Søkn ad om konsesjon for bygging av Nye Gjøv kr aftverk

77

e %

, " VEST-TELEMARK KRAFTLAG

Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091 Maj orstua

Vår dato:

Vårt merke:

30.08.2018 199600300- 17 079/Ao

0301 OSLO

Dykkar dato:

Dykkar merke:

Søkn ad om konsesjon for bygging av Nye Gjøv kr aftverk

Vest-Telemark Kraftlag AS ynskj er ånytte vassfallet mellom Brutj ønn og Tovsliøytjønn

i

Birtedalen, vassdragsnr : 0 19.CF

i

Fyresdal kommune

i

Telemark fylk e, og søkj er med dette om fylgjande løyve:

1. Etter Vannressursloven, § 8, om løyve til:

• å

bygge Nye Gjøv kraftverk (990 kW / 4,5 GWh) mellom kote 603 og 536.

2. Etter energiloven om løyve til:

• bygging og drift av Nye Gj øv kraftverk, med tilhøyrande koplingsanlegg og nettilkopling som skildra

i

søknaden.

Nødvendige opplysningar om tiltaket går

fram

av vedlagde utgreiing.

Med helsing

7 ET _{if s.f, aC}

Adm. Direktør.

e-postkk @vtk.no telefon 35 07 57 20

e-post [email protected] telefon 35 07 57 12

29.08.20 18\vtk: 26\ao Side: 1

Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro : E-post adresse:

Samandrag

Nye Gj øv Kraft verk er eit planlagt kraftverk I Birtedalen, rett nord for Nesvat n, om lag 25 km sør for kommunesent eret i Fyresdal Kommune i Telemark.

Nedslagsfelt et er på 58,82 km2. Kraftverket vil nytt e nedslagsfelt et 019.CF ovanfor Brutj nn.

Det s kj ast om

a

ut nytte fallet

fra

Brutj nn, kote ca. 603 nedtilkot e ca. 536 ved Sandane i innlp et t il Tovsli ytj nn, noko som gjev 67 m fallh g de.

Det er i dag eit innt aksarrangement i Brutj nn for eit eksisterande mikrokraftverk Gj v kraft verk. Det t e innt aket vil bli ombygd og t ilpassa den nye vassføringa t il Nye Gj øv kraftverk.

Trykkrøret på 90 cm i diamet er vil bli nedgrave heile vegen mellom innt aket og kraft st asjonen (800 m). Røyrt raseen er lagt på nordsida av elva. Kraftst asj onen vil vera ein betong-/ t rebygning t ilpassa lokal byggeskikk og utført med gode st øydempande t iltak. Inst allert effekt vil vera 990 kW med ein st ipulert årsproduksjon pa 4,5 GWh.

Det er lagt inn i planen slepp av minst evassføring

p

250 I/ s heile året . Dett e er lik 5 persent ilen av vassføringa f rå Brutj ønn for vint ersesongen og det doble av 5-persent ilen om som maren. Alminneleg lagvassf@ringfr Brutjn nerbereknatil150 I/ s. Rett nedt rm s Brutjn nerdet berekna at 51,4% av vassf ringa fort sattvilga i elva. Om lag halvvegs i elvestre kning a mellom Brutj nn og Tovsliyt j nn er det samløp med eit stort sidevassdrag på 44,46 km2 som kjem frå Birtevat n og Tovslielva,

nedslagsfelt 019.CEA og 019.CEB. Dett e sidevassdraget er uregulert og t ilfører st or vassf øring t il elva.

Det er berekna at frå samløpet og ned t il kraft st asj onen vil 71,5 % av vassføringa fort sat t gå i elva.

Kraft verket vil bli direkt e t ilkopla dist ribusj onsnett et i bygda via ein 700 met er lang 22 kV jordkabel.

Nett selskapet t reng ikkje forst erke dist ribusj onsnett et .

Det er i dag eit lit e kraftverk pa 100 kW, Gj øv kraft verk, i elva som nytt ar noko av vat net mellom kot e ca. 603 og kot e ca. 580. Dett e kraftverket vil bli fj erna når Nye Gj øv Kraft verk kj em i drift . Elvest rekninga elles blir i dag i liten grad nytt a.

Elvest rekninga er kart lagd med omsyn på biologisk mangfald. Området er undersøkt med omsyn på kult urminne. Det er ikkje f unne raudlisteartar pa st rekni nga. Influensomra det er dominert av fatt ige veget asjonstypar ut an innslag av gammalskog elle r mykje dod ved. Området er også prega av t idlega re forsuringsproblem og vat net er svært kalkfatt ig. Truga, sårbare eller saerleg krevj ande artar er ikkj e p vist. Det blei observert fossekall 3 st ader ielva. Elva er også rik på fisk (aure).Den samla konsekvensen for biologisk mangfald er vurdert som lit en negat iv.

Området er undersøkt med omsyn på kulturminne. Dei kult urminne som er regist rerte er fleire sk dammar og andre minne frå t ømmerfløyt inga langs elva. Dei vil ikkj e bli direkt e påverka av ut bygging, men vassføring vil vera einviktig del av den samanhengen desse kult urminna st ari.

VTK har vurdert andre ut byggingsalt ernat iv. Vassdraget ville nat urleg hatt eit større pot ensiale. Fra Brutj n n ville ein effekt på 2,5 MW vare nat urleg.

Ein

har også sett på ei samla vassføring frå Birtevat n og Brutj nn gjennom kraftverket. Då ville nedslagsfelt et blitt 75 %st r re med t ilsvarande auke i produksjonen. Sidan kraftverket ligg i verneomradet «Omradet vest for

Fyresvat net » med ei maksgrense på 1 MW, er desse alt ernat iva ikkje vurdert nærare.Denf reslegne

ut bygginga er skånsom, i samsvar med ret ningsline r for ut bygging i slike område og tvillaust meir t il gagn enn skade.

