• No results found

trapp_1998_13.3.pdf (814.3Kb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1998_13.3.pdf (814.3Kb)"

Copied!
6
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN

Fartøy:

Tidsrom:

Område:

Formål:

G.M. Dannevig 13. mars 1998 Skagerrak

Hydrografisk snitt

Intern toktrapport

Personell: Telje Jåvold og Svein Erik Enersen

Praktisk gjennomføring

Prøveinnsamlingen ble gjort på vei fra Arendal til Hirtshals 13. mars 1998. På stasjonene ble saltholdighet og temperatur målt med CTD (Neil Brown) og fluorescensen med fluorometer (Sea Tech) fra overflaten til bunnen.

I standard dypene ble det tatt vannprøver for analyser av oksygen, nitrat, nitritt, fosfat og silikat, og i de øvre 50 m også prøver for analyse av klorofyll og phaeo-pigmenter. De siste type pigmenter er nedbrytningsprodukter av klorofyll og vil normalt forekomme i meget små mengder. Phaeo-pigmenter er særlig knyttet til zooplankton-ekskrementer, og dersom det måles mye av det, er det tegn på at det foregår en stor beiting i vannmassene. For algetelling ble tatt en blandeprøve, like deler vann fra O, 5, 10, 20 og 30m dyp (Tabell l). På stasjonene 2, 6 og Il ble det også samlet alger i overflaten med håv, som hadde en maskevidde på 35 J.Ull.

Stasjonsnettet er vist i Fig. l, og Tabell l viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjon ene på snittet.

Foreløpige resultater

Det var laber til frisk sydvestlig bris under toktet, og siktdypet lå på 5-6 m (Tabell l).

Isop leter for temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen er vist i Fig. 2.

Temperaturene i overflatelaget lå mellom 4 og 5.5°C i hele Skagerrak, lavest i de mindre salte jyllandske kystvannmassene inne ved danskekysten og spesielt innover mot

norskekysten i den norske kyststrømmen som var påvirket av ferskvannsavrenning (Fig. 2).

Atlantiske vannmasser ble nå registrert helt opp i 7 5 m dyp inn mot danskekysten mens de i likhet med i februar lå betydelig dypere på norsk side. Både på dansk og spesielt norsk side ble det i 250 til300 m dyp registrert en kjerne av saltere atlantisk vann (>35.2). Det hadde siden februar forgått en liten fornyelse av dypvannmassene i Skagerrak, hvilket også ga en liten nedgang i næringssaltkonsentrasjonene, spesielt silikat. Bare i det største dypet under 600 m hadde det ennå ikke funnet sted noen fornyelse. Siden februar viste

oksygenkonsentrasjonen i 630 m dyp fremdeles en svak reduksjon fra 5.62

ml·r

1 til5.58

(2)

ml·t1I Ærøydypet inne på norskekysten var det ikke skjedd noen fornyelse i dypet, her var oksygenkonsentrasjonen redusert fra 6.94 ml·r1 i 100m dyp i februar til6.75 ml·r1. Det var en liten oksygenovennetning i overflatelaget i hele Skagerrak p.g.a. primærproduksjon, bortsett fra inne ved danskekysten.

Isopletene for næringssalter (Fig. 3) viste at det ennå var noe fosfat tilstede i overflatelaget i hele Skagerrak, mest helt inne ved danskekysten. Det samme var tilfelle med silikat, men her var det lite igjen midt ute i Skagerrak. Det var en del nitrat igjen i hele området, og innerst ved danskekysten var det store mengder i de jyllandske kystvannmasser med over 13 ml·t1 ned til mer enn l O m dyp, men samtidig var det som nevnt både fosfat og silikat igjen i disse

vannmassene.

De største klorofyllmengdene (Fig. 4) ble registrert i det sentrale Skagerrak hvor de laveste næringssaltkonsentrasjonene ble funnet. Som nevnt var det her spesielt lite silikat. Minst klorofyll var det i de jyllandske kystvannmasser inne ved danskekysten hvor det som nevnt var rikelig m~d næringssalter tilstede og spesielt mye nitrat.

Fra norskekysten til og med st. 35 nm var det kiselalgene, og spesielt Proboscia alata som dominerer i vannprøvene, med opp ti1260.000 celler·r1 (st. 30 nm). Kiselalgene Chaetoceros sp., Guinardiajlaccida og G. delicatula var også tilstede i et større antall i dette området.

Håvtrekkene på st. l nm og st. 20 nm dominertes også av Pro bos cia a lata (>60% ). Fra og med st. 41 nm var det betydelig færre alger i vannprøvene. Alexandrium sp. ble ovbservert i håvtrekk fra st. l nm og 20 nm, og det var også litt Dinophysis i prøvene.

21/4-98

D.S. Danielssen

(3)

TORUHGEH I•e :2 •

8 • 4 •

5 • 6

so

Skagerrak

7.

s• s•

10.

I l • l HIRTSHAlS

10°

Fig. l. Stasjonsnettet på snittet Torungen-Hirtshals 13. mars 1998

Tabell1

Stasjonsnettet og prøveprogrammet på snittet Torungen-Hirtshals 13. mars 1998.

