• No results found

VEDLEGG TIL STYRESAK

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "VEDLEGG TIL STYRESAK"

Copied!
30
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

VEDLEGG TIL STYRESAK

GÅR TIL: Styremedlemmer FORETAK: Helse Stavanger HF DATO:

SAKSBEHANDLER: Nils Kolnes, Helene Sandslett m.fl.

SAKEN GJELDER: Virksomhetsrapportering

ARKIVSAK: 21/153

STYRESAK: 42/21

STYREMØTE: 23.06.2021

(2)

1 Oppsummering

(3)

2 Medarbeider

2.1 HMS/ansattskader

Ansattskader med fravær og skader med medisinsk behandling (H1/H2)

Fraværsskadefrekvens/H1og Personskadefrekvens/ H2 verdi er basert på brutto timeverk basert på 37,5 t uke.

Fraværsskadefrekvens/H1 verdi: Antall fraværsskader per million arbeidstimer.

Personskadefrekvens/H2 verdi: Antall fraværsskader, antall skader med behov for tilrettelagt arbeid og antall tilfeller av skader med medisinsk behandling, eksklusiv førstehjelpsskader per million arbeidstimer.

Beskrivelse av fraværsskader, medisinske behandlingsskader og skader med behov for tilrettelagt arbeid hittil i år.

Mnd. Enhet Beskrivelse

Januar KPHV Slått av pasient

Januar KPHV Røykskade etter påsatt brann i seng

Januar KPHV Røykskade etter påsatt brann i seng

Januar KPHV Skadet i forbindelse med utagerende pasient

Januar KPHV Angrepet av pasient med kniv

Februar Medisinsk service og ABK Muskel-skjelettskade i forbindelse med manuelt arbeid

April KPHV Utsatt for vold fra pasient

April Prehospital Skadet arm i forbindelse med berging av pasient

Mai KPHV Øyeskade i forbindelse med utagerende pasient

(4)

Antall skader og månedlig H1/H2 verdi hittil i 2021 per enhet

(5)

Hendelsestyper

Til nå i 2021 er det registrert 1237 saker av sakstype HMS. Av sakene hvor saksbehandler har klassifisert hendelsestype, fordeler sakene seg som vist i oversikt under.

(6)

2.2 Sykefravær

Helse Stavanger HF hadde et samlet sykefravær på 6,4 % i april 2021. Dette er 0,4 % høyere enn i samme periode i fjor.

Søylediagrammet under viser at korttidsfraværet (egenmeldt fravær) for april 2021 er 0,2 % høyere og langtidsfraværet (sykemeldt fravær) er 0,2 % høyere enn samme periode i fjor.

Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Gj.

snitt hitti l i år 2019 7,2 7,8 7,5 6,2 6,1 7,4 6,3 5,8 6,2 6,4 7,1 7,0 6,8 2020 7,0 8,0 11,1 6,0 6,3 6,4 6,7 6,7 7,3 7,4 7,5 6,9 7,3

2021 8,7 7,8 7,1 6,4 7,5

Snitt 12 mnd 7,4 7,4 7,1 7,1 1,0

3,0 5,0 7,0 9,0 11,0

Prosentvis sykefravær

Totalt sykefravær Helse Stavanger HF 2019 - 2021

Egenmeldt fravær Sykemeldt fravær Sykemeldt fravær

1 - 16 dager Sykemeldt fravær 16 < dager

apr. 20 1,0 5,0 2,0 2,9

apr. 21 1,2 5,2 2,3 2,9

1,0

5,0

2,0

2,9 1,2

5,2

2,3

2,9

0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0

Prosentvis sykefravær

Helse Stavanger HF egenmeldt og sykemeldt fravær 2020 versus 2021 inkl. fordeling på kort tid og lang tid

(7)

Klinikk-/enhetsvise oversikter:

Grafen under viser utviklingen i sykefravær fra januar 2019 - hittil i år for helseforetakene i Helse Vest RHF.

