Bacheloroppgave
IB303312 Bacheloroppgave Bygg
Byggeplan for en firearmet rundkjøring på Stette Kantidatnumre: 10006,10016,10037
Totalt antall sider inkludert forsiden: 222 inklusive vedlegg
Innlevert Ålesund, 23.mai 2018
Obligatorisk egenerklæring/gruppeerklæring
Den enkelte student er selv ansvarlig for å sette seg inn i hva som er lovlige hjelpemidler, retningslinjer for bruk av disse og regler om kildebruk. Erklæringen skal bevisstgjøre studentene på deres ansvar og hvilke konsekvenser fusk kan medføre. Manglende erklæring fritar ikke studentene fra sitt ansvar.
Du/dere fyller ut erklæringen ved å klikke i ruten til høyre for den enkelte del 1-6:
1. Jeg/vi erklærer herved at min/vår besvarelse er mitt/vårt eget arbeid, og at jeg/vi ikke har brukt andre kilder eller har mottatt annen hjelp
enn det som er nevnt i besvarelsen. ☒
2. Jeg/vi erklærer videre at denne besvarelsen:
• ikke har vært brukt til annen eksamen ved annen
avdeling/universitet/høgskole innenlands eller utenlands.
• ikke refererer til andres arbeid uten at det er oppgitt.
• ikke refererer til eget tidligere arbeid uten at det er oppgitt.
• har alle referansene oppgitt i litteraturlisten.
• ikke er en kopi, duplikat eller avskrift av andres arbeid eller
besvarelse. ☒
3. Jeg/vi er kjent med at brudd på ovennevnte er å betrakte som fusk og kan medføre annullering av eksamen og utestengelse fra universiteter og høgskoler i Norge, jf. Universitets- og høgskoleloven §§4-7 og 4-8 og
Forskrift om eksamen §§14 og 15. ☒
4. Jeg/vi er kjent med at alle innleverte oppgaver kan bli plagiatkontrollert i Ephorus, se Retningslinjer for elektronisk innlevering og publisering av
studiepoenggivende studentoppgaver ☒
5. Jeg/vi er kjent med at høgskolen vil behandle alle saker hvor det forligger mistanke om fusk etter høgskolens studieforskrift §31
☒
6. Jeg/vi har satt oss inn i regler og retningslinjer i bruk av kilder og
referanser på biblioteket sine nettsider ☒
Publiseringsavtale
Studiepoeng: 20 Veileder: Terje Tvedt
Fullmakt til elektronisk publisering av oppgaven
Forfatter(ne) har opphavsrett til oppgaven. Det betyr blant annet enerett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten (Åndsverkloven §2).
Alle oppgaver som fyller kriteriene vil bli registrert og publisert i Brage HiM med forfatter(ne)s godkjennelse.
Oppgaver som er unntatt offentlighet eller båndlagt vil ikke bli publisert.
Jeg/vi gir herved NTNU i Ålesund en vederlagsfri rett til å
gjøre oppgaven tilgjengelig for elektronisk publisering: ☒ja ☐nei
Er oppgaven båndlagt (konfidensiell)? ☐ja ☒nei
(Båndleggingsavtale må fylles ut) - Hvis ja:
Kan oppgaven publiseres når båndleggingsperioden er over? ☐ja ☐nei
Er oppgaven unntatt offentlighet? ☐ja ☒nei
(inneholder taushetsbelagt informasjon. Jfr. Offl. §13/Fvl. §13) Dato: 23.mai 2018
Forord
Dette er en bacheloroppgave som er utarbeidet av tre studenter fra Norges teknisk-
naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Ålesund. Bacheloroppgaven er en avslutning av 3 års skolegang innenfor studiet byggingeniør. Studentene har i 5. semester valgt spesialisering innenfor fagfeltet vegbygging. Bacheloroppgaven har pågått fra januar til mai 2018, og vil tilsvare 20 studiepoeng.
Oppdragsgiver, Statens vegvesen, presenterte to mulige bacheloroppgaver innenfor fagfeltet vegplanlegging. Etter flere møter og informasjonsinnhenting var det planlegging og prosjektering av en firermet rundkjøring på Stette som fattet vår interesse. Bakgrunnen for valg av denne
oppgaven var læringsutbyttet etter endt studie, samt erfaringene et samarbeid med Statens vegvesen ville gi. Bacheloroppgaven vil ta for seg planlegging, prosjektering og utarbeidelse av byggeplan for prosjektområdet. Hovedelementene er rundkjøring, busslomme og gang- og sykkelveg. Fokuset i oppgaven er å velge løsninger som tar hensyn til drift og vedlikehold, og trafikksikkerhet. Dette er temaer som er svært sentrale ved planlegging av ny infrastruktur.
Samarbeidet innad i gruppen har fungert svært godt, og vi har på mange måter utfylt hverandre. Det å være tre om bacheloroppgaven har vært en stor fordel, ettersom vi har diskutert løsninger
underveis og lært av hverandre. Det har til tider vært utfordrende med prosjekteringen, men med motivering fra alle parter har en kommet frem til et godt sluttresultat. Studien har gitt oss ny kompetanse i planlegging og bruk av prosjekteringsverktøyene Novapoint og AutoCAD. Det har også vært nyttig å samarbeide med Statens vegvesen, samt NTNU for å komme frem til det beste resultatet. Oppgaven trekker inn mye av det som er lært i bachelorprogrammet byggingeniør, noe som gjør at gruppen ser sammenhengen mellom teori og praksis. Arbeidet med bacheloroppgaven har vært svært lærerik, og er noe vi vil dra nytte av i arbeidslivet som nå venter.
Vi ønsker å rette en stor takk til oppdragsgiver Statens vegvesen for oppgaven og lån av
kontor/grupperom noen dager i uken. Vi vil takke våre veiledere Terje Tvedt (NTNU Ålesund), Irene Sørgård (Statens vegvesen) og Kurt Lødøen (Statens vegvesen). Avslutningsvis vil vi takke flere aktører som har bidratt med kunnskap, erfaring og informasjon som har vært med på å forme
bacheloroppgavens sluttresultat. Derfor vil vi også takke Ingunn Stette (Skodje kommune), Kjell Haukeberg (Statens vegvesen) og Jonas Misund (Statens vegvesen).
Vi håper planleggingen og prosjekteringen som ligger bak byggeplanen kommer til nytte ved en eventuell utbygging i fremtiden.
Ålesund, 23.05.2018
Sammendrag
Bacheloroppgaven ble gitt av Statens vegvesen region midt, og omhandlet utarbeidelse av byggeplan for en firearmet rundkjøring på Stette, i Skodje kommune. Det foreligger i dag en
godkjent reguleringsplan fra 2010, denne la grunnlaget for prosjekteringen. Byggeplanen inneholder rundkjøring, busslomme, gang- og sykkelveg og adkomstveg/avkjørsler. Prosjektområdet ligger i krysningspunktet mellom fylkesvegene 661 og 107. Området består av boligområde og
næringsområde, og er i dag svært trafikkert. Hovedgrunnen til at Skodje kommune ønsker å forbedre dagens kryssløsning er de registrerte trafikkulykkene i krysset, og antallet sekundærveger som kobler seg på hovedvegene. I rapporten har temaene trafikksikkerhet, drift og vedlikehold vært gjennomgående. Gruppen har valgt å avgrense oppgaven, og derfor sett vekk fra temaene
eksisterende vann- og avløpssystem, ledningsnett i grunnene, støy, belysning og kostnader.
Litteraturstudiet startet med informasjonsinnsamling fra ulike databaser og gjennomgang av saksdokumentene til Skodje kommune. Det har også blitt arrangert møter med personer som kan bidra med informasjon, erfaring og kunnskap. I bacheloroppgaven er det først og fremst
håndbøkene til Statens vegvesen som har vært mest sentrale. Det er foretatt flere søk i databasene Oria og Google Schoolar, med varierende søkeord som for eksempel «rundkjøring» og
«trafikksikkerhet». Gruppen har i arbeidet med oppgaven vært påpasselig med kun å benytte litteratur fra sikre kilder.
Innledningsvis starter rapporten med en beskrivelse av prosjektområdet, og en overordnet problemstilling med flere forskningsspørsmål som en ønsket å besvare. Valget om å prosjektere etter gjeldende reguleringsplan la føringer på hvordan hovedelementene skulle utformes. Oppgaven gikk derfor i hovedsak ut på å prosjektere og visualisere planen i AutoCAD og Novapoint. Der en fant feil eller mangler ble disse kommentert, og forsøkt utbedret. Der en har hatt valg mellom ulike løsninger har disse blitt drøftet og vurdert, og en har valgt de som egnet seg best i forhold til trafikksikkerhet, drift og vedlikehold.
Det har blitt konkludert med at ny reguleringsplan må foreligge før byggeplanen kan benyttes. Slik byggeplanen foreligger i dag samsvarer den ikke med gjeldende reguleringsplan, da en ser at behovet for areal er mye større enn hva som er avsatt i gjeldende reguleringsplan. Mye av grunnen til dette er at reguleringsplanen var utarbeidet i 2D. Ut fra valgene som er gjort og resultatet av byggeplanen vil veganlegget bidra til trygg ferdsel og en god driftsfase.
