NVE
Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo
nve@nve.no
Saksbeh./tlf.nr.: Lars Størset / 906 88 740 Deres ref./Deres dato: 202102723 / 01.02.2022 Vår ref.: 20/00618-
Vår dato: 08.04.2022
Orkdal transformatorstasjon
Kommentarer til innkomne høringsuttalelser
Viser til innkomne høringsuttalelser mottatt i flere e-poster tidlig i februar i år, og til dialog i perioden etter dette.
Statnett har gått grundig gjennom høringsuttalelsene, og svarer i dette dokumentet ut de momentene som er kommet inn.
Det er besluttet å se på muligheten for å gjøre justeringer i prosjektet. Kommentarene er preget av dette, da en justert løsning vil imøtekomme mange av innvendingene som kom i høringa, og vil kunne redusere ulempene av prosjektet. Det er imidlertid for tidlig å si om det er teknisk mulig å justere teknisk løsning, da dette vil kreve prosjekteringsarbeid og faglige vurderinger. Vi vil holde NVE fortløpende orientert om dette arbeidet. I midten/slutten av mai vil det kunne legges frem en justert utbyggingsløsning, dersom det viser seg at dette er teknisk mulig.
Det kom totalt inn 14 uttalelser til konsesjonssøknaden:
Seks fra privatpersoner/naboer
To fra interesseorganisasjon/grupperinger
Seks fra offentlige etater/eiere av annen infrastruktur I det følgende oppsummeres høringsuttalelsene.
Mange av de samme momentene kommer frem i flere av uttalelsene, og disse er svart ut innledningsvis. I tillegg er det svart på kommentarer fra de enkelte høringsinstansene.
Innkomne uttalelser Privatpersoner
Åse-Liljan Berg, Karsten Engen, Line Holmen, Øystein og Liv Karin Mælen, Knut Håvard Skaugen og Gunnar Stenseth.
Interesseorganisasjoner/grupperinger
Orkdal bondelag v/ Rune Ranøien og Geir Arne Roa m.fl.
Offentlige instanser og eiere av annen infrastruktur
Orkland kommune, Statens vegvesen, Mattilsynet, Statsforvalteren i Trøndelag, Trøndelag fylkeskommune og Telenor.
Generelle kommentarer fra Statnett
Begrunnelse for valg av løsning/plassering av transformatorstasjonen
Flere av høringsuttalelsene peker på at stasjonen er plassert for langt ute på dyrkamarka og for nært bebyggelsen i Engmovegen og på Blåsmo, og at stasjonen enten burde vært plassert et helt annet sted eller lenger inn i fjellskråningene sør og/eller øst for planlagt plassering.
Statnett har vurdert flere plasseringer av en ny transformatorstasjon. Det er forsøkt å finne en best mulig teknisk løsning med minst mulig konsekvenser. I nedvalgsvurdering/mulighetsstudie i 2019 ble det vurdert seks ulike løsninger. De fleste i umiddelbar nærhet til eksisterende Orkdal
transformatorstasjon, men også en løsning lenger øst ved Strypet ca. 2 km øst for eksisterende stasjon. Nærhet til eksisterende stasjon er viktig fordi mange ledninger i transmisjonsnettet og regionalnettet går inn til eksisterende stasjon, og flere av disse må "flyttes med" dersom stasjonen skulle bygges et helt annet sted.
Eksisterende stasjon skal fortsatt være en viktig del av regionalnettet, og det må være sterke forbindelser mellom den nye og eksisterende stasjon. Det er derfor rasjonelt å fornye og utvide Orkdal transformatorstasjon. Ikke bare vil det være økonomisk lønnsomt, men å finne en helt ny tomt i nærheten ville ha medført vesentlige konsekvenser for andre interesser og andre berørte. En plassering ved Grønøra (som foreslått i en av uttalelsene) ville f.eks. bety omlegging av 420 kV- ledningen som i dag går forbi på Blåsmo. I tillegg måtte det bygges nye regionalnettledninger mellom ny stasjon og eksisterende. Disse omleggingen ville berøre veldig mange eiendommer og mange ville bli berørt i området mellom Blåsmo og Grønøra.
For å imøtekomme innvendingene mot plassering av stasjonen har Statnett satt i gang arbeid med å justere utbyggingsløsningen. Se eget avsnitt.
Tiltak i Mobekken
Flere av høringsinstansene mener Statnett må bekoste tiltak i hele Mobekken helt ned til samløp med Orkla, slik at bekken kan øke sine miljøkvaliteter.
