1. Høringen kommer fra:
5,9%
0,0%
27,5%
0,0%
23,5%
7,8%
2,0%
7,8%
3,9%
15,7%
3,9%
0,0% 2,0%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
2. Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen, kommune osv):
Øvre Eiker kommune NPIF
Kommuneoverlegetjenesten i Senjalegen (kommunene Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy) St.Olavs Hospital, Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin
Nav Stovner sosialtjenesten, Oslo kommune
Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør (RBUP Øst og Sør) Blå Kors Lade Behandlingsssenter
Den norske legeforening
Trondheim kommune - formannskapet Den norske jordmorforening
Fredrikstad kommune Blå Kors Borgestadklinikken Hjernerådet
UiT Norges arktiske universitet, jordmorutdanning etter oppmoding frå det helsevitskaplege fakultet Korus-Sør
Eidsvoll Kommune
Helse Stavanger, Klinikk psykisk helse barn, unge og rusavhengige Bærum Kommune, avdeling Tidlig innsats
Sykehuset Innlandet HF, divisjon Psykisk helsevern avdeling for TSB Drammen kommune
Tromsø kommune
Melhus kommune, Trøndelag (helsestasjon)
2. Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen, kommune osv):
Norsk psykologforening Oslo universitetssykehus
Helse Fonna HF: Klinikk for psykisk helsevern, Medisinsk klinikk v/familiambulatoriet, Kirugisk klinikk v/gynekologisk poliklinikk, Haugaland a.senter (privat ideell TSB institusjon) v/familieavdelingen
Sykehuset Østfold Sykehuset i Vestfold HF
Nasjonal kompetansetjeneste TSB
Regional Kompetansetjeneste - Medfødte Russkader Helse Sør-Øst Bergen kommune
Kristiansand kommune Finnmarkssykehuset HF
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon Helse Sør-Øst RHF
Asker Kommune Stavanger kommune
Haukeland universitetssjukehus, Avdeling for rusmedisin Selvhjelp Norge
Origosenteret, Kirkens Bymisjon Vestre Viken HF
Fellesorganisasjonen (FO) Norges Farmaceutiske Forening
2. Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen, kommune osv):
Rogaland A-senter
Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF Folkehelseinstituttet
Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF Barn av rusmisbrukere –BAR
Rådet for psykisk helse
Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan Norsk Sykepleierforbund
3. Bidrar pakkeforløpet til å oppnå følgende mål:
1,45
1,55
1,43
1,53
1,49 Økt brukermedvirkning og brukertilfredshet
Sammenhengende og koordinerte pasientforløp
Unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging
Likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor
Bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner
1 2 3
Gjennomsnitt
4. Økt brukermedvirkning og brukertilfredshet
56,9%
41,2%
2,0%
Ja
Delvis
Nei
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
Prosent
5. Sammenhengende og koordinerte pasientforløp
47,1%
51,0%
2,0%
Ja
Delvis
Nei
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
Prosent
6. Unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging
60,8%
35,3%
3,9%
Ja
Delvis
Nei
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
Prosent
7. Likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor
54,9%
37,3%
7,8%
Ja
Delvis
Nei
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
Prosent
8. Bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner
56,9%
37,3%
5,9%
Ja
Delvis
Nei
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
Prosent
9. Har du kommentarer til noen av punktene over?
Ernæringsterapi er naturlig med i to av de fem overordnede målene med pakkeforløp:
1. Å sikre god faglig standard og "like gode" faglige tilbud i hele landet.
- Våre medlemmer opplever at de faglige tilbudene i landet varierer, der noen helsefagspersoner benytter ernæringsterapi og opplever dette som nyttig og viktig. Mens andre avviser dette, fordi dette ikke er omtalt i de nasjonale anbefalingene.
2. Økt brukermedvirkning og brukertilfredshet
- Våre medlemmer, og pasienter med de samme utfordringene, ønsker å bli hjulpet av behandlere med denne kompetanse.
- Individuell behandling og oppfølging er viktig, og pasientene må få medvirke i behandlingen.
Ernæringsterapi er en viktig del i dette pakkeforløpet, slik at ernæringsutredning kan benyttes i utredning og behandlingen. Spesialisthelsetjenesten for psykisk helse må inkludere ernæringsfaglig personell, mens andre instanser i tillegg til NAV etc. må inkludere opplæringstiltak når det er aktuelt.
Vi ser at
• kunnskapsgrunnlaget ikke tar med forskning og effekten av ernæringstiltak for gravide og rusmidler
• ernæringskompetanse er ikke representert i denne arbeidsgruppen
Om brukermedvirkning; Uttalelse fra N-FRAM støttes - Når det gjelder målsettingen med pakkeforløpet så synes mor godt ivaretatt gjennom pakkeforløpet.
Fosterets rett til ivaretakelse kommer ikke like tydelig frem. Det fremkommer veldig tydelig at pakkeforløpet er et tilbud til den gravide med rusmiddelproblemer. Det bør også tidlig i pakkeforløpet informeres om iverksetting av umiddelbare tiltak hvis den gravide har et pågående rusbruk.
Ventetid, utredning, behandling og oppfølging; krav til henvisning synes for omfattende og kan bidra til forsinkelser i henvisninger og videre oppfølging. Ved henvisning bør det ringes forløpskoordinator i spes.h. samtidig. Det bør presiseres at henvisning skal sendes til vurderingsinstans.
Sosialtjenestens rolle anses som svært uklar i utkast til pakkeforløp for gravide. Helsepersonell har meldeplikt til sosialtjenesten ved mistanke om bruk av rusmidler under graviditet hvor bruken overveiende sannsynlig kan medføre skade på fosteret. Vi kan ikke se at denne meldeplikten er omtalt i det hele tatt. Det finner vi underlig. Da sosialtjenesten i de tilfeller hvor det er mistanke om bruk av rusmidler under graviditet har en svært sentral rolle i oppfølging av dette anses det videre som spesielt at dette ikke nevnes i den videre beskrivelsen av oppfølgingen under svangerskapet.
Det anses også som vanskelig å se hvor grensene for når man er kandidat for pakkeforløp foreligger. Er det ved pågående bruk av rusmidler eller om man tidligere har brukt rusmidler på en uheldig måte eller om det er mulig at den gravide bruker rusmidler i noe grad?
Det anses også som vanskelig å se hvordan ett ekstra ledd, som forløpskoordinator, skal kunne føre til unødig ventetid for oppfølging under svangerskapet.
9. Har du kommentarer til noen av punktene over?
Sammenhengende og koordinerte pasientforløp framstår uklart. Dette er et viktig punkt og det må fremkomme helt tydelig hva som ligger i dette slik det ikke er tvil omkring oppstart og koordinering. Det er et poeng å huske på at kvinnene bor i en kommune og at de sannsynligvis vil ha behov for tjenester der både under svangerskap og etter fødsel. Det virker litt uklart om det er forventet med forløpskoordinator både i kommunetjenesten og spesialist-
helsetjenesten. Det må komme tydelig frem at det er nødvendig med begge to når kvinnen har vært i spesialisthelsetjenesten. Det er en forutsetning for et sammenhengende og helhetlig forløp at det er et tett og klart definert samarbeid mellom de to forløpskoordinatorer.
Vedrørende likeverdig tilbud uavhengig av hvor i landet man bor. Intensjonen og målsettingen er god med et skriftlig dokument som dette pakkeforløpet.
Det er store ulikheter i de forskjellige kommunene i landet både hva gjelder, personressurser, kompetanse og tiltak, og det er lite sannsynlig at alle sikres et likeverdig tilbud uten å få frem behov for å sikre kompetansen og/eller kartlegge omkring spisskompetanser som finnes. Herunder er samarbeid mellom kommunene vesentlige og det kan med fordel beskrives at samarbeid er forventet for å løse disse oppgavene på en god måte.
Beskrivelsen av pakkeforløpet uttrykker en forventning om at behandlingen gis på en måte som er i samsvar med kravene i beskrivelsen og som oppfyller målene for innføring av pakkeforløp. Om kravene blir oppfylt og målene blir nådd i praksis, er avhengig av hvordan pakkeforløpet implementeres i den kliniske hverdagen.
Dersom praksis utøves i hht. pakkeforløpet vil det bidra til å oppnå målene som vist over. Pakkforløpet bidra til økt brukermedvirkningen ved at også far tilbys samtidig behandling som mor. Det påpekes likevel at det i ordinær svangerskapsoppfølging gjøres det allerede arbeid som langt på vei har god måloppnåelse og gir tilbud til far.
Et pakkeforløp kan bidra positivt til likeverdige helsetjenester og bedre ivaretakelse av somatiske helse og gode levevaner. Det er positivt at pakkeforløpet tydeliggjør at flere tjenester og aktører har et felles ansvar for målgruppen og formaliserer samarbeid til beste for den gravide og barnet.
Pakkeforløpet slik det er beskrevet bidrar på en god måte til økt brukermedvirkning, gode pasientforløp, likeverdige tilbud og bedre ivaretakelse av helse og levevaner.
HJernerådet ønsker å sikre barnets hjerne en optimal start på sin utvikling. Vi synes ikke det er klart nok ivaretatt.
