Angst og depresjon blant fengselsinnsatte
Prosjektoppgave ved det medisinske fakultet – Universitetet i Oslo
Ved stud.med Jonas Holm Aasen
Hovedveileder: Marianne Riksheim Stavseth Biveileder: Anne Bukten
Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF)
ABSTRACT
Introduction
Prison inmates constitute a severely underprivileged group, with high prevalence of anxiety and depression compared to the rest of society. Through a descriptive analysis of a large sample of the Norwegian prison population, I intended to examine the characteristics of inmates with the most severe symptoms of anxiety and depression.
Methods
I used data from the NorMA-study which took place in 2013 and 2014. 1499 prison inmates answered a questionnaire consisting of 116 questions about inmates´ early life and their experiences before and during imprisonment. The questionnaire included HSCL-10, a screening tool for symptoms of anxiety and depression with a maximum score of 40 points, which formed the base for my further examinations. Using SPSS, I calculated a high cut-off- value of 2,4 and found my study population. I chose a relevant selection of variables from the NorMA-questionnaire and used SPSS to analyze them.
Results
More women than men were above HSCL-cut-off. Inmates with a low educational level were more likely to be above cut-off. An association between having a turbulent early life,
including exposure to sexual violence, and HSCL was seen. The same tendency was seen with inmates reporting of a bad relationship to partner and friends. A strong link between physical health and HSCL was also observed. There was a stronger relation between the use of illegal substances and HSCL than between alcohol and HSCL.
Discussion
The strongest link with a high HSCL-score was seen among inmates with self-reported bad physical health and use of illegal substances. These findings suggest that physical health and substance abuse should be prioritized in order to indirectly improve inmates´ mental health.
Conclusion
Gender, education, social network, early life, physical health and use of illegal substances and alcohol seem to be associated with severe symptoms of anxiety and depression. More research is needed, as are actions to improve inmates´ mental health.
Innholdsfortegnelse
Forord 4
Innledning 5
Tidligere forskning på området 5 Det norske fengselsvesenet 6
Innsattes levekår og psykiske helse 7
Depresjon og angst – symptomer, typer og prevalens hos øvrig befolkning 7 Metode 9
Det innledende arbeidet 9 NorMA-studien 9
Spørreskjemaet 10
Scoringsverktøyene HSCL, AUDIT og DUDIT 10 Studiepopulasjon 12
Resultater 16
Diskusjon 20
Styrker og svakheter 23 Konklusjon 25
Litteraturliste 26
Forord
Da jeg har en interesse for psykiatri undersøkte jeg mulighetene for å skrive prosjektoppgaven min om dette. Jeg hadde ikke en klar tanke om nøyaktig hvilken tematikk innenfor psykiatri jeg skulle peke meg ut, og så derfor gjennom oversikten over tilgjengelige prosjektoppgaver på fakultetets nettsider for mulige alternativer. Alternativet som virket mest spennende og som jeg til slutt valgte var oppgaven om psykiske lidelser blant innsatte i norske fengsler.
Både oppgavens tematikk og tentative struktur virket appellerende. I tillegg var veilederne jeg tok kontakt med svært imøtekommende og interesserte, noe som også bidro sterkt til at jeg til slutt falt ned på denne oppgaven.
Vi hadde tidlig i prosessen et innledende møte hvor vi la en plan for hvordan arbeidet skulle struktureres, samt diskuterte oppgavens form og problemstilling. Jeg ble presentert for The Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study (NorMA) som ble gjennomført av mine veiledere med flere i 2013 og 2014. NorMA-studien hadde som målsetning å kartlegge rus og helse blant innsatte i norske fengsler gjennom et spørreskjema som de innsatte svarte på, og data fra dette spørreskjemaet dannet grunnlaget for oppgaven min.
Jeg vil rette en stor takk til min hovedveileder Marianne Riksheim Stavseth og min biveileder Anne Bukten for datainnsamling og muligheten til å bruke deres data, samt uvurderlig
veiledning med selve oppgaven.
Innledning
Studier i både Norge og internasjonalt har tydelig dokumenter at innsatte i fengsel er en svært marginalisert gruppe som skiller seg fra den generelle befolkningen på flere måter både når det gjelder fysisk og psykisk helse, rusbruk og mortalitet (1, 2). I denne oppgaven vil jeg fokusere spesielt på psykisk helse blant innsatte i norske fengsl.
