«putting values into action»

«putting values into action»

(Booth, 2009)

Hilde Forfang, 22.9.2014

Innhold

• Inkludering

- hindring for deltakelse og læring

- forankring i lovverk og styringsdokumenter, eget planverk

• Tilpasset opplæring

-perspektiver og forståelse av begrepet

• «Det må være rom for begge deler» og «Onger er rare»

• Hva er det Essunga har gjort?

www.sepu.no

Lover og styringsdokumenter

• Opplæringsloven

- § 1-3 Tilpassa opplæring og tidlig innsats - § 5-1 Rett til spesialundervisning

- § 8-1 Skolen (nærskoleprinsippet)

- § 8-2 Organisering av elevene i grupper - Kap. 9a-Elevene sitt skolemiljø

• «Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper i skolen»

(Stortingsmelding 30( 2003-2004) Kultur for læring s. 85”)

• Alle elever skal få en god opplæring faglig og sosialt, tilhøre en klasse og være del av et fellesskap, og ta del i skolens sosiale liv sammen med andre. Samtidig skal alle kunne bidra inn i

fellesskapet ut fra sine forutsetninger og sosial bakgrunn.”

(Læreplan for Kunnskapsløftet)

www.sepu.no

Inkludering – forankring i eget planverk?

• Strategi og økonomiplan?

• Strategidokumenter for barnehage og skole?

• Den enkelte barnehages / skoles utviklingsplan?

• Er det synliggjort / signaliseres det at inkludering er viktig?

www.sepu.no

www.sepu.no

Inkludering

• «Inkludering er et grunnleggende prinsipp i regjeringens

utdanningspolitikk. Det utdanningspolitiske målet om inkludering handler om at barn og unge med ulik sosial bakgrunn og med forskjellig etnisk, religiøs og språklig tilhørighet skal møtes i en barnehage og fellesskole som har høy kvalitet og høye

forventninger til læring for alle. Det krever positiv

diskriminering. I den enkelte barnehage og skole betyr inkludering at man aktivt tar hensyn til barn og unges ulike forutsetninger og evner, både i organisering og pedagogikk. Derfor forutsetter opplæringsloven at

utdanningssystemet skal være likeverdig og tilpasset den

enkeltes forutsetninger og evner. Det krever gode læringsmiljøer hvor elevene opplever både det faglige og det sosiale

fellesskapet som utviklende og godt. I noen sammenhenger krever det også utstrakt individuell tilrettelegging».

(Meld. St. 18 (2010–2011), Læring og fellesskap)

www.sepu.no

Kriterier

Dronning Sonjas skolepris skal tildeles en skole som har utmerket seg ved å praktisere likeverd og inkludering på en fremragende måte.

I samsvar med de spesifiserte priskriteriene innebærer det at skolen:

Hva er inkludering?

Et case: Dronning Sonja- prisen

• arbeider langsiktig, systematisk og kunnskapsbasert med elevenes læringsmiljø

• praktiserer likeverd og inkludering på en slik måte at hver enkelt elev opplever å bli verdsatt i et miljø som er preget av

medvirkning, trygghet og fellesskap

• kjennetegnes ved positive relasjoner mellom elevene og de

ansatte, og elevene imellom - og ved et godt samarbeid mellom skole og hjem

• (Kilde: www.udir.no)

www.sepu.no

Inkluderende skole?

• Over 97% går i den felles, offentlige skolen

• Gutter og jenter går sammen

• Ulike etniske grupper går sammen

• Tilpasset opplæring

• MEN:

• Frafall i videregående opplæring

• Marginalisering blant ungdom ( Rasmussen, 2009)

• Andel på trygde- og stønadsordninger

• Andel elever som mottar spesialundervisning

• Segregerte opplæringstilbud

www.sepu.no

Tilpasset opplæring –

funn i evaluering av Reform 97

• Flere grupper av elever står overfor en skole som ikke tar tilstrekkelig hensyn til deres

utgangspunkt og bakgrunn

 Gutter

 Barn av foreldre med lavt utdanningsnivå

 Minoritetsspråklige

• Skolen er ikke i god nok stand til å møte den variasjon som finnes i elevgruppen.