lnnhald

1 Innleiing , ...•...•... 6

1.1 Om søkj aren 6

1.2Grunngj eving f or t ilt aket 6

1.3Geografisk plassering av t ilt aket 6

1.4Skildring av området med vassdraget og landskapet omkring 6

1.5Eksist erande inngrep 7

1.6Samanlikning med nærliggande vassdrag 7

2Omt ale av t ilt aket 8

2.1Hovuddat a 8

2.1.1 Nye Gj øv Kraftverk, hov uddat a: 8

2.1.2Nye Gj øv kraftverk, elekt riske anlegg: 9

2.2Teknisk plan for det søkt e alt ernat iv 10

2.2.1Hydrolo gi og t ilsig {grunnlaget for dimensj onering av kraftverket ) 10

2.2.2Overføringar 24

2.2.3Reguleri ngsmagasin 24

2 .2.4 Innt ak ; 24

2.2.5Vassveg 24

2.2 .6Kraft st asjon 25

2.2.7Kyr emon st er og drift av kraftverket 25

2.2.8Vegbygging 25

2.2.9Masset ak og deponi 25

2.2.10Nett ilknyt ing (kraft liner/ kablar) 25

2.3Kost nadsoverslag 26

2.4Fordelar og ulemper ved t ilt aket 26

2.4 .1Ford elar 26

2.4.2Ulemper 26

2.5Arealbruk og eigedomsf orhold 27

2.5.1Arealbru k 27

2.5.2Eigedomsf orhold 27

2.6 Tilhøvet t iloffent lege planer og nasj onale f øringar 27

2.6.1Fylkes- og/ eller komm unal plan for småkraftverk 27

2.6.2Kommuneplanar 28

2.6.3Samla plan f or vassdrag (SP) 28

2.6.4 Verneplan for vassdrag 28

2.6.5 Nasj onale laksevassdrag 28

2.6.6 Ev . andre planar eller beskytt a område 28

2.6. 7 EUs vassdirekt iv 28

2.7 Alt ernat ive ut byggingsløysingar 28

3 Verknader fo r milj ø, nat urressursar og samf unn 29

3.1 Hydrolo gi {verknader av ut bygginga) 29

3.2 Vasst emperat ur, isforhold og lo kalklima 44

3.3 Grunnvat n 44

3.4 Skre d, f laum og erosj on 44

3.5 Raudlist eart ar 44

3.6 Terrest risk miljø 45

3.7Akvatiskmilj ø 45

3.8 Verneplan for vassdrag og Nasj onale laksevassdrag 45

3.9 Konsekvensar f or landskapet 46

3.10 Kult urminne og kult urmiljø 46

3.11 Reindrift 46

3.12 Jord- og skogressursar 46

3.13 Ferskvassressursar 47

3.14 Brukarint eresser 47

3.15 Samf unnsmessige verknader 47

3.16 Kraftliner 48

3.17 Dam og t rykkrøy r 48

3.18Samla v urdering 48

3.19 Samla belast ning 48

4 Av bøt ande ti lt ak 49

5 Ref eransar og grunnlagsdat a 49

6 Vedlegg t il søknaden 49

1 Innleiing

1.1 Om sokj ar en

Søkj aren er Vest -Telemark Kraft lag AS (VTK) org.nr 955 996 836.

VTK er frå før medeigar i Skaf sa Kraft verk ANS (67%),Sund sbarm Kraft verk DA (8,5%) og Grun nå i Kraft verk AS (15%). Gj ennom desse selskapa disponerer VTK ca. 240 GW h/

ar.

I ti llegg har VTK f ått konsesj o n på Trontveit åna kraft verk, Lårdal kraftverk og Heib ai kraft verk. Det sist e gjennom eit 100

%eigd dot t erselskap Trontveit åna iNissedal komm une er under ut bygging. Lårdal ogHeib aier så langt ikkje pabyrj a, Malet med dett e t ilt aket er a produsere elekt risk kraft . VTK har inngått

int ensj o nsavt ale med fa ll- og gru nneigarane(jfr.vedlegg 5).

VTK har hovudkont or i Høydalsmo i Tokke kommune og eit sonekont o r i TreungeniNissedal kommune.

1.2Grunngjeving for tiltaket

Ut bygging av Nye Gj øv kraftverk vil gje ei årleg mid lare kraft mengde pa 4,5 GW h, noko som sva rar t il forbruket t il 210 husst andar. Kraftverket vil gje eit produksj onsbidrag til VTK og f øre t il posit ive ringverknadar for Birt edalen og Fyresdal kommune.

1.3 Geografisk plassering av tiltaket

Nye Gj øv Kraft verk skal byggast i Birt edalen, rett vest for vegdelet mellom FV 401 Birt edalsvegen og FV 402 Nesvassvegen. Kraft verket ligg om lag 25 km frå kommunesent eret iFyresdal i Telema rk rett nord for magasinet Nesvat n (til h@yra nde Arendals Vassdrags Brugseierfo rening ). Kraft stasj onen v il ligge ved Sandane i Tovsliyt j n n. Innt aket vil ligge i Brutj n n. Vassdraget har sit t nedslagsf elt nord f or Brutj nn pa kot e ca 603 . I NVE sitt syst em har det vassdragsnummer 019.CF. Sj å ved lagde kart (vedlegg 1 A,B ogC).

1.4 Skildring av området med vassdraget og landskapet omkring

Grenda Birt edalen ligg 25 km sør-vest fo r Fy resdal sent rum Det er 2-4 gardsbruk med fa st buset nad som heilt eller delv is driv med næring knyt t tilgarden. Det er eigedo mar som driv med t urisme og bruk av ut marksressursar. Birt edalen er eit att rakt ivt hytt eom råde.

Om rådet høyrer t il landskapsregio n 14: Fj ellskogen i Sør-Norge; Underregion Fyresdal Vest hei og Set esdalsheiene (w ww.ki ld en. nibio.no ).

Nye Gj v kraft verk har innt aket i Brutj n n. Elva Tverrane kj em fra Brutj n n og har st orst f all ned til Birtedalsvegen med eit par fossar. Nedanfor Birt edalsvegen renn elva relat ivt roleg, med ein del mindre st ryk og f leire rolegare loner. Fleire st ader delar elva seg i fleire løp. Nede ved Sandane v idar landskapsromet seg ut mot Tovsliy tj nn. Sj l v e elva er prega av

sn-

og isskuring og er t emmeleg rein fo r mosar og an nan veget asj on. Det er i st aden grn algar som dominerer Berg og st einar som periodev is blir t ørrlagt har eit karakt erist isk kv itt lag av kiselalge.

Landskapet er roleg og ut an dramat iske landskapselement . Landskapet er kj ennet eikna av

blandingsskog. Den dominerande veget asj onst y pen i skogen langs elva er r sslyn gskinntry t ef uruskog og noko blåbærgranskog.

Langs elva er det kult urminne ett er fløyt ing av t ømmer. Det er skadammar av ulik slag.

1.5 Eksister ande in grep

Som nem nd ti dlegare er det eit mikrok raftverk ielva. Det er ein lang hist orie bak eksist erande kraft stasj on: Det blei bygd nytt kraftverk av VTKsom kom idrift i 1958 et t er eit initiativ fråeit ent usiast isk bygdefolk i Birt edalen, sja bilet et under.

Birt edalenkraft verk. Arkiuf oto VTK

Kraft st asj onen var på 125 hk. Denne st asj onen blei sett ut av drift i 1972 som fylgje av eit lagerhavari.

Det blei då st raumforsyning t il Birt edalen med eit mobi lt dieselaggregat innt il det kom 22 kV-li nj e til Birtedalen i 1973. Ryr g at a, med unnat ak av røy rklossa ne, og dei t ekniske inst allasj onane blei riv ne.

Anlegget blei overt eke av St ein Helge Lassemo , gn r/bnr 16/ 1. Han bygde eit nyt t kraftverk på 100 kW som kom i drift i2006 med namnet Gj v kraftverk. Det t e kraft verket er bygd med r yrg at e plassert på dei gamle r yrkl ossane og aggregat et er plassert inni den gamle st asj onen.

M ikrokraftverket v il bli t eke ut av drift og fj erna når Nye Gj øv Kraftverk kj em i drift . Innt aket er eit arrangement i Brutj nn. Her er

ein

bet ong dam og eit innt akiein ko rt kanal med innt aksrist . Kraft st asj onen er ein m indre bet o ngbygning ved FV 401 om lag 200 met er nedanf or innt aket ., sj a også vedlegg 2.

