Sammendrag
ScanPole AS Linjevegen 47 2344 Ilseng
ScanPole AS søker herved om en revidering av vår utslippstillatelse.
Tillatelsen gjelder utslipp fra produksjon av kreosotimpregnert trevirke og utslipp fra vårt renseanlegg for grunnvann, samt utslipp fra biobrenselanlegg som benytter ren flis og bark (jomfruelig virke).
Type og mengde på utslipp er nærmere beskrevet i punkt 3, 4 og 5.
Vi søker også om tillatelse til bruk av kobberimpregnering og bruk av kobberolje impregnering f.eks. (Celcure OS-315), samt tillatelse til mottak av returstolper fra kunder. Dette er nærmere beskrevet i punkt 10.
Det forventes ingen negativ miljøeffekt som følge av vår produksjon.
Informasjon om bedriften
a. Se vedlegg 1.
b. Det er ingen aktuelle klager på nåværende tidspunkt.
c. Se vedlagte kart.
d. Vi ser ikke at virksomheten skal påvirke vernede områder, naturtyper, økosystemer eller arter i nærområdet.
e. De vannområder som vi anser kunne påvirkes av utslipp, er Mjøsa fra vårt renseanlegg.
3:
Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold
Hos ScanPole AS består produksjonen i impregnering av stolper til kraftledninger, vegbelysning og telekommunikasjon, samt
impregnering av trevare generelt. Det utføres også leieimpregnering av limtre og annen trevare. Både transport inn av råvare og ut med ferdigvare blir utført med bil. Selskapet er lokalisert på Ilseng, og utfører innkjøring av råvare samt utkjøring av ferdige produkter til kunder. Transporten utføres med utstyr som er spesial tilpasset for transport av stolper og produkter som produseres på Ilseng.
Lagring av ny impregnerte stolper som produseres hos oss gjøres på følgende måte.
Ny impregnerte stolper blir oppbevart/lagret på
impregneringsvognene i 1-2 døgn utenfor impregneringsanlegget.
Dette området er belagt av betong/asfalt og med sluk slik at evt.
avrenning blir ført til en overvannskum. Denne er utstyrt med pumpe som er tilkoblet rørledning og går til vårt renseanlegg for kreosot. På denne måten mener vi at kravet til fast dekke samt behandling av avrenning er godt ivaretatt. Når stolpene har ligget 1-2 døgn her er de klare for transport ut til kunder eller til vårt ferdigvare-lager. Dette lageret er også i nærhet av vårt renseanlegg, og bakken under er dekket med bark for å absorbere evt. svetting av kreosot. Lageret har en ca. kapasitet på rundt 5.500m3. Når barken ved dette lageret er forurenset kan den fjernes og leveres til godkjent mottak for denne
type avfall og forbrennes. Bark og kull fra vårt renseanlegg for grunnvann blir også levert til samme type anlegg.
a. Maksimal produksjonskapasitet for anlegget er ca. 70.000 m3 pr.
år. Den årlige produksjonen varierer fra år til år basert på
etterspørsel i markedet, og er for øyeblikket ca. 15-25.000 m3.
b. Det årlige forbruket av råvarer vil da bli det samme som produsert mengde og innsatsstoff (kreosot) vil da utgjøre ca. 100-110 kg/m3 yteved som er ca. 55% av totalt produsert volum. I
kobberimpregnert og kobberoljeimpregnert virke vil mengde
innsatsstoff være i henhold til produsentens eller nasjonale krav til opptak.
c. ScanPole har et biobrenselanlegg for produksjon av varme til
tørker, bygg og kreosotolje. Dette anlegget fyres med rent trevirke og bark, og innfyrt mengde/effekt er ca. 3000m3/2100 MW pr. år.
d. Bedriften har et mellomlager til vrak fra produksjonen. Dette ligger på asfaltert område. Den årlige fyllingsmengden varierer og vi har pr. i dag tillatelse til å lagre inntil 100 m3. Lageret tømmes når man nærmer seg grensen for tillatt lagring.
e. Se punkt 4 og 5.
f. Det benyttes WEI-B og WEI-C olje til impregnering. Trykket fra impregneringsprosessen ledes til en oppvarmet avblåsningstank slik at avgassene får lengre oppholdstid og for at evt. væske som dras med ikke skal komme direkte i skorsteinen. Vannet dampes da av her før evt. kreosot pumpes tilbake til arbeidstanken.
