Protokoll arbeidsutvalg for Nord-Norge
Dato: 11. mai 2017
Sted: Tromsø, fylkeshuset, møterom Sør Senja Tilstede:
Sveinung Bertnes Råheim, Fylkesmannen i Nordland Anton Hauan, SABIMA
Marit Bærøe, Sjømat Norge Tom Hansen, Fiskeridirektoratet Jon Erik Henriksen, Fiskerlaget Nord
Steinar Storelv, Kommunenes sentralforbund Tore Hansen, Norges kystfiskarlag
Sekreteriat:
Knut Nergård, Fylkesmannen i Troms Per Kristian Krogstad, Fylkesmannen i Troms Kjell Eivind Madsen, Fylkesmannen i Nordland Fravær:
Tor Mikkola, Fjordfiskernes forening Torulf Olsen, Bivdi
Trond-Einar Karlsen, Bivdi
SAK 01 Velkommen og presentasjon
De samiske representantene, Bivdi og Fjordfiskernes forening, har meldt forfall. Representanten fra fjordfiskernes forening hadde ikke anledning til å komme på grunn av fiske, mens Bivdi prioriterer å bruke tid og ressurser på forslag om vern av Lopphavet i Finnmark.
Runde rundt bordet, litt praktisk informasjon.
SAK 02 Godkjenning av saksliste og innkalling
Godkjent
Det er de sju områdene i Nordland og Troms som er tema for dagens møte. Ytre Karlsøy (Karlsøy kommune), Rystraumen (Tromsø kommune) og Rossfjordstraumen (Lenvik kommune) i Troms.
Kaldvågfjorden og Innhavet (Hamarøy kommune), Karlsøyfjorden (Bodø kommune), Nordfjorden (Rødøy kommune) og Visten (Vevelstad kommune) i Nordland.
SAK03 Mandat arbeidsutvalget
Kort gjennomgang av mandat.
Innspill om at konsensus er ønskelig
SAK04 Orientering om arbeidet med Lopphavet marine verneområde og framdrift der
Fylkesmannen i Finnmark har sendt forslag om vern av Lopphavet på høring. Høringsfrist er satt til 21. juni.
Møte i arbeidsutvalget berammet til september, Fylkesmannen i Finnmark innkaller.
Litt om status for Nasjonal marin verneplan. tre områder på høring i Hordaland. Flere områder vil bli startet opp i løpet av året. Andfjorden (ut til 12 nautiske mil) er det området i Nord-Norge som da er aktuelt.
SAK 05 Generelle innspill i høringa
Verneformål – synspunkt på at overflaten er tatt med i verneforslaget
Fiskerlaget vil sikre seg mot at tradisjonelt fiske, for eksempel ei låssatt not, blir forbudt fordi det berører overflata.
Fiskeridirektoratet mente det kan få betydning for akvakultur og Sjømat Norge liker denne dårlig. Mener det er «snikinnført». Fiskeridirektoratet mener overflata og landskap er tilstrekkelig ivaretatt i eksisterende vern.
Når innholdet i verneformålet framstår uavklart og skjønnsmessig vurdert fra område til område gjør dette at vernet framstår uforutsigbart med ukjente konsekvenser for berørt næringsvirksomhet.
Fylkesmannen orienterte om at rådgivende utvalg ikke hadde som mandat å foreslå vern av vannoverflata, og derfor kun vurderte bunn. Naturmangfoldloven § 39 legger rammer for marint vern, hva som vektlegges vil variere fra område til område. At overflata tas med i verneformålet i noen områder var oppe til diskusjon i forrige AU-møte og er beskrevet i høringa. Bakgrunnen for å ta med overflata i verneformålet for Ytre Karlsøy er områdets betydning som næringssøkområde for fugl. At overflata er med i verneforslaget får ikke betydning for tradisjonelt fiske, inkludert låssetting.
Akvakultur – ulikt fra område til område. Fylkesmannen vil følge opp innspillet fra Fiskeridirektoratet og bruke begrepet akvakultur, ikke havbruk, i tråd med gjeldende lovverk.
Låssetting – skal ikke reguleres av verneforskriften. Fylkesmannen vil presisere dette i forskriftsteksten.
Levendelagring, fangstbasert akvakultur og akvakultur: Enighet i utvalget om at dette er ulike ting (som reguleres av ulikt lovverk) og som må kunne vurderes ulikt.
Levendelagring er tidsbegrenset (inntil 12 uker) lagring av villfisk i merd – tillatelser kun avhengi g av tillatelse fra kystverket. Vedlikeholdsfôring (altså ikke for vekst, men for å opprettholde vekt og kvalitet) foregår i noen grad, ihht. Mattilsynets føringer skal fisken i slike anlegg innen fire uker etter restitusjon tilbys egnet fôr, slaktes eller selges videre til oppdrett.
Fangstbasert akvakultur er kun tillatt etter særskilt tillatelse med hjemmel i forskrift om fangstbasert akvakultur. Fiskarlaget påpeker at det ikke er sammenliknbart med annen akvakultur. Myndighet etter forskriften er fylkeskommunen.
Akvakultur må ha tillatelse etter blant annet akvakulturloven. Vi tenker her hovedsakelig på matfiskproduksjon, men kan også omfatte andre arter.
Både fangstbasert akvakultur og akvakultur innebærer fôring av fisk for produksjon og kan også innebære bruk av medisiner og andre kjemikalier.
Kartlegging – behov for kartlegging. Kartlegging bør prioriteres etter vedtak. Flere av de
tilstedeværende påpekte at kartlegging burde skje før vernevedtak slik at en kunne ta stilling til hva som skulle være rekkevidden av vernet slik at både formålet med vernet, tålegrensene i
verneområdene og påvirkning fra de enkelte typer aktivitet kan defineres.
Vannskuter – egen forskrift som sa at vannskuter var forbudt i verneområder. I løpet av høringa har Klima- og miljødepartementet hatt på høring å oppheve denne forskriften, noe som i så fall betyr at vannskuter vil være tillatt i de marine verneområdene.
