• No results found

2010-2012 Helseregion Midt-Norge i Fallprosjektet

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "2010-2012 Helseregion Midt-Norge i Fallprosjektet"

Copied!
32
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Fallprosjektet i

Helseregion Midt-Norge 2010-2012

Pilotstudien 2010 Journalstudien 2011 Kommunestudien 2012

1

(2)

– 30 % av hjemmeboende over 65 år faller hver år.

– 50 % av sykehjemsbeboere har minst ett fall hvert år.

• 28 % av § 3-3 meldingene som kom inn til helsetilsynene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre- og Romsdal i 2008 omhandlet fall og fallhendelser.

2

(3)

Metode

• Prosjektet er gjennomført som en retrospektiv, deskriptiv kvalitetssikringsstudie med innsamling av pasientdata fra avviksmeldinger, sykehusenes pasient-journaler samt

kommunenes omsorgs- og pleiejournaler i tidsperioden 1.1.2007 – 31.12.2010.

• Prosjektet er gjennomført som en del av

Helsetilsynets/Fylkesmannens tilsyns-aktivitet med tjenester til eldre. Arbeidet med innhenting og

bearbeidelse av datamateriale er hjemlet i Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten § 2.

3

(4)

Prosjektet var inndelt i tre deler;

Del 1 – Pilotstudien – 2010 Del 2 - Journalstudie – 2011

Del 3 – Kommunestudien – 2012

4

(5)

Gjennomføring

Del 1 – Pilotstudien - 2010

• Fokus på kartlegging av alle fallhendelser i

spesialisthelsetjenesten i Helseregionen for årene 2007-2009.

5

(6)

Inkluderte meldinger i prosjektet:

• Alle fallhendelser som var dokumentert i avviksmeldinger

• Totalt 1028 meldinger innkommet.

• For de samlede analysene for Helseregion Midt-

Norge har vi kun benyttet data for årene 2008

og 2009, totalt 628 meldinger.

(7)

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Del 1 – Pilotstudien – 2010 - Resultater

• Pilotprosjektet viste at 2/3 av de rapporterte fallhendelsene skjedde hos eldre over 75 år. Det ble registrert flere

fallhendelser for menn enn for kvinner, samtidig som det ble rapportert om flest alvorlige skader etter fall hos kvinner.

• De fleste fallhendelsene skjedde inne på pasientrommet (76

%) og opp mot halvparten av fallene (45 %) oppstod på natt mellom 23:00 og 07:00.

• Resultatene avslørte store variasjoner mellom de ulike

helseforetakene med tanke på rapportering av fallhendelser og meldekultur.

7

(8)

Årsaksforhold

• I 45 % av hendelsene var mental/kognitiv faktor medvirkende årsak til fallhendelsen

• Ulike mobilitetsfaktorer en av årsakene i hele 65 % av hendelsene.

(9)

Gjennomføring

Del 2 - Journalstudie – 2011

• Gjennomgang av journaler for de eldste pasientene med meldt fallhendelse i 2009. Vi så nærmere på risikofaktorer, journalføring, medikamentbruk og overlevelse ett år etter hendelsen.

9

(10)

Del 2 – Journalstudien – 2011

• Inkludert: 234 pasienter, 290 fallhendelser.

37 pasienter (16 %) med 2 eller flere fallhendelser (multiple fallere).

• 79 % av fallhendelsene kom fra St. Olavs Hospital.

• Andel kvinner 54 %.

Statistiske analyser viste en trend mot at flere menn som falt, falt oftere enn kvinner.

10

(11)

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Del 2 – Journalstudien – 2011 - Resultater

• Journalstudien viste at de fleste eldre med rapportert fallhendelse i 2009 i regionen falt i en tidlig fase av

innleggelsen. I løpet av de fire første innleggelsesdøgnene hadde hele 55 % av fallhendelsene skjedd.

• Gjennomsnittlig liggetid hos eldre med rapportert fallhendelse i 2009 var betraktelig lengre enn tilsvarende gruppe uten

fallhendelse innlagt i samme periode.

11

(12)

Del 2 – Journalstudien – 2011 - Resultater

• Hos pasientgruppen som var inkluderte i Journalstudien fant vi en betydelig funksjonsreduksjon i løpet av innleggelsen. Både pasientenes hjelpebehov, mobilitet og kognitive funksjon ble svekket betraktelig, og de aller fleste ble utskrevet til et høyere omsorgsnivå sammenlignet med før innleggelse.

• Nesten halvparten (47 %) av pasientene inkluderte i

Journalstudien døde i perioden ett år etter første rapporterte fall i sykehus i 2009.

12

(13)

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Del 2 – Journalstudien – 2011 - Resultater

• Kun 46 % av fallhendelsene inkludert i

Journalstudien ble dokumentert i legejournal.

Videre var eksempelvis delir-problematikk og ernærings-situasjon i liten grad beskrevet.

• Journalstudien avdekket høy grad av polyfarmasi blant gruppen.

13

(14)

Bosituasjon:

•70 % kom fra egen bolig – 17 % ble utskrevet til egen bolig.

•16 % kom fra sykehjem – 55 % ble utskrevet til sykehjem…

• 17 pasienter (7 %) døde under oppholdet.

Figur: Endring av bosituasjon fra før til etter sykehusopphold.

14

(15)

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Hjelpebehov:

• Selvhjulpen:

•Inn - 27 %

Ut - 3 %

• Hjelpe flere ganger daglig:

•Inn - 56 %

•Ut - 82 %

Av de som bodde i egen bolig før innleggelsen, mottok hele 45 % hjelp flere ganger daglig.

15

(16)

Mobilitet:

•Selvstendig gange:

•Før - 25 %

•Etter – 8 %

•Personstøtte:

•Før – 8 %

•Under – 38 %

Etter – 23 %

Fallhendelsen skjedde på det tidspunktet da pasientene hadde dårligst gangfunksjon og trengte mest støtte.

Figur: Pasientenes mobilitet vurdert på bakgrunn av bruk av ganghjelpemidler

16

(17)

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Tidligere fallhendelser:

Hjem - 62 %

Tidligere sykehusopphold - 18 %

Ernæringstilstand:

24 % - underernært/avmagret.

Ingen info om ernæringsstatus i 38 % av journalene.

32 % - dehydrerte.

Almenntilstand:

62 % i redusert almenntilstand.

Henvist ergoterapeut/fysioterapeut for fallutredning:

Kun 6 av 290 hendelser.

Medikamenter:

Ca 50 % benyttet 5 eller flere legemidler.

Utstrakt bruk av medikamenter som medfører økt fallrisiko.

Journalføring:

Kun 46 % av fallene journalført i legejournal.

17

(18)

Del 3 – Kommunestudien – 2012

• Kartlegging av pasientforløpet i primærhelse-

tjenesten i perioden ett år før og ett år etter første registrerte fallhendelse i sykehus i 2009.

• Vi registrerte konsekvenser av fallet i sykehus for den enkelte pasient, behovet for helsetjenester som en konsekvens av hendelsen, og eventuelle iverksatte tiltak for å forebygge nye fallhendelser.

18

(19)

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Del 3 – Kommunestudien – 2012

• 230 pasienter i 43 kommuner, med følgende fordeling i helseregionen:

– Sør-Trøndelag

171 pasienter, 16 kommuner

– Møre og Romsdal

53 pasienter, 23 kommuner

– Nord-Trøndelag

8 pasienter, 4 kommuner

19

(20)

Del 3 – Kommunestudien – 2012 - Resultater

• Opptil 90 % av utvalget var kjent for kommunehelsetjenesten før innleggelse.

• 62 % hadde rapporterte fallhendelser i pleie og omsorgsjournal året før innleggelse

• og 59 % hadde rapporterte fallhendelser året etter innleggelsen.

• I tillegg fant vi svært mange alvorlige skader som følge av

fallhendelser både året før innleggelse, under innleggelse, og året etter innleggelse.

20

(21)

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Del 3 – Kommunestudien – 2012 - Resultater

• Våre funn avspeilet liten bruk av ergo- og fysioterapitjenester.

• Kun 34 % av fallhendelsene i sykehus ble videre-rapportert i kommunal pleie- og omsorgsjournal.

• Analyser av medikamenter pasientene benyttet før og etter innleggelse i sykehus viste stor grad av polyfarmasi der

gjennomsnittsforbruket var over 7 faste medikamenter per pasient.

21

(22)

• Fallhendelsen under sykehusinnleggelsen kun

dokumentert i kommunal journal for 34 % av utvalget.

• Igangsatt funksjonsfremmende og/eller fallreduserende tiltak hos 49 % av utvalget i etterkant av

sykehusinnleggelsen.

Trening (fysioterapi, egentrening, rehab.opphold) Korttidsopphold.

Hjelpemidler

22

(23)

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Ingen fall:

38 % Ett fall:

25 % Flere fall

37 %

Fallhendelser året før inklusjon:

Ingen fall:

41 % Ett fall:

14 % Flere fall:

45 %

Fallhendelser året etter inklusjon:

• 2/3 av utvalget hadde fallhendelser både året før og året etter innleggelsen.

Totalt 28 hoftebrudd i 2-års perioden…

23

(24)

• De fleste mottok kommunale tjenester både året før og året etter fallhendelsen i sykehus:

88 % før 96 % etter

• Lite bruk av rehabilitering; både kom.rehab.opphold og dagrehabilitering.

• Året etter får 48 % av utvalget innvilget fast sykehjemsplass.

24

(25)

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Hvor ble pasientene utskrevet?

Pasientene utskrevet til: Antall (%)

Korttidsopphold 89 (42 %)

Egen bolig 43 (20 %)

Hel-døgns opphold (fast sykehjemsplass) 30 (14 %) Kommunalt rehabiliteringsopphold 25 (12 %) Annet (rehab.institusjon -2.linje eller ukjent,

lokalsykehus, DMS)

26 (12 %)

Totalt 213

25

(26)

Ernæring:

• Lite fokus på vekt og høyde

• Ernæringsstatus skriftlig beskrevet hos de fleste:

– fokus på matlyst og ulike dietter, underernæring og vekttap, kvalme og obstipasjon.

