I MORE OG ROMSDAL FYLKE

VEG OG VIRKE

I M0RE OG ROMSDAL FYEKE

DESEMBER1980

VEG OG VIRKE

I MORE OG ROMSDAL FYLKE

Nr. 4 DESEMBER1980 8. Srg.

BEDRIFTSAVIS FOR VEGVESENET I MORE OG

ROMSDAL FYLKE

Redaksjonsutvalg;

Andor Wicken Arne Johnsen Terje Haug

Redaksjonsrad:

Ulf Myhre Tore Hoem Ottar Brudeseth Per Dalsbo Glaus Winther Oddmund Gussias Redaksjonssekretaer:

Terje Haug

Utgitt av Statens Vegvesen, Vegkontoret More og Romsdal.

Redaksjonens adresse:

Fylkeshuset,

Julsundvegen 1 B, 6400 Molde

Sats og trykk:

Jan Betten & Sonns Trykkeri,

Tingvoli

Opplag: 1750 Bidragsytere:

Bjorn Andersen

Katrine Bang

Magne Flemsaeter Kristian Furland Anders Grotle Terje Haug Sverre Hjelvik Arne Johnsen

Rita Knutsen Kjell Loen John Lyster

Anders S. Moen Ulf Myhre Gelrmund Nordal

Bjarne Rekdal Arne Inge Torvik

Elvind Vollset Solveig Watn Andor Wicken

Oddvar Afloydal

Innhold:

3 Innsyn og styrlng 4 Ny Vad bru

6 Vegtrafikkulykker 3. kv. 1980 8 Verdens forste fase 2 elever I aksjon 10 Vegstandard, vegbehov, invester-

ingsrammer og vegpriorltering 15 Anieggsdrifta pS rv i 1981 16 Yrkesbevis for maskinforere 18 Hvem skal bygge og vedl. vegnettet

v&rt

22 Fellesmote i KU for biltilsynet

25 Lofter vi p& riktig mlite?

26 Lokal storflom

29 Kjoring I morke og regn 32 Samferdselskomiteens befaring 35 Lab-nytf

37 Innfartsveg Spjelkavik-Alesund

42 Kryssord

44 Vegdir. K. Olsen tar avskjed 46 Vegdir. Esklld Jensen's besok 49 T-7

53 fvllnneord — John Lyster

54 Apent mote om foreroppl. i 2 faser

57 Kurs for fase 2 instruktorer 62 Vi gratulerer

64 Ferjekaibefaring 67 Autosys

70 Nytt fra samarbeidsutvalget 72 Fellesmote for arbeidsmlljoutvalg 74 5 min. med vernelederen

76 Pensjonisttreff 78 Vegcupen 1980

INNSYN OG STYRING

Samferdselsdepartementet legg fram for Stortinget b&de dei Sriege

loyvingsframlegga for Statens veg-

vesen og framlegget til langtldspro-

gram 1 Norsk Vegpian. Stortingets

samferdselskomlte fiar 1 det fiovet

det viktige politlske oppdraget &

saumfare desse framlegga, fremje eventuelle nye Idearog gl innstilling til Stortinget.

Komiteen folgjereiies med i den ge- nerelle kommunikasjonsutvikiinga

— alt som gjeld samferdsei, post og tele. — Men verda er vid og landet langt, og komiteen rekk naturleg nok Ikkje fulit ut k mote I «marka»

der behov og problem melder seg

og arbeld skal gjerast. SSIels vart

det I kr 10 kr sidan Stortingets sam ferdselskomlte — saman med re-

presentantar Uk polltlsk leling I

Samferdselsdepartementet — had-

de vore pk synfaring her I fylket for

kontakt med politlske organ og Inte-

ressegrupper I kommunar med man ge uloyste samferdselsoppgciver.

Del som vltjar fylket vSrt folgjer of- tast berre nokre fk gjennomgangs- ruter og er ofte mykje ukjent med det store sekundaere riksvegnettet

vlirt, som tener ein stor part av fol-

ket I fylket. Dette sekundaere veg- nettet bar eIn ring standard.

Vegsjefen sSg det for sin del difor saerleg viktig k gjere ansvarlege

sentrale styresmakter kjent med

dette mest «avgl0ymde» vegnettet ved sjolvsyn. DIfor sette vegsjefen opp elt framlegg til rute for synfa ring I 4 dagar av Stortingets sam ferdselskomlte, Samferdselsdepar tementet og Vegdirektoratet. Fylkes- ordforaren sendte etter opptak I fylkesutvalet alt I januar 1980 Innby- dlng til silk synfaring.

Det var glldt at Samferdselskomlte- en saman med tenestemenn I Sam

ferdselsdepartementet og Vegdirek toratet no I haust kom pS synfaring og at del den 22. September folgde det programmet som var tllrlidd ved Innbydlnga frk fylket og at represen- tantar for kommunane Tustna, Auro og Smola I sitt elge lokalmlljo sSlels fekk rimeleg tid og hove til k mSlbe- re seg for den fremste politlske fag-

komlteen Innan samferdselssekto- ren og for tenestemenn I ulike sjikt I den sentrale admlnlstrasjonen. Dl- verre tok Ikkje Samferdselskomlte- en seg tId til k folgje det program- met som politlske og administrative styresmakter I fylket hadde rSdd ti l elles. Resten av synfarlnga vart mest k rekne som el oppjaga gjen- nomrelse til Sogn og Fjordane, og

— for k spare relsetid — etter gjen-

nomgangsvegar der utbygglngspro-

grammet hovudsakleg er fastlagt

hk for, og der den mest markerte IS-

ge standarden I vegnettet og del

storste utkantproblem I samferdsels-

sentral styring er det ogsci viktig med eige innsyn eg kontakt med grasrota!

Dei fremste fylkespolitlske organ bar derimot dette lokale innsynet og

«bakkekontakten» og vii naturleg nok bygge pk dette 1 sine prioriterin- gar og i sine vurderingar av beliov.

Det er k vone at sentrale styresmak- ter vi i lytte tii dei rk6 og dei boner som ansvarlege poiitiske organ pk fyikespianet i desse innstrammings- tider bar komme med om tilbove som dei kjenner vei.

Budsjettrammene i dei naeraste kra

bygging og vegutbetring og dermed for beiie naeringsiivet i fylket. Dei 10 stortingsrepresentantane frk fylket bar i denne innstrammingstida, gjennom si deitaking i avgjerdspro- sessen, eit saerieg ansvar for at Mo re og Romsdal kan ik sin rettkomne del av veginvesteringane. Dei boral- le syte for det oversyn som trengs

— bide fri sjolvsyn og fri det inn syn dei kan fiom prioritering fri fyl kespolitlske organ og om vegsta- tus, planlegging, alternativ, konse kvensar m.v. fri fagiege organ i fyl

ket.

Arne Inge Torvik.

Ny Vad bru i Stordal

er foriengst tatt i bruk, og foyer seg ni si natrurlig inn i terrenget at tra- fikanter neppe legger saerlig merke

til dette imponerende byggverket.

Brua er en av de storste vegvesenet i egen regi bar bygd de siste ira, og

impliserte oppe pS dragerne over ei

vcirfrisk elv.

Fra Kolbjorn Haaheim harvi fStt bil- leddokumentasje for dette. Selv om ban som fotograf fier bar benyttet

godt fram det luftige perspektivet, er det luftig 20 m over bakken, men:

Merk sikkerbetsnettet som sSvidt kan skimtes!

Andor Wicken.

Losning pa <iVegkryss nr. 3-80»

Vinnere ble:

1. Asrunn Saebjornsen, 6427 Haroy.

2. Else Aasen, Samferdseisavd.,

6400 Molde.

3. John H. Fylling, Bypiankont., 6000 Aiesund.

Premiene er tiisendt.

1 1 TE E 6

Y

1 M A S¥

1 E R ^TEP'6 R

e

A T 'J T

"lT

M

^U

P

⁰ R^{0 K} U L 1 E N MDE_

E

EQ

P

^{PS L0}

sT¹

P

^{Nl E■# e. G E ND E}

₁

^L

A

M

^{DD R o r}

P

^{¥R RMO}

*L_"lA^UB

p

"s T R

W

^{E VA}

P

^{"o 6}

1

m

^PT5 n

h

^{5 AiAs}

F 0EMii'Rlop^{tT^}V 1 fi A ^K

p

^"F

E s NJJ

sV

^{E M E}

1

^{"k E_A}

Y^R

1

^{S E K'k 0}

P

^{¥A £ EL u}

'h a ^E S

P

P^B□

i

^¥0

1

^A

1 1 tA1%:P ^0r

p

^{'V R E}

i

A.

0ppA ^{NE K}

i

^R:

^{1 p}

^{Rb T}

1 V^EJ1^DE^

iP

lL ^E N IT

MORE OG ROMSDAL

Vegtrafikkulykker ved utgangen av

3. kvartal 1980 samanlikna med same

tidspunkt 1979.

Mi2)RE OG ROMSDAL

VEGTRAFIKKULYKKER TIL OG MED 3. KV. 1980 SAMANLIKNA MED SAME TIDSPUNKT 1979 VEGKONTORET, MOLDE, 28. OKTOBER 1980

Ark. 853 OMH/BTA Komrauneveg

T. o. m.

3 . kv.