SAK06 Områdevis gjennomgang
Arbeidsutvalget klarte ikke å oppnå konsensus om spørsmålet om det skal være en åpning i
verneforskriftene for Ytre Karlsøy og Karlsøyfjorden om å kunne gi dispensasjon til akvakulturformål, inkludert levendelagring eller ikke. For Sjømat Norge sin del begrunnes dette i uklarheter rundt hva som er verneformål og i hvilken grad ulik aktivitet vil påvirke dette. Fiskeridirektoratet og Sjømat Norge vil ut fra en prinsipiell og faglig vurdering ikke gå med på å unnta akvakultur fra
verneforskriftene i disse områdene. Representantene fra SABIMA og fiskeriorganisasjonene framsatte forslag uten at det ble oppnådd enighet. Representantene i utvalget har derfor ulike tilrådninger:
Akvakultur og levendelagring ikke regulert av verneforskriften
Forskrift med dispensasjonshjemmel for akvakultur inkludert levendelagring i hele eller deler av området
Forskrift uten dispensasjonshjemmel for akvakultur, men med hjemmel for levendelagring (og fangstbasert akvakultur)
Forskrift uten dispensasjonshjemmel til akvakultur og levendelagring
Det var altså generell og prinsipiell uenighet om adgang til å dispensere fra verneforskriftene.
Fiskarlaget påpeker at møtet bar preg av uenighet om hva verneformålet er, og mangel på kunnskap om hva som er relevante tålegrenser med hensyn til belastning på miljø i de enkelte verneområder.
Fiskeridirektoratet påpeker at rådgivende utvalg ikke anså akvakultur som utfordring i kategori 5- områder «åpen kystområder». I møtet bel endelig tilrådning tatt frem hvor det fra rådgivende utvalg bl.a. påpekes at «Havbruksaktiviteter foregår i dag i mange av de foreslåtte områdene. Dette er både lakseoppdrett og oppdrett av marine fisk og skjell. Havbruk bør i de fleste tilfeller kunne kombineres med vern, men da ut fra en forutsetning at det ikke er negativ påvirkning relatert til verneformålet.
Det må derfor stilles krav til overvåking av eventuell påvirkning på bunnsubstratet og bunndyrsamfunnene.»
Fra synspunktet til fiskeri- og havbruksnæringen vil et regelverk uten den nødvendige dynamikk for å ta inn både ny aktivitet og ny teknologi være et regelverk som raskt blir utdatert og et
uhensiktsmessig hinder.
Ytre Karlsøy
AU klarte ikke å komme til konsensus om forskrift for området på temaet akvakultur inkludert levendelagring. Alle varianter nevnt over ble diskutert, også å kun ha en hjemmel for akvakultur og levendelagring i et begrenset område (avgrensning som det området Sjømat Norge i høringa har ønsket tatt ut av vernet).
Skjellskraping I høringa er det foreslått forbud mot skjellskraping. Bunnen og skjellforekomstene er tatt inn som del av verneformålet. Fylkesmannens tilrår forskrift i tråd med høringsforslaget og mener
haneskjellforekomstene er vesentlige verneverdier i Ytre Karlsøy. Med bakgrunn i lokale innspill foreslår Fiskeridirektoratet at det åpnes for skjellskraping. Fiskeridirektoratet påpeker at det er en tradisjonell næring i dette området og at skjellskraping bør kunne tillates med en deling av feltet, der en del er referanseområde.
Det ble ikke enighet i arbeidsutvalget om skjellskraping. Fylkesmannen, SABIMA og kystfiskernes forening gikk inn for forbud mot skjellskraping. Flertallets ønske om åpning for skjellskraping synliggjøres i den videre prosessen.
Rystraumen
AU støtter Fylkesmannens tilrådning om grensejusteringer i øst og rundt Rya med bakgrunn i høringsuttalelsene.
SABIMA tok opp problemstillinga rundt atkomst til Ryøya. Fylkesmannen i Troms mener det bør være uproblematisk å finne en løsning på dette og finne en mulig plassering av brygger for atkomst.
Dispensasjonshjemmel i forslag til verneforskrift finnes i § 5 f).
Ingen dispensasjonshjemmel for akvakultur inkludert levendelagring på høring. Området ikke aktuelt, spesielt på grunn av hovedfarled. Fiskeridirektoratet problematiserte dette noe og mente deler av området i sør kunne være aktuelt for akvakultur.
Rossfjordstraumen
To alternative avgrensninger på høring – de fleste høringsinnspill anbefaler alt B (minst areal) – Fylkesmannen tilrår alternativ B og arbeidsutvalget sluttet seg til dette.
Vedlikeholdsmudring for småbåtpassasje. Høringsforslaget var at det kunne gis tillatelse til vedlikeholdsmudring som på vernetidspunktet. Sist mudring skjedde for 40-45 år siden og situasjonen på vernetidspunktet er at småbåtpassasjen har auret noe igjen. AU enige i Fylkesmannens tilrådning om å justeres forskriften slik at «som på vernetidspunktet» fjernes.
Hensikten er å sikre tradisjonell bruk samtidig som det sikres at vedlikeholdsmudring ikke påvirker de unike verneverdiene nevneverdig.
Kaldvågfjorden og Innhavet
Det er kommet inn flere forslag om grenseendringer. Fylkesmannen foreslår å imøtekomme et par av innspillene med noe grensejustering i ytre del mot Finnøya (vest for Sirøya) og ved Ness (småbåthavn og kai). AU sluttet seg til Fylkesmannens vurderinger av grensejusteringsforslag.
Fylkesmannens forslag om å ta inn en dispensasjonshjemmel for å kunne tillate tangskjæring i et begrenset område, i tråd med innspill fra Hamarøy kommune, og tidligere etablert næringsaktivitet ble gitt tilslutning i AU.
Karlsøyfjorden
Som for ytre Karlsøy i Troms ble det ikke oppnådd enighet i arbeidsutvalget med tanke på eventuell dispensasjonshjemmel for akvakultur inkludert levendelagring. Fylkesmannen i Nordland vurderer å følge lokale innspill og innspillene fra fiskerisida om å tilrå dispensasjonshjemmel for levendelagring og fangstbasert akvakultur, men ikke «ordinær akvakultur».
AU ga sin tilslutning til å gjøre en grensejustering for å ta ut noe areal nord for Kjerringøy
Nordfjorden
Fylkesmannen foreslår alternativ A, at det ikke skal gis en dispensasjonshjemmel for akvakultur inkludert levendelagring i Nordfjorden. Bakgrunnen er innspill fra kommune og lokale fiskere og andre, at fjorden er trang og ikke gir mulighet for å kombinere større installasjoner med annen aktivitet, at området er urørt og uten tekniske installasjoner av betydning, isforhold, brepåvirkning og at store deler av fjordens overflate allerede er vernet som nasjonalpark. AU ga sin tilslutning til dette.
Visten
Det var sendt på høring to alternative avgrensninger av eventuelt vern i Visten. Alternativ A omfatter hele fjorden, alternativ B omfatter indre del ut til en innsnevring av fjorden ved Mulen/Almosen.