Statnett hadde gjerne sett at Mobekken kunne tas i bruk som gyte- og oppvekstområde for anadrom fisk, dvs. sjøørret. Bekken er betydelig kanalisert, forbygd og forurenset, det er nesten ikke kantvegetasjon langs bekken, og det er et vandringshinder ned mot Orkla som hindrer fisk i å gå opp. I tillegg er det tvil om hvorvidt kulvertene under fylkesvegen og Thamshavnbanen hindrer oppvandring av fisk. Statnetts planer vil påvirke bekken i de øvre deler av det som en gang var anadrom strekning. Også i dette området er bekkesystemet påvirket av kanalisering og fjerning av kantvegetasjon.
I konsesjonssøknaden har Statnett foreslått å gjøre tiltak for å forbedre tilstanden i de øvre deler av bekken, slik at forholdene blir like gode eller bedre for fisk den gang bekken igjen kan bli mulig leveområde for sjøørret. I anleggsperioden vil det bli streng kontroll for å hindre utslipp i bekken.
Statnett skal ikke påvirke flomvannføringene nedenfor tiltaket.
Statnett kan som utgangspunkt ikke ta ansvar for tiltak som ikke er direkte tilknyttet sine utbyggingsprosjekter.
Dersom en justert teknisk løsning viser at det er mulig å bygge anlegget lenger inn i fjellskråningen (øst/sør), vil dette redusere påvirkning på Mobekken. Det vil i så fall kun bli ca. 100 meter av mulig anadrom strekning i bekken som berøres og som vil bli tilført nye kvaliteter. Se eget avsnitt.
I noen av høringsuttalelsene er det foreslått å renske opp Mobekken helt ned til utløpet i Orkla, alternativt å renske bekkeløp og kulverter. Dersom det i forbindelse med biotopjusteringstiltak og hydrologiske vurderinger tilknyttet dette viser seg at vannhastigheten og vannføringen nedenfor anleggsområdet vil bli påvirket, vil det bli utført tiltak også nedstrøms slik at sannsynligheten for oversvømmelser ikke skal bli større.
Gang- og sykkelvei mellom Blåsmo og Fannrem
Flere høringsinstanser, deriblant Orkland kommune, har stilt krav om at det må bygges gang- og sykkelvei mellom Blåsmo og Fannrem før oppstart av anleggsarbeidene for å redusere risiko for ulykker i anleggsperioden. Statnett har forståelse for dette standpunktet, men slike tiltak vil være i strid med Statnetts mandat som offentlig utbygger.
Statnett ser i tillegg flere utfordringer med å skulle etablere gang- og sykkelveg som foreslått, dersom dette skulle bli stilt som vilkår i en konsesjon fra NVE. Den største er risikoen for å måtte utsette prosjektet. Selv om kommunen uttaler at de lenge har hatt ønske om en gang- og
sykkelvei, må det gjennomføres en reguleringsplanprosess i Orkland kommune for å få avstått arealer til en gang- og sykkelvei, og demokratiske spilleregler må følges. Mange grunneiere vil berøres. På deler av strekningen er det korte avstander mellom vegen og husene, og noen må avse deler av boligtomta. Det må avses dyrka mark, som antas også må reetableres. Vegen er en fylkesveg, og det må fra fylkeskommunens side garanteres for drift og vedlikehold etter at
byggeperioden er over, i tillegg til at fylkeskommunen som vegeier må akseptere selve gang- og sykkelvegen. Kommunen har tidligere sagt at de kan ta seg av denne prosessen. Statnett stiller seg tvilende til at det vil la seg gjøre å gjennomføre planprosessen og grunnervervet tidsnok.
Statnett vil sikre beboerne i anleggsfasen gjennom en rekke tiltak. Det går allerede skolebuss til Fannrem. I tillegg vil det bli vurdert å ikke la entreprenørene kjøre i de periodene på dagen da skoleelevene skal til skolen og hjem igjen fra skolen. Hastighetsreduserende tiltak og lysregulering er også veldig aktuelt.
Viktigst av alt er å redusere antall transporter inn og ut av prosjektområdet. Dersom det lar seg gjøre å sprenge stasjonen inn i fjellskråningen, vil dette gi overskuddsmasser som kan knuses og benyttes som fundament for den nye transformatorstasjonen. Dersom det i tillegg lar seg
gjennomføre å benytte jorda som tas av til opparbeiding av jordbruksareal på et område helt i nærheten, kan antall transporter til og fra anlegget reduseres, og med dette ulempene for beboerne i området.