Tidligere forskning på området
Psykiske lidelser blant innsatte i fengsel ble belyst i nordiske forskningsartikler mot slutten av 90-tallet, blant annet med en rapport fra Malmø i 1997 (3). Som i Norden dreiet også de første internasjonale forskningsrapportene som eksisterte seg om enkeltstående fengsler, som totalt sett ga sprikende resultater (4). I Norge kom det to rapporter i 1999 og 2000 som tok for seg enkeltstående fengsler, med data innsamlet fra henholdsvis Trondheim (5) og Kristiansand (6). Begge rapportene konkluderte med at det var høyere forekomst av psykiske lidelser blant de innsatte enn blant resten av befolkningen.
I 2001 kom en rapport fra New Zealand, der innsatte i hele landets fengselsvesen ble
undersøkt, som konkluderte med en markant høyere prevalens av alvorlige psykiske lidelser blant innsatte sammenliknet med resten av befolkningen (7). I 2002 kom en stor britisk systematisk analyse som tok for seg 62 studier fra 12 forskjellige vestlige land (8). 22 790 innsatte ble analysert, og prevalens av alvorlige psykiske lidelser blant innsatte ble beregnet.
Prevalensen av psykose var 4 % for begge kjønn, alvorlig depresjon 10 % for menn og 12 % kvinner, og personlighetsforstyrrelse 65 % for menn og 42 % for kvinner.
Utover 2000-tallet kom det flere nye artikler som tok for seg ulike typer studiepopulasjoner.
Sørland og Kjelsberg rapporterte i 2009 om høy forekomst av angst og depresjon blant unge varetektsinnsatte i Norge (35 %) (9). Værøy undersøkte i 2011 forvaringsdømte, og kom frem til en prevalens på 30 % av angstlidelser og 19 % av alvorlig depresjon (10). Behovet var allikevel stort for en større epidemiologisk psykiatrisk undersøkelse av innsatte (11). Dette resulterte i at Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF), Oslo Universitetssykehus (OUS) og Helsedirektoratet i 2009 gikk sammen for å finansiere en landsdekkende
undersøkelse, som Cramer publiserte i 2014 (11). Det ble gjort et diagnostisk intervju av et representativt utvalg på 857 innsatte. Undersøkelsen viste at prevalensen av psykiske lidelser blant innsatte er høyere enn i den øvrige befolkningen, og omtrent tilsvarende som liknende
utenlandske undersøkelser. 73 % av innsatte hadde personlighetsforstyrrelser, 42 % hadde en angstlidelse, 23 % hadde en stemningslidelse.
Det norske fengselsvesenet
Det norske fengselsvesenet består i dag av 33 fengselsenheter med totalt 58 fengsler, og totalt er det rundt 3600 fengselsplasser fordelt over hele landet (12). Denne organiseringen sikrer geografisk nærhet til hjemstedet og nettverket til personene som blir dømt til en fengselsdom (13). Fengslene har ulike sikkerhetsnivå; høysikkerhet, lavsikkerhet og overgangsboliger, der rundt 70 % av fengselsplassene befinner seg på høysikkerhetsnivå. For personer med lengre dommer er det ønskelig at innsatte skal ha progresjon i soningen sin, altså å tilbringe første del av soningen i et høysikkerhetsfengsel, for deretter å bli flyttet til lavsikkerhet, og til slutt til en overgangsbolig. Den norske kriminalomsorgen er kjent for sin humane tilnærming, og har som grunnidé at en fengselsstraff kun skal være en frihets- innskrenking eller berøvelse, der alle andre grunnleggende menneskerettigheter skal være ivaretatt (12, 13). Innsatte skal ha tilgang til ulike tjenester som skolegang, NAV-tjenester og helsehjelp på lik måte som alle andre innbyggere.
Kvinner er underrepresentert i norske fengsler, og har utgjort ca 6 % av totalt antall innsatte de siste årene (14). Det legges til rette for at menn og kvinner skal være atskilt under soning.
Bredtveit, Evje, Ravneberget og Kragerø er rene kvinnefengsler, og det finnes også fengsler med egne seksjoner tilrettelagt for kvinner.