Det er svært viktig at de kvinner oppfølges i spesialisthelsetjenesten, og ikke i kommunen, har en fast behandler. Dette bør presiseres, ellers kan hun ende opp med ulike leger / jordmødre. Det er også betydningsfullt at spesialisthelsetjenesten da er helt klar over at de har ansvar for hele
svangerskapsomsorgen, og ikke bare UL us. De må sette av rikelig med tid og passe på at alle temaer i svangerskapsomsorgen (pnkt 3.1) ivaretas som en del av kvinnes behandlingsopplegg.
Brukermedvirkningen er allerede høy. Det vurderes som svært bra at fokuset økes knyttet til familie / vordende far samt kartlegging av mindreårige barn i familien.
Vi synes dette er et detaljert og godt beskrevet pakkeforløp, som kan bidra til å nå de overordnete målene. Vi støtter dermed i sin helhet forslaget. I forhold til å kvalitetssikre god koordinering både innad og mellom tjenestenivåene bør det også være plikt til å utnevne forløpskoordinator i kommunen. Risiko for svikt vedr samhandling kan være like stor innad et tjenestenivå som mellom 1. og 2.linjetjenesten.
9. Har du kommentarer til noen av punktene over?
Usikkerhet om dette vil medføre at man når de man ikke når pr idag.
Store forskjeller i kommunenorge, og vanskelig å oppnå et likeverdig tilbud. Både med tanke på geografiske forskjeller og ulik organisering internt i kommunene.
Det vil være ulik kompetanse og erfaring i forhold til gravide med rusproblemer i de enkelte kommuner. Små kommuner vil eksempelvis ha et svært lite pasientgrunnlag, og derav mindre muligheter til å skaffe seg et solid erfaringsgrunnlag i forhold til å imøtekomme denne pasientgruppen. Derfor presiserer vi i høringssvaret at spesialisthelsetjenesten som har dette som spesialfelt bør være representert i drøftinger og oppfølging når gravide med en ruslidelse oppdages.
Vi mener at døgnbehandling har fått for lite oppmerksomhet i pakkeforløpet. Den gravide og det kommunale hjelpeapparat bør informeres om muligheten for frivillig innleggelse i døgnbehandling i TSB på et tidlig tidspunkt. En forløpskoordinator fra spesialisthelsetjenesten som har god kunnskap om hva dette tilbudet inneholder, bør få mulighet til å gi den informasjonen til den gravide kvinnen og hjelpeapparatet i kommunene. På denne måten sikrer en at alle i målgruppen får et likeverdig tilbud.
Tromsø kommune har et godt opplegg for ivaretakelse av gravide med rusutfordringer. Det er samarbeid mellom Rus- og psykiatritjenesten, forsterket helsestasjon og fastlege. Barneverntjenesten kobles inn ved behov. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten er godt i de saker der det er nødvendig.
Tettere oppfølging og flere ultralydundersøkelser vil vært svært hensiktsmessig.
Helsesøster bør involveres tidlig i forløpet. Jordmor kan ta urinprøver i for bindelse med sine konsultasjoner. Helsesøster tar øvrige urinprøver.
Vår erfaring er at fastlege ikke alltid henviser til tidlig ultralyd. Viktig at dette blir gjort.
Det bør etableres et tett samarbeide mellom fastlege, jordmor og helsesøster.
Fastlege bør straks informere jordmor/ evt helsesøster/ruskonsulent i kommunen om medikamentavhengighet/bruk av vanedannende medikamenter (inkludert LAR medisiner) så tidlig som mulig i svangerskapet. Dette må informeres om i like stor grad som alkohol og narkotikaproblematikk
9. Har du kommentarer til noen av punktene over?
Melhus kommune har følgende kommentarer til målsettingen for pakkeforløpet. Vi ser at målsettingspunktene henger sammen, og at det ene punket avhenger av det andre.
Vis ser at gjennomføringen av pakkeforløpet kan by på utfordringer i liten kommune. Det vil forutsettes at den lovpålagte samarbeidsavtalen mellom kommune og spesialisthelsetjenesten er tydelig og beskrevet, samt implementert.
Siden dette er en pasientgruppe med sammensatte behov er fastlegene sentral i forløpet. Dette fordrer at det foreligger skriftlige samarbeidsavtaler mellom helsestasjonen og fastlegene, og at disse følges opp og har en løpende evaluering. (internkontoll)
Fra et faglig ståsted ser vi utfordringer med tanke på rett kompetanse til rett tid, da vi opplever relativt få brukere. Vi ser at dette er et område som er sårbart og vil fordre interkommunalt samarbeid. Samarbeidsavtalen mellom sykehus og kommune bør blant annet inneholde noe om forpliktende kompetansebygging mellom nivåene. Her ser vi en utfordring med fastlegesamarbeidet, da helsestasjonen og kommunen ikke har styringsrett over dem som private aktører.
I utkastet til pakkeforløp savner vi en mer utdypende beskrivelse av fosterets ivaretagelse og sikkerhet. God folkeopplysning bør ha et stort fokus i forebyggingsarbeidet, med en klar anbefaling om avhold som sentral ingrediens. Her vil det sett fra vårt ståsted som er helsestasjonen være behov for strategier som sikrer kontinuitet i opplysningsarbeidet og at nye generasjoner må sikres oppdatert kunnskap.
Vi savner også en beskrivelse i pakkeforløpet både begrepsmessig og behandlings/forløpsmessig når det er snakk om flere foster i svangerskapet ut fra økende risiko.
Psykologforeningen ser at teksten er preget av ett sterkt ønske om å øke antall kvinner som tar imot tilbud om å mestre rusbruk i svangerskap. Dette har ført til at mulige nødvendige tvangstiltak underkommuniseres og at barnevernets viktige rolle ikke tydeliggjøres godt nok. Dette er ett pakkeforløp for to individer, både fosteret og den gravide. Forløpet tar utgangpunkt i at alle kvinner ønsker den beste starten for sitt ufødte barn. Psykologforeningen mener at det er lagt for lite vekt på at avhengighet kan svekke evnen til å ivareta barnet under graviditeten og etter fødsel. Pakkeforløpet er frivillig og gravide rusmisbrukende kvinner kan takke nei. Gitt alvorlighetene i at det her dreier seg om fosterets helse bør forløpet i større grad beskrive implikasjoner dersom kvinnen ikke ønsker dette tilbudet. Tvangstiltak og omsorgsovertagelser kan være nødvendig og riktig og dette bør fremkomme tydeligere..
9. Har du kommentarer til noen av punktene over?
Utkastet får dessverre utilfredsstillende tilbakemeldinger på grunn at uoversiktlighet. Det er mange detaljer, men mangler en tråd. Det bør revideres med fokus på det russpesifikke i dokumentet. Henvis til veiledere; fjern «læreboktekster» og generelle kommentarer som gjelder alle.
Det er ikke helt klart hva pakkeforløpet er og hvem som skal stå ansvarlig for hva. Pakkeforløpet synes å være skrevet for de sykeste og svakeste
pasientene. Hva med godt fungerende med en avklart ruslidelse? Og skal pasienter som bruker smertestillende opiater inn i pakkeforløpet? Vil de dårligste pasientene evne å følge opp et slikt pakkeforløp?
Hva hvis pasienten skal være i flere pakkeforløp samtidig, hvilke pakkeforløp skal prioriteres?
Noen pasienter vil kanskje takke nei pga. stigma rundt et slikt pakkeforløp. Det kan kanskje avhjelpe å skifte navn på pakkeforløpet.
Hvilken helsehjelp skal de som takker nei til pakkeforløp få?
Vi er redde for at pakkeforløpene kan bidra til økt byråkratisering som igjen vil ta ressurser fra bistandsapparatet.
I pakkeforløpet er det hensyn til barnet/fosteret som kommer i første rekke. Viktig å ivareta brukermedvirkning i pasientforløpet forøvrig
Etter Nasjonal kompetansetjeneste TSBs vurdering er det positivt at det lages pakkeforløp for å skape helhetlig og sammenhengende pasientforløp for gravide som bruker/har brukt alkohol, vanedannende legemidler og/eller illegale rusmidler. Etter vår erfaring slik det bl.a. er fremkommet i prosjektet
«Hindre drop-out fra rusbehandling» er spesielt overgangene mellom kommune og TSB, mellom TSB og psykisk helsevern og somatiske
spesialisthelsetjenester vanskelige og gjør at mange pasienter dropper ut av rusbehandling. Også overgangene internt i TSB kan være krevende perioder som ofte har uønsket ventetid, dårlig kvalitet på behandlingen eller drop-out som konsekvens. Nasjonal kompetansetjenestes TSBs erfaringer fra prosjektet
« Rett og frist» - om vurdering av henvisinger til TSB og prosjektet «Utredningsnettverket»- om døgnbasert utredning til TSB viser at det fortsatt er uønska variasjon i pasienttilbudet. Det er derfor nødvendig med systematisk arbeid for å sikre likeverdig kvalitet på tjenestene i tråd med politiske målsetninger.
Gravide er en målgruppe som kan ha svært ulike behov. Samhandlingen mellom ulike fagområder i spesialisthelsetjenesten og mellom kommune og spesialisthelsetjeneste er derfor spesielt viktig.
Pakkeforløpet bør derfor rendyrkes som logistikkforløp, mens nasjonale faglige retningslinjer beskriver faget.
