Arbeidsprosessen i skolemiljøsaker
Fra varsel/mistanke til utforming av tiltak
13.11.19
Mobbeombudet i Vestfold Kaja Asmyhr
Agenda
• Barnets beste-vurdering som grunnlag og retningsgiver i arbeidet med
§9A-2 (barnets rett til å bli hørt)
• Case
• Pause
• Utforming av aktivitetsplan – hvordan sikre felles oppfattelse og positiv utvikling
Case
Christian i 5A har en oppførsel som bekymrer kontaktlærer. Han lager mye uro i timene.
Han kommer stadig med utsagn som andre elever opplever krenkende. Når de andre
elevene svarer tilbake går han «i svart». De andre elevene svarer med å trekke seg unna Christian. Han forstår ikke dette og blir lei seg og fortvila når han blir avvist. I friminutt er han svært aktiv og flyr rastløst fra den ene gruppen av barn til den andre. I samtale med kontaktlærer sier Christian at de andre elevene ikke vil være venner med han og sier
stygge ting til han. Skolen vet at Christian har det strevsomt hjemme og at han utredes for mulig diagnose på BUP.
I samme klasse går Philip. Han er stille og forsiktig og står ofte og ser på når de andre barna leker. Han sliter med angst og blir svært engstelig når Christian utagerer. Christian angrep ved en anledning Philip og tok kvelertak på han. Philip har etter dette sagt at han ikke vil gå i samme klasse som Christian. Han er redd. Philip har et høyt og økende
skolefravær.
Artikkel 12 nr. 1
Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørlig vekt i samsvar med dets alder og
modenhet.
Høring av barn er ikke et spørsmål om et barn skal høres, men om:
• Når skal barnet høres?
• Hvilke barn skal høres?
• Hvordan og hvor skal barn høres?
• Hvem skal snakke med barnet?
• Hvilken informasjon skal barnet ha når?
• Hvilken vekt skal barnets mening ha?
(Kjerst Botnan Larsen)
Barnets rett til å bli hørt – noen utfordringer
• Mangelfull undersøkelse – Endimensjonal
• Språk er mer enn ord
• Mangelfull observasjon – tolkningene tar overhånd
• De voksnes hypoteser kommer i veien
– Utfordrende adferd
– Maskene – «Dette kjenner jeg meg ikke igjen i….»
– De sosialt konstruerte historiene om… «Jammen han er jo så..»
• Mangelfull kompetanse i de gode barnesamtalene, og i oppfølging og bruk av informasjonen
• Ikke alle barn har en trygg voksen på skolen
Språk er mer enn ord – hvordan sikrer vi at barnet blir hørt?
• Alle skoler trenger gode «snakkevoksne»
• Relasjonsbevisste og relasjonskompetente voksne
▪ God stemning
▪ Positiv perspektivtaking
▪ Sensitiv kommunikasjon (Pianta)
• Innhenting av informasjon og bruken av informasjonen går hånd i hånd
• Ha som utgangspunkt at en kan ta feil = alltid spørrende
• Anerkjenn foreldrenes innsikt – også foreldre med lav status
Husk at det er mange stemmer som skal høres…
Artikkel 3 nr. 1
Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private
velferdsorganisasjoner, domstoler,
administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et
grunnleggende hensyn.
Barnets beste
• Hva sier barnet?
• Barnets identitet (egenskaper i vid forstand)
– Kulturell identitet, kjønn, religion og livssyn, seksuell orientering, nasjonal tilhørighet, personlighet
• Familiemiljø og nære relasjoner
• Beskyttelse, omsorg og sikkerhet for barnet (eks mobbing) – Både på aktuelle tidspunkt og fremtidig risiko (føre-var)
• Sårbarhet
– Forhold rundt eller i barnet som skaper sårbarhet
• Rett til helse og hans/hennes helsetilstand
• Rett til utdanning
OBS! Denne listen er ikke uttømmende
(Kjerst Botnan Larsen)
Vurdere → Vekte → Vise
Vurderingen skal være individuell – fokus på ett barn av gangen
Vekte gjør vi når vi sammenholder flere barns beste Vise er dokumentasjonen vår på at det er gjort en barns beste-vurdering
Case
Christian i 5A har en oppførsel som bekymrer kontaktlærer. Han lager mye uro i timene.
