Kartlegging av dragehode på Hadeland i 2011

(1)

Larsen, B. H. 2012. Kartlegging av dragehode på Hadeland. Miljøfaglig Utredning Rapport 2012:5 978-82-8138- 568-9

Figur 1

Kartlegging av dragehode på Hadeland

i 2011

(2)

Kartlegging av dragehode på Hadeland i 2011

Forsidebilde: Åkerholme på Nest Egge under Brandbukampen i Gran kommune med vital populasjon av drage- hode. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2011.

(3)

Rapport 2012:5

Utførende institusjon:

Miljøfaglig Utredning AS

Prosjektansvarlig:

Bjørn Harald Larsen Prosjektmedarbeider(e):

Oppdragsgiver:

Landbrukskontoret for Hadeland

Kontaktperson hos oppdragsgiver:

Mandy Häger

Referanse:

Larsen, B. H. 2012. Kartlegging av dragehode på Hadeland i 2011. Miljøfaglig Utredning Rap- port 2012-5: 1-25 + vedlegg. ISBN 978-82-8138-568-9

Referat:

Miljøfaglig Utredning har på oppdrag fra Landbrukskontoret for Hadeland kartlagt dragehode i Jevnaker, Lunner og Gran kommuner. Feltarbeidet ble gjennomført sommeren 2011. Gamle lokaliteter ble reinventert, tips om nye lokaliteter framkommet gjennom presseoppslag ble sjekket ut og arten ble ettersøkt omkring disse funnstedene, samt i områder hvor topografi, berggrunn og naturtyper tilsa at arten kunne forekomme. Dragehode er en typisk kantsoneart som på Hadeland finnes i solvarm og kalkrik kulturmark. Den har fått status som prioritert art i Na- turmangfoldloven og er rødlistet som sårbar i Norge.

I alt ble det kartlagt 89 lokaliteter med dragehode, og alle disse ble også vurdert å være naturtypelokaliteter etter DN-håndbok 13. Verdimessig fordelte de seg på 15 A-lokaliteter, 66 B- lokaliteter og 8 C-lokaliteter. Flest dragehodeforekomster ble funnet i kantsamfunn (31) og på åkerholmer (27) – begge utforminger av småbiotoper i kulturlandskapet. Ingen av disse hadde aktiv skjøtsel, med unntak av noen åkerholmer som blir brent sammen med omkringliggende kornåkrer. Også naturbeitemark (10), slåttemark (9) og artsrike vegkanter (7) er viktige habitater for dragehode på Hadeland. For øvrig ble dragehode funnet i 2 hagemarker og 3 lokaliteter med åpen grunnlendt kalkmark (ikke skjøtselsavhengig). Kun 5 naturbeitemarker og 2 slåtte- marker var i hevd. I det nye NiN-systemet kan nesten alle lokalitetene plasseres i naturtypene kulturmarkskalkeng (T4-4) eller kulturmarkskalkkant (T4-13), samt noen lågurt-kulturmarkseng (T4-4) og lågurtkulturmarkskant (T4-12) og altså 3 i åpen grunnlendt kalkmark (T25-5).

Det blir viktig å få fornyet hevd i form av beite, slått eller brenning av kantsoner, åkerholmer og andre små småbiotoper i kulturlandskap med gunstig dragehodehabitat på Hadeland, for å sikre artens overlevelse på sikt. De største forekomstene finnes på åkerholmer, og noen av disse brennes i dag – mens de aller fleste trolig har blitt brent fram til for om lag en generasjon siden.

Der forholdene ligger til rette for det, bør brenning være prioritert skjøtselsform. Ekstensivt beite og slått (hvert 2. til 3. år), samt rydding av lauvoppslag og nyperosekjerr er allikevel de tilta- kene som er mest aktuelle for flest lokaliteter. Beite og tråkk er viktig for å sikre spredning og frøspiring av dragehode.

Alle lokalitetene er beskrevet i vedlegg til rapporten, og her er det også utformet enkle forslag til skjøtselsplaner for arealene. Det er forventet at det fortsatt finnes mange uoppdagete lokaliteter med dragehode på Hadeland, flest i Gran kommune, men også noen i Jevnaker samt trolig noen færre i Lunner.

4 emneord:

Dragehode Hadeland Skjøtselsplan Kulturmarkskalkeng

(4)

Miljøfaglig Utredning AS har kartlagt dragehode i Gran, Lunner og Jevnaker kommuner i 2011 på oppdrag fra Landbrukskontoret på Hadeland. Det har blitt laget enkle skjøtselsplaner for alle lokalitetene. I denne rapporten sammenstilles de viktigste resultatene av kartlegging, samtidig som beskrivelsene/skjøtselsplanene for hver enkelt lokalitet følger som vedlegg til rapporten.

Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Mandy Häger, som takkes for godt samarbeid og for framskaffelse av eksisterende informasjon om arten på Hadeland, samt tips fra publikum om andre forekomster. I Miljøfaglig Utredning har Bjørn Harald Larsen vært prosjektleder for opp- draget, mens Geir Gaarder har kvalitetssikret rapporten. Helge Fjeldstad har laget kartet over dragehodelokalitetene. En lokalitet ble kartlagt av Geir Høitomt i Kistefos Skogtjenester, som takkes for dette bidraget.

Eina, 27. januar 2012

Bjørn Harald Larsen

(5)

FORORD ... 4

INNHOLD ... 5

1 INNLEDNING ... 6

2 MATERIALE OG METODE ... 7

2.1 EKSISTERENDE INFORMASJON ... 7

2.2 TIPS FRA PUBLIKUM ... 7

2.3 EGET FELTARBEID I 2011 ... 7

2.4 REGISTRERING OG VERDISETTING ... 8

3 RESULTATER ... 9

3.1 LOKALITETSGJENNOMGANG ... 9

3.2 FØLGEARTER ... 16

4 DISKUSJON ... 19

4.1 STATUS ... 19

4.2 FORVALTNING ... 20

4.3 ^KARTLEGGINGSBEHOV ... 23

5 KILDER ... 24

VEDLEGG ... 25

(6)

Miljøfaglig Utredning AS Kartlegging av dragehode på Hadeland i 2011

Rapport 2012:5 – 6 –

1 Innledning

Dragehode har fått status som prioritert art i Naturmangfoldloven, noe som har gjort at den har fått en egen handlingsplan – sammen med dragehodeglansbille (Direktoratet for naturforvaltning 2009). Gjennom handlingsplanarbeidet har det også blitt stilt midler til disposisjon for å kartlegge artens utbredelse i Norge, og utarbeide enkle skjøtselsplaner for lokaliteter. Land- brukskontoret for Hadeland søkte og fikk midler til dette for feltsesongen 2011 og engasjerte Miljøfaglig Utredning til å stå for kartleggingen.