Jordflytting
Fra flere hold stilles det krav om at jord som fjernes fra tomta til ny transformatorstasjon må benyttes til å etablere nye jordbruksarealer der det ikke er slike i dag. Dette har også vært lagt til grunn for Statnetts planlegging, og vil bli fulgt opp i samråd med Orkland kommune og
landbruksrådgivere. Det er også et eget krav i jordlova at jordflytting skal gjennomføres i slike saker.
I uttalelsen fra kommunen kreves det at jorda skal benyttes til å opparbeide nytt areal som gjør det mulig å høste gode kornavlinger av matkornkvalitet. Kvaliteten på berørt jord er så langt ikke kjent, og det kan virke som et strengt krav å skulle oppnå avlinger med matkornkvalitet. Hvorvidt det noen ganger har vært dyrket korn på det arealet som blir påvirket vites ikke. Hvor jorda skal flyttes og hva som vil kunne dyrkes på de nye arealene vil måtte bli tema for dialog med fageksperter.
Målet må være å finne et egnet areal så nært tiltaksområdet som mulig for å unngå kjørring og for å redusere risiko for spredning av uønskede arter. Dernest å oppnå så god produksjon som mulig på arealet.
I en av uttalelsene er et område nordøst for stasjonsområdet foreslått som mulig areal for
opparbeiding av jordbruksareal. Det vil være mange fordeler med en slik løsning, og forslaget vil bli tatt med i den videre planleggingen.
Eventuell flytting av stasjonen inn i fjellskråningen vil redusere arealet dyrka mark som berøres, og mindre jord må flyttes.
Statnett har allerede inngått avtale med landbruksrådgiver som skal bidra med vurdering av jordkvalitet, mengder, identifisere egnede arealer og utarbeidelse av matjordplan og plan for jordflytting. Orkland kommune vil også bli involvert i dette arbeidet.
Jordvoll mot nord
Det er kommet ønske om å bygge en jordvoll for å skjerme boliger nord for stasjonsområdet. Slik Statnett oppfatter forslaget ligger det i dette forslaget skjerming både mot støy og innsyn.
Det er gjort teoretiske beregninger av støysituasjonen med en slik voll (ca. 5 meter høy voll), og disse viser at det ikke vil bli mindre støy ved de nærmeste husene. Støyen fra anlegget kommer ut på toppen av transformatorsjaktene, og høyden på disse vil sannsynligvis medføre at støyen går over støyvollen. Med tanke på støy vil andre tiltak være mer effektive, så som bruk av
støydempende plater inne i transformatorsjaktene, kjøp av ekstra støysvake transformatorer og andre tekniske justeringer inne i sjakta for å styre støy i bestemte retninger.
For de to nærmeste husene i nord vil en voll redusere innsynet til transformatorstasjonen og apparatanleggene, noe som kan være positivt i seg selv.
Landskapseffekten av å bygge en voll må også vurderes. Landskapet i området er åpent og flatt, og en voll vil avvike fra dette. Beplantning på og ved vollen vil kunne gi ytterligere effekt.
Statnett er ikke negative til å sette opp en voll rett nord for stasjonen. Den må i så fall tilpasses landskapet og justering av Mobekken vil måtte bli en del av planene.
Dersom det viser seg at det er aktuelt å flytte stasjonen inn i skråninga mot sørøst vil dette øke avstanden til nærmeste bebyggelse. Støyen vil bli redusert og anlegget vil bli mindre dominerende fra nord. Det må vurderes om det er ønskelig med en voll også ved en justert løsning.
Støy
Det er montert støymåler på den nærmeste boligen for å få kunnskap om førsituasjonen. Dagens transformatorer gir støy og det er nyttig å ha målinger av eksisterende støy som en referanse. De første målingene antyder at det er stort sammenfall mellom de teoretiske beregningene og den reelle situasjonen.
Sweco er også bedt om å vurdere om en jordvoll mot bebyggelsen i nord vil redusere støy, og de vurderer at et slikt tiltak ikke vil ha nevneverdig effekt (se forrige avsnitt). Det vil uansett bli vurdert andre tiltak for å redusere støy fra transformatorene.