Summary
The bachelor assignment was given by The Norwegian Public Roads Administration Central Region, and the subject matter was a construction plan for a four-way roundabout at Stette in
Skodje municipality. The underlying zoning plan was approved in 2010, and has laid the foundation for the engineering. The construction plan contains a roundabout, a bus stop, walk and cycling path, and access roads. The project area is located in the crossing point between county road 661 and 107.
The area mainly consists of residential- and business area, and it has a lot of traffic. The main reason that Skodje municipality wants to improve today`s crossing is the registered accidents, and the secondary roads that are connected to the main road. Throughout the report the themes road safety, operation and maintenance has been important. The group has chosen to refine the task, and therefore omitted the topics existing water and drainage systems, ground wiring, noise, lighting and costs.
The literature study started with gathering information from different databases and a review of the case documents belonging to Skodje municipality. The group has also arranged meetings with people who can contribute with relevant information, experience and knowledge. Throughout the report it has been the manuals from The Norwegian Public Roads Administration that has been most central. But there has also been completed several searches in the databases Oria and Google Schoolar, with varying keywords like «roundabout» and «road safety». In the search for
information the group has only used information from safe sources.
Initially, the report starts with a description of the project area, and an overall issue with several research questions that we wanted answered. Choosing to plan according to current zoning plan established the guidelines on how the main elements should be engineered. The task was therefore mainly to project and visualize the plan in AutoCAD and Novapoint. If errors or omissions were found, these were commented and improved if possible. When several options have occurred, these have been discussed and evaluated, and one have chosen the ones best suited to road safety,
operation and maintenance.
It has been concluded that a new zoning plan must be available before the construction plan can be used. As the current construction plan does not coincide with current zoning plan as one sees the need for space is much greater than what is allocated in the current zoning plan. Much of the reason
for this is that the plan was drafted in 2D. Based on the choices made and the result of the construction plan, the road system will contribute to safe traffic and a good operation phase.
Innholdsfortegnelse
TERMINOLOGI ... 1
BEGREP ... 1
FORKORTELSER ... 2
FIGURLISTE ... 3
TABELLISTE ... 6
1 INNLEDNING ... 9
1.1 INNFØRING I PROSJEKTET ... 9
1.2 PROSJEKTOMRÅDE ... 10
1.3 PROBLEMSTILLING ... 11
1.4 AVGRENSNING ... 11
2 MATERIALER OG METODER ... 13
2.1 LITTERATURSTUDIE ... 13
2.2 PROGRAMVARER ... 14
2.3 INNHENTING AV DATA ... 14
2.4 PROSJEKTERING ... 15
2.4.1 Trimble Quadri modell ... 15
2.4.2 Vegprosjektering ... 15
2.4.3 Byggeplan ... 16
2.4.4 Visualisering ... 16
2.5 BEFARING ... 17
3 GRUNNLAG ... 18
3.1 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET ... 18
3.2 SAKSGANGEN ... 19
3.3 GJELDENDE REGULERINGSPLAN ... 20
3.4 TRAFIKKMENGDE ... 21
3.5 GRUNNFORHOLD ... 22
3.5.1 Berggrunn ... 22
3.5.2 Løsmasser ... 23
3.5.3 Marin grense ... 24
3.6 VERN OG KULTURMINNE ... 24
3.7 VÆROBSERVASJONER ... 25
3.8 TRAFIKKSIKKERHET ... 26
3.9 DRIFT OG VEDLIKEHOLD ... 27
3.10 VINTERDRIFTSKLASSER ... 29
3.11 UNIVERSELL UTFORMING ... 30
3.12 LINJEFØRINGSPRINSIPPER ... 30
3.13 DIMENSJONERINGSKLASSER ... 31
3.13.1 Dimensjoneringsklasse Hø2 ... 32
3.13.2 Dimensjoneringsklasse Sa1 ... 34
3.13.3 Dimensjoneringsklasse A2 ... 36
3.13.4 Avkjørsel ... 36
3.14 RUNDKJØRING ... 37
3.14.1 Geometrisk utforming ... 38
3.15 BUSSLOMME ... 40
3.16 LØSNING FOR GÅENDE OG SYKLENDE ... 42
3.16.1 Tilrettelagt kryssing ... 42
3.17 SIKTKRAV ... 43
3.18 DIMENSJONERING AV OVERBYGNING ... 45
3.18.1 Trafikk ... 45
3.18.2 Undergrunn ... 46
3.18.3 Materialer i vegoverbygningen ... 48
3.18.4 Frostsikring ... 49
3.18.5 Dekke ... 52
3.18.6 Bærelag og forsterkningslag ... 52
3.19 SIDETERRENG OG VEGETASJON ... 53
3.20 AVRENNING- OG DRENERINGSSYSTEM ... 55
3.21 SKILT ... 56
3.21.1 Plassering av trafikkskilt ... 56
3.21.2 Skiltkombinasjoner ... 58
3.21.3 Skiltstørrelse ... 58
3.21.4 Folietype ... 59
3.22 VEGOPPMERKING... 60
3.22.1 Utforming og dimensjoner på oppmerking ... 60
3.22.2 Tverrgående oppmerking ... 62
3.22.3 Rundkjøringer ... 63
3.23 STEINSETTING ... 63
3.23.1 Materialbruk ... 64
3.23.2 Kantstein ... 65
3.24 VEGUTSTYR ... 66
3.24.1 Rekkverk ... 66
4 HOVEDDEL ... 67
4.1 TRAFIKKSIKKERHET ... 67
4.2 DRIFT OG VEDLIKEHOLD ... 68
4.2.1 Vinterdrift ... 69
4.3 PROSJEKTERING ... 70
4.3.1 Valg av dimensjoneringsklasse ... 70
4.3.2 Undergrunn ... 72
4.3.3 Overbygning ... 72
UTFORMING HOVEDELEMENT ... 80
4.4 RUNDKJØRING ... 80
4.4.1 Sirkulasjonsarealet ... 81
4.4.2 Overkjørbart areal ... 82
4.4.3 Sentraløy ... 82
4.4.4 Deleøyer ... 82
4.4.5 Avgrensning ... 83
4.4.6 Krysstilpasning ... 85
4.5 BUSSLOMME ... 85
4.6 GANG- OG SYKKELVEG ... 87
4.7 ADKOMSTVEGER OG AVKJØRSLER ... 90
4.8 LINJEFØRING ... 93
4.9 SIKT ... 94
UTFORMING AV DELELEMENT... 97
4.10 AVRENNING- OG DRENERINGSSYSTEM ... 97
4.11 SIDETERRENG OG VEGETASJON ... 99
4.12 STEINSETTING ... 102
4.12.1 Kantstein ... 102
4.12.2 Trafikkdeleøyer og sentraløy ... 106
4.12.3 Gang- og sykkelveg ... 108
4.12.4 Indikatorer ... 108
4.13 VEGOPPMERKING... 110
4.14 VEGUTSTYR ... 112
4.14.1 Rekkverk ... 112
4.14.2 Trafikkskilt ... 113
5 RESULTATER ... 115
5.1 BYGGEPLAN ... 115
5.1.1 A-tegninger - Forside og tegningsliste ... 115
5.1.2 B-tegninger - Plan og profiltegninger ... 115
5.1.3 C-tegninger - Plan og profil for primærvegene Fv 107 og Fv 661 ... 116
5.1.4 D-tegninger - Plan og profil for sekundærvegen til Nes ... 118
5.1.5 E-tegninger - Vegkryss og avkjørsler ... 118
5.1.6 F-tegninger - Normalprofil og overbygning av alle vegene ... 119
5.1.7 G-tegninger - Drenering og vannbehandling ... 120
5.1.8 L-tegninger - Skilt og oppmerking ... 121
5.1.9 T-tegninger - Visuell presentasjon over prosjektet ... 123
5.1.10 U-tegninger - Tverrprofiler ... 124
5.1.11 W - tegninger - Grunnerverv ... 124
6 EVALUERING OG ERFARING ... 126
6.1 STRUKTUR OG FREMDRIFT ... 126
6.2 FORVENTNINGER OG LÆRINGSKURVE ... 126
7 KONKLUSJON ... 128
8 REFERANSELISTE ... 130
9 VEDLEGG ... 134
Terminologi
Begrep
Begrep: Definisjon:
Automatisk fredet «Kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder (eldre enn 1537) er automatisk fredet i kraft av sin høye alder, jfr. Kulturminneloven § 4»
(1)
Byggeplan «Byggeplanen representerer en ytterligere detaljering av en tidligere hovedplan eller detaljplan og skal være underlag for gjennomføring av tiltak. Planen danner grunnlaget for anbuds/tilbudskonkurranse»
(2)
Reguleringsplan «Reguleringsplan er en plan som er bindende for fremtidig arealbruk og bebyggelse innenfor et nærmere avgrenset område» (3)
Tilrettelagt kryssing «Sted der det er lagt spesielt til rette for kryssing for gående, men uten å merke opp eller skilte som gangfelt» (4)
Tverrfall «Tverrfallet er kjørebanens helning på tvers av vegens lengdeakse (i tverrprofilet)» (5)
Vis «Brukes som betegnelse for den delen av kantsteinen som er synlig, sett fra siden» (6)