Dragehode er rødlistet som sårbar (VU) i Norge. Arten er knyttet til habitater med stor lysinn- stråling, uten eller med svært glissen tredekning. Ofte er voksestedet søreksponert og bratt.

Jordsmonnet er tørt, veldrenert og med lite humusinnhold. I de fleste tilfeller vokser den på steder med tynt jorddekke. Dragehode er en nøysom plante med hensyn til næring, og tilførsel av makronæringsstoffer som nitrogen og fosfor synes å ha en negativ innvirkning på populasjonene, sannsynligvis på grunn av økt konkurranse med mer næringskrevende arter. Til gjeng- jeld trives arten best på kalkrik jord med høy pH; og de fleste voksestedene i Norge er knyttet til kalkførende bergarter, spesielt kambrosilurbergartene i Oslofeltet. Voksestedene i Norge kan grovt grupperes i to typer: Tørr, ekstensivt drevet kulturmark og brattlendt naturmark som rasmark, bergskrenter og berghyller. På landsbasis er de kulturbetingede voksestedene i fler- tall, og de brattlendte, sørvendte forekomstene på mer uberørte steder blir vanligere i den nord- lige delen av utbredelsesområdet (Direktoratet for naturforvaltning 2009).

På Hadeland finner vi dragehode nesten utelukkende på kulturmark, og helst på små kantsone- arealer som ganske nylig har gått ut av drift. Arten ser ut til å ha et optimum noen år etter at hevden har opphørt, men er mange steder truet av gjengroing der det er lenge siden bruken stoppet opp. Småbiotoper i kulturlandskapet er viktig for arten på Hadeland – særlig kantsamfunn og åkerholmer, som i naboregionene Ringerike og Toten.

Figur 1.1 Dragehode i svakt gjengroende kalktørreng sør for tunet på Virstad i Lunner kommune; en av mange nye lokaliteter for arten som ble oppdaget i 2011. Foto: Bjørn Harald Larsen, 22.6.2011.

(7)

Rapport 2012:5 – 7 –

2 Materiale og metode

2.1 Eksisterende informasjon

Før feltarbeidet ble eksisterende registreringer av dragehode på Artskart (Artsdatabanken), samt andre opplysninger av funn som landbrukskontoret hadde tilgang på gjennomgått. Før kartleggingen i 2011 var det kjent 13 lokaliteter i Gran kommune, en gammel lokalitet i Lun- ner og 3 i Jevnaker. Den ene av lokalitetene i Jevnaker er imidlertid feil plassert, da gamle Solborg rekreasjonshjem ligger i Åsbygda i Ringerike.

Figur 2.1 Eksisterende funn av dragehode på Hadeland registrert i Artskart (Artsdatabanken 2012).

2.2 Tips fra publikum

Landbrukskontoret for Hadeland gikk ut i lokalavisa Hadeland og ba om tips fra leserne om lokaliteter med dragehode i de tre kommunene. Responsen var stor, og til sammen mottok landbrukskontoret tips om 18 lokaliteter i Gran, 7 i Lunner og 3 i Jevnaker kommune.

2.3 Eget feltarbeid i 2011

Feltarbeidet foregikk innenfor blomstringstida for dragehode, og i alt 7 feltdager ble benyttet i perioden 6. juni til 7. juli (6., 22., 26., 27. og 28. juni og 1. og 7. juli). I tillegg ble noe tid brukt til søk etter dragehode i forbindelse med annet feltarbeid på Hadeland 8.6., 11.8. og 14.9. En lokalitet (Hofsmarken i Gran) ble kartlagt av Geir Høitomt i Kistefos Skogtjenester 19. august 2011. Alle lokaliteter med tidligere kjente forekomster, med unntak av Steinsrud på vestsida av Randsfjorden i Gran kommune, ble oppsøkt. I tillegg ble alle lokaliteter hvor publikum hadde tipset om forekomster sjekket opp. Den største mengden av nye lokaliteter ble imidlertid fanget opp gjennom utvidet søk av dragehode tilknyttet kjente lokaliteter, samt søk etter arten i områder som ble antatt å kunne ha forekomster ut fra berggrunn, topografi og naturtyper.

(8)

Rapport 2012:5 – 8 –

2.4 Registrering og verdisetting

Forekomstene av dragehode ble kartlagt i henhold til en rekke parametere oppgitt i et eget felt- skjema for registrering av dragehodelokaliteter (se vedlegg 1). Dette omfatter bl.a. naturtype (både etter DN-systemet og NiN-systemet), vegetasjonstype(r), beskrivelse av økologi, trusler og påvirkning, samt forslag til enkel skjøtselsplan for forekomsten/lokaliteten. Størrelsen på forekomsten ble angitt ved å telle antall stengler/skudd, og i noen tilfeller (små forekomster) også antall individer. Som regel har dragehode 10-20 stengler/skudd ut fra hvert individ, men på lokaliteter med kraftig gjengroing eller hardt beite er antall stengler ofte langt færre – mens vitale populasjoner kan ha opp mot 50 stengler.

Alle forekomstene av dragehode som ble funnet på Hadeland i 2011, ble også vurdert å være naturtypelokaliteter etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Lokalitete- ne er derfor verdsatt i henhold til håndboka, som deler inn lokaliteter i lokalt viktige (C), vik- tige (B) og svært viktige (A) områder.

Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene:

– Størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) – Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien)

– Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) – Kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder)

– Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt)

Dragehode er rødlistet som sårbar i gjeldende norske rødliste (Kålås m.fl. 2010), noe som gjør at en lokalitet med forekomst av arten nærmest automatisk får minst verdi viktig, jf. kriterier i DN-håndboka. Store og livskraftige populasjoner av dragehode vil normalt gjøre at en lokalitet vurderes som svært viktig (A).

Inndeling av vegetasjonstyper er gjort etter Fremstad (1997), men med nærmere beskrivelse/inndeling av lokale utforminger av verdimessig viktige typer.

I 2011 kom også norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011), basert hovedsakelig på grunntyper i det nye kartleggingssystemet NiN (Naturtyper i Norge, se Halvorsen m.fl. 2008).

Figur 2.1 Alle loka- liteter med dragehode ble dokumen- tert ved å fotografe- re arten sammen med håndholdt GPS som viser koordina- tene for funnet. Så lenge arten er lett gjenkjennelig på bildet er dette en svært god måte å dokumentere arts- funn på. Fra beitemark på Falang vestre i Gran 1.7.2011. Foto:

Bjørn Harald Lar- sen.