En vurdering av støy tilknyttet et eventuelt knuseverk ved justert stasjonsplassering er utført og vil oversendes NVE.
Justert løsning
Statnett er i gang med å vurdere en justert plassering av transformatorstasjonen, der flytting av anlegget noe inn i fjellskråningen i øst er et mål. Rådgivningsfirma er involvert i arbeidene, og de vurderer nå om dette er en teknisk mulig løsning og hvor mye stasjonen eventuelt kan flyttes. Det vurderes også endringer i utforming av anlegget som kan redusere noen av ulempene som er påpekt i høringsuttalelsene.
Det er fortsatt for tidlig å presentere detaljer omkring løsningen, men Statnett vil holde NVE oppdatert.
Kommentarer til hver enkelt uttalelse
I det følgende er hovedmomentene i uttalelsene forsøkt oppsummert kort i normal skrift. Statnetts kommentarer til uttalelsene er skrevet i kursiv.
Åse Liljan Berg er bekymret over støy fra anleggstrafikk forbi boligområder, og frykter i tillegg setningsskader på hus og skader på vei, og mener det ikke bør gis konsesjon til en utbygging.
Perioden med betydelig anleggstrafikk vil bli relativt kortvarig og konsentrert i periode på 3 til 6 måneder. I denne perioden skal det kjøres ut masser fra stasjonstomta og tilføres nye masser utenfra. Antall turer er avhengig av hvilken løsning som blir valgt, og hvilken vei det blir kjørt til og fra. Statnett vil gjøre tilstandsvurderinger på berørte veger før oppstart. Dersom det er fare for skader på enkelthus på grunn av dårlige grunnforhold langs vegen vil det også vurderes å sjekke tilstanden på de nærmeste husene.
Karsten Engen viser til uttalelsen fra Øystein Liv Karin Mælen (kommentert senere i dokumentet), og presiserer i tillegg at hele anlegget må trekkes så langt sør som mulig og at Mobekken må renskes opp helt ned til elva Orkla.
De to siste punktene er kommentert i egne avsnitt tidligere i dokumentet. Statnett er usikker på hva som ligger i kravet om opprensking av Mobekken, men antar dette har å gjøre med fare for flom, da bekken går gjennom Engen sin eiendom. Statnett vil ikke gjøre tiltak lenger oppe i Mobekken som øker fare for flom nedstrøms.
Line Holmen er nær nabo, og skriver at prosjektet vil påvirke bomiljøet negativt, da det vil bli synlig i terrenget. Hun peker også på at anlegget vil virke negativt inn på verdien av eiendommen.
Statnett vurderer å justere plassering av stasjonen. Ang. verdi på eiendommen er dette privatrettslige interesser som eventuelt vurderes etter nabolovens §2.
Øystein og Liv Karin Mælen har sendt inn en omfattende høringsuttalelse med mange tema og flere vedlegg. Følgende tema er tatt opp.
Travbanen og konflikter mellom hestesport og trafikk på vegen mellom Fannrem og Blåsmo.
Anleggstrafikk kommer tett på hus og folk.
Konflikt med jordvern og berøring av 13 grunneiere.
Støy og støyplager for dyr og mennesker
Konflikter med Thamshavnbanen ved kryssing av banelegeme.
Stedets/områdets attraktivitet som boområde
Uttalelsen fra kommunelegen.
Hestehold og støyproblematikk.
Opplevelser tilknyttet hest – og arrangement med hest
Støyproblematikk for mennesker
Forringelse av livskvalitet
Verdi på eiendommen.
Alternative tomter til transformatorstasjon
Ønske om å flytte stasjonen lenger unna bebyggelsen
Ønske om jordvoll og støymur
At økonomiske hensyn går foran hensyn til befolkningen
Statnett har forståelse for at familien Mælen, som nærmeste nabo til den omsøkte
transformatorstasjonen er negativ til planene, og at de kan kjenne seg maktesløs når en stor statlig aktør planlegger anlegg rett ved deres eiendom. Interesser står alltid opp imot hverandre i slike saker, om det dreier seg om bygging av veger, jernbane, kraftanlegg eller industrianlegg, og det er utbyggers oppgave å finne de løsningene som totalt sett gir minst mulig ulempe for omgivelsene.
Dette er også en viktig oppgave i alle Statnetts prosjektplaner, så også i dette prosjektet. Det blir til sist myndighetene som må fatte en beslutning på bakgrunn av en avveining mellom fordeler og ulemper, og stille vilkår til en utbygging.