Kriminalomsorgens årsrapport for 2014 estimerte at gjennomsnittlige antall innsatte var 3717 og fengslingsraten for innbyggere på 15 år og eldre var 210,7 per 100 000 (15). Antall
fengselsdøgn er en parameter som er mye brukt i fengsel-statistikk og forskning. Antall fengselsdøgn er antall døgn tilbrakt i fengsel, inkludert deres enkelte døgn tilbrakt utenfor fengsel, for eksempel ved permisjon, mens soning fortsatt avvikles og plassen i fengselet fortsatt er å betrakte som i bruk. Dette tallet var 1.356.718 i 2014. Når det kommer til fengslingens varighet, ble 24,7 % av de innsatte løslatt innen 30 dager, 57,3 % innen 90 dager, 73,3 % innen 6 måneder og 87,0 % ble løslatt innen ett år. Nyere tall viser at antall innsatte har sunket fra 2014 til i dag (16). Den ferskeste rapporten fra Kriminalomsorgen fra 2020 viser at gjennomsnittlig antall innsatte var 2932. Fengslingsraten fra 2020 var 120,1 per 100 000 innbyggere for innbyggere på 15 år og eldre. Dette illustrerer at antallet innsatte i
Norge er på vei ned, mye på grunn av økt bruk av soning ved hjelp av elektronisk kontroll (fotlenke).
Innsattes levekår og psykiske helse
Som allerede antydet utgjør fengselsinnsatte som gruppe, både nasjonalt og internasjonalt, en underpriviligert og marginalisert del av samfunnet (13, 17, 18). Ifølge SSBs store
levekårsundersøkelse fra 2014 har innsatte gjennomgående dårligere levekår sett opp mot sammenliknbare grupper i samfunnet ellers (18). En betydelig del av innsatte har hatt en turbulent oppvekst der de har vært utsatt for negative opplevelser. I tillegg har innsatte en større tendens til å bli utsatt for vold og trusler som voksne. Mange innsatte har et lavt utdanningsnivå og et usikkert yrkesliv. Rusbruk, særlig narkotika, er utbredt i forhold til referansegruppene. En større del av innsatte oppgir også at de har et mangelfullt nettverk rundt seg.
I tillegg til disse vanskelige levekårene kommer en tilværelse i fengsel som oppleves vanskelig for mange. Å være isolert i et lite rom med begrensede fasiliteter store deler av døgnet, være separert fra familie og annet nettverk, ha ustabile med-innsatte rundt seg som er enkelt å havne i konflikt med og ha en usikker fremtid blir i en metaanalyse av Bedaso et al.
fra 2020 pekt på som mulige årsaker til at den globale prevalensen av depresjon blant innsatte er høy (17). Mer spesifikt er denne globale prevalensen 36,9 %, og den er høyere i U-land (39,2 %) enn i I-land (33,1 %). På den andre siden viser en undersøkelse fra Sør-Amerika fra 2019 at prevalensen av alvorlige psykiske lidelser inkludert depresjon var lavere etter tre år i fengsel enn ved starten av innsettelsen (19). Dette kan forklares med at rammene og
strukturen i fengsel kan oppleves som tryggere enn tilværelsen utenfor fengselet (20).
Amundsen viste i 2011 at det er en høy totalprevalens av selvoppgitt alvorlig depresjon hos innsatte, men at kjønnsfordelingen er rimelig lik (47 % for menn, 44 % kvinner) (20). Samme studie viste at totalprevalensen av angst også var høy, men at kvinner (58 %) er plaget i større grad enn menn (44 %).
Depresjon og angst – symptomer, typer og prevalens hos øvrig befolkning
Det finnes tre hovedtyper depressive episoder; mild, moderat og alvorlig (21). Uavhengig av type skal en depressiv episode vare minst to uker og inneholde de tre kjernesymptomene nedsatt stemningsleie, interesse- og gledesløshet og energitap. For å diagnostisere en mild
depressiv episode skal minst to av følgende tilleggssymptomer forekomme: redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, redusert selvfølelse og selvtillit, skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse, pessimistiske tanker om fremtiden, planer om eller utføring av selvskade eller selvmord, søvnforstyrrelser og redusert appetitt. En moderat depressiv episode skal inneholde minst tre tilleggssymptomer og en alvorlig episode minst fire. Foreligger det gjentatte episoder kan det kvalifisere for en tilbakevendende depressiv lidelse. FHI estimerer at omtrent 10 % vil få en depressiv lidelse i løpet av et år (22).
