FL0DEVIGEN MELDINGER NR. 5 - 1989
ISSN 0800-7667
VEKST AV JUVENILE REKER (PANDALUS B O R W S KR0YER) VED FORSKJELLIG TEMPERATUR I LAEJORATORIET
[Growth of juvenile shrimps (Pandalus borealis Krsyer) at different temperatures in laboratory experiments]
Bjsrn Bshle og Jakob Gjssaeter
Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Statens Biologiske Stasjon Fl~devigen
4817 HIS
Laboratorieforsskene ble utfsrt ved Statens Biologiske Stasjon
Flsdevigen i 1976 og 1977 for B beskrive effekt p3 vekst av juvenile reker ved temperatufskning p& 2°C som var beregnet effekt av kjslevanns- utslipp fra p l d a g t varrnekraftverk i sstlandsornrZidet. 160 reker ble inndelt i 2 grupper som ble holdt i akvarier med temperaturforskjell p&
2OC. Ternperaturen varierte med inntaksvannet gjennom h e t , dvs. fra ca 6 til ca 11°C. Rekene var klekket i laboratoriet og var ca 6 m h e d e r da
forssket startet. Rekene ble mAlt ved hvert skallskifte. De fleste rekene gjennomfsrte 9-10 skallskifter i lspet av forssket (ca 12 miineder) og vokste i gjennomsnitt fra 35 til 62 mm. Det var ingen forskjell i vekst til de to gruppene, men ved hay temperatur var det en tendens til a t rekene skiftet skall oftere. Rekene vokste betydelig dhligere enn det som er observert i sjaen ved tilsvarende temperaturer.
Laboratory experiments were conducted a t Flsdevigen Biological Station in 1976 and 1977 to describe growth of juvenile shrimps at different temperatures. 160 shrimps were divided into two groups and kept in aquaria. The temperature varied with the temperature of the incoming water between about 6 and 11°C. The difference in temperature between the two groups was kept a t about 2°C for most of the period. The shrimps used in the experiments were hatched in the laboratory about 6 months before the experiment started. The total length of the shrimps was measured a t each moulting. Most of the shrimps moulted 9-10 times and increased their total length on a n average from 35 to 62 mm during the experiment (about 12 months). There was no significant difference in growth between the temperatures, but the shrimps moulted slightly more often a t the highest temperature. The shrimps increased their total
length considerably slower than in nature.
INNLEDNIMG
B p v a m s r e k e (Pandalus boreakh mayer) er en arktisk boreal art med en eirclanapolar utbredelae og finnes pii begge sider av det nordlige Atlanterhav, i Baentshavet, ved Spitsbergen, Syd- sg Vest-Grsnlmds kyster og ved Naska og Canadas vestkyst. Det er hevdet a t den kan for- mere seg i Nordsjaen ved opptil l 1°C (Nlen 1959) og i negative tempe- raturer ved Spitzbergen (Fbsrnussen 1953). Rasmussens data er rneget omfattende nAr det gjelder observasjoner av biologisk karakterer, men obsemasjoner av 0-gmppe reker er forkoldsvis sparsomt representert fordi SA smA reker bare i liten grad opptrer i kommersielle triilfangster.
Hydrografiske observasjoner p& rekefeltene i forbindelse med reke- prsvene er bare spredte. Wasmussens materiale kan s8edes i&e nyttes direkte till B smmenligne veksthastighet og temperatur.
I forbindelse med eventuelt utslipp av oppvarmet kjslevann fra v a m e - k r a f b r k , var det av interesse A k u m e fastslii eventuell effekt p& reker av temperaturcdkninger. De teoretisk beregnede temperaturskninger pii rekefeltene i ytre Oslofjord som fslge av vmtvannsutslipp ble antatt ii vaere maksimdt P-2°C (Audunson et al. 1974).