Fra

Fylkesvegen og nedtilSandane er det ein gamal t rakt orv eg/ sti . Hervilroyrtra seen fylgje t rakt orvegen og bli t ilkomst vegen ned t il st asj o nen.

22 kV høgspent linj e til Birt edalen gar forbi eksist era nde kraft st asj on. M ikrokraft verket er t ilknyt t a denne linj a. Det er same linj a som er vist iarkivfot oet over. Traseen er t eikna inn på vedlegg 2.

1.6 Samanlikning med n r liggande vassdr ag

Nye Gj øv er hydrologisk v urdert opp mot 5 nærliggjande målest asj onar: Austen, Kila i bru, Gryta, Bj onntj onn og Gravå. 4 av st asj onane ligg i rimeleg naerleik t il Nye Gj øv og 1 st asj o n noko lengre bo rt e.

Alle st asj onane er gode samanlikningsf elt med Nye Gj øv . Dei ligg i nærområdet, har liknande høgde og t opografiske t ilhøve og har gode regist reringsdat a. Nedbørsfelt et er dermed godt do kument ert .

2 Omtale av tiltaket

2.1 Hovu ddata

2.1.1 Nye Gj øv Kraftverk, hovuddata:

TILSIG

Nedb@rfelt Km2 58,8

Årleg t ilsig t il innt aket Mill. m3 65,3

Spesifikk avrenning I/ s/km2 34,0

M iddelvassfr i ng m3/ s 2,07

Alminneleg lågvassf øring (1/s) m3/ s 0,15

5-persentil sommar (1/ 5-30/ 9) m3/ s 0,13

5-persent il vint er (1/ 10-30/ 4) m3/ s 0,25

Rest vassf@ring m3/ s 2,65

KRAFTVERK

Innt ak mo h. 603

Magasinvolum m3

-

Avlp mo h. 536

Lengde på råka elvest rekning m 1600

Brut t o f allhg d m 67

Gj ennomsnitt leg energiekvivalent kWh/m ? 0,15

Slukeev ne, maks m3/ s 1,885

Slukeevne, min m3/ s

-

4

Planlagt minst evassføring, sommar m3/ s 0,25 Planlagt minst evassf @ring , vinter m3/ s 0,25

Tillp s r y r, diamet er mm 900

Till psroyr, leng de m 800

Inst allert effekt , maks MW 0,99

Brukst id ti mar 4515

PRODUKSJON

Produksj on, vint er (1/ 10-30/ 4 ) GWh 2,45

Produksj on, summar (1/ 5-30/ 9) GW h 2,02

Prod uksj on, årleg middel GW h 4,47

K ONOM I

Utby gging skostnad, sj a punkt 2.3 mill. kr 18,7 Ut byggingspris, sj å punkt2.3 Kr/ kW h 4, 17 Tot alt nedb rfelt, inkl. overforing ar, som nyt t ast i kraftverket

restfelt et sin middelvassf pring like oppst raums kraft st asj onen.

***

Nett o produksj on der f øreslege minst evassfør ing er t rekt frå

2.1.2 Ny e Gj øv kraf tverk, elektriske anlegg:

GENERATOR

Yt ing MW 0,99

Spenning kV 0,69

TRANSFORM ATOR

Yt ing MVA 1,25

Omset ning kV/ kV o,69

I

²²

NETTILNYTING ({Kra ft linj er/ka blar)

Lengd m 700

No minell spenning

kV

22

Luft linj e el. j ordkabel j ordkabel

2.2 Teknisk plan for det søkte alternativ

2.2.1 Hy drologi og tilsig (grunnlagetf or dimensj onering av kr af tverket)

Det e r i nnhent a hydrologiske dat a og ut ført ut reikningar for kraft ve rket fram t .o .m . 20 16. Det t e er ut f ørt av Sw eco på o ppdrag for VTK. «Kapitt el 2 - Områdebeskrivelse, Kapitt el 3 - Hyd ro lo gisk dat agrunnlag og Kapitt el 4 - Beregnede result at er» er v ist nedanfor .

2 Områdebeskrivelse

Nedbørfeltet til inntakspunkt Nye Gj øv er lokalisertiFyresdal kommune i Telemark fylke.

Kraftverkets inntak er planlagt iBrutj ønn og kraftverkets utløp i Tovs lielva oppstrøms Tovsliøytjønn.

Planlagt regulert nedbørsfelt er bereg net til 58,82 km² ved inntak på 601 m .o .h.

Nedstrøms restfelt fra inntak ned til planlagt utløp ved kote 536 er på 47,9 km^2•Generell skisse med plassering i Norge er vist iFigur 1.

, 1

}

7 1 r t

in . La i · 4 + ,' ¢

$,

^{Kltverent,Gaove st og}

li r , . illllll' •G eodllll AS

L

Hu

.-

'

' ^..

:

irramrm

^Km

8

0 1 2 4 6

. redl y

...

K'av et Gacve s t +mn mrrr Cr ine g Mi - 3da laA

Figur 1 Oversiktskart overNyeGj øv

I

^RAPPORT SIDE 4 AV 40

I

P:\271128094001 Hydrologisk grunnlag Gj ev, Trontveit0 8 Rapporte r0 1 Ra pporterN ye Gj v kraftverk - Hydrologisk grunnl ag 20 17.d0cx

-·t

I

·,

I

' ' · ,

#

r

.. _{.... . ...}

• _•

•

• ..

e.

'. a ..

...

-.. - ...•

° ·• _-

t ,

,...,,.

"

'

•

«mah

·«n •

_I

.-

^{f ••}₄

_{.. -}

,.-.

...

•

,

,

• ..

> •

- 1.

'

• ....

•

•

-

,at

Figur 2 Nye Gj øv kraftverk med inntak, overføring og kraftverk samt nedbørfelt Nedbørfeltet, med restfelter, er vist i større detalj i Figur 2.

Det er ingen spesiell usikkerhet knyttet til fastsettelse av nedbørfeltgrenser. Det er i feltet et konsesjonsfritt mikrokraftverk på 0, 1 MW . Inntaket er iBrutjønn på kote 601 og ble sattidrift i 2006.

RAPPORT SIDE 5 AV 40

P:1271\28094001 Hydrologisk grunnlag Gjøv, Trontveit\08 Rapporter\01 Rapporter\Nye Gj øv kraftverk- Hydrologisk grunnlag 2017.docx

lnntaksfeltet til Nye Gj øv strekker seg mellom 601 og 1007 m.o.h. og restfeltet mellom inntak og utløp på mellom 536 og 967 m.o.h. Detailjer for de enkelte delfeltene er beskrevet itabellene nedenfor.

lnntaksfeltet består av flere innsj øer og tjern.