• Tilpasset opplæring realiseres ikke på en tilfredsstillende måte.

www.sepu.no

Figuren under viser elevutvikling og sammenhengen mellom gode og dårlige skoler og gode og dårlige lærere (Nordahl, 2014).

En gjennomsnittlig elevs utvikling over to år:

www.sepu.no

Ulike perspektiver og tilnærminger til læring og inkludering.

Hvilken vei velger du? – med hvilket fokus?

www.sepu.no

Bilde: udir.no

www.sepu.no

Kilde: Stortingsmelding 18 (2010-2011) Læring og fellesskap

Forståelse av tilpasset opplæring

• «Forskning tyder- grovt skissert- på at oppslutningen om

intensjonene om tilpasset opplæring, i hvert fall på det generelle planet, gjennomgående er høy. Går vi nærmere inn på temaet, kommer større grad av usikkerhet om hvordan intensjonen skal forstås, fram i dagen»(Bjørnsrud og Nilsen, 2012, s. 12).

• Begrepet blir brukt innenfor en politisk diskurs som gjør at

betydningen varierer ut fra politiske hensyn, men som «uansett politisk retning er relativt abstrakt og generell»(Haug og

Bachmann, 2007, s. 16).

• Innholdet endres over tid, «Ved en læreplanrevisjon og ved de større endringene i grunnlaget for skole siden 1939 har

fenomenet vi nå kjenner som tilpasset opplæring, fått et utvidet innhold»(Bachmann og Haug, 2006, s. 8). Tilpasset opplæring blir assosiert med begreper som integrering, inkludering, utvidet opplæring, individualisering og tilrettelagt opplæring.

www.sepu.no

• Evalueringen av Reform 97 (2003) fastslår at både lærere og skoleledere er usikre på hvordan tilpasset opplæring skal forstås og gjennomføres i praksis. Det foreligger altså ingen felles

forståelse, noe som medfører at praktiseringen blir overlatt til den enkelte lærer. Dette gir seg utslag i lokale definisjoner på hvordan tilpasset opplæring skal forstås og operasjonaliseres i praksis.

• Differensiering er en annen diskurs som har lang tradisjon i

norsk skole. I senere tid kan det kan det virke som om tilpasset opplæring eller «variasjon» av undervisningen til dels har

erstattet differensieringsbegrepet.

Differensiering

betyr å «skille ut eller og skjelne mellom å skape forskjell og ulikhet innenfor en opplæring»(Dale 2008, s.279). Differensiering var et

hovedbegrep i utdanningspolitikken på 1960-tallet.

www.sepu.no

• I Utdanningsdirektoratets «Veiledning i lokalt arbeid med

læreplaner» beskrives variasjon som et kjennetegn ved tilpasset opplæring. «Variasjonen gjelder for eksempel arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organiseringen av

opplæringen, læremidler og arbeidsmåter»(Udir.no)

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Differensieringsmodell (Imsen, 2006, s. 310)

Forståelse av tilpasset opplæring

(Bachmann og Haug, Forskning om tilpasset opplæring, rapport nr. 62. )

www.sepu.no

Lærers forståelse av begrepet

•

«Tilpasset opplæring betyr tilrettelegging av undervisning slik at hver enkelt elev kan utvikle seg optimalt»(lærer 8).

•

Elevene får tilpasset opplegg eller egne oppgaver i forhold til

faglig ståsted, på mange forskjellige måter og i alle fag(lærer 4), lærer lager opplegg der alle kan delta på sitt nivå(lærer 12),

«differensiering i mål og vanskegrad(lærer 3)og «tilpasse, ikke bare mengde og nivå, men ved hjelp av forskjellig

læringsstil(lærer8).

•

«Ikke eget opplegg i alle fag, men tilpasset hver enkelt elev innenfor fellesskapet»(lærer 1).