Innenfor terskelen i Aussundet ble det hørt på område som referanseområde for reketrål.
Representantene i arbeidsutvalget hadde ulike innfallsvinkler til løsninger for Visten. SABIMA framførte synspunkter på ønske om vern av hele fjorden, mens Sjømat Norge og Fiskeridirektoratet framhevet eksisterende inngrep som vanskelig forenelig med vern.
Fylkesmannen har sett på innspillene og gjort en vurdering av eksisterende bruk og aktivitet i Visten.
Det er pr i dag en rekke flytebrygger og kaier, samt tre skjellanlegg og tre matfiskanlegg i fjorden.
Fylkesmannen foreslo derfor å kun tilrå vern av Indre Visten fra terskelen i Aussundet (samme område som foreslås som referanseområde for reketrål). AU ga sin tilslutning til dette.
Protokolltilførsel: SABIMA gikk med på å bare foreslå vern av Indre Visten som en del av et forsøk på å oppnå konsensus om vern og forskrifter for alle de sju aktuelle områdene i Nordland og Troms. Når konsensus ikke oppnås samlet for verneplanen ønsker SABIMA vern av hele Visten (alternativ A i høringa) og viser til tilleggsforslagene fra naturvernforbundet i Nordland.
Godkjenning av protokoll
Utkast til protokoll ble sendt til alle som deltok på møtet og ble justert ihht. innspill. Protokollen med justeringer ble da godkjent pr e-post.
Protokoll
MØTE: Møte i Arbeidsutvalget (AU) for nasjonal marin verneplan i Nord - Norge
Tid: 26 - 27.nove mber 2015
Sted: Scandic Ishavshotell , Tromsø
Møteleder: Roar Høgsæt (Fylkesmannen i Nordland) (FMNO) Referent: Gunhild Garte Nervold ( FMNO )
Tilstede fra AU : Tom Hansen (Fiskeridirektoratets regionskontorer avd. Troms ) – kun dag 2 (Fiskeridir)
Mia Hø g i (Fiskeridir . avd . Finnmark ) – vara Laila Alendal ( Norges Fiskarlag)
Tore Hansen (Norges Kystfiskarlag)
To r Mikkola ( leder, Fjordfiskernes Forening) (Fjordfisk.)
Marit Bærø e ( re g ionsjef Nordland, Troms og Finnmark, Sjømat Norge) Steinar Nordheim Storelv (KS Nord - Norge ) (KS)
Anton Hauan, Naturvernforbundet i Troms – (for Christian Steel, SABIMA) Roar Høgsæt (Fylkesmannen i Nordland) (FM)
Til stede: Jørn Karlsen (Fylkesmannen i Troms) (FMTR) Per Kristian Kro g stad ( FMTR )
Margareth Wegner Sundfør (Fylkesmannen i Finn mark) (FMFI) Pål Anders Martinussen (FMFI)
Sveinung Bertnes Råheim (FMNO) Gunhild Garte Nervold (FMNO)
Forfall fra AU : Torulf Olsen (Bivdi, Sjøsamisk Fiskeri - og fangstorganisasjon )
Trond - Einar Karlsen (Bivdi, Sjøsamisk Fiskeri - og fangstorganisasjon)
0 1 Velkommen og presentasjon
Velkomst ved Roar Høgs æ t. Presentasjonsrunde .
Bakgrunn for møtet. På dette møte t skal vi komme til enighet om forslag til utkast til høringsdokumenter som skal oversendes til Miljødirektoratet (MDIR) for godkjenning.
Høgsæt presiserte at enighet om hva som skal på høring ikke binder
organisasjonene i forhold til kommende høring. Det som skal ut på høring bør gi et godt grunnlag for å vurdere hvilke miljøverdier som skal sikres og hvordan dette skal avveies mot andre i nteresser. Etter høringen vil AU, med bakgrunn i
høringsuttalelser fra egne organisasjoner og andre, ta stilling til hvilke endelig avgrensing og justerte forskrifter AU vil tilrå.
0 2 Godkjenning av saksliste og innkalling Ingen kommentarer til sakslist e .
Vedtak:
Innkalling og saksliste ble godkjent .
03 G odkjenning av protokoll fra møte 1.oktober 2015 og signering Ingen kommentarer til protokollen.
Vedtak:
Protokollen fra AU møtet 1.oktober 2015 godkjent og signert.
04 Kort om s tatus for arbeidet med marin t vern 2015 (fylkesvis) FMTR gikk gjennom status for arbeidet med marint vern i Troms.
FMNO gikk gjennom status for arbeidet med marint vern i Nordland.
FMFI gikk gjennom status for arbeidet med marint vern i Finnmark.
Se også vedlagte presentasjo ner fra Fylkesmennene.
Hasvik kommune er skeptiske til vern og har sendt brev til Klima - og
miljøvern departementet med følgende innhold: Kommunen mener at vernet vil være til betydelig hinder for framtidig næringsutvikling i Hasvik som fiskerikommune. De mener også at faktagrunnlaget er feil, men vil ikke gå nærmere inn på dette. Sjømat Norge forstår kommunen sin frustrasjon da de er helt avhengig av denne næringen.
Fiskeridir. meldte tilbake at verdivurdering en av fiskeriene i området er feil i
konsekvensutre d ningen . Regionen er av vesentlig regional og nasjonal betydning og dette kommer ikke tydelig frem. Fjordfisk. forstår kommunen, dette er viktige områder for mange regioner. FMFI : Vurderer om KU for fiskeri og akvakultur skal oppdateres før v erneforslaget sendes på høring. V i fortsetter verneplanprosessen til vi eventuelt får beskjed om noe annet fra dep artementet .
Vedtak:
Orientering om status for arbeidet med marin t vern i Nordland, Troms og Finnmark ble tatt til etterretning.
05 Gjennomgang av høringsdokumenter med f orslag til verneforskrift er (fylkesvis)
FM TR gikk gjennom det spesielle i forskriftene for hver enkelt av de 3 områdene i Troms.
FMNO gikk gjennom det spesielle i forskriftene for hver enkelt av de 4 områdene i N o rdlan d.
FM FI gikk gjennom det spesielle i forskriften for Lopphavet i Finnmark.
Se også vedlagte presentasjoner fra Fylkesmennene.
Kommentarer til verneforskriften for enkeltområder (alle tilbakemeldinge ne som gjelder flere områder er samlet og presentert under sak 6) :
R ossfjordstraumen , Troms fylke Avgrensing av området, alternativ A og B
FMTR har lagt ut to alternative avgrensinger for Rossfjordstraumen marine verneområde.