Den juridiske statusen til pakkeforløpet bør tydeliggjøres, og en praktisk avklaring av hvordan det skal håndteres dersom pasienten har rett til flere ulike pakkeforløp må utarbeides.
9. Har du kommentarer til noen av punktene over?
Forløpet vil bidra til at tjenestetilbudet utvikler seg i riktig retning. Det er samtidig
viktige rammebetingelser og forhold utenfor det som beskrives i forløpet som også påvirker innholdet og kvalitet i forløpet. Dette kan være avstand mellom spesialisthelsetjeneste og kommune, tilgjengelig kompetanse og ressurser, ledelse og tjenestekvalitet,
finansieringsordninger etc.
Alt samarbeid avhenger av samtykke. Der hvor den gravide ikke samtykker er det ikke mulig for hjelpetjenestene i kommune å bidra.
Bufdir mener at pakkeforløpet vil hjelpe tjenestene til å bli bedre i arbeidet med målgruppen. Forhåpentligvis vil barnevernstjenesten og familieverntjenesten være tilstrekkelig beskrevet slik at forløpskoordinator kjenner til tilbudene disse gir.
• Det er uklart i hvilken grad pakkeforløpet vil bidra til likeverdige tilbud uavhengig av hvor du bor i landet. Tjenestene er ulikt organisert både på kommune- og spesialisthelsetjenestenivå. Det er store forskjeller rundt om i landet på hvor enkelt tilgjengelig tjenestene er for befolkningen.
• Hvorvidt målene blir nådd kommer også an på hvilke implementeringsgrep som blir gjort
• Pakkeforløpet kunne i større grad vektlagt nettopp selve forløpet og logistikken i dette framfor å trekke inn det vi oppfatter som et litt tilfeldige utvalg av anbefalinger fra ulike retningslinjer.
Brukermedvirkning er beskrevet, dette garanterer ikke for at det faktisk vil øke brukermedvirkning og tilfredshet. Se for øvrige svar.
Det er uklart i hvilken grad pakkeforløpet vil føre til likeverdig tilbud uavhengig av hvor du bor i landet. Dette pga at tjenestene er ulikt organisert både på kommune- og spesialisthelsetjenestenivå. I tillegg er det store forskjeller rundt om i landet på hvor enkelt tilgjengelig tjenestene er for befolkningen geografisk.
I pakkeforløpet kan det se ut som det bare er de kvinnene som takker ja som får et «utvidet» tilbud i svangerskapet (punkt 1). Vi mener at alle kvinner som har/har hatt et rusmiddelproblem bør får en tett oppfølging i svangerskapet uansett om de sier ja eller nei til et pakkeforløp.
Det bør komme tydeligere frem at en gravid kvinne som bruker/har brukt rusmidler skal ha en tett og koordinert oppfølging, men hvordan en organiserer dette bør være opp til den enkelte kommune.
Fastlegene har gode erfaringer med pakkeforløp når det gjelder krefttilstander. Når det brukes pakkeforløp for en mistanke om kreft blir disse
henvisningene sterkt prioritert, og pasienten får tid i spesialisthelsetjenesten innen få dager. Dette er en betydelig forbedring fra tidligere, fordi bruken av pakkeforløp kreft har medført at ufullstendige henvisninger ikke blir sendt tilbake/fører til at pasienten ikke får rask utredning og behandling. Dersom dette også blir gjeldene ved pakkeforløp for andre tilstander kan det bidra til at pasientene får raskere hjelp og blir ivaretatt i spesialisthelsetjenesten der dette er nødvendig
Nei.
9. Har du kommentarer til noen av punktene over?
Nasjonal plan for selvhjelp (IS-2168) fra Helsedirektoratet peker på at vi må gå fra å tenke på selvhjelp som et eget felt –til å se på selvhjelp som en komponent i helsepuslespillet og folkehelsen. Helsedirektør Bjørn Guldvog skriver følgende i forordet:
"Nye og komplekse problemer må møtes med nytenkning. Selvhjelpsgrupper og selvhjelpsforståelse er en tilvekst i arbeidet for å utvikle velferdssamfunnet og bidra til å løfte det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet."
" Det offentliges oppgave er å legge til rette for informasjons- og kunnskapsformidling som bidrar til at selvhjelpsarbeidet kan vokse og utvikle seg lokalt."
Kvinnen må få verktøy til selv å mobilisere og styrke sine ressurser, og sin rolle som aktiv medvirker. Dette kan ikke bare gjøres av den andre parten i prosessen –de ansatte/hjelpere/behandlere. Gjennom selvhjelps- og likepersonsarbeid i form av selvhjelpsgrupper, møter, mv. kan kvinnen fra eget ståsted styrke sine ressurser, bli tryggere, mer motivert, mer ansvarliggjort og mer bevisst lærings- og utviklingsmål som bygger opp under
tilfriskningsprosessen, mestring av morsrollen og som mulighet under og etter behandlingen i pakkeforløpet. En slik bevisstgjøring og styrking av brukerperspektivet hos kvinnen skaper bedre samspill mellom erfaringskunnskap, fag og forskning. Det må konkretiseres i pakkeforløpet at det skal informeres om dette i alle relevante faser av forløpet, ikke bare én gang. Jf. også punkt 12 med referanse til studie av Vederhus (2014) som viser betydningen av motivasjonsarbeid.
Det må informeres om hvilken nytte kvinnene kan ha av selvhjelp og hvordan de kan tilegne seg dette. Det er ikke tilstrekkelig å bare informere om organisasjonene som tilbyr dette, ansatte bør også samarbeide med dem om å få etablert grupper. Hvis det ikke er tilgjengelig aktuelle muligheter for grupper så kan ansatte selv fasilitere disse gjennom opplæring i selvorganisert selvhjelp i samarbeid med Selvhjelp Norge eller andre organisasjoner. Det er viktig at ikke det offentlige utkonkurrerer de frivillige organisasjonen ved å tilby alt slikt selv, men har et konstruktivt samarbeid som styrker kompetansen hos begge parter om den selvorganiserte forståelsen.
Ansatte som skal informere om dette bør ha grunnleggende opplæring i selvhjelp og kunnskap om selvhjelpens prinsipper. Deltakerne får bedre utbytte av både grupper og andre selvhjelpsaktiviteter hvis de er motiverte og på forhånd forstår hva de kan forvente - og hva de må bidra med og jobbe med selv. I selvorganiserte selvhjelpsaktiviteter (grupper, møter, miljøer) har deltakerne selv ansvaret for læringsprosessen. Det er derfor viktig at ansatte formidler kunnskap om selvhjelp som arbeidsform slik at kvinnene har realistiske forventninger. Hvis vi bruker selvhjelpsforståelse og tenker indre ansvarliggjøring, styrking av ressurser, recovery-orientert, mv. vil kvinnene være godt forberedt til å kunne få utbytte av deltakelse i selvorganiserte selvhjelpsgrupper.
Selvhjelp Norge har som kompetansesenter kunnskap om alle typer selvhjelp og kan bidra med informasjon og kompetansehevende tiltak til ansatte som trenger dette.
Intensjonene i pakkeforløpet mener vi er gode, men det er mange usikkerhetsfaktorer knyttet til denne målgruppen.
Riktig kompetanse og nok ressurser mener vi er en forutsetning for å lykkes.
Kan først svare fyldestgjørende på dette etter utprøving og evaluering. Ventetid kan påvirkes av uklar ansvarsplassering
9. Har du kommentarer til noen av punktene over?
Fellesorganisasjonen (FO) tror at pakkeforløpet kan bli bra, men det fordrer selvfølgelig at intensjonen for pakkeforløpet ligger til grunn. Det er derfor viktig at det gjennomføres en grundig evaluering av pakkeforløpene slik at eventuelle problemstillinger kan fanges opp, og pakkeforløpet kan revideres.
Et pakkeforløp bidrar til å redusere forskjeller i behandlingstilbud. Høringsutkastet har et helhetlig perspektiv der involvering av brukere står sentralt.
Hensyn til den gravide og det ufødte barnet er balansert.
Tilbudene varierer i helseregionene. Dette gjelder bla tiltak som Familieambulatoriet, Barnas Hus, Forsterket helsestasjon og døgn/dag/poliklinisketilbud i TSB med særkompetanse på gravide/sped/småbarnsfamilier.
For øvrig gjelder at pakkeforløpet kun kan bidra til å oppnå målene som skisseres dersom en bedre lykkes i å fange opp gravide som har/har hatt
problematisk bruk av rusmidler/medikamenter. Mange av tiltakene som foreslås under del 1 i pakkeforløpet, ment å motivere kvinner til å ta kontakt med hjelpeapparatet og takke ja til pakkeforløp, er prøvd ut tidligere. Resultatene viser at tiltakene ikke godt nok bidrar til å nå flere gravide med
rusmiddelvansker.
Brukermedvirkning er ivaretatt i dag og i svangerskap må faglige hensyn til fosteret ha fokus.
Sammenhengende og koordinerte pasientforløp Beskriver slik det er i dag- lite nytt .
Hvis dette skal bli ett « sørge for ansvar « for hvert HF uten egen regionalspisskompetanse senter er vi redd den spissa behandlingstilbudet til gravide og fosteret blir dårligere.