Effekt av temperatur p& klekking av egg og utvikJing av de pelagiske lamer er undersskt av Wienberg (1975) og Bshle (1976, 1977). %red
A
sarrnmenligne utviklingshastigheten mellom 6-7 ag $"C, fant man a t klekkingen startet tidligere. Lawene pA tidlige utvilialingstrinn skiftet skall oftere og de vokste hurtigere ved den hsyeste temperatur. Senere i utviklingen syntes forskjellen A bli mindre.
Dette arbeidet behandler vekst og skallskifter av reker ved alder 6- l8 mAneder ved to temperaturregimer. Den eksperimentelle undersskelse ble uLfsrt ved Statens Biologiske Stasjon Plsdevigen fra september 197'6 til oktober 1979. Det daglige arbeidet og observasjoner i laboratoriet ble utfsrt av Svein Erik Enersen og Tore Seraram.
Rekene ble kle&et i mars 1996 fra egg av hunnreker som var fisket i
"Gr&holmdypet" ved Torungen Fyr (Aust-Agder) P 9. november P 975. Den fsrste perioden etter klekkingen ble lawene foret med Mtemia-nauplier.
Etterhvert som l m e n e vokste og sskte mer til bunnen av k a e t , ble de
foret rned hakkede blhkjell. Dette fortsatte inntil forssket startet i sep- tember 1976. Fra klekking og frem til dette tidspunkt ble lawer og de nye reker holdt sammen i et kar rned m% 150x150 cm rned 30 cm vannhsyde. Temperaturen i larvekarene varierte rned ternperaturen ved sjsvannsinntaket fra 4.5 til 12.5"C.
Den 9, september 1976 ble det startet vekstforscak rned endel av de 6 m h e d e r gamle reker som ble delt i 2 grupper rned 80 individer i hver.
Det ble tatt u t like store reker til hver gruppe. De ble satt enkelms i
perforerte plastkar ("jordbaerkurver", 12x12 cm rned ca 5 cm vanndybde) som stod i en renne rned gjennornstrsmmende vann. I bunnen av plast- karene var det et tynt lag rned sand.
Temperaturen ble m a t hver dag. De to forssksgrupper rned 80 reker i hver ble planlagt B skulle h a 2°C forskjell i temperatur. Det var ikke til- gjengelig kjsleanlegg rned tilstrekkelig kapasitet, og fordi vi ikke ville ut- sette noen reker for hsyere temperatur enn l l°C, lot det seg ikke gjsre A oprettholde temperaturforskjellen da inntaksvannet ved begynnelsen og slutten av forssket var 10- 1 1 "C (Fig. l). Gjennomsnittstemperatur for hele forssket for de to gruppene var 8.1 henholdsvis 9.3"C. Saltholdigheten varierte mellom 31 og 33%0.
ANTALL DOGN
Fig. 1. Gjennomsnittlig ukentlig temperatur for de to grupper av reker ved antall dsgn fra forsskets start. (Average weekly mean temperature for the two groups of shrimps a s a function of number of days in experiment.)
Rekene ble f6ret rned hakkede bliiskjell 2 ganger pr uke. Forrester og ekskrementer ble fjernet rned hevert. To ganger i lspet av undersskel- sesperisden ble karene og rennene fullstendig rengjod og sanden skiftet.
I-Iver dag ble alle rekene kontrollert for eventuelt skallskifte. De som hadde skiftet skall ble tatt opp og miilt. Ca hver mined ble alle rekene tatt opp og lengdemiilt, uansett om de hadde skiftet skall eller ikke.
Stsrrelsen ble miilt som totallengde: fra og rned telson til og rned rostrum. Rasmussen (1 953) brukte lengden av ryggskjoldet (carapax) som uttrykk for stsrrelse. Dette fant vi upraktisk rned de smii juvenile reker. VAr maemetode har den usikkerhet at rostrum kunne vaere
brukket eller at lengden av rostrum kan variere i forhold til rekens 0vrige dimensjoner. For B kunne sammenligne med lengde av ryggskjoldet (uten rostrum) m5 totallengde multipliseres rned 0.55 (Rasmussen 1953).