St. St.navn Posisjon Ekko- Obs.- Temp Salt Oks. N.salt Klf.

nr. dyp dyp

(m) (m)

44 Ær ø dyp 58°24'N 150 140 + + + + +

08°46'N

45 2.1 nm 58°23'N 105 75 + + + + +

08°50'E

46 3.5nm 58°20'N 260 225 + + + + +

08°53'E

47 4. lOnm 58°16'N 400 390 + + + + +

08°59'E

48 5.15 nm 58°12'N 415 400 + + + + +

09°05'N

49 6. 20nm 58°08'N 647 630 + + + + +

09°1l'E

50 7. 30nm 58°00'N 425 400 + + + + +

09°2l'E

51 8. 35 nm 57°56'N 175 165 + + + + +

09°27'E

52 9. 41 nm 57°51 'N 72 65 + + + + +

09°34'E

53 10. 47nm 57°48'N 33 30 + + + + +

09°40'E

54 11. 52 nm 57°42'N 64 60 + + + + +

09°47'E

55 12. 57nm 57°38'N 27 25 + + + + +

09°52'E

Fytopl. Sikt- dyp

(m)

+ 5

+ 6

+ 6

+ 6

+ 6

+ 5

+ 6

+ 6

+ 6

+ mørkt

+

+ "

(4)

HIRTSHALS TOR UNGEN

12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

o

10 20 30

.-4.._

:~.~

. . . . . . ..

50

75

100 150 200 250 300

400

SKIP: G. M. DANNMG 500 DATO: 13 MAR 1998

600 630

o

10 20 30

50

75

100 150 200 250 300

400

PARAMETER: T"C

1: 58"2.4' 8•.46' 2: 58"23' 8•5o·

3: 58•20' 8°53'

HIRTSHALS 12 11 10

l l l

.4: 58"16' 8"59' 5: 58•12' 9"05' 6: 58"08' 9"11'

SKIP: G. M. DANNMG 500 DATO: 13 MAR 1998

600 630

PARAMETER: crt

1: 58"2.4' 8•.46' 2: 58"23' 8•5o·

3: 58"20' 8°53'

.C: 58"16' 8"59' 5: 58"12' 9"05' 6: 58"08' 9"11'

7: 58"00' 9"21' 8: 57•56' 9"27' 9: 57•51' 9"34'

7: 58"00' 9"21' 8: 57°56' 9"27' 9: 57•51 • 9"34.

10: 57•.48' 9".40' 11: 57•.42' 9".47' 12: 57•38' 9"52'

10: 57•.48' 9".40' 11: 57•.42' 9".47' 12: 57•38' 9"52'

o

10 20 30

50

75

100 150 200 250 300

400

HIRTSHALS 12 11 10

l l l

TORUNGEN

9 8 7 6 5 4 3 2 1

:: S J , :

~~

: :3

u!AuL

•• t • •

·' .

. .

. . . ..

\ . . . . ,.0-_

.

', . . . .

' ' , , , 34 ,"'', ... __ 34,5-- ... "' ,, ',, ,. ... ~---3.4,8_ :. ... ' . \ \~

, \ \

"' \ \

, \ \

.,,' \ \

\ l

\ l

.. l .

l l

\ \

l ' ,

\ ,,

l l l l l .

l ,.

SKIP: G. M. DANNEVIG 500 DATO: 13MAR 1998

600 630

o

10 20 30

50

75

100 150 200 250 300

400

PARAMETER: S psu

1: 58"2.4' 8•.46' 2: 58"23' 9•5o·

3: 58"20' 8°53'

HIRTSHALS

.C: 58"16' 8"59' 5: 58"12' 9"05' 6: 58"08' 9"11'

12 11 10 9 8 7

SKIP: G. M. DANNEVIG 500 DATO: 13 MAR 1998

600 630

PARAMETER: 02 ml· 1'1

1: 58"2.4' 8•.46' 2: 58"23' 8•5o·

3: 58"20' 8•53'

.c: 58°16' 8•59'

s: ss•12· 9"05' 6: 58008' 9°11 •

7: 58000' 9"21' 8: 57•56' 9"27' 9: 57°51' 9"3.4'

10: 57•.48' 9".40' 11: 57•.42' 9".47' 12: 57°38' 9"52'

TORUNGEN 6 5 4 3 2 1

>7

7: 58"00' 9"21' 8: 57°56' 9"27' 9: 57°51' 9"3.4'

10: 57•.48' 9".40' 11: 57•.42' 9".47' 12: 57"38' 9"52'

Fig. 2. Isopleter for temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på snittet Torungen-Hirtshals 13. mars 1998.

(5)

HIRTSHALS TOR UNGEN 12 11 10 9 7 6 5 4 3 2 1

o

10 20 30

·C)oo

:::: ::::Å '\__'

. . . .

• • • • 100~-~

50

75

100 150 200 250 300

SKIP: G. M. DANNEVIG 500 DATO: 13 MAR 1998

600 630

o

10 20 30

50

75

100 150 200 250 300

PARAMETER: ~ % Sat.

l: 58"24' 8•46' 2: 58"23' 9•5o·

3: 58"20' 9•53·

HIRTSHALS

-4: 58•16' S059' 5: 58°12' 9005' 6: 58"08' 9011'

12 11 10 9 7

SKIP: G. M. DANNEVIG 500 DATO: 13 MAR 1998

600 630

PARAMETER: NOj JJ.mol·l'1

1: 58-2.4' 8•46' 2: 58-23' 8•50' 3: 58-20' 8"53'

-4: 5S016' S059' S: 5S012' 9-05' 6: 5S008' 9011'

7: 58"00' 9-21' 8: 57'56' 9-27' 9: 57•51' 9'34'

10: 57°48' 90.40' 11: 57°.42' 90.47' 12: 57'38' 9052'

TOR UNGEN 6 5 4 3 2

7: 58"00' 9-21' 8: 57•56' 9-27' 9: 57•51' 9-3.4'

10: 57•.48' 9-.40' 11: 57•42' 9-.47' 12: 57•38' 9-52'

o

10 20 30

50

75

100 150 200 250 300

HIRTSHALS

SKIP: G. M. DANNEVIG 500 DATO: 13 MAR 1998

600 630

o

10 20 30

50

75

100 150 200 250 300

PARAMETER: PO; 11J1101•1'1

l: 58•24' 8•46' 2: 58-23' 8'50' 3: 58-20' 8'53'

HIRTSHALS

-4: 58'16' 8'59' 5: 58•12' 9005' 6: 58"()8' 9-11'

12 11 10 9 8 7

SKIP: G.M. DANNMG 500 DATO: 13 MAR 1998

600 630

PARAMETER: SK>!' 11J1101• 1'1

1: 58-2.4' 8°46' 2: 58-23' 9•5o·

3: 58-20' 8°53'

-4: 58•16' S059' 5: 5S012' 9005' 6: 58•08' 9011'

0,6

7: sa·oo· 9-21·

8: 57'56' 9'27' 9: 57•51' 9•3.4'

TORUNGEN

10: 57•.48' 9-.40' 11: 57•.42' 9•.47' 12: 57"38' 9-52'

TORUNGEN 6 5 4 3 2 1

7: 58"00' 9-21' 8: 57•56' 9-27' 9: 57•51' 9-3.4'

10: 57•.48' 9-.40' 11: 57•.42' 9-47' 12: 57•38' 9-52'

Fig. 3. Isopleter for oksygenmetning, nitrat, fosfat og silikat på snittet Torungen-Hirtshals 13. mars 1998.

(6)

o

10 20 30

50

o

10 20 30

50

HIRTSHALS TORUNGEN

12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

41(:~ \\ ~::

::·i~r

f\.\.~~ ..

1\.

SKIP: G. M. DANNEVIG DATO: 13 MAR 1998 PARAMETER: Chlorophyllllll9 ·1·1

SKIP: G. M. DANNEVIG DATO: 13 MAR 1998

PARAMETER: Phaeo • pigments 119 .J·l

o

lO

20 30

50

HIRTSHALS

12 11 10 9 8 7

SKIP: G. M. DANNEVIG DATO: 13 MAR 1998

TOR UNGEN 6 5 4 3 2 1

PARAMmR: Chlorophyll11Jl9 • 1"1 (Syrekonigert)

Fig. 4. Isopleter for klorofyll og phaeo-pigmenter på snittet Torungen-Hirtshals 13. mars 1998.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I de første tiårene etter 2. verdenskrig ser det ut til at gården beholdt sin klas- semessige plassering. I 1960 bodde det en skomaker og en smed, en politi- konstabel,

– De e med strømgjennomgang er noe vi elektrikere tenker på hver eneste gang vi er ute, men vi kan ikke gå rundt å være bekymret for det – det ny er ikke i hverdagen, sier

Dette er et ideelt sykehus og har som privat institusjon valgt å skrive navnet på en måte som ikke er i tråd med skrivereglene, som ville ha gitt navnet Betanien hospital.. Det

The offshore fault plane solutions in the Nordland III area south of 67°N latitude (Fig. 8) show generally a WNW- ESE oriented compression that is also complying with the World Stress

There was a major seismic ’pulse’ (with several magnitude 7-8 earthquakes) immediately after the deglaciation of northern Fennoscandia. There is good evidence for the

Det hadde ikke foregått noen fornyelse av vannmassene i den dypeste delen av Skagerrak, der var det fortsatt en liten reduksjon i oksygenkonsentrasjonen i 630 m dyp fra 6.16 ml·r'

Informantane mine, Turid, Live og Amanda snakka mykje om deira erfaringar med å overføre denne tryggleiken frå foreldra til dei tilsette i barnehagen for at barna skal oppleve det som

Rett før ledsager og bruker skal gå i en trapp, er det viktig at ledsager informerer om hva slags trapp det er, for eksempel om trappen går opp eller ned eller er kort eller