Priorteringsveilederen- slik den praktiseres i dag fungerer bra for gravide.
9. Har du kommentarer til noen av punktene over?
Intensjonene er gode. Det er vanskelig å vite om pakkeforløpet bidrar til å nå disse målene før pakkeforløpet prøves ut.
Vi vet lite om hvor mange gravide som utsetter seg og fosteret for rusmidler, og hvor mange barn som faktisk påvirkes av rusmiddelmisbruket gjennom fosterlivet, på grunn av ufullstendig og til dels manglende datagrunnlag. Det gjør at vi ikke har en klar formening om hva som er utgangspunktet når vi nå går inn for pakkeforløp for gravide. For å få svar må forløpene sikres et godt datagrunnlag og følges av en form for evaluering (statistikk på utvalgte parametere) og følgeforskning (også forskning på effekten av pakkeforløpet).
En viktig datakilde er Medisinsk fødselsregister (MFR), som er et populasjonsbasert helseregister med hjemmel i helseregisterloven § 11 bokstav c.
Registeret er nærmere regulert i Medisinsk fødselsregisterforskriften fra 2001. MFR har et bredt formål, og gir datagrunnlag for statistikk, helseanalyser, kvalitetsforbedring av helsetjenester knyttet til svangerskap, fødsel, barsel og små barn, og for forskning. Det publiseres statistikk fra registeret på fhi.no, kvalitetsindikatorer på helsenorge.no og data brukes i en rekke helseanalyse- og forskningsprosjekter, samt i internasjonale samarbeidsfora som WHO, EUROPERISTAT og EUROCAT. Registeret har opplysninger fra og med 1967 og framover, og er direkte personidentifiserbart uten krav om samtykke fra den registrerte. Kvinnen (moren) og faren til den fødte kan motsette seg mot at enkelte opplysninger om dem blir registrert. Reservasjonsretten gjelder blant annet opplysninger om mors yrke, røykevaner og bruk av alkohol og andre rusmidler i svangerskapet.
FHI har gjennom de siste årene vurdert og prioritert faglige behov for nye og utfyllende opplysninger i MFR, som bare kan skaffes via medisinsk fødselsmelding. Vi har vurdert om et framtidig elektronisk helsekort for gravide kan være kilde til noen av opplysningene, og det kan det utvilsomt.
Imidlertid er det usikkert om/når arbeidet med elektronisk helsekort for gravide gjenopptas i Direktoratet for e-helse. Vi har kommet til at det er behov for en rekke nye og utfyllende opplysninger om forhold ved moren, svangerskapet, fødselen og barnet.
FHI fikk følgende oppdrag i tildelingsbrevet for 2018:
• utrede muligheten for en løsning der Medisinsk fødselsregister kan inneholde nye typer nødvendige opplysninger, herunder opplysninger om snusbruk i svangerskapet, og økonomiske og administrative konsekvenser av en slik omlegging.
FHI har utredet dette spørsmålet og oversendte rapport til Helse- og omsorgsdepartementet 2. mai 2018. Vi har vurdert og prioritert nye/utfyllende opplysninger som bør inngå i elektronisk fødselsmelding versjon 1.2, og hvilke opplysninger som helsepersonell allerede dokumenterer i
fødejournalsystemene. I denne rapporten inngår en tabell med oversikt over ønsker for nye og bedre data inn i MFR, herunder data om snusbruk, røykevaner, alkoholvaner og bruk av andre rusmidler, som blant annet vil få betydning for oppfølging av det her omtalte pakkeforløpet for gravide. Vi vedlegger rapporten i sin helhet.
9. Har du kommentarer til noen av punktene over?
Brukermedvirkning er ivaretatt i dag og i svangerskap må faglig hensyn til fosteret ha fokus.
Sammenhengende og koordinerte pasientforløp. Beskriver slik det er i dag .
Hvis dette skal bli ett « sørge for ansvar « for hvert HF uten egen regionalspisskompetanse senter er vi redd den spissa behandlingstilbudet til gravide og fosteret blir dårligere.
Priorteringsveilederen- slik den praktiseres i dag fungerer bra for gravide.
9. Har du kommentarer til noen av punktene over?
Norsk Sykepleierforbund (NSF) er positive til innføring av pakkeforløp innen psykisk helse og rus. Gode pakkeforløp vil kunne bidra til raskere behandling, mer riktig behandling og omsorg, bedre forutsigbarhet, bedre kvalitet, større fokus på å bedre somatisk helse, og økt medvirkning og samhandling med pasient og pårørende.
Delmål 1
Kvinner i svangerskap som sliter med rus trenger særlig oppfølging. De vil ha ulike behov, helsemessig og sosialt, og ulike forutsetninger, for å inngå i et samarbeid om eget behandlingstilbud. NSF vil bemerke at reell brukermedvirkning krever fagfolk med svært god kommunikasjonskompetanse og ferdigheter i å etablere en tillitsfull relasjon med brukeren(e) og tilpasse språk og informasjon til den/de beslutningene gjelder.
Delmål 2
Det er vår vurdering at pakkeforløpet gir en systematisk og enkel beskrivelse av et behandlingsforløp som vil bidra til mer sammenhengende og bedre koordinerte pasientforløp enn tidligere.
NSF er imidlertid bekymret for at tjenestene pr i dag ikke er rustet til å ivareta nødvendig koordinering av forløpene. For å få til god samhandling knyttet til henvisning, oppfølging underveis og muligheter til å overta etter behandling i spesialisthelsetjenesten, forutsettes det høy kompetanse, tydeliggjøring av ansvar og tilstrekkelig bemanning i alle ledd.
Pr. i dag er det ansatt færre enn 424 jordmorårsverk i kommunene, som rundt 60 000 gravide, barselkvinner og minst like mange nyfødte må dele på. Dette understreker behovet for en opprustning av jordmortjenesten.
Delmål 3
Det vil være svært viktig å gi forutsigbarhet i de ulike fasene og ivaretakelsen underveis. Den gravide og hennes familie må oppleve god sammenheng og koordinering underveis i forløpet.
Delmål 4
Pakkeforløpet vil, i den grad kompetansen er tilgjengelig og tjenestene er tilstrekkelig bemannet, bidra til å gi et mer likeverdig tilbud til pasienter uavhengig av hvor i landet de bor. Ulikheter i tilbud kan begrunnes av regionale forskjeller i geografi, infrastruktur og befolkningsgrunnlag, men på langt nær alle. Det vil være viktig å sikre en tilgjengelig og likeverdig jordmortjeneste.
Pr i dag er jordmortjenestene i kommunene ujevnt fordelt, og dekningen ikke tilfredsstillende.
Delmål 5
Mors levevaner i svangerskapet har stor betydning for barnets helse, og mange er motiverte for å endre levevaner når de blir gravide. Like viktig blir å sikre mors fysiske og psykisk helse. En systematisk oppfølging vil bidra til bedre helse, både for barn og mor.
For kvinner som har et rusproblem vil det være særlig viktig å få tett og nær oppfølging av jordmor. Kvinner som følges opp av jordmor i svangerskapet har bedre helse og friskere barn født nærmere termin.
10. Fremstår pakkeforløpet som nyttig for brukere/pasienter, pårørende og tjenestene?
95,7%
4,3%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Ja Nei
Prosent
11. Bidrar pakkeforløpet til god forløpskoordinering?
73,5%
26,5%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Ja Nei
Prosent
12. Har pakkeforløpet målepunkter og forløpstider som er relevante og nyttige?
81,6%
18,4%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Ja Nei
Prosent
13. Har du kommentarer til noen av punktene over?
NPIF er en pasientorganisasjon for dem med psykiske og/eller somatiske helseproblemer grunnet matintoleranse, våre råd er ut i fra økende internasjonale forskingsdokumentasjon.
Vi bekrefter at dokumentet «Oppfølging av kosthold og ernæringsstatus hos pasienter med psykiske lidelser ..» er et viktig verktøy i alle pakkeforløp, allerede ved første innledende samtale og utredning. Dokumentet må inkludere de spesifikke medisinske analyser som begrunner ernæringstiltak. Det krever at ernæringsfaglig kompetanse blir styrket i arbeidsgruppen i dette pakkeforløpet og i spesialisthelsetjenesten.
NPIF har utarbeidet denne begrunnelsen, den er sendt til leder for denne arbeidsgruppen.
Når en kostholdsutredning gjøres tidlig i de innledende samtaler, kombinert med prøver for ernæringsstatus: fettsyrespeil, innflammasjonsmarkører, vitaminer, mineraler, antistoff IgE, IgG og IgA mot matvarer, psykobiotika og gastrointestinale symptomer, kan man gi medisinsk begrunnet ernæringstiltak.
Dette har allerede hjulpet mange til bedre livskvalitet og levevilkår, og betydelig samfunnsøkonomisk besparelse.
Men siden forskning på dette feltet ikke er inkludert i kompetansegrunnlaget, er det, og vil fortsatt være lite kjent. Dette fraværet er etisk uforsvarlig, med tanke på alle dem som kan hjelpes.
Så lenge det ikke er tatt med ernæringskunnskap i dokumentgrunnlaget og ernæringskompetanse ikke er representert i arbeidsgruppen, så anser vi at punktene over ikke er godt nok ivaretatt.
