Vurdering for læring i arbeidslivsfag
[email protected]
1
Innhold
• Tydelig mål for elevenes læring
Læringsmål, vurderingskriterier, kjennetegn og sjekklister
• Ulike former for underveisvurdering
• Dokumentasjon
• Elevens egenvurdering
3
• Faglig kunnskap
• Ferdigheter
• Læringsstrategier
Hva skal elevene lære/kunne?
Kompetansemål i arbeidslivsfag
Tjenester og produkter
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• planlegge og gjennomføre aktuelle arbeidsoppdrag etter kvalitetskrav
• velge og begrunne valg av råvarer, materiell og tjenester
• utnytte råvarer, materiell og tjenester på en forsvarlig måte
• ta vare på og vedlikeholde verktøy og utstyr
• beregne kostnader knyttet til produksjon av tjenester og produkter, samtale om økonomiske forhold knyttet til arbeidsoppdraget og kunne presentere dette for andre – også digitalt
• bruke arbeidsteknikk og verktøy eller utstyr tilpasset arbeidsoppgavene
• bruke relevante faguttrykk i det aktuelle fagområdet
• dokumentere og vurdere kvaliteten av eget arbeid også ved hjelp av digitale verktøy
4
Kompetansemål i arbeidslivsfag
Yrkesetikk og arbeidsmiljø
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• utføre arbeid i tråd med arbeidslivets etiske normer og retningslinjer
• utføre arbeid i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetsregler
• holde orden på arbeidsplassen
• yte service og gjøre rede for betydningen av service i arbeidslivet
• kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon
5
Fra kompetansemål til læringsmål
Fra Kunnskapsløftet til
lokal læreplan
7
Et undervisningsforløp
Tilpasset opplæring Underveisvurdering Egenvurdering Dokumentasjon
Vi må tenke vurdering når vi planlegger, når vi gjennomfører og når vi avslutter et undervisningsforløp.
Black and Wiliam 2006
Mulige temaer
8. Trinn
Produksjon og salg av varer: såpe, sjokolade, matpakker, kantine, julebakst
9. Trinn
Produksjon og salg av produkter: fuglekasser, blomsterkasser, hagebenker, kompostbinger, modellhus, kunst og
håndverksprodukter: strikking, keramikk
10. Trinn
Produksjon og salg av tjenester: forestilling for
barneskole/barnehage/eldresenter, skidag, aktivitetsdag SFO,
8
Elevbedrift
9 Ansvarlig
Arbeidsoppgaver: Daglig leder Økonomisjef Markedssjef Produksjonssjef Personalsjef Å lage en plan
Å lage et budsjett
Å lage et markedsførings- opplegg
Holde orden på økonomien
Følge opp arbeidet
Følge opp medarbeidere
Å oppsummere arbeidet
Eksempler på læringsmål
Eleven skal utvikle, produsere og selge
• matpakker/konfekt/såpe
• kompostkasser/blomsterkasser/benker/Dvd- skap/modellhus
• mønsterborder/tallerkener og fat i keramikk
Eleven skal utvikle og produsere
• småbiler i tre
Eksempler på læringsmål
Eleven skal planlegge og gjennomføre
• halloweenfest på fritidsklubb/gjestebud/klassefester
• kantinedrift
• salgsmesse/kafe/utstilling
11
Gode læringsmål
• Er forståelig og relevante for alle elevene
• Kan nås av alle elevene
• Inneholder minst ett output-verb (hvordan eleven skal vise at han/hun kan)
• Inneholder kunnskaps-, holdnings- eller ferdighetselementer
• Kan nås på ulike måter og til ulik grad av måloppnåelse
• Kan være laget med utgangspunkt i flere av kompetansemålene i faget
12
Formuler forslag til læringsmål i arbeidslivsfag
Vurderingskriterier
Vi kan også utarbeide noen sentrale kriterier (og for hvert kriterium utarbeider vi kjennetegn på måloppnåelse).
Eksempel på kriterium: Å planlegge
Kriterium Lav Middels Høy
Å planlegge Jeg gjør enkle oppgaver etter Instruksjon.
Jeg deltar i planlegging.
Jeg tar initiativ, kommer med ideer.
Jeg er aktiv i planlegging.
13
Vurderingskriterier – hva skal vurderes?
• Å planlegge
• Å utvikle nye produkter
• Å gjennomføre
• Å vurdere prosess
• Å vurdere resultat
• Å delta i …
• Å vise punktlighet
• Å bruke verktøy/utstyr
• Å samarbeide
• Å holde orden
• Å formidle/presentere
• Å reflektere
• Å produsere
Formuler forslag til kriterier for læringsmålet(ene)
dine
Fra kriterier til kjennetegn på måloppnåelse
Jo tydeligere målet er, jo bedre vil elevene gjøre det
(Clarke m.fl 2006)
15
Utvikling av kjennetegn - kvalitet eller kvantitet?