I dette materialet er noen f& av maedataene utelatt fordi de Apenbart er misvisende, f.eks. n&r rekene ved neste miiling var kortere enn ved den foregiiende, rnuligens p.g.a. brukket rostrum. Dette forekom ved mindre enn 1% av skallskiftene. MAlinger fra start av forsaket til farste skallskifte er for det meste utelatt da det tidsrommet ikke er repre- sentativt fordi det ikke vites n& reken skiftet skall forrige gang, dvs far forsaket startet.
Selv om rekene ble undersskt hver dag, kunne det hende a t tornme skall ble oversett eller ikke funnet. Dette kunne skyldes at rekene ganske snart etter skallskiftet spiser sitt gamle skall. Slike tilfelle kunne bli
oppdaget ved neste skallskifte hvis det hadde giitt spesiell lang tid fra forrige skallskifte og hvis lengdetilveksten var spesielt stor. Noen slike tilfelle er utelatt fra den statistiske bearbeidelsen.
Statistiske beregninger fslger metoder beskrevet av Zar (1974).
RESULTATER Dsdelighet
AV de 168 rekene vi startet med, overlevde 53 i forssket rned de laveste og 48 i forssket rned de hsyeste temperaturene (Tabell 1). Mot slutten av forssket d a rekene hadde vokst, hoppet endel av dem ut av forsskskarene og endel ble funnet dade pii gulvet utenfor. AV reker som ble registrert som dsde var bare 6 henholdsvis 7 funnet i karene. De
rekene som overlevde hele forssket, gjennomfsrte i gjennomsnitt 9.6 skallskifter ved den laveste og 9.8 ved den hsyeste temperatur.
Tabell 1
Antall reker som gjennomferte ulike antall skallskifter.
Antall Laveste temp. Hsyeste temp.
skallskifter
7 5 1
8 8 8
9 1 3 1 3
10 17 11
11 18 9
12 2 3
13 0 3
Tilsammen 6 3 48
Hoppet u t 11 2 5
Dsde 6 7
Tilsammen 80 8 0
Lengde som funksjon av alder og skallskifte.
Lengden ved hvert enkelt skallskifte ble plottet mot antall dagn fra start av forscaket (Fig. 2 og 3). De lineaere regresjonene
lengde= 36,521
+
0,065 dager (N= 820, r2 = 0,866) for lav temperatur oglengde= 36,546
+
0,066 dager (N= 780, r2 = 0,823) for hsy temperatur ble tilpasset.Hypotesen a t disse regresjonene kommer fra sarnrne populasjon ble testet som v i s t i Zar (1974, S 228ff). For stigningskoeffisienten er t = 0,928 og for skjaeringspunktet med Y-aksen er t =1,087. Hypotesen kan derfor iMte forkastes, og hele materialet kan sl&s sammen til en
regresjon:
lengde= 36,537
+
0,065 dager (N= 1600, r2 = 0,845).Smmenhengen mellom lengde og alder, og derved vekst pr tidsenhet, er alts& ikke forskjellig i de to forsskene.
Det ble ogs5 forsekt 2 tilpasse en kurve av typen y = ax2
+
bx+
c til dataene, men dette ga ingen reduksjon av betydning i korrelasjons- koeffisienten.ANTALL DBGN
Fig. 2. Lengde av rekene mPlt ved hvert skallskifte som funksjon av antall degn fra forsekets start i forsaket med den laveste temperatur. (Length of shrimps at each moulting as a function of days in the experiment with low temperature.)
2 0
0 100 200 300 400
ANTALL DBGN
Fig. 3. Lengde av rekene mPlt ved hvert skallskifte som funksjon av antall dagn fra forsekets start i forseket med den hayeste temperatur. (Length of shrimps at each moulting as a function of days in the experiment with high temperature.)