Forløpstider er litt for svakt definert- det burde være et tidskrav for tidsrom fra henvisning til første time/innleggelse. Nå er det kun hastighet utredning og frekvens samarbeidsmøter det er tidskrav til.
For pakkeforløp psykose kunne forløpet ikke avsluttes før tidligst 1 år etter ferdig utredning. Vi tenker at for gravide med rusproblemer bør en vurdere samme tilnærming: at pakken tidligst kan avsluttes 12 mnd postpartum. Ellers syns jeg punktene som skal ligge til grunn før en kan avslutte er bra, se
«Samhandling ved avslutning av forløpet».
Generelt; For mye tekst, kan skape uklarheter i ansvarsforhold og begrepsbruk - bør kortes ned. Burde dessuten vært illustrert skjematisk.
Nyttig for pårørende og tjenestene; . Det kommer ikke tydelig frem hvor annet helsepersonell og pårørende kan henvende seg hvis de mistenker rus i svangerskap.
Om målepunkter; disse må komme mer tydelig frem - ref kommentar over. MÅ overvåkes ved ESP eller tilsvarende. Det er en forutsetning for å kunne avdekke avvik, forsinkelser mm.
13. Har du kommentarer til noen av punktene over?
Det oppleves som vanskelig å se hvordan man konkret skal jobbe med rusutfordringen, sett bort fra henvisning til TSB. Hvordan skal helsestasjonen forholde seg til rusbruken? Skal sosialtjenesten inn i arbeidet? Det står ikke beskrevet noe i denne sammenheng, og at dette er så uklart beskrevet kan medføre dårligere innsats da det er uklart hvem som skal gjøre hva i situasjonen. Dette er risikofylt da bruk av rusmidler under graviditet kan skade fosteret fortløpende og pågående rusbruk må stoppes så fort det lar seg gjøre og helst umiddelbart.
Igjen anses forløpskoordinator å være et ekstra ledd som vil kunne forsinke oppfølgingen.
Det er vanskelig å svare på spørsmålet om pakkeforløpet framstår som nyttig for bruker/pasienter, pårørende og tjenesten, da det her omfatter hele tre ulike målgrupper. Vedrørende om pakkeforløpet bidrar til god forløpskoordinering, vises det til vår kommentar til forrige punkt.
Det står at det er ønskelig at kommunene oppnevner forløpskoordinatorer. En forutsetning for sammenhengende pasientforløp er at både kommune og spesialisthelsetjeneste er med på utforming og gjennomføring av forløpet for den enkelte pasienten. Det virker som pakkeforløpet er for lite forpliktende for kommunene.
Det sies at alle enheter i spesialisthelsetjenesten skal ha forløpskoordinatorer, men at oppgavene skal overføres til behandler i kommunen og behandler i spesialisthelsetjenesten når pasienten får slike behandlere. Det blir uklart om forløpskoordinator skal følge pasienten gjennom hele pakkeforløpet eller om forløpskoordinator bare har en rolle i starten av forløpet.
Det står at forløpskoordinator skal koordinere pasientlogistikk gjennom hele forløpet i samarbeid med de ulike tjenesteytende enhetene. Dette kan oppfattes som at forløpskoordinator skal ha en kontrollfunksjon i forhold til at forløpet gjennomføres. Men samtidig står det at koordinatorfunksjonen skal overføres til behandler. Betyr det at behandler skal kontrollere at behandler følger opp pakkeforløpet?
Det står at det skal være 1 telefonnummer til forløpskoordinator. Hvordan skal dette ivaretas når koordinatorfunksjonene er overført til behandler?
Vi opplever at beskrivelsen av hvordan forløpskoordineringen skal ivaretas er så full av uklarheter at det er fare for at denne funksjonen ikke vil bli ivaretatt på en god måte.
Tidsangivelsene for gjennomføring av samarbeidsmøter innen 14 dager etter identifisering fremstår som urealistisk mht. til tiden som går med til relasjonsarbeid, samtykke og motivasjonsarbeid. Det er viktig at formalitetene ikke kommer i veien for kontakten med mor.
Vi er bekymret over at pakkeforløpets beskrivelser av antall planer og koordinatorer av disse. Det kan se ut til at det er et mål å få flere planer og dokumentasjon som kan gå ut over direkte tjenesteytelse. Her fremstår pakkeforløpet som lite tilpasset praksis. Det stilles spørsmål ved behovet for opprettelsen av forløpskoordinatorer og samtidig understreker behov for egne koordinatorer for IP.
Et pakkeforløp er i seg selv en formalisering av roller og arbeidsfordeling som kan bidra til økt kvalitet ved å gjører ansatte tryggere mht. vurdering av behov og henvisninger til rett instans.
13. Har du kommentarer til noen av punktene over?
Beskrivelsene i pakkeforløpet kan bidra til god forløpskoordinering, men det er behov for ytterlige avklaringer.
Det står at forløpskoordinator skal følge pasienten gjennom hele pakkeforløpet. Samtidig står det at koordinatorfunksjonen skal overføres til behandler.
Det blir da uklart om forløpskoordinator skal følge pasienten gjennom hele pakkeforløpet?
Det står at det skal være ett telefon-nummer til forløpskoordinator, hvordan skal dette ivaretas når koordinering er overført til behandler?
En mer detaljert og konkret avklaring av forløpskoordinatorrollen oppleves nødvendig om funksjonen skal sikre gode pasientforløp.
Det er fra etter fødsel vi mener det bør sikres en klarere oppfølging
Det er betydningsfullt at forløpskoordinator og behandler har en tett dialog om ansvarsområder og samarbeid.
Det er IKKE nok fokus på kommunens lovpålagte ansvar knyttet opp mot HOL § 10-3 og behovet for å få opplysninger knyttet til videre oppfølging av gravide.
Mulig pakkeforløpet er til mer nytte for tjenesteutøvere –kvinnene får ekstra ultralyd og tettere oppfølging/kontroll. Gravide som ikke har brukt legemidler, illegale rusmidler på lang tid kan selv mene de ikke har behov for ekstra samtaler/oppfølging. Helsepersonell kan dermed se på dette pakkeforløpet som nyttig, mulig ikke den gravide.
Til spørsmål nr 2: Det er uklart hva endringene vil ha å si i forhold til nåværende forløp i vår kommune.
Kommentar til forløpskoordinering:Dersom forløpskoordinator fra spesialisthelsetjenesten er med fra når kvinnen oppdages kan den gravide få grundigere informasjon om muligheten for frivillig døgnbehandling, og hva et opphold i institusjon innebærer. At dette kan være et godt tilbud for kvinnen og ikke et
«siste mulighet», der kanskje mange tiltak er utprøvd over lengre tid med den konsekvens at barnet er påført skade. Døgnbehandling er det
behandlingstiltaket som i størst grad kan sikre rusfrihet i svangerskapet. Samtidig som fosteret beskyttes mot ruseksponering får den gravide behandling for sin ruslidelse. Ved behov for døgnbehandling kan veien inn i behandling bli kortere dersom forløpskoordinator fra spesialisthelsetjenesten er med fra start.
Aktuelle plasseringer for forløpskoordinator:
Det vil være mest hensiktsmessig at en forløpskoordinator i spesialisthelsetjenesten er plassert i avdeling/enhet i TSB er fremfor plassering i fødepoliklinikk eller nyfødtavdeling. Fordelen ved å plassere denne rollen i TSB er den spesialiseringen TSB har på denne pasientgruppen. Samtidig graviditet og ruslidelse innebærer ofte et komplekst problembilde med behov for oppfølging og bistand på mange områder. TSB har kompetanse og erfaring i forhold til oppfølging av denne kompleksiteten hos pasientgruppen. Dette vil kunne sikre ivaretagelsen av oppgaver og ansvar som beskrevet i pakkeforløpet. Dette er oppgaver TSB allerede gjør i pasientforløpet pr i dag.
13. Har du kommentarer til noen av punktene over?
Ut fra helse og omsorgstjenesteloven §10-3 er det et kommunalt ansvar å ivareta det ufødte barn. Dette kommer utydelig frem i starten av pakkeforløpet.
Det skal være utpekt en avdeling i hver kommune som skal forvalte loven, i Tromsø kommune er dette Losen lavterskelsenter. Dersom det er bekymring om rusbruk hos gravid skal det ALLTID meldes til utpekt avdeling for planlegging av videre tiltak. Dette er ikke en frivillig ordning.
Kommunen som forvalter lovverket må alltid ha en hovedrolle under hele svangerskapet.
Forløpskoordinatorrollen i pakkeforløpet fremstår som uklart i forhold til fordeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.
Dersom pakkeforløp følges, vil det være til stor fordel for både ivaretakelsen av bruker/den gravide og for hjelpeapparatet rundt.
I Tromsø kommune er det ruskonsulent på Losen (Sosialmedisinsk senter) som innehar koordinatorrollen i svangerskapet, noe som fungerer fint.
Det er viktig at pakkeforløpet ses i en sammenheng med de øvrige gjeldende retningslinjene for svangerskapet (LAR), herav for tidlig fødte barn, samt retningslinjen for helsestasjon og skolehelsetjenestens fellesdel. Vår erfaring er at dette er et område i helsetjenesten som vil kreve god overordnet styring hvor rolle, ansvarsavklaringer, regelverksforståelse og kompetanse .