Årsdøgntrafikk «Den totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365» (6)
Årsdøgntrafikk, tunge «Den totale antall tunge kjøretøy (med registrert/tillatt totalvekt >3,5 tonn) som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365» (6)
Forkortelser
Forkortelser: Definisjon:
Bnr Bruksnummer
BIM Building information modeling
Ca Circa
DWG AutoCAD Drawing Database
FAU Foreldrenes arbeidsutvalg
Fv Fylkesveg
Gnr Gardsnummer
m.m Med mer
M.o.h Meter over havet
NGU Norges geologiske undersøkelse
NVDB Nasjonal Vegdatabank
NTM Norsk Transversal Mercator
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet
SOSI Samordnet opplegg for Stedfestet
informasjon
SVV Statens vegvesen
UTM Universal Transversal Mercator-projeksjon
ÅDT Årsdøgntrafikk
ÅDT-T Årsdøgntrafikk, tunge
Figurliste
Figur 1: Kommunegrensene til Skodje kommune. Hentet fra Norkart ... 10
Figur 2: Oversiktskart over prosjektområde. Hentet fra Vegkart ... 10
Figur 3: Sammensetningen av et koordinatsystem. Hentet fra rapport - En koordinat er ikke bare en koordinat ... 15
Figur 4: Ulykker i T-kryss mellom Fv 107 og Fv 661. Hentet fra Vegkart ... 18
Figur 5: Sekundærveger langs Fv 107 og Fv 661. Hentet fra Vegkart ... 18
Figur 6: Skjermdump av gjeldende reguleringsplan. Hentet fra GeoInnsyn - Skodje kommune ... 20
Figur 7: Oversikt over årsdøgntrafikken på Stette. Hentet fra Vegkart ... 21
Figur 8: Berggrunnskart over Stette. Hentet fra NGU ... 22
Figur 9: Løsmassekart over Stette. Hentet fra NGU ... 23
Figur 10: Marin grense kart over Stette. Hentet fra NGU ... 24
Figur 11: Kulturminner på Stette. Hentet fra Gislink ... 25
Figur 12: Nullvisjonen. Hentet fra stortingsmelding nr.40 - Trafikksikkerhetsarbeidet- samordning og organisering ... 26
Figur 13: Konfliktpunkt i T-kryss og X-kryss. Hentet fra håndbok V121 - Geometrisk utforming av veg- og gatekryss ... 27
Figur 14: Ulykker langs Fv 107. Hentet fra Vegkart ... 30
Figur 15: God sammensetting mellom horisontal- og vertikalkurvatur. Hentet fra håndbok V120 - Premisser for geometrisk utforming av veger ... 31
Figur 16: Tverrprofil HØ2, 7,5 m vegbredde (mål i m). Hentet fra håndbok N100 - Veg- og gateutforming ... 32
Figur 17: Kjøremåte A. Hentet fra håndbok N100 - Veg- og gateutforming ... 33
Figur 18: Tverrprofil Sa1 (alternativ 2) minimum 10,5 m vegbredde inklusive fortau (mål i m). Hentet fra håndbok N100 - Veg- og gateutforming ... 34
Figur 19: Kjøremåte C. Hentet fra håndbok N100 - Veg- og gateutforming ... 35
Figur 20: Tverrprofil A2, 7 m vegbredde (mål i m). Hentet fra håndbok N100 - Veg- og gateutforming ... 36
Figur 21: Ulike elementer i en rundkjøring. Hentet fra håndbok V121 - Geometrisk utforming av veg- og gatekryss ... 37
Figur 22: Prinsipp for avbøyning i en rundkjøring. Hentet fra håndbok N100 - Veg- og gateutforming ... 38
Figur 23: Minstekrav til sirkulasjonsbredde. Hentet fra håndbok N100- Veg- og gateutforming
... 39
Figur 24: Deleøyer. Hentet fra håndbok V121 – Geometrisk utforming av veg- og gatekryss 40 Figur 25: Ensidig toveis busslomme. Hentet fra håndbok V123 – Kollektivhåndboka ... 41
Figur 26: Busslomme med refuge, n angir hvor mange busser som forventes å stoppe samtidig (mål i m). Hentet fra håndbok N100 - Veg- og gateutforming ... 41
Figur 27: Siktkrav i forkjørsregulert kryss. Hentet fra håndbok V121 – Geometrisk utforming av veg- og gatekryss ... 43
Figur 28: Siktkrav i avkjørsler. Hentet fra håndbok V121 – Geometrisk utforming av veg- og gatekryss ... 43
Figur 29: Sikt til venstre for tilfarten (bakover i rundkjøringen) (mål i m). Hentet fra håndbok N100 - Veg- og gateutforming ... 45
Figur 30: Frostdybde ved frostsikring med knust fjell, sand eller grus, årsmiddeltemperatur 4°C. Hentet fra håndbok N200 - Vegbygging ... 51
Figur 31: overgang mellom 2-feltsveg og 1-feltsveg. Hentet fra håndbok N302- Vegoppmerking ... 61
Figur 32: Oppmerking av kantlinjer. Hentet fra håndbok N302 – Vegoppmerking ... 61
Figur 33: Utforming og dimensjoner for sperreområder som skiller kjøreretningene. Figuren er hentet fra håndbok N302- Vegoppmerking ... 62
Figur 34: Utforming og dimensjoner for vikelinjer. Figuren er hentet fra håndbok N302 - Vegoppmerking ... 62
Figur 35: Oppmerking av rundkjøring på 2-feltsveg. Hentet fra håndbok N302 - Vegoppmerking ... 63
Figur 36: Forbindelse mellom fylkesveg og kommunal veg som ikke er ryddet. Hentet fra rapport nr. 310 - Opplæring i drift og vedlikehold for operatører ... 69
Figur 37: Overbygning Fv 107, Fv 661 og næringsområdet. Hentet fra F-tegning ... 76
Figur 38: Overbygning kommunal veg Nes/næringsområde. Hentet fra F-tegning ... 78
Figur 39: Overbygning gang- og sykkelveg. Hentet fra F-tegning ... 79
Figur 40: Oversiktsbilde over de 4 armene i rundkjøringen. Hentet fra Geoinnsyn - Skodje kommune ... 81
Figur 41: Kritisk punkt mellom overkjørbart areal og kjørefelt. Hentet fra skjermdump ... 82
Figur 42: Sti med VT. Hentet fra skjermdump ... 84
Figur 43: Avbøyingslinjer. Hentet fra skjermdump ... 84
Figur 44: Busslommen i dagens reguleringsplan. Hentet fra GeoInnsyn-Skodje Kommune .. 86
Figur 45: Oversikt over plassering av gang- og sykkelveg. Hentet fra GeoInnsyn - Skodje kommune ... 88
Figur 46: Tilrettelagt kryssing i Furneskrysset i Vestnes kommune. Hentet fra Google Maps89 Figur 47: Oversiktsbilde over adkomstveger og avkjørsler i prosjektområde. Hentet fra Geoinnsyn – Skodje kommune ... 90
Figur 48: Deler av eksisterende adkomstveger som skal fjernes. Hentet fra Vegkart ... 91
Figur 49: Nærmeste adkomstveger til boligfeltet. Hentet fra vegkart ... 92
Figur 50: Avkjørsel ved Kv Nes. Hentet fra Geoinnsyn – Skodje kommune ... 92
Figur 51: Manuell siktkontroll av avkjørsel ved Fv 107. Hentet fra skjermdump ... 94
Figur 52: Manuell siktkontroll i rundkjøring bakover. Hentet fra skjermdump ... 95
Figur 53: Manuell siktkontroll i rundkjøring framover. Hentet fra skjermdump ... 96
Figur 54: Manuell siktkontroll i rundkjøring ved tilrettelagt krysningspunkt. Hentet fra skjermdump ... 96
Figur 55: Prinsipptegning av veg med grunn sidegrøft og lukket drenering. Hentet fra lærebok drenering og håndtering av overvann ... 98
Figur 56: Eksempel på utforming av lukket drenssystem. Hentet fra N200 - Vegbygging ... 99
Figur 57: Prinsippskisse for rydding av vegens frie rom og vekstsone. Hentet fra Lærebok drift og vedlikehold av veger ... 100
Figur 58: Prinsippskisse for rydding av vegens frie rom og vekstsone. Hentet fra Lærebok drift og vedlikehold av veger ... 100
Figur 59: Spikma kantstein. Hentet fra Pervaco AS (Pervaco.no) ... 102
Figur 60: Kantstein med betong. Bildet er tatt i Breivika. Foto: Kristin F. Kobbevik ... 103
Figur 61: Spisse kanter. Bildene er tatt ved Ålesund sykehus. Foto: Kristin F. Kobbevik .... 103
Figur 62: Godt eksempel på utforming av kantstein. Bildet er tatt på Moa. Foto: Kristin F. Kobbevik ... 104
Figur 63: Eksempel på kantstein med avfasing/avrunding. Hentet fra N100 - Veg- og gateutforming ... 105
Figur 64: Trafikkdeler av asfalt. Bilde er tatt på Åse i Ålesund kommune. Foto: Kristin F. Kobbevik ... 107
Figur 65: Furnes støpejernsheller. Bilde er tatt på Myrvåg i Herøy kommune. Foto: Kristin F. Kobbevik ... 109
Figur 66: Ledelinjer ved plattform. Hentet fra E-tegning ... 110
Figur 67: Kantlinjer ved adkomstveg og avkjørsel på Fv 107. Hentet fra L-tegning ... 111
Figur 68: Overgang fra 2-feltsveg til 1-feltsveg. Hentet fra L-tegning ... 111
Figur 69: Forsterket skilting. Hentet fra L-tegning ... 114
Figur 70: Oversikt over fargene i plantegningene. Hentet fra skjermdump ... 116
Figur 71: Plantegning fra Fv 107. Hentet fra C-tegning) ... 117
Figur 72: Lengdeprofil fra Fv 107. Hentet C-tegning ... 117
Figur 73: Detaljering av rundkjøring. Hentet fra E-tegning ... 118
Figur 74: Venteareal ved busslomme. Hentet fra E-tegning ... 119
Figur 75: Forskjellige grøfter samlet på en tegning. Hentet fra F-tegning ... 119
Figur 76: Drensplan Kv Nes. Hentet fra G-tegning ... 121
Figur 77: Plassering av skilt. Hentet fra L-tegning ... 122
Figur 78: Vegoppmerking i rundkjøring. Hentet fra L-tegning ... 122
Figur 79: Skråfoto. Hentet fra skjermdump ... 123
Figur 80: Bilde i plan. Hentet fra skjermdump ... 123
Figur 81: Tegnforklaring til grunnerverv. Hentet fra W-tegning ... 125
Figur 82: Grunnerverv ved Fv 107. Hentet fra W-tegning ... 125
Tabelliste
Tabell 1: Bruk av skal, bør og kan. Hentet fra håndbok N100 – Veg- og gateutforming ... 13Tabell 2: Mål for drift og vedlikehold. Hentet fra håndbok R610 - Standard for drift og vedlikehold av riksveger ... 28
Tabell 3: Valg av vinterdriftsklasse for vegruter basert på ÅDT. Hentet fra rapport nr.310 - Opplæring i vinterdrift for operatører ... 29
Tabell 4: Dimensjoneringsklasser. Hentet fra håndbok N100 - Veg- og gateutforming ... 32
Tabell 5: Prosjekteringstabell for HØ2. Hentet fra håndbok N100 - Veg- og gateutforming .. 33
Tabell 6: Prosjekteringstabell for Sa1. Hentet fra håndbok N100- Veg- og gateutforming .... 34
Tabell 7: Breddeutvidelse for 2-felts veger avhengig av kurveradius (mål i m). Hentet fra håndbok N100 - Veg- og gateutforming ... 35
Tabell 8: Prosjekteringstabell for A2. Hentet fra håndbok N100 - Veg- og gateutforming .... 36
Tabell 9: Kriterier for valg av holdeplasstype på veg. Hentet fra håndbok V123 - Kollektivhåndboka ... 40
Tabell 10: Bredder for gang- og sykkelveg og sykkelveg med fortau, eksklusive skuldre (målt i m). Hentet fra håmdbok N100 - Veg- og gateutforming ... 42 Tabell 11: Siktkrav i uregulerte T-kryss og forkjørsregulerte T- og X-kryss, L2 [m]. Hentet fra håndbok V121 – Geometrisk utforming av veg- og gatekryss ... 44 Tabell 12: Siktkrav i avkjørsler, L2 [m]. Hentet fra håndbok V121 – Geometrisk utforming av veg- og gatekryss ... 44 Tabell 13: Siktkrav i rundkjøring. Hentet fra håndbok N100 - Veg- og gateutforming ... 44 Tabell 14: Normalverdier for inngangsparametere til diagram for beregning av
trafikkbelastning. Hentet fra håndbok N200 - Vegbygging ... 46 Tabell 15: Inndeling av undergrunnen i telefarlighets - og bæreevnegrupper. Hentet fra
håndbok N200 - Vegbygging ... 47 Tabell 16: Behov for grunnundersøkelser for dimensjonering av overbygning. Hentet fra håndbok N200 - Vegbygging ... 47 Tabell 17: Bruksområder for materialer i bærelag. Hentet fra håndbok N200 - Vegbygging . 48 Tabell 18: Bruksområder for materialer i forsterkningslag. Hentet fra håndbok N200 -
Vegbygging ... 48 Tabell 19: Anbefalte dekketyper ut fra dominerende påkjenninger, evt. bruksområde. Hentet fra håndbok N200 - Vegbygging ... 48 Tabell 20: Dimensjonerende frostmengde og maksimum tykkelse av overbygning. Hentet fra håndbok N200 - Vegbygging ... 49 Tabell 21: Årsmiddeltemperaturer frostmengder. Hentet fra håndbok N200 - Vegbygging ... 50 Tabell 22: Korreksjon av frostdybde ved frostsikring med knust fjell, sand eller grus dersom årsmiddeltemperatur avviker fra 4°C. Hentet fra håndbok N200 - Vegbygging ... 51 Tabell 23: Nødvendig tykkelse på nederste lag mot grunnen ut fra anleggstekniske forhold.
Hentet fra håndbok N200 - Vegbygging ... 51 Tabell 24: Valg av dekkeløsning (slitelag og bindelag), lagtykkelser i cm. Hentet fra håndbok N200 - Vegbygging ... 52 Tabell 25: Vegens frie rom. Hentet fra Lærebok drift og vedlikehold av veger ... 54 Tabell 26: Minimums ryddebredde. Hentet fra Lærebok drift og vedlikehold av veger ... 54 Tabell 27: Største skråningshelning for skjæring. Hentet fra håndbok N200 - Vegbygging ... 54 Tabell 28: Veiledning for valg av drenssystem. Hentet fra håndbok N100 - Veg- og
gateutforming ... 55
Tabell 29: Åpent eller lukket system - fordeler med de ulike systemene. Hentet fra håndbok N100 - Veg- og gateutforming ... 55 Tabell 30: Krav til avstand fra skulder til trafikkskilt. Hentet fra håndbok N300 – Trafikkskilt - Del 1 ... 56 Tabell 31: Vertikalplassering. Hentet fra N300 – Trafikkskilt - Del 1 ... 57 Tabell 32: Skiltstørrelse. Hentet fra N300 – Trafikkskilt - Del 1 ... 58 Tabell 33: Folieklasse. Hentet fra håndbok V320 – Planlegging og oppsetting av trafikkskilt ... 59 Tabell 34: Folieklasser. Hentet fra håndbok R610 – Standard for drift og vedlikehold av riksveger ... 59 Tabell 35: Dimensjoner for langsgående oppmerking (mål i meter). Figuren er hentet fra håndbok N302 - Vegoppmerking ... 61 Tabell 36: Sammenstilling av gode og dårlige ledelinjer. Hentet fra Testing av ledelinjer i Porsgrunn ... 64
1 Innledning
Dette kapittelet inneholder beskrivelse av bacheloroppgavens formål og prosjektområdets forutsetninger. Det er formulert en problemstilling, og en rekke forskningsspørsmål som en ønsker å besvare i studien. For å komme i mål med bacheloroppgaven har det vært nødvendig å sette avgrensninger, disse er beskrevet under.
1.1 Innføring i prosjektet
Prosjektoppgaven er gitt av Statens vegvesen region midt, den omhandler prosjektering og utarbeidelse av byggeplan for en firearmet rundkjøring på Stette, i Skodje kommune. Det skal også prosjekteres busslomme, gang- og sykkelveg, adkomstveger og avkjørsler. Det
foreligger i dag en godkjent reguleringsplan, og det er denne gruppen skal ha som
utgangspunkt i det videre arbeidet. Selve byggeplanen er en del av konkurransegrunnlaget som danner grunnlaget for anbuds-/tilbudskonkurranse. I tillegg har gruppen utarbeidet W- tegning, som blir benyttet av byggherren i forbindelse med kjøp/erverv av grunn. I praksis gjennomføres dette av Statens vegvesen på vegne av fylkeskommunen og kommunen.
Valg av prosjektoppgave er tatt på grunnlag av kompetansen og det faglige utbyttet gruppen vil få ved et samarbeid med Statens vegvesen, som er en sentral aktør innen samferdsel i Norge, og Skodje kommune. Denne prosjektoppgaven tilfredsstiller gruppens ønske om en reell oppgave, da rundkjøringen trolig skal bygges i fremtiden.
Prosjektet er på et tidlig stadium, og det har ikke vært prioritert av noen av de sentrale partene. Dermed er finansieringen enda uviss. Det er selvsagt et ønske fra Skodje kommune om finansiering av planen fra Statens vegvesen/fylkeskommunen.
1.2 Prosjektområde
Prosjektområdet ligger på Stette i Skodje kommune. Kommunen ligger i Møre og Romsdal fylke, og er svært sentralt plasser i Ålesundsregionen. Skodje kommune grenser mot Haram i nord, Ørskog i øst og Ålesund i vest, som vist på figur 1.
Området består i dag av et T-kryss, hvor fylkesvegene 661 og 107 møtes. Fylkesveg (Fv) 661 går mellom Skodje og Vestnes, og Fv 107 mellom Kverve på Ellingsøy og Stette.
Prosjektområdet består i hovedsak av næringsområde og boligbebyggelse. Næringsområdet har egen adkomstveg nord for krysset som blant annet H-produkter AS, Fylling
Elektromaskin AS, Witanor Group AS og Ronny Tennfjord AS benytter seg av. I området er det flere kommunale adkomstveger til boligbebyggelse. Dette inkluderer vegen til Nes, som i dag er lokalisert sør for krysset. Se figur 2 for oversikt over dagens situasjon.