Divisjon for drifts- service

Klinikk for medisinsk service og ABK

Klinikk for medisinsk teknologi

Kvinne- og barne-

klinikken Klinikk psykisk helsevern barn,unge og rusav- hengige

Klinikk psykisk helsevern

voksne

Kirurgisk klinikk

Klinikk for hode, hals og

rehab- ilitering

Klinikk A Mottaks- klinikken

Pre- hospital

klinikk Stab

apr 20 7,1 5,1 3,0 7,1 5,3 7,1 4,6 7,3 6,6 5,3 7,5 2,5

apr 21 6,3 6,5 8,4 7,7 5,9 6,3 4,9 7,0 6,1 7,7 5,3 3,3

0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0

Prosentvis sykefrar

Sykefravær pr. klinikk/enhet - 2020 versus 2021

1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 11,0 12,0

jan.19mar.19mai.19 jul.19 sep.19nov.19jan.20mar.20mai.20 jul.20 sep.20nov.20jan.21mar.21

Prosentvis sykefravær

Sykefravær i % - Sammenligning - Helseforetak Helse Vest

Helse Fonna Helse Stavanger Helse Bergen Helse Førde

(8)

2.3 Kostnadsfordeling

Figuren under viser trendutvikling i årlige variable lønnskostnader målt i kroner fra 2015 og hittil i år.

2.4 Timefordeling

Hittil i år er 92,4 % av alle arbeidede timer i foretaket timer som er planlagte og utbetalt som fast lønn.

Fordelingen av de resterende 7,6 % viser at foretaket har brukt flere mertidstimer enn overtid.

7,5 % 7,2 % 7,3 %

6,9 % 6,6 %

7,5 %

6,5 %

2,7 % 2,6 % 2,9 % 2,8 % 2,7 %

3,4 %

2,5 % 2,7 % 2,6 % 2,7 % 2,5 % 2,4 % 2,5 % 2,5 %

0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % 7,0 % 8,0 %

2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021

Prosent av utbetalt lønnskostnader(kroner)

Variabel lønn som en prosent av total Overtid Mertid/timelønn (OU)

Fast lønn inkl.

faste tillegg 92,4 %

Overtid 2,2 %

Mertid 5,1 %

Annet variabel lønn 0,3 % Annet

7,6 %

(9)

2.5 Månedsverk

Brutto månedsverk gir en indikasjon på hvor mange månedsverk foretaket betaler for, inkludert ferie, sykdom og permisjoner. Netto månedsverk viser gjennomsnittlig bemanning som faktisk er på jobb.

Prosentvis endring måned viser endring i aktuell måned sammenlignet med samme måned i fjor.

Prosentvis endring hittil viser endring i akkumulerte tall hittil i år sammenlignet med samme periode året før.

Sammenlignet med fjoråret er brutto månedsverk 171 høyere i mai 2021.

Sammenlignet med fjoråret er netto månedsverk 156 høyere i april 2021.

(10)

2.6 Aktivitetsutvikling

Aktivitetsutvikling for hele foretaket, målt mot fjoråret.

Mai 2021

(11)

Dersom vi deler aktiviteten opp etter funksjon, ser utviklingen slik ut (det er ikke plantall på døgn på psyk i 2021, derfor avvik på 0 %):

Resultat denne perioden

Avvik i % mot budsjett denne

perioden

Endring periode fra i

fjor

Resultat hittil i år

Endring hittil fra i fjor

Endring hittil fra i fjor % Somatikk

Døgnopphold 3 644 -4,7 % 254 17 659 368 2,1 %

Dagopphold 1 605 1,7 % 319 8 182 1 487 22,2 %

Polikliniske konsultasjoner 30 736 -3,0 % 3 351 164 310 27 344 20,0 %

Sum DRG-poeng 6 839 -9,3 % 314 39 320 2 095 5,6 %

BUP

Døgnopphold 40 0,0 % 30 157 98 166,1 %

Polikliniske konsultasjoner 5 626 11,2 % 548 29 673 6 317 27,0 %

Sum DRG-poeng 2 097 25,4 % 417 10 140 2 388 30,8 %

PHV

Døgnopphold 196 0,0 % 6 962 -97 -9,2 %

Polikliniske konsultasjoner 6 648 -3,9 % 360 34 721 2 479 7,7 %

Sum DRG-poeng 1 095 -5,6 % 124 5 536 421 8,2 %

TSB

Døgnopphold 12 0,0 % -5 79 -5 -6,0 %

Polikliniske konsultasjoner 2 321 -13,5 % -1 075 13 060 -1 276 -8,9 %

Sum DRG-poeng 472 -12,4 % -210 2 386 -324 -12,0 %

Mai

(12)

3 Ventetider og fristbrudd

3.1 Samlet ventetid, alle fagområder

Figuren nedenfor viser utvikling i ventetid per helseforetak for alle pasienter som fortsatt venter.

