Frisklivssentralen i Tromsø
Litt om meg selv..
• Kommunal
helsefremmende og forebyggende
helsetjeneste.
• Målgruppe: Økt risiko for, eller som har utviklet
sykdom og trenger oppfølging av
helsepersonell til å endre levevaner og mestre
helseutfordringer.
Frisklivssentralen Tromsø
• 60% av kommunene har FLS- en dobling i perioden 2011-2014
• FLS er en liten helsetjeneste, hver sentral har 0.9 årsverk
• Ansatt FLS gir i snitt 84 deltakere hjelp til å ender levevaner årlig
• Særlig store, sentrale kommuner som etablerer FLS
• Deltakerne i småkommuner utgjør en større andel av befolkningen enn i store kommuner- viktig del forebyggende arbeid
• Oppfatning av at tilbudet fungerer etter hensikten i de kommunene som har etablert tilbudet
• «suksess-faktorer», forankring politisk og administrativ ledelse og i andre tjenester FLS skal samarbeide med
(Statistisk sentralbyrå 2016, basert på KOSTRA-rapportering 2013 og fire case-studier med to utvalgte kommuner og to fylkesmannsembeter)
Rapport «Frisklivssentraler i kommunane»
(Ekornrud og Thonstad 2016)
60% av kommunene
Status frisklivssentraler
• > 250 etablerte FLS 2015
• De fleste Troms-kommunene har
etablert FLS
Status Frisklivssentralen Tromsø
• Økonomiplan 2017-2020
– Vedtatt styrking av FLS med ett årsverk
– Begrunnelse « styrke det forbyggende arbeidet- viktig for å redusere behovet for mer omfattende tjenester».
• I gang med nyansettelse, 2 årsverk fra høst -17
• 2015
– Fulgt opp totalt 145 deltakere, av disse deltok 96 i hele / største del av frisklivsreseptperioden.
• 2016
– Fulgt opp 176 deltakere
Endring
• Anstrengt økonomi-endret befolkningssammensetning
fasciliterer venstreforskyvning i de kommunale helsetjenestene
• Stikkord:
– Velferdsteknologi – Tverrfaglighet
– Hjelp egenmestring- empowerment
Endring
• Opplever økende interesse for FLS og
forebyggende arbeid både på administrativt og politisk nivå
• Senter for arktisk og global helse UIT
midler for å utforske hvordan ulike tiltak for forbedring av folkehelsen i Arkhangelsk
• Fokus på folk-til folk samarbeid i
barentsregionen og utvalgte utviklingsland
Endring
• 10.05, FLS får besøk russisk
delegasjon. Politisk nivå, ledelse helse universite, frivillighet m. fl representert
• Mål: Utvikle tilbud lignende
norske frisklivssentraler i
Arkhangelsk
Helseutfordringene før-nå
• Fortid:
– Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden.
Helseutfordringene før-nå
• Nåtid:
– Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og depresjon, angst og
skjelett- og muskelsmerter utgjør en stadig større andel.
– Dette er sykdommer som ofte har sammenheng med levevaner.
• Veldokumentert effekt av fysisk
aktivitet i forebygging og behandling av en rekke sykdommer og tilstander
(Aktivitetshåndboken- Helsedirektoratet 2008)
Fysisk aktivitet
• Frafall videregående skole
– 2014 K: 30 F: 32 N: 25 (prosent) – 2015 K: 29 F: 31 N: 25 (prosent) – 2016 K: 27 F: 30 N: 24 (prosent)
• Overvekt inkl. fedme , 17 år
– 2016 K: 23 F: 26 N: 21 (prosent)
• Ensomhet, Ungdata (u-skole)
- 2015 K: 22 F: 21 N: 18 (prosent)
Folkehelseprofil Tromsø 2016
Noen trekk ved kommunens folkehelse
Folkehelseprofil Tromsø 2016
Noen trekk ved kommunens folkehelse
• Muskel-skjelett primærhelsetj.
