• No results found

Appendiks 5: Kildegrunnlag for shapefiler

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Appendiks 5: Kildegrunnlag for shapefiler"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Appendiks 5: Kildegrunnlag for shapefiler

Shapefiler Kilder

Tingsteder Diplommaterialet: Diplomatarium Norvegicum (DN); Regesta Norvegica (RN); Norske Gaardnavne (NG); Aleksander Bugge 1920; stedsnavn; bygdebøker; (jf. kap. 4.1.1. og appendiks 1).

Lagmannsbrev: DN; RN; Vågslid (1930).

Lagsogn og fylker Jens Arup Seip (1934); Gustav Indrebø (1934–36); Historia Norwegie (Mortensen og Ekrem 2003)

Sysselgrenser Alf Harry Sagosen (1973); Knut Helle (2001, 152 Figur).

Bispedømme- og prostigrenser

Historia Norwegie; Håkon Håkonssons saga; Norske Gaardnavne (Olaf Rygh 1897–99); Rødeboken (RB); Bjørn Ringstad (1994).

Sognegrensene Diplomer (DN); skattematrikkelen 1647; Norske Gaardnavne; ulike bygdebøker, som igjen bygger på eldre skattelister og lensregnskap Skipreide- og

fjerdingsgrenser

Diplomer (DN); skattematrikkelen 1647; NG; Edvard Bull (1920);

Gustav Indrebø (1935); Johan Agerholt (1950–53) og enkelte bygdebøker (spesifisert i hvert enkelt tilfelle) med topografiske trekk.

Se kap. 6 og appendiks 2 og 3.

Veier, hele

undersøkelsesområdet

Basert på Amtskartene (1826–1857), målestokk 1:200 000:

Akershus- (1827), Grevskabernes- (1832) og Smaalenenes (1826) amt av N. Ramm og G. Munthe, Buskeruds- (søndre del 1849 og nordre del 1850) og Bratsbergs amt (nordre del 1852 og søndre del 1857) av N. G. Gjessing. Filene for dette området er produsert av Gjermund Steinskog for Amtskartprosjektet, Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo.

Veier Follo Militært kart (Isac van Geelkerck 1650); Sverre Steen (1934) Veier Vestfold: Grevskapskartene (Ødegaard 2007)

Bebyggelse/historiske gårdstun

Amtskart (jf. over); Kartverkets topografiske wms-kart over Norge og Europa (wms.topo2 og wms.europa).

Havnivå i vikingtiden Produsert av Gjermund Steinskog. Datagrunnlag Kartverkets Digitale terrengmodeller (DTM-er).

Graver/gravmaterialet Riksantikvarens database Askeladden.

Bautasteiner Askeladden

Bygdeborger Askeladden

Kirkesteder, forsvunne kirker

Askeladden,

NG; Norges kirker (Christie og Christie 1959a og b, 1986); eldre topografiske beskrivelser: Jens Nilssøn (JN) (1574–1597) og Jens Kraft (1822, 1822–35).

(2)

a p p e n d i k s 5: k i l d e g r u n n l a g f o r s h a p e f i l e r

497

Kokegropfelt Askeladden, men klassifisert og sammenholdt med opplysninger fra Topografisk arkiv ved Kulturhistorisk Museum og Lill Gustafson et al.

(2005).

Yngre jernaldersgraver Gjenstandsbasen (Musit); ©Arkeologisk Seksjon, KHM

Storhauger Askeladden; Lars Forseth (1993); Terje Gansum (1995a); Frans-Arne Stylegar og Per Norseng (2003).

Ryttergraver Helge Braathen (1989) Skattefunn, importfunn,

rike funn og depoter

Kriterier: Ellen Karine Hougen (1969); Bjørn Ringstad (1987); Bergljot Solberg (1985); Bjørn Myhre (1987, 1992); Ulla Lund Hansen (1987, 1995); Birgitta Hårdh (1996).

prestisjefunn, skattefunn, depoter rike funn, huseby- og lendmannsgårder

Hovedsakelig basert på Gustav Storm (1882) og Asgaut Steinnes (1955), samt Askeladden og Gjenstandsbasen. Produsert i 2008 som del av Frode Iversens postdoktorarbeid.

Stedsnavn som viser til ting- og rettersteder samt kultsteder

NG; Matrikkelutkastet 1950 (dokpro.uio.no); informasjon om tradisjonslokaliteter i Askeladden og enkelte opplysninger fra bygdebøker.

Søk på søkeord: Kartverkets kartdatabase som inkluderer data fra Sentralt Stadnamnregister, det offisielle registeret over stedsnavn i Norge

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Dersom avgjørelsen i G-saken hadde foreligget før Høyesterett skulle avgjøre spørsmålet, måtte man etter vårt skjønn legge til grunn at den norske ordningen med alderen som

Arne Lie har tidligere fått både Ny Jords og Det norske myr- selskaps diplomer for sin fremragende innsats som myrdyrker.. Han er også

arbeidet har han ikke søgt eller erholdt understøttelse offentlig eller privat. Bakken, Ørlandet,' Søndre Trondhjems. som opmuntring til f ortsat. arbeide og

Av 118 inkluderte pasienter hadde 20 (17 %) tegn til delirium og 36 (30 %) tegn til annen kognitiv svikt.. Både delirium og andre former for kognitiv svikt er vanlig blant

Eg har også gått gjennom registera til skattematrikkelen 1647 for fylka Oppland, Buskerud, Hedmark, Møre og Romsdal og Hordaland for å sjekke om bønder frå Sogndal åtte jord i

Utmerkingsleddet er tolka i NG12 som dyrenamnet sel m., av norrønt selr, men det vert nemnt at Selvik som namn på andre stader også kan vere trenamnet selje, norrønt selja, men

Eiendomsforhold ut fra yngre kilder som skattematrikler og indi- rekte på grunnlag av arkeologisk materiale, som storhauger, prestisjefunn og rike graver, kan også være med å

Evje er gnr..For tingsteder i Varna, se