1979

T.o.m.

3. kv.

1980

T.o.m.

3. kv.

1980

T.o.m.

3. kv.

1979

Sum alle vegar T.o.m.

3. kv.

1980

Registrerte trafikkulykker Andel mjuke trafikantar Andel mjuke trafikantar

Fotgj engarar

Kjelke/Spark/Ski o.l.

Registrerte trafikkulykker delt etter skadegrad;

(Antall ddde) Svsrt alvorleg skadd Alvorleg skadd Lettare skadd

Berre materiell skade

Reduksjon av talet pS trafikkulykker ogsk no 4%), men mindre enn same periods Sret for.

Verdt & merke seg:

— Vesentleg reduksjon pS riksve- gar, b&de samla (-^ 13%) og for mjuke trafikantar saerskilt ( 14%).

— Urovekkende auke pS fylkesvegar (18%) saerleg for mjuke trafikan

tar (25%).

— Noko auke pk kommunevegar

(9%), men likevel reduksjon for mjuke trafikantar (-^ 9%).

Svaert positiv utvikling nSr ein ser pS kor alvorleg ulykkene var.

For del tre alvorlegaste skade- gradane (dodsulykke/svaert al vorleg skadd/alvorleg skadd) var reduksjonen fieile 26% (Uk 100 til 74 ulykker). For gruppene «let- tare skadd/berre materiell ska-

de» var det ein viss auke (fr^ 321 til 332 ulykker). Berre for riksve- gar var det reduksjon ogsi tier.

1. Hogt fartsnivS og alvorlege ulyk- ker hoyrer saman. Kanskje har del ikkje det generelle fartsnivSet vore sS urimeleg hogt likevel dette siste liret, slik som ein se-

rie avisoverskrifter ville ha det til?

2. Utvikllnga pit riksvegane del si ste cira viser at det nyttar k inve- stere i trafikktryggingstiltak. Det var 34 fleire riksvegulykker med mjuke trafikantar (t.o.m. 3. kvar- tal) i 1977 enn i 1980. Kva betyr ikkje berre desse 34 omgjort tii spart iiding og sparte okonomi-

ske konsekvensar for samfun- net?

3. Den urovekkande utvikiinga med

auka tai pk trafikkuiykker pS fyl-

kesvegar mS snuast! Diverre samsvarar ikkje dette med ned- kuttinga av fylkesvegbudsjetta tii mest ingen ting del komande

kr med omsyn tii standardheving

pli fylkesvegane. Det ligg mykje

sparing for helsetenesta i fylket i k fk ned uiykkestalet pS fylkes vegane ogsS. Det kan vere dyrt k

vere fattig!

Magne Flemsaeter

•q'lTBTa'ini'B'a'B'ii'a'fl'a'ira'fl a a'B a a a a b'b'8 b a a n a'aTnrBTfOTi'Trtra'TrrinnnrB'rB'B'

I M0Pke-

tiden

Se og bli sett

Bruk reffleks

OOOOOIlOOOflOBOOOOggOaaBflOllOOOOQOOOOflQOOOOaOoaOOOOOOOOO

^m I

Verdens forste fase 2 elever

i aksjon i Malmedalen.

Fredag 26, September var siste dag pk et kurs for fase 2 instruktorer i Sogn eg Fjordane og More og

Romsdal. Kursdeltakerne skulle tre- ne instruksjon og i den aniedning fiadde 2 kjoreskoler i Molde fStt tak i

8 elever. Felles for elevens var at de fiadde fiatt forerkort I ca. 1 Sr. For

glattkjorlnga fikk elevens et kort te- orikurs pa llnje med det som er tenkt i fase 2.

Kjorlnga pS banen var Imotesett med stor spenning, da man kom fram ti l at disse 8 var verdens forste

fase 2 elever I ilden. I og med denne tilstoriske beglvenfieten finner man

det nodvendig a ta med fivem dIsse

8 var:

Torill Vestad, Bolsoya.

Liv Krogsaeter, Tomrefjord.

Helge Kjol l jr., Aukra.

Ole Bjorn Moen, EInesvSgen Bjorn Aarseth, Kleive.

Berit Korsbrekke, Molde.

Grethe Aandal, Skjevik.

Gunvor Lokseth, Molde.

Etter endt kjoring fiadde man en prat med elevens Torill Vestad og Liv Krogsaeter. Deres forste uttalel- se var at de fiadde fiatt godt utbytte av kurset. Begge fiadde gjennom-

i

To av elevene, Liv Krogsaeter (t.v.) og Torill Vestad.

uttalte at det absolutt var behov for

en oppfriskning. De sS at de hadde glemt endel, men dette kom fort igjen etter litt trening. Intervjueren

la merke til at elevene fikk et par or-

dentlige rundturer pi glattfeltet. Pi sporsmil om dette virket skrem-

mende, fikk jeg et kontant nel. Det var bare artlg. De visste selv fivilken fell de tiadde gjort, og det var desto mer interessant i gi los pi neste runde. Begge damene mente at unna- manoverovelsen var den mest kre- vende, og sannsynligvis den de kun- ne fi mest bruk for. Liv Krogsaeter la vekt pi at dette kurset for deres vedkommende var lagt til et ypperlig

tidspunkt. Det er like for vegene blir glatte, og fiun mente mange vil ha

stor nytte av et sllkt kurs.

Elevene mente dette kurset hadde

Bl.a. hadde teorlkurset klargjort for dem betydningen av defensiv kjo- ring og verdien av i praktisere den kjoremite de engang hadde laert pi kjoreskolen.

De samme synspunktene kom ogsi

fram under samtale med de andre

elevene. Alle kunne gjerne tenke seg en silk oppfriskning med jevne mellomrom. Disse kursene kommer imidlertid til i koste en del, og de reg-

net derfor med at det ble med den-

ne gangen. Med gunstige pristilbud trodde de mange frivillige vil vaere

interessert.

Til slutt mi det legges til at elevene absolutt nidde et akseptabelt fer- dighetsnivi, og man mi bare onske dem lykke til med det varige forer- kortet.

Rita Knutsen.

rtnr4lnrJnrir>r3r>'^rinr!e>r3t>fjnr3nr3f>r3nfinrSn

*1^ wjy

OLAV BERG

som sluttet i sin tjeneste i vegvese- net i juli 1980, har arbeidet sammen- hengende som sjifor ved vegsentra- len siden 1943, altsi i ca. 37 ir. Han er siledes blandt de tjenestemenn i vegvesenet som ved sin overgang til pensjonisttilvaerelsen har lengst tjenestetid.

Vi kjenner ham alle som den alltid rolige og sto sjifor og hans lune og fine opptreden.

Vi onsker Olav Berg mange og gode ir som pensjonist.

Oddvar Afloydal

e>e>a-&aooooooooooooooooooooooooooo-Boooo

Vegstandard, vegbehov,

investeringsrammer og vegprioritering

i Mere og Romsdal

Stortingets samferdselskomite og tjenestemenn fra Samferdselsde- partementet og Vegdirektoratet var pk befaring i More og Romsdal 22.

— 24. September og hadde herun- der kontakt med politiske og admi nistrative organer pli kommune- og fyikespian.

Under et samr&dingsmote pS Molde 23. September ga vegsjefen silk orientering:

1. DAGENS VEGNETT

(Riksveger 1712 km, fyikesveger 1913 km, kommunale veger 2069 km. Sum 5694 km.)

1.1.FRAMK0MMELIGHET STANDARD PR. 1.1.1980 1.1.1 Vegbredde

35 % av riksvegiengden — som er 1712 km — og storparten av fyikes- vegiengden — som er 1913 km — bar en bredde pk mindre enn 6,0 m.

0king av nSvaerende tiliatt maksi-

maibredde 2,5 for kjoretoyer og av den n&vaerende maksimaie vogn-

togiengden 18 m kan medfore oket

befiov for investeringer tii breddeut-

videise.

1.1.2 Vogntoglengde

83% av riksvegiengden ertiiiatt for vogntoglengde 18 m, 24% av fylkes-

veglengden er tiliatt for vogntog lengde 18 m.

1.1.3 Vegdekke a. Riksveger:

324 km av riksvegiengden — eiier 18,9% — er fremdeies grusveg.

— Det er bare Finnmark, Nordiand og Troms som fremdeies st&r igjen med storre grusvegiengde sitt riksvegnett. — 3 av fyikene Norge fiar 100% fast vegdekke riksvegnettet og ytteriigere 9 fyiker fiar en asfait/oijegrusdek- king meiiom 91 og 100% av riks vegnettet.

b. Fyikesveger:

1105 km — eiier 57,8% av fyikes- vegiengden liar grusdekke.

— Til sammenligning plivlses at fyikene Hordaiand, Vestfoid og

Buskerud bar maktet k ik fast

dekke pk 99,4-95,8% av sine res- pektive fyikesvegnett.