Tabell 1 Nedborfeltparametre

Areal Innsj ø Myr SnauijeU Skog Minste ?' dlere Ms

NAVN Høvde Hy de Høvde

km % % % % (m.a.h. ) (m.o. h.)

n.o.h . )

lnntaksfelt, Nye Gjøv 58,8 14,2 4,2 24,1 56 ,3 601 763 1007

Restfelt,mellominntak og utløp 47,9 13,3 8,6 14,8 62,3 536 718 967

Tabe/12 Avrenningsparametere

Areali

kmn

Spes i'ijH( avrenning #; r eavrenning imm

Maum'ls+

NAVN 196 1-1990 i lfsfkm⁰ prår

MN/Es a vrennin ; rt 1981- 1990

lnntaksfelt, Nye Gj øv 58.8 34,0 1072 2,0

Restfelt, mellom inntak og utløp 47.9 31.9 1006 1,5

I

^RAPPORT SIDE 6 AV 40

I

P:\271\28094001 Hydrologisk grunnlag Gjev, Trontveit\08 Rapporter 1 RapporterNye Gj v kraftverk - Hydrologisk grunnlag 2017.docx

3 Hydrologisk datagrunnlag

3.1 Hydrometri

Det eksisterer ingen pågående observasjoner av avløpet i nedbørfeltet. For beregning av tilsig til det planlagte tiltaket er det derfor nødvendig å benytte andre avløpsstasj one r for åbeskrive vannføringen ved de ønskede steder i feltet. I slike tilfeller er det flere kriterier som ønskes oppfylt.

Lengst mulig uregulert måleserie, helst dekkende perioden 1961-1990 og løpende frem til d.d., nærliggende i avstand, lignende hydrofysiske forhold som feltstørrelse, gradient, sj ø-, myr- og breandel og lignende.

Det kan mange stederilandet være vanskelig å finne måleserier som dekker alle d isse krav og kompromisser er ofte derfor nødvendig.

t - "" {g.4 g4 £9s nitjnn

. \

Ke ±t an +d

..

.-

Il.i

t . g +4+t

-.n

t a t

·- ·, ,..;

....

_{' ....}

tu , d e»

.

.

^.,

.. · %,

MN

. £ ·

± "

•

"

'

1--

i • - -

1J 3#

u ,1:1.-

,.,.u,^II

r'

0 U 5 H

'19.11,Qwtl'll

,.

I >I

tt

..

Figur 3 Plassering av vurderte avløpstasj oneriområdet

l

^RAPPORT SIDE 7 AV 40

I

P:\271\28094001 Hydrologisk grunnleg Gjøv, Trontveit\08 Rapporter\01 Rapporter\Nye Gjøv kraftverk• Hydrologisk grunnlag 2017.docx

Tabell 3 Stasj onsfeltparametere

Sta9j - f avn F eitstt tels Mins te Mi dle ie Ma x Inn5jo Skog Ere Snaufell Ureg ulert

nr («m) høyde haydei h yde ^{D '}

,.

% % % Se rielengd e

i m.o.h. i

m.o.h. ^{m.o. h .}

NyeGiovkr.verk 58 .8 601 763 1007 14 .2 56.3 0 24. 1

Restfelt Nye

47 .9 536 7 18 96 7 13. 3 62.3 0 14 .8

Giv

20 .2 A uste nå 276. 4 228 763 114 6 11.9 6 1.9 0 18 .5 1924-d.d

19.73 KilAiBru 64 .4 320 666 92 1 9 .1 54.5 0 1 1.3 1968-d.d .°

19. 78 Grt a 18. 7 634 79 1 1003 14 .6 5 1.2 0 2 8 .3 198 1-d.0."

16.189 Blorntionn ^{34 .7 526 733 102 1 5.2 86 .1 0 0 .6} 199 1-20 16

19. 79 Grava ^{6. 3 1 359 671 1064 0.3 74. 3 0 13 .3 1970-d.d.}

M angler

ar

2007

Da taserien inneholdernoen hutl

Fire stasjoner innen rimelig nærhet og en stasj on lengre borte har vært vurdert som grunnlag for generering av tilsig til Nye Gj øv kraftverk og tilsiget fra restfeltet nedstrøms. Plassering av stasjonene er vist i Figur 3 og ytterligere feltopplys ninger finnesiTabell3.

Relevant informasj on f ra de tilgjengelige avløpsdataene som f.eks tidspunkt for snøsmelting, nedbørsmønster etc. er blant annet benyttet som grunnlag for vurdering av bruk som referansestasj oner. Ingen av vannmerkene har bretilsig.

Midlere høyde i nedbørfelt til planlagt Nye Gj øv kraftverk og til restfeltet er sammenliknbart med middelhøydene til vannmerkene. Van nmerk ene20.2A ustena,19.73Kilåi Bruog19.79Gravå har minste høydeifelt en del lavere enn nedbørfeltet t il inntak Nye Gj øv.

Vann merket 20.2 A ustena drenerer fra nabofeltet til Nye Gj øv, men har et betydelig mye større nedbørfelt. Høydeintervallet i feltet er større , der maksimal høyde er om lag 150meter høyere enn Nye Gj øv. Dette gir en noe senere smeltestart enn ønskelig. Middelhøyden er763moh, noe som er det samme som for feltet til inntak Nye Gj øv. A ustenå har en lignende innsj ø-prosent som Nye Gj øvogrestfeltet , meniA ustenå ligger det største sj øa realet høyt oppe i fjellet og den dempende effekten er dermed mindre. Stasjonen har data fra19240g frem til og med2016.

Vannmerket 19.73Kilåi bru ligger ca20km sør- øst og har lignende feltareal, men en noe mindre innsj øprosent. Det er likevel antatt lignende hydrologisk respons. Stasj onen har data f ra1968og frem til og med2016,men mangler data for2007.

Vannmerket 19. 78Grytå ligger ca 20km nord-øst for vannmerket19.73Kilåi Bru og har noe mindre feltareal. Innsjøprosenten er i samme størrelsesorden som Nye Gj øv. Innsj øarealet er plassert litt høyereifeltet enn det eriprosj ektområdet.. Det er likevel antatt lignende hydrologisk respons. Stasj onen har data fra1981og frem til og med20 16.Det er derimot en del hull i serien og det eriHydra nevnt at høye vannføringer skal benyttes med fors iktighet. Hydra er NVEs nasjonale database over stasjoner og dataserier.

Vannmerket 16.189Bj r tj onn ligger i Telemark og drenerer mot Tokke. Feltet ligger nord-øst for prosj ektområdet og har et noe mindre feltareal. Høydeforholdene er omtrent like, men feltet har mindre innsjøprosent. Det er likevel antatt lignende hydrologisk respons. Stasj onen har data fra 1991og fremtilog med2016.

Vannmerket 19.79 Grava er det minste feltet, men dekker høydeforholdene. Feltet har svært lite innsj øareal og er et bratt felt.

Middeltemperaturen i mai for perioden1961-1990er vistiFigur 4 . Middeltemperaturen er noe høyere i nedre del av feltet til vannm erket20.2A usten a enn for Nye Gj øv.