Lengden ved hvert enkelt skallskifte ble ogsA plottet mot skallskiftets nulnmer (Fig. 4 og 5). De l i n j ~ r e regresjonene
lengde= 35,749
+
2,516 skallskift (NE 820, r2 = 0.729) for lav temperatur oglengde= 36,089
+
2,519 skallskift (N= 780, r2 = 0,749) for h0y temperatur ble tilpasset.Hypotesen a t disse regresjonene kommer fra samme populasjon ble testet som ovenfor. For stigningskoeffisienten er t = 0,04 og for
skjzringspunktet med Y-aksen er t =1,55. Hypotesen k m derfor ikke forkastes, og hele materialet kan ogsA i dette tilfelle slAs sammen til en regresjon:
lengde= 36,008
+
2.519 skallskift (N= 1600, r2 = 0,750).SKALLSKI FTE NR
Fig. 4. Den gjennomsnittlige lengde av rekene etter antall skallskifter fra start av forssket i forssket med den laveste temperatur. (Length of
shrimps at each moulting a s a function of moult number in the experi- ment with low temperature.)
SKALLSKIFTE NR
Fig. 5. Den gjennomsnittlige lengde av rekene etter antall skallskifter fra start av forssket i forssket rned den hsyeste temperatur. (Length of
shrimps at each moulting a s a function of moult number in the experi- ment with high temperature).
Tid mellom hvert skallskifte
Lengden av perioden mellom hvert skallskifte ( i antall dager) ble plottet mot middeltemperaturen ("C) i perioden mellom hvert skallskifte innenfor hvert forssk (Fig. 6 og 7). De lineere regresjonene
periode = 73,93 - 3.75 temperatur (N= 661, r2 = 0.181) for lav temperatur og
periode = 66.71 - 2,66 temperatur (N= 619, r2 = 0,052) for hay temperatur ble tilpasset.
Hypotesen a t disse regresjonene kornrner fra samme populasjon ble testet som ovenfor. For stigningskoeffisienten er t = 1,99 (0,05<p<0,02).
Hypotesen mP derfor forkastes. Forskjellen er likevel sP ubetydelig at hele materialet ogsi i dette tilfelle ble slPtt sammen til bn regresjon:
periode = 70.59 - 3.21 temperatur (N= 1280, r2 = 0,113).
Denne regresjonen er signifikant og forklarer 11% av variasjonen i perioden mellom skallskiftene. Innenfor det ternperaturintervallet som er undersskt vil a l t s i rekene skifte skall hyppigere n5.r temperaturen sker.
10
.
O 1 . l . l . l . l - l ' l ' l -
4 5 6 7 8 9 10 1 1 1 2
TEMPERATUR eC)
Fig. 6. Antall dsgn mellom hvert skallskifte ved ulike temperaturer for reker ved den laveste temperatur. (Number of days between moulting as a function of temperature in the experiment with low temperature.)
TEMPERATUR ?C)
Fig. 7. Antall degn mellom hvert skallskifte ved ulike temperaturer for reker ved den heyeste temperatur. (Number of days between moulting a s a function of temperature in the experiment with high temperature).
Vekst sorn funksjon av ternperatur
Da det iMre var rnulig A pAvise forskjeller mellom de lineaere regre- sjonene mellorn lengde og alder og rnellom lengde og skallskiftenurnrner, kan en anta a t veksten som funksjon av bAde alder og skallskiftenummer var like i de to forsskene.
Materialet er derfor slAtt samrnen for videre analyse. M5linger av vekst fra start av forssket til fsrste skallskifte er her utelatt da det tidsrommet ikke er representativt fordi det ikke vites nAr reken skiftet skall forrige gang, dvs far forsket startet.