1.1.4 Akseltrykk a. Riksveger:

Brukskiasse Bk 10, tiliatt for 10 tonn

akseltrykk 0 km, 0%

(pS iandsbasis 12,7%) Brukskiasse Bk 9,

til iatt for 9 tonn akseltrykk med

restriksjoner i tele-

losningsperiode: 269 km, 15,7%

Bruksklasse Bk T8 og

Bk 8 med 8 tonn som storste tillatte

akseltrykk: 1404 km, 82,0%

— Nest etter Hordaland og Sor- Trondelag er More og Romsdal det

fylket som <nk har de fleste kilome

ter riksveg som bare er tlliatt for den laveste 8-tGnn akseltrykk- klassifiseringen Bruksklasse Bk 8, nemllg 604 km eller 35,4%.

Ca. 40 km riksveg er fremdeles bare tillatt for maksimait 6 tonn aksel trykk.

b. Fylkesveger.

Tillatt akseltrykk 10 tonn:

0 km, 0%

Til latt akseltrykk 9 tonn:

17 km, Tillatt akseltrykk 1704 km, Tillatt akseltrykk 188 km, Tillatt akseltrykk under 6 tonn: 3 km, 0

0,9%

8 ton

ler

n:

73,0%

6 tonnf 9,9%

^

,1%Js

10% ikke tillatt for 8 tonn ak

seltrykk 1.1.5 Telerestriksjoner

I telelosningsperloden har mer enn 60 % av riksvegnettet en faktisk baereevne under 6 tonn. Med grunn- lag I foretatte registreringer ble det I 1979 beregnet at det ville koste 280 millioner kroner S sikre Stte tonn hel- lirs baereevne for den del av riks

vegnettet som nS har asfalt eller oljegrus. Den delen av riksvegnettet som nS er grusvegnett, er ikke med i dette overslaget.

I 1979 var det telerestriksjoner pli

samtlige fylkesveger og pit 40% av riksvegnettet varierende fra 3-4

uker.

I 1980 pS samtlige fylkesveger og 92% av riksvegnettet varierende fra

5-6 uker.

1.1.6 Liten fri heyde

27 tunneler, 3 overbygg, 4 jernbane- underganger og 3 bruer i riksvegnet tet har lavere fri hoyde enn 4,0 m over kjorebanen.

1.1.7 Innfartsveger i byer og tettste-

der

har kapasitetsproblemer, og mang ier onskellg tilrettelegging for kol- lektivtrafikken.

1.1.8 Ferjedriften

En tidsmesslg ferjeflSte er en betin- gelse for en hensiktsmessig veg- transport i og til og fra More og Romsdal — for k holde oppe sam- bandet mellom det store antall oyer, mellom oyer og fastlandet og over de mange fjordene mellom halvoye-

ne.

— Om lag 1/3 av fylkets befolkning bor pel oyer uten brusamband til fastlandet. 52% av befolkningen i fylket er avhengig av ferje for k komme til naermeste by. Fjerde- parten av disse mS ta to eller fle- re ferjer for k n§ dit.

— Ferjene i More og Romsdal trans- porterte I 1979 3,9 mill, biler og 12,2 mill, passasjerer. Dette motsvarer ca. 28% av all ferje- transport i landet, b^ide for tran- transport i landet, b&de for trans-

porterte kjoretoyer og transpor-

— Regnskapsmessig underskott i riksvegsamband var i 1979 60,3 mill, kroner, mens regnskaps messig underskott i fylkesveg- ferjesambandene i More og

Romsdai var 7,7 mill, kroner.

1.1.9. Vinterstenging.

Pk 3 riksvegruter er til samen 51 km stengt om vinteren.

1.2TRAFIKKSIKKERHET

1.2.1. Rassikring

Noyaktige rasregistreringer gjen-

nom en Srrekke tiar stedfestet over 200 fremdeles usikrede rassteder i

riks- og fylkesvegnettet i More og Romsdai. — Sikring av disse rasste der ved bygging av tunneler og over- bygg eller omiegginger vll kreve en investering pk 420 mill. 1979 kroner.

1.2.2 Uiykkessituasjonen

— Uiykkessituasjonen i fylkets veg- nett er skremmende bSde i absolut- te tal l og i forhold til trafikkarbel- det. For perioden 1974-77 var ulyk- kesfrekvensen for alle ulykker pli

fylkets riksveger 0,675, mot pk

landsbasis 0,401. RislkonlvSet I Mo

re og Romsdai var altsli 1,7 ganger

tioyere enn pk landsbasis. Frekven-

sen for ulykker med giiende pk riks-

veg var 0,15, pS landsbasis 0,06. Rl- slkonivSet for fotgjengere i More og Romsdai var med andre ord 2,5 gan ger gjennomsnittet for landet som fielfiet. Fotgjengerulykkene i 1974- 77 var 327 i More og Romsdai. Nest verst var Rogaland med 226. Utvik- l ingen 1978-79 bar imidlertid gitt en betydelig forbedring med en ned-

gang i ulykkestallet for gruppen wmyke trafikanter» med ca. 30%.

Ved utgangen av1979 var det bygget 52 kilometer gang- og sykkelveg langs riksveg i fylket.

2. FORSLAG TIL NORSK

VEGPLAN

2.1 BEHOV OG RAMMER

Til utbygging og trygging av det nk-

vaerende riksvegnettet og til nye ve- ger, bruer og ferjesamband (avlos- ning og Innkorting av ferjesamband) med p&reknet riksvegstatus er regi- strert onsker og krav som for reali- sering gir et investeringsbefiov pk ca. 5,4 milliarder kroner. En stor del av dette belop dreler seg om Innkor ting av ferjesamband eller aviosning av ferjesamband ved veg- og bru- bygging.

Investeringsrammen som opprinne- lig var satt for perioden 1982-85 var

515 mil l, kroner eller ca. 9% av det registrerte investeringskravet.

0nske, krav og befiov for veger med fylkesvegstatus kommer ogsii heni-

mot 1 mil liard kroner.

2.2 PRIORITERING

Hovedvekten ved prioriteringen for perioden 1982-85 er lagt pk oppru- sting, forsterking og mlljobedring av det vegnettet vl bar.

a. 55,2 mill, kroner — 10,6% — er satt av til gang- og sykkelveger, og for dette er forutsatt bygd 75 km. For andre traflkktryggingstil- tak er avsatt 17,5 mil l , kroner el ler 3,5%. I rene trafikkslkringstll-

tak sciledes til sammen 72,7 mill, kroner eller 14,1% av rammetal- let 515 mill, kroner for 4- cirsperloden.

Dertll er 20,2% (104 mil l, kroner) forbeholdt omkjorlngsveger og hovedveger I tettbygd strok der traflkken er storst, konfllktsltua-

sjoner og traflkkuhell flest. MSl- settlnga er I perloden 1977-87 — I

naert samarbeld med kommune- ne — h halvere tallet pS traflkk- ulykker. Stikkord for samarbeld er fienslktsmesslg arealplanleg- glng, avkjorselspolltlkk, separe- rlng av ulike traflkantkategorler, differlensering I vegnettet.

b. For utbedring av ekslsterende veg og ombygging av gammel veg til vegnormalstandard er tll- rSdd 263 mill, kroner eller 51,2%

av en total Investerlngsramme p&

515 mill, kroner. Dette vll mullg- gjore at 9 tonns vegnettet etter planen kan oke fra 15,7% til 59,3% I lopet av perloden 1982- 85 og at grusveglengden I rlks-

vegnettet pr. 1. januar 1986 kan

vaere redusert ti l 160 km.

DIsse utbedrlngs/ombygglngs- arbelder er for en stor del fullfor-

Ing av anieggsarbelder som er pSbegynt I tidllgere planperloder

eller som er kommet p4 etterslep fra Innevaerende planperlode pci

grunn av Innstrammlngen I loy- vlngsrammene I perloden 1978-

81. BSde driftsmesslg og nytte- messig bar en miittet priorltere

slike pdibegynte eller vedtatte prosjekter til fullforing I kom-

mende perlode 1982-85. Det sam-

me gjelder Innkorting av 2 ferje-

samband som fiar vaert forutsatt

Igangsatt I tidllgere perlode.

Innenfor disse 59,3% vll man og- sk bygget om 2 jernbaneunder- ganger og utvldet eller ombygget 7 tunneler og 2 overbygg.

c. Med dIsse bundne oppgaver I nodvendig opprustning og tra- flkkslkrlng er det I vegplanen for 1982-85 blitt svaert llten plass til nye prosjekt. Blant det store tall av onskede nye prosjekter (ve- sentllg til Innkorting og avlos- nlng av ferjesamband) bar det I fylkets polltlske organer vaert full enlgbet om & gk Inn for at Smolas ferjesamband mS sokes Innkortet I perloden 1982-85 ved gjennomforing av veg- og bru- samband Straumen-Kuloy-Edoy til en p&reknet kostnad 35 mill, kroner. Dette er det eneste nye storre prosjekt som en bar kun- net plassere Innenfor en ramme pli 515 mill. 1979 kroner for perlo

den 1982-85.

