-STØY Aktuell utfordring i miljørettet helsevern

Aktuell utfordring i miljørettet helsevern

- STØY

Kurs for samfunnsmedisinere, 2021

Seniorforsker Gunn Marit Aasvang

Avdeling for miljø og helse, seksjon for luft og støy Folkehelseinstituttet

FHI -

Agenda

Miljørettet helsevern - Støy

• Hva er støy?

• Hvordan kan støy påvirke oss?

• Støy som folkehelseproblem

• Faglig grunnlag for anbefalinger

• Aktuelt regelverk

• Utfordringer

• Forebygge støyproblemer

• Oppsummering

16.04.2021

Hva er støy?

• Uønsket lyd eller lyd med skadelig virkning

• Lydbølger

➢ Lydtrykknivå (desibel, dB)

➢ Frekvens (Herz, Hz)

• Uønsket lyd fra transport, industri og fritidsaktiviteter kalles ofte miljøstøy (Environmental noise)

• Støy er forurensning og omfattes av Forurensningsloven

FHI -

Hvordan måles og beskrives støy?

• Tidsmidlet støynivå (L

)

• L_den, L_night, L_pAEq,_24h

• Maksimalt støynivå (L

)

• L_AF,max, L_5AF, L_5AS, L_AImax

• Standardiserte metoder for å måle og beregne støyen fra ulike kilder

• Måles/beregnes i henhold til regelverk

Vanlig brukte støyindikatorer i regelverket

16.04.2021

Hvordan påvirkes vi av støy?

Emosjonell/

adferds/kroppslig respons

Stress/søvnmangel

Sykdom/helseplager

Forhøyet blodtrykk, hjerte-karsykdom

Forstyrrelse

t

FHI -

Omfang av støyproblemer i Norge

• Om lag 2 millioner nordmenn er utsatt for

utendørs støynivå ved sin bolig over anbefalt nivå (SSB, 2016)

• Antall mennesker som bor i støyutsatte områder har økt

• Vegtrafikken er den klart største kilden

16.04.2021

Antall støyutsatte over 55 dB ved bolig fra ulike kilder

Sykdomsbyrde som følge av støy i Vest- Europa

Rapport fra WHO, 2011

• Minst 1 million friske leveår går tapt hvert år på grunn av støy i Vest Europa

• Søvnforstyrrelser bidrar mest

• Vegtrafikk er den viktigste kilden

• Støy nest største årsak til sykdomsbyrde blant miljøfaktorene, kun “slått av“ luftforurensning

• Samme mønster i Norge (FHI, 2012)

• 3-6% er sterkt støyplaget av vegtrafikkstøy

• 2-3% opplever alvorlige søvnforstyrrelser som følge av vegtrafikkstøy

(WHO, 2011; Basner et al., 2014)

FHI -

WHOs støyretningslinje (2018)

WHO Environmental noise guidelines for the European Region

• Grundig og systematisk gjennomgang av nyere kunnskap om støy og helse

• Inkluderer støy fra samferdsel, vindturbinstøy og fritidstøy

• Oppdatering av eksponerings-responssammenhenger

➢ Støyplage

➢ Søvnforstyrrelser

➢ hjerte-karsykdom og metabolske effekter

➢ kognitiv svekkelse

➢ livskvalitet

➢ psykisk helse, trivsel/velvære

➢ hørselssvekkelse og tinnitus

➢ virkninger på foster og fødselsutfall

http://www.mdpi.com/journal/ijerph/special_issues/WHO_reviews

• Vurderer kvaliteten på kunnskapen (GRADE)

• Kildespesifikke anbefalinger

16.04.2021

Støyplage

• Samlebegrep for en rekke negative følelser og responser på støy

➢ Forstyrrelse av konsentrasjon, hvile, søvn, følelse av frustrasjon, sinne og håpløshet

• Kan ses på som en stressreaksjon som involverer fysiologiske, følelsesmessige, kognitive og

atferdsresponser

• Støyplage måles ved hjelp av spørreskjemaer

• Systematisk gjennomgang basert på 57 studier

(Guski m.fl., 2017)