Det finnes en lang rekke ulike angsttilstander (23). Fobiske angsttilstander er karakterisert av frykt for veldefinerte situasjoner eller objekter som objektivt sett ikke er farlige, som ofte fører til at personen som lider av det unngår den gitte situasjonen eller objektet. Sosiale fobier handler om frykten for å bli gransket av andre mennesker. Panikklidelse dreier seg om
tilbakevendende akutte angstanfall som medfører somatiske symptomer, og ikke er begrenset til en spesifikk situasjon eller omstendighet. Generalisert angst er preget av en vedvarende og kronisk angst som heller ikke er begrenset til en spesifikk situasjon eller omstendighet. FHI estimerer at omtrent 15 % vil få en angstlidelse i løpet av et år (22).
Målet med denne oppgaven er å undersøke innsatte i norske fengsler med mest uttalte symptomer på angst og depresjon og få en forståelse for hva slags mennesker som inngår i denne gruppen, samt hva som kjennetegner dem.
Hovedproblemstillingen for oppgaven er: Hva kjennetegner innsatte med høyest symptomtrykk på angst og depresjon målt med HSCL-10?
Metode
Det innledende arbeidet
Jeg startet med å gjøre enkle litteratursøk for å lese meg opp på kunnskapen som foreligger om temaet jeg skriver om, samt for å finne kilder til oppgaven. Jeg brukte hovedsakelig Pubmed og Oria (via Universitetsbiblioteket) og søkte etter «mental health inmates», «anxiety inmates», «depression inmates» og liknende. Jeg satt meg deretter inn i SPSS, som er
statistikkprogrammet jeg har brukt. Jeg valgte meg ut passende variabler fra NorMA- spørreskjemaet og startet etter hvert med å analysere disse.
NorMA-studien
Min oppgave er basert på et utvalg av data fra en kvantitativ tverrsnittstudie. Norwegian Offender Mental Health and Addiction (NorMA)-studien ble utført av dr. Anne Bukten ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) på Universitetet i Oslo (UiO).
NorMA-studien ble gjennomført i 2013 og 2014, og hadde som overordnet formål å beskrive daværende og tidligere rusbruk, samt fysisk og mental helse blant innsatte i norske fengsler.
NorMA-studien ble godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig
forskningsetikk (REK). For å sikre frivillighet og et informert samtykke fikk deltakerne i studien grundig forhåndsinformasjon, både skriftlig og muntlig. Samtykkeerklæringen og spørreskjemaet ble gitt ut både på norsk, engelsk, tysk og russisk. Det ble også særlig lagt vekt på deltakernes anonymitet. De ble informert om at svarene deres kun skulle brukes i forskningssammenheng og ville ikke bli delt med verken andre innsatte, fengselsbetjenter eller andre. Dataene fra spørreskjemaet oppbevares i Tjenester for sensitive data (TSD), og det er kun personer som jobber med NorMA-prosjektet som får tilgang.
1499 innsatte deltok i studien, fordelt på 57 av de totalt 63 fengslene som eksisterte i Norge i 2013 og 2014. Innsatte fra de 6 resterende norske fengslende ble utelatt av geografiske
årsaker og redusert kapasitet. I 2014 var det gjennomsnittlige antallet fengselsinnsatte i Norge 3717 mennesker, og de 1499 menneskene som deltok utgjorde dermed ca 40 % av det totale antallet fengselsinnsatte i Norge (13). Fire av de innsatte deltok to ganger, og svarene deres gang nummer to ble utelatt fra beregningene. Det reelle antallet blir derfor 1495.
Spørreskjemaet
Datamaterialet fra NorMA-studien er basert på et omfattende spørreskjema med totalt 116 spørsmål.. De innsatte fikk grundig informasjon om forskernes taushetsplikt, samt om hvordan spørreskjemaet fungerer. Spørreskjemaet er delt inn i ulike seksjoner etter tema på spørsmålene, og de innsatte kunne la være å svare på enkelte av seksjonene, for eksempel om tidligere kriminalitet, dersom det ikke var relevant for dem. Spørsmålene har et bredt spenn både når det kommer til tematikk og i hvor stor grad de går i dybden på deltakernes
nåværende eller tidligere livssituasjon.
Spørreskjemaet starter med 13 spørsmål om bakgrunn, der det spørres om kjønn, alder,
nasjonalitet, bosituasjon, inntektskilde, oppvekst og liknende. Deretter er det åtte spørsmål om nåværende fengsling, herunder type dom og varighet. Videre følger 19 utfyllende spørsmål om fysisk og psykisk helse, som blant annet inkluderer en HSCL-10-scoring for angst- og depresjonssymptomer. Etter dette kartlegges alkoholbruk fra tidlig oppvekst helt frem til den siste tiden før fengsling. Personer som oppgir at det aldri har brukt alkohol som rusmiddel, blir bedt om å hoppe over denne delen. Denne delen inkluderer en AUDIT-screening for å kartlegge i hvor stor grad deltakerne har hatt et risikofylt alkoholforbruk det siste året før fengsling.
Det neste som kartlegges er bruk av rusmidler, både i forkant av og under soning. Personer som oppgir at de aldri har brukt rusmidler, blir bedt om å hoppe over denne delen. Type rusmiddel, administrasjonsform, varighet, utstrekning og behandling kartlegges. I likhet med alkoholdelen gjøres også her en DUDIT-screening for risikofylt rusbruk det siste året. Mot slutten av spørreskjemaet kartlegges tidligere kriminalitet, utsatthet for kriminalitet, medikamentbruk, levekår og følelser knyttet til et eventuelt bruk av rusmidler, inkludert alkohol.
Scoringsverktøyene HSCL, AUDIT og DUDIT
Hopkins Symptom Checklist (HSCL) er et måleinstrument som ofte brukes for å kartlegge symptomer på angst og depresjon siste 14 dager. Instrumentet er bygd opp av et visst antall påstander om angst- og depresjonssymptomer en skal ta stilling til, og finnes i mange ulike versjoner. Versjonene som er mest i bruk i dag er HSCL-25, HSCL-10 og HSCL-5, som består av henholdsvis 25, 10 og 5 påstander. Deltakeren tar stilling til disse påstandene og graderer dem på skalaen 1 til 4, hvor 1 betyr at man ikke er plaget av det oppgitte symptomet,
2 betyr litt plaget, 3 betyr ganske plaget og 4 betyr veldig plaget av symptomet. Poengene summeres opp til en totalsum og deles på antall spørsmål slik at man får en gjennomsnittscore som man bruker til å vurdere hvor plaget en person er av angst og/eller depresjon.
Gjennomsnittsscoren vil dermed ha en maksscore på 4 og en minimumscore på 1.
Et problem med alle utgavene av HSCL er at de ikke inneholder spesifikke nok påstander til å kunne skille mellom depresjon og angst i tilstrekkelig nok grad diagnostisk (21, 23). Et
grundig dybdeintervju ville kunne avdekket dette, men i en forskningskontekst har det vist seg å være mer hensiktsmessig å bruke mindre omfattende screeninginstrumenter (24). Det har blitt vist at man taper lite i validitet ved å bruke HSCL-10 sammenliknet med den mer
omfattende utgaven, HSCL-25 (24, 25). Den minst ressurskrevende og tidkrevende utgaven er HSCL-5, men denne går mindre i dybden og har lavere validitet enn de to andre utgavene og egner seg bedre til overfladisk screening av store populasjoner. HSCL-10 blir en
mellomløsning som egner seg godt i kontekster der man ønsker å screene for angst og depresjon i en noe dypere grad enn kun i overflaten (26), slik hensikten var å gjøre i NorMA- studien (13).
Deltakerne i studien krysset av for at de har vært ikke plaget, litt plaget, ganske plaget eller veldig plaget av følgende de siste 14 dagene:
- Matthet eller svimmelhet - Plutselig frykt uten grunn - Stadig redd eller engstelig - Følelse av å være anspent - Lett for å klandre deg selv - Søvnproblemer
- Følelse av håpløshet med tanke på fremtiden - Nedtrykt, tungsindig
- Følelse av at alt er et slit - Følelse av å være unyttig
Kartleggingsverktøyet AUDIT (Alcohol Use Disorders Identification Test) ble utviklet av WHO sent på 80-tallet som et redskap for å oppdage skadelig alkoholbruk i en tidlig fase (27). AUDIT består av 10 spørsmål som kartlegger alkoholbruk, med 40 poeng som
maksscore. En cut-off på 6 poeng for kvinner og 8 poeng for menn har blitt beregnet til å ha høy sensitivitet og spesifisitet for å oppdage et skadelig alkoholforbruk (28).