Figur 2: Oversiktskart over prosjektområde. Hentet fra Vegkart Figur 1: Kommunegrensene til Skodje kommune. Hentet fra Norkart
1.3 Problemstilling
Ut fra valgt prosjektoppgave har en kommet frem til følgende problemstilling:
Hvordan utarbeide byggeplan for en firearmet rundkjøring på Stette, med fokus på trafikksikkerhet, drift og vedlikehold?
Gruppen har utarbeidet en rekke forskningsspørsmål som skal analyseres og helst besvares underveis i rapporten. Disse er med å forme oppgaven, og fungerer som røde tråder gjennom arbeidet. Sammen med problemstillingen skaper forskningsspørsmålene rammeverket for hele oppgaven. Forskningsspørsmålene er som følger:
- Hvordan kan en rundkjøring forbedre trafikksikkerhet og trafikkflyt i området?
- Hvordan velge løsninger som er optimale med hensyn til drift og vedlikehold, og som samtidig forbedrer trafikksikkerheten?
- Hvilke utfordringer oppstår ved prosjektering i henhold til gjeldende reguleringsplan?
Hovedoppgaven er å utarbeide en byggeplan for prosjektområdet. En slik plan legger
underlag for gjennomføring av tiltak. I prosjektarbeidet har gruppen valgt å ha spesielt fokus på trafikksikkerhet, drift og vedlikehold, som er svært sentrale temaer ved planlegging og prosjektering. Det var også et spesifikt ønske fra Statens vegvesen om å implementere temaet drift og vedlikehold, da dette er et svært viktig fokusområde ved planlegging av nytt- og eksisterende anlegg. Det er registrert flere ulykker i dagens T-kryss, derfor ønsker gruppen å undersøke om en rundkjøring kan forbedre trafikksikkerheten og trafikkflyten i området.
Gjeldende reguleringsplan er prosjektert i 2D, noe som ikke er anbefalt ved utarbeidelse av nye reguleringsplaner. En vil derfor sette fokus på hvilke utfordringer dette kan medføre.
1.4 Avgrensning
På grunn av tidsbegrensningene som er satt for bacheloroppgaven er det nødvendig å avgrense omfanget. Det innebærer blant annet å prosjektere etter gjeldende reguleringsplan, uten å gå i dybden på andre løsninger. Bakgrunnen for dette er ressurs- og tidsbruk som må legges ned til nye vurderinger. I oppgaven er det ikke tatt hensyn til eksisterende vann- og avløpssystem eller ledningsnettet i grunnen. Under planleggingen av et slikt prosjekt er dette elementer som er viktig å kartlegge, og ta hensyn til. Andre temaer som må utelukkes i det videre arbeid er støy og belysning. Dette er to omfattende tema som må planlegges godt i en fullstendig byggeplan. Uten tilstrekkelig belysning vil ikke området være trafikksikkert, spesielt gjelder dette ved busslommen og gang- og sykkelvegen. Belysning vil skape trygge
og oversiktlige omgivelser. Dette er et tema som oftest blir løst av innleide konsulenter. Når det kommer til støy har SVV plikt til å iverksette tiltak dersom grenseverdiene blir
overskredet. I prosjektområdet vil trolig enkelte boliger bli utsatt for støy, og dette må undersøkes nærmere før en fullstendig byggeplan foreligger. En har også valgt å se bort ifra kostnader ved valg av løsninger. Det vil være for omfattende å innhente nødvendige
prisanslag, i tillegg til at usikkerheten blir for stor. Dette skyldes blant annet manglende informasjon om grunnforhold og fremtidige prisendringer i markedet.
2 Materialer og metoder
Dette kapittelet skal gi et innblikk i hvordan gruppen har arbeidet for å løse problemstillingen og forskningsspørsmålene. Det vil også beskrive arbeidsmetoden frem til en ferdig utarbeidet byggeplan. Det gir beskrivelser for gjennomført informasjonsinnsamling, samt program som ble benyttet under arbeidet.
2.1 Litteraturstudie
Arbeidet med bacheloroppgaven startet med litteraturstudie for å innhente informasjon og teori som er relevant for oppgaven. Det ble foretatt søk i flere databaser, spesielt ble Oria og Google Schoolar benyttet. Søkeordene har vært: rundkjøring, trafikksikkerhet, drift og vedlikehold, kantstein, ledelinjer, skilt, vegdekke m.m. Etter søkeresultatene har gruppen funnet frem til relevante håndbøker, lærebøker, artikler, rapporter og nettsider. Det er først og fremst håndbøkene til Statens vegvesen som har vært sentrale i bacheloroppgaven. Andre bacheloroppgaver har også blitt benyttet som inspirasjon for utarbeidelse av den
vitenskapelige rapporten. Informasjon om Skodje kommune har gruppen funnet på hjemmesiden (www.skodje.kommune.no), og ved gjennomgang av saksdokumentene.
Gruppen har vært oppmerksomme på å bruke litteratur fra sikre kilder. Spesielt viktig var det å benytte de reviderte utgavene av litteraturen. Håndbøkene til Statens vegvesen er basert på lover og regler, som gjør at de blir sett på som sikre kilder.
Ved planlegging og prosjektering har det vært viktig å forstå hvordan håndbøkene til SVV skal benyttes. De er utgitt på to nivå, hvor nivå 1 har oransje eller grønn fargekode på omslaget. Oransje fargekode inneholder normal, mens grønn fargekode inneholder retningslinje. Nivå 2 har blå fargekode på omslaget og inneholder veiledninger.
Vegnormalene har to krav som er vist i tabell 1. Skal og bør er krav som skal tilfredsstilles, utenom ved spesielle tilfelle hvor myndighet kan fravike kravet.
Tabell 1: Bruk av skal, bør og kan. Hentet fra håndbok N100 – Veg- og gateutforming
2.2 Programvarer
Gruppen har benyttet flere av Microsoft´s programvarer ved gjennomføring av prosjektet. Det gjelder:
- Microsoft Project er et planleggingsverktøy som gruppen har benyttet for å utarbeide fremdriftsplan, i form av et lenket Gantt-diagram. Et slikt diagram gir god oversikt over tidsfrister, ansvarsforhold og milepæler i prosjektet. Diagrammet viser de enkelte aktivitetene langs den ene aksen, mens den andre viser tiden gruppen skal bruke på hver aktivitet. Gruppen har erfart at det er svært effektivt å ha en fremdriftsplan som viser hva som skal gjøres for å gjennomføre prosjektet innenfor gitte tidsrammer, og ved avvik har det vært enkelt å forskyve/endre planen.
- Microsoft Excel er et program som gruppen har benyttet for å lage timelister på en enkel og strukturert måte. Regnearket har matematiske funksjoner som gjør at en kan legge sammen timene som har blitt lagt ned i bacheloroppgaven.
- Microsoft Word er et tekstbehandlingsprogram som har blitt benyttet ved utarbeidelse av rapporten. Dette er et program som gruppen er godt kjent med.
Gruppen har valgt å utarbeide en WBS ved hjelp av programmet Edraw Max. Dette er en én- dimensjonal nedbrytning som viser hvilke arbeidsoppgaver som skal gjennomføres for å sluttføre prosjektet.
2.3 Innhenting av data
For utarbeidelse av byggeplan er det nødvendig med innsamling av Samordnet opplegg for Stedfestet informasjon (SOSI) – og AutoCAD Drawing Database (DWG) filer. Veilederne fra SVV innhentet SOSI filene som var relevante for utarbeidelse av kartgrunnlag. I tillegg fikk Gruppen tilsendt DWG filen som inneholdt gjeldende reguleringsplan. Denne filen kunne benyttes som grunnlag i det videre prosjekteringsarbeidet. Før gruppen kunne begynne på selve prosjekteringen var det viktig å vite hvilket koordinatsystem de eksiterende filene refererte til, da det påvirker nøyaktigheten. Koordinatsystemet er bygget opp av elementene som er vist på figur 3. Dette er viktig å kontrollere før prosjektering. I Norge har vi to koordinatsystem som er EUREF89 UTM og EUREF89 NTM. Begge koordinatsystemene bruker datumet EUREF89, men med forskjellige kartprojektsjoner som er UTM og NTM (7).
Filene var opprinnelig i koordinatsystem UTM, men de ble konverterte til NTM etter anbefaling fra veiledere i SVV. Selv benytter de oftest NTM på grunn av nøyaktigheten.
Veilederne i SVV gjennomførte konverteringen med programmet Gisline. Ved bruk av NTM kan en velge mellom 25 soner (7), hvor sone 6 er benyttet i prosjekteringen.
2.4 Prosjektering
For prosjektering og utarbeidelse av byggeplan har gruppen benyttet tegneverktøyene Novapoint, versjon 20.05 og AutoCAD, versjon 2017. Novapoint brukes for en effektiv prosjektering av veg, jernbane, tunneler, bruer, vann og avløp (8). I høstsemesteret har gruppen gjennomført kurs i Novapoint/AutoCAD med Ålesund kommune og Statens vegvesen. Gruppen har dermed de grunnleggende kunnskapene innenfor veg og VA
prosjektering. Når det har oppstått problemer underveis har Irene Sørgård og Kurt Lødøen fra SVV bidratt med innspill og løsninger.