Variasjonen i ternperatur (t) forklarer bare 2% av variasjonen i lengde- cakning pr dag (I/d), (l/d = 0,003t
+
0,040, r2 = 0,020, N = 1277, Fig. 8) og 1% av variasjonen i lengdeskning pr skallskift (l/s), (l/s = - 0 , 0 9 8 ~+
3,66, r2 = 0,O 11, N = 1279, Fig. 9). Begge regresjonene er imidlertid signifikante (henholdsvis F = 26,2, p<O,OOl og F = 14,7,p<0,001). Dette tyder p& en svak skning i vekst pr dag og en reduksjon i vekst pr skall- skift ved skende ternperatur.TEMPERATUR CC)
Fig. 8. Lengdeskning pro dsgn sorn funksjon av ternperatur. Begge forsskene er behandlet under ett. (Growth per day as a function of temperature. Both experiments combined)
TEMPERATUR ?C)
Fig. 9. Lengdeskning pr skallskifte som funksjon av temperatur. Begge forsskene er behandlet under ett. (Growth per moult a s a function of temperature. Both experiments combined.)
DISKUSJON
Laboratorieforsskene
Vekstforscaket hadde den svakhet at temperaturforskjellen ikke kunne holdes konstant. P& den annen side, for etterligne Arstidsvariasjonene p5 rekefeltene var det likevel et argument a t rekene ble utsatt for
varierende temperatur. Vanninntaket i Flsdevigen er p5 70 m dyp hvor Brstidsvarisjonene til en viss grad avspeiler temperaturen p& 120-160 m p5 rekefeltene i omr%det. De m a t e temperaturene i karene var 1-2°C hsyere enn m a n g e r p% f.eks. 150 m 3 mil utenfor Torungen Fyr i 1985 (Dahl et al. 1986).
Det ble forutsatt a t rekene hadde tilstrekkelig nzring, ogs5 ved de hoyeste temperaturer hvor det teoretisk kreves en storre naeringstilgang for
A
kunne underholde en hsyere stoffomsetning. Resultatene kanimidlertid indikere a t denne forutsetningen ikke var oppfylt.
Rekenes gjennomsnittsstsrrelse i de to gruppene fulgte hverandre gjennom hele forssket (Fig. 2 og 3). Dette gir den konklusjon a t en forskjell p& 1-2°C ikke forArsaker noen signifikant vekstforskjell under de betingelser rekene hadde i laboratoriet.
Rekene viste en langt lavere veksthastighet enn det som er beregnet for reker i sjaen (Rasmussen 1953, se senere). Dette kan skyldes a t foret som ble tilbudt ikke var godt nok. Wienberg (1980) har funnet a t i
Nordsjaen giir rekene om natten opp i vannmassene og beiter pii krepsdyr og at de om dagen holder seg pii bunnen og beiter mest p5 barsteonner. Den lave veksten i laboratoriet kan etter dette skyldes a t bliiskjell ikke er optimalt f6r for reker.
Tilsvarende vekstforssk med krill har ogs5 vist at veksten i laboratoriet ofte er lavere enn i naturen, trolig pii grunn av utilstrekkelig tilfarsel av egnet naering (Dalpadado og Ikeda 1988)
Pii den annen side viser rniilingene at det er en svak tendens til at rekene skiftet skall noe hyppigere ved skende temperatur (Fig. 6 og 7) uten a t tilveksten ved hvert skallskifte skte.
0kende skallskiftehyppighet ved skende temperatur uten tilsvarende lengdeskning kan vaere en stressfaktor og skende energiforbruk som ikke gir uttelling i form av vekst.
Sammenligning med observasjoner i sjsen
Ved materialet innsamlet fra Syd-Norge og arktiske farvann ved Spitsbergen og J a n Mayen, p5viste Rasmussen (1942,1953) betydelig forskjell i veksthastighet og kjsnnsmodning. Rasmussen henfsrte dette til de ulike miljaforhold, fsrst og fremst temperaturen.