Norges Fiskarlag har fått tilbakemelding på at det er alt . B som er mest aktuelt. FM : Vi kan ikke utvide verneområdene etter at de sendes på høring uten ny høring. FMTR ønsker derfor å sende begge forslagene på høring slik at begge alternativene blir belyst .
KS ønsket å vite om grensa må gå der den foreslås i dag eller om den kan justeres med knekkpunkt? FMTR : Vi tar stilling til alle evt. nye innspill til vernegrense , både med og uten knekkpunkt. Skal omtale i
høringsdokumentet at man også kan foreslå andre grenser enn de to høringsalternativene.
SABIMA mener at det er pedagogisk riktig å ta med flere alternativer i høringen. Dette viser at det faktisk er mulig å endre vernegrensa i
verneprosessen. Det er viktig at område t med størst utbredelse også tas med og belyses i høringen.
Fiskeridir .: Ste mmer det at området utenfor alt. B er mindre betydningsfullt enn området innafor? FMTR : Ja , slik de er registrert i Naturbase per i dag.
§§ 3 - 5 i verneforskriften
FMTR : Utnyttelse av sjøvarme kom opp som et tema rett før AUmøtet , dette er e t tema vi skal se mer på før høringen. Ved utnyttelse av sjøvarme må r øret graves ned/ holdes nede og kablene kan ikke samordnes for flere husstander . Fylkesmannen må derfor se mer på effektene dette vil ha på strandområdene: V il strandområdet påvirkes av temperatur fra rørene?
Tiltaket vil uansett bli søknadspliktig.
FMTR : Når det gjelder vedlikeholdsmud ring så vil det ikke tillates dypere enn det er mudret i dag pga . vannutskiftingen i området. Fjordfisk . ønsker at det skal være muligheter for båter å passere hverandre på den aktuelle
strekningen, når det gjelder bredde.
Rystraumen , Troms fylke Generelt
KS : Det har vært gjennomført s prenging i området rett før verneforslaget.
FMTR : Kystverket fikk tillatelse til å utdype hovedleden i et område med to grunner. Dette var et så viktig samfunnsmessig tiltak at det ble akseptert . FMTR : Det er gitt 2 kon sesjoner til tidevannskraftverk i området , men det er enda ikke gitt tillatelse etter havne - og farvannsloven og ikke etter kommunal plan . Vi har ikke åpnet for tillatelse til tidevannskr aftverk i verneforslaget .
Dette må i så fall omsøkes etter § 6 i verneforskriften ( jf. naturmangfoldlovens (NML) § 48).
FMTR : Vi har ikke åpnet for at det kan søkes om oppdrett etter § 5 for noen av områdene i Troms, da det ikke er avsatt noen områder i k ommuneplanene for disse områdene.
Ytre Karlsøy , Troms fylke Avgren sing av området
FMTR : Det er gjennomført noen små grense justeringer slik at grensa følger kommunegrens a i sør (areal i Tromsø kommune tas ut) og slik at grensa harmoniserer bedre med eksisterende verneområder. Dette gir ingen nevneverdig endring i størrelsen på verneområdet. Fiskeridir. :
Grenseavklaringen mellom marint vern og eksisterende vern er ikke så forståelig i verneforskriftene . FMTR : Vi skal p røve å gjøre dette litt klarere i dokumentet.
§§ 3 - 5 i verneforskriften
KS : Hvorfor gis det åpning for høsting av viltlevende marine ressurser når det ikke i står nevnt noe i vernebestemmelsene. FMTR/FMNO : Noe ligger i §§ 4 og 5 for å avklare hva som er tillatt/kan tillates sammenlignet med forbudene i
§ 3.
S jømat Norge : Hvorfor gis det ikke åpning for havbruk i dette området ? Det er tidligere gitt signaler på at havbruk ikke er problematisk for marint vern. FM:
Vi ser på dette samlet for alle verneområdene senere i møtet (se sak 6).
Fiskeridir. : Det bør komme tydelig frem hva som er tillatt/forbudt av
fiskeriaktiviteter i høringsteksten for verneområdet. Norges Fiskarlag : Blir det forbud mot snurrevad i dette området? FMTR : V i f o reslår ingen
begrensninger på snurrevadfisket (ut over i korallområder) .
Norges F iskarlag og Fiskeridir. ønsker at det skal åpnes for skjellskraping i området. Det har tidligere vært tradisjon for dette og man ønsker at denne tradisjonen kan opprettholdes i området. FMTR : Vi følger tilrådninger fra Rå d givende u tvalg og foreslår forbud ut fra verneverdiene. Dette er også beskrevet i oppstartsmeldingen.
Vistenfjorden , Nordland fylke Avgren sing av området
Sjømat Norge ønsker at Ytre Visten tas ut av verneforslaget.
§§ 3 - 5 i verneforskriften
Fiskeridir. : R eferanseområdet i Indre Visten: H va menes med « redskap som slepes etter bunnen » . Bunntråling bør også legges til opplistingen i
høringsdokumentet. FMNO endrer tekst i høringsdokumentet slik at også bunntrål listes opp som et eksempel på redskap som slepes under fiske og
som blir forbudt i referanseom rådet. Vi vil også presisere i forskriften at søknad om oppdrett i § 5 nr . 2 kun gjelder for Ytre Visten.
Fjordfisk. : Hva menes med husbåt? FM : Vi kan se på alternative formuleringer som f.eks. «oppankring av båter m ed annet formål enn fortøyning»?
Fjordfisk. : Hva med a lgedyrk ing? FMNO : Dette vil komme inn under forbudet mot utsetting av planter i vernebestemmelsen (§ 3) .
Norges Fiskarlag spurte om når de nye verne områdene blir kartlagt og om det vil bli gjenno mført noen for sk ning i referanse områdene . FM : Vi kan ikke garantere om det kommer midler til kartlegging av de nye o mrådene , dette bestemmes sentralt av departementet . De t finnes ingen planlagte
forskningsprosjekter for referanseområdene, men ideen er at disse områdene skal overvåkes for å se på eventuelle endringer/ påvirkninger over tid.
Norges Fiskarlag : Hva skjer når klima gjør at arter forflytter seg og/eller forsvinne r. Vil grensa kunne endres på nytt da? FM : Ved utarbeidelse av verneforskriften tar vi hensyn til at forvaltningen av et verneområde skal ha et perspektiv på minimum 200 år. Teknologien på bl. a. fiskeredskaper vil også endre seg, dette gjør at områder som er uaktuelle i dag i framtida kan bli aktuelle. Slike endringer må man ta når de kommer, vi kan ikke sikre oss mot alle eventualiteter. Store endringer må gjennomføres av Kongen i Statsråd , dette er en mye større prosess enn mindre justeringer av grensa .
Nordfjorden , Nordland fylke
§§ 3 - 5 i verneforskriften
FMNO vil legge inn punkt om at havbruk er søknadspliktig etter § 5, dette manglet i oversendte høringsutkast . N orges Fiskarlag Sjømat Norge : H avbruk burde være tillatt uten søknad etter § 4. FM : Dette gjel der nye
oppdrettsanlegg og vil være søknadspliktig for at vi skal kunne være med å påvirke plassering /størrelse slik at det ikke vil påvirke verneverdiene i nevneverdig grad.
Det kom innspill på definisjonen av bølgedempere . Det må tas stilling til om dette kun skal gjelde flytende anlegg eller faste større anlegg (støpte
installasjoner, molo m.m.) . FM : Vi har i utgangspunktet men t mindre flytende anlegg uten større inngrep på bunnen, så vi vil endre teksten i forskriften e til
«flytende bølgedempere» sl ik at det ikke kan misforstå s.
Karlsøyfjorden , Nordland fylke
Sjømat Norge : I Karlsøyfjorden har vi fått på plass en buffersone hvor det ikke skal foregå noe oppdrett. Dette er området fra spissen av Bodø - halvøya til Tår nvika . Dette er basert på en frivillig enighet. Vi h ar ikke fått Mattilsynet med på dette.
Kaldvågfjorden og Innhavet , Nordland fylke
Ingen spesielle tilbakemeldinger for området . Lopphavet , Finnmark fylke
Avgrensing av området
FMFI : Det er foreslått to alternativer til vern med u lik avgrensing og ulikt restriksjonsnivå: Alternativ A har med et forbud mot ballastvann mens Alternativ B er redusert i størrelse da enkelte fjorder er tatt ut av
verneforslaget. Felles for begge alternativene er at molo - og havneområder er utelatt fra ve rnet med en buffersone stort sett foreslått fra Kystverket. I tillegg er Forsvarets skytefelt foreslått utelatt.
Fiskeridir. : Det er v iktig at havneområder tas ut i et så stort område så man kan mudre og dumpe der dette er nødvendig.
KS : Forsvaret sitt område er nært opptil korallområdene, har det alltid vært sånn? Forsvaret skal ikke være så låst etter deres gjennomgang av områder i samarbeid med oppdrettsnæringen? FM/FMNO : Forsvaret er i gang med å gå gjennom alle sine skytefelt (inkl. brukte og brakklagt områder) for å justere dem etter dagens behov . P rosessen har tatt lengre tid enn antatt. Vi har også et skytefelt i Karlsøyfjorden som vi først får avklaring på fra Forsvaret våren 2016 . Fjordfisk. : Dersom det er viktige naturverdier i området som overlapper med skytefeltet er det viktig å ha et alternativ hvor disse område ne tas med.
SABIMA : Hvorfor kan ikke forsvaret sitt område være med i begge
alternativene siden dette er viktige områder med verdier? FMFI : Den delen av Forsvarets s kyte - og øvingsfelt «Kvænangen» som overlapper med foreslått verneområde inkluderes i verneområdet igjen.
K orall forekomster med særskilt beskyttelse ( 2 områder ).
Fiskeridir .: Hvorfor er ikke hele korallområdet Lopphavet inkludert i verneområdet ? FM : Vi kan se på en evt. utvidelse for å ta med viktige områder nå før høringen. Etter høringen er det liten åpning for å utvide et område. FMFI : Den vestlige delen av korallforekomsten Lopphavet ligger utenfor opprinnelig avgrenin g av området. Vi noterer in nspillene og vil foreslå at hele området med koraller vest i kandidatområdet tas med i verneplanen.
Fjordfisk. : Det er b ra med referanseområde r og det er u problematisk at det er forbud mot bruk av bunnredskaper for alle. Det burde være naturlig å utvide ve rnegrensa der man ser at deler av et korallrev faller utenfor verneområdet.
Fiskeridir . : Hør med HI hva som er lurt å verne. Det er viktig at man også tenker på turistfiskerne og ikke bare på yrkesfiskeren. Forbud mot stang vil egentlig si et forbud mot a ll e type r fiske. Hva med « bruk som ikke berører bunnen » ? FMFI : Hva med «a lle redskaper som berører bunn en » ? Fjordfisk. : Er det problematisk å utelukke all type fiske?
Vedtak:
AU foreslår at hele korallområdet vest i verneforslaget tas med i vernet, inkl. de
områdene som ligger utenfor dagens forslag til vernegrense. Videre ønsker AU å stenge for alt av fiske i områder med særskilt beskyttede korallforekomster slik at dette ogs å gjelder turistfiske.
Referanseområder
Referanseområder for reketrål (1 område ) Ingen spesielle tilbakemeldinger.
Referanseområder for snurrevad ( 1 område, 2 forslag)
FMFI : Vi har f orkasta fem forslag til referanse områder og har nå forslag til to områder : ett i Sandlandsfjorden og ett område på yttersiden av Sørøya mellom Kamøya, Stålet og Saksnæringen . Det skal kun være ett
referanseområde for snurrevad. Norges Fiskarlag : Det er ikke ønskelig med et referanseområde ved St ålet , men er positive til referanseområde t i Sandlandsfjorden .
Referanseområde for havbruk ( 1 område, 3 forslag)
FMFI : Dette er tre forslag vi har fått fra referansegruppa og på de åpne møtene . Det skal kun være ett referanseområde for havbruk. Norges Kystfiskarlag : Øyfjorden har gyteområder for torsk og kan være et bra referanseområde. Sjømat Norge : Det er en fordel for oss å ha et slikt referanseområde. Sjømat Norge kommer til å spille inn f orslag til område under høringen.
Referanseområder for overvåking av vannkvalitet (1 område ) Ingen spesielle tilbakemeldinger.
Vedtak:
AU stiller seg bak FM sitt forslag til nye referanseområder . De enkelte representantene i AU vil komme med innspill t il hvilke som passer best som referanseområder under selve høringen.