Pakkeforløpet gir anbefalinger om blant annet forløpskoordinator. Dette er en funksjon som ikke vår kommune har i dag. Slik vi ser det vil en slik funksjon styrke arbeidet, og vi ser at en slik rolle bør kunne ligge i rus- psykisk helsetjenesten. Dette ut fra deres rolle og oppfølging med øvrige aktører i
hjelpeapparatet. I tillegg vil det være en styrke at den gravide kan forholde seg til et kontaktpunkt utover selve helseoppfølgingen av mor, far og foster.
For å lykkes med koordineringsfunksjonen vil koordinator både i spesialisthelsetjenesten og i kommunen måtte være tett på kvinnen og ha rusfaglig kompetanse.
Vår erfaring er at det er vanskelig å samle så mange aktører til samarbeidsmøter så raskt. Vi mener at det ikke bør settes hver 6.uke som krav, men at dette vurderes individuelt.
Folkeopplysning gjennom media er viktig for å nå ut til vanlige folk. De færreste svangerskap er planlagt.
Forløpstidene ses på som svært utfordrende å realisere
For at pakkeforløp skal bidra til god forløpskoordinering forutsettes det at det reelt sett implementeres i hele landet.
Etter NK-TSBs vurdering er det fortsatt mye arbeid som gjenstår før gravide pasienter med rus- og avhengighetstilstander får likeverdige helsetjenester uavhengig av hvor de bor.
13. Har du kommentarer til noen av punktene over?
Når det gjelder pakkeforløpet –målsetting, siste avsnitt:
Pakkeforløpet er frivillig og kvinnen kan takke nei til tilbudet og følges opp på vanlig måte av fastlege/jordmor og spesialist etter behov, hvis hun foretrekker det.
Det bør tilføyes at dersom kvinnen ikke ønsker pakkeforløp og samtidig inntar rusmidler, plikter alle aktuelle hjelpeinstanser som kvinnen er i kontakt med å melde bekymring til kommunal instans som har ansvar for å vurdere tiltak etter HOL § 10-3.
Når det gjelder innholdsfortegnelsen:
Innholdsfortegnelsen bør, i tillegg til kapitlene, også vise underpunkt.
Generelt tones kontrollaspektet i altfor stor grad ned, og helse- og omsorgstjenesteloven kap. 10 burde hatt en større plass i dokumentet. Det fremstår utydelig i pakkeforløpet hvordan tvangstiltak og prosessen knyttet til dette gjennomføres. Det bør stå i dokumentet at kommunen har et særlig ansvar for rusavhengige som er gravide, og da med særskilt fokus på å redusere eventuell skade på fosteret som følge av mors inntak av rusmidler. Videre at den instansen i kommunen som har fått delegert ansvar for å forvalte HOL § 10-3 bør koples på umiddelbart når det er kjent at en gravid kvinne aktivt bruker rusmidler/vanedannende legemidler. Denne kommunale instansen bør også følge saken frem til barnet er født jf.
føringer i lov og veileder.
Bergen kommune ønsker også at forløpsgarantien beskrives i en både skriftlig og digital brosjyre som lett kan deles med aktuelle gravide og/eller gjøres enkelt tilgjengelig på nettet.
Brosjyrene bør være tilgjengelig på flere språk.
Helsedirektoratet bør også henvise til og anbefale digitale løsninger i større grad –for eksempel elektronisk Individuell Plan. Her bør det være et samarbeid med direktoratet for eHelse.
Bergen kommune gjentar gjerne at «pakkeforløp» er et dårlig begrep for noe som egentlig er en «forløpsgaranti». Pasienter og brukere liker ikke begrepet, selv om innholdet er bra.
Det er et tydelig voksenfokus, lite barneperspektiv i pårørendebeskrivelser.
Kap. 2 punkt 2.4 Start pakkeforløp –forløpskoordinering i kommunen. Bufdir er av den oppfatning at forløpskoordinator i enten kommune eller
spesialisthelsetjenesten bør spørre om den gravide har barn fra før jf. spesialisthelsetjenesteloven/helsepersonelloven og bruker og pasientrettighetsloven om oppfølging av barn som pårørende. Bufdir anbefaler videre at det under punktet om Forløpskoordinering i kommunen, oppgaver og ansvar bør gis eksempler på tiltak som kan gis i god tid før fødsel og hva hvilken tjeneste.
Til punkt 6: Pakkeforløpet tar ikke nok hensyn til hvor ulikt helseforetakene og TSB er organisert når de beskriver forløpskoordinators oppgaver. TSB har enkelte steder mange enheter og kan følge opp et titalls kommuner. Implementeringen kan få problemer om ikke faktiske fordeler ved
forløpskoordinatorene er åpenbare. Oppgavene kan eksempelvis komme i strid med beleggskrav og andre systemiske forhold.
13. Har du kommentarer til noen av punktene over?
Det er viktig å øke oppmerksomheten på gravides bruk av alkohol (og medikamenter og rusmidler generelt).
Forløpskoordinator (rolle/funksjon) er ikke klargjort tilstrekkelig og beskrives både i TSB og kommune. Dette er uheldig.
Det er uklart i hvilken grad forløpet vil føre til bedre forløpskoordinering på kommunalt nivå. Dette på grunn av kommunenes svært ulike organisering av tilbudet og tiltakene til målgruppen.
Se kommentarer i punkt 4 Nei.
Den vordende far og andre pårørende vil kunne styrke sin evne til medvirkning i forløp og styrke sin evne til å mestre pårørenderollen ved deltakelse i selvhjelpsgrupper. Pårørende bør informeres, motiveres og det bør legges til rette for deltakelse i slike grupper.
Et eksempel på dette finner vi i Agderforsknings evaluering av Selvhjelp og individuell plan i psykisk helsefremmende arbeid, s.18-21: Her intervjues pårørende i en selvhjelpsgruppe om hvordan gruppen styrker dem i rollen som pårørende, og hvordan deltakelse styrker flere av dem i forhold til IP- prosessen.
http://www.agderforskning.no/wp-content/uploads/2015/10/Hjelper-selvhjelp.pdf
Pårørendeveilederen (2016) sier at ansatte skal "Bidra til at pårørende får mulighet til å møte andre i samme situasjon". Og at "For pårørende til personer med en sjelden diagnose kan det være en utfordring å finne andre personer i samme situasjon. Disse bør få hjelp til å møte de få som faktisk er i samme situasjon."
Her blir det for kategoriske svaralternativer! Viser for øvrig til kommentarer til de enkelte kapitlene.
Oppstartpunkt må spesifiseres bedre. Ellers blir det uklart hva man måler, og om alle måler det samme. Det er angitt at det kun skal være ett
telefonnummer inn til forløpskoordinator i hvert HF. For HF med flere fødeavdelinger betyr det at forløpskoordinator må være lokalisert til TSB, da det ikke nødvendigvis er hensiktsmessig å samle de gravide ved en av fødeavdelingene.
Forløpskoordinator bør være sosialfaglig ansatt. En tilbakevendende problemstilling i pakkeforløp er at faggrupper som er utdannet til koordinering og samhandling brukes lite. Da særlig sosionomer, men også andre sosialfaglige ansatte.
I punktet om forløpskoordinering i kommunen er første og andre avsnitt i motstrid til hverandre. Det er også uklart hva som menes. Kan forløpskoordinator være noen andre enn kommunens faste ordning?
Viktigheten av samarbeid med barnevernstjenesten kan utdypes mer, og det kan komme tydeligere frem at samarbeidspartnere rundt familien også må bestå av fagpersoner med sosialfaglig og barnevernfaglig kompetanse for å forebygge og støtte den nye familien.
Til spørsmål 3 om målepunkter og forløpstider er det vanskelig for Farmaceutene å ha noen formening om disse er er relevante og nyttige.
13. Har du kommentarer til noen av punktene over?
Vi ser at flere av forslagene til hvordan en kan nå flere gravide som bruker rusmidler eller vanedannende medikamenter er gode. Spesifikk opplæring til helsepersonell og andre relevante faggrupper (obs ruskonsulenter/NAV) er viktig. Tidlig levevanesamtale er positivt men bør presiseres/tidfestes (feks fra 0 - 8. svangerskapsuke, eller «tidligst mulig») i utkastet. Å gjøre pakketilbudet attraktivt i form av supplerende tilbud til ordinær svangerskapsoppfølging er positivt. Vi ønsker her bla å rette oppmerksomhet til prosjektet «Psykhjelpen for de minste» i Tromsø, et lavterskeltilbud for gravide og sped-
småbarnsfamilier med utfordringer.
Mulighet til å kontakte helsepersonell anonymt har vært utprøvd på RAS, men erfaringen var at svært få tok kontakt.
Å ha forløpskoordinatorer både på kommunalt og spesialisthelsetjeneste nivå- kan skape forvirring og uklarhet på hvem som har ansvar når situasjoner oppstår . Det er viktig at denne ordningen ikke fører til pulverisering av ansvar.