De fleste av rekeprsvene Rasmussen undersskte var samlet inn fra kommersielle triilere. Fiskerne hadde ikke mulighet til A mAle tempera- tur ved bunnen over rekefeltene. Videre var det i fangstene forholdsvis f5 reker i 0-gruppen (rekens 1. leve5r). Basert p5 fors5vidt kjente forhold vedrsrende temperaturnivii i de ulike ornriider konkluderte Rasmussen med a t lav temperatur forsinker vekst og kjsnnsmodning hos dypvanns- reker.
For noen av de iirene og de lokalitetene som Rasmussen samlet inn materiale fra, foreligger miilinger av temperatur. Basert p& enkelt-
observasjoner kan det antas omtrentlige temperaturer sorn de yngste (=
minste) rekene kan ha blitt utsatt for. Fra Rasmussens materiale er det
tatt u t data fra 4 lokaliteter (Tabell 2) og for disse er det beregnet lengdeskning pr dsgn.
Tabell 2
Sammenligning av vekstberegninger i sjsen i ulike omrBder (Rasmussen 1942 og 1953) og beregninger p5 grunnlag av laboratorieforsskene.
(Comparison between calculated growth rate in the sea and estimated growth rate from the laboratory experiments)
Oslofjorden Torungen Mistfjorden Spitsbergen Antatt tem-
peratur ("C) 7 6 3.5 2
Rasmussens observasjoner :
Alder (mBneder) 6-9 Tid pB Aret okt-jan Lengdeskning
( m m ) 43 til 60 Lengdeskning
pr dsgn (mm) :
6.5-9 8- 10
j an-j uli feb-mars 52 til 60 32 til 37
12-24 mai-mai 39 til 65
Rasmussen 0.18 0.12 0.08 0.07
Beregnet fra lab. m5linger
e/d=O.O034t 0.061 0.058 0.051 0.046
+0.040
Vekst i lab. som
% av vekst i
sjsen 3 4 4 8 6 4 6 6
AV tabellen ses a t dataene fra laboratorieforssket for temperaturer tilsvarende det som er beregnet for de 4 lokalitetene (Fig. 8 og g), viser meget lavere vekst sammenlignet med beregnet veksthastighet i sjsen.
Stsrst forskjell er det for de hsyeste temperaturene. Dette kan tyde p5 at laboratorierekene ikke har utnyttet de hayeste temperaturer effektivt.
Naeringstilbudet i f.eks. Oslofjorden og p5 rekefeltet ved Torungen antas 5 h a vaert forholdsvis mye bedre sarnmenlighnet rned tilbudet i laboratoriet.
Laboratorierekene ved 7°C vokste ikke bedre enn rekene ved Spitsbergen gjorde i ca 2°C.
De laveste temperaturene i tabellen representerer en ekstrapolasjon av vekst for reker i laboratoriet som kanskje ikke er berettiget. ~ e s u l t a t e n e m& del-for tolkes med varsomhet.
Rasmussen p&viste a t f.eks. i Oslofjorden varierte hastigheten til vekst og kjsnnsmodning fra
Ar
til &- og han henfsrte det til rniljsendringer, f.eks. varierende oksygeninnhold i bunnvannet. Rasrnussen hadde f i sarntidige hydrografiske data i ststte seg til, men senere er det vel kjent a t temperatur og andre miljsparametre i bunnvannet i Oslofjorden kan variere betydelig med innstrsmning av nytt vann fra Skagerrak.En skning i bunntemperatur p i l-2°C p i rekefelter i Oslofjorden og p i Skagerrakkysten vil i henhold til laboratorieresultatene kunne gi en
beregnet vekstcakning for juvenile reker p i omkring 5% dersom en legger sammenhengen mellom vekst pr dag og middeltemperatur i
perioden fra siste skallskift til grunn. Forskjellen i temperatur mellom de to laboratorieforsskene ga imidlertid ingen signifikant vekstskning, rnens Rasrnussens mAlinger tyder p i adskillig hsyere potensiell vekstskning.