§§ 3 - 5 i verneforskriften
Fjordfisk .: Det foregår oljevernøvelser i Hasvik, med b ruk av store lenser som krever oppankring . FMFI : Vi har sett på dette som uproblematisk ( «pop - corn på sjø» ) og ikke noe utslipp. Har ikke vurdert behovet for oppankring, men ser at det kan være en problemstilling. FM : Det kan likevel være viktig å få dette frem i høringsdokumentet slik at folk må ta stilling til dette.
Fiskeridir. : Kan ikke teksten om høsting av tare tas ut i vern eteksten for et så stort område. FM : Vi foreslår å sende verneforskriften på høring slik den står i dag, så får vi helle r se nærmere på dette etter at innspillene til høringen har kommet.
Fjordfisk. : Det er gjort en bra jobb underveis i prosessen med de endringer
som er kommet. Vi s kjønner Hasvik kommune siden de er avhengig av næring er som olje og fiskeri.
Fiskeridir. gikk gjennom oppsummeringen av konsekvensutredningen (KU) fra 2010. FMFI/ FM : Vi kan ikke endre en KU, vi må heller få innspill på den.
Men vi kan korte ned på innholdet i høringsdokumentet.
06 Kommentarer til verneforskriftenes felles tekst (temavis) med forslag til endringer fra FM møtedag 2 :
Avgrensing/Verneformål
Fiskeridir. spurte om forskjellen mellom beskrivelsen av vernegrensa i § 1 ( Formål ) og i § 2 ( Geografisk avgrensing ). FMTR : Verneverdiene er hovedsakelig knyttet til området beskrevet i verneformålet, men vernet omfatter både overflaten, vannsøylen og sjøbunnen for a lle de marine verneområdene ( § 2 ) . Vannoverflaten er tatt med da tiltak i overflaten og i vannsøylen kan påvirke verneverdiene og da formålet med vernet.
§§ 3 - 5
Norges F iskarlag : Ordet « f ortøyningsmiddel» er litt uklart, kan dette gjøres enklere med et annet ord i forskriftsteksten ? FM : V i t ar gjerne i mot forslag til en bedre formulering som dekker alt av fortøyningsmiddel .
Fiskeridir . : Innebærer tillatelse til vedlikeholdsmudring at det også er tillatt m ed dumping? FM : Nei, d umping er ikke tillatt i de marine verneområdene.
KS : Det er feil å bruke ordet kloakkanlegg. Det er bedre å bruke begrepet
«avløp». FM : Enig, vi skal se på dette og bruke de begrepene som brukes i forurensningsloven.
Annet
KS: Er det tillatt med dykking i verneområdene? FMTR : Ja, s å lenge de t ikke berører bunnen negativt eller på annen måte påvirker verneverdiene. FM : Dykking er ikke regulert gjennom forskriften e , men evt . installasjoner på sjøbunnen i forbindelse med dyk king m å omsøkes.
Havbruk
Fiskeridir. : Hvorfor har de ulike fylkene ulike formuleringer på tillatelse til havbruk i § 5 ? FMFI : Det er pga . variasjon i områdenes størrelse og karakter.
Noen steder er det mye oppdrett, mens andre steder er det ikke aktuelt.
Sjøma t Norge : Kystsoneplaner/kommuneplaner bør holdes unna arbeidet med marint vern. FM : Ved utarbeidelse av forskriften for Saltstraumen ble det enighet mellom departementene at havbruk kunne omsøkes etter gjeldende k ommuneplan ved vernetidspunkt.
Sjømat Norge : Vi erkjenner at noen områder er sårbare og må vernes, men sammen med andre vern/restriksjoner så blir det mange områder hvor vi ikke
kan drive. Referanseområder uten havbruk er uproblematisk, men vi er skeptiske til at havbruk er søknadspliktig i de mari ne verneområdene. Det burde gis åpning for havbruk i § 4. FM : Installasjoner på sjøbunn og
forurensing/tilslamming er i utgangspunktet ikke tillatt etter § 3. FMTR : Siste politiske praksis for de marine verneområdene er vedtaket for Saltstraumen mvo i 2013 : I Saltstraumen mvo er det i § 5 åpnet for at man kan søke om etablering av havbruk i områder avsatt i gjeldende kommuneplan ved vernetidspunktet. Dersom det ikke er avsatt områder i kommuneplanen legges da til grunn at nye havbruksanlegg behandl es etter § 6 ( jf . § 48 i naturmangfoldloven) (eks. slik det står i høringsforslaget til forskriften for Jærkysten mvo ) .
Fiskeridir . : Hva menes med «i strid med verneformålet»? Vil et hver t
partikkelutslipp være i strid med verneformålet eller h vor mye utslipp vil m an tillate? Kan FM si ja til havbruk i verneområde r , men gi nei til utslippstillatelse basert på vernet ? Vi var heller ikke klar over at § 6 er strengere enn § 5. FM :
§ 5 er saker som er drøftet mens § 6 er tiltak som det ikke er tatt stilling til på et tidligere tidspunkt. Det vil derfor bli lit t strammere rammer i behandlingen av søk na dene slik at ikke § 6 skal «uthule» verneformålet.
Fjordfisk . : Vi merker konsekven ser av oppdrett. Nedslamming kan få en konsekvens for bunnforhold ene med de korallene og andre viktige
naturverdier som det må tas vare på. Har man ingen restriksjoner så er det ingen vits med et vern. FMNO : Endelig tilrådning fra Rådgivende utvalg er fra 2004 og vi må følge utviklingen av bruk av redskaper som er og ikke følge deres tilrådning slavisk (eksempel på dette er fiskeredskaper som snurrevad og næringer som havbruk).
Fiskeridir. : Kan forvaltningsmyndighet en sette vilkår om medisinbruk, bruk av im pregnering sstoffer m.m.? FM : Ja det kan vi. Men vi skal få avklart om dette må stå i § 5 eller om det holder at det står i høringsteksten og at man dermed kan bruke naturmangfoldloven sine bestemmelser til å sette vilkår.
Nytt forslag fra FM 27.november :
F orskriftsteksten: Vi foreslår at det står slik det står per i dag for de enkelte områdene.
Når det gjelder bruk av medisiner og impregneringsstoffer så mener FM at dette kan stå i høringsdokumente ne for de aktuelle områdene . Formuleringen om at det vil stilles vilkår til en evt. dispensasjon er endret til at det «kan»
stilles vilkår.
Levendelagring av villfisk/fangstbasert akvakultur
Fiskeridir. : Levendelagring av fisk er en ny problemstilling. Arter som torsk lagres levende i store anlegg som likner op pdrettsanlegg så næringen kan forsyne markedet over en lengre periode. Slike anlegg må avklares med Kystverket, ellers er ikke levende lagring av villfisk søknadspliktig. Dersom
fisken lagres over 12 uker reguleres det av forskrift om fangstbasert akvakult ur og er søknadspliktig på lik linje med et oppdrettsanlegg.