Ventetiden i Helse Stavanger følger trenden fra de andre helseforetakene.

Alle nye pasienter har iht. pasient og brukerrettighetsloven rett til prioritert helsehjelp.

3.2 Somatikk Ventende:

Behandla:

Gjennomsnittlig ventetid for ventende og behandla følger trenden fra de andre HF. Målkravet skal ned til 50 dager for behandla i løpet av de neste år.

Antall ventende:

HST:

(13)

3.3 Psykisk helsevern voksne Ventende:

Behandla:

Figuren under viser utviklingen i antall ventende.

(14)

3.4 Psykisk helsevern for barn og unge Ventende:

Behandla:

Antall ventende:

Psykisk helsevern barn og unge (BUPA) i HST viser samme trenden som de andre HF i Helse Vest.

(15)

3.5 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblem (TSB) Ventende:

Fonna er ekskludert da informasjonen ikke er direkte sammenlignbar med de andre foretakene.

Behandla:

3.6 Langtidsventende

Figuren under viser antall ventende fordelt på ventetid samt langtidsventende fordelt på avdeling. Det høye antall langtidsventende i ortopedisk avdeling skyldes at avdelingen har overtatt ansvar for oppfølging av osteoporose pasienter fra Radiologisk avdeling og at de dermed er gitt en frist for mottak av helsehjelp. Man jobber med ulike løsninger for å få kontroll både på antall langtidsventende og effekten disse har på den samlede ventetid.

(16)

3.7 Fristbrudd

Målet er at fristbrudd ikke skal forekomme.

Fristbrudd ventende forrige månede:

Fristbrudd ventende denne måneden:

(17)

Figuren under viser endring fra måned til måned.

Andel fristbrudd målt i prosent viser samme trend i alle helseforetakene.

Nye fristbrudd oppstått i periode:

Total oversiktstabell, fristbrudd og ventetider, HST

(18)

3.8 Pasientskader

Antall pasientrelaterte hendelser meldt i Synergi

Oversikten under viser antall pasientrelaterte hendelser siste 12 måneder, fordelt på ulike hendelsestyper.

Antall pasientrelaterte saker registrert i Synergi holder seg stabilt med ca. 450 saker pr. måned. Det er meldt 12 hendelser til Statens helsetilsyn hittil i år, fire innen psykiatri og åtte innen somatikk.

Figuren under viser at antall registrerte uønskede hendelser i Synergi.

(19)

4 Utnyttelse av kapasitet mm.

4.1 Korridorpasienter

Figuren nedenfor viser totalt antall pasientdøgn på korridor per måned per klinikk.

4.2 Utskrivningsklare pasienter innbetalt i somatikk og psykiatri

Figuren under viser utviklingen i antall betalingsdøgn innen somatikken de siste fem årene.

(20)

Figuren over viser utviklingen for antall utskrivningsklare pasienter de siste 3 år.

4.3 Belegg

Figuren under viser gjennomsnittlig beleggsprosent per måned, basert på måletidspunkt kl. 07.00, for klinikkene og for Helse Stavanger samlet. Endring i beleggsprosenten må også sees i sammenheng med redusert antall senger tilgjengelig på grunn av pandemi drift.

(21)

Intensiv 2M, hotell, pasienter på permisjon, Føden FA, Fødeloftet/spesialpost 7H og Nyfødtintensiv 3D er ikke inkludert i beregningen av beleggsprosent.

4.4 Epikrisetid

Figuren under viser utvikling av epikrisetid for somatikk og psykisk helsevern voksne hver for seg og sammen. Det regionale måltallet er 100 % epikriser sendt innen 7 dager. Epikriser sendt innen 1 dag skal være minst 70 % i somatikk og 60 % i psykisk helsevern.

Epikrisetider. Prosentandel sendt innen 1 og 7 dager - Somatikk og psykisk helsevern.

4.5 Tvangsvedtak

Figurene under viser type og antall tvangsvedtak innenfor psykisk helsevern voksne (PHV) for 2019 og hittil i år 2020, samt fordeling måned for måned.

(22)
(23)

5. Økonomi

5.1 Resultatutvikling 2021

Resultat 2021 sammenliknet med 2020.

(24)

Tabellen under viser resultat per klinikk.