– 2014 K: 272 F: 285 N: 255 (per 1000) – 2015 K: 275 F: 287 N: 258 (per 1000) – 2016 K: 277 F: 290 N: 262 (per 1000)
• Røyking Kvinner
– 2014 K: 16 F: 18 N: 15 (prosent) – 2015 K: 15 F: 17 N: 14 (prosent) – 2016 K: 11 F: 13 N: 10 (prosent) – (ronald opdahl- finmasket nett)
• Barn av enslige forsørgere
– 2016 K: 18 F: 18 N: 15 (prosent)
Lokalt
• Folkehelseprofil: Overvekt inkl.
fedme dårligere enn
landsgjennomsnittet, (gutter og jenter til sesjon nettbasert)
• Tromsøundersøkelsen 1980-2008
– Menn med fedme (KMI 30-34.9) firedoblet(5%-20%)
Mer data fra Tromsøundersøkelsen..
• Overvekt og
inaktivitet ofte del av problemstillingen for henviste pasienter
• Pasienter ikke tett nok oppfølging rundt fysisk-aktivitet biten
Erfaringer
Erfaringer
• Fysisk aktivitet - livsstilsendring
viktige tiltak i behandlingen, som
enkeltstående tiltak, eller som ett
av flere tiltak
Erfaringer
• Utfordringer:
– Pasientens motivasjonen for anbefalt livsstilsendring og fysiske aktivitet ofte lav
– Pasienten er motivert, men har ikke verktøy/savner ett felleskap
– Kontinuitet er for mange en stor utfordring
– Redd for å gjøre noe galt
Erfaringer
• Mange deltakere ved FLS har shoppet seg rundt helsevesenet opptil flere
ganger uten annet enn kanskje der og da effekt
• Behov for veiledet fysisk aktivitet/trening, hjelp til å ivareta egen helse
Fysioterapien & framtiden
• Er vi fysioterapeuter flinke nok til å sortere pasientene i bunkene
spesifikk behandling og grupperettede tiltak, eller kombinasjonen?
• Økt konkurranse fra andre aktører, hvordan møter vi denne
utfordringen ?
• Forskningsfeltet preges av store metodologiske
utfordringer(mangel på standardisering av
utfall og metoder for å måle fysisk aktivitet og kosthold og mangel på lagtidsoppfølging)
(kunnskapssenteret 2014)
Systematisk oversikt kunnskapssenteret
• Systematisk oversikt 38 studier
• Stor usikkerhet om i hvilken grad disse tiltakene bidrar til å øke fysisk aktivitet og bedre kosthold over tid
• Kvalitet dokumentasjon høyst variabel
• Resultater varierer fra ingen til stor effekt
Effekter av organisert oppfølging for å fremme endring av fysisk aktivitet og
kostholdsendring
Forskning på feltet?
• Effektmål vs. nytteverdi?
Etablering-Forankring
• «Frisklivssentralen bør forankres i kommunens planer og budsjett og baseres på kommunal utredning og saksbehandling. Hensikten med
forankringen er å sikre sentralen varige og forutsigbare
rammebetingelser med hensyn til økonomi, personell og lokalisering»
(Veileder for kommunale frisklivssentraler 2016)
Etablering-Forankring
• Ekstremt viktig med en god
forankring før oppstart!
Etablering-Forankring:
«Tromsø varianten»
• Kort fortalt-vi etablerte og startet drift av FLS uten forankring på
rådmannsnivå i kommunen. Ble en trang fødsel. Første tilbud i gang >6 måneder etter etablering.
• 2 år etter oppstart vedtas FLS lagt inn i budsjett
.
• 5 år etter oppstart, 2 årsverk
Etablering-Forankring:
«Tromsø varianten»
• Arranger gjerne dialogkonferanse:
rådmannsnivå, kommunale ledere, spesialisthelsetjenesten, NAV,
frivillige-bruker org., private aktører, fylkeskommunen og
Fylkesmannen,m.fl
Strukturert oppfølging ved
Frisklivssentralen:
• Frisklivssentralen gir
pasientene ett strukturert oppfølgingssystem innen fysisk aktivitet, og støtte- veiledning innen kosthold og tobakk.
• Treningen foregår i gruppe
• Fellesskapet motiverende faktor
Frisklivssentralen
Målgruppe FLS Tromsø
– Personer som har økt risiko for, eller som allerede har
livsstilsrelaterte sykdommer/lidelser, og som kan ha helsemessig gevinst av å endre levevaner
• Deltakerne bør kunne gå minst 30 minutter sammenhengende ( men nåværende organisering gir enda større fleksibilitet)
Veileder kommunale FLS
Etablering -drift
• Hospitering
• Ved oppstart, inviterte meg inn på legekontor
• Profilering:
– Sendt ut informasjonsmateriale – Nyhetsbrev -Klær
– Oppsummering/epikrise
Etablering -drift
• «Hold varmt»
• Bruke media
• Bruk enhver anledning til å
snakke prosjektet inn for
beslutningstakere
Erfaringer
• Ikke vær redd for å spørre andre
– Ildsjeler
– helsestudio – Turnuser
– Spesialisthelsetjenesten
• Bygg/bruk nettverk!
Erfaringer
• Kan du bruke frivillige i driften av
tilbud?
• Muskel/skjelett
• Hjerte/kar
• Diabetes 2
• Overvekt
• Psykiske lidelser
• Høyt blodtrykk
• Inaktivitet
Risikofaktorer og diagnoser som ofte fører til henvisning:
Hvordan henvise til FLS?
• Spurte leger «hva må til for at dere skal bruke ordningen»?
• Standard legehenvisning.
• ”i samråd med lege på avdeling”
• Henvisningen bør inneholde relevante deler av sykehistorien og informasjon om hva pasienten ønsker FLS skal
bistå med
Hvordan henvise til FLS?
• Kopi av henvisningen med pasientens telefonnr. sendes
FLS, vi kan da kontakte pasienter vi ikke hører noe fra
• Det er også mulig å sende
elektronisk melding med pasient
informasjon og telefonnr.
Hvordan henvise til FLS?
• Viktig at henviser motiverer og er støttende i forhold til deltakelse, mange har ambivalens i forhold til livsstilsendring og deltakelse hos FLS
(T Deraas, Jorid Degerstrøm)
«Frisklivsresepten»
• Utholdenhetstest:
– 2 km gang/løpetest ved oppstart-
avslutning av perioden.
– Vekt og midjemål når aktuelt.
Innhold reseptperioden
• Varighet: 12 uker, ved avslutning vurderes behov for ny resept
• Ny reseptperiode=Ny målsetning
• Progresjon i
oppfølgingsperioden
Frisklivsresept»-tidsperspektiv
Innhold reseptperioden
• Frisklivssamtale oppstart-avslutning
(MI- metoden)
– Avklare deltakernes behov og
motivasjon for endring. Konkrete mål for reseptperioden.
• Treningen foregår to ganger i uka i gruppe
• Vinterstid trening helt (FL1)/ delvis (FL2) innendørs
• Trening basert på
dokumentert effektive treningsprinsipper
(intervalltrening,styrketre ning, 4x4)
Trening frisklivssentralen
Bakkedrag
Trening frisklivssentralen
Trening frisklivssentralen
• Treningen består av:
– Oppvarming.
– Ulike makker og lagaktiviteter.
– Utholdenhetstrening f. eks rask gange, gange-løp i motbakke og vinterstid
trugetrening.
– Styrketrening med strikker og kropp som motstand,samt div øvelser som krever minimalt av utstyr.
Fløyahallen
Fløyahallen
Alfheim
«Smakebiter»
• Mål med «smakebiter» på aktiviteter:
– Mestringsopplevelser
– Inspirere til egenaktivitet
Smakebiter
Smakebiter
smakebiter
smakebiter
Trening på dagtid
• Treningen foregår på dagtid, og varer i ca 90 minutter.
• Tidspunkt en utfordring for
personer i arbeid, har deltakere som har fått fri/tilpasset
arbeidstiden slik at de kan delta
på treningene.
Trening på dagtid
• Sykemelding på treningsdager aktuelt for noen
• Dialog med arbeidsgiver om fri/fleksibel arbeidstid
• Forebygge langvarige
sykemeldinger
• Akilleshæl siste år..
• Deltakerne kan få
kostholdsråd og hjelp til å endre matvaner ved FLS.
• Veiledningen er basert på norske myndigheters
anbefalinger for sunt kosthold.