•

«Betyr IKKE at alle elever har sin egen arbeidsplan, men stoffet tilpasses til grupper av elever, slik at de har mulighet for læring gjennom samarbeid».

(Kilde: «Det ene er avhengig av det andre», Forfang, 2013)

www.sepu.no

Segregerte opplæringstilbud

Nordahl, T. (2012)

www.sepu.no

(Nordahl, T., 2012)

Mulige forklaringer på de store variasjonene mellom elevgruppene

• Individperspektivet anvendes for lett og dermed blir det elevene som framstår som problematiske.

• Slik slipper skolen å se kritisk på sin egen praksis, tradisjonene opprettholdes og enkelte pedagogiske tiltak fungerer som

avlastningsordninger.

• Enkelte elevgrupper har ikke vært tjent med en dreining mot mer individualiserte og «frie» arbeidsmåter.

• Den praktiske pedagogikken har i for liten grad vært basert på kunnskap om hvilken type opplæring som gir ønskede resultater.

(Kilde: Thomas Nordahl)

www.sepu.no

• «Onger er rare»

Evaluering av spesialundervisning i Østre Toten kommune

http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/133944/rapp0 4_2010.pdf?sequence=1&isAllowed=y

• «Det må være rom for begge deler»

http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/133679/oppra pp03_2012.pdf?sequence=3&isAllowed=y

www.sepu.no

Eksempler på Forsknings og utviklingsarbeid:

Østre Toten kommune og Lillehammer

kommune

Utfordringer

• Andelen timer til spesialundervisning i Lillehammer kommune har økt de seinere årene.

• Andelen øker med elevenes alder og økningen er størst blant gutter.

• Flere og flere elever faller utenfor det ordinære tilbudet.

• Samtidig som timene til spesialundervisning har økt, har ressursene til ordinær undervisning gått ned.

• Østre Toten har de senere årene hatt en markant

økning i andel elever som mottar spesialundervisning.

• For skoleåret 2008/09 var det 9,6 % av elevene i Østre Toten som mottok spesialundervisning, mens

landsgjennomsnittet lå på 7,2 %.

www.sepu.no

Ressursbruk

www.sepu.no

• ”Det forutsettes at det i 2011 igangsettes et arbeid med å redusere omfanget av spesialundervisning.”

• (Kommunestyrets budsjettbehandling , desember 2010.)

• ”Skolene i Lillehammer gir en inkluderende ordinær undervisning med et bredt perspektiv på tilpasset opplæring som reduserer behovet for

spesialundervisning samtidig som den

spesialundervisningen som blir gitt, er av høy faglig og pedagogisk kvalitet.”

www.sepu.no

Evalueringsdesign og metode

Datamateriale:

Kvantitativ metode

• Nasjonale prøver

• Elevundersøkelsen

• Årstimer spesialundervisning

• Årstimer assistenter

• Antall assistenter

• Årstimer skolesektoren

• Kostnader pr. elev

• Eksamensresultater

www.sepu.no

Funn: Lillehammer kommune

Funn: Østre Toten

• Det er klare og systematiske variasjoner mellom skolene i

kommunen, noe som innebærer at enkelte skoler har et bedre tak på både spesialundervisningen og den vanlige

undervisningen.

• Tre til fire skoler skiller seg ut i positiv forstand.

• Ved disse skolene finner vi flere faktorer som ser ut til å ha sammenheng med at de i større grad lykkes bedre med både spesialundervisning og vanlig undervisning enn de andre

skolene.

www.sepu.no

Forslag til tiltak

• Østre Toten

• En analytisk og situasjonsorientert tilnærming til all undervisning

• Fokuset på elevers vansker må nedtones på alle nivåer

• Vektlegge lærernes ledelse og struktur på undervisningen

• Tydelig og kunnskapsbasert ledelse

• En mer systemorientert PPT

• Kompetanseheving ved etterutdanning av lærere og reduksjon i bruk av assistenter

• Systematiske evalueringsrutiner av spesialundervisningen

• Et langsiktig og systematisk endringsarbeid må etableres

• Sterkere foreldreinvolvering

www.sepu.no

Lillehammer kommune:

www.sepu.no

Et langsiktig og systematisk endringsarbeid må etableres

• All erfaring og forskning viser at endringsarbeid i skoler tar lang tid. Det tilrådes ofte en tidsperiode på 3 – 5 år (Fullan, 2007).