Det planlagte anlegget vil beslaglegge et areal på ca. 30-35 dekar, og det er i overkant av 100 meter fra boligen til stasjonsgjerdet. Installasjonene og byggene vil bli godt synlige. Det er gitt en begrunnelse for ønsket plassering av en ny transformatorstasjon i eget avsnitt.
Vi er kjent med at det er et aktivt travmiljø på Fannrem og på Blåsmo. Statnett har ikke mottatt uttalelser fra travmiljøet. Bruk av vegene i området til trening av hester vil fortsatt være mulig, men i de periodene det pågår inn- og utkjøring av masser til anlegget (3-6 måneder) vil det bli økt trafikk. Utover anleggsarbeidernes kjøring inn til anlegget om morgenen og tilbake på
ettermiddagen, vil ikke trafikken øke vesentlig. Det vil bli en del frakt av utstyr inn til anlegget i kortere perioder.
I anleggsperioden vil det bli støy tilknyttet transport og anleggsaktivitet. Dette vil bli sjenerende for mennesker og dyr. Arbeidene vil bli utført i tråd med statlige retningslinjer for støy, og dette vil gi begrensninger i arbeidstider. Det vil bli vurdert å sette opp støyskjermer mot spesielt berørte eiendommer for å dempe støy. Når anlegget er satt i drift vil støynivået bli omtrent som i dag. Dette kommer frem i egen støyrapport. Det vurderes å gjøre tiltak for ytterligere demping av støy.
Dersom det lar seg gjøre å justere plasseringen av stasjonen vil støyen reduseres ved de nærmeste boligene og beitene.
13 grunneiere vil bli direkte berørt, og jordbruksarealer blir berørt. Jordflytting er omtalt tidligere.
Direkte berørte grunneiere bli kompensert for tapte arealer. Det vil bli forsøkt forhandlet frem minnelige avtaler.
Eventuelle konflikter med drift av Thamshavnbanen vil bli håndtert i samarbeid med Orkla industrimuseum. Dersom det skulle bli skader på jernbaneanlegget som følge av arbeidene, vil disse bli utbedret, men målet er å utføre arbeidene uten at det skjer skader.
Mælen viser til samtaler med kommunelegen, og til en uttalelse fra kommunelegen som ligger ved uttalelsen fra Orkland kommune. Statnett er kjent med alle momenter som omtales i denne
uttalelsen og arbeider for å redusere konsekvensene slik at folks helse ikke skal påvirkes av en utbygging, og har ingen kommentarer utover dette. Temaene som tas opp er regulert gjennom lov og forskrift, og NVE gir i tillegg Statnett som konsesjonær krav tilknyttet disse tema. Alle tema som står i kommunelegens rapport er beskrevet i konsesjonssøknaden, og vil bli tema i videre
planlegging av prosjektet. Hvorvidt det må utarbeides en egen helsekonsekvensutredning må NVE ta stilling til.
Statnett er kjent med at hester er sensitive for støy. Dette er en vanlig problemstilling ved mange av anleggene, og da gjerne tilknyttet skarpe og brå lyder ved bruk av helikopter og
sprengningsaktiviteter. Ordinær og jevn støy på lave desibelnivå er ikke kjent å påvirke hester i særlig grad. Dersom anlegget flyttes lenger inn i skråninga i sørøst vil det kreves betydelig sprengning for å tilrettelegge for ei tomt, og det må benyttes knuseverk for å knuse steinen. Dette vil gi vesentlig mer støy i anleggsperioden, og kan bli mer negativt for hestehold enn opprinnelig omsøkt løsning. Det er aktuelt med støydempende tiltak i anleggsfasen. Det kan også være aktuelt å flytte husdyr i perioder med mye støy i samråd med eier av dyra.
Ønske om støy-/jordvoll er omtalt i eget kapittel. Det nevnes også et ønske om støymur. Det kan være aktuelt å montere støyskjerm mot de nærmeste boligene i anleggsfasen.
Det er redegjort for muligheten til å flytte stasjonen øst og sør i eget kapittel.
Kommentarer om boligområdets attraktivitet og eiendommens verdi er ikke en del av behandlingen av saken etter energiloven, men vurderes eventuelt etter nabolovens §2.
Knut Håvard Skaugen er grunneier rett nord for det planlagte anlegget, og foreslår i sin uttalelse at matjord kan benyttes til å opparbeide nytt jordbruksland på sin eiendom.