• Undervisning fagpersoner
Kosthold
kosthold
• Undertegnede gir individuell
kostholdsveiledning ved behov
• Ernæringssenteret måtte trekke seg fra samarbeid
• Tine Krøner (Roede) bidrar litt
• Revidert utgave veileder kommunale frisklivssentraler, «gruppetilbud kan gjennomføres i samarbeid med eller av andre aktører»
Kosthold
• Vil ASAP få etbalert «Bra mat kurs»
• Ideelt sett også få til praktisk del
med kokk der deltakerne lærer litt
håndfast ift «basis oppskrifter» i
norsk kosthold
– Negative tankestrømmer, stress og motivasjon. 3
undervisningstimer inkludert workshops
v/psykologstudenter – Treningslære-
treningsplanlegging
– «hvordan lyktes jeg»? 2 likemenn delte med seg av sine erfaringer med å gjøre varige levevaneendringer – Kosthold v/ Tine K (Roede)
Undervisning vinter 16/17
Røykeslutt
• Planlagt oppstart høst 2016, men utsatt pga for få påmeldte
• Nytt forsøk høst 2017
Utslusningstiltak
• Svært viktig med utslusningstiltak for at deltakerne i minst mulig grad
havner tilbake i sofaen.
• Ha oversikt over aktuelle tilbud
• Likemannsarbeid viktig
• Samarbeid likemannsgrupper Aktiv på Dagtid-idrettskretsen.
Likemannsgrupper
• Her satses det!
• «Frisk trimmen Tromsø»
– Trimgruppe på FB startet av deltaker ved FLS
• Fra høsten Vil FLS overta
overnevnte, som vil være tilbud
for tidligere deltakere i gruppa
med høyest funksjonsnivå
Likemannsarbeid
• Vil også etablere likemansledet
gruppe for tidligere deltakere i gruppa med lavest funksjonsnivå
• Små/fraværende nettverk,
isolasjon/ensomhet er et økende problem som gir uhelse
• I dialog med idrettsrådet om treningstider
Likemannsarbeid
• FLS vil etablere sosialt treffpunkt for både deltakere og tidligere
deltaker minst en gang i måneden
• Mål:
– Etablere/styrke nettverk
– Bidra til økt trivsel, sosial og fysisk aktivitet
Samarbeid FLS-LMS
• Lærings- og mestringstilbud (LMS) og FLS bør sees i
sammenheng
• Har i noen grad gjort dette i
Tromsø
• Institutt for psykologi
• Aktiv på Dagtid- idrettskretsen
• Medisinsk poliklinikk, UNN
• Fys.med-rehab poliklinikk
• (Hjertemedisinskpoliklini kk, UNN)
• Idrettsrådet
• Ildsjeler
• Troms Turlag
• Ishavskysten friluftsråd
• (SATS)
SAMARBEIDSPARTNERE
Deltakeravgift:
Gratis , med unntak av spesielle kurs der man betaler 100 kroner pr
måned.
Status per nå
• Stor omorganisering av helsetjenestene i Tromsø kommune
• FLS og LMS skal jobbe tettere
enda ikke avklart hvordan dette
blir
Status per nå
• Økt pågang, bedre forankret fastleger, nyutdannede leger henviser mer enn de etablerte
• Sonderer muligheten for nye lokaler
• Høsten skal brukes til å planlegge
videre drift og nye tilbud.
Vi ser inn i glasskula..
– Tettere oppfølging av enkelt deltakere ved behov
– Tilbud overvektige barn og ungdom - FLS kan være en bidragsyter i ett tverrfaglig samarbeid
• Barnefysioterapeuter i gang med pilotprosjekt
– Mer undervisning , etablere Bra mat kurs,
eventuelt mer temaundervisning for eksempel ift søvn.
Vi ser inn i glasskula..
• Tilbud unge voksne/unge menn (evnt. også samarbeid NAV og psykiske helsetjenester)
• Flere faste aktivitets/treningstilbud på
timeplanen, f.eks intervalltrening eller yoga
• Etablere sosiale møteplasser for deltakere og tidligere deltakere
• Nye gruppetreningslokaler ?