• Det innebærer at kommunen bør iverksette et langsiktig og systematisk endringsarbeid relatert til spesialundervisning og sammenhengen mellom spesialundervisning og vanlig

undervisning.

• I et slikt endringsarbeid bør det etableres noen klare

målsettinger som også er relativt enkle å evaluere og følge opp

www.sepu.no

Blended learning

(Garrison, D. R., & Vaughan, N. (2008). Blended learning in higher education. San Francisco: Jossey-Bass, p. 148)

Prosjektet skal gjennomføres som et skolebasert kompetansearbeid.

Det innebærer at alle ansatte som arbeider med elevene er involvert i prosjektet. På hver skole er det opprettet en

prosjektgruppe, som ledes av en fra administrasjonen.

Kompetanseheving gjennomføres etter prinsipper for

Blended

learning

. Dette innebærer variert læring ved bruk av forelesninger, lesing og drøfting av fagtekster, veiledning og tilbakemelding. Det skal opprettes lærergrupper som møte ca. hver 14. dag i 1 time.

Gruppene skal arbeide med oppgaver, drøfting av temaer og egen praksis knyttet opp til den modulene skolen gjennomfører. I tillegg får gruppene veiledning fra SePU.

www.sepu.no

Implementeringsaktiviteter i Lillehammer kommune; «Med rom for alle» (2013/15).

www.sepu.no

Aktiviteter Vår 2013 Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015

J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D J F M A M J

Prosjektmøter skoleeier &

SEPU

x x x X x x x x x x x

Rektormøter x x x x x x x x x x

Implementeringsplaner x x x x

Etablering og møter lærergrupper

x x x x x x X x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x

Spørreundersøkelse x x x x x x

Veiledning av PPT (5+5) x x x x x x x x x x x

Fagdager og samling for lærere

x x x

Nettverkssamlinger tauholderne og PPT

X x x x

Modultekster x x

Arbeidsgruppe for

kvalitetsvurderingssystem

x x x x X x x x x x x

Lillehammer kommune- resultater så langt?

www.sepu.no

www.sepu.no

www.sepu.no

Kvalitetsvurdering av spesialundervisning - FoU arbeid i Lillehammer kommune 2011/15

Av: Hege Knudsmoen, Hilde Forfang og Thomas Nordahl

Essunga kommune – fra Sveriges tredje dårligste til en av de beste skolekommune

• Det har vært et forskningsbasert arbeid der lærere har lest og diskutert pedagogisk forskning om læring – en kollektiv

kompetanseutvikling.

• Et autoritativt og troverdig lederskap på både skoleeiernivå og skolenivå.

• Alle drar i samme retning, felles mål og pedagogiske tilnærminger som alle skal følge.

• Inkluderende tilnærming og reduksjon av spesialundervisning, alle elever skal lykkes i den vanlige klassen.

• Undervisningstiden skal anvendes effektivt. Felles struktur på alle

• timer og timer avlyses aldri.

• Ikke ekstra ressurser til skolen.

www.sepu.no

• Vektlegging av klasseledelse med høye og tydelige forventninger til alle elever

• Lærere og elever beskriver at de tenker på samme måte om læring, læringsstrategier og betydningen av skole. Lærerne stiller krav til elevene på en positiv måte.

• Optimering av læreres kompetanse i arbeidslag/team

• Høy grad av dobbelbemanning i timer i fagene svensk, engelsk og matematikk

• Kollektive samtaler i klasserommet under autoritativ ledelse.

• Aldri slå seg til ro med situasjonen eller resultater

www.sepu.no

Vi vet hva som virker!

www.sepu.no

www.sepu.no