Han kommer stadig med utsagn som andre elever opplever krenkende. Når de andre
elevene svarer tilbake går han «i svart». De andre elevene svarer med å trekke seg unna Christian. Han forstår ikke dette og blir lei seg og fortvila når han blir avvist. I friminutt er han svært aktiv og flyr rastløst fra den ene gruppen av barn til den andre. I samtale med kontaktlærer sier Christian at de andre elevene ikke vil være venner med han og sier
stygge ting til han. Skolen vet at Christian har det strevsomt hjemme og at han utredes for mulig diagnose på BUP.
I samme klasse går Philip. Han er stille og forsiktig og står ofte og ser på når de andre barna leker. Han sliter med angst og blir svært engstelig når Christian utagerer. Christian angrep ved en anledning Philip og tok kvelertak på han. Philip har etter dette sagt at han ikke vil gå i samme klasse som Christian. Han er redd. Philip har et høyt og økende
skolefravær.
Hvordan sikre effektfull aktivitetsplan, felles oppfattelse og positiv utvikling? Noen forutsetninger
• Aktivitetsplanen følges opp
Hvordan sikre effektfull aktivitetsplan, felles oppfattelse og positiv utvikling? Noen forutsetninger
• Foreldresamarbeid (lytte, anerkjenne, verdsette)
• God kvalitet i undersøkelsen
• En så presis problembeskrivelse som mulig – hvilke utfordringer skal tiltakene løse?
• Virkningsfulle tiltak utarbeidet i fellesskap
• Tiltak som følges opp med avtalt intensitet gjennom hele perioden
• Kontinuerlig oversikt og innsikt i barnets opplevelse av situasjonen
• Jevnlig evaluering og justering der alle parter høres (også barnet)
• Aktivitetsplan opprettholdes til barnet har det trygt og godt, og videreføres som «vedlikeholdsplan» lenge etter
(Systemperspektivet)
• Mobbing, ekskludering og utrygghet er ikke en individutfordring.
• Ved siden av individuelle aktivitetsplan(er) må det arbeides helhetlig med samspill, dynamikk og samhold i elevgruppa/i klassen/på trinnet.
• Det finnes mer enn en sårbar elev i alle saker. Sørg for at alle får den oppfølgingen de trenger.
• Trengs det mer enn en Aktivitetsplan?
Aktivitetsplanen skal
• Beskytte mot nye krenkelser
• Skape trygghet
• Fremme inkludering og tilhørighet
• Sikre kontinuerlig oversikt og innsikt i barnets opplevelse av situasjonen
• Definer alltid hva som er hensikten med tiltaket
Voksenrollen – overordnet virkemiddel i arbeidet med skolemiljø
• Den voksne som premissgiver for sosial dynamikk og samspill
– Relasjonsbevisste og relasjonskompetente – Klasseledelse
– Tilgjengelighet – i ordets videste forstand – Sensitivitet
– Autoritetsutøvelse
– Bevissthet i rolle og påvirkning
Tiltak som beskytter mot nye krenkelser
• Tett oppfølging av voksen i friminutt/overganger ol
– Tenk stafett og gjør planen skriftlig og tilgjengelig – Hvem skal vite/hvem har godt av å vite?
• Forventningssamtaler og adferdsavtaler
– Konkret på hva som oppleves krenkende/skummelt/ubehagelig osv – Ansvarliggjøring og tydeliggjøring av hvordan de voksne skal hjelpe
• Involvering av foresatte
– Konkret og entydig informasjon (pass på de små setningene vi slenger på for å gjøre ting mer spiselig) – Fokus på omsorg for barnet og hvorfor det er hensiktsmessig å endre/jobbe med noe
• Ulike former for skjerming
– Alternative friminutt
– Deling av områder/aktivitet
– Gruppedeling/deling på ulike rom ol – NB Barnets beste!