2.3 KONSEKVENSER VED EVEN — TUELL REDUKSJON AV RAMME

Etter fylkets prosjektrangering ved priorlterlngen for Norsk Vegplan 1982-85 vll en reduksjon av rammen gk 10% — fra 515 mill, kroner til 463 mi l l , kroner — medfore sloyfing av pSbegynnelse av bygging av ny bru over Skodjestraumen (n& tlllatt for 6 tonn akseltrykk), redusert utbyg- glng av riksveg 14 I 0rsta, redusert ombygging riksveg 661 (Vatne- Ulvestad), opprusting riksveg 661 (Juvlka-Tomra), reduksjon I om-

bygging av riksveg 651 (Volda-Hun- nes-Fyrde-Kalvatn), redusert utbe- dring av riksveg 58 (Hide bru-Elds- dal), sloyfing av utbetring riksveg 665 (Heggem-Angvik) og sloyfing av planens eneste nyaniegg Straumen- Kuioy-Edoy. Ved 15% reduksjon vii ytterligere opprustings- og utbe- dringsarbeider p& 10 parseller i 8 riksvegruter mlitte sloyfes. Trafikk- tryggingstiltak berores ikke ved 15% reduksjon av rammen.

Reduksjonen i utbyggingstakten vii ha innvirkning pli transportavvik- lingen i fylket og derved betydning for naeringslivet. Reduserte bud- sjetter vii ogsS ha betydning for sys- selsettingen i vegvesenet. 15% be- vilgningsreduksjon i riksvegbevilg- ningen m§ antas k medfore en sys- selsettingsreduksjon p&45-50 mann sonn i alt vesentiig kan pSreknes k skje ved reduksjon i ren entrepre- nordrift og ved innleie av maskiner i

distriktet.

3. LANGTIDSPLAN FOR FYLKESVEGINVE- STERINGER

I desember 1977 vedtok fylkestinget investeringsprogram for fylkesve- ger i perioden 1978-81 ti l et samlet belop 193,21 mil l, kroner og denne planen har vaert lagt ti l grunn ved de

Srlige budsjettforslagene, men i de

siste krene har ikke fylkestinget sett okonomisk mulighet ti l k opp- fylle dette investeringsprogrammet.

I utkast til samferdselsplan 1980/82 -85 for More og Romsdal er planleg- gingsrammen satt ti l 200 mill, kro

ner i 1979-priser for perioden 1982- 85, og etter kommunale prioriterin- ger og vedtak om okonomisk med- virkning har vegkontoret satt opp detaljert «Framlegg til vegplan for fylkesvegar i More og Romsdal 1982-85 og 1986-89».

Fylkeskommunens okonomiske vanskeligheter for tiden synes imld- lertid ikke k gi mulighet for realise- ring av denne investeringsplan, idet det har vaert signalisert at veginve- steringene i fylkeskommunens langtidsplan mli reduseres fra til- naermet 35 mill, kroner i 1980 til 10 mill, kroner i 1981, 5 mill, kroner i 1982 og med investering 0 i Srene 1983 og 1984.

Hva investeringsstopp til fylkesveg- utbetringer vii bety for naeringsli vet i fylket skal ikke jeg innlate meg pk k utdype her. En investeringsre- duksjon i 1981 og 1982 som angitt og investeringsstopp i 1983 og 1984

kan imidlertid ik som konsekvens at

sum sysselsatte m& reduseres med ca. 85 mann fra nS og til utgangen

av 1982.

Litt om anleggsdrifta pa riksvegane i 1981

Det ligg no fore Budsjettproposi- sjon for loyvingartil riksveganlegg i

1981. Ut frS denne kan ein rekne

med anieggsdrift, eller forebuing for anieggsdrift, pS mellom anna fyl- gjande aniegg komande kr.

E 69 Gaseidnes-Norvesund som er omtalt annan plass i avisa.

Pk riksveg 14 skal det utforast ei av- grensa utbetring og opprusting pk delar av parsellen Straumshamn- Sogn og Fjordane grense.

Arbeidet med ny Omsund bru og til- stoytande veg pS riksveg 16 skal fo- rast sli langt at traflkken kan settast pk. Dette gjev grunnlag for k skrive opp tll latt akseltrykk til BkT 8 for fielle vegruta I Kristlansund og Frel.

Riksveg 60, parse!! Sve-Royr, fiar vo- re under arbe!d ! f!e!re kr. Det stir no att berre ca. 2,5 km uferdig veg over Fjorstad. Fu!!f0rlng av denne parse!!en vl! skje ! 1981.

Pi riksveg 62 er det hip om i fi k!ar-

!agt grunn!0yslng for ny tHknyttIng tl! Mo!de ferjekal. Utgangspunkt for

den nye tHknyttlnga er Mo!degird.

Det bllr framha!dande arbeld pi par- se!!en Hen-fvlarkaneset pi riksveg 64, der arbeidet er kome godt I gang

i siste halvde! av 1980.

Ombygglnga av riksveg 65 og riks veg 670 ved Skel vll og gi for fullt. Det er foresett ipning I 1982, men vl ser Ikkje hellt bort fri el framskundlng.

Mellom Volda og Hunnes, riksveg 651, har det pigitt utbetrlngs- og ombygglngsarbeld gjennom meste- parten av 1980. Dette arbeidet vll halde fram ogsi I 1981 Innafor par- sellane Volda-Aseskaret og

Hjartielva-Hunnes.

Pi riksveg 653 lIgg det no fore god- kjent plan for Havig-Elksund. Det er hip om at grunnloysing for parsel

len kan ordnast silk at arbeld kan

kome Igang I sIste halvir av 1981.

I slutten av 1980 kom det Igang fore buing av anleggsdrifta pi parse!!

Brattvig-Skjelten pi riksveg 659.

Det er halde skjonn pi eIn om lag 3 km lang parse!! fri Brattvig til Alve- stad. Under foresetnad av at skjon- net bllr godkjent bllr forste etappe av arbeidet i bygge ca. 1 km. fri Brattvig til Synnaland.

Til speslelle traflkkslkrings- og ml- Ijotlltak er det stilt ti l ridvelde 15,0 mill. kr. Loyvlnga skal nyttast pi mange spreldde tlltak som gang/sykkelvegar, over/undergangar, krysskanallsering, busslommer og andre ting.

Kjell Loen

OPPL/ERING OG UTSTEDELSE AV YRKESBEVIS FOR MASKINF0RERE

8 timers kurs for masklnferere med tilstrekkelig praksis.

Yrkesbevisavtalen innebaerer bl.a.

at maskinforere med 3 Sr og 9 mline- ders praksis pk de avtalebestemte masklntyper for 1. januar 1980 kan ik yrkesbevis nSr praksis er regi- strert eg den enkelte bar gjennom- gatt et 8 timers teorikurs for yrkes bevis. Maskinforere som fiar gjen- nomgatt 40 timers grunnkurs i verne- og miljoarbeid for anleggs- virksomfiet fSr yrkesbevis uten k ha

deltatt i 8 timers kurset.

Kurset kan vaere aktuelt ogsS for ar- beidsledere og andre som onsker k

bli ajour med dagens krav til sikker- het og arbeidsmiljo.

i programmet for 8 timers kurset er folgende hovedemner tatt med:

1. Lov om arbeidervern og arbeids miljo.

2. Statens arbeidstilsyn, organise- rlng og oppgaver.

3. Vegvesenets vernetjeneste, orga- nisering og arbeldsoppgaver.

4. Personlig verneutstyr.

Bildene er fra kurset i Molde.

5. Veiledning i sikkerhet for de en- kelte maskintyper.

6. Rettledning for graving og avsti- ving av grofter.

7. Veiledning 1 bruk av anleggsma- skiner til iofting.

8. Regler for transport og befiand- ling av sprengstoff.

For registrerte maskinforere og an- dre bar vegvesenet avholdt 8 timers kurs pk folgende steder:

Turistfiotellet, Volda onsdag 29/10 1980, Skodje Kafe, Skodje torsdag 30/10 1980, Romsdaisfieimen, Mol de tirsdag 4/11 1980, Surnadal Ho- tell, Surnadal torsdag 6/11 1980.

Finnes det maskinforere med til-

strekkelig praksis som ikke fiar

vaert pcimeldt til noen av de avfioldte 8 timers kursene, bor de snarest mulig henvende seg til kursledelsen ved vegkontoret. Ring i tilfelle Sver- re FIjelvik eller Arnfinn Gautun, te- lefon (072) 54 111, linje 382eller 428.

For eventuelle yrkesutovere som det kan vise seg k vaere aktuelt for, vil vl for Srets utgang ta sikte pS k f&

gjennomfort et tllleggskurs i Molde i likhet med de 8 timers kurs som er omtait foran.

Hi.

Slagordet alle

stotter:

Vernesko pd alle fotter!

Hvem skal bygge og vedlike- holde vegnettet vdrt?

Overskriften gjengir den oppgave-

teksten samferdselsminister Ro

nald Bye var gitt for et foredrag 6.

august 1980 ved Norsk Arbelds-

mandsforbunds konferanse for ho- vedtillitsmennene I Statens Vegve-

sen.

StatsrSden ga inniedningsvis en grundig innforing som klaria at te- maet er vanskellg og omtlileiig, med prinslpielle og polltiske momenter, med stor spennvidde I menlngsfor- skjel l og begrunnelser, og dermed vanskelige avveininger.

