Fylkesmannen i Vestfold P.b. 2076

(1)

Fylkesmannen i Vestfold P.b. 2076

3103 TONSBERG

VESAR

—avfallsselskapet i Vestfold

Vår ref. Deres ref. Dato:

13/327-1/FE-/AG 16.09.2013

Søknad om tillatelse til drift av biogassanlegg på Rygg i Tønsberg kommune

INNLEDNING

Vi søker om å etablere et biogassanlegg på Rygg i Tønsberg. Et anlegg som er en nyetablering og det er med det ennå ikke startet byggingen av et anlegg. For å kunne drifte et slikt anlegge er det behov for tillatelse etter forurensningsloven. Vedlagt følger utfylt søknadsskjema med vedlegg. Til

orientering er det i vedleggsoversikten angitt hvilket punkt i søknaden det enkelte vedlegg er knyttet til.

SAMMENDRAGAV SØKNADEN

Å utnytte matavfall, næringsavfall og husdyrgjødsel til produksjon av biogass og biogjødsel, og deretter bruke biogassen som drivstoff i kjøretøy er god ressursutnytting og gir et meget godt klimagassregnskap. Et biogassanlegg for våtorganisk avfall fra Vestfold og Grenland er det største kollektive klimatiltaket i Vestfold til nå.

Det søkes om å etablere et biogassanlegg på Rygg (Taranrød) i Tønsberg kommune. Dette på området der Norsk Biogassubstrat AS (NBS) er lokalisert i dag. Anlegget til NBS vil med det bli lagt ned. Biogassanlegget vil benytte bygget til NBS etter en fullstendig ombygging av eksiterende bygg.

Biogassanlegget søkes om å kunne motta 50 000 tonn matavfall. Det planlegges dessuten å kunne motta 50 000 tonn flytende husdyrgjødsel til bruk som spedevann, væske som skal gjøre matavfallet flytende.

Matavfallet vil bli levert med forskjellige typer biler. Disse vil kjøre inn i et bygg med en

sluseinnretning som skal hindre utslipp av luktstoffer til omgivelsene. Store deler av virksomheten som innebærer en forbehandling, vil skje innendørs. Bygget for levering av matavfall og

forbehandling, vil etableres med et kraftig ventilasjonsanlegg der utslippsluften ledes gjennom et luftrenseanlegg med høy rensegrad av luktgasser. Dette skal sikre at luft som slippes ut fra bygget skal ha et innhold av luktgasser som ikke skal gi luktulemper for omkringliggende naboer.

Varene / råstoffet, matavfall og husdyrgjødsel, vil bli behandlet i en samlet prosess der to

råtnetanker på til sammen 12 000 m3 inngår. I disse tankene vil råstoffet bli brutt ned ved hjelp av mikroorganismer. Tankene er gass og væsketette noe som gjør at det ikke skal slippes ut forurenset

VestfoldAvfallog RessursAS Telefon33 35 43 80 E-post:[email protected] Bankgiro1503.04.52264

(2)

vann eller luktgasser. Produkter som dannes i prosessen er biogass (metan) og biogjødsel. Biogassen skal ledes i gassrør til naturgassnettet som allerede er etablert i Tønsberg. Biogjødsel skal kjøres fra anlegge i tette tankvogner til gårdsbruk hvor det skal benyttes som gjødsel på jordbruksarealer.

BEDRIFTSINFORMASJON

Navn Vesar AS

Beliggenhet for biogassanlegget

Taranrødveien 97, SEM

Postadresse Kjellengveien 2, 3125 Tønsberg

e-postadresse [email protected]

Kommune og fylke Tønsberg i Vestfold fylke

Org nr 979281536

Gbnr 34 / 18 og 21

NACE-kode 38.32 sortering og bearbeiding av avfall for materialgjenvinning

Kategori for virksomheten 5.2 Anlegg for disponering av ufarlig avfall

NOSE 109.04 (?)

Antall ansatte Anslår 6

KONTAKTPERSON

Navn Andreas Gillund

Tittel Daglig leder

Telefon 456 35 244

e-post [email protected]

LOKALAVISER

Navn Adresse

Tønsbergs Blad Postboks 33, 3101 Tønsberg Lokalavisen Tønsberg Postboks 185, 3101 Tønsberg

LISTEOVERSÆRLIGBERØRTEOGAKTUELLEHØRINGSPARTER

Taranrødveien vel v/ Tormod Thorvaldsen, Taranrødveien 104, 3171 Sem Jarberg og Omegn Vel v/ Peter Wood Moe, Ramnesveien 576, 3175 Ramnes Tønsberg kommune, postboks 2410, 3104 Tønsberg

Advokatfirma Vinghøg & Co, postboks 57, 3101 Tønsberg Psykiatrien i Vestfold Avd. Granli, Pb. 2084, 3101 Tønsberg Lars Låhne, Taranrødveien 66, 3171 Sem,

Marit Harkinn Kvitberg, Taranrødveien 88, 3171 Sem Liv Merete Løvseth, Taranrødveien 32, 3171 Sem Fred ingmar Løke, Taranrødveien 58, 3171 Sem Mette Moen Stålerød, Taranrødveien 64A, 3171 Sem Kjell Jensen, Taranrødveien 31, 3171 Sem

Ole Olsen, Hesbyveien 15, 3171 Sem

Yngve Johansen Gotti, Hesbyveien 35, 3171 Sem Gunnar Løke, Taranrødveien, 25 3171 Sem Stein Olav Fjell, Taranrødveien 46, 3171 Sem Per Kristian Sveistrup, Taranrødveien 60, 3171 Sem Marianne Sætren, Taranrødveien 94, 3171 Sem

Side 2 of 3

(3)

Thor Johan Stålerød, Bekkevar, 3171 Sem

Liv og Ragnar Taranrød, Taranrødveien 98, 3171 Sem Bjørg Fanebost, Hesbyveien 18, 3171 Sem

Solfrid Helene Sandbekk, Taranrødveien 38, 3171 Sem Reidar Smidsrød, Ramnesveien 168 A, 3171 Sem Andrè Revaa, Taranrødveien 112, 3171 Sem Jon Ole Sundby, Taranrødveien 7, 3171 Sem Odd Inge Bergan, Hesbyveien 14, 3171 Sem

Anne Katrine Bekkemyr, Holmenkollveien 74A, 0784 Oslo Øivind Andreassen, Nedre Vargvei 14, 3124 Tønsberg Else Berit Moen, Hulveien 22, 3160 Stokke

Arne Jonny Karlsson, Fredheimveien 12 B, 1087 Oslo Roar Westrum Gulli, Hoksrødveien 14, 3158 Andebu Hilde Elisabeth Storli, Støylsdalen 355, 3891 Hødalsmo

Tønsberg kommune v/kommuneoverlegen, Pb. 2410, 3104 Tønsberg Mattilsynet, Felles postmottak, postboks 383, 2380 Brumunddal

Lorena C Zimmermann og Sindre N Zimmermann Hansen, Taranrødveien 49, 3171 Sem Naturvernforbundet i Tønsbergdistriktet

Med vennlig hiLs

ga..15

AVFALLSSELSKAPETI VESTFOLD

ar

Side 3 of 3

(4)

Fylkesmarmen i Vestfold

Søknad om utslippstillatelse

Søknadsskjema for industribedrifter

Se veiledningen for utfylling av de enkelte rubrikkene. I de fleste tilfeller vil det være nødvendig å benytte vedlegg til skjemaet. Det framgår av skjema/veiledning når dere skal gi opplysninger i vedlegg. Dersom det er plassmangel eller utformingen på tabellene ikke er hensiktsmessig, kan dere også gi opplysningene i vedlegg. Vedlegg skal nummereres i samsvar med punktene i skjemaet/veiledningen. Søknad med vedlegg kan sendes elektronisk til

fmvePostmottakWylkesmannen.no eller i postgang. Dersom dere benytter post ber vi om at kart eller andre vedlegg med format større enn A4 vedlegges i minst 7 eksemplarer.

1. Opplysninger om søkerbedrift

1.1 Navn, adresse m.v.:

Telefon(sentralbord) 33 35 43 80

Telefon(kontaktperson) 456 35 244

Vestfold Avfall og RessursAS Kjellengveien 2

Kjellengveien 2 3125 Tønsberg Andreas Gillund Bedriftens navn

Gateadresse Postadresse Postnr.,-sted Kontaktperson

1.2 Kommunenr. 0704 Kommune Tønsberg

1.3 Bransjenr. 38320 1.4 Foretaksnr... 979281536

Bedriftsnr.