(9)

Rapport 2012:5 – 9 –

3 Resultater

3.1 Lokalitetsgjennomgang

Til sammen ble det kartlagt 89 lokaliteter med dragehode på Hadeland; 18 i Jevnaker, 16 i Lunner og 55 i Gran kommune. I tillegg ble observert en stor forekomst (trolig nærmere 1000 blomstrende stengler/skudd 22.6.2011) på en gravhaug nord for tunet på Eggehagan, men her ønsket ikke grunneier kartlegging. Før kartleggingen i 2011 var dragehode kjent fra to lokaliteter i Jevnaker (Velo på 1800-tallet og mellom Gårdsrud og Kinge, 1981), en lokalitet i Lunner (mellom Bjørgeseter og Grua, 1933) og 13 lokaliteter i Gran. I tillegg har det blitt lagt inn registreringer fra Gunnstad i Sløvika (Jevnaker) og Gamkinn vestre fra juni 2010 etter at feltarbeidet ble avsluttet. Disse lokalitetene ble ikke sjekket i 2011. Heller ikke lokaliteten Steinsrud ved Bjonevatnet (den eneste vest for Randsfjorden) ble sjekket opp i 2011, men arten ble registrert her i 2002 og miljøet er intakt. Tilsammen er dermed dragehode nå kjent fra 93 intakte lokaliteter på Hadeland.

Det ble stor respons fra lokalbefolkningen på oppslaget i Hadeland, hvor publikum ble opp- fordret til å opplyse om lokaliteter med dragehode. Dragehode er en i øyenfallende og lett gjenkjennelig art, og det var derfor også knyttet store forventninger til denne avisartikkelen.

Landbrukskontoret mottok tips om 18 lokaliteter i Gran kommune, 7 i Lunner og 3 i Jevnaker.

Alle disse ble sjekket opp. Med unntak av to lokaliteter på vestsida av Randsfjorden i Jevnaker som dreide seg om henholdsvis blåkoll og fuglevikke, samt et tips om funn på Årem ved Svea i Lunner som var en hageplante, ble det funnet dragehode på alle stedene.

I Gran kommune var dragehode kjent fra forholdvis mange lokaliteter spredt rundt i kommu- nen, samtidig som mange funnsteder kom inn etter tips fra publikum. Det var derfor ikke så overraskende at feltarbeidet i tillegg avslørte mange nye lokaliteter utover disse. Mer overraskende var det at så mange lokaliteter ble funnet i Jevnaker og ikke minst i Lunner, hvor det kun var et dårlig stedfestet funn fra 1930-tallet før vår kartlegging.

Tabell 3.1 Kartlagte lokaliteter med dragehode i Jevnaker, Lunner og Gran kommune i 2011. Reinven- terte lokaliteter er uthevet.

Lokalitetsnavn Naturtype Utforming Verdi Antall

stengler/

skudd

Estimert antall individer Jevnaker kommune

1. Klinkenberg Naturbeitemark Frisk/tørr, middels baserik eng

B 280 15-25

2. Klinkenberg-beite Naturbeitemark Frisk/tørr, middels

baserik eng B 350-400 30-50

3. Klinkenberg- åkerholme

Småbiotoper Åkerholme A 1850-2350 150-250

4. Klinkenberg-

kantsamfunn Småbiotoper Kantsamfunn B 70 5-10

5. Klinkenberg- slåttemark

Slåttemark Frisk/tørr, middels baserik eng

A 220 10-20

6. Greftegreff Åpen grunnlendt

kalkmark A 600-700 50+

7. Greftegreff V Åpen grunnlendt kalkmark

B 700-800 50-100

8. Kårstad NV Småbiotoper Åkerholme B 100 5-10

9. Kårstad S Småbiotoper Åkerholme B 800-1000 50-100

(10)

Rapport 2012:5 – 10 –

stengler/

skudd

Estimert antall individer 10. Stensli Slåttemark Frisk/tørr, middels

11. Rustad N Naturbeitemark Frisk/tørr, middels

baserik eng B 130 10-20

12. Rustad NØ Hagemark Bjørkehage B 230 20-40

13. Gårdsrud-åkerholme Småbiotoper Åkerholme B 300 20-30

14. Gårdsrud-

kantsamfunn Småbiotoper Kantsamfunn B 50 4-5

15. Velo Artsrik vegkant B 40 3-5

16. Sognstoppen Artsrik vegkant C 8 1

17. Østre Olimb Naturbeitemark Tørr, meget baserik eng i lavlandet

B 1 1

18. Aslaksrud Småbiotoper Kantsamfunn B 450-500 30-60

Lunner kommune

1. Virstad S Småbiotoper Åkerholme A 1800-2000 100-200

2. Virstad SV Småbiotoper Åkerholme B 170-175 15-20

3. Virstad SØ Småbiotoper Åkerholme B 230 15-20

4. Ballangrud N Småbiotoper Kantsamfunn B 3 1

5. Skirstad Småbiotoper Kantsamfunn B 100 12

6. Oren N Småbiotoper Kantsamfunn B 25-30 3-5

7. Oren NØ Småbiotoper Åkerholme B 80 5-10

8. Oren Ø Småbiotoper Åkerholme B 250-300 15-30

9. Oren SØ Småbiotoper Åkerholme A 1500-1800 75-150

10. Oren V for gardsveg Småbiotoper Åkerholme B 25-30 2

11. Oren S Småbiotoper Åkerholme A 700-800 50-100

12. Narverud Småbiotoper Kantsamfunn B 120 15+

13. Narverud SØ Småbiotoper Åkerholme C 3 1

14. Lundby skole Ø Småbiotoper Kantsamfunn B 40 3-5

15. Skirstadgutua N Slåttemark Frisk/tørr, middels

16. Roko Småbiotoper Kantsamfunn B 73 10-15

Gran kommune

1. Bleiken v/jernbanebru Småbiotoper Kantsamfunn B 140 10-15

2. Rundenvegen Småbiotoper Kantsamfunn C 5 1

3. Hilden Ø Naturbeitemark Frisk/tørr, middels baserik eng

C 7 1

4. Almsgutua Småbiotoper Kantsamfunn B 50 3-5

5. Hilden S Småbiotoper Åkerholme B 600 30-60

6. Hilden NØ Naturbeitemark Frisk/tørr, middels

baserik eng B 100 10

7. Alm nedre Småbiotoper Kantsamfunn B 120 10+

8. Skulterud Hagemark Bjørkehage A 300 15-30

9. Grindaker SØ Småbiotoper Kantsamfunn B 105-110 6-8

10. Grindaker nordre Småbiotoper Åkerholme B 350 20-40

11. Grindaker søndre Småbiotoper Åkerholme B 450-550 25-50 12. Bilden østre S Småbiotoper Åkerholme A 1500-2000 100-200

13. Bilden østre Småbiotoper Kantsamfunn C 15-20 1

14. Bilden østre V Småbiotoper Åkerholme B 300-450 20-40

15. Bilden østre NV Småbiotoper Kantsamfunn A 700-1200 100-200

16. Bilden vestre Småbiotoper Åkerholme A 800 50-100

17. Egge øvre Småbiotoper Kantsamfunn B 500-600 30-60

18. Egge nord Småbiotoper Kantsamfunn B 70 10+

19. Råssumshågån Slåttemark Frisk/tørr, middels

20. Hov østre Småbiotoper Kantsamfunn C 13 3-4

21. Klauvstad østre Småbiotoper Åkerholme A 1750-1950 100-200

(11)