Etter en mangesldig dokumenta-

sjon og analyse uttalte statsrSden

som en mere generell oppsumme- ring bl.a.:

«Det ligger I Statens vegvesens poli- tlkk at driften skal gjennomfores bi

de I egen regl og ved entreprlse pi

de fleste arbeidsfelt. Fordelingen mellom egenregl og ulike former for

entreprlse skal fastlegges ved av-

velning mellom okonomi, trygge og gode arbeldsplasser for vegvese- nets faste arbeidsstyrke og hensy-

net ti l egen kompetanse og kapasi-

tet.

— — — —Utbygging og vedllke- hold av riks- og fylkesvegnettet bar vaert vegvesenets viktlgste oppga- ve, og selv om andre virksomheter, f.eks. Bl ltl lsynet, bar fitt storre be-

tydning de siste irene, vil dette fort- satt vaere bovedoppgaven, og den

mest ressurskrevende oppgaven for vegvesenet. Vegvesenet bar komme til at oppgavene I vegarbeidsdriften best kan loses ved en blanding av offentllg og privat drift, berunder Innlele av masklner. Det er forst og fremst okonomlske bensyn som lig

ger til grunn for denne polltlkk. Et regneeksempel viser bvor viktig ef- fektlvltet er for vegvesenet og de oppgaver det skal lose. En effektlvl- tetsgevlnst pi 1,5%, altsi en Inn- sparing pi 1,5% I vegarbeidsdriften for riksveger tllsvarer omiag 50 mil l, kr. pr. ir som Igjen er det omtrent det samme som Aust-Agder an- leggsbudsjett I 1980.

Den blandede drift gir vegvesenet kjennskap til kostnadene ved egen- drlft og privat drift. Dette gIr mullg- bet for kontrol l med eget kostnads- nlvi, som er vIktIg, og det gIr fagllg

kompetanse og mullgbet for i vur-

dere og kontrollere kostnadec ved kjop av tjenester til vegarbeidsdrif ten. Vegvesenet oppnir dessuten

pi denne miten storre flekslbllltet.

VI mi regne med at bevllgnlnger til vegformil kan varlere fra ir til ir.

Det bar f.eks. dessverre bl itt nod-

vendlg i redusere anleggsbevllgnln- gene den sIste tida I forbold til for- utsetnlngene I vegplanen for Inne-

vaerende periode. B^de anieggs- og

vedlikeholdsarbeidene varierer med

Srstidene — broyting om vinteren og asfaltering om sommeren. Totalt er aktiviteten i vegarbeidsdriften storst i sommerhalvSret. Uten k kjo- pe tjenester utenfra til k ta toppene, vilie det blitt svaert vanskelig for vegvesenet k opprettholde en jamn sysselsetning over kret og fra kr til kr. Utenfor toppsesongen og i tider med stramme Srsbudsjetter vil blide innleie av maskiner og entrepriser fungere som bufferter som trygger arbeidsplassene i vegvesenet. Jeg tror det i dagens situasjon ville vae- re vanskelig k unngS oppsigelser i vegvesenet uten disse bufferter.

Sett I forfiold til ansvaret for byg- ging og vedllkehold av riksvegnet- tet, er en blandet driftsform det mest fiensiktsmessige for vegves- net, og jeg vil ogsS reise problem- stillingen om ikke vegvesenets eg- ne arbeidere er best tjent med en silk driftsform.

I utgangspunktet vii det vaere slik at det som er bedriftsokonomisk ionn- somt ogsci vil vaere samfunnsoko- nomisk lonnsomt, dvs. at det som er lonnsomt for bedriften Statens veg- vesen ogsS vil vaere lonnsomt for samfunnet som helhiet. Det finnes imidlertid modifiserende faktorer

og jeg skal peke pli noen slike.

Vegvesenet leier maskiner pS det lo- kale marked. I mange tilfeller er det- te bedrifter i mindre iokalsamfunn fivor det ikke er tilstrekkelig arbeid til at bedriftene kan overleve uten

oppdrag fra Statens vegvesen. Ofte

er det snakk om enmannsbedrifter med en lastebil eller en gravema-

skin. Bedriftene fiar kanskje 30, 40

eller 50% av sine oppdrag fra vegve

senet, mens de forovrig tar oppdrag fra lokale oppdragsgivere. I slike til- felier tiar vegvesenets maskinfor- valtning en klar distriktspolitisk pro- fil som bSde gir sysselsetning og bi- drar til k opprettfiolde et tilbud av maskintjenester lokalsamfunnet bar behov for.

I dag synes det som dette er til for-

del for alle parter, men fiva om veg

vesenet ikke lenger fant det lonn somt a nytte de lokale lastebileiere?

Lokalsamfunnet ville ikke da bare tape arbeidsplasser, men det er og-

sli fare for at det ville miste et viktig

tilbud av lastebiltjenester. Jeg fiar ikke kjennskap til at slike situasjo- ner er oppst&tt, men probiemstiiiin- gen fiar relevans til sporsmlilet om

blandet kontra egendrift i vegvese

net.

Det er sider ved sysselsetningen i vegvesenet som ville vaert annerle- des om vegvesenet utelukkende skulle tatt tiensyn til effektiviteten i vegarbeidsdriften. Det tiadde vel vaert ionnsomt med en mer konsent- rert anieggsdrift i sommerfialvSret, men dette vi lle medfore permisjo- ner i vinterfialvliret. De private entre- prenorer bar tradisjonelt stlitt noe friere nlir det gjelder sesongvaria- sjoner, men utviklingen vi l trolig og bor gS i retning av mer stabil syssel setning over bele iiret ogsS ber. Pli dette punkt er det forskjell mellom bedriftsokonomisk lonnsombet og samfunnsokonomisk. Det m& imidler tid vaere riktig k fire noe pli lonn- sombetskravet i deler av iret for at arhpidekrafton nnsS da skal Vaere

produktiv, om enn noe mindre enn i den baste sesongen framfor at arbeidskraften skal vaere belt upro- duktiv. Vegvesenet bar tatt konse- kvensene av dette i sin sysselset- tingspolltikk, noe fagorganisasjo-

nenes arbeid bar bidratt til.

Ved siste revisjon av Norsk Veg- plan, den som munnet ut 1 St. meld, nr. 86 for 1976-77, tok Vegdirektora- tet opp problemet med den skjeve aldersfordeling I vegarbeldsdrlften.

Departementet kunne da Ikke godta at vegvesenet I sin ansettelses-

polltlkk skulle legge verk p& alder

ved tllsettlnger, selv om dette kan

fore til problemer for vegvesenet pk

sikt. De soslale og samfunnsokono- mlske bensyn matte settes foran

bedrlftens onsker.

Vegarbeldsdrlften bar tradlsjonelt vaert viktig nar det gjelder ekstraor- dlnaere sysselsetnlngstlltak. Spesl-

allserlngen og mekanlserlngen I

vegvesenet bar gjort vegvesenets virksombet mindre egnet for slike

sysselsetnlngstlltak. Innsatsen gir

relatlvt mindre avkastning I antall meter veg na enn tidllgere. Dette er

et problem for vegvesenets effektl-

vltet, bvis det gIr seg utslag I kon- kurransesltuasjonen I forbold til ent-

reprenorene. Det burde Imldlertid

vaere en smal sak for vegvesenet a

Isolere virkningene av denne faktor

nir effektlvlteten I vegvesenet skal presenteres.

Temaet om; «Hvem skal bygge og vedllkebolde vegnettet» er Innbolds- rlkt. Det kan Ikke begrenses til de momenter jeg bittll bar berort. Det bar klare forblndelsesllnjer ti l

sporsm&l som: teknologi, rasjonall-

serlng og produktlvltet, planlegging og planprosesser, generell struktur- forskyvnlng I sysselsettlngen o.s.v.

Jeg tror det er vIktIg k buske pk at

vegvesenet og vegsektoren og dens sysselsetting er av et sllkt omfang I vSrt samfunn at alle mS vaere Innfor- stlitt med at sporsmlilet om egen- drlft eller entreprlse Ikke kan Isole-

res. Sporsm&let vll vaere under p&-

vlrknlng fra en rekke forbold og om- fattende bensyn mk tas.

NSr det gjelder fordellngen mellom privat og offentllg drift I vegvesenet, mS som ellers, visse markedsmeka- nlsmer gjelde. Jeg tror at den forde- llng vl bar f&tt I stor utstrekning er blitt p&vlrket av disse mekanlsmer, selv om vegvesenets egendrlft bar en saerstllling I markedet. Jeg tror at en blandet drift i vegvesenet er fordelaktig samfunnsokonomlsk, for Statens vegvesen nkr det gjelder

bygging og vedllkebold av riks- og fylkesveger, og jeg ser Ikke bort fra at en blandet drift er mest fordelak tig for vegvesenets egne arbeldsta-

kere.

Vegvesenets bovedoppgave er pk

den beste mSte k:

— bygge ut,

— vedllkebolde og

— admlnlstrere

rIks- og fylkesvegnettet I landet.

Sa langt det er okonomlsk og drlfts- messlg forsvarllg og forenllg med denne bovedoppgaven, er det min polltlske oppfatning at vegvesenet forst og fremst skal sikre syssel settlngen av sine egne anleggsar-

beldere.