Parallellinstrumentet DUDIT (Drug Use Disorders Identification Test) ble utviklet tidlig på 2000-tallet og består av 11 spørsmål for å kartlegge skadelig bruk av andre rusmidler enn alkohol, med en maksscore på 44 poeng (29). For DUDIT opererer man med to ulike cut-off- verdier, en for den generelle befolkningen og en for grupper av samfunnet med høy
rusprevalens. For den generelle befolkningen er cut-off 2 poeng for kvinner og 8 poeng for menn, dette for å kartlegge et problemfylt rusbruk. For den høyprevalente gruppa er cut-off 25 poeng. En score over denne poenggrensen er forenlig med en avhengighetsdiagnose, med høy sensitivitet og spesifisitet for diagnosen i både ICD-10 og DSM-IV (29).
Studiepopulasjon
For å undersøke problemstillingen i oppgaven, har jeg valgt å basere utfallsmålet på HSCL- 10-scoren til personene i materialet. For å få en innledende oversikt lagde jeg et histogram over svarene i SPSS, med fremgangsmåten «Graphs» -> «Legacy Dialogs» -> «Histogram».
Figur 1: Fordeling av gjennomsnittlig HSCL-10 score.
For å definere studiepopulasjonen min var jeg avhengig av en cut-off-verdi. Da hensikten er å undersøke om det er visse kjennetegn som går igjen hos innsatte med høyest symptomtrykk på angst og depresjon vurderte jeg det som hensiktsmessig med en forholdsvis høy cut-off.
Jeg utførte derfor en deskriptiv analyse av svarene på HSCL i SPSS, og krysset av for
«Mean», «Median», «Std. Deviation» og «Percentiles».
Tabell 1: Deskriptiv analyse av HSCL-10 score
Statistics Value
Valid 1175
Missing 320
Mean 1,88
Median 1,7
Std. Deviation 0,78 Percentiles
25 1,2
50 1,7
75 2,4
Tabell 1 viser at det var 1175 av de 1495 innsatte som deltok i studien som svarte på HSCL- spørsmålene, med 320 (21,4 %) missing. Gjennomsnittet var 1,88 poeng og medianen 1,70 poeng, med 0,78 i standardavvik. 25-persentilen lå på 1,20 poeng, 50-persentilen på 1,70 poeng og 75-persentilen på 2,4 poeng. Basert på dette valgte jeg 2,4 som min cut-off-verdi, og studiepopulasjonen min blir dermed den fjerdedelen av de innsatte som har scoret høyest på HSCL-10.
Videre lagde jeg en ny variabel i datasettet i SPSS med cut-off 2,4, med fremgangsmåte
«Transform» -> «Recode into different variables». Jeg valgte den opprinnelige HSCL- variabelen som «input variable», og kalte min «output variable» HSCL_cutoff_2_4. Videre trykket jeg på «Old and new values», og anga verdiene 1->2,39 som 0 og 2,40->4 som 1.
Resultatet ble den nye variabelen HSCL_cutoff_2_4 med verdier under cut-off betegnet som 0 og verdier over cut-off betegnet som 1. For å undersøke hvor stor andel min
studiepopulasjon utgjør gjorde jeg en ny deskriptiv analyse, og trykket på «Frequencies».
Tabell 2: Fordeling av antall innsatte med HSCL-10-score under og over cut-off Antall % % (av besvart)
Under cut-off 873 58,4 74,3
Over cut-off 302 20,2 25,7
Total (av besvart) 1175 78,6 100
Missing 320 21,4
Total 1495 100
Som tabell 2 viser var det 25,7 % av de som svarte på HSCL-10 som lå over cut-off.
Jeg undersøkte deretter denne nye variabelen mot et utvalg andre variabler fra spørreskjemaet, med hensikt om å få et godt grunnlag for å kunne undersøke om det er visse kjennetegn som går igjen hos de innsatte med høyest symptomtrykk. Totalt valgte jeg 16 variabler, som jeg grupperte i fem bolker, sortert etter tema:
Bakgrunn Oppvekst og nettverk
Rus Fengsling Helse
Kjønn Vokst opp hos hvilken type foresatte
Gjennomsnitts- score på AUDIT
Soningstype (forvaring, dom eller varetekt)
Fysisk helse
Alder Vokst opp i et hjem med
rusproblematikk eller alvorlige psykiske problemer
Gjennomsnitts- score på DUDIT
Type lovbrudd (vinning, narkotika, ruspåvirket kjøring, vold,
seksualforbrytelser, drap eller andre)
Bruk av beroligende, depresjon- eller sovemedisiner på resept siste 30 dager Utdanning Hvor godt forhold
til eventuell partner
Type stoffbruk siste halvår før soning
Tidligere utsatthet for kriminalitet (tyveri, vold eller seksuell vold) Fødeland Hvor godt forhold
til eventuelle venner
De kontinuerlige variablene alder, AUDIT og DUDIT ved hjelp av «Compare means» i SPSS, satt opp mot HSCL-cutoff-variabelen, der en gjennomsnittsverdi for innsatte under og over cut-off ble beregnet. De andre variablene ble analysert deskriptivt med «Crosstabs», inkludert prosentberegning av hvordan fordelingen var under og over cut-off.