Rapport 2012:5 – 11 –

stengler/

skudd

Estimert antall individer

22. Torgersrud Småbiotoper Åkerholme B 90 3-5

23. Espen Småbiotoper Kantsamfunn B 240-250 20-40

24. Vien vestre Småbiotoper Kantsamfunn B 100 5-10

25. Vien søndre Artsrik vegkant B 18 2

26. Vien nedre Småbiotoper Kantsamfunn B 600-700 40-80

27. Gullen NØ Småbiotoper Åkerholme A 1500-2000 100-200

28. Gullen V Naturbeitemark Frisk/tørr, middels baserik eng

B 7 1

29. Gullen SV Småbiotoper Kantsamfunn B 200 20-30

30. Skjervum Småbiotoper Kantsamfunn B 170+ 15-20

31. Gran sykehjem Slåttemark Frisk/tørr, middels baserik eng

B 350-400 30-50

32. Dæhlen søndre Småbiotoper Åkerholme B 150 10-15

33. Bergsrud øvre Naturbeitemark Frisk/tørr, middels

baserik eng B 5 1

34. Skirstad NV Småbiotoper Kantsamfunn B 130 5-10

35. Hvinden Artsrik vegkant B 260 15-30

36. Hvinden NØ Småbiotoper Åkerholme B 700-800 50-100

37. Hvindenhaugen S Åpen grunnlendt kalkmark

B 400-500 30-50

38. Falang vestre Ø Småbiotoper Kantsamfunn B 350-400 25-50 39. Falang vestre NØ Naturbeitemark Frisk/tørr, middels

baserik eng B 80 5-10

40. Falang vestre N Småbiotoper Åkerholme B 700 50-100

41. Falang nedre Småbiotoper Kantsamfunn B 17 3-5

42. Gammevegen v/Østre Gamkinn

Artsrik vegkant B 50-55 3-5

43. Delimarka Ø Småbiotoper Kantsamfunn B 65 5-10

44. Delimarka SØ Småbiotoper Kantsamfunn B 500-600 40-60

45. Rudsøgarden V Naturbeitemark Frisk/tørr, middels baserik eng

B 62 5-10

46. Rudøgarden SV Småbiotoper Kantsamfunn B 1000+ 100-150

47. Sølvsbergvn. 18 Slåttemark Tørr, meget baserik

eng i lavlandet A 250-300 20-40 48. Engestad Slåttemark Tørr, meget baserik

eng i lavlandet A 10 1

49. Nordtangen Slåttemark Frisk/tørr, middels baserik eng

B 100 10-20

50. Eggelinna øst Artsrik vegkant C 15 1

51. Eggelinna vest Småbiotoper Åkerholme B 635 52

52. Nest Egge Småbiotoper Åkerholme A 1000 50+

53. Nest Egge SØ Småbiotoper Kantsamfunn B 18 3

54. Falang vestre Artsrik vegkant C 7 1

55. Hofsmarken Slåttemark Frisk/tørr, middels baserik eng

B 20-30 2-3

Alle forekomster av dragehode ble vurdert å befinne seg innenfor en naturtypelokalitet i henhold til DN-håndbok 13. Noe tvil var det om små forekomster i vegkanter, særlig ved Bilden østre og Falang vestre. Dragehodes status som prioritert art og sårbar på den norske rødlista, var utslagsgivende for at også disse ble kartlagt som naturtypelokaliteter. Av de 89 kartlagte lokalitetene ble 15 vurdert å være svært viktige (A), 66 viktige (B) og 8 lokalt viktige (C). Fo- rekomst av en sårbar art gir normalt grunnlag for å sette verdi viktig, men for 8 lokaliteter ble altså verdien satt ned til lokalt viktig pga. sterk gjengroing, hardt presset og trolig ikke livs- kraftig bestand av dragehode, samt få eller ingen andre spesielle naturverdier. For å oppnå status som A-lokalitet ble terskelverdien satt ved stor og vital forekomst av dragehode (1000

(12)

Rapport 2012:5 – 12 –

blomstrende stengler/skudd eller mer) og/eller aktiv hevd i form av slått av slåttemark. Også enkelte lokaliteter med mange andre rødlistearter og annen hevd (beite eller brenning) ble vurdert som svært viktige selv om forekomsten av dragehode var noe mindre (500-1000 skudd/stengler).

! (

! (!(

!

!( ( !(

! (!(

! (

! (!(

! (

! (! (! (!

!( (

!

!( (

! (

! (!(

!

!( (!(

! (

!

!( (!(

!

!( (!(

!

! ( (

! (

! (!(

!

!(

!( (

! (!(

! (

!

( !(

! (

! (!(

!

! (

!( (

!

! ( (

! (

!

!(

!( (

! (!

!(

!( (

! (

! (!(

! (

! ( !(

! (

!

! ( (

! (

! ( !(!(

! (

! (!(

! (

! ( !( !(

! (

Dragehodelokaliteter

0 1 000 2 000Meter Verdi

±

!

( Svært viktig - A

!

( Viktig - B

!

( Lokalt viktig - C

Figur 3.1 Dragehodeforekomster i Jevnaker, Lunner og Gran kommune, med naturtypeverdi. De fleste lokalitetene er små (under 10 daa), og verdien gjenspeiler i stor grad størrelsen på dragehodepopulasjonen på lokaliteten. De fleste A-lokaliteter har forekomster på fra 7-800 og opp til 2350 stengler/skudd, mens C-lokalitetene alle har færre enn 20 stengler og som regel bare ett individ.

(13)

Rapport 2012:5 – 13 –

Dragehode ble funnet i 6 ulike naturtyper etter DN-systemet (Direktoratet for naturforvaltning 2007), alle under hovednaturtype kulturlandskap. Kantsamfunn (31 lokaliteter) og åkerhol- mer (28 lokaliteter), begge utforminger av småbiotoper i kulturlandskapet, var de klart vanligste typene å finne dragehode i. Ingen av disse lokalitetene hadde aktiv skjøtsel i dag, med unntak av noen åkerholmer som ble mer eller mindre regelmessig brent sammen med tilgrensende kornåkrer (de fleste på Oren i Lunner). Naturbeitemark var ikke like viktig som type, med kun 10 registrerte lokaliteter – hvorav bare halvparten fortsatt i bruk som beite. De øvrige var i gjengroing og hadde ikke blitt beitet på flere år. Dragehode ble også registrert på 9 lokaliteter med slåttemark, men dette var for aller meste gammel slåttemark, som hadde hatt en periode med bruk som beite før hevden hadde opphørt helt. Kun to av disse lokalitetene var i bruk og ble slått med tohjuls slåmaskin. Begge disse ble på grunnlag av hevd og tilstand vurdert som A-lokaliteter i henhold til de siste retningslinjene fra DN når det gjelder verdivurde- ring av slåttemark.