Kvantitet eller kvalitet?
Lav Middels Høy
Kvalitet
Blooms taksonomi
reprodusere anvende vurdere
Kvalitet
Simpsons taksonomi
følge velge utvikle
Kvalitet
Kratwhols taksonomi
lytte handle Initiativ, ansvar
Kvalitet (fra Lesesenteret)
med modellering sammen med selvstendig
Kvantitet av og til ganske ofte alltid
Kvantitet noen mange Alle
16
Blooms taksonomi for kunnskap
Lav Middels Høy
Reprodusere.
Eleven har mottatt og oppfattet.
Eleven gjengir, beskriver og lister opp det han eller hun har lært.
Anvende.
Eleven har forstått og kan bearbeide kunnskap.
Eleven kan forklare med egne ord, og bruke kunnskapen i ulike situasjoner.
Vurdere.
Eleven har integrert kunnskap og kan analysere.
Eleven kan
sammenlikne, rangere og trekke konklusjoner med begrunnet vurdering og kritisk sans.
17
Simpsons taksonomi for ferdigheter
Lav Middels Høy
Følge.
I en aktuell arbeidssituasjon benytter eleven en metode som er foreslått av andre, eller som eleven har lært seg å bruke.
Eleven følger metoden og har vansker med å finne alternative metoder for å nå målet.
Velge.
Mellom ulike metoder velger eleven den eller de som han eller hun mener er mest egnet for formålet.
Eleven kan gi relevant begrunnelse for valget.
Eleven viser vilje til å forsøke å løse oppgaven på en annen måte, dersom han/hun får det dårlig til på den første.
Utvikle.
Eleven løser oppgaver der han eller hun må bruke ulike metoder for å nå målet.
Eleven viser evne og utholdenhet til å komme i mål, selv om oppgaven er krevende.
Krathwohls taksonomi for holdninger og verdier
Lav Middels Høy
Lytte.
Eleven viser evne til å lytte og vise toleranse overfor andres overbevisning.
Eleven henger ikke ut andre som har andre oppfatninger enn de selv har og fremhever ikke seg selv på bekostning av andre.
Handle.
Eleven handler ut fra et gitt, anerkjent verdisett.
Eleven følger regler som er satt opp og tar ansvar for de oppgaver som blir pålagt.
Initiativ, ansvar.
Eleven viser evne til å sette seg inn i andres situasjon og tar initiativ til engasjement og relevant handling til beste for fellesskapet.
Se ark taksonomier 19
Eksempler på kjennetegn på måloppnåelse i arbeidslivsfag
Kriterier Karakteren 2 Karakteren 3-4 Karakteren 5-6
Å planlegge Jeg gjør enkle oppgaver etter Instruksjon.
Jeg deltar i planlegging. Jeg tar initiativ og kommer med ideer.
Jeg er aktiv i planlegging.
Å bruke utstyr Jeg bruker enkelt utstyr med noe hjelp.
Jeg velger stort sett riktig utstyr.
Jeg kan stort sett bruke utstyr på riktig måte.
Jeg velger riktig utstyr.
Jeg bruker utstyret på korrekt måte.
Jeg hjelper andre.
Å vise punktlighet og pålitelighet
Jeg er tilstede og deltar.
Jeg kommer stort sett til avtalt tid.
Jeg gjør som regel det vi har avtalt.
Jeg kommer til avtalt tid.
Jeg gjør det vi har avtalt.
Jeg hjelper andre.
Å vurdere resultat
Jeg kan gjenfortelle noe av det jeg har gjort.
Jeg kan si noe jeg er fornøyd med.
Jeg kan forklare hva jeg har gjort.
Jeg kan forklare og begrunne hva jeg er fornøyd med.
Jeg viser vilje og evne til kritisk refleksjon, vurdering og analyse.
20
Se vedlegg: Midlertidig veileder til læreplanen i Arbeidslivsfag
Undervisningsopplegg med vurdering
21
Lag kjennetegn på måloppnåelse til
noen av vurderingskriteriene
dine
Ja Delvis Nei
Jeg kommer til avtalt tid.
Jeg kan lage en arbeidstegning.
Jeg velger riktig utstyr.
Jeg kan bruke utstyret på riktig måte.
Jeg hjelper andre.
Jeg kan fortelle om noe jeg har gjort.
Jeg kan forklare hvorfor noe har gått bra evt.
ikke så bra.
Sjekkliste - egenvurdering
Læringsmål: Eleven kan utvikle og lage kompostkasser
Lag forslag til sjekklister ut i fra
kriteriene eller kjennetegnene
23
Vurdering for læring
Den vurderingen som skjer dag for dag og i den enkelte time har størst påvirkning på elevenes læring.