Den utarbeidede tilsigsserien er basert på20.2A ustenå da denne serien ant as

a

representere vannføringen i aktuelt felt samtidig som dette vil gi den lengste tidsserien for videre analys er. Da

I

^{RAPPO RT} SIDE B AV 4 0

I

P:\271\28094001 Hydrologisk grunnlag Gjøv, Trontveit\Jl8 Rapporter'I01 Rapporter\Nye Gjøv kraftverk· Hydrologisk grunnl ag 2017.d0cx

temperaturen i nedre del av felt A ustenå er høyere enn for Nedre Gj øv vil sannsynligvis flomstart/smeltestart være noe tidligere itidsserien enn det som faktisk er tilfelle. Dette vil si at smelteperioden blir noe lengre enn det som sannsynligvis er tilfelle. Avlo psserien er ellers av tilf red sstillende lengde og er fortsatt pågående.

Ingen negative bemerkninger er beskrevet for avløpsserieneIPetterson(16/2004)eller iPetterson (18/2005).

Figur 4 Middeltemperatur i mai måned (1961-1990)(Data fra met.no)

Stasjons- Navn Fel tsterrelse (km?) Uregulert Uregular middelflom Uregulert

nr midd elfl om [m?/s] I/skm ] S i

i r e

20.2 Austenå 276.4 74.3 268 1924-d.d.

19.73 KilAi Bru 64.4 16.0 264 1968-d.d.

19.78 Grvt 19.3 5.58 298 1981-d.8.°

16.189 Biomtlann 34.7 8.2 236 199 1-d.d.

19.79 Grav 6.31 1.48 234 1970-d.d.

Tabell 4 Vurderte vannmerker (m angler Ar 200 7, "m angler noen år)

Midlerespesifikkårsavrenning for de vurderte stasj onene er vist i Figur 5. Fra figuren ser man at alle 5 vannmerkene varierer likt, med unntak av at vannmerket 20.2A ustenå har en litt lengre periode med høy vannføring i mai-j uni. Dette kommer av større feltareal og lengre elvestrekning.

A ustenå er eneste vannmerke med vannføring f ra for 1960. Kilai bru er nest lengst med data fra 1968.

Tilsiget til Nye Gj øv kraftverk og det respektive restfeltet nedstrøms er derfor generert på bakgrunn av areal- og middelavlopsskalerte avlep sserier fra vannmerket V M 20.2A ustenå. På bakgrunn av de ovenfor beskrevne vurderinger anses det skalerte avløpet fra denne målestasjonen å

representere tilsiget til kraftverket på en akseptabel måte.

I følge (Beldring, S., Roa ld, L.A. & Voks0, A .,2002) vilusikkerheten i avrenningskartet va riere f ra område til område avhengig av tettheten av stasjonene som måler nedbør og avrenning og usikkerhetenide observerte dataene. Usikkerheten antas

a

variere fra ±5 %til±20 %og i enkelte områder helt opp mot 30%.Usikkerheten vilialminnelighet øke når størrelsen av det betraktede området avtar.

I

^RAPPORT SIDE 9 AV 40

I

P:A271\28094001 Hydrologisk grunnlag Gjev, Trontveit\08 Rapporter0 1 RapporterN ye Gjv kraftverk - Hydrologisk grunnl ag 2017.d0cx

Midlere spesifikk årsavrenning

- 20.2 Austen - 19.73 Kill Bru 1 9.79 Grava - 16. 189Bjwrnt j nn

100+- - - t- - -+- - -+- - --fllHl-+--+--- +- - - +- - - t- - ---i-- ---i-- -t - - ---t

±

] e f f

4

5 60 +- - - +--- --+- - ---+-- -l'.>-+-- - ·---lfl--- ---+- - --+-- - ---+-- - -+--ft-- --+1- - -+-- ---i

0

January February March April May June July u gust September October November Deæmber

Figur 5 Midlere spesifikk årsavrenning for de vurderte målestasjoner.

Beregnes middelavløpet for nedbørsfeltene til Nye Gj øv kraftverkogde vurderte avløpsstasjonene, ved hjelp av NVEs digitale avrenningskart, blir verdiene for perioden 1961-1990 som gitt i Tabell 5.

Tabell 5 Beregnet spesifikk middelavrenning fra NVEs digitale avrenningskart for vurderte avlopsstasj oner Stasjons Stasjonsnavn Uregule rt Spesifikt mi d dellil sig Observert Observert Nummer s erielengde 196 1- 199 0 Spesif kt Mi ddeltilsig Spesifikt Middeltilsig

NVE Avrenningskart "fremtil1990 "etter1990°

[lVskm? j Ii'skm] {l/skm2J

NyeGj øv kr. verk 34 .0

Restfelt Nye Gj øv 31.9

20.2 Austenå 1924-d.d. 36.6 36 .9 38.9

19.73 Kili Bru 1968-d.d.• 28.6 28.7 32.5

19.78 GrytA 1981-d.d.- 24.3 30.3 32.4

19.79 Gravå 1970-d.d. 22 .0 22.8 23.0

16.189 Bjort jeonn 1991-d.d. 22.7

-

22.8

Avløpet ved målestasj onene er beregnet f ra observerte data og sammenlignet med NVEs normalavrenningskart. Etter 1990 ligger avløpet noe høyere enn avrenningskartetidisse

områdene, fra 0 - 13 %.For vannmerket 19. 78 Grytaerforskj ellen mye større, noe som kan bety at spesifikk middelavrenning beregnet fra NVEs digitale avrenningskart kan være unøyaktig eller at vannføringen målt ved vannmerket er for høy.

Utover dette ses ingen spesiell trend utover dette tilåvære utpreget og det er derfor valgt

a

benytte verdien fra NVEs avrenningskart sammen med den observerte variasjonen i

sammenligningsserien. Dette gir en økning i antatt avløp på om lag 10 % i perioden etter 1990 sammenlignet med avrenningskartet.

I

^RAPPORT S IDE 10 AV 40

I

P:1271128094001 Hydrologisk grunnlag Gjv , Trontveit\08 Rapporter0 1Rapportert ye Gjev kraftverk- Hyd rologisk grunnl ag 2017.80cx

4 Beregnede resultater

4.1 Tilsigsserie

For tilsiget til det planlagte Nye Gj øv kraftverk er disse ovenfor beskrevne vurderinger lagt til grunn.

En tilsigsserie er utarbeidet , vist i Figur 6. Denne er basert på vannmerket 20.2 A ustenå.

Tidsserien består av generert avløp fra 1960til og med2016,totalt57år.

2D

5

NT"HN VFVN'VE" }

IUW/TWIN I"VU'WIEUWI4PTUME" '

I/I "IV VINA"II"I""TT "»

1 980 1 982 1 984 1 9 00 1 98 8 1 97 0 1 9 7 2 1 97 4 1 97 6 1 9 7 8 1 9 80 1 9 62 1 984 1 9 88 1 988 1 990 1 992 1 994 1 996 1 998 20 0 0 2 002 2 004 2 008 2 008 20 1 0 2 0 1 2 20 1 4 201 6

lye @jv

Figur 6 Utarbeidet tilsigsserie, Nye Gj øv kraftverk

4.2 Statistiske parametere

Det er utarbeidet en del generell statistikk for tilsigsserien som vist itabell og figurer nedenfor.