2.4.1 Trimble Quadri modell
Veilederne i SVV opprettet en Trimble Quadri modell som er en skybasert modellsamhandlingsløsning for Building information modeling (BIM) - baserte
infrastrukturprosjekt. Det gjorde det mulig å arbeide på samme prosjekt samtidig (9). For å få mest mulig effektivitet under arbeidet var det nødvendig å inndele arbeidsområder for hver enkelt gruppedeltaker. Det gjorde at en til enhver tid hadde full kontroll på hvem som hadde reservert de ulike vegmodellene.
2.4.2 Vegprosjektering
Modulene Novapoint Veg Utvidet og Novapoint Basis har blitt benyttet til selve prosjektering av veganlegget. Før en kan begynne å prosjektere er det nødvendig å bestemme
dimensjoneringsklasse for de ulike vegene. Disse blir lagt inn i Novapoint, som påser at veganlegget blir konstruert etter gjeldende krav. Det gjør at tverrprofilet automatisk bygger seg ut med riktig bredde, og takfall på 3 %. Novapoint legger inn ensidig fall (overhøyde) i
Figur 3: Sammensetningen av et koordinatsystem. Hentet fra rapport - En koordinat er ikke bare en koordinat
kurver, men må tilpasses enkelte steder. Der det har vært nødvendig har en generert
breddeutvidelse, dette gjør Novapoint automatisk. Verktøyet linjekonstruksjon i AutoCAD har blitt benyttet for å konstruere horisontal- og vertikalkurvatur. Prosjekteringen har blitt kvalitetssikret i henhold til kravene i håndbøkene. For å tilrettelegge for store kjøretøy i veganlegget er avgrensningslinjer en viktig del av utformingen. Avgrensningslinjene ble til ved «lag sti» metoden i AutoCAD, og deretter utformet etter ønsket geometri. Ved ferdig modellering må kravene til sikt kontrolleres ved hjelp av «siktanalysen» i Novapoint, og deretter kvalitetssikres ved manuell kontroll. For ekstra kontroll har en benyttet Novapoint 3D visning. Den kan vise alle vegmodellene sammensatt i en visning, og dette gir en visuell kontroll på at alle elementene passer sammen.
2.4.3 Byggeplan
For utarbeidelse av tegningene i byggeplanen har en benyttet seg av malene til SVV i håndbok R700 – tegningsgrunnlag (10). Gruppen har også fått tilgang til lignende tegninger som har vært til stor hjelp i utarbeidelse av detaljtegninger. Alle tegningene i byggeplanen har blitt utarbeidet i AutoCAD, hvor modulen Novapoint Veg Utvidet har blitt mest brukt. Det har også blitt lånt lisenser til andre moduler som Novapoint Vegskilt Utvidet og Novapoint Vegoppmerking Utvidet. Modulen vegskilt er benyttet til å utarbeide skiltplan. Den
inneholder alle norske standardskilt og variable standardskilt (11). Her kan en enkelt sette ønsket trafikkskilt inn i tegningen. Modulen vegoppmerking er benyttet for å lage
oppmerkingsplaner i vegprosjektet. Den inneholder et eget bibliotek med symboler og tekst, vikepliktslinjer, sykkelfelt, gangfelt, langsgående merking m.m (12). En kan dermed enkelt konstruere oppmerkingen direkte eller velge eksiterende linjer.
2.4.4 Visualisering
For å visualisere prosjektet i 3D har gruppen benyttet Novapoint. I verktøyet
presentasjonsoppsett kan en i biblioteket velge farge og tekstur på ønskede flater i modellen.
Dette er en enkel metode som gir et godt bilde på hvordan prosjektet vil se ut til slutt. Ved å vise prosjektet i 3D vil en kunne oppdage konfliktpunkt enklere og se mer eller mindre når de oppstår, noe som er svært verdifullt (13).
2.5 Befaring
For å skaffe et overblikk over dagens situasjon har gruppen vært på flere befaringer. Disse har gitt et godt supplement til de innhentede kartene, og bidratt til god oversikt over
prosjektområdet. De tilegnede opplysningene fra befaringene har vært viktige i det videre arbeidet med prosjektet. Den første befaringen ble avholdt 22 januar 2018 for å bli kjent med prosjektområdet. Det gav et innblikk i hvilke arealer som er, og ikke er en del av
reguleringsplanen. Den andre befaringen var 23 februar 2018, hvor undersøkelse av grunnforholdene og Årsdøgntrafikk (ÅDT) langs kommunal veg (Kv) til Nes stod sentralt.
Målet var å få klarhet i hvilke masser som fantes i skjæringene, da en har mangelfull informasjon om grunnforholdene i området. For å bestemme ca. ÅDT på den kommunale vegen til Nes var det nødvendig med befaring for å telle husstander. Gruppen har også vært utenfor prosjektområdet for å skaffe overblikk over plassering av skole, barnehage, boligfelt og næringsområder.
3 Grunnlag
Dette kapittelet omfatter all teori som ligger til grunn for løsningen på oppgaven. Det gjelder informasjon om området, krav og tabeller for gjennomføring av nødvendige beregninger.
3.1 Bakgrunnen for prosjektet
Det er flere grunner til at Skodje kommune vil etablere rundkjøring i T-krysset, blant annet registrerte trafikkulykker. I T-krysset er det registrert 5 trafikkulykker med kategori lettere skadd, som figur 4 viser. Kjørebanen var snø/isbelagt ved 2 av trafikkulykkene og tørr bar ved de 3 andre. Ingen av disse ulykkene har ført til alvorlig skadde eller drepte. Det er også
registrert 4 trafikkulykker i krysset ved Nes med kategori lettere skadd (14).
En annen grunn er det høye antallet sekundærveger langs Fv 661 og Fv 107. Flere av disse kobler seg på fylkesvegene fra begge sider, og dette skaper konfliktpunkt. De største problemområdene er vist i figur 5. Ifølge veilederne i SVV bør for mange påkoblinger på fylkesveger unngås i nye vegprosjekt. Bakgrunnen for dette er at avkjørsler vil øke faren for ulykker, og vil med tiden resultere i fartsreduksjon eller utarbeidelse av omkjøringer (15). En bør derfor samle avkjørslene slik at en unngår for mange påkoblinger.
Figur 4: Ulykker i T-kryss mellom Fv 107 og Fv 661. Hentet fra Vegkart
Figur 5: Sekundærveger langs Fv 107 og Fv 661. Hentet fra Vegkart
3.2 Saksgangen
I 2008 startet planutvalget i Skodje kommune reguleringsplanarbeidet for prosjektområdet.
Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for utbygging av rundkjøring i krysset mellom Fv 661 og Fv 107, med tilliggende område for kollektivtrafikk. Det skal også etableres en ny adkomstveg til den kommunale vegen til Nes og næringsområdet.
I 2008 ble en plantegning for rundkjøringen utarbeidet. Formålet med plantegningen var å finne en løsning som ville føre til redusert fart, og en oversiktlig trafikksituasjon for kjørende og myke trafikanter. I utgangspunktet var planen å trekke senter rundkjøring litt mot vest i forhold til dagens reguleringsplan. Denne plasseringen ble ikke tatt til følge da vegkontoret v/Terje Lindstad sterkt frarådet dette. De mente at Fv 661 i retning Brattvåg ikke ville få nok avbøyning ved en slik løsning.
I samband med oppstart av planarbeidet mottok Skodje kommune uttalelser fra Møre og Romsdal fylke, Statens vegvesen og foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved Stette skule og barnehage:
- Møre og Romsdal fylke ønsket at planen skulle ses i sammenheng med
næringsområdet. De mener at planen la opp til en helhetlig løsning, og at vegsystemet er tilrettelagt for å oppnå et godt og trygt trafikkmønster for hele næringsområdet.
- Statens vegvesen var positive til etablering av rundkjøringen i krysset mellom Fv 661 og Fv 107, men forutsetningen var at dersom planen skulle gjennomføres måtte flere av avkjørslene på Fv 661 stenges. Det var også et ønske om å stenge dagens veg til Nes og opprette ny tilkomst fra rundkjøringen.
- Foreldrenes arbeidsutvalg ønsket busslommer på begge sider av vegen, og etablering av gang og sykkelsti med tilknytning til disse. Som svar til dette viste rådmannen til planen med felles busslomme sør for Fv 107.
I utgangspunktet var det planlagt en gang- og sykkelveg øst for Fv 661, som strekte seg nordover mot Vatne/Tennfjord. Dette ble påklaget av to parter i området. Gang- og
sykkelvegen ble dermed tatt ut som vilkår for godkjenning av reguleringsplanen. Det endelige forslaget til reguleringsplan ble utarbeidet av Skodje kommune i samarbeid med Statens vegvesen region midt.
3.3 Gjeldende reguleringsplan
Reguleringsplanen for ny rundkjøring på Stette ble vedtatt av kommunen 27.01.2010.