Tabellen under viser investeringer hittil og budsjett for året.

Graf for likvidietsutvikling:

Denne perioden Hittil

Helse Stavanger HF -17 603 -46 306

Divisjon for driftsservice -755 -6 843

Klinikk for Medisinsk service og ABK -6 599 -17 201

Klinikk for medisinsk teknologi og informatikk 4 313 114

Kvinne- og barneklinikk -8 166 -33 703

Kirurgisk klinikk -901 -8 469

Klinikk for hode-hals og rehabilitering -2 883 -15 663

Klinikk A -5 270 -18 658

Mottaksklinikken -12 110 -58 044

Klinikk psykisk helsevern voksne 732 8 092

Klinikk PH barn, unge og rusavhengige 1 920 2 248

Prehospital klinikk -1 793 -6 185

Staber og fellesområdet 13 908 108 006

Resultatavvik

Helse Stavanger HF Denne måneden Hittil

Resten av året

Estimat 2021

Budsjett 2021 Bygg:

Nytt Sykehus 209 962 873 858 1 915 488 2 789 346 2 789 346

Øvrige bygg 36 3 752 95 134 98 886 98 886

Sum bygg 209 997 877 610 2 010 622 2 888 232 2 888 232

MTU 20 332 66 502 235 553 302 055 302 055

Anna 1 468 6 746 36 283 43 029 43 029

SUM 231 798 950 858 2 282 458 3 233 316 3 233 316

(25)

5.3 Omstilling

P21 prosjekter

Status knyttet til klinikkene sine P21 prosjekter er oppsummert i tabellen under. Fargene, som er presentert i oversikten under, indikerer status på P21 prosjektene.

En nærmere beskrivelse av status på P21 prosjektene til de ulike klinikkene fremgår av teksten under.

Mottaksklinikken

1) Redusere antall vakante stillinger

Vi søker å få bort et element som fører til hull i turnus slik at igjen kan fokusere på de hullene som oppstår løpende. Dette vil fordele arbeidet på flere hender og redusere uhensiktsmessige løsninger for å få turnus til å gå i hop.

Divisjon for Driftsservice 1) Ny seksjon for transport

Forsyningsavdelingen er i ferd med å opprette en ny seksjon for transport. Bakgrunnen er at de fleste eksterne transportoppdrag i Helse Stavanger nå utføres av ekstern transportør. Dette er en

(26)

kostnadskrevende løsning som vil kunne bli rimeligere og mer fleksibel ved å utføre store deler av transportbehovet i egen regi. Forsyningsavdelingen har, etter kartlegging og regnskapsgjennomgang, kommet frem til at det er rom for store forbedringer; både økonomisk og kvalitativt.

Målet med prosjektet er å skape en mer effektiv, fleksibel og kostnadsbesparende transporttjeneste.

Klinikk for psykisk helsevern voksne

1) Øke aktivitet på allmennpoliklinikkene i 2021

Øke poliklinikkaktiviteten i allmennpoliklinikker slik at 50% av behandlerens tid brukes til refusjonsberettiget konsultasjoner.

2) Flere spesialister (psykologspesialister og overleger)

Øke andel av budsjetterte stillinger som er besatt til 95%. Ledergruppen i KPHV jobber med en helhetlig tilnærming til rekruttere og beholde ansatte.

Psykisk helsevern barn og unge 1) Barn og unges rettigheter

Barn og unges rettigheter i møte med psykisk helsevern. Avdelingen har valgt ut 10 fokusområder for kommende år fordelt på 10 mnd.

2) Avklaringsmøter

Avklaringsmøter skal ivareta vår plikt for å avklare rett til helsehjelp etter mottatt henvisning og sørge for en sømløs overføring til andre relevante hjelpeinstanser der BUP ikke er riktig hjelpeinstans.

Mål: Redusert avslagsprosent i 2021. Mottatte henvisninger og avslag 01.01.21-31.12.21 (rapport 6813).