!Stasjon/nedbørfelt Feltstørrelse Midlere Mtdlere Største Midlere 4 unste spesifikk avrenning spesifikk tilgjen gelige tilgjenge lig tilgyengelge

(km^{2 )} 1961.-1990 avrenning tilstg tils g tilslg

(NVEs avronnmngskart) 1960-2016 (ms ) (m?is ) (mn"/s) I

lTilsiasserr&J

Nve Giøv 58.8 34.0 35.2 25.7 2 .1 0.02

Tabe/16 Statistisk e p arametre

I

^RAPPORT SIDE 11 AV 4 0

I

P:1271\28094001 Hydrologisk grunnlag Gjøv, Trontveit\08 Repporter\01 Rapporter\Nye Gj øv kraftverk - Hydrologisk grunnlag 2017.docx

4.3 Law annskarakteristika for Nye Gj øv

Stasjon'ne dbøffell Fell• Minste Alminnelig 5-Persentilfor 5.-Persentit for

størrelse l tlgjengelige lavvannf oring ' sommerscsongen vinterse songe n

tilsig (m/ s) (1.5 - 30.9) (1.10 - 30 4)

(km' ) (m' s )

(Verdier fra NVE- (Verdier fra NVE- (Verc r fraNVE- lavvannskart ikursivI lavvannskart ikursiv) lavvan sk o r t «yrsiv)

Nve Giøv 58.8 0.02 0 .15^(0.21) 0.13^{(0. 14)} 0.25 ^(0.23)

Tabell7Law annskarakteristika

4.4 Å rsmidler for tilsigsserien ved inntak Nye Gjøv

Det er utarbeidet årsmiddeldiagram for beregnet serie, vistiFigur 7. Verdier er gitt im³/s.

4 3,5 3 2.5

2 1,5

-- - - - ·- -·

^-

-,

- _- ^-

^,__

_....

^l'

-

^-

- -

^-

-- - ---

^{i- _ _}

^{- .... - -} _- ^{- - -}

^e

^{ur - le ...}

^{la .!!.}

^{"' ,}

^.:..

^{- L}

^-;,:

^- _t

^.!!

^- - ^I ₁ ^--

^l

^....

^o

^- _-

-

0.6 0

1960 1865 1970 1975 1980 1985 1990 1911S 2000 2006 2010 2015

Middel Vannføringi m'/s

Figur7Arsmidler for perioden 1960-20 16 for beregnet tilsigsserie, før tiltak.

I

^RAPPORT SIDE 12 AV 40

I

P:\271128094D01 Hydrologisk grunnlag Gjov, Trontveit 8Rapporter0 1Rapporter\Nye Gj øv kraftverk -Hydrologisk grunnlag 2017.docx

4.5 Persentiler for tilsigsserien ved inntak

Nedbørfeltet til Nye Gj øv har høy avrenning i smeltesesongen på våren og forsom meren i mai/j uni, og en mindre høstflomsesong.i oktober/november. Det er lav sommervannføring og

vintervannføring. Midlere vannføring over året viser at middelvannføringe n i v interhalvåret er lavest.

Ser man derimot på de tave vannføringene over året så v iser 5-persentilen at det e r sommerhalvåret som har de laveste tilfellene av vannføringer.

Typiske persentilplott er vistiFigur 8 til Figur 10.

10.0 -.--- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - ---,

9 .0 +- - - - - - - - - - - ---- - - - - - - - - - - - - - - - - - ---<

8.0 ;--- - - - - - - - - - ,__ _,

l

6.0

+-- - - -

5.0

+-- - - - -

4 .0 +- - - - - - 3.0+- - - -

2.0 +- - - - - -

1.C 0.0

1/Jan 1/Feb 29/Feb 31/Mar 30/Apr 31/May 30 Jun 31/Jul 31/Aug 30/Sep 31/0 ct 30/Nov 31/Dec [1 75-PersentilLO S-persentil 25-Per se ntil- 5O-Persentill

Figur 8 5, 25,500g75persentilen (Verdier i m/ s), fer tiltak

8.0 -.--- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - ---,

7 .0

+-- - - ---1

A

6.0 t- - - - - - - - - - --1- .-- - - - - - - - - - - - - - - - - - ---,

5.0 +- - - - - - - - - -

4 .0 +- - - - - - - - - - 11

3.0 +- - - - - - - - - - .JI

2 .0 +--- - - - - - - -

1.0

, plispeeeepen

1/Jan 1/Feb 29F eb 31/Mar 301Apr 31/May 30 Jun 31/Jul 31/Aug 30/Sep 31/0ct 30/Nov 31/Dec [ Midlere vannfaring(m?/s)w O-persenil- 5O-Persenti]

Figur 9 Midlere/median ogminimumsvannføringer over dataperioden. Verdierim³/s, før tiltak

I

^{RAPPO RT} SIDE 13 AV 40

I

P:\271\28094001 Hydrologisk grunnlag Gjøv, Trontveit\08 Rapporter\01 Rapporter\Nye Gj evkraftverk - Hydrologisk grunnlag 2017.docx

30.0 ..-- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - ---,

25.0 +- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -+ - - - - - - ---l

20.0 _,_ .,.._ _,_ _ ___,,___.._ _,

15.0 _,___ _

[y l ,

5.0

o.o

Jr# #NIF##Eli

1J an 1/Feb 29F eb 31/Mar 30/Apr 31/May 30/Jun 31/Jul 31/Aug 30/Sep 3 1/0ct 30/Nov 31/Dec [ 1 00-Per enil]

Figur 10 Daglig maksima/vannføringiløpet av dataperioden. Verdier i m³/s, før tiltak

I

^RAPPORT SIDE 14 AV 40

I

P:\271128094001 Hydrologisk grunnlag Gjøv, Trontveit\08 Rapporter\01 Rapporter.Nye Gj øv kraftverl<: - Hydrologisk grunnlag 2017.docx

4.6 Sesongmessige lavvannføringer for naturlig delfelt

4 .6.1 5- Persentil Sommersesong (1.5 - 30.9)

Midlere 5-Persentil for sommersesongen (1.5 - 30.9) er beregnet til 0, 13 m³/s for delfeltet til innta k Nye Gj øv. 5-Persentil er plottet over perioden, sammen med minimums- og medianverdienrFigur 11.

Varighetskurve for sommersesongen er vist i Figur 12 .

7DO - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

6.00 +- ---+,....,,..,- - --+-- - - - - -4-- - - - - - 1--- - - - - -+-- - - -

, t

1

4

SDO +- -i-/ _ _ ..,,,ll-- - -+-- - - - - --+-- - - - - 1-- - - - - - -+-- - - -

\

' ' ,

'

4.00 +- - - - - .- 1-- - - - - - +- - - - - - -+-- - - - - --+- - - - - ---1

-

m"/1

3DO+- - - - - - - -+- - - ---1- - - +- - - ---l

2 .00

1DO

\

\

'

^\4

ooo }

iEhirers-rrrarrel±==-G

1May 1/J une 1/July 1/August 1/Seplember

l -perentil

Figur 11 Persen/iler for sommersesongen ( 1.5 - 30.9)

25.0

20.D

,!!

'i;;16 .0

5.0

j

Varlghetskurve -Sonmeisesong

l

\ \

N

""-,

r--..

p.