Denne prinsiplelle oppfatnlngen ekskluderer Ikke en fornuftig forde-

ling av arbeldet mellom vegvese- nets egen og innield arbeidskraft, men uttrykker det som ber vaere en moderne bedriftsledeises prinsipp at man ferst og fremst sikrer sine egne arbeidere.

Denne polltiske oppfatning mS un- derbygges. Blide fra de som arbei- der I vegvesenet og pk polltlsk hold.

Det beste bidraget fra de ansatte er et omfattende og ekte engasjement i sin egen bedrifts konkurranseev- ne. De ansatte sitter med hovednok- kelen ti l den evnen og det knytter

seg til vegvesenets effektivltet, pro- duktlvltet og kvalitet. Etter min me- ning er det en hoyverdig fagfore- nlngsmiilsetting I medlemmenes In- teresser og gjore sin egen bedrifts konkurranseevne uomtvistelig og anerkjent.»

StatsrSdens konklusjon om at veg

vesenets ansatte sitter med hoved- nokkelen til vegvesenets konkurran seevne gjennom effektivltet, pro- duktivitet og kvalitet inneholder en utfordring til oss alle i etaten!

Arne Inge Torvik

Fellesmote i kontaktutvalget for biltilsynet i More og Romsdal

\

Arets mote, det femte i rekken, ble i kr avholdt pk Union Hotel!, Geiran-

ger I tiden 9.-11. oktober 1980.

Som innbudte motte underdlrektor

Ingar Tenold, kontorsjef Bjorn Naersnes og konsulent Halvor Ha- gen, Vegdirektoratet, adm.sjef Ca spar Lossius, vegkontoret og avd.ing. Halvor A. Heidal, kontaktut

valget Vestlandet.

Fra de fire stasjonene I fylket var

det 47 deltakere.

Motet ble Spnet av kontaktutvalgets formann, Kare Halvorsen. Han on- sket alle vel mott, og overlot sS or- det til de enkelte stasjonssjefene som presenterte sine ansatte.

Forst pk programmet var underdl- rektor Tenold som tioldt et fyldig og godt Innlegg om Blltllsynets lang- tldsplan for 1982-1985. Han ga ut- trykk for at vl m& regne med redu- serte bevllgnlnger til Investerlnger og llten okning I nye stil l lnger, vl mS disponere de ressurser vl tiar og prl- orltere arbeldsoppgavene silk at re- sultatet bl lr godt. Ellers tok fian bl.a.

for seg: driftsdata, siktem&l I langtldsplanarbeldet, bemannlngs- plan for perloden 1982-85, tlltak som tenkes satt I verk pk de enkelte seksjoner. Ill slutt orlenterte tian om Vegdirektoratets admlnlstra- sjonsform som r\k tredeles med adm.dlrektor, teknisk direktor og vegtraflkkdirektor.

Etter en kort kaffepause var det Au- tosys i biltilsynet ved kontorsjef Naersnes som sto for programmet.

Dette innlegget ble fulgt med stor interesse fordi det skaper store for- andringer i arbeidssituasjonen for mange og de fleste er ukjent med fiva EDB-forandringen vil bestS i.

Gjennomforingen av Autosys vil skje I fire delprosjekter. Det forste er en provedrift med database for forerkort- og motorvognopplysnin- ger fra 1.12.80, og som provesteder er valgt biitllsynsstasjonene 1 Moss og Oslo. Erfaringene fra provedrif- ten vil danne grunnlag for vlderefo- ring av prosjektet. Naersnes var opp- tatt av at det mli vaere lipentiet og god informasjon om denne saken og at det gis god opplaering av bru- kerne. Virkninger som biltilsynet vil fS fra Autosys I 1980-81 er bl.a.: ve- sentlig endring av trafikkforslkring- er, nye rutiner ved avregistrering av

motorvogner, faerre fienvendelser fra politi, toll- og avgiftsdirektoratet og forsikringsselskapene.

Konsulent Hagens inlegg gjaldt per- sonregisterlovens konsekvenser for motorvogn- og forerkortregi- steret, fierunder om taushetsplikten etter forvaltningsloven. Hagens mlil med sin orlentering var A gi et lite overblikk over dette omfattende og

tankevekkende saksomrSdet. Han

orienterte forst generelt om person- registerioven, fierunder konkret lift om konsekvensene av loven for motorvogn- og forerkortregisteret.

Dernest sS fian p& forvaitningslo-

vens bestemmelser om tausfiets- plikten. Til slutt tok fian opp den opplysningstjeneste som biltilsynet driver fra motorvogn- og forerkortre- gisteret.

Etter lunsj skulle motedeltakerne diskutere fremtiden for kontaktut-

Foredragsholderne fra Vegdirektoratet. Fra venstre: Konsulent Hagen, kontor

sjef Naersnes og underdir. Tenold.

valget. Halvorsen innledet diskusjo- nen med en orientering om hvordan KU fungerer i dag og leste opp for- slaget til endringer. Heldal fra KU

Vestlandet orienterte om hvordan

KU fungerer der. Det fulgte nS en llv- llg diskusjon der det ble fremkastet en he! rekke forslag. Diskusjonen ble avsluttet med at vi ved avstem-

nlng ble enige om at saken burde ut- settes og tas opp igjen n&r den nye

hovedsamarbeidsavtalen er klar- lagt.

Det var nS klart for gruppediskusjo- ner, kontorseksjonen fikk aniedning til k sporre ut Naersnes og Hagen om Autosys, og teknisk/trafikal sek- sjon diskuterte LTP med Tenold.

Det ble i begge grupper sti lt en mengde sporsm&l og svarene var fyldige og orienterende.

Johnsen orienterte raskt om det

som har skjedd for biltilsynet i 1980 og om lift av det som skal skje i 1981. Det er i kr innviet 2 nybygg for biltilsynet og inngStt en leieavtale.

En arbeider nli med tomteervervel-

ser og flare nye leieforhold. Ellers

kom ban bl.a. inn pk driftsdata, kursvirksomhet, bevilgninger, stil-

linger, kontrol l etter samferdselslo-

ven, langtidsplanen.

Det har vaert et kr med mye arbeid

og god innsats, ogs^ ekstraarbeid

nkr det har vaert nodvendig, og Jo hnsen takket alle for innsatsen.

Takket vaere at gode foredragshol- dere passet tiden, kunne adm.sjef Lossius som siste taler holde sitt innlegg i rute med programmet. Han overbragte vegsjefens hilsen og be- klagelse over ikke k kunne delta i

motet. Lossius mente at det nli som for var aktive motedeltakere og et hoyt faglig nivS som preget irsmo- tet. Diskusjonen om biltilsynets in- tegrering i vegvesenet har r\k for- stummet og det tok han som et sunnhetstegn. Lossius avsluttet med k rette en takk til kontaktutval- get og til formannen pS alles vegne.

Tenold tok ordet og takket for seg selv og de to andre fra Vegdirektora-

tet. Til slutt kunne Halvorsen takke for alle gode Innlegg og for oppmo- tet, og avsluttet med dette den offl- sielle delen av programmet. Senere pS kvelden var det middag og sosi- alt samvaer. Lordag kunne vi etter frokost reise hjem etter et nyttig og hyggelig samvaer.

Kare Halvorsen formann

Solveig Watn referent

BHUK lYS

BHUKBmiKS

Er det na sikkert at vi letter

pa riktig mate?

o-poooooooooo-acooo

Det er vel tvilsomt at jeg nS forteller dere noe saerlig nytt, eller noe mer enn det dere allerede vet, om riktig lofting. Pk den andre siden er der ogsS mange mater for uriktig lofting

eg baering som kan pSfore skader

— kanskje riktig alvorlige — at det kan lonne seg at vi sammen drofter dette sporsmSlet i noen minutter.

NSr en vi l lofte pk riktig vis, gjor en fielst bruk av de kraftige iSr eg legg- musklene i stedet for de tynne, flate

ryggmusklene. Du boyer knaerne, s4

langt de kan boyes, uten at haelen loftes fra golvet. Sli tar du et solid tak i gjenstanden og stSr opp ved k

strekke bena.

Hvis du boyer deg for langt ned, kan

to ting hende: For det forste f^r hae-

lene en tendens til k lofte seg slik at du kommer til k balansere ustott p^

t^partiet. For det annet kommer benmusklene ut av spenn, silk at du mk bruke ekstra mye kraft. Hvis du pk den annen side Ikke boyer knaer ne ti lstrekkelig for du begynner k lofte, si overfores arbeidet til rygg musklene som ikke er skikket for det. Derfor bl ir den riktige mite k lofte pi denne: Boy knaerne tilstrek kelig, men ikke for langt, hold ryg- gen strak, og la benmusklene utfore arbeidet. Nir du fir tak i gjenstan den, si fordel vekten best mulig.

Loft forst det ene hjornet, si du fir

godt tak der, si det andre. Mi du

hvile eller skifte tak, si sett gjen standen ned med den ene enden pi et bord eller annet hensiktmessig underlag.