PBU: 17,32 % ARA: 4,92 % AUVF: 10,71 %

Kvinne-og barneklinikken

1) Etablere et barnepalliativt team

Den nasjonale retningslinjen anbefaler at det etableres barnepalliative team ved alle barne- og ungdomsavdelinger på lokalsykehus, som trer i funksjon når et barn/ungdom med en

livstruende/livsbegrensende tilstand blir kjent for avdelingen. Teamet har ansvar for

kompetanseoverføring innad i egen avdeling/ sykehus og til kommunal helse- og omsorgstjeneste. De barnepalliative teamene bør ha nært samarbeid med alle relevante enheter i barne- og

ungdomsavdelingen/-klinikken og bør ha tilknytning til avansert hjemmesykehus. Et barnepalliativt team består minimum av lege, sykepleier, psykolog og sosionom. (Nasjonal faglig retningslinje HDir 2016).

2) Videokonsultasjoner BUK og KK

Vi kommer tilbake med nærmere beskrivelse, men fokus vil være å videreutvikle og utnytte dette verktøyet på en god måte. Antall konsultasjoner vil jo være en parameter som kan måles konkret.

Prehospital klinikk

1) Reduksjon i EFO timer/variabel lønn.

Ambulansetjenesten har hatt store utfordringer med variabel lønn de siste årene. Det er fra ny

turnusperiode innført en overtallsbemanning som planlegges gjennomført annerledes enn i 2021 hvor en bare hadde timebankavtaler. Det er 2. året med årsturnus og en håper at bedre planlegging enn

(27)

første året gir bedre uttelling. Har fått innspill fra annen ambulansetjeneste for gjennomføring og bruker samme modell.

Mål å redusere overtidsbruk med 30 %.

2) Økonomi og ressursbruk

Det er utarbeidet et prosjektforslag for å se på effektivisering av lagerhold og logistikk i

ambulansetjenesten. Det er pr i dag lokale lager på alle ambulansestasjoner som er uhensiktsmessig i den størrelsesorden den er pr. nå. Mye varer må kastes fordi de går ut på dato samt mange som må involveres i komplisert varebestillingssystem. Her mener vi det er penger og tid å spare på å se på alternative løsninger.

3) Kvalitet og Pasientsikkerhet

TALK er besluttet innført som et verktøy for klinisk debriefing. Mange nytteeffekter er forventet gjennom innføringen, blant disse kan nevnes økt kultur for pasientsikkerhet og refleksjon rundt egen praksis samt identifisering av kjernetiltak for forbedring av kvalitet og pasientsikkerhet. Vi kom i gang i 2020 men kan ikke si at det er fullt ut implementert og vil følge dette som et forbedringsprosjekt også gjennom 2021.

4) Pasientsikkerhet og ressursbruk

Innføring av syketransport av liggende pasienter i egen regi ble avsluttet og permanent innført i foretaket i 2020. Det ble i utredningen av liggende transporter også sett på nytteverdi av å

gjennomføre noen sittende transporter i egen regi. Det er nå bedre forutsetninger pga. regelendringer og pasientreiser ønsker å se på prosjektet på nytt for å vurdere kost/nytte.

Klinikk for hode, hals og rehabilitering 1) Redusere ventetider

Klinikken har en del utfordringer knyttet til lange ventetider. Det økte ikke-møtt gebyret vil forhåpentligvis føre til at flere pasienter møter til avtalt tid, og med det bidra til at kapasiteten blir utnyttet bedre. Langtidsplanlegging er et annet virkemiddel som etter planen skal bidra til å redusere ventetidene. Her vurderes det blant annet å holde enkelte tidspunkter i planen åpne, slik at man er mer robuste dersom noe uforutsett skulle skje, som for eksempel sykdom på avdelingen eller konsultasjoner som varer lenger enn planlagt.

2) Varekost injeksjonsklinikk Øye

Vi bestiller legemidler til injeksjonspasienter fra apotek. Tidligere har vi bestilt en gang i uken med 1.

døgns holdbarhet som har blitt levert hver morgen. Det som ikke blir brukt, hvis pasient avbestiller eller ikke møter ble kassert.

Nå har forskning vist at opptrukket legemiddel er holdbart i 8 dager i kjøleskap. Vi har da en teori om at det blir færre sprøyter å kassere. Vi vil nå få levert 2 ganger i uken. Nå som vi bestiller 2 ganger i uken, og holdbarheten er 8 dager har vi ikke kassert noen, unntatt i oppstartsfasen med ny

bestillingsmåte.

3) Slagpoliklinikk

Stavanger Universitetssjukehus har ingen strukturert og organisert hjerneslag-poliklinikk. På SUS blir innlagte akutte hjerneslagpasienter ringt opp etter 3 måneder for å få ferdigstilt oppfølgingsskjema til hjerneslagregisteret, disse telefonkonsultasjonene inneholder imidlertid ingen videre medisinsk oppfølging og takstes ikke. Dermed har de både et innholdsmessig og økonomisk forbedringspotensial.