• Lav til moderat kvalitet på kunnskapen om sammenheng mellom L_den og andel svært støyplaget for transportstøy

(WHO, 2018)

FHI -

Trafikkstøy og søvnforstyrrelser

Akutte virkninger på søvn (målt fysiologisk)

• Eksponerings-responssammenhenger

➢ Enkeltstøyhendelser (L_A,max) og vekkesannsynlighet

➢ Ingen forskjell mellom kildene

Selvrapporterte søvnforstyrrelser

• Eksponerings-responssammenheng

➢ Gjennomsnittlig støynivå på natt (L_night) og andel sterkt søvnforstyrret som følge av støy

➢ Til dels store forskjeller mellom kilder

• Basert på 30 studier inkludert i meta-analyse (Basner and McGuire, 2018)

• Moderat kvalitet på kunnskap om sammenheng for transportstøy og selvrapporterte søvnforstyrrelser

16/04/2021

(Basner and McGuire, 2018)

Støy og risiko for hjerte-karsykdom

WHO systematisk gjennomgang (van Kempen m.fl., 2018)

• Støy fra vegtrafikk, bane, luftfart og vindturbinstøy

• Basert på totalt 61 studier

• Iskemisk hjertesykdom, slag, forhøyet blodtrykk, overvekt/fedme og diabetes

Konklusjon

• Mest omfattende støtte for en sammenheng mellom støy fra vegtrafikk og risiko for iskemisk hjertesykdom

➢Fant 8 % økt risiko per 10 dB økning i støynivå (L_den)

➢Høy kvalitet i følge vurderingskriteriene til WHO (GRADE)

• For slag, forhøyet blodtrykk, overvekt/fedme og diabetes, samt for andre støykilder er kunnskapen fortsatt mangelfull

FHI -

Støy og barn

Virkning på kognisjon

Barn er en sårbar gruppe med hensyn til støypåvirkning (WHO, 2009)

• Periode med sterk kognitiv utvikling

• Ikke velutviklede mestringsstrategier

• Ikke ferdigutviklet evne til å oppfatte tale i støy

• Liten kontroll med sine omgivelser

• Kritiske perioder for læring, kan ha langtidsvirkninger på utdanningsløpet

• Mest omfattende støtte for en sammenheng mellom eksponering for flystøy ved skole og virkninger på leseferdighet og langtidshukommelse (WHO, 2018).

For andre kognitive utfall (f.eks. uoppmerksomhet), samt for andre støykilder er kunnskapen fortsatt mangelfull

16.04.2021

WHOs anbefalinger

Faglig grunnlag og anbefalte grenseverdier

Prioritert helseutfallsmål Relevant økning i risiko for fastsettelse av anbefalt grenseverdi

% svært støyplaget 10 % absolutt risiko

% svært søvnforstyrret 3 % absolutt risiko

Iskemisk hjertesykdom 5 % økning i relativ risiko Forhøyet blodtrykk 10 % økning i relativ risiko

Permanent hørselsnedsettelse Ingen risiko som skyldes miljøstøy Lese og muntlig forståelse En måneds forsinkelse i lesealder

WHOs retningslinjer for miljøstøy, 2018

Kilde L_den (dB) L_night (dB) Styrken på anbefaling

Vegtrafikk 53 45 Sterk

Bane 54 44 Sterk

Fly 45 40 Sterk

Vindturbiner 45 - Betinget

Norske anbefalinger (T-1442)

L_den (dB) L_night (dB) Maksimalt støynivå på natt

55 70 L_5AF

58 75 L5AF

52 80 L5AS

45

FHI -

Regelverk som omfatter støy

• Forurensningsforskriften del 2, kap. 5

Kartlegging, handlingsplaner og tiltaksgrenser for eksisterende virksomhet II. Innendørs støynivå – kartlegging og tiltak

III. Strategisk støykartlegging

• Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2016

• Norsk standard NS 8175. Lydforhold i bygninger

• Folkehelseloven

• Bidra til samfunnsutvikling som fremmer folkehelse

• Systematisk folkehelsearbeid i kommunen («Helse i plan»)