• Fokus synes å øke i preterminal og terminal fase hvor dehydrering og svekket matlyst dominerer.

26

(27)

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Medikamenter:

• Registrert på 4 ulike tidspunkt:

– Før og etter innleggelse, 4 og 12 mnd etter innleggelse

• Stor grad av polyfarmasi!

Over 70 % av pasientene benyttet 5 eller flere medikamenter.

Gjennomsnittlig antall medikamenter lå på ca 7.

• Utstrakt bruk av medikamenter som medfører økt fallrisiko.

69 pasienter med komplette medikamentlister for alle tidspunkt:

Tidspunkt: Før innl. Etter

innl.

4 mnd etter

12 mnd etter

Gjennomsnittlig antall medikamenter 7,00 ±3,60 7,36 ±3,37 7,48 ±3,00 7,48 ±2,857

Pasienter med 5 eller flere medikamenter 49 58 58 58

27

(28)

Konklusjoner

• Store forskjeller i meldekultur mellom ulike avdelinger innad i de inkluderte sykehusene, samt mellom de ulike

helseforetakene.

• Pilotprosjektet ga en kartlegging av pasientgruppen, samt hvor, hvorfor og når de faller under innleggelsen.

• Delstudiene 2 og 3 har avdekket at dette dreier seg om en gruppe pasienter som har en økende funksjonssvikt alt før innleggelse i sykehus.

• Opptil halvparten av pasientgruppen dør innen ett år etter fallhendelsen.

28

(29)

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Konklusjoner

• Til tross for god kunnskap om funksjonsfall og flere

dokumenterte fallhendelser blir det i svært liten grad satt inn tiltak for å hindre ytterligere funksjonsfall eller iverksatt forebyggende tiltak.

• Dokumentasjon av funksjonssvikt og falltendens blir i liten grad overfør mellom nivåene.

• Både journalstudien og kommunestudien viste at flertallet av pasientene stod på 5 eller flere medikamenter både før, under og etter innleggelsen med fallhendelse.

29

(30)

Fallprosjektets tre del-rapporter synliggjør viktige områder for mulig forbedring av dagens praksis både innen første og andrelinjetjenesten.

Vi ser at kjennskap til pasientenes fallrisiko er viktig informasjon som bør følge pasientene ved både innleggelse og ved utskrivelse av sykehus, slik at dette kan være et særlig fokusområde.

Føring av fallhendelser, både med og uten skade, må løftes opp som viktig informasjon i pasientens journal, både i kommunene og i sykehuset.

Gjennomgang av medikamentbehov, ernæringsmessige forhold og behovet for trening og eventuelle hjelpemidler bør prioriteres når en observerer at pasientens allmenntilstand reduseres.

Dette må også dokumenteres på en slik måte at alle som er involvert i behandling/omsorg for pasienten er kjent med mulige risikoforhold.

30

(31)

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Oppsummering

• Eldre pasienter som faller i sykehus er en skrøpelig gruppe

• Sykehusinnleggelsen skjer på bakgrunn av en gradvis ,og ikke akutt, funksjonssvikt.

Mange har falt tidligere

• Et fall er sannsynligvis et tegn på begynnende funksjonssvikt.

• Liten bruk av ergoterapi og fysioterapi, samt rehabilitering

• Viktig å sette inn tiltak i en tidlig fase!

31

(32)

• Stor grad av polyfarmasi blant pasientene

• Viktig med en kontinuerlig vurdering av medikamentbehov

• Svært mange dør kort tid etter fallhendelsen

• Verdighet

32

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Det er studier som viser betydelige utfordringer når det gjelder medikamenter ved overføring av pasienter fra sykehus til kommunale tjenester (Melby et al 2019, Leonardsen

Figur 2 Prevalens av medikamenter for alkohollidelser (disulfiram, akamprosat, naltrekson 50 mg, nalmefen) per 1 000 innbyggere i perioden 2004–16 fordelt på pasienter 35 år eller

Prevention of cardiovascular events and death with pravastatin in patients with coronary heart disease and a broad range of initial cholesterol levels.. Downs JR, Clearfield M, Weis

En slik betydelig endring i denne pasientgruppens bo-situasjon kan kanskje forklares både ved at mange pasienter som bodde hjemme før innleggelsen hadde behov for et

hjerteinfarkt under primærinnleggelsen steg fra 42 % i 1995 til 91% i 1998 blant pasienter med totalkolesterolnivå over 5,0 mmol/l ved innleggelsen, mens bare 54 % av statinbru-

8/2001 er Dexamin beskrevet som dekstroamfetamin, det skal være racemisk amfetamin..

NY LEDER: – Jeg vil re e en stor takk til avtroppende leder Cecilie Risøe, som har lagt grunnmuren og kommet langt med arbeidet til fagstyret, sier Ståle Onsgård Sagabråten..

Figur 2 Prevalens av medikamenter for alkohollidelser (disulfiram, akamprosat, naltrekson 50 mg, nalmefen) per 1 000 innbyggere i perioden 2004–16 fordelt på pasienter 35 år eller