Statnett her involvert Norsk landbruksrådgivning for å gjøre vurderinger av jordkvaliteten og å se på mulige områder som kan opparbeides. Kommunen må også involveres i dette arbeidet.
Skaugen sitt forslag tas med i videre planlegging.
Gunnar Stenseth ønsker utført tiltak ved en eventuell utbygging: gangfelt fra Fannrem til Blåsmo, opprensking av bekker og stikkrenner i Mobekken, jordvoller og kamuflerende tiltak på stativer, samt forlengelse av kabelomlegging videre nordover ved omlegging av Tensio og Elkem sine ledninger.
Alle tema som tas opp er kommentert i innledende kapittel, bortsett fra spørsmål om
kamufleringstiltak av stativer og anlegg, samt omlegging av lengre strekninger av Tensio og Elkem sine ledninger. Kamuflering av stativer og anlegg kan være aktuelt, og vil bli vurdert. Nytten av tiltaket må vurderes av konsesjonsmyndighetene. Statnett ønsker ikke å legge Tensio og Elkem sine ledninger i kabel lenger enn det som er foreslått i søknaden. Ved eventuell flytting av stasjonsområdet vil endemastene tilpasses justert plassering.
Orkdal bondelag, v/Rune Ranøyen ønsker annen plassering av stasjonen for å unngå nedbygging av dyrka mark.
Jordflytting er kommentert tidligere. Dersom like store arealer som går tapt kan etableres et annet sted vil konsekvensene for matproduksjon bli liten. Ved justering av prosjektet vil mindre dyrka mark bli berørt.
Geir Arne Roa har sendt en uttalelse på vegne av ni beboere langs Prestmovegen. De ønsker at trafostasjonen flyttes sørøstover, og nevner også ønsket om en jordvoll mot nord. Videre er de opptatt av naboene som blir berørt av trafikken på Prestmovegen, og at vegen ikke er tilpasset den type trafikk som planlegges og må utbedres. I møte med grupperingen er det også fremkommet ønske om gang- og sykkelveg langs Prestmovegen, i tillegg til langs fylkesvegen, før
anleggsarbeidene starter. De ønsker at anleggsvegen mellom Prestmovegen og trafostasjonen stenges eller tilbakeføres for å unngå permanent økt bruk av vegen.
Det er positivt at beboerne har gitt en samlet uttalelse og har en talsperson som kan kontaktes.
Flytting av transformatorstasjon, jordvoll, og gang- og sykkelveg langs fylkesvegen er kommentert tidligere.
Tilstanden på Prestmovegen vil bli vurdert før oppstart, og dersom det er nødvendig vil den bli oppgradert for å tåle planlagt transport. Eventuelle skader vil bli reparert.
Status til den planlagte vegen mellom Prestmovegen og trafostasjonen etter byggeperioden er ikke diskutert, men det er ikke aktuelt å tilbakeføre vegen. Det skal transporteres inn transformatorer på denne vegen, og det er viktig at vegen er tilgjengelig dersom det skulle bli behov for
reservetransformator ved et eventuelt havari. Vi antar noen vil se fordeler med en slik veg, mens andre vil oppleve ulemper. Statnett ønsker i utgangspunktet ikke bom.
Orkland kommune har stilt en rekke krav til en eventuell utbygging, og fremmer innsigelse dersom tre av fire konkrete krav ikke innfris. Vedtaket fra kommunestyret er som følger:
"Orkland Kommune er positiv til utvidelse av trafostasjon og den samfunnsnytten tiltaket innebærer. Vi mener like fullt at det må stilles krav til søknad fra Statnett for å minimere de negative effektene ved tiltaket:
Det må stilles som vilkår for konsesjonen at Statnett bidrar til ferdigstilling av gang og sykkelveg langs fv 6490 fram til Blåsmovegen. Gang- og sykkelvegen må være ferdigstilt før
anleggsarbeid kan igangsettes.
Det må ses på etablering av jordvoll for skjerming for boliger mot nord, eventuelt også mot vest.
Det må i forkant av anleggsarbeidet sikres omkringliggende bebyggelse mot støvplager med aktuelle tiltak.