En slik skning er avhengig av at det er tilstrekkelig n ~ r i n g tilstede. Det er lite sannsynlig a t en slik temperaturskning i Oslofjorden eller p i Skagerrakkysten vil gi stsrre effekt p i vekst enn det som skyldes naturlige svingninger og andre miljsfaktorer og skologiske forhold.
REFERANSER
Allen, J.A. 1959. On the biology of Pandalus borealis KRaYER, with reference to a population off the Northumberland Coast.
J.mar.bio1.Ass.U.K. 38: 189-220.
Audunson,T., Thendrup, A.T., og Billfalk, L. 1974. Kj emekraftverk i
Oslofjordomridet. Rapport 14. Hydrofysiske Resipientvurderinger ved byggestedsaltemativene Brenntangen, Vardisen og Hurum. VHL
Rapport. Vassdrags- of Havnelaboratoriet. STF6O F75030: 286 S.
Bshle, B. 1976. Temperatureffekt p& embryonalutvikling og klekking av egg hos dypvannsreke (Pandalus borealis KR0YER). Fisken og Havet Ser.B(8) 1976: 36 S.
Bshle, B. 1977. Vekst og utvikling av larver og postlamer av dypvannsreke (Pandalus borealis KR0YER) ved eksperimentelle forhold. Fisken og Havet Ser.B(l0) 1977: 32 S.
Dalpadado, P. and Ikeda, T. 1988. Some observations on moulting, growth and maturation of krill (Thysanoessa inermis) from the Barents Sea. J.
of Plankt. Res. 11: 133- 139.
Rasmussen, B. 1942. Om dypvannsreken ved Spitsbergen.
FiskDir.Skr.Ser.Havunders., 7, (4): 4 3 S.
Rasmussen, B. 1953. On the geographical variation i n growth a n d sexual development of the deep sea prawn. FiskDir.Skr.Ser.Havunders., 10, (3): 160 S.
Wienberg, R. 1980. Untersuchungen zur Larvalentwicklung u n d zur Nahrungsbiologie der Tiefseegarnele, Pandalus borealis KR0YER.
Dissertation ziir Erlangung des Doktorgrades des Fachbereichs Biologie der Universitat Hamburg. Hamburg 1980. 147 S., Tafel 1-111.
Zar, J.H. 1974. Biostatistical Analysis. Prentice-Hall, Inc. Englewood C1iffs.N.J. 620 S.
FL0DEVIGEN MELDINGER Oversikt over tidligere artikler
1 9 8 4 Nr. 1 Anon: Hydrografisk snitt Torungen-Hirtshals 1983.
1 9 8 4 Nr. 2 Anon: k s m e l d i n g 1983.
1 9 8 4 Nr. 3 Anon: Stasjonsoversikt 1983 fra tokter rned "G.M.
Dannevig"
.
1 9 8 4 Nr. 4 B. Bshle: Beregning av mulig produksjon av bl5- skjell i Oslofjorden og p 5 Skagerrakkysten.
1 9 8 4 Nr. 5 E. Dahl, F.-E. Dahl og D.S. Danielssen: Resipient- undersskelser i Tvedestrandsfjorden 1983.
1 9 8 4 Nr. 6 1 9 8 5 Nr. 1 1985 Nr. 2 1985 Nr. 3
1 9 8 5 Nr. 4 1 9 8 6 Nr. 1 1 9 8 6 Nr. 2 1 9 8 6 Nr. 3 1 9 8 6 Nr. 4
B. Bshle: a s t e r s og ssterskultur i Norge.
Anon: Hydrografisk snitt Torungen-Hirtshals 1984.
Anon: Stasjonsoversikt 1984 fra tokter rned "G.M.
Dannevig"
.
E. Dahl, D.S. Danielssen og K. Tangen (red.):
Forekomster av Gyrodinium aureolurn til
og
rned 1981 rned spesiell vekt p& ssr-norske farvann, og effekter av masseforekomster - Samlerapport.E. Dahl, F.-E. Dahl og D.S. Danielssen: Resipient- undersskelser i Tvedestrandsfjorden 1984.