• Forskrift for miljørettet helsevern

• Støy og vibrasjoner skal ikke medføre helsemessig ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig nivå

• Kommunen har et særskilt ansvar (forebygging gjennom medvirkning i planprosesser og godkjenning/tilsyn virksomheter)

16.04.2021

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442/2016)

• Legge til rette for en langsiktig arealdisponering som forebygger støyproblemer

• Gir anbefalte grenseverdier for utendørs støy

• ved etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsomt bruksmål

• ved etablering av nye støykilder

• Viser til krav i byggteknisk forskrift og NS 8175 når det gjelder innendørs støy (også fra utendørs kilder)

• Støysoner som virkemiddel

• Kun veiledende, ikke rettslig bindende

• Kommunen anbefales å vedta bestemmelser til kommuneplan som fastsetter anbefalte støykrav

FHI -

Utfordringer

• Fortetting

• Utbygging nær kollektivknutepunkter

• Hvordan få til gode bomiljøer med tilfredsstillende lydforhold?

• Manglende kunnskap om eksponerings-responssammenhenger

• Best kunnskap for transportkildene (veg, bane, luftfart)

• Mangelfull kunnskap om virkninger lavfrekvent støy, nabostøy, havn, annen næringsvirksomhet etc.

• Støy fra kilder som opptrer sporadisk med høye maksimale støynivåer (helikopter, militære jagerfly)

• Klagesaker som krever behandling etter folkehelseloven

• Støy ikke tilstrekkelig tatt hensyn til i planer, ved bruksendringer, godkjenning av nye virksomheter etc.

(serveringssteder, treningsstudio, annen næringsvirksomhet)

• Støynivåene er innenfor regelverket, men oppleves likevel som plagsomt

• Støy er komplisert

• Vanskelig å måle støy (riktig)

• Store individuelle forskjeller i følsomhet

16.04.2021

Forebygge støyproblemer

•

Viktig å angripe problemene i forkant, dvs. i forbindelse med planlegging av ny arealbruk, ved nybygging, nyetableringer, bruksendringer mm. («Helse i plan»)

• Retningslinjer for støy i arealplanlegging (T-1442) med tilhørende veileder (M-128)

• Tilgang til gode (stille/skjermede) uteplasser viktig

• Soverom mot skjermet fasade

• Konkrete støybestemmelser i kommuneplan og reguleringsplan

• Ikke vent til byggesak – begrensede muligheter for å sikre tilfredsstillende støyforhold utendørs

•

God dialog mellom kommuner, kildeeiere, utbyggere, og berørte

• Bidra til økt bevissthet om støy og virkninger på helse og trivsel i nye prosjekter og oppfølging av prosjekter

• Utarbeide handlingsplaner og støysonekart

FHI -

Oppsummering

• Støy er en folkehelseutfordring

• Støy er en stressfaktor som kan påvirke helse og trivsel

• Støyplage og søvnforstyrrelser mest vanlige virkninger av støy

• Langvarig eksponering for vegtrafikkstøy øker risiko for hjerte-karsykdom

• Støy kan påvirke barns kognisjon

• Reviderte støyretningslinjer fra WHO (2018) har gitt verdifull oppdatert kunnskap om støy og helse

• Stor variasjon i følsomhet for støy

• Hensynet til helse og trivsel må tas tidlig i planarbeidet for å forebygge støyproblemer - «Helse i plan»

• Bruk T-1442 aktivt i det forebyggende folkehelsearbeidet!

16.04.2021

Nyttige publikasjoner

Fra Folkehelseinstituttet

➢ Anbefalte faglige normer for inneklima

➢ Praktiske råd til kommunen om støy, www.fhi.no

➢ Folkehelserapporten

• Kapittel om Støy, helseplager og hørseltap https://www.fhi.no/nettpub/hin/

Fra Helsedirektoratet

➢ Støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg

➢ Musikkanlegg og helse – Veileder til arrangører og kommuner Skal revideres i 2021 !!

FHI -

Takk for oppmerksomheten!

www.fhi.no

https://www.fhi.no/ml/miljo/stoy/

[email protected] [email protected]

16.04.2021