Reguleringsplanen tar for seg krysset mellom Fv 661 og Fv 107. Planen beskriver en rundkjøring med fire armer i det nåværende T-krysset. Planen omfatter også stenging av adkomstveg til næringsområdet og den kommunale vegen til Nes. Disse blir erstattet med en felles adkomstveg fra en arm i rundkjøringen. Planen inneholder også en busslomme som ligger ved Fv 107. Denne skal etableres med ensidig adkomst fra vest. Dette tilrettelegger for parkeringsmulighet i busslommen. Det er også planlagt gang- og sykkelveg som strekker seg fra busslommen, over Fv 661 og videre langs den kommunale vegen mot Nes. Se figur 6 for godkjent reguleringsplan.
Gjeldende reguleringsplan er snart for gammel til å erverve grunn gjennom skjønnsretten, denne er gjeldende i 10 år. Prosjektet må derfor gjennomføres innen 2 år for å unngå utarbeidelse av ny reguleringsplan.
Figur 6: Skjermdump av gjeldende reguleringsplan. Hentet fra GeoInnsyn - Skodje kommune
3.4 Trafikkmengde
For å gjennomføre beregninger i prosjektet er innhenting av ÅDT på de aktuelle vegstrekkene nødvendig. For å få nøyaktige data har gruppen benyttet Vegkart (14) som er en kartløsning som henter data fra NVDB (Nasjonal Vegdatabank). Fra vegkart er det registrert følgende ÅDT verdier som er vist på figur 7.
Den innhentede ÅDT for Fv 661 har store forskjeller sør og nord for krysset. Ved beregning blir den største verdien benyttet. ÅDT for den kommunale vegen er ikke registrert hos kommunen. Gruppen har derfor vært på befaring for å tallfeste husstander og hytter langs vegen. Etter befaringen kom gruppen frem til at det foreligger 6 husstander og 4 hytter. For å bestemme ca. (circa) ÅDT må en multiplisere antall husstander med tre. Dermed blir
ÅDT Kv Nes = 6 × 3 = 18
Det er også nødvendig å vite ÅDT ved 20 års dimensjoneringsperiode for å ta hensyn til fremtidig trafikkvekst. Denne blir beregnet med en 2% årlig trafikkvekst som vist nedenfor:
ÅDT Fv 661 = 5900 × 1,0220 = 8767 ÅDT Fv 107 = 1710 × 1.0220 = 2838 Å𝐷𝑇 𝐾𝑣 𝑁𝑒𝑠 = 18 × 1.0220= 27
Figur 7: Oversikt over årsdøgntrafikken på Stette. Hentet fra Vegkart
3.5 Grunnforhold
For å kartlegge undergrunnen har kart fra Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) (16) blitt benyttet. Dette er en nettbasert karttjeneste hvor en kan filtrere fagområder som er av
interesse, det gir mulighet for framstilling av ønsket tema. Kartene i målestokk 1:250 000 og 1:50 000 gir et grovt bilde av de faktiske forholdene på stedet, uansett hvilken
registreringsnøyaktighet som foreligger. Dermed må inntegnede grenser for løsmasser og bergarter i stor grad betraktes som veiledende (17).
For å supplere kartene har gruppen vært på befaringer, som nevnt innledningsvis. På befaringene har gruppen registrert at terrenget er kupert, og at det ikke antydning til fjell i dagen. Grunnboringer har ikke vært aktuelt, da det er svært kostbart og vil derfor ikke bli prioritert i en bacheloroppgave. Gruppen har tatt utgangspunkt i NGU sine kart i det videre arbeid, og supplert disse med informasjon fra relevante personer.
3.5.1 Berggrunn
Området består av diorittisk til granittisk gneis og migmatitt som vist på figur 8. Kartet gir kunnskap og informasjon om kvaliteten på grunnen. Denne bergarten er godt egent til vegbygging.
Figur 8: Berggrunnskart over Stette. Hentet fra NGU
3.5.2 Løsmasser
I følge NGU sine kart består området av flere ulike løsmassetyper, hvor mesteparten består av morenemateriale som vist på figur 9. Dette materialet er dårlig sortert, hardt pakket og
sammensatt av materialer av ulik kornstørrelse. Tykkelsen på disse avsetningene varier fra 0,5 til flere titalls meter (18).
Til høyre for Fv 661 ligger det et område med torv og myr, dette er et organisk materiale dannet av døde planterester (18). Store og langvarige setninger kan oppstå dersom løsmasser med høyt organisk materiale blir belastet. Dette kan medføre ødeleggelse av
vegoverbygningen, og kan få konsekvenser for trafikksikkerheten dersom vertikalkurvatur og tverrfall blir endret (17).
Det blå området til høyre for Fv 661, og nord for den kommunale vegen til Nes er klassifisert som marin strandavsetning. Havets bearbeiding av massene har medført at materialet er avrundet og godt sortert (18).
Figur 9: Løsmassekart over Stette. Hentet fra NGU
3.5.3 Marin grense
Det er svært viktig å vite om sjøavsetningene som finnes er over eller under marin grense (MG), slik en kan vurdere styrken. Leire over MG er ferkvannsleire som har en sterk og stabil struktur. Denne leiren tåler både graving og bearbeiding uten at fastheten svekkes og raser ut.
Leire som er avsatt under MG har det en kaller for en korthusstruktur som er svært stabil så lenge saltkonsentrasjonen er høy nok (19).
I følge NGU sine kart ligger prosjektområdet under marin grense som vist på figur 10. Dette betyr at løsmassene opprinnelig er avsatt i hav og fjord. Fra kartet til NGU ser vi at det i vest er liten sannsynlighet for lokale/tynne forekomster av marin leire. Derimot er det ved
næringsområdet i øst stor mulighet for sammenhengende forekomst av marin leire.
3.6 Vern og kulturminne
“Et kulturminne er spor etter menneskelig liv og virke i vårt fysiske miljø” (1, s. 6) Dette kan være synlige fysiske spor etter bebyggelse og lignende, men det kan også være steder som er knyttet til tro, tradisjoner og historiske hendelser.
Figur 10: Marin grense kart over Stette. Hentet fra NGU
I følge den arkeologiske rapporten fra 2016 (1) er Stette et interessant historisk område, både på bakgrunn av sin beliggenhet, men også på bakgrunn av historiske kilder. Det er flere sagn og historier knyttet til dette området. I følge skrifter fra 1800-tallet, folkesagn og opplysninger fra lokalbefolkningen, skal det i dette området ha stått en kirke, et høvdingsete, flere
gravhauger m.m.
Videre beskriver rapporten at det i 2016 ble gjennomført arkeologisk registrering i området sør for Fv 107. Dette var i forbindelse med en privat reguleringsplan for etablering av boliger, med tilhørende lekeplass og infrastruktur. Undersøkelsene resulterte i funn av totalt 15
automatisk fredet kulturminner, som vist på figur 11. Disse funnene har gitt konsekvenser for hvordan kulturvernmyndighetene hos fylkeskommunen vurderer området i dag.
I dag vil en endring i reguleringsplanen som innebærer inngrep på «urørt» grunn, inkludert dyrket mark, mest sannsynlig resultere i at det stilles krav til arkeologisk registrering. De eventuelle funnene ved en slik registrering vil blant annet ha betydning for økonomien og fremdriften i prosjektet. Kulturvernmyndighetene i Møre og Romsdal stilte ikke krav om arkeologisk registrering før godkjenning av reguleringsplanen i 2010. Dette betyr at såfremt planen blir fulgt, kan denne gjennomføres uten å ta spesielle forhåndsregler. Ved funn i byggefasen gjelder kulturminneloven §8 (Vedlegg 4.1).
3.7 Værobservasjoner
Skodje kommune har i dag ingen værstasjon som kan benyttes for å fremskaffe informasjon om værforholdene på Stette. Værobservasjoner fra Yr (20) må dermed brukes for å gi en pekepinn på forholdene på stedet. Yr henter verdier fra en stasjon som ligger 5 m.o.h. og 10,5
Figur 11: Kulturminner på Stette. Hentet fra Gislink
km fra Stette næringsområde. Denne stasjonen ble opprettet i juli 1895 og måler nedbør, temperatur og snødybde. De 13 siste månedene (fra februar) har Yr registrert følgende verdier på Stette næringsområde:
Høyeste temperatur på 26,5 grader (21 juli 2017) Laveste temperatur på -13,6 grader (1 mars 2018)
Mest nedbør på ett døgn var på 60,9 mm (4 oktober 2017) Størst snødybde var 24 cm (25 februar 2017)
Det tas forbehold om at dataene kan være noe feil, da det kan være mangel på data i observasjonsperioden.
3.8 Trafikksikkerhet
Stortinget vedtok i forbindelse med Nasjonal transportplan i 2002-2011 at alt
trafikksikkerhetsarbeid skal ta utgangspunkt i en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade, se figur 12. Innføring av nullvisjonen har hatt stor betydning for innretting og gjennomføring av trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Statens vegvesen bruker denne visjonen som retningslinje og veiviser for deres trafikksikkerhetsarbeid. I Nasjonal transportplan 2014 - 2023 ble det tallfestet et etappemål for reduksjon av drepte og hardt skadde. Målet er en reduksjon av antall drepte og hardt skadde på maksimalt 500 innen 2024 (21).
Myndighetene har ansvar for å tilby et vegsystem som tilrettelegger for mest mulig sikker atferd. De skal sørge for at trafikksystemet er så sikkert at en enkelt feilhandling ikke skal føre til død eller alvorlige skader.
