• No results found

NVE VINDKRAFTSEMINAR 2016

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "NVE VINDKRAFTSEMINAR 2016"

Copied!
7
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

13-14. juni, Scandic Nidelven

NVE VINDKRAFTSEMINAR 2016

"INSTITUSJONELLE INVESTORERS INNTOG I NORSK

VINDKRAFT"

(2)

 Oversikt over tema

 Hvorfor Norge og vindkraftprosjekter?

– makro: regulatorisk stabilt, lavrisiko land

– vindressurser, prosjekter, ingen eierbegrensninger, finansiering – rammevilkår: skatt, avskrivningsregler, kraftmarked, støtteordning

 Utenlandske investeringer (FDI); hvem er investorene?

– Finansielle/ institusjonelle – Industrielle/ operasjonelle

 Et internasjonalt marked

– Norske prosjekter konkurrerer med resten av verden

 Hva bør være på plass?

– grunnlag for å kunne foreta en økonomisk, teknisk og juridisk prosjektgjennomgang

Rammeverk og tilrettelegging for utenlandske

investeringer i norsk vindkraft

(3)

 "Hygienefaktorene" for et vindkraftprosjekt – Transaksjonsstruktur

– Fremdriftsplan

– Selskapsdokumentasjon – Regulatorisk

– Vindressurser – Nettilknytning

– Rettigheter til fast eiendom og adkomst – Avtalestruktur

– Økonomi og budsjetter (CAPEX/ OPEX) – Finansiering (egenkapital og gjeld)

– Annet

Rammeverk og tilrettelegging

(4)

 En internasjonal investor ønsker maksimal trygghet for at alle nødvendige betingelser for et vellykket prosjektet er tilstede.

 De viktigste risikoene en investor vil se på er:

– Økonomisk risiko; vil prosjektet gi forespeilet avkastning – Motpartsrisiko; partner, kontraktsmotparter etc.

– Markedsrisiko; El. og Elsert. priser (PPA/ EPA)

– Politisk risiko; alle betingelser som kan påvirkes av myndighetene

– "Finansieringsrisiko" (bankability); prosjektet må være strukturert slik at det kan finansieres

 Andre typer risiko:

– Regulatorisk risiko; konsesjoner og markedstilknytning – Prosjektrisiko; alle nødvendige rettigheter sikret

– Utbyggingsrisiko; totalentreprise (EPC) eller enkelt entrepriser

Hva er en internasjonal investor opptatt av?

(5)

 Noen typiske risikoelementer i et prosjekt og hvordan disse kan lempes

– Motpartsrisiko; "track record" / DD/ garantier – Økonomisk risiko; KPI/ earn-out struktur

– Utbyggingsrisiko; garantier mot kostnadsoverskridelser og/

eller forsinkelser

– Risiko knyttet til markedsadgang; nett og infrastruktur – konsesjoner, "track record" og avtaler

– Driftsrisiko; garantier/ forsikring/ insentiver

– Markedsrisiko; på el. og elsert. – PPA/ EPA (motpartsrisiko knyttet til kraftslagsavtaler)

– Finansieringsrisiko; kapital og finansieringsmuligheter – prosjektet/ DD/ tilbud

– Politisk risiko; skatt, avskrivning og andre rammebetingelser - avtale

Risiko og mulige løsninger

(6)

Internasjonale institusjonelle investorer ser typisk etter:

 Prosjekter med lav risiko og ikke nødvendigvis høy avkastning

 Prosjekter med lang horisont og forutsigbare inntekter

 Prosjekter med enkel/ standard transaksjonsstruktur

 Prosjekter med lav korrelasjon ift andre aktivaklasser i porteføljen

 Prosjekter som er gjennomarbeidet og av høy kvalitet

 Prosjekter som er kan finansieres med et ikke for stort risikopåslag

 Prosjekter med vel ansette partnere og kontraktsmotparter

 Prosjekter med mulighet for kraftsalgsavtaler (off-take agreements)

 … innenfor et stabilt og forutsigbart rammeverk

Oppsummering

(7)

Takk for oppmerksomheten!

Anders Lenborg

T: +47 93 41 31 30

[email protected]

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Each battalion of combat personnel who are undergoing training, well-trained and out-of- training costs € 600, 50 and 40 million respectively to train every year.. WageCosts The

Det råder ingen tvil om at minoritetsungdom som gjentatte ganger blir kontrollert av politiet opplever dette som stigmatiserende og ubehagelig, men som man kan forstå av både Finstad

Piler knytter sammen tyngdepunktet på ulike egenskaper (variabler) hos frre grupper av vernepliktige: stridende, medisinsk udyktige, sivilforsvarsmannskaper og

Samtidig bør vi bli mer bevisste på at dagens opphengthet i tall og teknologi ikke nødvendigvis vil føre til best helse, og heller starte prosjekter som for eksempel måler

Legeforeningen var en viktig pådriver for å snu denne retorikken da helseministeren bestilte en OECD-rapport som viste at vi ikke nødvendigvis bruker så mye på helse i Norge.. Nå

En CO 2 -pris på et visst nivå er langt mer merkbar i mar- kedet for kull enn i markedene for gass og olje, både fordi kull er svært CO 2 -intensiv, men også fordi kullprisen er lav

Samtidig bør vi bli mer bevisste på at dagens opphengthet i tall og teknologi ikke nødvendigvis vil føre til best helse, og heller starte prosjekter som for eksempel måler

Legeforeningen var en viktig pådriver for å snu denne retorikken da helseministeren bestilte en OECD-rapport som viste at vi ikke nødvendigvis bruker så mye på helse i Norge.. Nå