Fjordfisk. : U tsl i pp er et lite problem, det er anlegget som er det største problemet. Anleggene ligger ute år etter år klare til bruk og er faste installasjoner. Dette er en voksende bransje og vil være særlig viktig i
områder hvor det ikke eksisterer fiskebruk. Det burde settes inn et eget punkt i § 5 på lik linje med havbruk? Kommunene må kunne legge til rette for dette slik at ikke hver enkelt fisker må søke. Det er viktig at dette ikke ses i
sammenheng med oppdrett.
SABIMA : Vi må være f orsiktig med å sikre oss mot alt som ikke er aktuelt per i dag gjennom § 5 . Marine verneområder er unike områder og selv om SABIMA støtter samisk kultur og brukerinteresser så er det kanskje ikke alt som skal inn. Det k an hende det dukker opp momen ter i høringer som endrer dette.
FMNO har ikke fått signaler fra kommunene/referansegruppene på dette temaet. FM : Er dette aktuelt for alle de 8 områdene? Vi må se mer på hvordan vi skal håndtere noe som kan sikre oss for både installasjonen og utslipp av f ô r/ekskrementer. FMTR : Vi må ta stilling til dette gjennom
verneplanprosessen siden dette er kommet opp. Men vi foreslår at det høre s uten nye p unkter i § 5, men at vi kan vurder e å ta dette med senere avhengig av høringsin n spillene .
Norges Fiskarlag : Marin verneplan burde også revideres hvert 4.år slik som kommuneplanen.
FM NO : Et vern skal gi forutsigbarhet over tid . Hvis hørin g en viser at det er aktuelt for dette i N ordland og T roms så vil dette kunne tas med i § 5.
F orslag fra FM 27.november :
FMFI tar med eget punkt i § 5 om dette .
FMNO/FMTR: Sier noe om dette i høringsdokumentet, men gir foreløpig ingen åpning for dette i § 5. Alle søknader vil derfor være søknadspliktig etter
§ 6.
Koraller
Norges Fiskarlag : Fritidsfiskere og turistfiskere må også ha et forbud mot fiske i områder med korallforekomster. Dvs. stang må også tas med som et forbud. FM : Vi skal se på det , men det kan muligens bli vanskelig å
håndheve.
Fiskeridir .: H va menes med kjente korallforekomster? Fartøyer under 11 m har lov å fiske med snurrevad etter flyndre og rødspette i andre halvdel av området innenfor fjordlinja . F iskerne ønsker utvidelse på båtlengde.
FM : Kan vi utfo rme en «foreløpig» tekst til høringa så kan vi jobbe videre med formuleringene under høringen? Det er et mål å beskytte korallene samtidig
som vi ikke ønsker vesentlig restriksjoner på fiske og det er derfor vi i en forvaltningsplan (FP) skal avgrense de v iktigste områdene med koraller hvor det vil bli restriksjoner på fiske. En FP skal utarbeides av
forvaltningsmyndigheten etter at vernet er vedtatt. Velger en å utsette avklaringer av kartfesting av korallforekomstene så blir den delen av FP juridisk binde nde.
F orslag fra FM 27.november:
I forskriften e for FMNO og FMTR: «Bruk av fiskeredskaper som kan skade koraller i områder med kjente viktige forekomster i henhold til
forvaltningsplan.» Dette vil gjelde b åde korallrev og andre ikke - revbyggende arter.
FMTR fjerner tekst om koraller i verneforskriften for Rystraumen da det ikke er hensiktsmessig å ha den med her. FMTR lager heller en omtale om bunngående redskaper , jf. tekst i foredraget til Kongelig resolusjon (Kgl. res.) for Saltstraumen mvo . For områdene i Troms er det kun aktuelt med tekst om koraller for Ytre Karlsøy.
I høringsdokumentet: «Koraller har en viss beskyttelse gjennom forskrift om utøvelse av fisket i sjø . Gjennom en forvaltningsplan skal man få kartfestet korallforekomster som er så viktige at de krever en særskilt beskyttelse i det marine verneområdet.»
FMFI : Foreslår særskilt beskyttelse av to korallforekomster: Stjernsundet og Lopphavet .
Vedtak
AU er enige i konklusjonen me d noen kommentarer: Det er viktig å få med at dette også gjelder fo r fritidsfiskere/turistfiskere. Fjordfisk. : Dere må også presisere hvilke fiskeredskaper som kan påvirke bunnen , som stang, jukse, ruse og teine. Dere m å ta med all redskap som kan skade. FMFI : Vi kommer til å vise til noen eksempler i høringsteksten på dette .
Ballastvann
Fjordfisk. : Dette må også gjelde generell dumping av arter over båt rekka ( f.
eks. dumping av snø krabbe ) . Og dette må ikke begrenses til bare å gjelde for brønnbåter. Per i dag skal du skifte ballastvann før du kommer inn til kyste n og det vil være spesielt viktig i områder med marine verneområder.
FMNO og FMTR har ikke fått noen lokale innspill på at dagens formulering i § 3 er problematisk. FMTR foreslår at vi hører på den formuleringen vi har i dag.
FM : Problemstillingene er ulik e for hvert enkelt område , FM fore s lår at vi kommer med et nytt forslag til AU i løpet av møtet.
Nytt forslag fra FM 27.november :
FMNO og FMTR beholder formuleringen e om ballastvann i forskriften e der de står.
FMFI : Har to alternativer til verneforslag , hvor alternativ A har med
formulering om ballastvann inne i verneforskriften mens alt. B utelater denne delen.
For alle fylkene : I høringsteksten skal det belyses at det er ballastvann med mulig innhold av fremmede arter fra andre biogeogra fiske regioner som er trusselen . Råd givende utvalg har delt Norge i 3 biogeografiske provinser, vi må presisere nærmere i høringsteksten hva vi mener med biogeografisk region.
Tradisjon/samiske rettigheter ( f. eks. høsting av hjerteskj ell og snegl for evt.
videresalg)
F jordfisk. : I mange verne forskrifte r står det ofte et eget punkt om tradisjone l l samisk bruk av omr ådet , kan dette settes inn for de marine verneområdene ? FMNO : I noen forskrifter har vi lagt inn «Tradisjonell beiting/høsting av tang, tare og skjell til eget bruk for grunneier», dette kan endres til «grunneier og andre rettighetshavere» dersom ønskelig ? Fjordfisk. : Det er viktig å få med flere momenter som bl.a. tar hensyn til reineierne.