Tiltak som skaper trygghet
• Opplevelsen av å bli hørt og tatt på alvor
• Voksne som tar tydelig ledelse og ansvar med god kjennskap til elevgruppa
– Klasseledelse, relasjonell ledelse, premissgiver for samhandling
• Kartlegging av barnets ressurspersoner på skolen
– Det er ofte venner som skaper trygghet
– Ikke alle barn har voksne på skolen de har tillit til og som de kan snakke med – sørg for at de får det!
• Tilgjengelige, synlige voksne
• Tiltak som følges opp etter avtalen
• Dialog skole-hjem → TILLIT
Tiltak som fremmer inkludering og tilhørighet
• Bevisst bruk av gruppesammensetning/læringspartner/plassering osv
• God kjennskap til barnets ressurser slik at disse kan løftes frem - Styrking av barnets kapital
• Skap rom og smutthull for relasjonsbygging hyppig og kontinuerlig
• Helhetlig og systematisk arbeid i hele elevgruppa
– Gi rom for samtaler, bli kjent med, få respekt for
– Tydelig voksenledelse – hva godtas og hva godtas ikke – Regler for samspill som følges opp konsekvent
Tiltak som sikrer kontinuerlig oversikt og innsikt i barnets opplevelse
• Tilsyn og systematiske observasjoner i friminutt og overganger
• Notatblokk i baklomma og fast tid til å diskutere observasjoner
• Hyppige elevsamtaler, planlagt og ved behov
• Tett dialog mellom skole og hjem
• Anerkjennelse av foresattes observasjoner og informasjon
• Profesjonsutøvelse
• Kontaktlærer har samtale med eleven til avtalt tid to ganger pr uke og etter behov
Problembeskrivelse og sammenheng
• Eleven opplever seg utrygg på kontaktlærer og synes det er vanskelig å si fra når ubehagelige ting skjer.
• Kontaktlærer har samtale med eleven til avtalt tid to ganger pr uke og etter behov.
• Hensikten med samtalene er å bygge tillit mellom elev og lærer og å
styrke deres relasjon. Målsettingen på sikt er å skape en relasjon som er trygg nok til at eleven tør å fortelle lærer om ubehagelige ting som skjer.
Problembeskrivelse og sammenheng
• Mange av krenkelsene elevene opplever er subtile og vanskelig for de voksne å fange opp. Eleven opplever at lærer sjelden er tilgjengelig når det har hendt noe.
• Kontaktlærer har samtale med eleven til avtalt tid to ganger pr uke og etter behov.
• Hensikten med samtalene er å sikre god innsikt og oversikt over
elevens opplevelse av situasjonen og å gjøre kontaktlærer tilgjengelig for eleven dersom det oppstår ubehagelige episoder de voksne ikke fanger opp.
• Assisten følger guttegruppa tett i friminuttene
Problembeskrivelse og sammenheng
• Ola blir lett utrygg i leken når Adam blir voldsom. Blir Adam voldsom går Ola vekk og mister muligheten til å være med videre i leken. Ola ønsker at det er en voksen i nærheten han kan søke støtte hos når han blir
usikker.
• Assistent følger guttegruppa tett i friminuttene.
• Hensikten er å være tilgjengelig for Ola og gi han støtte og trygghet om han blir usikker, slik at han mestrer å være med videre i leken.
Problembeskrivelse og sammenheng
• Ola synes det er vanskelig å leke med Adam. Adam misforstår lett og kan da bli voldsom. Ola opplever Adam som skremmende og forlater ofte leken for å unngå dette. I disse friminuttene blir Ola gående alene.
• Assistent følger guttegruppa tett i friminuttene.
• Hensikten er å være tett på leken slik at eventuelle misforståelser fanges opp tidlig og elevene kan støttes og veiledes før situasjonen eskaleres og Ola trekker seg vekk ut av leken.
Ikke glem…
• Hvem har ansvaret for gjennomføring av det enkelte tiltaket
• Når skal tiltakene evalueres?
– Barnets rett til å bli hørt – Barnets beste
– Foresattes informasjon er verdifull
• Gjør nødvendige justeringer
• Oppretthold aktivitetsplanen til eleven har det trygt og godt, og sørg for vedlikeholdende tiltak