Fordampningsvæske fra skorstein ledes også tilbake til denne tanken. Det er også montert strupeventiler i forbindelse med avblåsning fra impregneringsprosessen slik at
avgass har lengst mulig tid til kondensering før den går ut i skorstein.
g. Røykgass fra biobrenselanlegget går via multisyklon før den slippes til skorstein. Rensegraden her er ikke kontrollert etter at vi sluttet med forbrenning av returvirke fra kreosotimpregnerte stolper. Ny måling vil bli utført så raskt som mulig etter at anlegget er i normal drift igjen etter brannen i kreosotanlegget. Drift med biobrensel er ikke mulig med så begrenset last, og anlegget er ikke for tiden i drift.
Grunnvannet på vårt område blir behandlet ved vårt renseanlegg før det slippes ut på kommunalt nett. Dette renseanlegget består i 3 rensetrinn. Først ledes vannet gjennom 2 stk. oljeutskillere før det går inn i et biologisk rensetrinn hvor vannet blir sirkulert gjennom flere kar med bark. Her blir forurensningen absorbert i barken, og sollys og oksygen er med på å bryte ned PAH
forbindelser i vannet. Anlegget har en meget høy virkningsgrad, og vi holder oss godt under utslippskravene under normale forhold.
Unntaket kan være forhøyede utslipp helt i slutten av sesongen hvis det har vært mye nedbør og filtrene begynner å bli tette. Det jobbes med tiltak for å ha best mulig kontroll med dette slik at filtrene kan skiftes i tide.
Vi har også et renseanlegg for rensning av grunnvann som er forurenset av CCA. Dette er et anlegg som benytter omvendt osmose. Rensegraden på dette anlegget er høy. (97-98%)
h. Biobrenselanlegget er utstyrt med luftfeiing av røykrørene. Dette utstyret feier røykrørene kontinuerlig og bidrar til at variasjoner i utslippene i forbindelse med feiing blir minimale. Dette utstyret fungerer veldig bra og bidrar til at
virkningsgraden på kjelen er høy hele året, som igjen har en positiv effekt med tanke på brenselforbruk.
Renseanlegget for kreosot blir normalt stoppet høst/vinter ut fra klimatiske forhold. Før oppstart på våren skiftes kull i filtre og bark i det biologiske rensetrinnet. Variasjoner i utslippet er minimale med unntak av mengde vann som slippes til det kommunale nettet. De variasjoner som kan oppstå er basert på forhold som nevnt tidligere pga. tette filtre. Det jobbes kontinuerlig med forbedring/optimalisering av anlegget for å kunne ha en så stabil drift som mulig ved anlegget.
i. Det er hele tiden fokus på tiltak som kan redusere forurensning.
Bla. har vi byttet ut mesteparten av fundamentene til råvare, som tidligere bestod av impregnerte stolper. Dette er nå i hovedsak erstattet av betongfundamenter. I tillegg har vi dekket bakken under lagerområdet for impregnerte stolper med bark. Dette for å absorbere evt. drypp. Vi ser også på muligheten for opp-pumping av fri fase kreosot fra bakken og gjenbruk av den i produksjonen.
Det er montert sikkerhetsbasseng ved begge påkoblingspunkt til lagertanker for å ta opp evt. søl eller lekkasje i forbindelse med levering av kreosot. Eldste lagertank vil få montert varslingssystem for overfylling sommer 2017, og det vil bli utført lekkasjekontroll av sikkerhetsbasseng under impregneringssylindre. Det er også planlagt en større oppgradering av bla. røropplegg i fabrikk til rustfrie rør. Dette for å gi økt levetid og redusere faren for lekkasjer. Videre vil det bli utført ombygging av vakuum og
pumpesystemer, hvor alle vakuumpumper og kjølere til disse samt
sirkulasjonspumper for olje, vil bli montert i egne containere.
Dette vil medføre en
betydelig bedre effekt og levetid på vacuumpumper. Det vil også være en positiv konsekvens med tanke på tørrere stolper og kanskje kortere prosesstid som vil være energisparende.
j. Se vedlegg 4 og 5 for utslippsmengder.