Lettest i baere blir en tung gjen- stand nir du med strake armer lar den ligge an mot kroppen. Skal du lofte noe, for i sette det til siden for

deg, si skal du snu hele kroppen dit

hvor du setter gjenstanden. Det er ingenting som si lett gir en et kink i ryggen som en vridning under be- lastning.

Nir en skal sette en gjenstand ned foregir det hele omvendt. Knaerne boyes og benmusklene besorger ar

beidet. Nir du setter ned en kasse, si mi du passe pi at ikke fingrene

dine kommer i klemme. Sett forst ned et ledig hjorne eller en kant pi underlaget.

Men det er enda et par punkter ved- rorende lofting og baering som det kan vaere godt i minnes. For det for ste skal en Ikke prove pi i lofte eller

baere mer enn det en har krefter til.

Skal en tung gjenstand bringes et

litt lengre velstykke, mi du fi hjelp.

Bedom slike forhold pi forhind. En fornuftig mann gir ikke inn for i be- vise at han er fryktelig sterk dersom det gir utoyer helsa.

En annen ting en mi vaere oppmerk-

som pi er en eventuel l ulik tyngde-

fordeling som kan opptre i samband med kasser som inneholder smS, men tunge maskindeler av uregel-

messig form. De kan tippe pii uven-

tet vis og mer eller mindre odelagte fingrer kan bli resultatet. F0I deg fram, skaff deg et solid tak for du

iofter.

For du ska! sette fra deg gjenstan- den bor du sorge for en understot-

telse pk forhlind. Dette gjor du for ikke k ik fingrene dine i klemme.

Sakset fra »Vern og Velferd»

Med beyde knser og ryggen rak vil lofting bli en enkel saki

LOKAL STORFLOM

Max det siste dagene i august pk Vartdaistranda, der et par eiver vok- ste voidsomt opp i regnvaeret og

odeia 4 bruer.

Verst var det i Barstadvika der bSde riksvegbrua og den nye gangbrua bie odeiagt, mens den reiativt ny-

bygde Erdal bru iengeroppe i dalen (bildet) ogsa bie totait odeiagt.

Hundrevis av mSi mark og skog bie

odeiagt, og elva raserte store omrS-

der, fylte fjorden med skog og gjor- me og forandret store deier av da-

ien.

Ved Nordre Vartdal var skadene ikke fulit sa ille, men som bildet viser ble

brukonstruksjonen ved Arskog for-

skjevet, og den var etter flommen heller vanskellg a forsere.

Ombygglngsarbeld er n4 I ful l gang,

etter at riksvegtraflkken allerede

samme dag ble avviklet med bailey- brukonstruksjon. Til jul vil ventellg

alt vaere I orden Igjen.

Andor Wicken

Kilometreringsskilt pa avveger.

Et kilometreringsskilt ble fjernet fra en stoipe pa riksvegen ved Are fty- plass. Skiltet ble funnet ved en poli- tikontroll i naerheten. En uregistrert moped kom kjorende med dette skiltet, som er omtrent i samme storrelse som et ulovlig» registre- ringsskilt. Det finnes tydellgvis ikke grenser for enkeltes fantasi.

T.H.

TRAFIKKREGEL

§ 19. Bruk av lys

1. Under kjering i skumring og merke eller i tunnel eller nir det pS grunn av tS- ke, dis, regn eller llknende darllge sikt- eller lysforhold er pikrevd for i gi kjoreren tllstrekkelig synsfelt eller for S gjore kjoretoyet synlig for andre

trafikanter, skal lykter som er pSbudt for kjoretoy vaere tent.

Under kjoring med motorsykkel eller moped, skal fjernlys, naerlys eller god- kjent varsellys alltid vaere tent, selv om det ikke er pSbudt etter nummeret

her.

2. Fjernlys skal nyttes nar kjorerens synsfelt ikke er tllstrekkelig for en sikker

foring av kjoretoyet i forhold til dets fart.

Fjernlys ma Ikke nyttes

a) pa strekning der vegen er tllstrekkelig belyst,

b) pa silk avstand fra motende kjoretoy at dets forer kan bl i blendet, c) ved mote med sklnnegaende traflkk eller fartoy som fores langs vegen

dersom det kan vaere fare for blending,

d) nkr kjoretoy kjores I sa kort avstand bak annet kjoretoy at foreren av dette

sjeneres.

3. Naerlys skal nyttes nkx fjernlys ikke er p&krevd eller ikke tlllatt brukt etter

bestemmelsene i nr. 2.

Nar lys sklftes fra fjernlys, skal farten avpasses etter de nye siktforholdene.

4. Parkerlngslys, baklys og kjennemerkelys skal vaere tent nlr kjoretoy er stanset eller parkert pa veg I morke eller I usiktbart vaer. Dette gjelder Ikke dersom vegen er sa godt belyst at kjoretoyet tydellg kan ses pS tllstrekkelig avstand, eller er stanset eller parkert utenfor kjorebanen.

Er kjoretoyet ikke utstyrt med parkerlngslys, baklys og kjennemerkelys, skal annen pabudt lykt vaere tent. Filers mS annen lykt enn parkerlngslys, baklys og kjennemerkelys Ikke vaere tent I tllfelle som nevnt I forste ledd.

Pk sykkel eller motorsykkel med to hjul behover Ikke lys vaere tent n^r kjo retoyet er stanset eller parkert langs vegens ytterste kant.

5. Kurv/tSkelys mk bare nyttes I tSke, under sterk nedbor eller i saerllg skarpe kurver, og kan i sa fal l tre Istedenfor naerlys.

6. Lykt mS Ikke nyttes pk silk m&te at andre kjorende eller g&ende kan blen des. Tlllatt hjelpelykt mk Ikke nyttes for annet formlil enn det er bestemt

for.

1) Endret 17.mars 1967 og 21. aprll 1978.

Kjoring i morke og regn

Ulykkestallene for forste halvSr 1980 viser en klar nedgang i forhold til de senere Sr. Vi er Imidlertld nS pS veg inn i mSneder som erfarings- messig bringer med sag at forholds- vis stort antall trafikkulykkar. Saer- lig utsatt i denne dalan av arat ar fotgjengarna.

Datta har sammanhang mad at ut- over hasten utgjor morketidan an sta- dig storre da! av dagnet. Til trass for at bilanas lysutstyr stadig bl ir badra samt at vagbelysningan manga sta- dar er magat god, ar dat pS dat rane at dissa lyskildena pS langt near gir sa star lysmangda som dagslyset.

Yttarligara vanskaligara blir kjora- forholdana nSr an i ti l legg til morka far regn, an kombinasjon som vi vat forakommar magat ofta i vSrt fylka

utovar hostan.

Ifolge an forskningsrapport, som ar utarbaidet av sivilinganior Bjarna Hisdal vad Santralinstituttat for in- dustrial l forskning, er ulykkesrisiko- en i merke og regn for fotgjengere 10 ganger hoyere enn 1 tilsvarende situasjon i dagslys og oppholds-

vaer.

Hva kan gjores for a bedre pa dette?

Dat ar pa dat rana at fysiska tiltak som kryssutforming, signalragula- ring, lysa dakker ate. kan fore til an vasentlig badring av trafikkforholda- na. En skal imidlartid har konsantra- re sag om hva vi som fotgjangara og

bilforara kan gjora for S gjora tra-

fikkforholdana sikrara.

Bruk refleks.

Dan enkelta fotgjangar kan gjora forholdana badra vad S bruka re fleks og lysa klaer i morka, skum- ring, tSka og regn. Dat siar sag salv at dat blir langt sikrara S fardas pS gatar og vagar nSr alia trafikantar kan sa hverandra. Sorg for at dat fin- nas nok reflaksbrikkar til al ia fami- liemadlammane. Bruk en rafleks-

brikka pS hvar side.

Kontroller lysutstyret pa bilen.

Takniska fai l oppstSr dassvarra ofta

pS bilana og mangier vad lysana ar

hyppigst forakommanda fail vad da kontroller biltilsynat gjannomforar.

Som bilforer plikter du a undarsoke

om lysana virkar, at lysana ar riktig

justert og at lyktaglassena ar rana.

Dat ar pS dat rana at avvik fra kor- rekt lykteinnstilling kan fore til va

sentlig forkortning av siktlangdan.

Dassutan vil siktforholdane redusa- ras nSr lyktaglassena er tilsmussat og raflaktorena ar matte. Dersom du

ikka allareda har fStt kontrollart lyk-

tana og lysana i host, bor datta gjo-

ras nS.

Bruk av lys - nye trafikkregler.

Dat er ikka nok bare S sikra sag at ly

sana virkertilfradssti l lenda — vi mS

ogsS sorge for S bruke dam riktig.

Lyskontroll er viktig. Her er det Johan Lonsethagen som foretar kontroll.

H0sten 1978 tradte det ikraft en del

endringer av trafikkreglene. Trafikk- regelens § 19 Bruk av lys, som ogsa er endret, er I sin helhet tatt Inn pa siste side av dette bladet. En skal her bare omtale de viktigste endrin- gene.

Parkeringslys.

Det er na forbudt k bruke bare par keringslys nar bilen er i bevegelse.