Enkelte andre variabler ble endret fra hvordan de ble presentert som spørsmål i NorMA- spørreskjemaet. Dette gjelder variablene «Fødeland», «Type stoffbruk siste halvår før soning»
og «Type lovbrudd». I spørreskjemaet hadde alle disse variablene flere svaralternativer enn antall svaralternativer de har i resultatdelen nedenfor. Dette ble gjort for å oversiktlighetens skyld ettersom variablene hadde svært mange svaralternativer i spørreskjemaet.
Svaralternativene ble rekodet ved hjelp av Syntax i SPSS. Svaralternativene ble samlet ut i fra
type eller gruppe. På «Type stoffbruk siste halvår før soning» ble for eksempel
svaralternativene kokain, amfetamin, ecstasy, LSD og ritalin samlet til «Sentralstimulerende».
På «Type stoffbruk siste halvår før soning» kunne de innsatte også angi hyppighet på hvert enkelt rusmiddel, med svaralternativene «Ikke brukt», «1-3 ganger per måned», «1-3 ganger per uke» og «4 ganger i uken eller mer». Disse alternativene ble også rekodet med samme metode i SPSS til to alternativer i stedet for fire. «Ikke brukt» ble værende som den var i spørreskjemaet, mens «1-3 ganger per måned», «1-3 ganger per uke» og «4 ganger i uken eller mer» ble samlet til ett alternativ, «Brukt».
Resultater
Det første temaet jeg så på var bakgrunnsvariabler. Tabell 3 viser at gjennomsnittsalderen for de innsatte under cut-off er 34,0, mens gjennomsnittsalderen for de over cut-off er 35,7. Få kvinner deltok i studien, men en høyere andel (36,3%) er over cut-off enn andel menn (25,0
%). En større del av innsatte med opphav fra land utenfor Vest-Europa er over cut-off (32,0
%) enn norske (25,2 %) og andre vest-europeiske (16,9 %). Flesteparten av deltakerne har minst fullført grunnskole, og av disse ligger ca. en fjerdedel over cut-off. Av de 70 som ikke har fullført grunnskole er 29 (41,4 %) over cut-off.
Tabell 3: Gjennomsnittlig HSCL-10-score under og over cut-off og antall under og over HSCL-10-cut-off fordelt på bakgrunnsvariabler
HSCL score
Under cut-off Over cut-off Total Missing Alder 34,0 (SD 11,2) 35,7 (SD 10,5) 1097 78 (6,6 %)
Kjønn 1172 3 (0,3 %)
Menn 819 (75 %) 273 (25 %) 1092
Kvinner 51 (63,7 %) 29 (36,3 %) 80
Fødeland 1150 25 (2,1 %)
Norge 664 (74,8 %) 224 (25,2 %) 888
Vest-Europa 49 (83,1 %) 10 (16,9 %) 59
Andre 138 (68,0 %) 65 (32,0 %) 203
Utdanning 1167 8 (0,7 %)
Ikke fullført grunnskole 41 (58,6 %) 29 (41,4 %) 70
Grunnskole 259 (71,3 %) 104 (28,7 %) 363
Videregående 236 (77,4 %) 69 (22,6 %) 305
Faglig yrkesutdanning 210 (76,9 %) 63 (23,1 %) 273 Treårig høyskole/universitet 65 (76,5 %) 20 (23,5 %) 85 Mer enn treårig
høyskole/universitet 54 (76,1 %) 17 (23,9 %) 71
Flesteparten av deltakerne har vokst opp med begge biologiske foreldre, og ca. en fjerdedel av disse er over cut-off (se tabell 4). En stor andel av de som har vokst opp hos enten
fosterforeldre (38,6 %), en annen slektning (39,0 %) eller andre (45,5 %) er over cut-off. Over halvparten av innsatte som har vokst opp i en familie med alvorlige psykiske problemer er over cut-off (52,9 %). Færre av de som har vokst opp i et hjem med rusproblematikk (33,9 %) er over cut-off, og enda færre av de som har vokst opp i et hjem uten slik problematikk (22,0
%) er over cut-off.