Figur 3.2 Stor dragehodeforekomst på åpen grunnlendt kalkmark vest for tunet på Greftegreff i Jevna- ker. Dette var en av to lokaliteter som ble vurdert å ha denne naturtypen på denne eiendommen. Forøv- rig ble typen kun kartlagt på sørsida av Hvindenhaugen i Gran. Foto: Bjørn Harald Larsen, 27.6.2011.

Den siste viktige naturtypen for dragehode på Hadeland er artsrik vegkant, en erstatningsbio- top for slåttemark i det moderne kulturlandskapet. Som en typisk kantsoneart, har vegkanter blitt et viktig habitat for arten, og til sammen ble 7 dragehodelokaliteter kartlagt som denne naturtypen (i tillegg finnes arten i mange kantsamfunn og åkerholmer inntil veger, der en mindre del av lokaliteten kan føres til typen). Det ble også funnet dragehode i to hagemarker (bjørkehager), også disse i gjengroingsfase. Åpen grunnlendt kalkmark var trolig artens viktigste primærhabitat på Hadeland. De tre lokalitetene som er kartlagt som denne nye naturtypen i DN-systemet (innlemmet i 2011, basert på tilsvarende type i NIN-systemet) har nok blitt ekstensivt beitet tidligere, men de ble vurdert som naturlig åpne, kalkrike enger i 2011, og i det minste i liten grad avhengig av skjøtsel for å holde seg åpne.

(14)

Rapport 2012:5 – 14 –

Naturtype etter det nye NiN-systemet (se Halvorsen m.fl. 2008) ble også vurdert på alle lokalitetene. Nesten alle lokalitetene hadde kulturmarkskalkeng (T4-4) eller kulturmarkskalk- kant (T4-13) som viktigste eller eneste naturtype. Dragehode er da også en av karakterartene for disse naturtypene. På mange lokaliteter var det overgang mot de noe mindre kalkrike typene lågurt-kulturmarkseng (T4-3) og lågurt-kulturmarkskant (T4-12), og på noen få lokaliteter var dette dominerende naturtyper etter NiN-systemet. På 3 lokaliteter ble naturtype vurdert å være åpen grunnlendt kalkmark (T25-5) (ikke skjøtselsbetinget og med innslag av lavarter og bregner på kalkberg); i tillegg var det også et par lokaliteter som bare hadde et mindre innslag av denne typen.

Figur 3.3 En typisk dragehodelokalitet i Gran kommune, der arten vokser på en gjengroende åkerholme inn mot Eggelinna langs vestsida av vegen ovenfor Nest Egge. Dragehode har vitale populasjoner både i kantslåttsona og inne på åkerholmen, men er her stedvis hardt presset av lauvoppslag, nyperosekjerr og høge gras og urter. Naturtype etter NiN-systemet er kulturmarkskalkeng (T4-4) og vegetasjonstype etter Fremstad (1997) er dunhavreeng (G7b). Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2011.

Også vegetasjonstype etter Fremstads (1997) system ble notert på dragehodelokalitetene. Den klart mest utbredte vegetasjonstypen på lokalitetene samlet sett var dunhavre-dunkjempe- utforming av frisk/tørr, middels baserik eng (G7b), vanligvis bare kalt dunhavre-eng. Også tjæreblomutforming av samme type (G7a) var vanlig, særlig på de mest grunnlendte partiene.

For øvrig ble knoppurteng (G16b) registrert på mange funnsteder for dragehode, gjerne på de mest kalkrike og sterkt gjengroende lokalitetene. Ren flekkgrisøreeng (G16a) var ikke like vanlig, men forekom på noen få gamle slåttemarker. Heller ikke tørr, baserik eng (G6 enghav- reeng) var så vanlig, men ble registrert på de best hevdede og rikeste lokalitetene – bl.a. begge de to slåttemarkene med hevd. Der dragehode vokste i kantsoner mellom skog og dyrket mark, og helst på grunnlendte arealer med små kalksteinsflåg, ble vegetasjonstype oftest ført til dra- gehodeutforming av urterik kant (F4a). Hos Fremstad er denne benevnt blodstorkenebbutfor- ming, men dragehode er en av karakterartene, og særlig på Ringerike og Hadeland der blod- storkenebb gradvis forsvinner mot nord. På oppstikkende knauser var bakkemynte- hvitbergknapp-utforming av bergknaussamfunn (F3b) ganske vanlig.

(15)

Rapport 2012:5 – 15 –

Figur 3.4 Lokaliteter fordelt på størrelsen av dragehodeforekomsten (antall stengler/skudd), alle 89 loka- liteter samlet.

Størrelsen på dragehodeforekomstene varierte fra ett individ med kun en stengel og opp til 150-250 individer med til sammen 1850-2350 stengler/skudd. Til sammen fordelte de 89 lokalitetene seg med 21 lokaliteter med 1-49 stengler/skudd, 26 med 50-200, 19 med 200-500, 15 med 500-1000 og 8 lokaliteter med over 1000 stengler/skudd (se figur 3.4). Det var også noen tydelige sammenhenger mellom størrelsen på dragehodeforekomstene og naturtype etter DN- systemet. Åkerholmelokalitetene hadde en vesentlig større andel av store forekomster, mens kantsamfunn hadde vesentlig flere små til mellomstore populasjoner (figur 3.5). Hele 7 av 8 lokalitetene med mer enn 1000 stengler/skudd var åkerholmer, og av disse ble to brent regelmessig mens en trolig hadde blitt brent for få år siden. Naturbeitemarker hadde utelukkende små og mellomstore forekomster, og flest små på beitede lokaliteter, mens slåttemarklokalite- tene gjennomgående var noe større enn på naturbeitemark – men her var det små forskjeller (figur 3.6).

Figur 3.5 Lokaliteter fordelt på størrelsen av dragehodeforekomsten (antall stengler/skudd); åkerholmer og kantsamfunn.

(16)

Rapport 2012:5 – 16 –

Figur 3.6 Lokaliteter fordelt på størrelsen av dragehodeforekomsten (antall stengler/skudd); naturbeite- mark og slåttemark.

Til sammen har altså kun 7 av de 89 kartlagte dragehodelokalitetene på Hadeland aktiv skjøt- sel pr i dag (beite på 5 og slått på to). Dette er et kraftig varsko om at gjengroende restarealer og kantsoner i kulturlandskapet på Hadeland trenger fornyet hevd for å bevare viktige kultur- landskapsverdier for framtida – ikke minst forekomstene av den prioriterte arten dragehode.