KS : Kan man verne bort en rettighet? FM : Ja , men da kan man kreve erstatning. Men vi må få belyst alle aktiviteter slik at vi kan vurdere dette.
Fjordfisk. : Vil det være tillatt å høste hjerteskjell og snegler med bruk av rive for videresalg? Man graver 5 - 10 cm ned i havbunnen og kan høste store mengder på små områder. D ette har vært en tradisjon for mange langs k ysten.
FM : Dette er litt utenom det vi har tenkt på, FM foreslår av vi kommer med et nytt forslag til AU i løpet av møtet.
Nytt forslag fra FM 27.november :
Vi må skille mellom sanking av tang og tare og plukk ing av skjell, da høsting av skjell er en grunneierrettighet:
Endringer i § 4 (for de områdene der FM har foreslått å åpne for sanking av tare i fjæresonen) :
«Tradisjonell beiting og høsting av tang og tare til eget bruk ned til laveste lavvann for rettighetshaver.»
«Plukking av skjell til eget bruk i samsvar med gjeldende lovverk.»
FM åpner for tradisjonell bruk , mens kommersiell høsting (f. eks.
skjellskraping) kan påvirke verneverdiene i vesentlig grad og må behandles etter § 6 i verneforskrifte n ( det gis ingen åpning i § 5).
Vedtak:
AU tar o rientering om høringsdokumenter med forslag til verneforskrifter for 8
områder i Nordland, Troms og Finnmark til etterretning. Alle foreslåtte endringer i sak 5 og 6 er godkjent av AU.
0 7 Avstemming
Roar Høgsæt oppsummerte møtet og spurte AU om de ønsket å sende andre alternativer til MDIR for faglig gjennomgang sammen med FM sine forslag . Lopphavet mvo
Norges Kystfiskarlag og Fjordfisk. fremmet forslag om at bare alternativ B (inkl. at man tar med tekst om ballastvann i dette alternativet) sendes på høring. Begrunnelsen er at flere alternativer kompliserer høringen samtidig som at FMFI har signalisert at dette virker som det mest fornuftige
alternativet.
SABIMA : Hvorfor kan ikke teksten om ballastvann ta s inn i begge alternativene? SABIMA foreslår at både område t som overlapper med skytefeltet og korallområde t som ligger uten for verne avgrensning tas inn i begge høringsalternativene.
Vedtak:
AU vedtar (5 mot 3) at kun alt. B sendes på høring med følgende endringer:
- at tekst om forbud mot utslipp av ballastvann tas inn
- at viktige områder som overlapper Forsvarets skytefelt tas med
- at viktige korallforekomster knyttet til revet vest i verneforslaget tas inn FM vil sende begge alternativene til MDIR, men kommentere at AU har vedtatt alternativ B som beste alternativ.
Rossfjordstraumen mvo
FMTR ønsket tilbakemelding på om det er greit at de går videre med de to grensea lternative ne til høringsprosessen?
Vedtak:
AU godkjenner forslag om at Fylkesmannen sender to alternativer til vernegrense for Rossfjordstraumen på høring.
Vistenfjorden mvo
- Sjømat Norge ønsker fortsatt at Ytre Visten tas ut av forslaget.
- Fisker i dir. : Vi mener at Fisker i dir. region Nordland også har ønske om at Ytre Visten tas ut av vernefo rslaget .
- Norges Fiskarlag er skeptiske til å ha Vistenfjorden som verneområde pga at
det allerede foregår tradisjonelt fiske i fjorden. FM : Tradisjonelt fiske kan foregå som før , med unntak av i referanseområdet for fiske med reketrål i Indre Visten. R eketrålfeltet i Indre Visten har uansett vært lite i bruk og har liten betydning for fiske rne i området.
- Sjømat Norge og Fisker i dir. fremmer eget forslag til ny vernegrense i Vistenfjorden. Bakgrunnen er at områdene som tas ut skal være åpent for oppdrett i nnenfor gjeldende lovverk. Det nye forslaget (alternativ B) foreslår at vernegrensa ytterst i fjordmunningen flyttes innover og trekkes over fjorden på det smaleste punktet ved Almosen - Mulen (utenfor eksisterende
skjellanlegg). Resten av fjorden utenfor fo reslås dermed tatt ut av vernet . Vedtak:
AU er delt (4 mot 4) mot å sende alternativ B på høring.
FM vil informere MDIR om vedtaket.
0 8 Videre fremdrift til neste møte
F ylkesmennene legger ut endelig forslag til høringsdokumenter med endringer så raskt som mulig og senest i løpet av en ukes tid (senest mandag 7.desember). AU vil få kort frist til å se gjennom og kommer med tilbakemelding på de foreslåtte
endringene som er gjort i dokumentene (frist fredag 11.desember). Fylkesmennene må sende over f orslag til høringsdokumenter til Miljødirektoratet fredag 18.desember og trenger siste uka på å gå gjennom evt. tilbakemeldinger.
Dersom Miljødirektoratet ikke har noen kommentarer til høringsdokumentene kan vi ta et kort telefonmøte, evt. informasjonsut veksling per mail. Dersom direktoratet gjør større endringer må vi ta et nytt møte før høring i 2016.
Vedtak:
Videre fremdrift frem til høring ble godkjent.
0 9 Eventuelt
Ingen innmeldte .
FMNO : Alle foredrag sendes ut sammen med p rotokollen. Endelige forslag til høringsutkast til faglig gjennomgang ligger på ftp - serveren og vil oversendes MDIR senest fredag 1 8 .desember.
--- Tom Hansen (dag 2) / Mia Høgi
(Fiskeridirektoratets regionskontorer)
Ikke tilstede
--- Trond - Einar Karlsen
(Bivdi, Sjøsamisk Fangst - og fiskeriorganisasjon)
Ikke til stede
--- Torulf Olsen
(Bivdi, Sjøsamisk Fangst - og fiskeriorganisasjon)
--- Laila Alendal
(Norges Fiskarlag )
--- Anton Hauan
( Naturvernforbundet i Troms ) for Christian Steel (SABIMA)
--- T ore Hansen
(Norges Kystfiskarlag)
--- Marit Bærøe
(Sjømat Norge)
--- Steinar Nordheim Storelv (KS Nord - Norge )
--- Tor Mikkola
(Fjordfiskernes Forening)
--- Roar Høgsæt
(Fylkesmannen i Nordland)