Parkeringslyset kan bare brakes nSr

bilen er parkert.

Naerlys — fjernlys.

Sannsynligvis vil vi cm forholdsvis kort tid f& pabud cm & bruke kjore-

lys ogsS p& dagtid for bi l. Slikt p§-

bud er allerede gjort gjeldende for motorsykkel og moped.

Det er altsS et generelt onske om a benytte naer- og fjernlys, eventuelt spesielt godkjent varsellys, i storre grad enn tidligere. Dette bar sam- menheng med at det ikke bare er viktig at bllforeren selv ser godt, men at ban ogsa bl ir best mulig sett av andre. Saerlig viktig er den okte lysbruken for barn, eldre og svak- synte.

Forbudt a parkere med naerlyset

tent.

En fel l som forekommer ofte er at

bilene parkeres med naerlyset tent.

Dette skjer gjerne ved korte stopp ved kiosker eller gatekjokkener eller i forbindelse med av- og pSstigning.

Hvor ofte bar en ikke stanset for k

sette av en person, men sk bl ir en

sittende k prate en stund, kanskje

noen minutter — og i mellomtiden

st&r bilen parkert med naerlyset

tent.

Parkering under slike forhold med naerlyset tent er bcide forbudt og livsfarllg. Lyset fra vSr bll vll blende metende ferere av kjoretsy, slik at det bllr meget vanskelig k oppdage eventuelle fotgjengere som befln- ner seg ved siden av v^r bl l.

Husk derfor — bare parkeringslyset tent ved parkering.

Nedsatt hastighet.

Som tidligere nevnt er ulykkesfre- kvensen I traflkken, pa grunn av dkr- llgere siktforhold, hoyere i morke

enn cm dagen. Spesielt dSrlig er siktforholdene under kjoring 1 regn og morke, med naerlys. Dette nod- vendlggjor en nedsettelse av hastlg- heten. Husk derfor — for veksling fra fjerniys til naerlys ma fiastighe-

ten reduseres.

Tryggere traflkk.

Nedsatt hastighet i regn og morke, rene lykter, riktig innstilte lykter, rik- tlg bruk av lys og bruk av refleks, er enkle tlltak som gir tryggere traflkk.

Dette er tlltak som vi bade som fot gjengere og bllforere kan Iverksette

— bare vi vll.

Arne Johnsen

Livsfarlig blanding

ALKOHOL OG TRAFIKK

At alkohol og traflkk er en livsfarlig blanding, vet de fleste. Men at risi- koen er sa hoy som det undersok- elser i lopet av de siste arene viser, det harskremt selv mangeeksperter

innen trafikksikkerhetsarbeidet.

Flere undersokelser i lopet av 70 arene har vist at det er en uhyggelig overrepresentasjon av alkoholpa-

virkede blant de som kommer ti l

sykehus etter trafikkulykker. Dette viser at alkoholen er en mye storre risikofaktor enn man tidl igere var

klar over. Undersokelser foretatt av

Trygg Traflkk viser at det er flest promillekjorere i alderstrinnet 18-24 ar. I ti llegg til dette forekommer det ogsa ofte promi l lekjoring i fami l ier

med inntekt over 100.000 kroner.

Dette kan tyde pa at ungdom under utdanning og de sakalte hoyere samfunnskikt er de grupper hvor promi l lekjoring oftest forekommer.

Promillekjoring er blitt et meget alvorlig samfunnsproblem som ma gis langt hoyere prioritet enn hittil.

Vi hargjennomdenseneretidsulyk- kesstatistikker fStt bekreftet at pro mi l lekjoring eren vesentlig ulykkes-

faktor. Undersokelsen viser at vi i

tiden som kommer m^ regne med fortsatt okt promillekjoring hvis ikke mer effektive ti ltak settes i verk pa dette feltet, sier direktor Leif Agnar Ellevset i Trygg Trafikk.

SAMFERDSELSKOMITEENS BEFARING

Pa annet sted har vegsjefen et inn- legg i tilknytning til samferdsels- komlteens befaring 1 fylket 22. ■ 24.

September 1 ar. Her skal bare sup- pleres med en kort reisebeskrivelse.

Forste dag var I sin heltiet viet kom- munikasjonsforhold pS ytre nordre Nordmere, det vil i tiovedsak si pro- sjekt for generel l utbedring og innkorting/avlosing av ferjesam- band i riksveg 680 samt problem omkring Smolas forbindelse med omverdenen. Av storre prosjekt pk dagsordenen kan nevnes innkorting av ferjesambandet Kristiansund - Tommervag, veg- og bruprosjektene over imarsundet og Aursundet og

sist men ikke minst fast samband

Smola-Edoy med de muligheter det- te &pner for alternative tilknyttinger til «0yriket». Turen gikk med egen buss og nodvendige ferjer, delvis i ordinaer rute, Kristiansund - Tom-

mervSg - Aukan - Vinsternes - Anes -

Aure - Smola (Straumen) - Kristian sund. VI far fi&pe at det for anlednin- gen strSlende tiestvaer ikke aviedet komitemedlemmenes oppmerksom- het fra de ulike kommunikasjons- messige problemer undervels.

Neste dag ble innledet med en rask innendors presentasjon av Kristlan- sunds fastlandsforblndelse og av Atlanterhavsvegen. Deretter gikk det slag i slag over Averoy (riksveg 67) ti l Molde, videre ti l Vestnes og E 69 fra Kjelbotn ti l Alesund med en

kort avstlkker inn I Sula kommune som avslutning. Ordforere og andre

lokale komiteer bisto undervels

med opplysninger om de respektive kommuner i sin alminnerligtiet og kommunikasjonssporsmSlet i saer- deleshet. Av spesielle prosjekt som

ble berort undervels nevnes Atlan

terhavsvegen, ferjesambandet Mol

de - Vestnes - Vikebukt med aktuelle

Innkortingsmullgheter, E 69 forbi Sjoholt samt utbyggingsplaner for E 69, riksveg 14 og riksveg 657 i

Alesund og Sula kommuner.

Ogsa tredje og siste dag ble innle

det med mote. Det ble orientert om

store prosjekter i AlesundsomrSdet,

ikke minst om bruer Alesund - El- l lngsoy - Vaideroy (samt Giske), om darlige veger i Haram og om sam band til Nordoyane. For ferjeavgang til Valderoy ble det ogsa tid for en rask presentasjon av tunnelprosjek-

tet Urke - Velledalen. Turen ti l Val- deroya og Vigra gjaldt i hovedsak planen for forlenging av flyplassen samt utbygging av flyplassterminai, men det ble ogsli tId for ytterligere orienterlng om de store bruprosjek-

ter.

Siste etappe I vlirt fylke fulgte riks

veg 61 fra Alesund ti l Ahelm, derfra

riksveg 620 inn i Sogn og Fjordane ti l overnatting I Selje. 0nskellsten og ikke minst ressursbehovet vok- ste sterkt undervels. Pk ferja Ale sund - Hareid ble det sSledes gitt en fyldig orienterlng om bruprosjektet over Vartdalsfjorden fra Eiksund til Berknes, og under en rask kaffe- stopp pk Larsnes benyttet Sande

\W^ ■SKm-.i

' MKBttki

Det var vanskelig a samie hele samferdselskomiteen til avfotografering. Vi haper det skyldes komitemediem- menes engasjement og interesse for de kommunikasjonsmessige problemer som passerte underveis. Som en utmerket erstatning bringer vi i stedet biide av faigende storreiser, fra venstre: Fyikesradmann Kare Eiiingsgard, samferdselskomiteens formann Arnoid Weiberg-Aurdai, vegdirektor Eskiid Jensen, vegsjef Arne inge Torvik, teknisk direkter i Vegdirektoratet Arne Grottered og adm. direktor i MRF Johan Engja. Foto Sunnmorsposten

kommune aniedningen til S «b0rste st0vet» av planene for bru over Rov- defjorden. Fast samband Sandsoy/

Voksa - Kvamsoy - Aram ble ogs&

omtalt.

Arrangementsmesslg ble befarln- gen avvlklet sii knirkefritt og vellyk- ket som vel mulig. Det stramt opp- satte tidsprogram ble fulgt praktisk talt uten avvik. At reiseruten pS grunn av tidsknapphet sikkert ga et for godt inntrykk av fylkets samlede vegnett er en annen sak.

Det vil nok naturligvis knytte seg visse forventninger og hSp om kon-

krete resultater etter et sl lkt besok.

F& tenker kanskje pS at virkningene like gjerne kan sla ut i motsatt lei.

Det er jo mulig at utmerkede pro- sjekt sett gjennom sterkt lokalfarve- de briller fortoner seg annerledes fra en mere noktern sidelinje fivor- fra man ogsa tiar oversikt over tiele

kongeriket samt over de samlede

ressurser som ventes stilt til dispo-

sisjon for samferdselsformSI. La

OSS l ikevel fiape at komiteen regi- strerte de store gjenstaende oppga- ver og behov, og at det gir seg ut-

slag i kommende Srs bevilgningertil

<ivSre» formal.

Ulf Myhre.

Anes ferjekai var en av de mange ferjekaiene pa samferdselskomite-

ens reiserute.

beltet