Intensjonene er der og de er gode. Men det er vanskelig å vite om pakkeforløpet vil bidra til å nå disse målene nå før pakkeforløpet prøves ut. For å få svar må forløpene dokumenteres med gode, dekkende data om risikofaktorer, eksponeringer og utfall for de gravide og barna, hvilke tiltak og behandlinger de gravide og etter hvert barna har fått og deretter må forløpene gjennomgåsystematisk evaluering og bli gjenstand for følgeforskning. Dette vil bidra til å styrke det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget som er helt nødvendig.
Det er mulig at brukerne av pakkeforløpet kunne hatt nytte av et flytdiagram som viser hvor og når gravide kan og bør henvises videre, og når de kan få oppfølging av primærhelsetjenesten.
Ettersom det totalt sett, så vidt vi har funnet dokumentert, ikke er mange kvinner/barn/familier som omfattes av dette pakkeforløpet så er det muligens ikke hensiktsmessig med egen forløpskoordinator i alle kommuner.
Å ha forløpskoordinatorer både på kommunalt og spesialisthelsetjeneste nivå kan skape forvirring og uklarhet på hvem som har ansvar når situasjoner oppstår. Det er viktig at denne ordningen ikke fører til pulverisering av ansvar.
Vi stiller oss bak Blå Kors' presisering av behovet for å klargjøre forløpskoordinatorfunksjonen. Denne funksjonen vil etter vårt skjønn være essensiell i å sikre god flyt og kvalitet, og på den måten være en sentral i å sikre at den overordnede hensikten med pakkeforløpet blir implementert og ivaretatt. Derfor er det avgjørende at de som skal fylle slike funksjoner har et så utvetydig og tydelig utgangspunkt som mulig, for å gjøre en solid jobb.
Vi har noen bekymringspunkter knyttet til forløpskoordinering som vi kommer tilbake til senere i innspillet.
13. Har du kommentarer til noen av punktene over?
Fremstår pakkeforløpet som nyttig for brukere/pasienter og tjenestene?
NSF mener pakkeforløp for utredning og behandling vil være gode rettighetsdokumenter for pasienter og pårørende. Videre at de vil gi god strukturell og faglig veiledning i tjenestene. I behandling innen psykisk helse og rusfeltet vil samarbeidet mellom fagfolk og pasient/pårørende være en svært vesentlig del av et godt behandlingsforløp.
NSF mener det er viktig å se utviklinga av pakkeforløpene i sammenheng med andre tiltak og ordninger som gjelder og som i vesentlig grad er tenkt til å bidra til mye av det samme som intensjonene med pakkeforløp. Både på individnivå og systemnivå.
Pakkeforløpet for de gravide med rusproblemet fremstår omfattende og detaljert. Pakkeforløpet fremstår til tider nærmeste som en faglig veileder. Mulig at dokumentet skulle vært revidert og forkortet noe. Det vil kunne tydeliggjøre innholdet i forløpet. En kan større grad skulle støtte seg på faglig
retningslinjer for svangerskapsomsorgen, og andre retningslinjer som styrer fagområdet.
Bidrar pakkeforløpene til god forløpskoordinering?
NSF mener at god koordinering er helt avgjørende for å få til gode pakkeforløp. Koordinator må få en tydelig rolle og mandat for å sikre god
kommunikasjonsflyt og samhandling mellom samarbeidende instanser, fagpersonell, pasienter og pårørende. Det vil være en særlig viktig oppgave å sikre gode pasient og brukermedvirkning i alle deler av forløpet. Ikke minst i overgangene mellom tjenester og mellom sykehus og kommunale tjenester. NSF mener det er avgjørende at forløpskoordinator er en fagperson, både i kommunal- og spesialisert sektor.
Omsorgen for kvinner i svangerskap, fødsel og barselstid er ofte delt mellom ulike fagpersoner. Kvinner bør i fremtiden tilbys kontinuitet. Dette betyr i praksis så få fagpersoner som mulig, og som kvinnen føler seg vel med gjennom hele prosessen. Det blir en svært viktig oppgave for den som koordinerer forløpet, å sikre folkene rundt den gravide og dennes familie.
Alle gravide med rusproblemer vil ha behov for en egen jordmor som følger gjennom hele svangerskapet. En god svangerskapsoppfølging gir nærhet, og egen jordmor vil føre til trygghet, både for mor og for de rundt.
Har pakkeforløpet målepunkter og forløpstider som er relevant og nyttige?
Det vil være viktig å kunne monitorere forløpet, både underveis og i etterkant. Derfor er det nødvendig med veiledende forløpstid, tydelig målepunktene og registrering av hendelsene (koding). Det vil bidra til å sikre forutsigbare forløp med innhold, og mulighet for koordinering av forløpet. Det vil også bidra til å tydeliggjøre for pasient og pårørende hva en kan forvente og hvilke rettigheter en vil ha. Ikke minst vil det bidra til verdifulle data og informasjon knyttet til behandlingen.
14. Bidrar pakkeforløpet til å oppnå følgende mål:
Målsettinger spesifikt for dette pakkeforløpet
1,63
1,39
1,51
1,43
1,43
1,51 Nå frem til og tilby oppfølging til flere kvinner som bruker/har brukt
rusmidler og vanedannende legemidler i svangerskapet
Sikre god ivaretakelse av foster og kvinne
Forebygge/minimere eventuelle fosterskadelige effekter av rusmidler/legemidler
Legge til rette for at kvinnen skal kunne ta vare på barnet og forberede seg på foreldrerollen
Sikre videreføring til pakkeforløp for familier med rusproblematikk og spebarn/små barn
God samhandling mellom aktuelle aktører i spesialisthelsetjenesten og kommunen
1 2 3
Gjennomsnitt
15. Nå frem til og tilby oppfølging til flere kvinner som bruker/har brukt rusmidler og vanedannende legemidler i svangerskapet
43,1%
51,0%
5,9%
Ja
Delvis
Nei
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
Prosent
16. Sikre god ivaretakelse av foster og kvinne
62,7%
35,3%
2,0%
Ja
Delvis
Nei
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
Prosent
17. Forebygge/minimere eventuelle fosterskadelige effekter av rusmidler/legemidler
54,9%
39,2%
5,9%
Ja
Delvis
Nei
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
Prosent
18. Legge til rette for at kvinnen skal kunne ta vare på barnet og forberede seg på foreldrerollen
60,8%
35,3%
3,9%
Ja
Delvis
Nei
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
Prosent
19. Sikre videreføring til pakkeforløp for familier med rusproblematikk og spebarn/små barn
62,7%
31,4%
5,9%
Ja
Delvis
Nei
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
Prosent
20. God samhandling mellom aktuelle aktører i spesialisthelsetjenesten og kommunen
54,9%
39,2%
5,9%
Ja
Delvis
Nei
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
Prosent
21. Har du kommentarer til noen av punktene over?
For at disse punktene skal lykkes er det nødvendig med at Forløpskoordinatorfunksjonene fungerer i kommune og spesialisthelsetjenesten, samt at det er et nært samarbeid med kommunejordmor som kan være bindeledd inn til helsestasjonen når barnet er født.
Ernæringsterapi er spesielt viktig for å ivareta foster og den gravide. Dette vil forebygge eventuelle fosterskader, der ernæringstiltak vil erstatte legemidler.
Dette vil føre til at kvinnen kan ta bedre vare på barnet etter fødsel og videre i livet. Det krever at aktører i helsetjenesten har god kunnskap om ernæring og dens betydning for psykisk helse.
Vi vet at rusmisbrukere har dårlig kosthold og at de må følges opp med ernæringstiltak, og dens betydning for psykisk helse.
Pakkeforløpet forutsette frivillighet og det bør dermed tydeliggjøres enda bedre de grensegangene som er mot Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10.
Det samme gjelder ivaretakelse av foster, nyfødt barn og samarbeid helse og barnevernstjeneste. Her er det en gjensidig meldeplikt, som inntrer på ulike tidspunkt siden ufødte barn ikke er direkte omfattet av barnevernsloven, mens den samme loven gir barnevernet en varslingsplikt ovenfor helse dersom barnevernet blir kjent gravide med en rusbruk som medfører at barnet kan bli født med skade.
Utfordringen med slike presiseringer er på den andre siden at det medføre mer tekst, noe som er en utfordring med alle pakkeforløpene: gjøre de korte og grei for å overlate til veiledere å ha kapittel for "alt". Dette er særlig viktig når en produsere såpass mange pakkeforløp- dvs. gjøre det enkelt, kortfattet og avgrensbart.
Sikre god ivaretakelse av foster og kvinne: Når man har identifisert en gravid med et rusproblem må pakkeforløpet beskrive helt konkret at hvis den gravide aktivt bruker rusmidler er dette noe som krever umiddelbare tiltak med mulighet for innleggelse straks til avrusning.
Forebygge/minimere eventuelle fosterskadelige effekter av rusmidler/legemidler; alkohol og alkoholskader må tydeliggjøres. Alkohol må alltid kartlegges selv om det er bruk av andre rusmidler som er tema i utgangspunktet. Nasjonal anbefaling om total avhold MÅ løftes frem og tydeliggjøres.
Kunnskapsgrunnlaget er ikke fullstendig når det gjelder alkohol.