Wiliam 2008
Tilbakemeldinger underveis i opplæringen som er støttende spesifikke og blir gitt i situasjoner hvor arbeidet pågår, er et av de mest effektive virkemidlene for å heve elevenes læring.
St. melding 31: Kvalitet i skolen, 13. juni 2008
Vurderingssituasjoner i arbeidslivsfag
• Klassesamtale
• Gruppesamtale
• Samtale en til en
• Observasjon
• Skriftlig tilbakemelding
• Egenvurdering
• Kameratvurdering
24
Hva er god vurderingspraksis i
faget?
• Vi lager vurderingskriterier sammen
• Vi lager kjennetegn sammen
• Vi lager sjekklister sammen
• Underveisvurdering av lærer: oppstart - underveis - avslutning
• Elevens egenvurdering
• Kameratvurdering
25
Dokumentasjon
• Vi lager et informasjonsskriv om vurdering i faget
• Vi forklarer på hvilken måte vi skaffer oss vurderingsgrunnlag
• Vi datofester større vurderingssituasjoner, men
presisere at elevens kompetanse viser seg
kontinuerlig
27
Årshjul for underveisvurdering og dokumentasjon
Skolestart
Kartlegging - oppstartsamtale
Underveisvurdering – jevnlige samtaler
Kartlegging - oppstartsamtale Underveisvurdering
– jevnlige samtaler
Underveisvurdering – jevnlige samtaler Underveisvurdering
– jevnlige samtaler
Elevsamtalen/
Foreldresamtalen Elevsamtalen/
Foreldresamtalen
Halvårsvurdering/
halvårssamtale Halvårsvurdering/
halvårssamtale
Kartlegging - oppstartsamtale Kartlegging
- oppstartsamtale
Egenvurdering
• 1.44
28
«Hva har du i godmappa di?»
VØSL - egenvurdering
Dette kan/vet jeg fra før
Dette ønsker jeg å lære
Slik vil jeg lære
Dette har jeg lært
Sosiale mål
Bevare Forbedre
Komme presis Ha arbeidsro Rydde opp
Ha med bøker og annet utstyr
To stjerner og et ønske
Elevens egenvurdering
Hva er jeg god til? Hvorfor?
Hva kan jeg bli bedre til?
Hvordan?
Læringspar
• En som hjelper å lære
• En samtalepartner
• En å samarbeide med
• En å få tilbakemelding/framovermelding av
• Tilfeldige partnere som byttes ut jevnlig
35
Elevens egenvurdering
• Jeg vet hva jeg kan
• Jeg vet hva jeg skal lære
• Jeg vet hvordan jeg lærer best
= Jeg mestrer = Jeg vil lære mer!
36
Mappe
- egenvurdering og dokumentasjon av underveisvurdering Mappen kan inneholde
• læringsmål
• kriterier
• kjennetegn på måloppnåelse
• sjekklister
• elevens egne mål
• egenvurderinger/refleksjoner om måloppnåelse knyttet til ulike arbeider, for eksempel:
– Produkter – Oppgaver – Prøver – Tegninger – Bilder – Filmer – Osv.
Sluttvurdering i praksis
«Baklengs planlegging»
• Oppgaver og prøver er klare ved skolestart – fungerer som kartlegging, underveisvurdering
og sluttvurdering
• Elevmedvirkning – eleven bestemmer i noen grad hva, når og hvordan
• Egenvurdering – eleven vurderer egen faglige utvikling
37
Sluttvurdering
Kriterier Karakteren 1-2 Karakteren 3-4 Karakteren 5-6 Å presentere arbeidet
med produktutvikling Å demonstrere arbeidsoppgaver Å ta initiativ og samarbeide Å velge og bruke relevant utstyr/verktøy Å velge og benytte råvarer
Å vurdere prosess og resultat
Å beskrive, forklare og reflektere
Vekting?
Vurdering for læring
Oppsummering:
• Ved hjelp av læringsmål, kriterier, kjennetegn og sjekklister blir det tydelig for elevene hva de skal lære (kunnskap, ferdigheter og holdninger).
• Ved hjelp av elevmedvirkning og egenvurdering øker elevenes forståelse av hva de kan og hva de skal lære.
• Ved hjelp av jevnlige samtaler får læreren informasjon om elevenes faglige utvikling, og kan tilpasse
opplæringen, og elevene får viktige tilbakemeldinger og framovermeldinger.
39
Å ta folk på fersk gjerning i å gjøre noe riktig!
40
41
Sentrale kilder:
• Black and William (1998) Inside the Black Box
• Black and William (2006) Assessment for learning in the classroom
• Engh og Dobson (2011) Vurdering for læring i fag
• Gustafson og Sevje (2010) Underveisvurdering og kjennetegn på måloppnåelse
• Hattie (2008) Visible Learning
• Hattie (2011) Visible Learning for Teachers