E. Dahl, D.S. Danielssen og P.T. Hognestad: Hydro- grafisk snitt Torungen - Hirtshals 1985.
P.T. Hognestad: Stasjonsoversikt 1985 fra tokter rned "G.M. Dannevig".
J. GJosaeter: Utsetting av torskeyngel. Naturgrunn- lag og mulige virkninger.
B. Bshle: Osterspoller pi% Skagerrakbsten. Egnet- hetsundersskelser somrneren 1985.
1 9 8 6 Nr. 5 F.-E. Dahl og D.S. Danielssen: Resipientunderssk- elser i Arendalsornrgdet i perioden 1975- 1979.
I l
1 9 8 6 Nr. 6 E. Moksness, 0. Johanssen og S. Johanssen: Forssk rned overvintring av regnbuesrret (Salmo irredeus) pi% Ssrlandet.
1 9 8 7 Nr. 1 E. Dahl, F.-E. Dahl og D.S. Danielssen: Resipient- undersskelser i Tvedestrandsfjorden 1985.
1 9 8 7 Nr. 2 B. Bshle, E. Dahl, M. Yndestad og C. Langeland:
Nedsenkning av dyrkningsanlegg for A unngii aPge- gift i blAskjel1. (Avoiding shellfish toxicity by
lowering mussel plant below t h e pycnocline.) 1 9 8 7 Nr. 3 E. Moksness: Forssk med o v e ~ n t r i n g av regnbue-
srret (Salrno irredeus) og laks (Salrno salar) p2i Ssrlandet.
1 9 8 7 Nr. 4 B. Bshle: Hydrografi i 4 polller p2i Skagerrak-
kysten 1986- 1987. (Hydrography of four s e a water basins a t the Skagerrak coast 1986- 1987.)
1 9 8 7 Nr. 5 E. Dahl, D.S. Danielssen og P.T. Hognestad: Hydro- grafisk snitt Torungen-Hirtshals 1986.
1 9 8 7 Nr. 6 E. Dab1 og D.S. Danielssen: Egnethetsunderscake1ser for fiskeoppdrett p& Skagerrakkysten.
1 9 8 7 Nr. 7 P.T. Hognestad: Stasjonsoversikt 1986 fra tokter rned
"G.M. Dannevig".
1988 Nr. 1 P.T. Hognestad: Stasjonsoversikt 1987 fra tokter med
"G.M. Dannevig"
P 988 Nr. 2 H. Hop, D.§. Danielssen, J. Gjssaeter
sg
O. Paulsen:Dykkerobservasjoner ved Arendal og Rissr under alge- oppblomstringen pA Skagerrakkysten i mai 1988.
1988 Nr. 3 J. Gjssaeter og T. Jokannessen: Algeoppblomstringen i
Skagerrak i rnai 1988, effekter pi% bunnfauna p2i S ~ r l a n d s - kysten.
1 9 8 8 Nr. 4 T. Andersen og E. Moksness: Manual for dagsonelesing ved bruk av datamaskin (Manual for reading daily
increments by use of computer programme. Available in English). (Begrenset distribusjon)
1989 Nr. 1 J. Gjssaeter, K. Hansen, K. Lsnnhaug og Aa. Sollie: Varia- sjoner i fiskefaunaen i strandsonen i ArendalsornrAdet
1985-1987.
1 9 8 9 Nr. 2 P.T. Hognestad: Stasjonsoversikt 1988 fra tokter rned
"C.M. Dannevig".
1 9 8 9 Nr. 3 B. Bshle: Ressurser av fisk, krepsdyr og sel i Skagerrak.
1 9 8 9 Nr. 4 B. Bshle, T. JAvold og K. Mristiansen: Hydrografiske forhold i noen fjorder og poller pi% Sorlandet vinteren
1989.