Det må stilles krav om matjordplan for å sikre ivaretakelse av A- og B-sjiktet av matjorda, med følgende forutsetninger:
o Matjorda skal benyttes til å opparbeide nytt areal med en kvalitet som gjør det mulig å høste gode kornavlinger av matkornkvalitet.
o Hvert dekar med nedbygd matjord skal erstattes med 1 dekar nytt jordbruksareal på ny lokalisering.
o Entreprenøren (utførende) skal gjøres kjent med planen.
o Fra jorda er fjernet innenfor planområdet til den er lagt på plass i henhold til godkjent plan og på godkjent mottakssted for nydyrking skal det gå maksimum 3 måneder.
Plan for jordflytting bør godkjennes senest i forbindelse med MTA-plan (Miljø-, transport- og anleggsplan).
Anlegget trekkes så langt mot sør som mulig.
Strekpunkt 1, 2 og 4 er å betrakte som en innsigelse om det ikke blir etterkommet.
En MTA-plan må ha konkrete beskrivelser av hvordan omlagte bekkestrekninger skal utformes.
En forutsetter videre at nettkiosker for Tensios alternativ 2, som ikke er vist i søknaden, skal plasseres innenfor Statnetts eiendom.
Orkland kommune tar forbehold om at vi vil vurdere å komme med supplerende uttalelse når den oppdaterte støyutredningen til Tensio foreligger."
Statnett har kommentert forhold omkring gang- og sykkelveg, jordvoll, jordflytting, justering av stasjonens plassering og tiltak i Mobekken i egne avsnitt.
Det vil bli beskrevet i miljø-, transport og anleggsplanen (MTA-planen) hvordan støvflukt i anleggsfasen vil bli håndtert, og entreprenøren vil bli stilt krav tilknyttet støv.
Støyutredningen til Tensio foreligger og er oversendt kommunen. Det er kun uvesentlige forskjeller i støy med og uten Tensios omsøkte tiltak.
Statsforvalteren i Trøndelag stiller krav om en matjordplan som sikrer ivaretagelsen av
jordressursen på en best mulig måte, og slik at hele jordressursen ivaretas (både A- og B-sjikt).
Statsforvalteren minner om at tiltakshaver har juridisk ansvar for at overskuddsmasser håndteres forsvarlig og uten at det skjer forurensning, og at det gjennom miljøtekniske undersøkelser
vurderes risiko for spredning av forurensning. Statsforvalteren varsler innsigelse inntil det foreligger en helhetlig plan for restaurering av Mobekken.
Det vil bli utarbeidet en matjordplan der jordflytting inngår. Se eget avsnitt. Statnett vil stille krav til entreprenør om at kun godkjente deponi benyttes for mottak av overskuddsmasser. Det vil bli gjennomført miljøtekniske grunnundersøkelser både på ny tomt og på den del av dagens tomt som skal saneres for å avklare forurensningsgrad og kunne vurdere risiko for forurensning.
Tiltak i Mobekken er kommentert i eget avsnitt. Det vil bli avholdt innsigelsesmøte med Statsforvalteren for å klargjøre omfanget av tiltak i bekken og når og hvordan slike tiltak skal planlegges og utføres.
Trøndelag fylkeskommune påpeker aktsomhets- og varslingsplikten dersom det skulle dukke opp kulturminner i løpet av arbeidets gang. Fylkeskommunen sier det må søkes om dispensasjon fra fredningen av Tamshavnbanen dersom det skal gjøres tiltak utover ordinært vedlikehold, og at dette må avklares med fylkeskommunen. De oppfordrer til å opprette dialog med Orkla
Industrimuseum ang. forhold rundt Thamshavnbanen. Fylkeskommunen har kommentarer knyttet til to kraftledninger med status som kulturminner.
Statnett er kjent med aktsomhets- og varslingsplikten, og vil formidle dette også til entreprenører.
Dersom det blir behov for å gjøre midlertidige tiltak på Thamshavnbanen vil det bli søkt om dispensasjon for arbeidene. Vurderingene pr. dato er at det er lite sannsynlig at det blir behov for dette. Det stemmer slik fylkeskommunen sier at de to kraftledningene som kommer inn til
eksisterende stasjon fra sør ikke påvirkes av det omsøkte tiltaket.
Telenor har lagt ved en oversikt over jordkabelanlegg i området, og påpeker at utbygger må bekoste nødvendige omlegginger om nødvendig.
Statnett vil bekoste eventuell omlegging av jordkabler.
Statens vegvesen og Mattilsynet har ingen merknader til søknaden.
Med vennlig hilsen
Lars Størset
Areal- og miljørådgiver