0.0

0% 7% 13% 20% 27% 39% 40% 47% 53% 60% 87% 73% %0% 87% 93% 100%

Prosont av Ilden

Figur 12 Varighetskurve for sommersesongen (1.5 - 30.9)

4.6.2 5-Pe rse nt il V intersesong (1.10 - 30.4)

Midlere 5-Persentil for vintersesongen (1.10 - 30.4) er beregnet tii 0,25 m³/s for inntak Nye Gj øv . 5- Persentil er plottet over perioden, sammen med minimums- og medianverdien i Figur 13.

I

^RAPPORT SIDE 15 AV 40

I

P:1271128094001 Hydrologisk grunnlag Gj øv, Trontveit\06Rapporter\01 Rapporter\NyøGjpvkraftverk - Hydrologisk grunnlag 2017.docx

Varighetskurve for vintersesongen er vistiFigur 14.

4.50 ,- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - --,

4.00+-- - - -

3.50+- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - ,'-"<-i

3.00+- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - ---/----!

2.50

+--:<-i:-- - - --,,+-- - - - -,o'I

m•ts 2.00

··- -· --- -

i

1/December 1/January'

i

1/February

i

1/March _1/Aprff'

k- per oentll

Figur 13 Persentiler for vintersesongen (1. 10 - 30.4)

30.0

25.0

20.0

£E

F

i,o.o

6.0

I

Vanghetskurve -Vintersesong

l

i

\ • ^r-- _-

0.0

0'11 7% 13% 20% 27% 33% 40% 47% 53% 80% 67% 73% 0% 87% B3% 100%

Prosent av d en

Figur 14 Varighetskurve for vintersesongen (1. 10 - 30.4)

RAPPORT SIDE 16 AV 40

I

P:\271\28094001 Hydrologisk grunnlag Gjøv, Trontveit\08 Rapporter\01 Repporter\Nye Gj øv kraftverk - Hydrologisk grunnlag 2017.docx

4. 7 Varighets kurve, slukeevne og s um lavere for tilsig til inntak

Varghztsurvaneren sorterngv vznntr ng n etter storelse ogangir hvorstordatev de n. anct? 5i . vennfr engenehervært storre enn en viss verdi

KJHven forslukee" vne" Viser hvorstor del avdentotalevannmengd#, (angttt tprosent) kraftverket kan utnytte, avhefl9Jgavden maksimale kapasitetonturbinen(iprosent ev miidelavl3pet)

Kurvenfor"sumlavere".viser h vorstordelavVlftlnmengdenang r1t( iprosent) som VJ!gsteptner van teringen undef"Skrider lavest muifg driftsvannføring , kraftv&rl.et

30

25

,_

20 E

g s

¥

C

5 1o

5

I

Varlghel&kurve -

r I

!

!

\

\

r-,...__

"f._

r-.

li

0% 7% 13% 20% 27% 33% 40% 47% 53% 60% 67% 73% 0% 87% 93%

Proent av delen

Figur 15 Varighet av vannføringer iprosent av tiden (verdier i m³/s)

400

300

100

60

\

^I•'

^' I

\

^_,,

I

\

^{/ ¥}

^I

^r

\

^{-- //}

\

^_,,-,,..,

^{. ,.,}

^I

1 -

-

r-.. : -

,

---- ^{-- -}

I ^{[- .}

^{.- "}

_.,

----

^._

' I

^{I f}

_I o

-

^{- ·}

"t_ -- --

______ ,

0 0

4CII)

350

300

250

2Q()

160

100

50

10 20 30 40 50 80 70 80 80

0 100

- Varlghamliurvø Sumlo .. ,.

Figur 16 Varighet av vannføringer i prosent av tiden (verdier i %av middelavløp), verdier for slukeevne og sum lavere er gitti%av total vannmengde.

I

^RAPPORT SIDE 17 AV 40

I

P:\271\2809400 1 Hydrologisk grunnlag Gj øv, Trontveit\08 Rappo rter'\01 Rapporter\Nye Gj øv kraftverk - Hyd rologisk grunnlag 20 17 .docx

2.2.2Overforing ar

Ingen

2.2.3 Regulering smagasin

Ingen. Innt aket blir i Brutjnn.

2.2.4 Inntak

Det vil bli bygd inntaksarrangement på kot e 603 iBrutj onn. Det er planlagt å bruke eksist erande innt ak (som er i bruk av eksist erande Gj øv kraftverk), men dett e må byggast om for

a

kunne t a imot den auka slukeevna. Dammen er ca. 35 met er lang og har ei st ørste høgde på 2 m. Det v il ikkj e bli endring av damhøgda og det blir ikkj e søkt om regulering av Brutj nn . Minstevassfgringa vil bli t appa fråden eksist erande dammen i Brutjonn , etter noko ombygging. Arrangement et for slepp av

mins t evassfr i nga er ikkje prosj ektert førebels. Det vil bli gjort isamband med innsending av t eknisk plan ett er at konsesj onen forelig g.

DammeniBrutjønn. Foto: Faun

2.2.5 Vassveg

Røyrt raseen vil ha ei lengde på 800 m med nedgrave røyr heile vegen mellom innt aket og

kraft st asjone n (vedlegg 2),ihovudsak nedsprengt i fjell. Ry rtra seen vil vera 5 m brei. I anleggsfasen er det rekna at r yrtraseen vil vera inntil 15 m brei. Etter anleggsperioden vil r yrtra seen ned t il FV401 bli pussa opp og ført t ilbake t il «ført ilst anden» så langt det er mogeleg. Frå FV 401 ned t il kraft st asjonen vil røyrt raseen fylgje t ilkomstvegen t il kraft stasj onen. Me s kjer om klassifisering av r@yrt raseen i kl. 0. Den eksist erande rgyrgat a med rgyrk lossar vil bli fjerna etter at Nye Gj v kjem i drift .

2.2.6 Kr af stasjon

Kraft st asj onen vil bli t ilpassa lo kal byggeskikk og plassert ved Sandane i innløpet tilTovsliytjn ni.

St asj onen vil ha inn k yri ng fra fylkesvegen. Bygningen v il bli ca. 60m2 og byggemat eriale vil bli bet ong med ut vendig kledning i t re og med raust a t ak. I vedlegg 2 er det v ist kart imålest okk 1:5 000av anleggsområdet .

Det er planlagt eit aggregat på0,99MW med spenning0,69kV. Under det alj prosj ekt ering vil det bli vurd ert

a

inst allere 2 aggregat som samla vil f å0,99MW inst allasj on. I ut gangspunkt et er det planlagt ein francis-t urbin. Transf ormering opp t il net t spenning vil skj e gjennom ein t rafo pa 1,25 MVA

0,69kV / 22kV.

2.2. 7 Køy remønster og drift av kr af tverket

Kraft verket vil t il ei kvar t id bli kyr d et t er t ilsiget t il innt aket med vasst andsregulering ved innt aket . Minst evassf r i ng a vil bli t appa ut av eitt appe organ i innt aksdammen i Brutj nn, sj a ogsa2.2.4..

2.2.8 Veg bygging

Permanent veg t il kraft st asj onen på om lag400 m er som nemnt planlagt frå FV401Birtedalsvegen.