4:
Utslipp til vann
Virksomheten har ikke utslipp av forurenset vann til lokale
resipienter. Det eneste utslippet som inneholder forurensning går fra renseanlegget til Stange Kommunes renseanlegg HIAS.
a. Renseanlegg kreosot: Se Vedlegg 2.
b. Renseanlegg kreosot: Variasjonene i utslippet vil være i
forbindelse med hvor mye nedbør/snøsmelting det er i løpet av et år. Det har i perioden 2010-2016 variert fra 11.000m3 til
22.000m3. I beregninger til punkt a. er det brukt et snitt på 17966m3.
c. Renseanlegg kreosot: Utslippene måles ved at det tas vannprøver fra renseanlegget 2 ganger pr. år når NGI er her for å foreta sine målinger. I tillegg tar ScanPole ut minst 1 prøve pr. mnd. i
driftstiden for renseanlegg. Disse prøvene sendes til akkrediterte analyser. Hvis renseanlegget kjøres lenge om høsten eller det har vært generelt mye nedbør, skal det tas ut 2 prøver pr. mnd. i perioden etter ferie (august) Dette vurderes for hvert år.
d. Ikke relevant.
e. Se Vedlegg 2.
f. Offentlig nett (HIAS Stange Kommune) g. Ikke relevant
h. Alt overflatevann som renner gjennom forurensede områder, blir ledet til renseanlegg for kreosot, hvor det renses før det slippes ut til kommunalt nett.
i. Avløpsvann fra rensing av grunnvann slippes ut fra vårt
renseanlegg. Ellers er avløp og kloakk fra bygninger koblet mot det kommunale nett.
j. Nei.
Resipienten:
k. Resipienten er Mjøsa, og vannområdet er Vannområde Mjøsa.
l. Mjøsa er de siste årene vurdert å ha god økologisk tilstand, men innsjøen har ikke god kjemisk tilstand pga akkumulering av
miljøgifter i fisk og krepsdyr.
m. Fylkesmannen har ikke kunnskap om mengde PAH som slippes ut fra HIAS som kan tilskrives ScanPoles påslipp og heller ikke om innblandingsforhold på stedet. Disse spørsmålene bør derfor tas opp med deres forurensningsmyndighet (Miljødirektoratet).
n. Samme som over.
o. Samme som over.
p. Samme som over.
5:
Utslipp til luft
a. Biobrenselanlegg: Se Vedlegg 3 Kreosotanlegg: Se Vedlegg 3
b. Biobrenselanlegg: Her er det variasjoner ut fra belastning på kjel og tørrhet på brensel. Variasjonene er vanskelig å anslå da alle målinger som er utført, baserer seg på en jevn belastning.
Oppstart og nedkjøring gjøres 2 ganger i året og har nok minimalt utslag på gjennomsnittet
Kreosotanlegg: Utslippet fra kreosotanlegget henger opp mot satsvis produksjon. Ingen påvirkning som følge av
oppstart/nedkjøring.
c. Biobrenselanlegg: Målinger blir utført av tredjeparts målinger som skal utføres annet hvert år.
Kreosotanlegg: Verdiene her er basert på måling utført i Höljäkkä i 2009 (89101572_Kolho_ReportM3 ENG) som ligger vedlagt. Det foreligger lite eller ingen referanse på verdensbasis. Så vedlagte rapport er den beste referansen som vi har klart å oppdrive.
d. Biobrenselanlegg: Skorstein
Kreosotanlegg: Skorstein og ventilasjon.
e. Kreosotanlegg: Her vil det være utslipp av stoffer som er på
prioriteringslisten. Disse er nærmere beskrevet og dokumentert i Excel dokumentet (Ilseng VOC og PAH-utslippskalkulasjoner 2017 (versjon 1))
f. Kreosot lukter tjære og medfører spredning av lukt til
omgivelsene. Men siden vi i dag benytter hovedsakelig wei-c olje, er mesteparten av stoffene som lager lukt fjernet eller redusert.
F.eks. Naftalen.
Resipienten
a. Biobrenselanlegg: Utslippet fra biobrenselanlegget har ikke vært målt etter vi fikk forbud om forbrenning av kreosotimpregnert trevirke. Ut fra at vi nå ikke forbrenner kreosotimpregnert trevirke og dermed ikke trenger måle på alle parametere som tidligere, og ser på de målinger som er utført, så mener vi at vi skal holde oss godt under de grenseverdier som er satt for CO og støv.
Kreosotanlegg: Ut fra målinger utført i Finland (Ilseng VOC og PAH- utslippskalkulasjoner 2017 (versjon 1)), så mener vi at utslipp fra kreosotanlegget også holder seg godt under de grenseverdier som er satt.
b. Biobrenselanlegg: Her ser vi ikke at det skal være noen utslipp som er av betydning for miljøet siden vi nå sannsynligvis holder oss under de fastsatte grenseverdier.
Kreosotanlegg: Også her mener vi at det ikke skal foreligge noen utslipp som skal ha miljømessig betydning. Kreosot lukter tjære men det har ikke vært rapportert klager på lukt som vi kan se. Vi benytter som tidligere nevnt hovedsakelig type wei-c olje som lukter mindre.