Figur 12: Nullvisjonen. Hentet fra stortingsmelding nr.40 - Trafikksikkerhetsarbeidet- samordning og organisering
I følge trafikksikkerhetshåndboken kapittel 1.6 (22) vil ombygging fra kryss til rundkjøring forbedre trafikkavviklingen og sikkerheten. I følge registreringer som er gjort i nordiske land, reduseres antall dødsulykker med 66% og antall personskader med 40% i rundkjøringer.
Virkningen av ombygging til rundkjøringen er noe større i X-kryss enn i T-kryss. Ombygging av kryss til rundkjøring kan bidra til å bedre trafikksikkerheten ved å redusere konfliktpunkt.
Ved T-kryss vil en gå fra 9 konfliktpunkt til 8 konfliktpunkt, mens i X-kryss går en fra 32 til 20 mulige konfliktpunkt. Disse gjelder kun mellom motorkjøretøy. Se figur 13 for
konfliktpunkter i T- og X-kryss. I «potensmodellen» som er beskrevet i TØY-rapporten 740/2004 (23) kan en se en tydelig sammenheng mellom prosentvis skadde og drepte i sammenheng med fart.
En kan oppnå ulykkesreduksjon ved å dele opp et X-kryss i to forskjøvne T-kryss. Jo større sidetrafikken er, jo større er ulykkesreduksjonen (24).
3.9 Drift og vedlikehold
For å finne de beste løsningene med tanke på drift og vedlikehold har gruppen brukt
forskjellig litteratur. Vegdirektoratet har blant annet utarbeidet en erfaringssamling fra plan til drift og vedlikehold (25), som beskriver erfaringer Statens vegvesen har tilegnet seg i en lengre periode. Erfaringssamlingen er spesielt utviklet for vegplanleggere i planleggings- og byggefasen, noe som gjør den svært sentral i vurderingen av hvilke løsninger som kan være gode og dårlige. Håndbok R610 - Standard for drift og vedlikehold (26) av riksveger har også vært sentral for å finne krav til funksjon og tilstand for objekter, og krav til utførelse av drift og vedlikehold. Rapport nr. 310 - Opplæring i vinterdrift for operatører (27) har også vært et sentralt hjelpemiddel for å finne krav og informasjon for drift og vedlikehold fra en
Figur 13: Konfliktpunkt i T-kryss og X-kryss. Hentet fra håndbok V121 - Geometrisk utforming av veg- og gatekryss
entreprenørs perspektiv. Siden drift og vedlikehold er et erfaringsbasert tema har egne vurderinger stått sentralt i diskusjoner. Gruppen har tilegnet seg kunnskap om temaet i faget KDV veg og infrastruktur. Dette faget har tatt opp temaer som er relevante innenfor drift og vedlikehold. For å tilegne seg mer erfaring innenfor utforming og plassering har gruppen gjennomført befaringer på de lokale rundkjøringene i Møre og Romsdal.
Håndbok R610 - Standard for drift og vedlikehold av riksveger (26) beskriver mål for drift og vedlikehold som er viktige ved planlegging av nytt/eksisterende veganlegg. Målene går innom temaer som framkommelighet, trafikksikkerhet, miljø, universell utforming, service, og vegkapital. Målene vises i tabell 2.
Drifts- og vedlikeholdsmiljøet har et ønske om å bidra til å utforme og påvirke løsninger som planlegges og bygges. Erfaringssamlingen fra plan til drift og vedlikehold (25) beskriver tre faser som inngår i vegens livsløp: planfase, byggefase og driftsfase. Det er da viktig å se sammenhengen i alle fasene og velge løsninger som optimaliserer nytte og kostnad. For å sikre gode løsninger er erfaring fra driftspersonell viktig å få inn i de to første fasene. For et drift og vedlikeholdsperspektiv er det ønskelig med et veganlegg som:
Tabell 2: Mål for drift og vedlikehold. Hentet fra håndbok R610 - Standard for drift og vedlikehold av riksveger
- «er oversiktlig og enkle samt effektive å drifte og vedlikeholde
- ikke i vesentlig grad forutsetter bruk av spesialutstyr og spesialopplegg - har lang levetid
- kan repareres og evt skifte ut deler/objekter på en enkel måte - krever minst mulig stengning ved tiltak
- i størst mulig grad er funksjonelle for brukerne i hele levetiden» (25, s. 5)
Rapport nr. 310 - Opplæring i vinterdrift for operatører (27) legger vekt på ulike kritiske punkt som brøytebilsjåførene må ta hensyn til ved gjennomføring av vinterdrift. Blant annet fjellskjæringer, busslommer, gang og sykkelveger (spesielt ved indikatorer og taktile
elementer), kantstein og kryss (spesielt siktforhold).
Rapporten beskriver videre hvor ofte brøyting på gang- og sykkelveg skal gjennomføres. Etter brøyting av kjørevegen skal alltid gang- og sykkelvegen brøytes dersom det er behov. Derfor må brøyting av kjørebane og gang- og sykkelveg koordineres.
3.10 Vinterdriftsklasser
Vinterdriftsklasse beskriver hvordan vinterdriften skal gjennomføres på vegnettet, og hvilke krav som stilles til godkjente føreforhold. Klassene er inndelt fra DkA - DkE, hvor DkA er klassen med de strengeste kravene. Vinterdriftsklassen DkB deles videre inn i høy, middels og lav (27).
Ved valg av vinterdriftsklasse for en sammenhengende vegrute er det ÅDT som er bestemmende, som vist i tabell 3. I tillegg må det tas hensyn til forhold som vegkategori, trafikksammensetning, kollektivtrafikk, geometrisk standard, topografi, klima, ulykkesnivå m.m (27).
Tabell 3: Valg av vinterdriftsklasse for vegruter basert på ÅDT. Hentet fra rapport nr.310 - Opplæring i vinterdrift for operatører
Fra Vegkart (14) ser en at vegstrekket Stette - Ellingsøy (Fv 107) har hatt flere ulykker som har medført alvorlige skader og omkomne, som vist på figur 14. På denne strekningen har SVV gjort tiltak med å heve vinterdriftsklassen på vegen (Vedlegg 5.3).
3.11 Universell utforming
«Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig» (28, s. 9)
Ved oppgradering og utbygging av ny infrastruktur skal universell utforming inngå i alle planer. Kravene til universell utforming fastsettes gjennom håndbøker og veiledere. Disse er med på å sette kvalitet og dimensjoneringskrav (29).
Ved universell utforming av busstopp er det nødvendig med ledelinjer/retningsindikatorer.
Disse har standardiserte overflater som gir retningsinformasjon, og de skal legges med ribber i fartsretningen. I tillegg har en oppmerksomhetsindikatorer som skal markere forgreninger, retningsvalg og informere om funksjoner som gangfelt, busstopp og informasjonstavle. Disse legges med ribber på tvers av fartsretningen. Oppmerksomhetsindikatorer legges normalt i enden eller ved tilknytning til retningsindikator. Ved busstopp er det også viktig å unngå allergifremkallende planter (28).
3.12 Linjeføringsprinsipper
Vegen er en romkurve som blir beskrevet gjennom horisontal- og vertikalplanet, samt
tverrprofilet. For å oppnå best mulig linjeføring er det viktig at kurvepunktene i horisontal- og vertikalgeometrien faller godt sammen, som vist på figur 15. God linjeføring er viktig med hensyn på trafikksikkerhet, optisk føring, vannavrenning og estetikk (24). Minstekravet til
Figur 14: Ulykker langs Fv 107. Hentet fra Vegkart
horisontal- og vertikalgeometri er gitt i håndbok N100 - Veg- og gateutforming (6), og vil bli presentert under dimensjoneringsklassene.
Riktig utforming av tverrfallet er viktig for å motvirke sidekrefter i kurver, for å oppnå bedre kjørekomfort og for å unngå vannansamling i vegbanen. På rettstrekninger på 2-feltsveger brukes takfall. Dette betyr at vegbanen er formet som et tak, hvor vegens midtlinje er toppunkt. Kjørefeltene har helning ut fra dette punktet. På asfalterte veger skal takfallet ha helning på 3%. I kurver blir tverrfallet definert som overhøyde, noe som betyr at vegen har ensidig fall (5).
Håndbok V130 – Vegen i landskapet (30) gir innføring i hvordan en best kan plassere vegen i landskapet. Vegen bør gis en underordnet karakter, dette kan oppnås ved å velge en
linjeføring som tilpasses terrengformasjonene og landskapsrommet. Spesielt gjelder dette i svært kuperte områder hvor streng veggeometri vil medføre store skjæringer og fyllinger som bryter med terrenget. I åpne, flate landskap bør vegen følge hovedtrekkene i terrenget.
3.13 Dimensjoneringsklasser
Dette delkapittelet tar for seg tabeller og krav som ligger til grunn for de ulike
dimensjoneringsklassene som er benyttet i oppgaven. Ved dimensjonering er kravene i N100 - Veg- og gateutforming (6) og V121 - Geometrisk utforming av veg- og gatekryss (24)
benyttet.
Figur 15: God sammensetting mellom horisontal- og vertikalkurvatur. Hentet fra håndbok V120 - Premisser for geometrisk utforming av veger