Det er nødvendig og bra at det rettes fokus mot rusbruk under graviditet. En vet at mange bruker rusmidler under graviditet uten at dette fanges opp, særlig gjelder dette alkohol. Grundig kartlegging av rusvaner er derfor svært viktig og det er nødvendig at dette skjer der hvor en møter gravide fra alle miljøer, som på helsestasjonen. At man legger opp til hyppige svangerskapskontroller er fint og viktig og slik kan en si at noen av punktene over dekkes godt. Det er svart "delvis" på ivaretakelse av kvinne og foster, da det er usikkerhet omkring hvordan en tenker rusbruken skal stanses, og dette kan medføre ytterlligere skade på fosteret.
Samarbeidet mellom forløpskoordinatorene i kommunen og spesialisthelsetjenesten må komme tydeligere frem (se kommentarer til første punkt). Her kreves det ytterligere konkretisering. Tanken er meget god, men man må få til å sikre god overføring med konkrete avtaler.
21. Har du kommentarer til noen av punktene over?
Pakkeforløpet vil bidra til å nå de spesifikke målsettingene dersom det blir etablert et nært samarbeid mellom kommunale instanser og instanser i spesialisthelsetjenesten.
Pakkeforløp innebærer en hvis standardisering av tilbudet til pasientene, samtidig som det står at pasientene skal tilbys individuelt tilpasset hjelp. Det er viktig at den individuelle tilpasningen ikke nedprioriteres til fordel for standardiserte tiltak.
I pakkeforløp for gravide og rus må det både arbeides med å hjelpe de voksne med rusproblemene og med å forberede dem til foreldrerollen, inkludert styrking av kompetansen i forhold til foreldre/barn-samspillet. Behandlingsinstansene må ha nødvendig kompetanse i forhold til begge typer oppgaver.
1. Å nå frem til og tilby oppfølging til flere kvinner som bruker eller har brukt rusmidler og vanedannende legemidler i svangerskapet Kommentarer: En forutsetning for at gravide med rusmiddelproblemer fanges opp er årvåkenhet og kunnskap om rusmiddelbruk hos behandlere og andre kontakter i helse- og omsorgstjenestene. De som møter gravide må trenes i strukturert samtale om livsstil og kartlegging av rusmiddelbruk. Måloppnåelse:
Delvis
2. Sikre god ivaretakelse av foster og kvinne
Kommentarer: Mor synes godt ivaretatt i pakkeforløpet, mens fosterets behov ikke kommer like tydelig frem. Det bør tidlig i pakkeforløpet gis føringer for umiddelbare tiltak, om nødvendig med tvang, hvis den gravide har et pågående rusmiddelmisbruk som skader fosteret. Måloppnåelse: Delvis
3. Forebygge/minimere eventuelle fosterskadelige effekter av rusmidler
Kommentarer: Under kartlegging bør det spesifiseres hvilke konsekvenser aktuell bruk av rusmidler kan ha for fosteret og betydningen av avrusning.
Vurdering av tvangstiltak overfor den gravide for å unngå skade på barnet må beskrives så tidlig som mulig i pakkeforløpet. Måloppnåelse: Delvis 4. Legge til rette for at kvinnen skal kunne ta vare på barnet og forberede seg på foreldrerollen
Kommentarer: Kapittelet om samspillstrening etter fødsel er godt. Måloppnåelse: Ja
5. Sikre videreføring til pakkeforløp for familier med rusproblematikk og spedbarn/småbarn
Kommentarer: Siden pakkeforløp for familier med rusproblematikk og spedbarn/småbarn ikke er utarbeidet, og det ikke foreligger informasjon om hva som skal inngå i dette, er det ikke mulig å vurdere denne målsetningen. Generelt er det viktig å klart definere hvem som skal ha ansvar for videre oppfølging av familier med rusmiddelproblemer i perioden etter fødsel. Måloppnåelse: Nei
6. God samhandling mellom aktuelle aktører i spesialisthelsetjenesten og kommunen
Kommentarer: For denne sårbare gruppen av pasienter/familier vil god samhandling være en absolutt forutsetning for suksess. Innføring av pakkeforløp vil ikke automatisk føre til bedret samhandling. Pakkeforløpet er omfattende og med mange aktører involvert slik at etableringen av effektive og fleksible forløpskoordinatorer synes svært viktig. Måloppnåelse: Delvis
21. Har du kommentarer til noen av punktene over?
Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende uttalelse:
1. Formannskapet støtter forslaget og mener at pakkeforløpet kan bidra til å:
a) nå frem til og tilby oppfølging til flere kvinner som bruker/har brukt rusmidler og vanedannende legemidler i svangerskapet
b) sikre god ivaretakelse av foster og kvinne.
c) forebygge/minimere eventuelle fosterskadelige effekter av rusmidler/legemidler d) legge til rette for at de kommende foreldrene skal kunne ta vare på barnet og forberede seg på foreldrerollen
e) sikre videreføring til pakkeforløp for familier med rusproblematikk og spebarn/små barn
f) god samhandling mellom aktuelle aktører i spesialisthelsetjenesten og kommunen 2. Trondheim kommune vil understreke den viktige rollen fastleger har i de tilfellene hvor mor/far ikke har kjente utfordringer for kommunens enheter som jobber med
rus/psykiatri. Denne rollen må tydeliggjøres.
3. Trondheim kommune vil understreke at målet må være at flest mulig gjennomfører et så medikamentfritt svangerskap som mulig og at dette må være førende for oppfølgingen.
4. Trondheim kommune vil understreke betydningen av å ha en helhetlig oppfølging som inkluderer både helse- og sosialfaglig oppfølging, slik at også bolig, økonomi, arbeid og utdanning, psykisk helse med mer blir inkludert i oppfølgingen
Tidlig livsstil samtale til alle gravide er viktig for å fange opp sårbare gravide. Pakkeforløp i seg selv fanger ikke opp kvinnene.
Godt samarbeid mellom jordmor og fastlege er viktig for helhetlig tjeneste .Ansvar må avklares.
Til spørsmål 1 så må det presiseres om pakkeforløpet gjelde for kvinner som bruker/har brukt rusmidler og vanedannende legemidler i svangerskapet, eller de kvinner som har brukt før svangerskap? Denne presiseringen har konsekvenser for målgruppen til pakkeforløpet.
Kommunen mener det må flere tiltak til for å avdekke særlig alkoholmisbruk og legemiddelmisbruk ved graviditet. Vi er positive til intensjonen i pakkeforløpet, men er usikre på om dette vil være avgjørende for om pakkeforløpet vil bidra til å nå målene over.
For å forbygge fosterskader, erfarer vi at den medisinske utredningen i tillegg til de nevnte punktene under basis kartlegging og utredning (4.1) bør inneholde rusmiddelscreening. Det må videre sikres rask vurdering og innleggelse ved behov for avrusning, samt være gode rutiner for avklaring av opplysningsplikt til kommunal helse- og omsorgstjeneste.
For å legge til rette for at kvinnen skal kunne ta vare på barnet og forberede seg på foreldrerollen vil barneverntjenesten for mange i målgruppen være en viktig støttespiller. Oppstart i svangerskapet viser seg viktig for å skape trygghet for familien og sammenheng i tiltak før og etter fødsel. Det savnes en tydeligere beskrivelse av barneverntjenestens mulige rolle.
21. Har du kommentarer til noen av punktene over?
Hjernerådet mener at det må komme som et eget punkt at den gravide skal informeres om risiko for fosterskade, særlig hjerneskade, ved videre ruseksponering, enten det gjelder ved medisinsk opiatbehandling gjennom LAR eller ved annen rus.
Hjernerådet registrerer at barnets hjerne ikke omfattes av brukermedvirkning.
«Brukermedvirkning innebærer at den gravide er en likeverdig partner i diskusjoner og beslutninger som angår henne»
Når mor velger å fortsette graviditeten bør hun få klar informasjon om fast oppfølging, ikke bare for å sikre hennes helse, men også som et vern for barnehjernen.
Pakkeforløpet henviser til: Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder.
Det omtales der sårbarheten til den gravide eller vordende foreldre, også fordi de har hatt negative opplevelser, for seg selv eller tidligere barn, med omsorgsovertakelser og annet. Dette bør ikke være en grunn for å tillate og øke risikoen for hjerneskader eller skjev utvikling. Vi er enige i ideen om respektfullt håndtering av den gravide eller de vordende foreldre, men det er viktig at man tidlig informerer om hva man ser etter hos barnet (og hos foreldre), spesielt i dagene, ukene og årene etter fødsel.
Det bør informeres tidlig om at barnets beste vil gå foran ved helsevurderinger.
Koordinatorrollen under svangerskapet synes vi jordmor i kommunen bør ha. Hun er den mest sentrale helsepersonen for den gravide, helst i et samarbeid med fastlegen.
Omkring fødsel/barsel:
Barnets hjerne bør være i fokus. I de tilfellene det har vært det minste misbruk under svangerskapet bør barnevernet(BV) ha melding om fødsel og starte utredning. Flere steder i landet meldes automatisk nybakte mødre med kjent eller mistenkt rusproblematikk til BV.
NAS, neonatalt abstinens syndrom, kan debutere så sent som en uke etter fødsel, avhengig av rusmiddelets halveringstid. Av den grunn er det også viktig med minst en ukes barselopphold.
Mødrene som pakkeforløpet omhandler er i risiko for å utvikle dysfunksjonelt samspill med barnet og bør tilbys veiledning.