Mål: Etablering av slagpoliklinikk på SUS kan på sikt føre til økt kvalitet i oppfølgingen av akutte hjerneslagpasienter med positive økonomiske og helsemessige effekter.

(28)
(29)

Klinikk A

1) Oddetallsvakt operasjon SOP

Prosjektet innebærer å øke bemanningen på operasjonssykepleiere med «oddetallsvakt» på aftenvaktene hele uken og på dagvaktene i helg. Dette skal gi økt aktivitet og avvikling av ØH-

operasjonsprogrammet på ettermiddag og i helg, som vil igjen redusere strykninger og overføring av ØH-pasienter til dagtid med påfølgende strykning av elektiv aktivitet. Denne økningen utgjør 2 årsverk. Med dette forventer en å kunne gjennomføre tre operasjoner mer pr uke i snitt fordelt på ortopedi, gastro og gynekologi. Det vil gi 120 operasjoner mer i året.

2) Forsyningsmedarbeider DK-Hillevåg

Problem: Lager og logistikkoppgavene ved DK Hillevåg øker i takt med økt aktivitet og er blitt mer komplisert i forbindelse med SAP. Da det er knapphet på operasjonssykepleiere og lederne må ta mye av logistikkarbeidet i stedet for ledelse og drift, er det ønskelig å se på om omfanget av

arbeidsoppgaver og antall timer ved DK Hillevåg kan økes for forsyningsmedarbeider (i dag 3 timer).

Mål: Løsningen med tilstedeværende forsyningsmedarbeider har fungert svært godt til nå, men med økt tilstedeværelse kan flere oppgaver løses og frigjøre lederne og pleiepersonell i større grad.

3) Helhetlig pasientforløp for hoftebrudd

Problem: Stor variasjon i hvor stor grad pasienter kalles inn til kontroll ut fra hvilken behandling de har fått.

Mål: Øke andel som kalles inn til kontroll etter 8 uker, 6 måneder og 12 måneder etter bruddet.

Kvalitetsforbedringen måles ut fra hvor stor økning i andelen. En ønsker å fange komplikasjonene tidligere opp slik at pasienter unngår langvarige smerter og immobilitet.

4) Intensiv 2M-Dagbok

Intensiv 2M-Dagbok for pasienter for å unngå post traumatisk stress. Pasientene har stor glede av, og det forebygger PTSD, å få vite hva som skjedde med dem mens de var intuberte og i koma.

Kirurgisk klinikk

1) Bedre daglig samsvar mellom bemanning og ressurser

Fokus vil være å etablere innsikt og forståelse for sammenhenger og mulighetsbilde og iverksetting av tiltak. Dette vil blant annet innebære bedre planlegging, analyser, opplæring og simulering. Mål:

Redusere risiko og forbedre kvalitet, pasientsikkerhet og HMS i Kirurgisk klinikk 2) Styrke lederkommunikasjon

Intern kommunikasjonsplan med hovedfokus på lederens kommunikasjon med medarbeidere. Fokus vil være å etablere innsikt og forståelse for sammenhenger og mulighetsbilde og iverksetting av tiltak.

Klinikk for Medisinsk teknologi

1) Deaktivere lisenser på PC som ikke er i bruk

Ta ut alle datamaskiner som ikke er i bruk, redusert leiekost til Helse Vest IKT.

2) Øke gjenbruksandel av utstyr

Mest mulig av utstyr som kommer i retur skal klargjøres for gjenbruk. Med mål om å redusere behovet for nye innkjøp.

Klinikk for Medisinsk service og ABK 1) Redusere lønnskostnad

Radiologi: Redusere merforbruket på lønnskostnader.

- Utvide kveldsdrift for å redusere bruk av kveldspoliklinikk

- Redusere antall LIS vakansvakter (rekruttere og beholde LIS, forbedre turnus)

(30)

2)Effekten av desentralisert prøvetaking

Avdeling for medisinsk biokjemi: Effekten av desentralisert prøvetaking på svartider/prøvesvar.

Fokus på tall på prøver fra medisinsk avdeling, herunder: 1A, 3B, 3F, 4G og 4H.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER