drenasjevann fra Balder

(1)

BALDER DRAIN WATER - ENVIRONMENTAL ASSESS MENT

M iljøvurdering av alternative metoder for å håndtere

drenasjevann fra Balder

ExxonMobil Exploration and Production Norway AS

Report No.: 2016 - 4006 , Rev. 1 Document No.: 1YMHJW2 - 2 Date: 2016 - 01 - 28

(2)

(3)

Innhold

SAMMENDRAG ... ... ... ... I 1 IN NLEDNIN G ... ... ... ... 1

1.1 Bakgrunn 1

1.2 Studiens målsetning og tilnærming 1

2 BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON ... ... ... 2

2.1 Kort om drenasjevann 2

2.2 Dagens praksis for håndtering av drenasjevann på Balder 3

2.3 Praksis på norsk sokkel 4

3 ALTERNATIVE BEHANDLI NGSMETODER FOR DRENASJEVANN ... ... 6

3.1 Behandle vannet på Slagentangen 6

3.1.1 Utslippsgrenser og utslipp ved Slagentangen 6

3.2 Behandle vannet på Balder 7

3.2.1 Behandling sammen med produsert vann 8

3.2.2 Injeksjon i avfallsbrønn 8

3.2.3 Eget renseanlegg for drenasjevann 8

3.3 Frakte vannet til godkjent mottaksanlegg på land 8

4 BESRIVELSE AV RESIPI ENTENE OG MILJØOVERV ÅKIN G ... ... 10

4.1 Slagentangen 10

4.2 Havområdet ved Balder 13

4.3 Kystresipient - Tananger 13

5 MILJØM ESSIG VURDERIN G AV ALTERNATIVER ... ... . 15

5.1 Innhold i drenasjevannet 15

5.1.1 Sammenligning av drenasjevann og produsert vann 15

5.2 Effekter av utslipp til sjø 19

5.3 Avfallshåndtering 19

5.4 Andre miljøforhold 20

5.4.1 Offshore behandling Balder 20

5.4.2 Behandling på Slagentangen 20

5.4.3 Behandling på SAR Tananger 20

6 OPPSUMMERING, DISKUS JON OG KONKLUSJON ... ... 21 7 REFERANSELISTE ... ... ... ... 23 VEDLEGG A IN NHOLD I DRENASJEVANN FRA BALDER ... ... .... 24 VEDLEGG B UTSLIPPSGRENSER FOR NOEN LANDANLEGG... ... ...

VEDLEGG C. PRODUSERTVANN OG IN JEKSJON PÅ BALDER ... ... .

(4)

SAM M EN D RAG

Drenasjevann fra Balder har siden oppstart av feltet blitt introdusert i produksjonsstrømmen som en del av Balder sitt design. Siden 2006 har tekniske årsaker vært grunn til at drenasjevannet har blitt

introdusert lengre nedstrøms produksjonsstrømmen, slik at drenasjevannet i sin helhet har blitt eksportert til Slagen raffiner iet sammen med råoljen .

Miljødirektoratet anser ekspor t av drenasjevann på denne måten som et avvik fra regelverket, siden det te av dem er vurdert til å være farlig avfall, noe raffineriet ikke har tillatelse til å motta og behandle fra petroleumsvirksomhet offshore .

Denne rapporten omhandler en miljøvurderin g av ; 1. Dagens løsning for behandling av drenasjevannet.

2. Alternative løsninger for å håndtere vannet på Balder.

3. Alternativ løsning med transport av vannet til et godkjent mottaksanlegg på land .

Hovedvekten er lagt på miljøpåvirkning fra utslipp av renset dr enasje vann til sjø i de ulike resipientene.

Vurdering av juridiske forhold er ikke en del av studiet.

Drenasjevann fra Balder utgjør i størrelsesorden ca. 1 % av total mengde avløpsvann ved Slagentangen , og til sammenligning representerer volumet ca. 0,6 % av produsertvann volumet som slippes til sjø til havs fra Balder .

Rensing av vannet ved Slagen - raffineriet skjer gjennom flere trinn og utslippene er generelt inne nfor kravene som er gitt i tillatelsen. Resipientforholdene er gode og miljøovervåkingen ha r vist ubetydelig eller ingen påvirkning av området i Oslofjorden . Raffineriet har vært i drift siden 1961.

På Balder kan eksisterende renseanlegg for produsertvann ikke benyttes til drenasjevannet fordi blant annet overflateaktive stoffer i vannet reduser er renseeffektiviteten samtidig som korrosjon utgjør en integritetsrisiko . Det er ingen avfallsbrønn tilgjengelig på Balder, noe som ekskluderer injeksjon av drenasjevannet.

De t er i design ikke planlagt plass for et separat renseanlegg på Bal der, men det vil trolig være mulig å installere et mobilt anlegg. Totalt er det beregnet at etablering og drift av et mobilt anlegg som kan rense drenasjevannet på Balder fram til 2025 koster 46 millioner NOK.

Transport til land til et godkjent mottaksanlegg for farli g avfall vil føre til marginal økning i bruk av fartøy dersom dagens forsyningsskip kan benyttes . Mottaksanleggene for avfall på land bruker i det vesentlige de samme rensemetoder som benyttes på Slagentangen , men de har generelt mindre strenge

utslippskra v for utslipp til sjø. Fram til 2025 vil det koste ca. 220 millioner NOK å få vannet behandlet ved godkjente anlegg på land. Det mest sannsynlige mottaksanlegget er SAR Treatment Tananger, og resipientkapasiteten i sjøen utenfor anlegget vurderes som tilfr edsstillende.

Ut fra miljømessige hensyn vurderes dagens løsning med beha ndling av drenasjevannet på Sla gen - raffineriet som tilfredsstillende . De alternative løsningene vil ikke gi noen miljøgevinst , men trolig økte utslipp siden utslippskravene er strenge st ved Slagentangen. Kostnadene vil øke for alternative

behandlingsmetoder. Den økonomisk og miljømessig minst gunstige løsningen er å transportere vannet til et annet mottaksanlegg på land.

(5)

1 IN N LE DNIN G 1 .1 Bakgrunn

Balder FPU (Floating Production Unit) er et flytende produksjonsskip som er lokalisert ca. 190 km vest for Stavanger. Det mottar væske og gass fra reservoar via brønner i flere undersjøiske bunnrammer.

Balder - feltet er knyttet sammen med Ringhorne og videre til Jotun - feltet, via rørledninger for olje, gass og vann. Produksjonen ble startet i 1999.

På Balder FPU (Floating Production Unit) blir drenasjevann samlet i en samletank og separert i en olje - og vannfraksjon. For eksport av råoljen stilles det krav (spesifikasjon) til maksimalt innhold av vann. Ved lossing av råolje til skytteltanker pumpes drenasjevann over på lastetankene (ca. hver fjerde last) . Råoljen transporteres til land (Slagentangen , Vestfold ) med skyttel tankere.

Miljødirektoratet gjennomførte en revisjon av Balder - feltet i 2014 . Praksisen med å eksportere drenasjevannet ble da rapportert som et avvik, fordi det te ble ansett som farlig avfall. Raffineriet på Slagentangen, som er mottaker av oljen og vannet, har en tillatelse som ikke omfatter mottak av avfallsvann. Imidlertid behan dler anlegget vann som ellers følger med oljen som skal raffineres , både fra Balder og andre felt . Miljødirektoratet og ExxonMobil (EM) er i dialog om hvordan avviket skal forstås og lukkes.

1 .2 Studiens målsetning og tilnærming

Som en del av oppfølgingen av avviksbehandlingen har EM bedt DNV GL om en miljømessig vurdering av alternativer for håndtering av drenasjevannet. Det er tre alternativ som skal vurderes:

1. Fortsette dagens praksis med vannbehandling på Slagen - raffineriet . 2. Behandle vannet offshore på Balde r .

3. Transportere vannet til et godkjent mottaksanlegg på land.

I ra pporten blir hovedsakelig miljømessige forhold rundt de tre alternativene belyst. Noen forhold av teknisk og økonomisk betydning drøftes, men er ikke studert i detalj. Vurdering av juridiske forhold er ikke en del av studiet .

Målsetningen er å vurdere de tre identifiserte alternativene på en objektiv og etterrettelig måte, med fokus på miljømessige forhold.

I studien vurderes relevante miljøforhold, med primær fokus på utslipp til sjø, og mul ige virkninger av dette for de ulike løsninger og resipienter.

Data om volum og kvalitet på dreneringsvannet fra Balder er innhentet fra ExxonMobil , samt kostnadstall for alternativene. Likeledes er relevante data om volum og prosesser på Slagentangen innh entet fra Esso, mens kunnskap om resipienten er basert på DNV GLs tidligere undersøkelser (miljøovervåking) i resipienten.

Data om forholdene ved alternativt mottaksanlegg på land er hentet fra offentlige kilder, og er primært fokusert mot den aktøren som har kontrakt med ExxonMobil i dag.

(6)

2 BESKRIVE LSE AV DAGE N S SITU ASJON

Som en bakgrunn til vurdering av de aktuelle løsningsalternativer blir det i dette kapitlet gitt en kort innføring i definisjon av drenasjevann, en beskrivelse av dagens løsning for hånd tering av drenasjevann på Balder, samt litt informasjon om hvordan drenasjevann håndteres på andre felt på sokkelen.

2.1 Kort om drenasjevann

Det har ikke vært en entydig forståelse mellom aktører og myndigheter om hva begrepet drenasjevann omfatter. For å få opplysning om hva som anses å være drenasjevann i bransjen, ba MDIR om innspill knyttet til dette i siste høringsrunde til endring av aktivitetsforskriften .

Norsk olje og gass kommenterte derfor siste forslag til endringer i HMS- forskriftene hva gjelder

fo rståelse av hva som inngår i begrepet drenasjevann , som en respons til Miljødirektoratets anmodning . For produksjonsanlegg, som Balder, er et utdrag fra NOROG sitt brev gjengitt under:

«Det er vanligvis to systemer for håndtering av drenasjevann innen drif t; et lukket system (system 57) og et åpent system (56 - systemet). Drenasjevann i lukket system går generelt via et prosessrenseanlegg der oljen separeres fra drenasjevannet før utslipp til sjø.

For en FSPO kan det være 4 forskjellige systemer; lensevann, åpen drenering fra ikke - klassifisert område, åpen drenering fra klassifisert område og lukket drenering.

I drift vil drenasjevann i hovedsak bestå av regnvann og spylevann fra dekk. Dette går til åpent

«drainsystem» for utslipp til sjø, enten via en sentri fuge/renseenhet som separerer ut oljen, til injeksjon eller for tilbakeføring til prosessanlegget. Det kan også forekomme andre kilder til drenasjevann:

• Tankvask. Det vil av og til være behov for å vaske tomme tanker, eksempelvis ved substitusjon til annet kjemikalie.

• Rengjøring av prosessutstyr. Det kan skje enten under revisjonsstans eller under produksjon såkalt CIP- vasking (Cleaning In Place). I enkelte tilfeller vil kontraktør ha med eget utstyr og anlegg for rensing av vaskevannet, hvorpå oppsamlet ol je - /emulsjonsfase og bunnfase fra renseanlegg/separatorer behandles som avfall og tas til land. Ved bruk av sorte eller røde kjemikalier, eksempelvis avleiringsoppløsere med sterke kryssbindere som DTPA, EDTA og muligens NTA, vil vaskevannet samles opp og sendes til land. Denne type operasjoner vil kunne medføre kortvarig forhøyet oljeinnhold i det rensede drenasjevannet, men vil i etterkant øke renseeffekt av utstyret og for eksempel bedre kvaliteten på produsertvann.

Dersom det er miljøakseptabelt, kan vaskevannet eller deler av vaskevannet fra tankvask og rengjøring av prosessutstyr vurderes sluppet til sjø/injeksjon. Dette forutsetter at kravene gitt i utslippstillatelse er oppfylt og at det utføres en lokal miljøvurdering. Forbruk og utslipp må inngå i årsrapporten til

Miljødirektoratet. »

Kort oppsummert mener industrien at drenasjevann bør favne det meste av oljeholdige vannstrømmer, unntatt produsertvann, hvor ymse vannstrømmer fra vaskeprosesser også innlemmes i begrepet.

Rasjonale bak dette er at dette miljømessig sett er forholdsvis like vannstrømmer og bør behandles likt etter regelverket.

I henhold til veiledningen til revidert aktivite tsforskrift §60a (18. desember 2015) defineres oljeholdig drenasjevann som: «.. regnvann og spylevann fra dekke t på innretningen som kan inneholde olje og kjemikalier fra prosess - og boreområde. Det omfatter ikke vaskevann fra rengjøring av tanker og prosessutstyr.»

Som det her fremkommer, har industrien tidligere tillagt begrepet drenasjevann en videre definisjon enn det myndighetene nå har innført. Industriens innspill i høringen synes således ikke å være tillagt vekt i revidert ordlyd i aktivitetsforskriften.

Oljeholdig vann (emulsjoner) har to ulike fraksjoner/ stoffnummer i avfall sregelverket. Enten 7030

(7)

er gjennomført nokså nylig (2013). Det er ingen egen avfallskode for kun drenasjevann. I tillegg til avfallsnummer gis avfall også en europeisk avfallskode ( EAL nummer) som angir ytterligere informasjon om avfallet .

2.2 D agens praksis for håndtering av drenasjevann på Balder

Innholdet i sloptankene ble tidligere sendt inn i prosessanlegget oppstrøms separasjonstoget slik som det var planlagt og designet på Balde r. Etter påvist korrosjon og økt integritetsrisiko på prosessanlegget ble innholdet i sloptankene tidvis fra 2006 introdusert nedstrøms produksjonsstrømmen som ledet til at innholdet ble eksportert til Slagenraffineriet . Fra 2008 har alt drenasje vann bl itt eksportert sammen med oljen til Slagentangen .

Dagens håndtering innebærer at drenasjevann samles i en samle tank om bord hvor mesteparten av oljen separeres ut og føres over til en oljetank (og derfra tilbake i produksjonen) . Vannet med oljerester lagres på en separat tank og deretter fordeles i de ulike råoljetankene før det skipes til land sammen med råoljen .

Volum og kilder til drenasjevann vil variere en del over tid, avhengig av nedbør og aktiviteter. Nedenfor følger et nylig estimat (januar 2016) om kilder og gjennomsnittlig ukentlig volum:

• Ca. 97% vann fra følgend e kilder :

• 105 m³ - Sjøvann fra brannvannspumper og sjøvannspumper fra lensevannsystemet

• 20 m³- Sjøvann og regnvann fra åpen drenasje på dekk

• 10 m³- Hvorav den vesentlige del er produsertvann som kommer fra lukket drenasje ved manuell overføring. Normalt ledes lukket drenasje til andre trinnet.

• 5 m³- Ferskvann etter dekkvask fra åpen drenasje

• 5 m³- Drenering av drikkevannstank ved bunkring av ferskt drikkevann

• Ca. 3% med en varierende blanding av følgende:

• ~5 m³marin dieselolje fra overflodtank

• Mindre mengder hydraulikkoljer

• Mindre mengder råolje

• Mindre mengder av dekkvaskemiddel, Microsit Polar

• Rester av smøreoljer

• Spor av kjemikalier oppløst i produsert vann

• Tilsatte kjemikalier ved H2S blomstring i sloptankene

• Mindre mengder av kjemikalier etter planlagt testing av brannskum

Ved noen anledninger er mindre mengder produsert vann midlertidig sendt til samletanken når det ikke kunne avhendes på annen måte .

Bakterier i drenasjevannet kan utvikle H2S som er en giftig gass, og for å unngå dette tilsettes biocid (forebyggende) eller H2S- fjerner. En skisse over drenasjevan nsystemet på Balder er vist i Figur 2- 1.

Det genereres i gjennomsnitt ca. 20 - 30 m³ med drenasjevann pr dag (150 - 200 m³/uke) , dvs. inntil 11 000 m³ pr år. Som nevnt over ledes vannet til en samletank, før det fraksjoneres i olje og vann. Rå- og spilloljedelen utgjør ca. 270 m³pr år. Totalt er det ca. 0,2 % kjemikalier i drenasjevannet. Det meste av dette er karakterisert som PLONOR eller gule kjemikalier, men s brannskummet (ca. 12 kg) er svart. Et mer detaljert innhold av drenasjevannet er vist i Vedlegg A.

Oljetransporten fra Balder skjer omtrent hver fjerde dag mens drenasjevann eksporteres ved behov.

Olje som eksporteres inneholder alltid en liten fraksjon med vann. Prosentandelen kan variere mellom ulike felt og er blant annet avhengig av oljetype. Fra Balder er det normalt en konsentrasjon på ca. 1 % på det som overføres til skytteltankere . Totalt transporteres det ca. 77 600 m³vann fra Balder til

(8)

Slagentangen (i 2015) . I 2013 og 201 4 ble det transportert 27 392 m³ og 36 491 m³. Årsaken til økningen i 2015 skyldes produksjon av større andel tung olje som har gjort det vanskeligere å separere ut produsert vannet på feltet. Drenasjevannet (11 000 m³) utgjør således ca. 15 % av vannmengdene fra Balder, resten er vann i oljen. Avløpsvannmengdene ved raffineriet er omtrent 1 140 000 m³ pr år og anlegget har en kapasitet på 6 millioner tonn råolje.

På Slagentangen separeres vann og olje på store tanker ved hjelp av væskenes ulike tetthet. Oljen går til raffineri ngsprosessen, mens vannet ledes til et renseanlegg med flere trinn (se nedenfor). Renset vann slippes til sjø i henhold til tillatelse.

Figur 2 - 1. Prinsippskisse for drenasjevann på Balder .

2.3 Praksis på norsk sokkel

Generelt har de fleste innretninger separate systemer for åpent og lukket dr enasjevann system, hvor væsken føres til oppsamlingstanker og/ eller sentrifuge for fysisk separasjon av olje, vann og partikler.

På faste selvstendige innretninger benytter en gjerne en «sea sump» (sump caisson) , hvor væske passivt ledes til tanken for gravitasjonsbasert separasjon. Ulike varianter av teknologien eksisterer.

Enkelte felt har også installert sentrifuge for rensing av drenasjevann , en løsning som ofte er installert på produksjonsskip . Det er også tilfeller hvor drenasjevann tas inn i prosessen og blandes med produsert vann. Dette vil normalt være for felt som har rensing og utslipp som produsertvannløsning.

Renset vannfase slippes normalt til sjø i henhold til innretningens/feltets tillatelse (maksimalt 30 mg/l

(9)

prosessanlegget og oljen eksporteres (jf. aktivitetsforskriften §72). For enkelte innretninger (uten prosess) går oljen til avfallsbehandling på land.

Under spesielle omstendigheter, for eksempel under vedlikehold eller oppstart av brønner, som kan påvirke produsertvannanlegg negativt, er det noe praksis på at vannfase fra testseparator eksporteres direkte med oljestrømmen (dette vil i hovedsak være produsertvann, men vil for felt med felles løsning også omfatte drenasjevann). Vannet vil da renses ut i landanleggets prosess, og inngå i videre

behandling i vannrenseanlegg.

For de andre ExxonMobil opererte feltene på sokkelen er følgende løsninger for drenasjevann impleme ntert:

• Ringhorne: Drenasjevann injiseres i avfallsbrønn sammen med borekaks etc.

• Jotun:

o Jotun A (FPSO): Drenasjevann ledes til sloptank og injiseres i avfallsbrønn etter filtrering.

o Jotun B (brønnhodeplattform): Drenasjevann fra forurensede områder ledes til kaksinjeksjonsanlegget og injiseres i avfallsbrønn. Drenasjevann fra ikke - forurensede områder ledes til «sea sump» (sloptank), hvor vannfase slippes ut til sjø.

En overordnet oversikt over løsninger for andre produksjonsskip på sokkelen er angitt i Tabell 2- 1.

Tabell 2 - 1. Løsning for drenasjevann for produksjonsskip på sokkelen. Gjennomsnittlig utslippskonsentrasjon i 2014 i parentes som relevant. Data fra 2014 - årsrapporter.

Innretning Drenasjevannsløsning

Alvheim Samletank. Utslipp til sjø (14 ,6 mg/ l)

Knarr Behandling på land

Norne Normalt injeksjon, unntaksvis utslipp via PW anlegg

Skarv Samletank. Utslipp til sjø (2 ,8 mg/l)

Petrojarl Varg Sentrifuge, utslipp til sjø ( 4,9 mg/l) Åsgard A Sentrifuge, utslipp til sjø (9,7 mg/l)

(10)

3 ALTE RN ATIVE BEH AN D LIN GSM ETOD ER FOR D REN ASJE VAN N

I dette kapitlet gis en beskrivelse av relevante alternative løsninger for håndtering av drenasjevann på Balder. Dette omfatter dagens løsning med eksport sammen med oljefase til Slagentangen for

behandling, behandling og utslipp offshore, og transport til godkjent avfallsmottaker på land.

3.1 Behandle vannet på Slagentangen

Råolje og vannandelen pumpes over til råoljetank fra skytteltankere. I løpet av ca. ett døgn skilles olje - og vannfraksjonene ved hjelp av gravitasjon. Vann et dreneres og ledes videre til en separasjonstank for ytterligere å skille olje og vann. Deretter går vannet til en buffertank og videre inn i renseanlegget.

Buffertanken mottar også prosessvann fra raffineriet. Overflatevann (avrenning) fra raffineriet går også vi a renseanlegget.

Vannet går igjennom tre rensetrinn. Det første trinnet består i separasjon ved gravitasjon i en stor tank samt utjevning ved miksing i en annen tank. I det andre trinnet (DAF, Dissolved Air Flotation) tilsettes en polymer og luf t bobles igjennom vannet slik at mer olje skilles ut og legger seg på toppen av væsken.

Deretter er det et biologisk rensetrinn (BIOX) hvor bakterier og mikroorganismer bryter ned rester av organisk materiale inkludert olje. I det biologiske rensetrinnet t ilsettes næring, pH justeres og luft pumpes igjennom for å gi best mulig renseeffekt.

På grunn forholdsvis lang oppholdstid og det biologiske rensetrinnet, vil konsentrasjonen av nedbrytbare kjemikalier blir redusert. Rensegraden av for eksempel biocid i drenasjevannet er imidlertid ikke målt. Til sammenligning benyttes gravitasjon i det vesentlige som rensemetode offshore , og oppholdstiden i renseanlegget er da meget kort, slik at renseeffektiviteten til biocid vil være betydelig mindre.

3.1.1 Utslippsgrenser og utslipp ved Slagentangen

Raffineriet har utslippstillatelse med tilhørende krav til konsentrasjoner av olje og andre stoffer i avløpsvannet.

Tabell 3- 1 angir utslippsgrenser til sjø for Esso Norge Slagentangen. Det er stilt krav til utslipp som gir be lasting på oksygenforbruk i resipienten (næringsemner og organiske forbindelser) og som kan være skadelig for miljø.

Blant annet skal døgnmiddel av olje i vann konsentrasjon være mindre enn 2 mg/l.

(11)

Tabell 3 - 1 . Utklipp fra utslippstillatelsen for Esso Norg e Slagentangen.

Historiske utslippsdata er tilgjengelig på http: //www.norskeutslipp.no . De viser at for eksempel årlige utslipp av fenoler har vært 150 - 200 kg, 1- 3 tonn olje, 10 - 15 tonn totalt organisk karbon de siste årene.

Raffineriet opererer normalt innenfor grensene som er gitt i tillatelsen.

3.2 Behandle vannet på Balder

Det er i hovedsak tre alternative meto der for å håndtere drenasjevann på plattformer;

1. Br uke rensean legget for produsert vann 2. Injisere vannet i en avfallsbrønn

3. Ha et egent renseanlegg for drenasjevann

(12)

3. 2. 1 Behandling sammen med produsert vann

Produsert vann på Balder injiseres og brukes som trykkstøtte i reservoaret eller det renses og slippes til sjø . Mengden e som injiseres er avhengig av kapasiteten til injeksjonsbrønnen. Det stilles spesifikke krav til injeksjonsvann for at det ikke skal gi uheldig virkning på reservoarforholdene og på brønner og rørledninger. Derfor blir det produserte vannet behandlet (fje rne oksygen, bakterier og partikler) før det injiseres.

Det er tidligere vurdert at drenasjevann ikke kan behandles på sam me måte som produsertvannet på Balder fordi det har hatt en negativ effekt på integriteten av separasjonssystemet, samtidig som det vurderes at egenskapene i vannet vil ha en negativ effekt på renseanlegget og samtidig er uegnet til brukt i injeksjonsvann et for trykkstøtte til produksjonsbrønnene. Det må eventuelt gjennomføres en ny teknisk vurdering av mulige behandlingsalternativer før vannet kan håndteres på denne måten.

Volummessig er drenasjevann underlegent i forhold til produsertvann (1: 250 , dvs . ca. 0,4 % ), men innholdet i drenasjevannet kan likevel virke ne gativt inn på tekniske forhold.

3. 2. 2 Injeksjon i avfallsbrønn

Det er ikke noen avfallsbrønn tilgjengelig på Balder som eventuelt kunne blitt benyttet til å injisere drenasjevannet i.

3. 2. 3 Eget renseanlegg for drenasjevann

ExxonM obil har vurdert muligheten for å bygge et eget renseanlegg for drenasjevannet, men dette har vist seg å være vanskelig med hensyn til plass og teknisk utforming. I utgangspunktet er det ikke tilrettelagt for et slikt anlegg på Balder og det vil bli kostbar t å bygge et nytt renseanlegg.

Den beste løsningen er dermed trolig å installere en kompakt og mobil renseenhet på plattformen. Det kreves en del forarbeid og tilrettelegging på plattformen og installeres rør for drenasjevann inn til anlegget og avløp til sjø . Fra leverandør av anlegget har ExxonMobil fått opplyst at det er vanlig å bruke kjemikalier i størrelsesorden 2000 mg/l for vann som behandles. Det te er betydelig mer enn for

produsert vann, hvor det benyttes ca. 2 mg kjemikalier pr liter. Anlegget vil generere slam som vil bli sendt til avfallsmottaker på land. Totalt vil installasjon og drift koste anslagsvis 46 mill. NOK fram til planlagt produksjonsstans på Balder i 2025.

Det er også vurdert om drenasjevann fra ulike områder kan splittes opp og ledes til ulike tanker i stedet for slik som nå , hvor samlerør leder vannet til samletanken. Det har vist seg å være vanskelig å få dette til og på en slik måte at det gir en miljøgevinst med hensyn til vannmengder og - kvalitet.

3.3 Frakte vannet til godkjent mottaksanlegg på land

Det er mulig å transportere drenasjevannet med skip inn til land. Vannet vil da pumpes over til bulktanker på skipet og pumpes i land ved et anlegg på kysten. Bruk av mindre tan ker på dekk til å frakte vannet er ikke en egnet løsning, til det er vannmengdene for store . Det ville kreve en rekke tanker, stor plass og mange løfteoperasjoner med tilhørende risiko.

(13)

Frakt av drenasjevann vil trolig falle inn under regelverket for transport av oljeholdig vann. Det er dermed egne begrensninger som gjelder, og vanlige offshore forsyningsskip kan maksimalt ta 800 m³ pr last (IM O A.673(16)) .

Ved frakt av oljeholdig vann må risikoen for utvikling av farlige gasser (f.eks. H2S og flyktige hydrokarboner) vurderes, og eventuelt motvirkes med kjemikalier.

Det er normalt ukentlige an løp av forsyningsskip til Balder. I 2015 /16 er det skipet «Strilmøy» som er forsyningsskip. Det har en bulktankkapasitet for slop på 52 2 m³ (pers . kom . EM 2015). Med full utnyttelse av kapasiteten vil 11 000 m³ drenasjevann dermed kunne fraktes til land i løpet av 22 turer.

På grunn av økt oppholdstid offshore og ved land for pumping av vannet, samt for transport til sjøs, vil det gi noe økt for bruk av diesel.

Det må bygge s om på rørsystem og bunkringsstasjon på Balder slik at drenasjevannet kan over føres til skip. Fram til 2025 (når feltet er planlagt stengt) er det estimert utgifter på ca. 220 mill. NOK for å levere drenasjevannet til at avfallsanlegg .

Ulike m ottaksanlegg for oljeholdig vann bruker generelt den samme prosessen for å behandle oljeholdig va nn . Det oppbevares på tanker for å separere olje og vann ved hjelp av gravitasjon. Deretter overføres vannet til en ny tank hvor det tilsettes kjemikalier og luft for å øke flotasjon av olje. Til slutt gjennomgår vannet biologisk rensing for å redusere inn holdet av olje ytterligere og å bryte ned andre organiske komponenter.

En gjennomgang av utslippstillatelsene for noen slike anlegg (se utklipp i vedlegg B) viser at de har ulike krav til kvalitet på utslippsvannet . Med hensyn til konsentrasjon av olje og TOC, har Slagen - raffin eriet gener elt strengere utslippsgrenser (2 mg/l for olje og 25 mg/l for TOC) enn anlegg som behandler avfall (10 - 20 for olje og 1000 for TOC).

ExxonMobil bruker Dusavik som forsyningsbase for Balder, og har avtale med SAR Tananger Tr eatment for mottak av avfall. Anlegget har tillatelse til å behandle 100 000 m³oljeholdig vann pr år og har en maksimal utslippsgrense på 300 kg olje pr år. De siste årene er rapporterte utslipp på 40 - 50 kg.

(14)

4 BESRIVE LSE AV RESIPI EN TE N E OG MILJØOVE RVÅKI N G

4.1 Slagentangen

Raffineriet Esso Slagentangen ligger i vannforekomsten Midtre Oslofjord (0101020200 - C), men ligger nær grensen til vannforekomsten Ytre Oslofjord (0101020101 - C) (Figur 4- 1 og 4- 2). Både midtre og ytre Oslofjord er karakterisert som “Modera t eksponert kyst”, og Økologisk tilstand er God , ut fra kriterier satt av myndighetene . Kjemisk tilstand i Midtre Oslofjord er foreløpig udefinert iht. til vannforskriften, og kjemisk tilstand i Ytre Oslofjord er vurdert som ‘’oppnår god’’ (Vannett, 28.01. 2015).

Vannregionmyndighet er Østfold FK, Vannregion Glomma, Vannområde er Morsa.

Figur 4 - 1: Esso Slagentangen sett fra øst. (utslipp er ca. midt i bildet på ca. 20 meters vanndyp). Foto: DN V 2010.

Raffinering medfører utslipp t il luft og til vann. Alt avløps vannet blir behandlet i tre trinn, til sist ved biologisk nedbrytning av oljerester, før utslipp til sjøen . Her fjernes nitrogen i tillegg til olje.

Som en del av utslippstillatelsen til sjø for raffineriet på Slagentangen er Esso Norge pålagt å dokumentere tilstanden til sjøresipienten. Det er tidligere gjennomført fire undersøkelse r i området, 1992, 2000 og 2007 og 2010. Disse undersøkelsene har omfattet hydrografiske målinger (temperatur, salinitet og oksygen), og prøveta king av vann for analyse av næringssalter.

Det er et krav i utslippstillatelsen om regelmessig overvåking av mulige effekter av utslippene til luft, vann, grunn og marine sedimenter. Et miljøovervåkningsprogram for utslipp til sjø bør omfatte marine unde rsøkelser som kan fange opp effekter relatert til vannkvalitet og vannlevende organismer.

(15)

Figur 4 - 2. Kart over vannforekomsten med plassering av ExxonMobil ved Slagentangen.

Sammendrag (UTKAST) fra miljøundersøkelse ved Esso slagentangen 2015 (DN V GL 2016) I januar 2015 ble det utarbeidet et overvåkingsprogram som skulle dekke kravene i henhold til vannforskriften. Miljøundersøkelsen utenfor Esso Slagentangen 2015 baseres på dette programmet.

Overvåking av sjøresipienten utenfor raffineriet Esso Slagen tangen i 2015 hadde følgende aktiviteter:

undersøkelse av bløtbunnsamfunnet og miljøgifter i sediment ved 6 stasjoner. I tillegg ble det innhentet blåskjell fra 4 områder analysert for miljøgifter (se kart Figur 4- 3). Det var en utfordring å finne gode inn samlingsområder for blåskjell. På to av områdene (stasjon: Blåskjell 1 og 2) måtte

(16)

innsamlingsområde økes noe. Ved Blåskjell 2 ble det samlet inn blåskjell fra ca 750 meter lang

strandlinje 2 km syd av avløpspunkt. Innsamlingsområde Blåskjell 1 inkluderte området fra rett syd av avløpspunkt til nord ytterst ved hovedkaia til raffineriet. I tillegg ble det etablert en stasjon rett vest av anlegget samt en referansestasjon (Blåskjell 4) ved sørenden av Bastø.

Figur 4 - 3 : Stasjonskart for prøv etaking av bløtb unsfauna (blå punkter) og blåskjell (rød trekant/linje). Det ble også gjennomført CDT - målinger og målt strøm på dagen som det ble gjort prøveinnsamling i april 2015.

Resultater viser at konsentrasjonene av målte tungmetaller i sedimentet var lå innen tils tandsklasse I (bakgrunn) og II (God) (TA 2229 - 2007). Kvikksølv hadde en deteksjonsgrense noe høyere enn Kl I.

Derfor ble de kategorisert som klasse II, selv om alle stasjonene hadde kvikksølv konsentrasjoner <

deteksjonsgrensen (20 mg/kg).

Sum - PAH16 lå in nen kl. I (bakgrunn) eller Kl. II (god) på alle stasjonene. Tilsvarende var det for alle PAH- komponentene (kl I og II). De fleste PAH komponentene hadde konsentrasjoner <

deteksjonsgrensen. Stasjon B2 og dels B4 skiller seg ut fra de andre stasjonene med noe høyere konsentrasjoner av PAH komponentene fenantren, pyren, bens o(b)fluoranten, benso(a)pyren, benso(ghi)perylen og indeno(123cd)pyren.

Oljeforbindelser (Fraksjon > C16 - C35) ble funnet på stasjonspunkt B2, B6 og referansestasjonen (B - ref).

Generelt er nivåene signifikant lavere enn ved analyser fra 2010 undersøkelsen. Funnene er gjort ved stasjoner lengst unna utslippspunkt noe som kan tyde på en viss transport fra kilden før sedimentasjon .

(17)

I blåskjellene var konsentrasjonen av både tungmetaller og PAH generelt lave på samtlige stasjoner og innen tilstandsklasse I, Meget god (TA 1467) . Fenol og kresol (p - kresol) konsentrasjonene lå mellom 0,2 mg/kg og 5,5 mg/kg og det var ingen klare møn stre med økende avstand fra uts lippskilde og

sammenliknet med referansestasjon. Konsentrasjonen for alle analyserte perfluorerte forbindelser og naftalener var under deteksjonsgrensen.

For bløtbunnsfauna var tilstanden på alle stasjonene «God» på Esso Slagentangen i 2015 (iht. indekser i vannforskriften, fra Veileder 02: 2013). Tilstand på referanse stasjon B- REF er høyest, på grense mellom

‘God/svært god’. Sammenliknet med undersøkelsen i 2010 har NQ1 indeksen (Norwegian quality index) økt i 2015. Følgelig er tilstanden noe bedre 2015 sammenliknet med 2010 men fortsatt innenfor

sammen tilstandsklasse (God).

4.2 Havområdet ved Balder

Kravene til miljøovervåkingen av sjøbunn og vannsøyle av petroleumsvirksomheten offshore er regulert i aktivitetsforskr iften (§§ 52 - 56) og beskrevet i veileder fra Miljødirektoratet (M - 300 - 2015).

Miljøovervåkingen ved Balder er utført ved lokasjoner der det har vært utslipp fra boring, og ikke ved skipet som prosesserer brønnstrømmen .

Siste rapporterte miljøovervåking av bunnforholdene ved Balder var i 2012 ( DNV 2013 ). Det ble da målt kjemisk kontaminering av stasjoner ved bunnrammer/borelokasjoner. Det ble ikke tatt bunndyrsprøver.

Det er foretatt en ny undersøkelse i 2015, og den vil bli rapportert i 2016.

Når det gjeld er utslipp av produsertvann og overvåking av vannsøylen, så er det ikke utført undersøkelser ved Balder, men overvåkingen er generelt gjort på felt på sokkelen med de største utslippene av produsert vann. Effekter av produsertvannutslipp offshore generelt er omtalt mer i Kapittel 5.

Nordsjøen inkludert området ved Balder er en meget god resipient siden den består av et enormt vannvolum og med gode strøm forhold (stor vannutskifting) . Dette gjør at tilførsler hurtig fortynnes og organiske forbindelser brytes ned i store vannmasser uten å gi oksygensvikt. Imidlertid vil det kunne oppstå lokale effekter av giftige komponenter, i den tiden de har høy nok konsentrasjon i sjøen , eventuelt kroniske effekter av ikke - nedbrytbare miljøgifter .

Det er ikke påvist noen spesielt sårbare eller verdifulle miljøressurser i området ved Balder . Det er moderat til lav fiskeriaktivitet, men sesongfiske av makrell kan forekomme i området.

4.3 Kystresipient - Ta na ng er

ExxonMobil bruker forsyningsbase i Dusavik (Randaberg) og har avta le med avfallsmottaksanlegg på Tananger i nabokommunen (SAR Treatment Tananger) . Det er dermed trolig at Tananger blir

mottakssted for drenasjevann dersom det te blir det valgte alternativet i framtiden. Anlegget har tillatelse til å motta 100 000 m³oljeho ldig vann, og drenasjevann fra Balder vil bruke ca. 11 % av kapasiteten.

Generelt kan en si at kystnære resipienter er mer sårbare og har mindre kapasitet sammenlignet med et havområde offshore. Effektene av utslippet kan være størst dersom utløpet er inn e i en havn eller fjord og mindre dersom det er i åpne farvann på utsiden av land og ut i kyststrømmen hvor forty nningen og

(18)

nedbrytningskap asiteten er mye større. Det kan være store lokale forskjeller mellom ulike

kystresipienter. SAR Treatment Tananger ha r utslipp av renset vann til sjø, men nøyaktig hvor det slippes ut er ikke identifisert i dette studiet. Trolig er det i området utenfor kaianlegget , i Risavika - resipienten ( Figur 4- 4) .

Resipientkapasiteten i selve Risavik a er nokså god og det er ikke mål t oksygenmangel i bunnvannet , men det er dårlig vannutskiftning og oksygensvikt i Tananger havn. I Risavik a- området er det flere industribedrifter som er lokalisert og som har utslipp til resipienten og det har vært industri og offshore - forsyningsbase der i lang tid. Det er flere anlegg som tar imot og behandler avfall fra offshorevirksomhet.

Det er gjort forholdsvis få og sporadiske undersøkelser av resipienten (Tvedten m. fl. 2003 og Nilsen m.

fl. 2012) og det er ikke funnet rapporter med undersøkelser fr a enkeltbedrifter med utslipp til sjø . Generelt er tilstanden karakterisert som god og det er bare enkelte målinger og miljøparamet ere som viser effekter av utslipp.

Figur 4 - 4 . Kart over Risavik a , med lokalisering av SAR Treatment Tananger. Risavik a ligger på vestsiden av Stavangerhalvøya ut mot kyst sonen og åpent hav .

Tanan ger havn

Risavika

SAR Treatment Tananger

(19)

5 MILJØM ESSIG VU RDE RIN G AV ALTE RN ATIVE R

Fra et miljømessig perspektiv vurderes innholdet i og konsekvensene av ut slipp t il sjø som det viktigste t emaet knyttet til håndtering av dre nasjevann.

5.1 Innhold i drenasjevannet

Totalt er det estimert til ca. 0,2 % kjemikalier i drenasjevannet. Det meste av dette er karakterisert som PLONOR eller gule kjemikalier . Ut fra bruk og dosering offshore er det anslått at vaskevann med

vaskekjemikalie Microsit Pola r er det som dominerer av de oppløste gule kjemikaliene (15 m³). Deretter kommer biocid (5,5 m³) og oksygenfjerner (1,1 m³). Brannskummet (0,5 m³) inneholder 79 % grønne bestanddeler og 2 % svart kjemikalie (ca. 12 kg) . Til sammenligning ble det i årsrappo rten for 2014 til MDIR rapportert om et forbruk og utslipp på ca. 480 kg brannskum.

Det er ca. 2,5 % hydrokarboner i vannet, som vil være en blanding mellom spillolje og råolje. Det antas dermed at ca. 270 m³med hydrokarboner fra drenasjevannet transport eres med råoljen til land. I en prøve av vannet tatt i desember 2015 (se nedenfo r) var oljekonsentrasjonen 0,00 54 % (54 mg/l) . Det lave innholdet av olje i vannet kan skyld es at prøven ble tatt i desember etter at oljefraksjonen var separert fra vannet. Dermed var oljekonsent rasjonen svært mye lavere enn 2, 5 %.

5.1.1 Sammenligning av drenasjevann og produsert vann

En prøve tatt fra styrbord drenasjevannstank i desember 2015 viste at vannet in neholder en rekke ulike hydrokarboner (B TEX, syrer, naftalener, fenatrener, dibenzotiofen, PAHer og fenoler). Generelt hadde prøven tilsvarende innhold av disse komponentene som det som ble målt i produsert vann i 2014. En sammenligning av komponentkonsent rasjoner i drenasjevannet i 2015 og produsertvann prøvetatt i 2014 er vist i Tabell 5- 1. Hvilke komponenter som sammenlignes beror på at de er prøvetatt og detektert i begge vannfraksjonene. Konsentrasjonene er i hovedtrekk like, me d av vik for noen kompone nter.

Analysene viste at vannet inneholdt 54 mg olje/l og totalt organisk karbon var på 3000 mg/l. Urenset hadde vannet dermed et innhold av olje som var over tillatt utslippsgrense på 30 mg/l.

Flere detaljer angående innhold av drenasjevannet er vist i Vedlegg A, sammen med analyseresultater fra 2015.

Konsentrasjoner av for eksempel biocid og andre kjemikalier (prosess - og hjelpekjemikalier) som inngår i produsert vann og i drenasjevannsystemet er ikke analysert . Ut fra brukt mengde og vannmengder som de blir fortynnet i, er konsentrasjonene lave og vanskelig målbare. I årsrapportene til myndighetene er det oppgitt massebalanse for disse stoffene og mengde som er beregnet til å være injisert eller sluppet til sjø.

(20)

Tabell 5 - 1 . Konsentrasjon av ulike komponenter i produsertvann (årsrapport til

Miljødirektoratet for 2014) og drenasjevann (desember 2015) . Det er tatt få prøver og dataene representerer mer et øyeblikksbilde, enn et årsgj ennomsnitt.

Gruppe Forbindelse Konsentrasjon i

produsertvann (mg/l)

Konsentrasjon i dren asje vann (mg/l)

BTEX Benzen 1,39 1, 6

Toluene 2,52 3, 4

Etylbenzen 0,18 0,56

Xylen 0,93 2, 4

PAH Naftalen 0,19 0,19

Fenantren 0,03 0,04

Antrasen 0,0003 0,00 1

Dibenzotiofen 0,006 0,004

Acenaftylen 0,001 0,001

Acenaften 0,002 0,005

Fluoren 0,013 0,024

Fluoranten 0,0005 0,002

Pyren 0,0014 0,008

Krysen 0,0009 0,0008

Benzo(a)antrasen 0,0003 0,0003

Benzo(a)pyren 0,0002 0,0002

Benzo(g,h,i)perylen 0,0003 0,0002

Benzo(b)fluoranten 0,0004 0,0004

Dibenz(a,h)antrasen 0,0001 0,0001

Fenoler Fenol 0,2655 0,084

C1- Alkylfenoler 0,2403 0,12

Metaller Arsen 0, 00224 0,0014

Bly 0, 00048 0,0015

Kadmium 0, 00016 0,0016

Kobber 0, 00517 0,0082

Krom 0,0002 0,00062

Kvikksølv 0, 000031 <0 , 00012 *

Nikkel 0,0011 0,016

Sink 0,002 1, 4

Barium 176 ,8 11 ,0

Jern 2,49 2, 3

* Under deteksjonsgrense på 0,00 012 mg/l (forhøyet deteksjonsgrense i prøven på grunn av partikler i prøvematriks).

Ved å ta utgangspunkt i tabellen i kapittel 5.1, er det regnet ut årlig mengde av de ulike komponentene som hver vannfraksjon, produsertvann og drenasjevann, bidrar med. Tallene er vist i Tabell 5- 2 under.

(21)

Kolonnen lengst til høyre viser bidraget fra drenasjevannet, dersom dette hadde blitt sluppet ut (urenset) slik det var i desember 2015 på lik linje med det rensede produsertvannet.

Tabell 5 - 2 . Mengde av ulike komponenter i produsertvann (renset) og drenasjevann (urenset) . Det er tatt få prøver av konsentrasjoner (Tabell 5 - 1) o g det er dermed usikkerhet knyttet til beregningene. Vannvolumene som er benyttet til beregningene er 1,8 millioner m³ produsert vann og 11 000 m³ drenasjevann.

Gruppe Forbindelse Årlig utslipp fra produsertvann (kg).

Årlig utslipp fra drenasjevann (kg) .

Bidrag fra drenasjevann .

BTEX Benzen 2507 , 3 17 , 6 0, 7%

Toluene 4545 , 6 37 , 4 0, 8%

Etylbenzen 324 , 7 6,2 1, 9%

Xylen 1677 , 6 26 , 4 1, 5%

PAH Naftalen 342 , 7 2, 09 0, 6%

Fenantren 54 , 1 0, 44 0, 8%

Antrasen 0,5 0, 01 2, 0%

Dibenzotiofen 10 , 8 0, 04 0, 4%

Acenaftylen 1,8 0, 01 0, 6%

Acenaften 3,6 0, 06 1, 5%

Fluoren 23 , 4 0, 26 1, 1%

Fluoranten 0,9 0, 02 2, 4%

Pyren 2,5 0, 09 3, 4%

Krysen 1,6 0, 01 0, 5%

Benzo(a)antrasen 0,5 0, 003 0, 6%

Benzo(a)pyren 0,4 0, 002 0, 6%

Benzo(g,h,i)perylen 0,5 0, 002 0, 4%

Benzo (b)fluoranten 0,7 0, 004 0, 6%

Dibenz(a,h)antrasen 0,2 0, 001 0, 6%

Fenoler Fenol 478 , 9 0, 92 0, 2%

C1- Alkylfenoler 433 , 5 1, 32 0, 3%

C2- Alkylfenoler 303 , 4 1, 43 0, 5%

C3- Alkylfenoler 173 , 5 0, 56 0, 3%

C4- Alkylfenoler 82 , 1 0, 39 0, 5%

C5- Alkylfenoler 66 , 4 0, 43 0, 6%

C6- Alkylfenoler 0,5 0, 01 1, 6%

C7- Alkylfenoler 3,1 0, 04 1, 2%

C8- Alkylfenoler 0,2 0, 002 0, 9%

C9- Alkylfenoler 0,2 0, 004 2, 0%

Metaller Arsen 4,0 0, 02 0, 4%

Bly 0,9 0, 02 1, 9%

Kadmium 0,3 0, 02 5, 7%

Kobber 9,3 0, 09 1, 0%

Krom 0,4 0, 01 1, 9%

Kvikksølv 0,1 0, 001 2, 3%

Nikkel 2,0 0, 18 8, 1%

Sink 3,6 15 , 4 81 , 0%

Barium 318917 ,0 121 , 0 0, 04%

Jern 4491 , 5 25 , 3 0, 6%

(22)

BTEX:

Konsentrasjonene av bensen i drenasjevann og produsertvann er relativt like, men noe høyere for toluen, etylbenzen og xylen. Fordi volumet av drenasjevann er ca. 0, 6 % av produsertvannvolumet, vil bidraget av tilført stoffmengde fra drenasjevann utgjøre fra 0,7 % for benzen til 1,9 % for etylbenzen dersom dreneringsvannet ble sluppet til sjø.

PAH:

Det er lave konse ntrasjoner av PAH både i produsertvann og drenasjevann . For fluoranten og pyren er konsentrasjonen hhv. 4.0 og 5.7 ganger høyere i drenasjevann enn i produsertvann. For de andre PAH- ene er konsentrasjonene nokså like. Dersom drenasjevann ble slup pet til sjø, ville PAH- bidraget i gjennomsnitt vært 1,1 % av totalbidraget fra produsertvann og drenasjevann.

Fenoler :

Konsentrasjonen av fenol og C1- C4- alkylfenoler er lavere i drenasjevann enn i produsertvann. For C5- C9- alkylfenolene er det omvendt. Det er usikkert hvorfor de tyngre komponentene er til stede i større grad enn de lettere, men det er rimelig å anta at tyngre komponenter fjernes mer effektivt enn lettere komponenter i behandlingen av produsertvannet. Bidraget av fenoler fra drenasjevann vil i snitt utgjøre 0,8 % av totalbidraget fra produsertvann og drenasjevann.

Metaller :

Sammenligningen av metallkonsentrasjonene i drenasjevann og produsertvann gir sprikende resultater.

For jern, kobber og arsen er konsentrasjonene omtrent tilsvarend e. Bariumkonsentrasjonen er mye lavere (6 %) i drenasjevann , mens konsentrasjonen av kadmium, krom og nikkel er noe høyere.

Kvikksølvinnholdet var under deteksjonsgrensen i drenasjevannet.

Konsentrasjonen av sink peker seg ut med 700 ganger høyere kons entrasjon i drenasjevann enn i produsertvannet. Kilden til dette er ikke undersøkt nærmere. Utlekking fra eventuelle sinkanoder en eller annen plass i drenasjevannsystemet, eller fra maling og/eller galvanisering (KLIF, 2010) samt bruk av enkelte typer smørefett kan også være en årsak. Fra hogging av utrangerte offshore innretninger er det kjent at det oppstår en del sink i oppsop og avløpsvann, eksempelvis med utslippsgrens er fra

renseanlegg på 0,25 mg/l . Metallbidraget fra drenasjevann vil i gjennomsnitt være 2,4 % dersom man ser bort fra sink. Bidraget fra sink alene vil være 81 % av totalbidraget fra produsertvann og

drenasjevann.

Den relativt høye sinkkonsentrasjonen i drenasjevann i forhold til produsertvann, gjør at sin k her nevnes spesielt. Sink bioakkumuleres i organismer, men er samtidig et nødvendig stoff for alle organismer. Det kan gi kroniske giftvirkninger og akutte virkninger ved høye konsentrasjoner (SFT, 1993). PNEC for sink er i TA- 2229 (Klif) oppgitt til 2,9 µg/l. Ved en fortynning på 1000 ganger vil sinkkonsentrasjonen fra drenasjevannutslipp være 1,4 µg/l.

Olje :

Konsentrasjonen av olje i drenasjevannet ble ved analyse fra 2015 bestemt til 54 mg/l. Midlere

oljekonsentrasjon i produsertvann i 2014 er 29,25 mg/l (ExxonMobil, 2015). Den totale mengden olje til sjø fra produsertvannet blir da 52,7 tonn, mens bidraget fra urenset drenasjevann er 594 kg, dvs . 1,1 % og et innhold på 30 mg/l vil gi et utslipp på ca. 33kg.

(23)

5.2 Effekter av u tslipp til sjø

Offshore bere gne s miljørisiko potensial av produsertvann utslipp med EIF ( Environmental Impact Factor) og DREAM (Dose - Related Risk and Effect Assessment Model). Det beregnes hvilke komponenter som har størst potensiale til å gi lokale effekter på vannlevende organismer. I årsrapporten fra ExxonMobil til Miljødirektoratet i 2014 er det angitt at det er et biocid, som inngår i produksjonen, som er det som bidrar mest til miljørisiko (50 - 60 %). Deretter kommer PAH, dispergert olje, kobber og

korrosjonsinhibitor. I disse bere gningene tas det hensyn til konsentrasjoner og stoffenes grad av giftighet for vannlevende organismer.

Alkylfenoler og 2- 3 rings PAH har vært i fokus når det gjelder å spore miljøeffekter fra produsertvann.

Langkjedede fenoler og PAH med mer enn 4 ringer finnes i veldig lave konsentrasjoner, også i drenasjevannet. Olje og organiske syrer vil fordampe og brytes ned til kortkjedede komponenter som igjen blir nedbrutt av mikroorganismer. BTEX fordamper og brytes ned så raskt at en eventuell

eksponering er min imal. I tillegg sørger fortynningseffekten etter utslipp offshore for en fortynning på minst 1000 ganger etter 100 m, noe som bringer konsentrasjonen av utslipp ned mot bakgrunnsnivået i sjøvann (Orstein et al, 2004).

I miljøovervåkingen av vannsøylen er det påvist effekter av produsertvannutslipp på ulike organismer, men ikke av et slikt omfang at det er påvist effekter på populasjoner og bestander (Bakke m.fl. 2013).

Bakke m.fl. (2013) angir at effektene er begrenset til <2 km fra utslippet. Effektene er i første rekke knyttet til opptak og metabolisme av alkylfenoler og PAHer. Komponentene influerer på cellenivå og enzymer og kan dermed utgjøre en helseeffekt. Biologiske effekter av komponenter som inngår i utslipp av produsert vann er også studert i en r ekke laboratorieeksperiment.

Den ekstra belastningen drenasjevannet vil tilføre av miljøgifter til resipienten rundt Balder ved en løsning med utslipp , vil være svært liten sammenlignet med belastningen fra allerede pågående utslipp av produsertvann. Dett e fordi konsentrasjonene av komponentene i drenasjevannet er på nivå med produsert vann som går til sjø og da volumet av drenasjevann er svært lite sammenlignet med

produsertvannvolumet (0,6 %). Rensing av drenasjevannet er nødvendig for å oppnå et oljeinn hold på 30 mg/kg eller lavere (jf. aktivitetsforskriften §60a) .

De tre resipientene som er vurdert, har ulik evne til å fortynne og bryte ned de organiske komponentene i drenasje vannet, men miljøpåvirkningen anses som svært lokal og neglisjerbar eller lit en . Risavika er vurdert å ha dårligst resipientkapasitet og er dermed mest utsatt for effekter av økte utslipp. Ut fra annet bruk og befolkningstetthet, vurderes også Risavika og området utenfor som mest sårbar overfor forurensning.

5.3 Avfallshåndtering

Beh andling av drenasjevann offshore vil føre til gjenvinning av olje som om mulig kan inngå i

prosessanlegg og benyttes videre. Ved et avfallsanlegg på land vil utskilt olje bli levert videre til anlegg som kan ta imot denne fraksjonen. I de fleste tilfeller vil oljen brennes til energigjenvinning.

Det blir forholdvis lite avfall fra behandling av drenasjevannet utover oljefraksjonen . Litt sand og partikler fra fellingsprosess (anslagsvis 1- 5 % av vannvolumet som behandles) vil gi slam som må disponeres forsv arlig.

Vurdert opp mot hverandre gir behandling på et avfall sanlegg på land den største avfallsmengden i forhold til tilsvarende ved Slagentangen eller offshore på Balder , hvor en større del av oljefraksjonen kan gjenvinnes i prosessanleggene .

(24)

5.4 Andre mil jøforhold

5.4. 1 Offshore behandling Balder

Dersom det skal bygges/installeres et behandlingsanlegg offshore vil det kreve noe n modif ikasjoner.

Ressursbruken (materialer og energi) for å oppnå dette er likevel beskjedent. I forhold til eksisterende behandling av produsert vann, vil behandling av drenasjevann gi liten økning av bruk av kjemikalier og energi offshore. Men , i forhold til vannmengdene som rensens kan det antas at kjemikalieforbruket er mye større pr liter renset vann (dosering 2000 mg/l) , enn ved pro dusertvannanlegget (dosering ca. 2 mg/l) . Energiforbruket på år er ikke kvantifisert , men et CTU anlegg kan ha et behov på 16 kW . Dette er neglisjerbart i offshore sammenheng.

5.4. 2 Behandling på Slagentangen

Den eksisterende løsningen gir en forholdvis liten belastning og andel av energiforbruk et ved Slagentangen. Energiforbruket er ikke kvantifisert.

5.4. 3 Behandling på SAR Tanan ger

Som nevnt over vil drenasjevann t r olig kunne transporteres med eksisterende forsyningsskip fra Balder og til land. Da vil en eller fle re av skipets tanker benyttes. Om skipet har dedikerte tanker tilgjengelig og som kan brukes over tid, eller om de må rengjøres mellom hver gang og for annet bruk er ikke

undersøkt. Rengjøring krever kjemikalier, og er forbundet med risiko for arbeidere og dårlig arbeidsmiljø.

Transport av oljeholdig vann krever hensyntaken til mulig eksplosjonsfare og utvikling av farlige gasser (H2S).

Det må bygges et anlegg på Balder for å pumpe drenasjevannet over til skipet.

Det er forventet at dieselforbruket på ski pet vil øke beskjedent i forhold til årsforbruket som følge av økt oppholdstid offshore og ved land for å pumpe over drenasjevannet, samt å seile med økt tonnasje og en marginalt lengre avstand for levering av drenasjevannet til avfallsmottaker .

Forbruk av diesel vil være betydelig større dersom det må benyttes egne fartøy til transport av drenasjevannet.

Avhengig av hva som ellers mottas og behandles ved avfallsanlegget , vil drenasjevannet gi økt energiforbruk ved anlegget , men dette er ikke kvantifisert .

(25)

6 OPPSU M MERIN G, DISKU SJON OG KON KLU SJON

Drenasjevannet på Balder består av vann fra ulike kilder og med enkelte kjemikalierester. Injeksjon av produsertvann på Balder er en ømfintlig prosess, som er avhengig av stabilitet og med strenge krav til hva som kan injiseres. Det er derfor vurdert som for risikofylt å injisere drenasjevann sammen med produsertvann på Balder. Feltet har ikke avfallsbrønn for injeksjon. Relevante alternativer til dagens løsning er derfor behandling og utslipp offshore eller behandl ing og utslipp ved godkjent mottaksanlegg på land. Tabell 6- 1 oppsummerer ulike behandlingsalternativ og tilhørende utslipp.

Tabell 6 - 1 . Alternative behandlinger av drenasjevann fra Balder og tilhørende årlige utslipp , miljøkonsekvenser og kostnader . Det er forutsatt en drenasje vannmengde på 11 000 m³ og 1140 000 m³ vann til sjø ved Slagentangen. Renset vann er satt til å ha et innhold på 2 mg olje/liter ved Slagentangen , 30 mg i utslipp offshore og 10 mg ved et avfallsanlegg.

Tema

Alternativ Dagens løsning

(Raffineriet på Slagentangen)

Behandling offshore Behandling på land (mottaksanlegg for avfall, for eksempel SAR Treatment Tananger).

Årlig oljemengde til sjø fra Balder drenasjevann

2,2 kg 33 kg 11 kg

Årlig oljemengde til sjø fra anlegg

Ca. 1, 1 t (i 201 4) 52,8 tonn

(PW fra Balder 2014)

Utslipp har vært 40 - 50 kg de siste årene. Tillat t grense er maksimalt 0,3 tonn pr år.

Utslippsgrense olje 2 mg/l <30 mg/l 10( - 20) mg/l

Resipientforhold God Svært god Bra - God

Mulige

miljøkonsekvenser

Neglisjerb are Neglisjerbare Små

Økt livsløpskostnad 0 46 millioner 220 millioner

Alle de tre løsningene som er vurdert i denne studien er funnet å kunne være miljømessig sett gode.

Basert på utslippskrav, er dagens løsning funnet å gi de laveste utslippene til sjø. Andre løsninger vil innebære noen andre miljøbelastninger (avfall, utslipp til luft) selv om disse er marginale. Det forventes økt bruk av kjemikalier ved rensing offshore. Det er således ikke funnet noen netto miljøgevinst ved alternativene, tvert i m ot.

Med et drenasjevann volum på 11 000 m³og en antatt oljekonsentrasjon på 50 mg/l tilsvarer dette en oljemengde på 55 kg årlig. For de to alternative løsningene innebærer de tte en årlig tiltakskostnad på 60 000 – 400 000 NOK/kg olje. Siden alternativene ikke har noen miljønytte, er miljøkostnaden negativ sammenlignet med dagens løsning.

(26)

I dagens situasjon tas drenasjevannet til land med råoljen. Normalt ved oljeeksport følger noe

produsertvann med oljen. Eksportspesifikasjonen setter grense for dette. For enkelte felt rapporteres det derfor et avvik mellom produsert og utsluppet mengde produsertvann, da dette er eksport.

Miljømessig sett er det liten forskjell på innholdet i produsertvann og drenasjevannet , og de to vannstrømmene kan vanskelig skilles kva litetsmessig. De behandles i vannbehandlingsanlegget på Slagentangen med et tilfredsstillende resultat i forhold til både tillatelse og som dokumentert gjennom miljøovervåkingen. På grunn av forholdsvis lang oppholdstid og biologisk rensetrinn av vannet ve d Slagentangen, vil de biologisk nedbrytbare kjemikaliene (i stor grad de gule) bli best behandlet ved Slagentangen.

Isolert sett fra et miljømessig perspektiv er opprettholdelse av dagens løsning for drenasjevannet

vurdert som den beste av de studerte al ternativene. Det må understrekes at denne vurderingen ikke tar hensyn til juridiske sider av saken.

(27)

7 REFERAN SELISTE

Bakke, T., Klungsøyr J. & Sanni S., Environmental impacts of produced water and drilling waste

discharges from the Norwegian offshore petr oleum industry. Marine Environmental Research, 92 (2013) 154 - 169.

DNV 2011. Overvåking Slagen 2010. DNV rapportnr . 2011 - 1134. Rev 01, 2011 - 10 - 26.

DNV 2012. Vurdering av oljeholdig avfall fra petroleumsvirksomheten til havs. Rapportnr. 2012 - 4087/DN V Rev .02, 2013 - 02 - 08.

DNV 2013. Miljøovervåking Region II 2012. Rapport 2012 - 1649. Rev 01. 2013 - 09 - 27.

DNV GL 2016. Utkast til rapport. Miljøundersøkelser ved Slagentangen i 2015. Under utarbeidelse.

ExxonMobil 2015. Årsrapport for utslipp 2014.

KLIF, 20 10. Avvikling av utrangerte offshoreinstallasjoner. TA- 2643/2010 Miljødirektorratet 2015. Avfallsdeklarering.no. Brukerveiledning. M- 355 - 2015.

Miljødirektoratet 2014. Revisjonsrapport: ExxonMobil Exploration and production Norway AS. Ref 2013/1213. Oslo 20 - 06 - 2014.

Miljødirektoratet, 2015. Veileder M- 300 - 2015. Miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs.

Nilsen, M., Westerlund S., Tandberg, A. H. S. og A. Pedersen. Resipientundersøkelser Stavangerhalvøya, 2011 - 2012. IRIS rapport nr 2012/204 ver 2.

Orstein, U., Røe Utvik, T., Tangvald, M. B. & Johnsen, S. Gjennomføring av «Nullutslipps» arbeidet på norsk sokkel – Resultat per 2004 0g veien videre.

SFT, 1993. Miljøgifter i Norge. TA 985/1993. ISBN 82 - 7655 - 152 - 1.

Tvedten, Ø.F., Eriksen V., Kong srud J., og N. Brattenborg. Miljøundersøkelser av marine resipienter rundt Stavangerhalvøya, 2001 - 02. RF rapport 2003/081, 112 s + vedlegg.

Årsrapporter til Miljødirektoratet:

http: //www.norskoljeoggass.no/no/Publikasjoner/MIljorapporter/Feltspesifikke - utslippsrapporter - 2014/

Utslipp og tillatelser for landanlegg:

http: //www.norskeutslipp.no/no/Landbasert - industri/?SectorID=600 Utslipp og tillatelser for Petroleumsvirksomhet:

http: //www.norskeutslipp.no/no/Petroleu msvirksomhet - til - havs/?SectorID=700

(28)

VEDLE GG A IN N H OLD I DRE N ASJE VA N N FRA BALDE R

Volum og kilder til drenasjevann vil variere en del over tid, avhengig av nedbør og aktiviteter. Nedenfor følger et nylig estimat (januar 2016) om kilder og gjennomsnittlig ukentlig volum ( opplysninger fra ExxonMobil) :

• Ca. 97% vann fra følgend e kilder :

• 105 m³ - Sjøvann fra brannvannspumper og sjøvannspumper fra lensevannsystemet

• 20 m³- Sjøvann og regnvann fra åpen drenasje på dekk

• 10 m³- Hvorav den vesentlige del er produsertvann som kommer fra lukket drenasje ved manuell overføring. Normalt ledes lukket drenasje til andre trinnet.

• 5 m³- Ferskvann etter dekkvask fra åpen drenasje

• 5 m³- Drenering av drikkevannstank ved bunkring av ferskt drikkevann

• Ca. 3% med en varierende blanding av følgende:

• ~5 m³marin dieselolje fra overflodtank

• Mindre mengder hydraulikkoljer

• Mindre mengder råolje

• Mindre mengder av dekkvaskemiddel, Microsit Polar

• Rester av smøreoljer

• Spor av kjemikalier oppløst i produsert vann

• Tilsatte kjemikalier ved H₂S blomstring i sloptankene

• Mindre mengder av kjemikalier etter planlagt testing av brannskum

Opplysninger angåend e drenasjevann, Exxon Mobil november 2015.

(29)

Rapport an alyser 201 5

Analyse rapport fra analyse av en prøve som ble tatt av drenasjevann i desember 2015.

(30)

ExxonMobil Exploration & Production Norway AS P.b. 60 Merk:Balder

att:

4064 Stavanger Per Michelsen cc:

Intertek West Lab AS Box 139, 4098 Tananger Norway

Telephone: +47 51 94 01 00 Facsimile: +47 51 94 01 01 www.intertek-wl.no norway.

[email protected] 2015-09732

30.des.2015 Side: 1 av 6 Dato:

Vår ref:

Deres ref: 4501091163 1 Utgave

Laboratorierapport

Hensikt: Diverse analyser på slopvann fra Balder

Mottatt dato:

Prøve tatt av:

Analysert:

14.des.2015

ExxonMobil Exploration & Production Norway AS

Prøvested: Balder FPU

16.12.2015 - 30.12.2015

Intertek West Lab AS Med hilsen

Teknisk ansvarlig

[email protected]

Teamleder

Tone Ulland Stokke

Analysert av:

Turid Vestbø Lab Tekniker

[email protected]

Ved spørsmål angående denne rapporten, ta kontakt med undertegnede.

(31)

Laboratorierapport

Prøveinformasjon

Prøvepunkt Prøve tatt dato

Prøve nr

Balder FPU 2015-09732

14.des.2015

Styrbord slop

-001 10:30

14.des.2015

Styrbord slop

-002 10:30

14.des.2015

Styrbord slop

-003 10:30

14.des.2015

Styrbord slop

-004 10:30

14.des.2015

Styrbord slop

-005 10:30

14.des.2015

Styrbord slop

-006 10:30

14.des.2015

Styrbord slop

-007 10:30

14.des.2015

Styrbord slop

-008 10:30

Resultater

001 002 003 004 005 006

Arsen, As µg/l 1,4

Barium, Ba µg/l 11000

Kadmium, Cd µg/l 1,6

Krom, Cr µg/l 0,62

Kobber, Cu µg/l 8,2

Jern, Fe µg/l 2300

Nikkel, Ni µg/l 16

Bly, Pb µg/l 1,5

Sink, Zn µg/l 1400

pH v/20°C pH 5,2

Kvikksølv, Hg (Oppsluttet) µg/l <0.120

Benzen mg/l 1,6

Toluen mg/l 3,4

Etylbenzen mg/l 0,56

p-Xylen mg/l 0,44

m-Xylen mg/l 0,94

o-Xylen mg/l 1,0

* Xylen (sum) mg/l 2,4

* BTEX (sum) mg/l 7,9

Etansyre mg/l 230

Propansyre mg/l <2

n-Butansyre mg/l <2

n-Pentansyre mg/l <2

* n-Heksansyre mg/l <2

Metansyre mg/l 4,9

Naftalen µg/l 190

* Sum C1-Naftalen µg/l 320

* Sum C2-Naftalen µg/l 420

* Sum C3 Naftalen µg/l 630

Acenaftylen µg/l 1,2

Acenaftene µg/l 5,0

Fluoren µg/l 24

Fenantren µg/l 39

Antrasen µg/l 1,4

* Sum C1-Fenanten/Antrasen µg/l 100

Komponent Enhet

(32)

Laboratorierapport

001 002 003 004 005 006

* Dibenzotiofen µg/l 3,9

* Sum C1-Dibenzotiofen µg/l 17

* Sum C2-Dibenzotiofen µg/l 43

* Sum C3-Dibenzotiofen µg/l 0,86

Fluoranten µg/l 1,7

Pyren µg/l 7,9

Benzo(a)antrasen µg/l 0,29

Krysen µg/l 0,82

Benzo(b)fluoranten µg/l 0,35

Benzo(k)fluoranten µg/l 0,03

Indeno(1,2,3-c,d)pyren µg/l 0,05

Benzo(g,h,i)perylen µg/l 0,22

Benzo(a)pyren µg/l 0,15

Dibenz(a,h)antrasen µg/l 0,10

* Sum 16 EPA-PAH µg/l 270

* Sum NPD µg/l 2000

* Inndampet volum ml 1,0

Fenol µg/l 84

* Sum C1 fenoler µg/l 120

C1 2-metylfenol µg/l 70

C1 3+4-metylfenol µg/l 45

* Total C2 fenoler µg/l 130

C2 4-etylfenol µg/l 12

C2 2,4-dimetylfenol µg/l 29

C2 3,5-dimetylfenol µg/l 13

C3 4-n-propylfenol µg/l 1,8

* C3 2,4,6-trimetylfenol µg/l 0,067

C3 2,3,5-trimetylfenol µg/l 1,4

C4 4-n-butylfenol µg/l 0,28

C4 4-tert-butylfenol µg/l 1,4

* C4 4-isopropyl-3-metylfenol µg/l 0,035

C5 4-n-pentylfenol µg/l <0.020

C5 2-tert-butyl-4-metylfenol µg/l 0,015

* C5 4-tert-butyl-2-metylfenol µg/l 0,70

* Sum C6 fenoler µg/l 0,82

* C6 4-n-heksylfenol µg/l <0.020

* C6 2,5-diisopropylfenol µg/l 0,44

C6 2,6-diisopropylfenol µg/l 0,11

* C6 2-tert-butyl-4-etylfenol µg/l 0,18

* C6 2-tert-butyl-4,6-dimetylfenol µg/l 0,088

C7 4-n-heptylfenol µg/l 0,16

C7 2,6-dimetyl-4-(1,1-dimetylpropyl)feno µg/l 2,3

C7 4-(1-etyl-1-metylpropyl)-2-metylfeno µg/l 0,97

* C8 4-n-oktylfenol µg/l <0.030

* C8 4-tert-oktylfenol µg/l <0.030

* C8 2,4-di-tert-butylfenol µg/l 0,15

* C8 2,6-di-tert-butylfenol µg/l <0.020

C9 4-n-nonylfenol µg/l <0.040

* C9 2-metyl-4-tert-oktylfenol µg/l 0,27

* C9 2,6-di-tert-butyl-4-metylfenol µg/l <0.050

C9 4,6-di-tert-butyl-2-metylfenol µg/l 0,059

Olje i vann (C7-C40) mg/l 54

Tegnforklaring: * = Ikke akkreditert analyse

(n) = Antall replikater rapportert hvor n er replikat nummer.

(33)

Laboratorierapport

007 008

Totalt Organisk Karbon (TOC) mg/l 3000

* H2S i vann mg/l <0.02

Komponent Enhet

Tegnforklaring: * = Ikke akkreditert analyse

(n) = Antall replikater rapportert hvor n er replikat nummer.

Kommentarer

Prøve nr. Prøve kommentar