TA-3006/2012, 6a. Søknaden må opplyse om tilstanden i grunnen ved bedriften og markere eventuelle forurensede områder på kart som legges ved søknaden.
6-1 Forurenset grunn og grunnvann
Forurensningssituasjonen i grunn og grunnvann på området er godt kjent. NGI har vært miljøteknisk rådgiver for ScanPole / Impregnor på Ilseng siden 1995. Det er utført en rekke undersøkelser og tiltak for å dokumentere og utbedre forurensningssituasjonen i grunnen på området.
Impregnering med kreosot på Ilseng begynte ca. 1935 og pågår fremdeles. Fra ca. 1960 og fram til forbudet trådde i kraft i 2004, ble det i tillegg impregnert med CCA (kobber, krom og arsen). Aktiviteten på området har medført betydelig forurensning i grunnen, spesielt rundt impregneringsfabrikkene. Ved CCA-fabrikken har saltene løst seg i vann og dette har medført høye konsentrasjoner av arsen, kobber og krom i grunnvannet. Ved kreosotfabrikken har det rent kreosot ned i grunnen som har forurenset et grunnvannet i grunnvannsstrømmens retning.
Figuren under viser omtrentlig utbredelse av forurenset grunnvann.
Figur 1 Omfang av forurensning i grunnvann (NGI, 1997)
Grunnen er stedvis forurenset i overflaten, spesielt der impregnert tømmer har blitt lagret.
Eiendommen er registrert i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase med lokalitetsnummer 0417002.
Kort oppsummert er følgende gjennomført i forhold til forurenset grunn og grunnvann:
Siste halvdel av 1990-tallet og starten av 2000-tallet ble det:
o Foretatt grunnundersøkelser.
o Etablert grunnvannsbrønner for overvåking.
o Gravd opp og masseutskiftet forurenset grunn.
o Slamsugd forurenset sediment i Svartelva og i kummer / rør.
o Etablert avskjærende grøft for å hindre grunnvann inn i CCA-forurenset området.
o Etablert barrierer med drenering til pumpekummer for oppumping av kreosot- og CCA- forurenset grunnvann.
o Etablert renseanlegg for kreosotforurenset grunnvann som har vært i drift siden det ble satt opp.
Fra midten av 2000-tallet og utover:
o Etablert renseanlegg for CCA-forurenset grunnvann, basert på omvendt osmose. Etter noen år var det ikke nødbendig å bruke renseanlegget, ettersom det var lite grunnvann i det CCA- forurensede området.
o Utbedret avskjærende grøft oppstrøms det CCA-forurensede området.
o Omfattende kartlegging av forurenset grunn som følge av nye eiere i 2011.
o Overvåking av grunnvann er gjennomført årlig siden 1998.
Tiltakene har medført at ScanPole har god kontroll på grunnvannet både i det CCA- forurensede og kreosotforurensede området. Kombinasjon av avskjærende grøfter og renseanlegg har stanset spredningen av forurensning fra området til omgivelsene.
6.1.1 Kartlegging av forurenset grunn i 2011
Da bedriften fikk nye eiere i 2011, ble det gjennomført en omfattende kartlegging av
forurensningssituasjonen på området. Totalt ble det sjaktet 14 gravegroper og håndgravd 38 prøvehull. Fra disse ble det tatt 112 jordprøver hvorav 78 ble analysert for innhold av de miljøgiftene man forbinder med aktiviteten på området: PAH og CCA (kobber, krom og arsen, inkludert seksverdig krom).
Resultatene i undersøkelsen samsvarte godt med undersøkelsene fra 1990-tallet. Det ble påvist betydelig overflatenær forurensning, spesielt i området mot sydvest der CCA-
impregnert tømmer tidligere ble lagret. Kartleggingen viste at det er forurenset både ved 0 – 0,1 m og 0,1 – 0,2 m, hvorav konsentrasjonene er høyest mot overflaten. I de håndgravde hullene ble det ikke prøvetatt dypere enn 0,2 m, men en kan forvente at forurensningen går noe dypere.
Rundt kreosotimpregneringsfabrikken ble det påvist fri fase kreosot i grunnen. Rundt CCA- impregneringsfabrikken ble det påvist høye konsentrasjoner av CCA, tilsvarende farlig avfall i to sjakter.
Rapporten fra undersøkelsen i 2011 vedlegges i sin helhet, og inkluderer kart med angivelse av prøveplassering og forurensningstilstand.
6-2 Forurensede sedimenter
Historiske utslipp fra impregneringsvirksomheten hadde medført forurensning i den nærliggende Svartelva. I 1997 og 1998 ble det derfor gjennomført omfattende tiltak med
slamsuging og spyling av kummer og rør, slamsuging av forurenset sediment i Svartelva og omlegging av rør slik at det ikke lenger skulle komme forurensning til Svartelva via
spillvannsnettet. Det har siden den gang ikke vært utslipp av forurensningen fra fabrikkområdet til Svartelva.
TA-3006/2012, 6b. Søknaden må opplyse om eventuelle resultater fra undersøkelser / kartlegging. Aktuelle rapporter skal vedlegges.
I de påfølgende tabellene er rapporter og notater som NGI har utarbeidet oppsummert med en kort beskrivelse. Disse dokumentene kan skaffes elektronisk (pdf) om Miljødirektoratet skulle ønske det. Til denne søknaden vedlegges kun rapporten som anses som mest relevant og som ligner mye på en tilstandsrapport: 20110362-00-2-R ScanPole, Ilseng. Kartlegging av
grunnforurensning 2011.
Tabell 6-1 Oppsummering av rapporter
Rapportnr. Dato Tittel Beskrivelse
954054-1 1995-11-25 Kartlegging av forurensede om- råder fra kreosot og CCA impregnering
Innledende undersøkelse der det ble påvist kildeområder for kreosot- og CCA-forurensning.
Det ble også utført spredningsberegninger 954054-2 1997-01-10 Utvidet undersøk-
else av forurensede områder
Utvidet prøvetaking for å kartlegge kilder.
Risikovurdering for human helse. Kvantifisering av mengde forurensning som transporteres ut av området. Forslag til tiltak for sikring og rensing 954054-3 1997-04-01 Tiltak mot
spredning av forurensning
Beskrivelse av problemstilling (aktive kilder) og forslag til tiltak vha. avskjærende grøfter og rensing
954054-4 1997-11-18 Undersøkelse av elvesedimenter i Svartelva
Sedimentprøver i elva og vannprøver ved utløp fra ScanPoles område. Det ble påvist meget sterk forurensning, spesielt i elvebredden. Forslag til tiltak presentert
954054-5 1998-01-12 Slamsuging i Svartelva
Spyling av hele rørsystemet på Ilseng og deretter slamsuging av elvebredden (vanndybde <0,5 m) i Svartelva. 180 m3 ble sugd opp og deponert innenfor barrieren/avskjæringsgrøft 954054-6 1998-02-12 Utførte tiltak mot
spredning av forurensning
Beskrivelse av avskjærende grøfter og renseanlegg for kreosotforurenset grunnvann.
Forslag til prøvetakingsprogram og videre arbeid 984015-1 1998-02-17 Plan for in situ bio-
logisk rensing av kreosotforurenset grunn
Forslag til tiltak vha. av tilførsel av luft og biologisk nedbrytning
954054-7 1999-01-29 Årsrapport 1998 Overvåking av renseanlegg og grunnvann 984015-2 1999-06-25 Handlingsplan for
utføring av tiltak
Oppsummerer gjennomførte tiltak og planlegger videre arbeid med in situ tiltak mot
kreosotforurensning
954054-8 2000-03-06 Årsrapport 1999 Overvåking av renseanlegg og grunnvann 954054-9 2001-03-30 Årsrapport 2000 Overvåking av renseanlegg og grunnvann 954054-10 2002-04-30 Årsrapport 2001 Overvåking av renseanlegg og grunnvann 954054-11 2003-04-29 Årsrapport 2002 Overvåking av renseanlegg og grunnvann 954054-12 2004-05-30 Årsrapport 2003 Overvåking av renseanlegg og grunnvann 954054-13 2005-05-24 Årsrapport 2004 Overvåking av renseanlegg og grunnvann 954054-14 2006-01-27 Årsrapport 2005 Overvåking av renseanlegg og grunnvann 20061088-1 2007-01-19 Årsrapport 2006 Overvåking av renseanlegg og grunnvann 20061088-2 2008-01-18 Årsrapport 2007 Overvåking av renseanlegg og grunnvann 20061088-3 2009-01-16 Årsrapport 2008 Overvåking av renseanlegg og grunnvann 20061088-00-6-R 2010-03-04 Årsrapport 2009 Overvåking av renseanlegg og grunnvann 20061088-00-175-R 2011-04-08 Årsrapport 2010 Overvåking av renseanlegg og grunnvann 20110362-00-2-R 2011-10-05 Kartlegging av
grunnforurensning
Ny omfattende kartlegging som følge av nye eiere. 112 jordprøver tatt og 78 analysert 20110362-00-4-R 2012-02-08 Årsrapport 2011 Overvåking av renseanlegg og grunnvann 20110362-00-5-R 2013-02-01 Årsrapport 2012 Overvåking av renseanlegg og grunnvann 20130322-01-R 2014-03-07 Årsrapport 2013 Overvåking av renseanlegg og grunnvann 20130322-07-R 2015-01-27 Årsrapport 2014 Overvåking av renseanlegg og grunnvann 20130322-08-R 2016-02-10 Årsrapport 2015 Overvåking av renseanlegg og grunnvann 20130322-09-R 2017-01-17 Årsrapport 2016 Overvåking av renseanlegg og grunnvann
Tabell 6-2 Oppsummering av tekniske notater
Dato Tittel Beskrivelse
1997-08-14 Utforming av avskjærende grøfter med HDPE-membran
Spesifikasjoner for dimensjonering av grøfter, membrantype og utforming av pumpekummer 1997-08-22 Pumpe- og rensesystem for
kreosotforurenset grunnvann
Spesifikasjoner for pumpesystem, pumpetyper, sandfang, oljeutskiller og renseanlegg
1997-09-01 Kontrollplan for anleggsarbeider Beskriver kontroll etter grøftegraving, utlegging av membran, installering av pumpekum, pumper og rørsystemer
1997-09-02 Renseanlegg for kreosot Beskrivelse av renseanlegg og ulike leverandører
1997-09-26 Kontrollrapport 1 Arbeid med grøfter så tilfredsstillende ut. CCA-forurenset vann pumpet i drensrør som endte nede ved jernbanen (meget uheldig). Forslag til tiltak mot dette samt andre råd ifm. etablering av drensgrøfter står i notatet
1997-10-20 Kontrollrapport 2 Grøft nedenfor CCA-anlegget ferdig, men pumpe- og rør- system ikke klart. CCA-forurenset grunnvann ble pumpet ut nedstrøms for grøft og infiltrerte ned i grunnen.
Halve grøften langs jernbanen (ved kreosotrenseanlegget) var gjenfylt. Arbeid med grøfter så tilfredsstillende ut 1997-11-04 Utslipp av forurenset vann til
Svartelva
Beskrivelse av eksisterende oljeutskiller og feil/mangler ved denne. Anslag på mengde kreosot som har spredt seg til Svartelva ved kraftig nedbør. Beskrivelse av utførte tiltak og forslag til videre tiltak
1997-11-14 Rensetrinn etter oljeavskiller Beskriver utstyr og priser for kreosotrenseanlegg 1998-02-06 Utgraving av drensgrøfter
oppstrøms CCA-anlegget
Beskriver av hvordan to drensgrøfter oppstrøms for CCA- anlegget skal graves ut. Kun en grøft ble gravd og uten at NGI var til stede
1999-06-08 Rensemetoder for CCA- forurenset jord
Gjennomgang av metoder: oppgraving, in situ rensing, immobilisering og isolering. Oppgraving ses som eneste alternativ for å fjerne forurensningen, men er for kostbart.
1999-11-18 Rensing av tungmetallforurenset jord
Gjennomgang av metoder for rensing av CCA-forurenset grunnvann og vurdering av disse
2000-03-03 Søknad om forandring av utslippstillatelse for vann fra renseanlegg for kreosot
Søknad om å endre grenseverdien for PAH i utslipps- tillatelsen fra 10 til 50 µg/l. I tillegg søkes det om at rensekravet kun skal gjelde for 4-, 5- og 6-rings PAH 2000-03-06 Stimulering av biologisk nedbryt-
ning i renseanlegget for kreosot
Beskrivelse av den biologiske trinnet i kreosot- renseanlegget
2001-08-15 Vannprøvetaking av kummer og grunnvannsbrønner på og rundt ImpregNors eiendom
Kontroll av avløpsvann fra renseanlegget, befaring av kummer og rørsystemer, slamprøvetaking. Vedlagt bilde som viser plassering av Brønn 12
2001-09-21 Røyktesting og kartlegging av kummer og rørsystemer i grunnen
Slamsuging, rensing og røyktestting av utvalgte kummer. 4 m3 slam og 10 m3 kreosotholdig vann ble fjernet. Forslag til tiltak og etablering av nytt overvannssystem
2005-11-17 Befaring og prøvetaking 15.
november
Spredning av kreosotholdig vann over barrieren pga. høy grunnvannsstand. Kulvert ble renset, kullfilter byttet og renseanlegget startet opp for å senke grunnvannsnivå 2009-09-25 Korrigering av avvik etter SFTs
inspeksjon 2009
Notat som svar på SFTs rapport etter inspeksjon 12. august 2009
7:
Kjemikalier og substitusjon
a. ScanPole AS benytter kreosot til impregnering av stolper og material. Vi mener at med de tiltak som er gjort rundt
tilkoblingspunktene ved levering av kreosot, samt at det er
sikkerhetsbasseng ved begge lagertanker (se punkt 11) Så er faren for forurensning liten.
b. Kreosot er registrert i REACH og BPR.
c. Kreosot står på listen til REACH d. Se punkt a.
e. Bedriften benytter i dag kreosot. Bruken av dette er vurdert, og vi deltar pr. i dag ved et internasjonalt forskningsprosjekt med tanke på å finne alternative impregneringsmidler til kreosot, og som er mer miljøvennlig. Bedriften har planer om i tillegg starte med impregnering med kobber og kobberolje. Dette vil på sikt være substitusjon for kreosot.
8:
Støy
a. Informasjon og beskrivelse ettersendes så snart vi har fått utført målinger som måtte utsettes pga. klimatiske forhold
b. Samme som over
c. Det foreligger ingen støyklager på nåværende tidspunkt.
d. Maskiner som blir kjøpt til håndtering av tømmer, blir vurdert også på kriterier rundt støy. Vi har laget et nytt område for lagring og hugging av stolper til fyring, slik at dette er mest mulig skjermet for spredning av støy til bebyggelsen. Mesteparten av arbeidet som forårsaker mest støy, forsøkes planlagt mest mulig til å foregå på dagtid. Impregneringsprosessen forårsaker ikke støy.
9:
Energi
a. Kreosotanlegget er den enhet som krever mest energi, da driften skjer på 2 skift hele året. Dernest er det skaveanlegg og barking som krever like mye energi. Skaveanlegg er normalt bemannet på 1 skift, men av og til 2 skift. Barkeanlegg er normalt i drift i
perioden oktober til juni.
Det totale elektrisitetsforbruk for bedriften er ca. 1.150.000 kW pr.
år med følgende prosentvise fordeling.
-Kreosotanlegg 32%
-Skaveanlegg 22%
-Barkeanlegg 22%
-Fyr og tørker 10%
-Bearbeiding og verksted 9%
-Kontor og kantine 5%
Vi bruker ca. 3.000 m3 med flis og bark i vårt biobrenselanlegg årlig. Dette utgjør ca. 2.100.000 kW innfyrt energi (effektiv = ca.
1.350.000 kW) Denne energien brukes til oppvarming av tørker, bygg og kreosotolje.
Den totale energien fordeler vi med følgende prosentvise fordeling.
-Tørker 35%
-Oppvarming kreosotolje 35%
-Bygg varme 5%
Overskuddsvarme fra biobrenselanlegget er tidligere forsøkt levert som fjernvarme til Ilseng Fengsel. Dette lyktes ikke å få til.
Det går ca. 80.000 liter diesel til våre maskiner som tilsvarer ca.
800.000 kW. Det er fokus ved utskifting av maskiner at disse skal ha best mulig utnyttelsesgrad pr. liter drivstoff.
Vi har i løpet av de siste årene utført en del tiltak rettet mot
energisparing. Det er bla. monter frekvensomformere på en rekke steder i produksjonen. Dette har medført en besparelse estimert til mellom 5-10% for elektrisitet alene. Andre tiltak er også utført, som bedre isolering av rør etc. Optimalisering av prosesser o.l.
Disse har medført en besparelse på innfyrt effekt i biobrenselanlegget på mellom 25-35%
b. Spesifikt energiforbruk pr. produserte enhet (1m3) er ca. 220 kW ved 15.000m3 produksjonsvolum.
c. ScanPole er ISO 9001 og ISO 14001 godkjent, og vi arbeider hele tiden med bruk og forbedring i dette systemet på bla.
energisparing.
10:
Avfall
a. -Bedriften lagrer kreosotimpregnerte stolper som ikke er egnet til salg på internt mellomlager. Dette mellomlager er på asfaltert område med bark under og evt. avrenning går til renseanlegg for kreosot. Mellomlageret har en begrensning på inntil 100m3, og tømmes ved behov. Årlig mengde er veldig varierende. EAL kode på dette er 030104 og avfallskoden er 7154. Denne type avfall sendes til godkjent mottak.
-Vi søker også om tillatelse til å kunne ta imot returvirke fra våre kunder. Vi ser ingen økt miljørisiko med dette siden det er snakk om veldig gamle stolper som har en helt minimal risiko for
avrenning. Historisk er vi volumet for mottak ca. 20-50m3 pr. år.
Risikoen er også begrenset i og med at det totale volumet til enhver tid er begrenset oppad til 100m3.
-Restavfall lagres i 1 stk. åpen og 1 stk. lukket container og tømmes ved behov. Årlig mengde er ca. 10-12 tonn.
-Stål oppbevares i 2 stk. åpne containere og tømmes ved behov.
Årlig mengde varierer.
-Papir oppbevares i 1000L container og tømmes ved behov. Årlig mengde varierer.
-Oljefilter oppbevares i lukkede godkjente beholdere fra
mottaksanlegg, og leveres til deres anlegg. EAL kode er 160107 og avfallskoden er 7024. Årlig mengde varierer.
-Spillolje oppbevares på fat og leveres til godkjent mottak. EAL kode er 130205 og avfallskode er 7012. Årlig mengde varierer.
-Spraybokser oppbevares i godkjente beholdere, og leveres til godkjent mottak. EAL kode er 160504 og avfallskode er 7055. Årlig mengde varierer.
-Batterier oppbevares på egen plass ved verksted og leveres ved behov til godkjent mottak. EAL kode er 160601 og avfallskode er 7092. Årlig mengde varierer.
-Lysstoffrør, sparepærer og kvikksølvlamper oppbevares i lukket tønne og leveres til godkjent mottak. EAL kode er 200121 og avfallskode er 7086. Årlig mengde varierer.
-Aske fra biobrenselanlegg leveres til godkjent mottak i henhold til akkrediterte analyser av aske. EAL kode er 100101 og avfallskode er 7096.
Se vedlagte risikoanalyser (2002 og 2011) Ny miljørisikoanalyse vil bli gjennomført bla. som et ledd i oppbygging av ny kreosotfabrikk.
11:
Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning
a. Miljørisikoanalyse vil bli gjennomført bla. som et ledd i oppbygging av ny kreosotfabrikk. Tidligere utførte risikoanalyser fra 2002 og 2011 er vedlagt.
b. - Det er montert sikkerhetsbassenger i forbindelse med påfylling av lagertanker for kreosot. Dette er laget for å kunne fange opp søl og lekkasjer i forbindelse med levering av kreosot fra leverandør.
Disse er bygget inn slik at ikke regn og snø skal fylle opp karene.
Tiltaket samsvarer med risikovurderinger.
- Underlaget for stabler av ubehandlet virke ble tidligere bygget opp av kreosotimpregnerte stolper. Dette er nå i hovedsak byttet ut med betongelementer, slik at faren for forurensning er borte.
- I 2008 ble det gravd en avskjærende grøft på oversiden av den gamle CCA impregneringsfabrikken. Dette ble gjort for å hindre at så mye som mulig u-forurenset vann skulle renne over området som er forurenset, og dermed minimere faren for spredning, og å bedre forholdene for renseanlegget for CCA forurenset vann som vi har. Dette har vist seg å være et meget effektivt tiltak, og bedret forutsetningen for rensing av grunnen. Tiltaket samsvarer med risikovurderinger.
- Lignende tiltak er det også gjort ved impregnerings fabrikk, hvor vann som kommer over tomten og mot anlegget blir pumpet vekk, og minimerer mengde vann som kan forurenses.
- Det ble på slutten av -90 tallet laget 3 barrierer for å hindre spredning av forurensning som allerede er i grunnen. 1 er rett utenfor impregneringsanlegget, 1 er nedenfor CCA
impregneringen og 1 ved renseanlegget for kreosot. Disse ble satt i sammenheng med pumper for å kunne pumpe vann fra barrierene og til de respektive renseanlegg.
- Det har også vært utført undersøkelser og røyktesting av overvanns systemet, og ut fra resultater her ble diverse sluk og kummer tettet for å hindre inn/ut lekkasje av forurensning.
c. Se vedlegg 4.
d. Det gjennomføres brannøvelse hvert år ved bedriften. Denne blir gjennomført av Firesafe som vi også har serviceavtale med for kontroll våre brannslukkere. Det blir utført branninspeksjon av Hedmark Brannvesen årlig eller annet hvert år.