Det t rengst elles ikkj e byggast nye perm ane nt e vegar. Til innt aket v il det bli brukt eksist erande veg, sj å vedlegg 2.

2.2.9Massetakog dep oni

Overskot smassar v il bli levert t i l om lag1km nordaust for anleggsom rådet nord for FV 401 i eksist erande st einbrot. Knusing og st einbearbeiding er også planlagt her. Elles vil massene bli lagt tilb ake langs rgyrtra seen og ved kraft st asj onen . Det t e arbe idet blir gjort ett er avt ale med

gr unne igaren (16/ 1).

2.2.10 Nettilkny ting (kraf li n er/kablar)

Kraft blir levert frå kraft stasj onen t il det lokale dist ribusj onsnett et ved kraft st asj onen via ein 700 met er lang hogspent j ordkabe l. Dei fyrst e 400 met er langs royrtra se/ veg, og dei sist e 300 met er langs veg langs r y rtra seen. Sj a vedlegg 2. Dett e arbeid et blir gjort i samsvar med

om rådeko nsesj onen t il VTK.

2.3 Kostnadsover slag

Nye Gj v Kraft ver k 1100 0 NOK

Reguleringsanlegg

-

Overforingsanlegg

-

Innt ak/ dam 800

Drift svassvega r 4 682

Kraft st asj on, bygg 4 000

Kraft st asj on, maskin og elekt ro 6 050

Kraft line (nett -t lknyt ing) 490

Transport anlegg 200

Div . t ilt ak (t ersklar, landskapspleie, med meir) Inkl.

Uvent a 2 433

Planlegging/ administra sj on 2) Inkl.

Finansieringsut gift er og avr unding 2) Inkl.

Sumutby ggingsko stnader (prisni v& 20 17 ) 18 6 55

Sj å også vedlegg 5

1) Planlegging, administ rasj on og fi nansut gift er er inkludert idei ulike anleggspost ane

2.4 Fordelar og ulemper ved tiltaket

2.4.1 Fordelar

Tilt aketvilgje ny fornybar elekt risk kraft t il f ellesskapet . I t illegg vil det ett er planen gje auka

innt ekt er ti l dei akt uelle grunn eigarane, noko som er med

a

^{st t t eopp}under busetjing og akt ivit et

i

eit lokalsamf unn med nedgang i folket al og næringsakt ivit et . 2.4.2 Ulemp er

Ulempene ved t ilt aket vil vera den redusert e vassf øringa i elva. Viser elles t il kap. 3.

2.5 Arealbr uk og eigedomsforhold 2.5.1 Arealbruk

Inngrep Mellombels Permanent Ev. merknadar

arealbehov (daa) arealbehov (daa)

Innt aksmagasin -

-

Ingen endring

Overføring

- -

Inntaksom råde 1 0,5

Røy rgat e (vassveg) S ved 4 ved 5 m Eksist erande v eg er

gjennomsnit t leg breidde inkludert i arealet 10 m breidde

Riggo mråde og 1 - Gj eld riggområde

sediment ering sbasseng

Vegar (nye) 4

-

Kraft st asj onsområde 2 1

Masset ak/ deponi

- -

Eksist erande masset ak

blir brukt ( sj a 2.2.9)

Net til knyt ing

- -

Sj 2.2.10 og vedl. 2

2.5.2 Eig edomsfor hold

Me har inngått int ensj onsavt ale med eiga rane av 16/ 1, 16/ 10 og 16/ 20 om f allrett a ne og rett t il bygging og drift av nyt t kraft verk. Dett e er alle eigedomane som har rett igheit er i t ilknyt ing tilNye Gj øv kraftverk. Sj å vedlegg 4.

I vedlegg 2 er der eit ove rsikt skart med eigedomsmarkering og rgyrtra se m .m..

2.6 Tilhovet til offentlege planer og nasj onale føri ngar

2.6.1 Fy lkes- og/eller kommunal p lanf or småkraf tverk.

Det er ikkj e ut arbeidd slike planer i nyare t id for småkraftverk, så langt me kj enner t il.

Nye Gj øv kraftverk er inkludert iRegional kraft syst emplan ut arbeidd av regionalpl anansvarleg (Skagerakenergi ).

2.6.2 K omm unepla nar

I høve t il arealdelen i det kommunale planverket t il Fyresdal Kommune ligg kraft verket og

r yrt raseen innanfor eksisterande hytt eomrade. Inngrepet vil ikkj e paverke hytteomradet negativt . 2.6.3Samla p lan f or vassdrag (SP)

Sj å 2 .6 .4

2.6.4 Vernep lanf or vassdrag

Tiltaket ligg innei verneplan for vassdrag

I

«Området vest for Fyresvatn». Tilt aket er difor søkt med ei inst allert yt ing pa 0,99 MW i samsvar med vedtak i St ort inget .

2.6.5 N asj onale laksevassdrag

Nye Gj øv Kraftverk paverkar ikkj e Nasj onale laksevassdrag.

2. 6. 6 E v. andre p lanar eller beskytta område

Kraft verket kj em ikkj e innom andre planer eller beskytt a område så langt me har oversikt over.

2. 6.7E Us vassdir ektiv

Nye Gjv kraftverk hyr e r t il vassregion Agder, Nidelva vassomr de.

Øvre del av elva har ident itet 0 19-545-R og nedre del har identitet 0 19-284-R.

Begge elva ne har desse t ilstandane: Økologisk t ilst and " Ant att moderat", Kjemisk t ilst and " Udefinert "

og Milj omalokologisk." god".

Risikovurderinga: Risiko for at miljomalet ikkj e blir nådd in nan 2021: "Ri siko "

Me viser t il rapport fråVann-nett for desse ident it et snummera, vedlegg 6.

2.7 Alternative utbyggingsløysingar

Det har vore t il vurdering andre ut byggingsalt ernat iv. Vassdraget har i ut gangspunkt et eit st ørre pot ensiale.

Fra

Brutjon n vill e ein effekt pa 2,5 MW vore nat urleg. Ein har også sett på ei samla vassføringfraBirtevatn og Brutjonn gjenno m kraft verket. Då ville nedslagsfelt et blitt 75 %st rre med t ilsvarande auke i produksjone n. Sidan kraftverke t ligg i verneområdet «Området vest for

Fyresvatnet » med ei maksgrense på1MW, er desse alt ernat iva ikkje v urdert nærare.

Ein har også sett på ei ut bygging med låga re makseffekt og t ilsvarande låga re slukeemne. Dett e vil gje lagare produksj on og byggekostnaden vil bli relativt mykje hg are. Ei slik utby gging vil ett er var vurdering ikkje vera økonomisk gjennomførbar.

Idet omsgkt e kraft verket er det lagt inn vesent leg høgare minst evassføring enn det som er «vanleg»

i sk n ader som ikkje ligg i verna vassdrag. Det vurdert

a

s ke om «vanleg» minstevassf@ring tils varande lagvassfr i ng a pa 0,15 m3/ s, men det blei vurdert a vera uaksept abelt i høve til konsesj onsprosessen og negat ive nat urverknadar.