Figur 3.7 Dragehode (i forgrunnen) i gjengroende kalktørreng nordvest for Egge øvre, i Brandbukam- pens sørhelling i Gran kommune. Artens trues her av gjengroing med nyperosekjerr og lauvoppslag etter at hevd som beite opphørte for minst 15-20 år siden. Foto: Bjørn Harald Larsen, 24.6.2011.

3.2 Følgearter

Dragehode vokser hovedsakelig i kalktørreng, som også er habitat for mange andre kravfulle og rødlistede karplanter. Av andre rødlistearter funnet på dragehodelokalitetene var smalfrø-

(17)

Rapport 2012:5 – 17 –

stjerne (NT), nikkesmelle (NT) og enghaukeskjegg (VU) de vanligste, men også noen få lokaliteter hadde forekomst av liten stjernetistel (NT) og engbakkesøte (NT). Tabell 3.2 summerer opp antall dragehodelokaliteter med andre rødlistede kulturmarksarter.

Tabell 3.2 Antall lokalitetsfunn av andre rødlistede kulturmarksarter enn dragehode på de kartlagte loka- litetene i Jevnaker, Lunner og Gran i 2011.

Art Vitenskapelig navn Rødlistestatus Antall funn

Enghaukeskjegg Crepis praemorsa VU 11

Smånøkkel Androsace septentrionalis NT 3

Liten stjernetistel Carlina vulgaris spp. vulgaris NT 5

Engbakkesøte Gentianella campestris spp. campestris NT 2

Smalfrøstjerne Thalictrum simplex ssp. simplex NT 17

Nikkesmelle Silene nutans NT 10

I tillegg ble det registrert oppslag eller enkelttrær av alm og ask (begge nær truet) på flere lokaliteter. Blant andre kravfulle – men ikke rødlistede arter på dragehodelokalitetene, var nak- kebær (32 lokaliteter) og hjertegras (31 lokaliteter) de vanligste følgeartene, mens åkermåne, kalkgrønnaks, markmalurt, brudespore, landøyda, bakkefiol, skåresildre, svarterteknapp, vill- lin, lakrismjelt og marinøkkel ble funnet på 2-7 lokaliteter. Av andre funn kan nevnes krattalant på lokaliteten Ballangrud nord i Lunner, der den er i ferd med å fortrenge en svært spar- som forekomst av dragehode. Dette er andre funn av krattalant på Hadeland etter 1910.

Figur 3.8 Blomstrende smalfrøstjerne (NT) på åkerholme øst for tunet på Oren i Lunner 1.7.2011. Smal- frøstjerne var den vanligste rødlistearten utenom dragehode på de kartlagte lokalitetene. Foto: Bjørn Harald Larsen.

Det ble også gjort mange registreringer av rødlistede kulturmarksarter på lokaliteter som ble sjekket for dragehode, men der den ikke ble funnet. I alt ble det gjort 16 funn av enghaukeskjegg, 2 funn av smalfrøstjerne, ett funn av nikkesmelle og 10 funn av liten stjernetistel på slike lokaliteter. De aller fleste av disse funnstedene kvalifiserte til naturtypelokaliteter etter

(18)

Rapport 2012:5 – 18 –

DN-håndbok 13, og når midler stilles til disposisjon vil også disse lokalitetene beskrives og legges inn i Naturbase. Dette gjelder 2 lokaliteter i Jevnaker, 15 i Lunner og 5 i Gran kommune.

Figur 3.9 Åkermåne, en kravfull kulturmarksart i tilbakegang, som ble registrert på mange kalktørrenger sammen med dragehode på Hadeland. Arten ble vurdert for rødlista ved revisjonen i 2010, men ble ikke ansett å ha tilstrekkelig stor tilbakegang for rødlisting. Skulterud på Tingelstadhøgda i Gran kommune, 24.6.2011. Foto: Bjørn Harald Larsen.

(19)

Rapport 2012:5 – 19 –

4 Diskusjon

4.1 Status

Dragehode var kjent fra alle tre Hadelandskommunene før kartleggingen i 2011, men inntryk- ket var at dragehode forekom spredt og uvanlig i Gran kommune og ellers var svært sjelden i de to andre kommunene. Ut fra tilgjengelige registreringer var det ingen selvfølge at den lenger fantes i Lunner kommune. Brandrud & Bendiksen (2003, 2005) utførte naturtypekartlegging av høy kvalitet i Jevnaker og Lunner på første halvdel av 2000-tallet uten å registrere arten, på tross av fokus på kulturlandskap i Lunner. Gaarder & Larsen (2003) gjennomførte en naturtypekartlegging av tilsvarende kvalitet i Gran tidlig på 2000-tallet, og registrerte da arten på 3 lokaliteter samtidig som 4 lokaliteter med funn fra 1990-tallet ble lagt inn som naturtypelokaliteter. Dette viser kanskje først og fremst at man må lete målrettet etter arten på aktuelt habitat for å få en god oversikt.

Etter 7 feltdager med registrering av dragehode på Hadeland i 2011 kan det konkluderes med at dragehode er ganske jevnt utbredt og lokalt vanlig i Gran kommune (som på deler av Ting- elstadhøgda), mens den ikke er sjelden verken i Lunner eller Jevnaker i kalkområdene på høy- dedraget mellom Randsfjorden og Viggadalen.

Figur 4.1 I 1994 fant Finn Wischmann dragehode på kalkknauser langs østsida av Eggelinna. Lokalite- ten ble reinventert i 2011, og da var forekomsten sannsynligvis betydelig redusert pga. utbygging av gang- og sykkelveg forbi voksestedet. Det ble da kun registrert ett individ med 15 skudd i vegkanten – de fleste med blomster på befaringstidspunktet. Foto: Bjørn Harald Larsen, 24.6.2011.

(20)

Rapport 2012:5 – 20 –

Av de 16 tidligere kjente lokalitetene i de tre kommunene ble arten gjenfunnet på 9 lokaliteter.

En av lokalitetene ble ikke oppsøkt (Steinsrud vest for Bjoneroa), mens lokaliteten mellom Bjørgeseter og Grua var så dårlig stedfestet at det er lite sannsynlig at det gamle voksestedet ble funnet. Vika er ei slåttemark med hevd som plenslått, og arten ble funnet svært sparsomt her i 2001 i forbindelse med konsekvensutredning for ny Rv4 trase. Arten ble ikke funnet ved besøk her 22.6.2011, men det hadde da nylig blitt slått her, og det kan ikke utelukkes at arten fortsatt finnes. Ved Hov og Rekstad har dragehode blitt funnet innenfor 1 km² stor overvå- kingsflater (3Q-flate, overvåking av biologisk mangfold i kulturlandskapet) i 2002. Det ble lett etter arten innenfor disse rutene uten resultat, men et grundigere søk er nødvendig for å bekref- te om arten finnes her eller ikke lenger. Lokaliteten Hofsmarken, som ble kartlagt av Geir Høi- tomt i august 2011 – med en liten forekomst av dragehode, ligger imidlertid innenfor Hov-ruta og kan godt være samme funnsted.

Gamkinn er den eneste gamle lokaliteten som med sikkerhet har gått tapt. Her ble arten funnet av Finn Wischmann og Geir Gaarder på et beite med kalktørreng vest for gården i 1994. I 2011 var dette arealet dyrket opp. Sannsynligvis har også voksestedet ved Vestoppland folkehøgsko- le, nå Hadeland folkehøgskole (1968) gått ut. Det ble søkt grundig etter arten omkring skolen i 2011 uten at den ble funnet. I tillegg ble det av Lars Skonnord på Korsrudbakken opplyst at dragehode tidligere vokste i gjengroende hamning inntil bolighuset her, men hadde gått ut for noen år siden – trolig pga. at skvallerkål hadde ekspandert. Dragehode er belagt fra ”Gran, nær kirken”, i 1901. Dette funnet er plassert ved Ål kirke sørøst for Gran sentrum/Vassenden. Her ble det søkt etter arten uten resultat i 2011, men det er flere usikkerhetsmomenter ved om hvorvidt dette er en utgått lokalitet. Det kan dreie seg om andre kirker i Gran kommune, og det er nok mer sannsynlig at funnstedet er ved Tingelstad kirke.

Oppsummert kan det ut fra 17 tidligere kjente lokaliteter fastslås at arten har forsvunnet fra to lokaliteter (Gamkinn vest og Korsrudbakken) og antatt forsvunnet fra ytterligere 3 lokaliteter (Vika, Gran – ved kirken og Hadeland folkehøgskole). For 3 lokaliteter må status sies å være uavklart (Hov, Rekstad og Steinsrud), mens den altså ble gjenfunnet på 9 lokaliteter.

4.2 Forvaltning

Gjengroing er den klart største trusselen mot dragehodeforekomstene på Hadeland. Alle lokalitetene ligger i jordbrukets kulturlandskap, og ingen klare primærlokaliteter for arten ble funnet (opprinnelige lokaliteter uten spesielt skjøtselsbehov, som for dragehode stort sett er berghyller, rasmark og naturlige enger på grunnlendt kalkmark). Noen få lokaliteter er kartlagt som åpen grunnlendt kalkmark, men også disse er delvis skjøtselsbetingede – eller i det minste begunstiget av skjøtsel. Dragehode ser ut til å ha sitt optimum i en gjengroingsfase, før busker og trær tar overhånd. På de kalkrike og grunnlendte lokalitetene på Hadeland går gjengroingen seint, og mange steder har dragehode livskraftige og vitale populasjoner både 10 og 20 år etter at hevden har opphørt. Ved Falang vestre ble det registrert en stor forekomst (350-400 stengler/skudd) på et areal (kantsamfunn) som ikke hadde blitt beitet på over 40 år i følge grunneier, samt en enda større forekomst på åkerholme (ca. 750 blomstrende stengler/skudd) som ikke hadde ”blitt rørt” på 50 år i følge grunneier. Åkerholmen lå ute i en kornåker, så det kan derimot tenkes at den har blitt brent, helt eller delvis, år om annet.

Men uten hevd vil også slike lokaliteter etter hvert bli dårlige habitater for dragehode, og det

(21)

Rapport 2012:5 – 21 –

ble sett mange eksempler på gjengroingslokaliteter hvor arten er hardt presset av busker (ikke minst nyperoser), små trær og høge gras og urter. På slike lokaliteter ble det funnet få individer, og ikke minst var det et dårlig tegn at det ut fra hvert individ var få skudd og enda færre som bar blomster.

Det er altså vesentlig at de mange små åkerholmene, kantsonene mellom dyrket mark og skog og gjengroende slåtte- og naturbeitemarkene som dragehode ble funnet på i denne undersøkel- sen, får fornyet hevd for å sikre at arten har en framtid på Hadeland. Bare på 7 av i alt 89 lokaliteter vokste dragehode i et hevdet kulturlandskap. Dette gjaldt 5 naturbeitemarker og to slåt- temarker.

Figur 4.2 Dragehode (i forgrunnen til venstre) på kalkberg i naturbeitemark uten hevd ved Klinkenberg i Jevnaker, og i bakgrunnen hestebeite på naboeiendommen med godt nedbeitet dunhavreeng og tjære- blomeng – også med dragehode. Forekomstene var om lag like store på disse lokalitetene, men langt flere skudd bar blomster på enga som ikke ble beitet. Dette ble registrert flere steder med beiting, men kan ikke tolkes som at det er positivt med gjengroing. På sikt vil enga uten hevd vokse igjen med skog og bli uegnet som dragehodehabitat. I en lang periode etter opphør av hevd virker imidlertid dragehodepo- pulasjonene vitale og livskraftige, men det er i beitemark dragehode har mulighet til å øke sin utbredelse gjennom frøspredning – da frøet er avhengig av bar mark, skapt av for eksempel dyretråkk, for å spire.

Foto: Bjørn Harald Larsen, 27.6.2011.

Men det ble derimot funnet mange store og vitale populasjoner på åkerholmer som ble brent med jevne mellomrom sammen med omkringliggende kornåkrer, de fleste på Oren i Lunner kommune – men også på Dæhlen søndre og Nest Egge nord for Brandbu i Gran. Brenning har vært lite påaktet som skjøtselsmetode for dragehodelokaliteter i Norge, men er kjent som en viktig skjøtselsform i Sverige (Direktoratet for naturforvaltning 2009). Ut fra tilstanden til de mange dragehodeforekomstene på brente åkerholmer på Oren, gir skjøtselsformen vitale og tette populasjoner med mange skudd fra hvert individ, men med en forholdsvis stor andel sterile skudd. Det kan se ut til at andelen med sterile skudd er størst det første året etter brenning.

Slik sett er det viktig at det ikke brennes hvert år, og trolig er det optimalt med brenning med 3-5 års mellomrom – avhengig av jordsmonnsdybden (lengst intervall på grunnlendte arealer).

(22)

Rapport 2012:5 – 22 –

Beiting vil som oftest være den mest aktuelle skjøtselen av en dragehodelokalitet på Hadeland.

Det beste er vår- og høstbeite med storfe eller hest, eventuelt bare høstbeite. Vårbeitingen bør avsluttes før 1. juni, og høstbeite bør ikke starte opp før 1. august for å sikre spredning av modne frø. Frø av dragehode er avhengig av bar jord for å spire, og det er derfor viktig med beite også pga. tråkkspor fra beitedyra. Beiting gjennom hele sesongen vil føre til at mange planter beites ned, og dersom dette skjer år etter år vil populasjonene etter hvert bli mindre.

Registreringer i Hemsedal og Nord-Aurdal i 2010 og 2011 (egne upubl. data, Geir Høitomt pers. medd.) tyder på at særlig sauebeite gjennom hele sesongen utarmer dragehodepopulasjo- nene. Sauen beiter mer selektivt på urter enn storfe og hest. Vår- og høstbeite med sau kan derimot fungere godt som skjøtsel dersom vårbeitingen avsluttes i slutten av mai (som normalt der sau slippes i åsområder som på Hadeland). På Hadeland ble det registrert flere eksempler på at dragehode vokste i vegkanter (både med og uten kantslått), men ikke på tilgrensende, svakt gjødslede beiter med sau og/eller hest (bl.a. Velo, Jevnaker og Hvinden, Gran).

I noen tilfeller vil slått være aktuell som skjøtselsform, særlig på små lokaliteter nær gårdstun.

Det er viktig at slåtten foregår etter at dragehode har satt modne frø, dvs. omkring månedsskif- tet juli/august, og at slåttematerialet får ligge og tørke på bakken et par dager før det fjernes.

Da vil frøene slippe når graset tas bort. På grunnlendte lokaliteter er det ikke nødvendig med slått hvert år av hensyn til dragehode, som kan se ut til å være begunstiget av svært ekstensiv bruk. Mange steder vil det være tilstrekkelig med slått hvert 3. til 4. år.

Figur 4.3 På en åkerholme sør for tunet på Virstad var det lagt igjen rundballeplast som hadde kvalt deler av en dragehodeforekomst her. Åkerholmer og kantsamfunn, som er artens viktigste voksesteder på Hadeland, er ofte stedet for slik uheldig avfallshåndtering og i tillegg ofte småinngrep som kan være en trussel mot populasjonene av dragehode – for eksempel små masseuttak, mellomlagring av masse, tømmeropplag, anleggelse av driftsveger mv. Foto: Bjørn Harald Larsen, 27.6.2011.

På de aller fleste lokalitetene er det nødvendig eller sterkt ønskelig at det ryddes lauvoppslag, busker, nyperosekjerr og/eller einer før beite eller slått gjeninnføres. Også på noen lokaliteter

(23)

Rapport 2012:5 – 23 –

som beites i dag er dette ønskelig. Dragehode er lyskrevende og utskygging er eller kan bli et problem på mange lokaliteter.

Det ble registrert flere eksempler på at veger og særlig gang- og sykkelveger hadde tatt deler av dragehodeforekomster. Langs Eggelinna er det en liten forekomst på østsida av vegen der lokalvegen inn mot Nest Egge tar av. Her har gang- og sykkelvegen blitt avsluttet like nord for dragehodepopulasjonen, og sannsynligvis har mer enn halvparten av forekomsten gått tapt.

Tilsvarende har gang- og sykkelvegen nedenfor Lundby skole i Lunner trolig tatt en større del av en dragehodeforekomst på en leirskiferknaus her. Flere lokaliteter er truet av store inngrep som vil ta hele eller det meste av dragehodeforekomsten på stedet. Dette gjelder den foreslåtte utvidelsen av Gran sykehjem og planlagt boligbygging ved Råssumhågån sør for Brandbu- kampen i Gran. Ved Råssumshågån er utbyggingen allerede i gang (startet sommeren 2011), og det er usikkert om noe av forekomsten kan reddes. Generelt er vegkantlokalitetene utsatt for vegutbedringer og mindre tiltak langs veger som for eksempel busslommer, nye avkjørsler ol.

Kantslått og rydding av trær langs veger er derimot positivt for dragehodeforekomstene.

Noen lokaliteter har vært utsatt for mindre inngrep som uttak av masse, anleggelse av driftsveger mv. i det siste, mens større inngrep som oppdyrking og utbygging (bolig, industri mv) stort sett er av noe eldre dato. På enkelte lokaliteter ble det registrert hogstavfall og landbruks- plast/halmballer som hadde blitt henlagt på eller helt inntil dragehodeforekomster og kvalte deler av en disse. Åkerholmer og kantsoner vil ofte være utsatt både for småinngrep og at av- fall av ulike slag blir liggende over en kortere eller lengre periode. I så henseende er det viktig med informasjon til grunneierne for å unngå slik skadelig påvirkning.

4.3 Kartleggingsbehov

Omfanget av kartleggingen i 2011 ble langt større enn forventet pga. de mange tipsene som kom inn, og hvor utbredt arten var – ikke minst i Gran kommune. Selv om tidligere kjente lokaliteter ble reinventert og alle tipsene som kom inn ble fulgt opp, er det forventet at det fortsatt finnes mange uoppdagete lokaliteter, særlig i Gran – men også i Jevnaker kommune. Hel- ler ikke Lunner er ferdig kartlagt, men trolig er det her bare snakk om et fåtall lokaliteter som står igjen. Dragehode er lett å kartlegge i blomstringstida og kan effektivt letes opp ved å bru- ke kikkert fra gode utkikkspunkter i terrenget.

Med ei ukes kartlegging også i 2012 bør det være mulig å si at man har en god oversikt over dragehode i alle Hadelandskommunene. Innsatsen bør fordeles med 2-3 dager i Gran, 1-2 dager i Jevnaker og 1 dag i Lunner kommune. Det anbefales at man også i år går ut med en opp- fordring til publikum om å melde inn forekomster, da det sannsynligvis fortsatt er noen som sitter inne med opplysninger om forekomster som er ukjente for miljøforvaltningen.

(24)

Rapport 2012:5 – 24 –

5 Kilder

Artsdatabanken 2012. Artskart. www.artsdatabanken.no

Brandrud, T. E. & Bendiksen, E. 2003. Kartlegging av biomangfold i Jevnaker kommune:

naturtypekartlegging og viltkart. NINA Rapport.

Brandrud, T. E. & Bendiksen, E. 2005. Naturtypekartlegging i Lunner kommune.Med vekt på kulturlandskap, ferskvann og myr. NINA Rapport. 210s.

Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper - Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2. utgave 2006 (oppdatert 2007).

Direktoratet for naturforvaltning 2009. Handlingsplan for dragehode (Dracocephalum ruys- chiana) og dragehodeglansbille (Meligethes norvegicus). DN rapport 2009-x. Trondheim.

Direktoratet for naturforvaltning 2012. Naturbase. www.naturbase.no Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. 279 s.

Gaarder, G. & Larsen, B. H. 2003. Biologisk mangfold i Gran kommune. Revidert rapport.

Miljøfaglig Utredning Rapport 2003-01: 1-64 + kart.

Halvorsen, R., Andersen, T., Blom, H.H., Elven, R., Erikstad, L., Elvebakk, A., Gaarder, G., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K., Thorsnes, T., Ødegaard, F., Mjelde.

M., Norderhaug, K.J. 2008. Inndeling av økosystem-hovedtyper i grunntyper (bunn- og mark- typer). Naturtyper i Norge Bakgrunnsdokument 5: 1-80.

Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) 2010. Norsk rødliste for arter 2010.

Artsdatabanken, Norway.

Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdataban- ken, Trondheim.