1.5 Søknaden gjelder:

[Z]NyetableringE Endreteutslippsforhold LI Annet,spesifiser:

Endretproduksjon III Avfallsdisponering

1.6 Dato(er) for start av ny virksomhet, produksjonsendring osv. Anslått 1.1.2015 1.7 Dato(er) for eventuell(e) foreliggende utslippstillatelse(r)

1.8 Ansatte:

dag

Antallpersoner 1.9 Driftstid:

dag

Timerpr. døgnDøgn pr. år 0

Søkesom Anslår 6 Søkesom 24 365

2. Lokalisering

(5)

2 2.1 Gårdsnr.... 34 Bruksnr.... 18 2.3KartvedleggMålestokk

34 21

1 1:2000/A4

1 2.2 UTM-angivelse: ^Sonebelte Diverse kart

Nord-sør Øst-vest UTM-koordinater

2.4 Er terrengbeskrivelse vedlagt? MJa riNei 2.5 Avstand til nærmeste bebyggelse

Avstand til nærmeste bolig

ca 100 m Type bebyggelse Type bolig

Industri

ca 430 m Enebolig

2.6 Er det fastsatt sikringssone? ^Ja n ^Nei Fastsatt av

3. Produksjonsforhold

3.1 Produkter som framstilles:

Produkt Produsert mengde (volum) pr. år (døgn)

I dag Søkes om

Biogass 40-50 GWh / år

Biogjødsel 90.000 - 100.000

tonn / år

3.2 Produksjonsbeskrivelse inkludert flytskjemaer: skal gis i vedlegg.

2.7 Er området regulert til industri? ^{Ja [Z]} ^Nei LI

2.8 Transportmiddel/-midler for råstoffer/produkter Er redegjørelse angående transport vedlagt?

2.9 Er lokaliseringsalternativer vurdert utfra miljøhensyn?

JaZ Neifi Ja, beskrivelse vedlagt [Z] Nei fl

Annet

Bil; renovasjonsbiler, containerbiler mm

3.3 Oversikt over innsatsstoffer: skal gis i vedlegg.

(6)

3 3.4 Energikilder/-forbruk:

Energikilde Energiforbruk (MJ/år)

I dag Søkes om

Elektrisk kraft 2,3 GWh

Deponigass (metan) 2,8 GWh

Evt bioenergi - flis Uavklart

3.5 Er energisparetiltak med betydning for utslipp eller [Z] Ja, beskrivelse vedlagt Nei avfall vurdert?

3.6 Miljømessige vurderinger av produksjonen: skal gis i vedlegg.

4. Utslipp til vann

4.1 Prosessavløpsvann: Utslippskilde

Utslippsted

I

dag Søkes om I dag Søkes om

Ikke utslipp av prosessavløpsvann. Lukket prosess der vann som oppstår brukes i prosessen. Se vedlegg 6, gjelder bl.a. søknaden pkt 4.1 - 4.4.

Utslippsdyp Avløpsstrøm (m3/h)

PH

Er renseanlegg for dette avløpsvannet forutsatt i søknaden? Ja, beskrivelse vedlagt Nei

Utslippskomponenter

Mengde (kg) pr. døgnKonsentrasjon (mg/1)

I dag Søkes om I dag Søkes om

Gj.snittlig' Gj.snittlig Maksimalt Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt

Gjelmomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode)

Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode)

(7)

4 4.2 Vil støtutslipp forekomme? Ja, beskrivelsevedlagt Nei

4.3 Er økotoksisitetstesting gjennomført? Ja, dokumentasjonvedlagt Nei Er kjemisk karakterisering utført? Ja, dokumentasjonvedlagt Nei 4.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og

virkning vurdert?

LI Ja, beskrivelsevedlagt Nei

4.5 Kjølevann: Utslippssted Ikke relevant

I dag Søkesom I dag Søkesom

Utslippsdyp Temperaturøkning(°C)

Vannstrøm(m3/h) Tilsetningskjemikalier

Nærmerebeskrivelseav eventuelletilsetningskjemikalier:skalgis i vedlegg.

4.6 Vil sigevann fra deponier forekomme?

4.7 Vil forurenset grunnvann/grunn forekomme?

4.8 Resipient for utslipp til vann (unntatt sanitæravløpsvann):

LI Ja, beskrivelsevedlagt[Z] Nei

Følgende skal dere besvare i vedlegg (effekt av bedriftens utslipp i resipienten):

Hvilken vannforekomst er resipient og hvilket vannområde tilhører vannforekomsten?

Hva er økologisk tilstand og kjemisk tilstand i vannforekomsten?

Hvilke kvalitetselementer i vannforskriftens vedlegg V kan bli påvirket av bedriftens utslipp?

Kan bedriftens utslipp føre til forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand i vannforekomsten? Evt.

hvordan?

Hvordan kan bedriftens utslipp påvirke mulighetene for å oppnå mål om minst god økologisk og minst god kjemisk tilstand innen 2015/2021?

Vannføring:

Lokaltfjordområde

e vedlegg 6

Hovedvassdrag

Direktetil sjø LI

Kommunaltnett El

Lokaltvassdrag

Direktetil vassdrag E

maks.

normal

Hovedfjord Størstedyp

E Ja 111Nei

LI ^Ja El Nei LI Beskrivelsevedlagt min.

Eventueltterskeldyp

Nærmerebeskrivelseav resipientforholdvedlagt?

Effektav bedriftensutslippi resipienten?

(8)

5 4.9 Resipient for sanitæravløpsvann:

Kommunalt nett E] Direkte til resipient III Resipient

Rensemetode

Alt sanitæravløpsvann går inn i biogassanlegget

Mulighet for tilknytning til kommunalt nett .. Ikke pr i dag og anses i dag ikke aktuelt / behov for

5. Utslipp til luft

5.1 Prosessavgasser: Utslippskilde Utslippssted

Biogassanlegget med forbehandlingstrinn, utråtning, oppgradering av biogass.

Rygg

I dagSøkes om

I dagSøkes

om

Utslippshøyde over bakken 0 11 Avgasstrøm (Nm3/h) Uavklart

Utslippshøyde over tak 0 2 Avgasstemperatur (°C) Uavklart

Er renseanlegg for prosessavgasser forutsatt i søknaden? [Z] Ja, beskrivelse vedlagt El Nei

Utslippskomponenter

Mengde (kg) pr. time Konsentrasjon (mg/Nm3)

I dag Søkes om I dag Søkes om

Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt

Se vedlegg 7

Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode)

5.2 Vil støtutslipp forekomme? El Ja, beskrivelse vedlagt E Nei

5.3 Er kjemisk karakterisering utført? 13 Ja, resultater vedlagt [S] Nei 5.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og [Z] Ja, beskrivelse vedlagt

virkning vurdert?

III Nei

(9)

6 5.5 Avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon:

Brenselforbruk/Brensel/fyringsolje kapasitet(type)

Utslipps- komponenter

Mengde (kg) pr. døgn

I dag

Konsentrasjon (mg/Nm3)

Søkes om

I dag Søkes om I dag Søkes om I dag Søkes om

Se 3.4 Deponiga

ss

Bl.a.0O2, H20, S02, NO2

Se 3.4 Evt

biobrense i

(skogsflis)

CO2, H20, NOx

I dag Søkes om Utslippshøyde over bakken

Utslippshøyde over tak

0 11

0

Sammensetning av eventuelle andre brenseltyper enn fyringsolje: skal oppgis i vedlegg.

Er nærmere redegjørelse for forbrenningstekniske data vedlagt? Ja Z Nei

5.6 Rensing av avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon?

E Ja, beskrivelse vedlagt [Z]Nei

5.7 Diffuse utslipp:

Kilde/årsak Utslippskomponenter Utslippsmengde (kg) pr. time

I dag Søkes om

Forbehandlingslinje Luktkomponenter ingen ikke

kvantifiserbar

5.8 Er det gjennomført/planlagt tiltak mot diffuse

Ja, beskrivelse vedlagt Nei

utslipp?

5.9 Er spredningsforhold m.v. beskrevet?

Ja, beskrivelse vedlagt Nei

5.10

Er spredningsberegninger utført?

Ja, vedlagt Nei

6. Avfall

6.1 Avfallstyper og -mengder:

Avfallstype Mengde pr. år Disponeringsmåte Evt. nærmere spesifisering av avfallet I dag Søkes om

Se vedlegg 11

(10)

7 6.2 Tiltak for å begrense avfallsmengdene: skal beskrives i vedlegg.

6.3 Benyttes avfall/biprodukter fra andre i bedriftens [Z] Ja, beskrivelse vedlagt E Nei

produksjon?

6.4 Omfatter virksomheten egen behandling/mellomlagring/depo- E Ja, beskrivelse vedlagt El Nei

nering av avfall?

Medfører avfallshåndteringen/-disponeringen fare for forurensning/ulemper i omgivelsene?

Er det gjennomført/planlagt tiltak for å begrense forurensningene/ulempene?

7.Støy

[Z] Ja, beskrivelse vedlagtE Nei

[Z] Ja, beskrivelse vedlagtNei

7.1 St kilder:

Støykilder som

forårsaker ekstern støy

Varighet av støy Støykildens karakter

Pr. døgn Pr. uke

Se vedlegg om støy,

gjelder hele søknadens pkt 7.

7.2 Støynivå ved nærmeste bebyggelse:

Lokalitet nr.

(kartref.)

Type bebyggelse Støyemisjon, dB(A) Målt/

beregnet

I dag Søkes om

7.3 Forekommer naboklager? Ja, beskrivelse vedlagt Nei

7.4 Planlagte støyreduserende tiltak m/kostnader: skal beskrives i vedlegg.

8. Forebyggende tiltak og beredskap ved ekstraordinære utslipp

(11)

8.1 Vurderingav risiko: skal gis i vedlegg.

8

(12)

9 8.2 Angi om forebyggende tiltak er etablert og eventuelt hva slags tiltak:

Ja Nei Tiltak

Lagringstanker

Ab.

LII Kum /ring av betong for deler av volumet, se vedlegg 3

Overfylling/overløp Lj Bla. kum / ring av betong for deler av volumet, se vedlegg 3

Lekkasjer til kjølevannsnett 12 Ikke aktuelt

Lekkasjer til grunnen fra avløpsnett

Nettet for prosessavløp går internt i bygget

Gasslekkasjer LII Elektronisk overvåking

Utfall av renseanlegg LII Serviceavtale, rutine for ettersyn, alarm, elektronisk / automatisk overvåking, styringssystem.

8.3 Er det utarbeidet beredskapsplan for håndtering av ekstraordinære utslipp? El ^Ja ^Nei

Beredskapsplanen er: ^Vedlagt Oversendt SFT tidligere

Internkontrollsystem og utslippskontroll

9.1 Internkontroll:

Er internkontrollsystem tatt i bruk? El Ja [Z]Nei, nærmere redegjørelse vedlagt

9.2 Utslippskontroll, overvåking:

Foretas regelmessige målinger av utslippene? E Ja E Nei [Z] Vil bli foretatt Utkast til måleprogram: skal vedlegges.

Underskrift

(13)

10

(14)

11 11. Vedleggsoversikt

Nr. Innhold Antall

sider

1 Kart (ref søknadens pkt 2.2, 2.4) 5

2 Redegjørelse angående transport (ref søknadens pkt 2.8) 2 2b Vurdering av lokaliseringsalternativer ut fra miljøhensyn (ref søknadens pkt 2.9) 1 3 Produksjonsbekrivelse og miljømessige vurderinger av produksjonen (ref

søknadens pkt 3.2, 3.6, 6.4)

10

4 Oversikt over innsatsstoffer (ref søknadens pkt 3.3, 6.3) 1 Energisparetiltak med betydning for utslipp (ref søknadens pkt 3.5) 1

6 Vannhåndtering (ref søknadens pkt 4.8) 5

7 Utslipp til luft med rensing av prosessgasser (ref søknadens pkt 5.1, 5.4) 2

8 Sammensetting av brenselstyper (ref søknadens pkt 5.5) 1

9 Tiltak mot diffuse utslipp til luft (ref søknadens pkt 5.8) 2 10 Spredning av utslipp til luft - lukt (ref søknadens pkt 5.9, 5.10) 17

11 Avfall (ref søknadens pkt 6.1, 6.2) 1

12 Støy (ref søknadens pkt 7.1, 7.4) 5

13 Forebyggende tiltak med risikovurderinger (ref søknadens pkt 8.1) 10

14 Internkontroll (ref søknadens pkt 9.1) 1

15 Overvåking - måleprogram (ref søknadens pkt 9.2) 2

(15)

Vedlegg nr: 1 (Ref søknadens pkt 2.2, 2.4)

Prosjekt: Søknad biogassanlegg på Rygg i Tønsberg

Kart med terrengmodell

Lokalisering av omsøkte biogassanlegg på Rygg industriområde ved Sem i Tønsberg kommune

Figur 1. Lokalisering av biogassanlegget på Rygg ved Sem i Tønsberg kommune. Anlegget er angitt med rød pil.

(16)

Vedlegg nr: 1 (Ref søknadens pkt 2.2, 2.4)

Figur 2. Lokalisering av biogassanlegget på Rygg angitt med rød pil.

(17)

Vedlegg nr: 1(Ref søknadens pkt 2.2, 2.4)

Prosjekt: Søknad biogassanleggpå Ryggi Tønsberg Kart - reguleringsplan

Figur 3. Kart for foreslått reguleringsplan.

i'Mogassanigio ,

''

hvinnindsst

1 4

(18)

Vedlegg nr: 1 (Ref søknadens pkt 2.2, 2.4)

Terrengmodell

Figur 4. Terrengmodell av området der biogassanlegget skal lokaliseres. Aniegget vil altså ligge på området der Norsk Biogassubstrat (NBS) er lokalisert i dag og erstatte NBS ved å bygge opp et helt nytt anlegg. Kilde:

Rapport fra Molab av 21.6.2012.

(19)

-

Vedlegg nr 1. (Ref søknadens pkt 22)

(20)

Vedlegg nr: 2 (Ref søknadens pkt 2.8)

Redegjørelse angående transport

Det er sett på transportomfanget til og fra anlegget ut fra visse antakelser. Antall transporter fremgår av tabellene under.

Transport inn til anlegget —innsatsfaktorer

Fraksjon Mengde, tonn Tonn/bil Biler pr år

Privathusholdningsmatrester levert med

renovasjonsbil 9 000 1 9 000

Privathusholdningsmatrester levert av container

bil med henger 21 000 25 840

Storhusholdningsmatrester og lignende levert av

containerbil med henger* 20 000 20 1 000

Husdyrgjødsel levert med tankvogner 50 000 25 2 000

Totalt 100 000 12 840

*Legger til grunn containerbil med henger selv om mindre enheter kan forekomme

Transport ut fra anlegget - biogjødsel og reject

Fraksjon Mengde, tonn Tonn/bil Biler pr år

Biogjødsel 100 000 25 4 000

Reject - avfall 5 000 25 200

Totalt 105 000 4 200

Samlet transport ut og inn fra anlegget

Det vil bli benyttet samme tankvogn til transport av husdyrgjødsel inn til anlegget og flytende biogjødsel ut fra anlegget. Det betyr altså at bil som transporterer husdyrgjødsel inn vil ta med seg biogjødsel tilbake. Samlet transport inn til anlegget blir med det: 15 040 biler / år ved maksimal belastning for anlegget.

Vi nevner for øvrig at biogassanlegget vil erstatte transporten til og fra Norsk Biogassubstrat AS som har hatt tillatelse til å motta 50 000 tonn matavfall pr år.

Det er dessuten å bemerke at 9 000 renovasjonsbiler kjører inn til området på Rygg pr år i dag for omlasting av matavfall med tilhørende uttransport med trailere til Sverige for produksjon av biogass og biogjødsel.

(21)

Prosjekt: Søknad biogassanlegg på Rygg i Tønsberg Distribusjon av biogass ut fra anlegget

Oppgradert biogass vil for øvrig bli transportert i gassrørnett ut av området inn på nettet til Skagerak Naturgass AS i Tønsberg området.

(22)

Vedlegg nr: 2b (Ref søknadens pkt 2.9)

Vurdering av lokaliseringsalternativer

I forarbeidet til den nå vedtatte etableringen av et biogassanlegg på Rygg, er det gjort vurderinger av flere mulige lokaliseringer av et biogassanlegg i Vestfold.

I en forstudie ble lokalisering vurdert ut i fra transportbehov inn med råstoff og transport ut med produkter, i første rekke biogjødsel. Alternativene var Grinda i Larvik, Nordre Foss i Holmestrand og Rygg i Tønsberg. Dette ble utført som en GIS-analyse, noe som er videreført i østfoldsforsknings arbeid med å optimalisere prosjektets klimanytte- og verdikjedeøkonomi.

Det ble også gjort vurderinger av å benytte råtnetanker ved eksisterende renseanlegg (Lillevik og Enga), men disse hadde ikke tilstrekkelig kapasitet eller utvidelsesmuligheter.

Prosjektet Biogass i Vestfold har anbefalt at et anlegg for produksjon av biogass legges til Rygg Industriområde. Området ble valgt ut fra følgende forutsetninger:

Det er store landbruksarealer i umiddelbar nærhet som kan motta uavvannet biorest som gjødseltilskudd. Dette vil redusere behovet for kostbar behandling av biorest.

Det er kort avstand til husdyrprodusenter som kan levere blautgjødsel til anlegget for biogassproduksjon. De samme husdyrprodusentene vil kunne motta biorest etter biogassproduksjon.

Eksisterende virksomheter på området er alle innenfor avfalls/ressursgjenvinning og det er potensiell synergi med disse i drift av anlegget. Det er blant annet omlastingsstasjon for husholdningsavfall fra store deler av Vestfold, for videretransport til behandlingsanlegg. Denne prosessen gjøres overflødig for matavfallets del.

Lokalt i Tønsberg er det videre gjort vurdering av alternativene Rygg og Freste. Freste var mindre aktuell da det var trafikale utfordringer i forhold til Bispeveien, og at området tidligere var avslått som reguleringsformål Næring.

De trafikale forholdene ved inn- og utkjøring til anlegget er tatt hånd om i reguleringsplanarbeidet med tilhørende konsekvensutredning.

(23)

Vedlegg nr: 3 (Ref søknadens pkt 3.2, 3.6, 6.4) Prosjekt: Søknad biogassanlegg på Rygg i Tønsberg

Produksjonsbeskrivelse og miljømessig vurdering av produksjonen

Biogass Vestfold Grenlands produksjonsanlegg skal bygges og driftes som et mesofilt biogassanlegg etter modell fra Svensk Biogas AB sitt anlegg i Linkøping. Anlegget er skjematisk illustrert i eget flytskjema i figur 1. Vi kan dele anlegget i 10 elementer:

Mottakssluse (2 stk)

Mottakstank for husdyrgjødsel Mottaksbunker med kran (2 linjer) Forbehandling (2 linjer)

Blandetank (buffertank) hygiensiering Hygieniseringstanker (3 tanker) Utråtning (2 råtnetanker)

Biogjødsellager våtgjødsel (2 tanker)

Biogjødsellager tørrgjødsel (høyt fosforinnhold) med dekanter Gassoppgradering med fakkel

De 10 elementene beskrives nærmere i det påfølgende sammen med en miljømessig vurdering. For øvrig er miljømessige forhold også beskrevet i andre vedlegg enn dette.

Figur 1. Flytskjema for prosessen slik den er planlagt etablert.

Il

4 bars trykk på gassflens,

Skagerak Naturgass

AG FIrTS,ELIA_

Eri 1.;NIE LINKGP rK. VERS:Orl 2,

Lade losse plass med punkt

00 11 2012 avsug til luktrenseanlegg

Blandetank/hygienisering 1000 m3. 15-17 % TS

. Gassoppgradering

Kran

Hygien,seringtanker Garanti for 70 grader

holdelid 1 brne

Luktrenseanlegg

Torrrejpdsei hckft fsturinnho'd

Gags Gass 15055

414 1

Hytende husdyr gjødsel 2.500 m3

Bro gjødsel 2.500 ml

Bio gjedsel 2.500 ml 41111

ektr~""

Mottakes,use 2 (undertrykk) /./

//

1./

Automatis'k port sestem koblet mot kraftig ventileringsf

Egen luktsone

Mottaksalure 1 Forbehandkng

;undertn;kk, bundentrikk)

[ Mottaks- ' IwwwWW~I

bunker 2

gorbehandling

bunker 1 Mottaks-

L__M_frorbehandlin Kran i!I=I=1=1

1==1==1

[Siheet.1671

t Gassfakkel

BIOGASS VESTFOLD-GRENIAND

FORPROSJEKT r-i2⁵⁰

Råtnetank 1

6000 m3

15055

Råtnetank 2

6000 m3

(24)

Biogassanlegget etableres på en industritomt, og vil utnytte den eksisterende betongbygningen til Norsk Biogassubstrat (NBS) som grunnlag for et moderne, miljø og kostnadseffektivt biogassanlegg.

Anlegget til NBS vil bli fullstendig renovert før nytt anlegg settes i drift. Det innebærer bl.a. at det vil sikres at bygget er tett slik at en unngår ukontrollerte diffuse utslipp.

Av ovennevnte elementer vil følgende bli plassert i et lukket bygg, betongbygningen:

Mottakssluse (2 stk)

Mottaksbunker med kran (2 linjer) Forbehandling (2 linjer)

Hygienseringstanker (3 tanker)

Biogjødsellager tørrgjødsel (høyt fosforinnhold) med dekanter

Bygget vil altså ha mottakssluser adskilt fra andre deler av bygget (egne lukkede seksjoner) med porter som styres automatisk. Mottaksbunker med forbehandling, vil plasseres i en egen lukket seksjon i bygget. En egen seksjon vil gi god kontroll på lukt i bygget. Bygget vil for øvrig bestå av en stor sammenhengende hall. Bygget vil dessuten bli utstyrt med et omfattende ventilasjonsanlegg med tilhørende luftrenseanlegg. Ventilasjonen ved mottakssluse og forbehandlingen vil være ekstra kraftig. Dette slik at en har kontroll på prosessluft ut fra bygget. Et luftutslipp som vil bli renset til et så lavt luktgassnivå som mulig (ca 95 % rensegrad) gjennom luftrenseaniegget. Hele bygget vil ha betonggulv med sluk, der vann samles opp og går tilbake til produksjonen som spedevann. Det er ikke utslipp av vann fra aktivitet i bygget. Betonggulvet er tett og skaper en barriere mot

underliggende grunn som forhindrer mulig forurensning av grunnen. Kverner og lignende, som skaper noe støy, står innendørs og anses ikke å skape sjenerende støy for omgivelsene basert på erfaring og støyberegninger fra tilsvarende anlegg.

De resterende elementene vil bli plassert på utsiden av bygget:

Mottak for husdyrgjødsel

Buffertank knyttet til hygiensiering Utråtning (2 råtnetanker)

Biogjødsellager våtgjødsel (2 tanker) Gassoppgradering med fakkel

(25)

Mottakssluse

Anlegget vil bli bygd med to mottakssluser. Disse vil bli bygd med hver sin port med innkjørsel fra østsiden av bygget, se figur 2. Hver av mottaksslusene vil være en lukket enhet som har 2 porter, en port mot yttervegg og en port midt i bygget mot mottaksbunker. Se figur 1 og 2. Når en bil som skal levere varer ankommer, vil begge portene være lukket. Luften i slusen er skiftet ut og holder en lav konsentrasjon av luktgasser. Den ytre porten vil så bli åpnet og bil kjører inn. Ytre port lukkes så.

Først da kan den indre porten åpnes. Varer tippes så inn i mottaksbunker. Deretter lukkes indre port.

Eventuelt spill av varer fjernes eller spyles vekk. Bil blir stående i mottaksslusen med begge porter lukket i en periode. Dette slik at luften herfra, som har blitt tilført luktkomponenter, blir renset ved at eget ventilasjonsanlegg trekker luften ut via et luftrenseanlegg. (0mtales i eget vedlegg.) Når luften er tilstrekkelig utskiftet / renset, kan ytre port åpnes. Ytre port lukkes straks bil har kjørt ut. Regimet for åpning og lukking av porter vil være automatisert gjennom eget styringssystem. Dette skal bl.a.

sikre at ytre port ikke åpnes før indre port er lukket og at luft i slusen er renset før ytre port åpnes.

Mottaksslusene er utstyrt med sluk / rister i betonggulvene. Gulv vil ha fall inn i bygget slik at det unngås at forurenset vann kan renne ut porten. Betonggulvet er tett og vil gjøre at grunnen under bygget ikke blir forurenset. Biler kan stå i mottaksslusene for rengjøring når portene er lukket. Vann

2 blande groper 4

(mottaksbunker) med kran loft til prosessering 2*240 m3

Deponigassanlegg!- Tønsberg kommune.

å

k-Port Port

• ,

akkel

Buffer tank

\\

s

i - .

Figur 2. Foreløpig skisse av et planlagt biogassanlegg på RyggiTønsberg.

(26)

går til sluk, som i sin tur ledes inn i produksjonsprosessen og blir en del av spedevannet. Det slippes med det ikke ut vann til eksternt avløpsnett, men håndteres internt i bygget / produksjonsprosessen.

Mottakslusen vil bli rengjort jevnlig etter egne rutiner for å forhindre dannelse av luktstoffer i mottaksslusen. Det vil ikke være støy i mottaksslusen utover det som genereres av biler.

Mottaksbunker med kran

Varer tippes altså i en av de to mottaksbunkerne. Disse er tette og bygd av betong og rommer ca 240 m3hver. Volumet gjør det mulig å bufre / lagre ca 480 m3 matrester og annet våtorganisk avfall.

Anlegget kan motta ulike typer varer. Kran, traverskran med klo, blander varene. Samme kran tilfører råstoff / varer til en forbehandlingslinje.

Mottaksbunkeren er plassert i et eget rom i bygget som også rommer forbehandlingsanlegget. Dette rommet har et kraftig ventilasjonsanlegg koblet til et felles luftrenseanlegg for et samlet bygg som renser luften for luktstoffer før luft slippes ut av bygget.

Hallen har sluk i betonggulvet. Vann som tilføres sluk ved vasking og lignende ledes inn i

produksjonsprosessen og blir en del av spedevannet. Det slippes med det ikke ut vann til eksternt avløpsnett, men håndteres lokalt. Mottaksbunker og gulv rundt er bygd av betong og forhindrer forurensning av grunnen.

Kranen avgir svak støy og anses ikke å gi støy som sjenerer omgivelsene. Dette med bakgrunn i erfaring fra tilsvarende løsning ved andre virksomheter.

Mottak for husdyrgjødsel—spedevann

Det vil bli satt opp en mottakstank på ca 2.500 m3 for flytende husdyrgjødsel på utsiden av bygget slik det fremgår av figur 1 og 2. Plasseringen av tanken vil være på et område som er asfaltert og hører til Tønsberg fyllplass. Husdyrgjødsel vil bli levert ved at leverandører kommer med tankbiler og kobler seg til losserør til tanken via en flens. Dette slik at det blir tett og ingen kommunikasjon ut til friluft for husdyrgjødsel. For å sikre at det ikke avgis lukt til omgivelsene vil det installeres punktavsug ved tilslutningspunkt for losserør. Punktavsuget kobles til ventilasjonsanlegget med luftrenseanlegg.

Tanken vil være gass- og væsketett og vil med det ikke ha noe utslippspunkt verken til luft eller vann.

Husdyrgjødsel pumpes fra tanken, via et tett rørnett, til forbehandlingen eller mottaksbunker.

Husdyrgjødsel vil bli brukt som spedevann for å fortynne innkommet råstoff.

Det dannes noe biogass i dette lageret. Gassen ledes til oppgraderingsanlegget for biogass i tette rør.

(27)

Området rundt tanken er asfaltert og overvann herfra ledes til sigevannssystemet til Tønsberg fyllplass og til kommunal avløpsledning. Tanken vil bli sikret mot påkjørsel.

Det vil ikke være støy relatert til dette elementet i prosessen utover det kjøretøy forårsaker.

Forbehandling

Anlegget bygges opp med 2 linjer for forbehandling innendørs. Forbehandlingslinjen består av kvern, transportører, overbåndsmagneter og bioseparatorer (biosep). Råstoff tas med klo og kran fra mottaksbunker og slippes ned i forbehandlingslinjen som deler ned råstoffet til enheter som ikke overstiger en viss størrelse. Deretter fjernes det som ikke er våtorganisk i bioseparatorer. Tilnærmet alt av emballasje vil bli fjernet. Anlegget har vist seg å være svært robust ved at det kan motta bioavfall med stor grad av urenheter. Det er en svært liten andel råstoff som følger med emballasjen.

Råvaren har etter forbehandling et tørrstoff som gjør den pumpbar.

Emballasje som tas ut, ledes til containere som står inne i bygget. Metall som skilles ut, ved hjelp av en overbåndsmagnet, ledes til egen container og går til gjenvinning. Annet utsortert emballasje går til energigjenvinning. Det ses for øvrig på muligheten av å materialgjenvinne plast som skilles ut.

Det er betonggulv i hele bygget. Dette forhindrer forurensning av grunnen. Vann som går til sluk i gulvet, i forbindelse med rengjøring, ledes inn i produksjonen.

Forbehandlingslinjen er som nevnt plassert i et eget rom i bygget sammen med mottaksbunkeren, og har et kraftig ventilasjonsanlegg koblet til et luftrenseanlegg før luft slippes ut av bygget. Dette skal redusere risikoen for utslipp av luktstoffer til omgivelsene.

Det er kvern og annet teknisk utstyr i bygget som kan gi noe støy. I og med at disse er plassert inne i et tett bygg, anser vi ikke at støy herfra vil gi sjenerende støy for omgivelsene. (Dette med bakgrunn i erfaring fra tilsvarende løsning ved andre virksomheter.)

Blandetank (Hygienisering)

Fra forbehandlingslinjen ledes det nå flytende og pumpbare råstoffet til et hygieniseringstrinnet via et lukket tett rørnett, der første trinn er en buffertank / blandetank på 1.000m3. (Se figur 1 og 2.) Her skjer det en miksing av forbehandlede varer og en viss oppvarming. Tanken er plassert ute på et

(28)

område med asfaltert flate. Rundt tanken er det plassert en betongkum / betongring som skal samle opp søl og forhindre påkjørsler som kan skade tanken. Dette skal redusere faren for forurensning av vann. Overvann fra områder ledes for øvrig til produksjonsprosessen. Med angitt innretning og ved at tanken er gass og væsketett anser vi risikoen som svært lav for at tanken skal gi forurensning til grunnen.

Tanken er gasstett noe som gjør at det ikke skal være avgivelse av luktgasser fra tanken. Tanken etterses gjennom egne rutiner for å redusere faren for at det pågår utslipp ved lekkasjepunkter.

Det er ikke elementer ved tanken som skaper støy.

Hygieniseringstanker (Hygienisering)

Det er plassert tre mindre gass- og væsketette hygieniseringstanker inne i produksjonshallen. Se figur 1 og 2. Varer blir tilført fra blandetanken via et tett rørnett. Her blir råstoffet varmet opp til 70 grader celsius.

Hygieniseringstrinnet (3 mindre tanker) er altså plassert inne i hallen og har med det betonggulv.

Eventuelle lekkasjer av flytende varer samles opp i sluk og vann ledes inn igjen i produksjonen.

Tankene er gasstette og hallen der tankene står har ventilasjon, som leder luften ut via filter.

Luktstoffer fjernes med det i luftrenseanlegget og aktiviteten skal ikke gi luktulemper for omgivelsene.

Det er ikke vesentlig støy fra denne delen av prosessen.

Utråtning

Den hygieniserte varen ledes fra de tre hygiensieringstankene til de to råtnetankene via et tett rørnett. Råtnetankene er væske- og gasstette, og har et volum på 6.000 m3 pr tank. Tankene er plassert ute. Råstoffet blir her brutt ned ved hjelp av mikroorganismer. Utråtningen skjer mesofilt (ca 37 °C) i ett steg. Det skjer en kontinuerlig omrøring under prosessen. For riktig vanninnhold i

råtnetanken må det tilsettes prosessvann / spedevann. Ved dette anlegget er det valgt å benytte bl.a.

husdyrgjødsel med 5 % TS som utspedingsvann i prosessen. Dette vil gi en bedre og mer robust prosess i reaktoren med økt gassutbytte og en økt klimanytte med inntil 25-30%.

(29)

Oppholdstiden til varene i råtnetanken vil i snitt ligge på mellom 30 og 40 døgn. Gjennom denne prosessen vil vi få brutt ned det organiske materialet. Vekten og selvsagt volumet på materialet vil med det bli redusert, målt i TS. Gassen (biogass) som dannes, vil bli liggende i toppen av tanken.

Råtnetanken fungerer med det også som et gasslager.

Gassen som produseres vil ha en typisk kjemisk sammensetning, i volumprosent, som følger:

Metan (biometan), CH4 65 %

Karbondioksid, CO2 35 %

Andre gasser (eksempelvis ammoniakk (NH3) ca 100 ppm (part per million) og hydrogensulfid (H2S) mellom 0 og 4000 ppm

< 1%

Gassen vil være mettet med vanndamp, mengden vil være avhengig av temperaturen.

Sammensetningen vil påvirkes av råstoffet og vil med det kunne variere noe i innhold hva gjelder bl.a. "andre gasser".

Tankene vil bli senket i terrenget og plassert på en såle av betong med en betongkum / ring av betong rundt som kan samle væske ved en eventuell lekkasje. Betongkummen vil dessuten sikre mot påkjørsel. Området for øvrig, ved tankene, er asfaltert. Overvann fra dette arealet og vann / væske fra betongkum rundt tanker vil bli ledet til produksjonsprosessen. Det skal ikke være direkte avløp eller spill av væske fra disse tankene. Med angitt innretning og ved at tanken er gass og væsketett anser vi risikoen som svært lav for at tankene skal gi forurensning til grunnen.

Det skal ikke være utslipp av gass / luktstoffer. Det er sikkerhetsventiler tilknyttet gassrørnettet til denne delen av anlegget. Disse skal utstyres med kullfilter som fjerner luktgasser.

I råtnetankene vil det bli felt ut tunge komponenter (sand, glass og lignende). Disse må fjernes med visse mellomrom, eks en gang pr år. Tankene må i den sammenheng "åpnes" og lukt kan forekomme i slike tilfeller. Vi vil suge ut luften i de tomme tankene og la luften gå gjennom luftrenseanlegget før tanken åpnes. Vi vil varsle naboer i slike sammenhenger og ha rutiner som sikrer rask jobb og frigjøring av så lite luktstoffer som mulig til omgivelsene.

(30)

Det er ikke støy fra denne delen av anlegget.

Biogjødsellagervåtgjødsel

Utråtnet materiale / produkt, som blir liggende i råtnetankene, betegner vi som biogjødsel.

Biogjødsel overføres til et gass- og væsketett mellomlager for oppsamling av gass fra ettergjæring og videre transport av biogjødsel til lagertanker hos bøndene fortløpende. Biogjødsellageret for

våtgjødsel vil bestå av 2 tanker å 2.500m3.

Lagerankene vil bli plassert på en såle av betong. Området, der den er plassert, er innenfor området til Tønsberg Fyllplass. Vann fra dette arealet ledes til sigevannssystemet på deponiet og går med det til kommunalt nett. Det skal ikke være direkte avløp eller spill av væske fra disse tankene. Det skal heller ikke være utslipp av gass. Tankene vil bli sikret mot påkjørsel og med det redusere

sannsynligheten for lekkasje.

Det skjer en ettermodning av organisk materiale i tanken noe som gir biogass. Denne ledes i sin tur til gassoppgraderingsanlegget.

Biogjødsel transporteres med tankvogner til gårdsbruk. Lasting av tankvogner skjer ved at disse kobles til et lasterør via en tett flens. Det blir en gass- og væsketett forbindelse ved lasting som skal forhindre utslipp av luktstoffer og søl av biogjødsel. For å sikre at det ikke avgis lukt til omgivelsene vil det installeres punktavsug ved tilslutningspunkt for lasterør. Løsningen for lasting gjør dessuten at det ikke skal foregå spill av væske under lasting. Eventuelt søl skal fjernes umiddelbart. Søl tas eksempelvis inn i produksjonen. Dette skal sikres gjennom egne rutiner.

Det er sikkerhetsventiler tilknyttet gassrørnettet til denne delen av anlegget. Disse skal utstyres med kullfilter som fjerner luktgasser.

Det er ikke støy fra denne delen av anlegget.

Biogjødsellagertørrgjødsel (høyt fosforinnhold) med dekanter

Normalt vil biogjødsel bli transportert ut bløtt dvs uten forutgående fjerning av væske. Det kan imidlertid være aktuelt å produsere særskilte kvaliteter av gjødsel til jordbruksområder med spesielle krav til innhold av næringssalter med tanke på å redusere forurensingen i aktuelle vassdrag. Deler av biogjødseltonnasjen kan i slike tilfeller bli ledet gjennom en dekanter som står inne i hallen. Dette vil skje ved at biogjødsel pumpes opp fra råtnetanken til dekanter. Dekanteren vil skille fast og flytende.

Den faste delen lagres i eget lager inne i betongbygget. Lageret vil bygges inn og vil ha eget avsug av luft til lufterenseanlegget. Ved lasting av tørr biogjødsel kjører biler inn i bygget. Porter åpnes rett før en kjører inn og lukkes straks etter at bil har kommet inn. Tilsvarende når bil kjører ut. Porten, og åpning / lukking av denne, er styrt gjennom et eget styringssystem for porten som bl.a. skal forhindre at mer enn en port i bygget er åpen samtidig og at port åpnes og lukkes raskt. Henting av tørr biogjødsel er en aktivitet som skjer sjelden, anslagsvis en gang pr mnd. Biogjødsel kjøres ut til lanbruksarealer.

Den våte delen fra dekanteringen pumpes til lager for våt biogjødsel. Væsken pumpes i tette rørledninger.

Hallen der dette biogjødsellageret er plassert, har et ventilasjonsanlegg som skaper undertrykk bygget. Luften ledes til et luftrenseanlegg som fjerner luktstoffer.

(31)

Det er betonggulv i bygget noe som forhindrer forurensning til grunnen. Vann fra vasking og eventuelt søl av varer ledes til sluk som går tilbake til produksjonen.

Det kan være noe støy fra dekanter, mindre pumper og hjullaster som benyttes for laste biogjødsel foruten fra bil som henter biogjødsel. All aktivitet skjer inne i lukket tett bygg og anses ikke å gi sjenerende støy til omgivelsene.

Gassoppgradering med fakkel

Gass (rågass) som blir til i råtnetankene, lagertanker for våt biogjødsel og i lagertank for

husdyrgjødsel, må oppgraderes før den er salgbar i et kommersielt marked. Biogass som salgsprodukt må oppgraderes til min 97 vol. % metan for å kunne:

benytte den til drivstoff i komprimert form til kjøretøy distribuere gassen i et gassrørnett

eventuelt komprimere gassen for biltransport fram til kunder

Oppgradert biogass vil bli levert inn på gassdistribusjonsnettet tilhørende Skagerak Naturgass AS i Tønsberg. Rørnettet til Skagerak Naturgass vil bli ført helt opp til biogassanlegget på Rygg. Det er med det ikke planlagt transport av gass med bil ut fra anlegget.

Under rensingen av gassen vil det bli fjernet karbondioksid (CO2) og eventuelt hydrogensulfid (H25) / Nitrogendioksid (N2). Hydrogensulfid er en gass som har en karakteristikk lukt. Denne vil bli renset og slik at den ikke gir lukt til omgivelsene. Det vil være en fakkel koblet til anlegget av sikkerhetshensyn.

Det vil bli satt krav til anlegget om at metantapet i oppgraderingsprosessen skal ligge under 0,1%.

Det vil ikke være avgivelse av væsker som kan forurense vannfasen i området. Anlegget er dessuten lokalisert til deler av fyllplassområdet hvor sigevann går til kommunalt nett.

Det skal ikke avgis støy fra anlegget som skal virke sjenerende på naboer.

(32)

Driftstid og åpningstider

Anlegget vil bli drevet døgnkontinuerlig noe som er nødvendig for denne type anlegg som innbefatter biologiske prosesser. Anlegget vil normalt ha åpent for leveranser av innsatsfaktorer mellom klokken 0600 og klokken 1800.

(33)

Oversikt over innsatsstoffer

Råstoff

Det vil etter planen bli mottatt følgende innsatsstoffer eller råstoff til biogassanlegget for utråtning:

EALkode Avfallsstoff

nummer Råstoff Mengde,

tonn / år

20 01 08 1111 Matavfall fra privathusholdninger 30.000

Flere aktuelle, nevner her:

20 01 08 02 07 04 20 01 25

1111 1127

Matavfall fra storhusholdninger og annet

våtorganisk avfall fra næringsvirksomheter 20.000

Sum 50.000

Andre innsatsstoffer - spedevann

Anlegget mottar ovennevnte råstoff som ankommer med et relativt høyt tørrstoff og har behov for å bli vannet ut i prosessen. Her må det tilsettes vann. Det gir imidlertid mange prosessfordeler å benytte bløt husdyrgjødsel, gylle, som helt eller delvis erstatter vann. I tillegg utgjør dette et viktig tiltak for å redusere utslippet av klimagasser fra landbruket, og det gir en mer luktfri gjødselvare.

Det planlegges å motta husdyrgjødsel til bruk som spedevann som angitt under:

EALkode Avfallsstoff

nummer Innsatsfaktor Mengde, tonn / år

02 01 06 1127 Husdyrgjødsel 50.000

(34)

Energiløsning og energisparetiltak med betydning for utslipp

Biogassanlegget er planlagt til å benytte deponigass fra Tønsberg fyllplass til å dekke behovet for prosessenergi til i første rekke hygieniseringstrinnet og til råtnetankene. Anlegget har som mål å ta ut årlig 2,8 GWh i deponigass for bruk i hygieniserings- og råtneprosessen. Det forutsettes at

deponigassanlegget er operativt og kan levere en slik energimengde.

Det vil alternativt være aktuelt å etablere et biovarmeanlegg, med skogsflis som energibærer, for produksjon av energi til hygieniseringen og den mesofile prosessen i tankene.

Det vil bli benyttet elektrisk kraft til drift av teknisk utstyr. Det er eksempelvis beregnet å bruke 2,3 GWh i strøm knyttet til oppgraderingsanlegget for biogass.

Hele verdikjeden for produksjon av biogass er basert på energiøkonomisering og reduksjon av klimagassutslipp. Det foreløpig ikke lagt detaljerte planer for energisparing, men det er sett på løsninger for å utnytte varmen fra hygieniseringstrinnet til andre deler av prosessen.

(35)

Vannhåndtering

Vi kan dele inn i 4 ulike typer vann:

Prosessvann Overvann Gråvann Svartvann

Disse omtales nærmere i det påfølgende:

Prosessvann

Alt av prosessvann går i et lukket system og har ikke utløpsledning ut fra anlegget.

Overvann

Anlegget er planlagt slik at overvann fra anlegget dels blir fanget opp og ledet inn produksjonen, dels til Taranrødbekken og dels til sigevannssystemet tilhørende Tønsberg Fyllplass. Et sigevannssystem som for øvrig går til kommunalt avløpsnett. Hvilke deler av overvannet som blir ledet inn i

produksjonen og hvilke som går til Taranrødbekken fremgår av figur 1. Arealet som fanger opp overvann som ledes til bekk, inklusiv takoverflaten, anslås til maksimalt 7.000 m2. I dag går for øvrig begge de merkede områdene i figur 1 til Taranrødbekken. Mengden vann til Taranrødbekken vil altså med angitte løsning bli redusert i forhold til i dag.

All håndtering av råstoff / avfall skal skje innendørs. Det skal med det ikke foregå aktivitet som gjør at overvann / regnvann kommer i kontakt med råstoffet. Gulv i produksjonshallen heller inn i hallen og eventuelt forurenset vann herfra skal ikke komme ut på flaten som drenerer til Taranrødbekken. Vi anser med det at overvann til bekk ikke er forurenset.

Blandetank og råtnetanker (se vedlegg 3) i området skal bygges med betongkum (betongring) rundt for å fange opp eventuelt spill og deler av et samlet volum ved lekkasje fra en tank. Vann som samles opp i betongkum ledes inn i produksjonen. Overvann hvor disse tankene skal plasseres samles dessuten opp og ledes inn i produksjonen.

Vann som vil bli tilført sigevannssystemet på Tønsberg Fyllplass vil være regnvann. Regnvann vil ikke komme i kontakt med produkter / avfall. Det skal heller ikke være spill og søl fra aktivitet på det aktuelle arealet. Dersom det allikevel forekommer spill / søl skal dette tas opp umiddelbart. Arealet som drenerer til sigevannssystemet vil ikke bli større enn i dag, etter planen noe mindre. Mengden overvann til sigevannssystemet vil med det ikke bli større enn i dag, ventelig noe mindre.

Se for øvrig vedlegg 3 for nærmere beskrivelse av aktivitet ved anlegget og miljøpåvirkning.

(36)

/

Figur 1. Blått merket område vil være asfalterte flater, inklusiv takflater, der overvann og takvann ledes til Taranrødbekken. Fra området merket med grønt, vil overvann samles opp og ledes inn i produksjonen.

Områder som i dag i sin helhet går til bekken.

Påslippspunkt til Taranrødbekken

Påslippspunktet for overvann til Taranrødbekken, er vist på kart i figur 2. Kum hvor overvannet ledes inn på bekkelukkingen fremgår av figur 3. Overvannet går til bekkelukking som i sin tur går under Tønsberg Fyliplass. Taranrødbekken har sitt utløp til Merkedamselva som er en del av Aulivassdraget.

(37)

Det legges opp til å foreta prøvetaking av overvannet i kummen som fremgår av figur 3. Et eget prøvetakingsprogram vil bli utarbeidet. Vi legger opp til å gjøre en "screening analyse" første gang vi tar vannprøve. Vi vil altså favne vidt og ta med forbindelser som fremgår av liste over prioriterte stoffer, som Fylkesmannen viser til i tillatelser, inngår.

Miljøtilstanden Taranrødbekken

I rapport fra Asplan Viak av 24.9.2012, "Reguleringsplan for biogassanlegg på Rygg —Planbeskrivelse med KU", er miljøtilstanden til Taranrødbekken beskrevet:

"Miljøtilstanden i Taranrødbekken ved innløpet til næringsområdet ved Taranrød og nedstrøms næringsområdet er vurdert ut fra "Klassifisering av miljøtilstand i ferskvann" (SFT 97:4) og

Påslippspunkt av overvann fra anlegget.

rj

Il

^\

Figur 2. Påslippspunktet for overvannet som går til Taranrødbekken.

Figur 3. Kum for påslipp for det overvannet som går til Taranrødbekken fra planlagt biogassanlegg.

(38)

"Klassifisering av miljøtilstand i vann - økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften" (Veileder 01:2009). Miljøtilstanden i Taranrødbekken ved innløpet til næringsområdet kan karakteriseres som "Meget dårlig" mht næringsstoffer P og N, som "Dårlig" mht organisk stoff (TOC), men som "God" mht BOF- 5. Også ut fra innhold av SSog Fe kan tilstanden karakteriseres som "Meget dårlig". Det er grunn til å anta at dette skyldes avrenning fra landbruksarealer. For tungmetallene kopper og bly kan tilstanden karakteriseres som "Meget sterkt forurenset" mens tilstanden for kadmium kan karakteriseres som "Markert forurenset".

Bekken går i rør gjennom hele næringsområdet på Taranrød og tilføres overvann fra bedriftene.

Miljøtilstanden i Taranrødbekken ved utløpet fra næringsområdet kan karakteriseres som "Meget dårlig" mht næringsstoffer P og N og organisk stoff (TOC og BOF). Også ut fra innhold av SSog Fe kan tilstanden karakteriseres som "Meget dårlig". For tungmetallene kopper, bly og kadmium kan tilstanden her karakteriseres som "Meget sterkt forurenset". Taranrødbekken får en dårligere

miljøtilstand gjennom næringsområdet både mht næringsstoffer, organisk stoff, tungmetaller og olje.

Tilførsel av rent overvann, for eksempel takvann, vil være gunstig for vannkvaliteten."

Vanndirektivet og Aulivassdraget

I henhold til vanndirektivet skal konsentrasjonene av de farligste stoffene i miljøet bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer og ned mot null for menneskeskapte stoffer.

Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at

"vannforekomstene som minimum skal ha god økologisk og god kjemiske tilstand".

I kommuneplanene for 2008 —2020, Tønsberg kommune, er det en målsetting at Aulivassdraget skal ha en vannkvalitet som egner seg for landbruksvanning, friluftsliv, rekreasjon og fiske. Det tilsier en fosforkonsentrasjon under 11 pg/I. Tønsberg kommune har utover dette ikke definert spesifikke miljømål for vannressursene i området.

Påvirkning av bekken

Slik vi har planlagt driften ved anlegget, skal bekken ikke bli tilført forurensing. Med det vil ikke kvalitetselementer i vannforskriften bli påvirket. Utslippet vil heller ikke forringe økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomsten. Mål for vannforekomsten vil således ikke bli påvirket negativt.

Gråvann

Alt vann fra vasker, dusjer og lignende går inn i prosessen. Det er med det ingen utløpsledning av gråvann.

Svartvann

Vann fra toalett ledes til tett tank og derfra inn i produksjonsprosessen. Det er med det ingen utløpsledning av svartvann.

Dersom Tønsberg kommune legger avløpsledning til området, vil vi vurdere å lede svartvann til det kommunale nettet.

Annet

I betongbygget/produksjonsbygget, der store deler av produksjonen foregår, er det betonggulv over det hele. Dette skal redusere risikoen for forurensing til vann og grunn. Alle avløpsrør internt i bygget ledes til en lukket prosess hvor vannet inngår som en del av prosessvannet.

Dersom det skulle bli søl og spill ute vil det bli lagt opp til rutiner som tar opp dette. Videre vil det lages en beredskapsplan som skal bidra til å redusere omfanget av forurensning mest mulig.

(39)

Prosjekt: Søknad biogassanlegg på Rygg i Tønsberg Takvann fra omkringliggende virksomheter

Vann fra tak i fra enkelte virksomheter i området, ledes i dag til overvann og til Taranrødbekken. For å redusere den hydrauliske belastningen på bekkelukkingen (Taranrødbekken) nevner vi at vi kan legge til rette for å bruke takvann inn i vår produksjon.

(40)

Utslipp til luft med rensing av prosessavgasser

I vedlegg 3 beskriver vi hvordan luften fra bygningen og andre anleggselementer vil bli håndtert.

Utslippspunkter

Generelt vil alle utslippspunkter bli koblet til luftrenseanlegget via et ventilasjonsanlegg. Punktene for utslipp er nærmere beskrevet her.

Anlegget produserer ikke prosessavgasser som verken i kjemisk forbindelse eller i konsentrasjon er giftige eller representerer noen helsefare.

Produksjonshallen

Bygningen vil ha ett punktutslipp. Dette er utluft fra ventilasjonsanlegget som går via et

luftrenseanlegg. Ut over dette kan pipe tilhørende kjelen være et punktutslipp. En kjel som benytter deponigass som energibærer. Alternativt benyttes skogsflis som brensel i en biokjel

(biobrenselanlegg).

Produksjonshallen vil ha porter, der det kan forekomme utslipp ved åpning og lukking. Det er

planlagt 2 porter ved mottakssluse som åpnes flere ganger om dagen. En port er planlagt ved den del av anlegget der det foregår forbehandling. Denne åpnes anslagsvis 1 gang i uken. En siste port finner vi lenger syd i bygget. Denne antas åpnet 1 gang pr måned. Bygget der portene står, har altså et ventilasjonsanlegg som er koblet til et luftrenseanlegg. Luft som slipper ut via portene vil ha en lav konsentrasjon av luktgasser som følge av sensorovervåking, gode rutiner og omfattende utbytting av luft i hallen. Ventilasjonsanlegget skaper dessuten et undertrykk som gjør at mindre luft slipper ut via portene.

Mottakstank for husdyrgjødsel og lager for våt biogjødsel

Innkjøring av husdyrgjødsel og utkjøring av biogjødsel skal skje i tankbil, med overføring i rør til tette tanker. Det kan allikevel tenkes at noe utslipp til luft kan forkomme ved losserør for husdyrgjødsel og lasterør for våt biogjødsel. For å sikre at det ikke avgis lukt til omgivelsene, vil det bli installert

punktavsug ved tilslutningspunkt for losse- / lasterør og ved lufteluke på tankbilen. Punktavsuget kobles til ventilasjonsanlegget med luftrenseanlegg.

Annet

Oppgraderingsanlegget for biogass vil fjerne det som genereres av luktgasser i sammenheng med utråtningsprosessen. Dette kan være en luktgass som eksempelvis H2S.Luktstoffer vil bli fjernet i sin helhet og det vil ikke være utslipp av luktstoffer fra denne del av prosessen. Vi anser ikke dette som noe punktutslipp, men nevner allikevel dette her.

Gasser som slippes ut —prosessgasser

vi vet naturlig nok ikke i dag hvilken detaljert kjemisk sammensetning luften i produksjonshallen vil få. Den delen av utslippet som anses vesentlig i denne sammenheng, er komponenter som kan gi lukt - luktgasser. Vi betegner prosessgasser som luktgasser.

Rensing av luktgasser

Utslippet av det som kan betegnes som prosessavgasser (luktgasser) fra ventilasjonsanlegget, vil bli renset via et luftrenseanlegg. Dette vil bli et anlegg der en kombinerer kullfilter og scrubber.

Rensegraden mhp luktstoffer er forventet å ligge på 95 %. Med bakgrunn i kjennskap fra andre

(41)

tilsvarende anlegg, vil dette gi et utslipp, som ligger godt under de grenser for luktimmisjon som har vært vanlig å sette til slike virksomheter. Det vil bli lagt opp til overkapasitet ved luktrenseanlegget, noe som bl.a. skal sikre at anlegget har kapasitet til å motta større luftmengder ved behov.

(42)

Sammensetting av brenselstyper Se vedlegg 5.

(43)

Tiltak mot diffuse utslipp til luft

Diffuse utslipp er beskrevet i vedlegg 3. Det er i vedlegg 7 beskrevet utslippet av prosessgasser og rensing av disse. I vedlegg 10 er forventet betydning av utslippene for omkringliggende naboer mhp lukt beskrevet.

Tiltak er vurdert med bakgrunn i foreløpige risikovurderinger som fremgår av vedlegg 13. I skjema for risikovurderinger fremgår kortfattet beskrivelse av tiltak for å begrense dannelsen og utslippet av luktgasser. De mest sentrale tiltakene mot diffuse utslipp av luktstoffer med utgangspunkt i hvor disse kan slippe ut er ført opp tabellen under. (Tiltak er også dels satt opp i tabell i vedlegg 10 under driftsplan.)

Diffuse utslipp —hvor disse eventuelt forventes

Tiltak for å begrense utslippet av luktstoffer og mulige negative effekter for naboer

Porter ved mottaksslusene Ventilasjonsanlegg. Utskifting av luft i sluse før biler kan kjøre inn/ ut. Luft fra ventilasjonsanlegg til effektivt luftrenseanlegg. Ventilasjonsanlegg skaper et visst undertrykk som gjør at mindre luft slipper ut ved åpning av port. Styring av porter slik at port ut av bygget ikke kan åpnes før indre port ved mottaksbunker er lukket og luft i slusen er tilstrekkelig ren for luktstoffer. Automatisk styring av åpning og lukking.

Rengjøring av mottakssluse og biler ved behov.

Port syd for mottaksslusen ved produksjonshall. (Se figur 1.)

Ventilasjonsanlegg som skifter ut mye av luften i produksjonshallen. Dette gir lave konsentrasjoner av bl.a. luktkomponenter i hallen. Luft ut fra ventilasjonsanlegget går ut via luftrenseanlegg. Ventilasjonsanlegg skaper et visst undertrykk som gjør at mindre luft slipper ut ved åpning av port. Automatisk styring av porter slik at port ut av bygget ikke kan åpnes før andre er lukket og åpnes/lukkes raskt. Kun en port åpen samtidig.

Port lengst syd i bygget. (Se figur 1.)

Ventilasjonsanlegg som skifter ut mye av luften i produksjonshallen. Dette gir lave konsentrasjoner av bl.a. luktkomponenter i hallen. Luft ut fra ventilasjonsanlegget går ut via luftrenseanlegg. Ventilasjonsanlegg skaper et visst undertrykk som gjør at mindre luft slipper ut ved åpning av port. Automatisk styring av porter slik at port ut av bygget ikke kan åpnes før andre er lukket og åpnes/lukkes raskt. Kun en port åpen samtidig.

Biogjødsellager —våt Gasstett lager. Punktavsug ved tilslutningspunkt for lasterør, koblet til luftrenseanlegg.

Husdyrgjødsellager Gasstett lager. Punktavsug ved tilslutningspunkt for losserør, koblet til luftrenseanlegg.

Tabell 1.

Figur 1. Gule piler angir porter (utvendige) og mulige diffuse utslipp via disse. (Se for øvrig vedlegg 3, figur 2.)

;

2 blande groper (mottaksbunker) med kran laft til prrrcocc.,ng 2240 m3

\

%Deponigassanleggt .1"on,b ergkomune.m

\

Part

1b

\ Befier

\t‘a k

'

(44)

Andre tiltak med betydning for effekt av diffuse utslipp

Produksjonsbygget vil bli fullstendig renovert og tettet før det tas i bruk. I det ligger også trykktesting av bygget. Trykktesting av bygget for å avdekke eventuelle skjulte

lekkasjepunkter vil også bli gjort gjentatte ganger rutinemessig for å påse at bygget fortsatt er tett etter at driften er satt i gang.

Kontrollmålinger for å sjekke ut kvaliteten på luften som slipper ut via diffuse utslippunkter.

Dette for å korrigere tiltak som har betydning for konsentrasjonen av luktstoffer i luften.

Herunder justere luftmengden som suges ut av bygget ved hjelp av ventilasjonsanlegget og med det påvirke renheten på luften inne i bygget og hva som kan slippe ut.

Mottakskontroll vil etableres for å sikre at kun avfall som er tillatt blir levert. Med det vil vi ventelig unngå å motta særskilt luktgenererende avfall.

Det vil etableres rutiner for rengjøring, som har betydning for luktdannelsen inne.

Rutine for å etterse at det ikke er søl og spill ute.

Rutiner til sjåfører for leveranse og henting av varer.

Fylkesmannen i Vestfold P.b. 2076