Tabell 4: Antall innsatte under og over HSCL-10-cut-off fordelt på oppvekst- og nettverksvariabler
HSCL score
Under cut-off Over cut-off Total Missing
Oppvekst hos* 1443 13 (1,1 %)
Begge biologiske foreldre 569 (76,0 %) 180 (24,0 %) 749 Én biologisk forelder 268 (68,8 %) 126 (31,2%) 404
Annen slektning 47 (61,0%) 30 (39,0 %) 77
Adoptivforeldre 27 (87,1 %) 4 (12,9 %) 31
Fosterforeldre 51 (61,4 %) 32 (38,6 %) 83
Andre 54 (54,5 %) 45 (45,5 %) 99
Vokst opp i et hjem* 1259 33 (2,8 %)
Uten rusproblematikk 630 (78,0 %) 178 (22,0 %) 808 Med rusproblematikk 218 (66,1 %) 112 (33,9 %) 330 Med alvorlige psykiske problemer 57 (47,1 %) 64 (52,9 %) 121
Forhold til partner 1150 25 (2,1 %)
Meget bra 175 (86,2 %) 28 (13,8 %) 203
Bra 154 (79,4 %) 40 (20,6 %) 194
Verken bra eller dårlig 70 (63,6 %) 40 (36,4 %) 110
Dårlig 26 (61,9 %) 16 (38,1 %) 42
Meget dårlig 9 (27,3 %) 24 (72,7 %) 33
Har ingen partner 425 (74,8 %) 143 (25,2 %) 568
Forhold til venner 1161 14 (1,2 %)
Meget bra 242 (90,3 %) 26 (9,7 %) 268
Bra 298 (85,4 %) 51 (14,6 %) 349
Verken bra eller dårlig 134 (69,1 %) 60 (30,9 %) 194
Dårlig 42 (60,9 %) 27 (39,1 %) 69
Meget dårlig 16 (42,1 %) 22 (57,9 %) 38
Har ikke kontakt med venner 102 (55,7 %) 81 (44,3 %) 183
Har ingen venner 31 (51,7 %) 29 (48,3 %) 60
*Gruppene er ikke gjensidig utelukkende
Over halvparten av de som oppgir et meget dårlig forhold til sine venner (57,9 %) og/eller sin partner (72,7 %) er over cut-off. En fjerdedel av innsatte uten partner er over cut-off, mens nesten halvparten av de uten venner (48,3 %) og de uten kontakt med venner (44,3 %) er over cut-off. Av de som oppgir et meget godt forhold til venner (9,7 %) og/eller partner (13,8 %) er få over cut-off.
Gjennomsnittscore på AUDIT er 10,8 poeng for innsatte under cut-off og 12,5 poeng for de over cut-off (se tabell 5). På DUDIT er gjennomsnittscoren høyere enn AUDIT både for de
under (15,1 poeng) og over (21,2 poeng) cut-off. Det sees ikke store forskjeller på hvilket rusmiddel som er brukt det siste halvåret før soning når det kommer til hvor stor andel som er over cut-off (ca. 30 %).
Tabell 5: Gjennomsnittlig HSCL-10-score under og over cut-off og antall under og over HSCL-10-cut-off fordelt på rusvariabler
HSCL score
Under cut-off Over cut-off Total Missing AUDIT 10,8 (SD 8,9) 12,5 (SD 10,6) 1154 21 (1,8 %) DUDIT 15,1 (SD 15,4) 21,2 (SD 16,8) 1144 31 (2,6 %) Rusmiddel brukt siste
halvår før soning* 805 497 (42,3 %)
Cannabis 406 (72,0 %) 158 (28,0 %) 564
Opioider 284 (66,4 %) 144 (33,6 %) 428
Sentralstimulerende 386 (69,7 %) 168 (30,3 %) 554
Andre 304 (67,3 %) 148 (32,7 %) 452
*Gruppene er ikke gjensidig utelukkende
Tabell 6: Antall innsatte under og over HSCL-10-cut-off fordelt på fengslingsvariabler HSCL cut-off
Under Over Total Missing
Type fengsling* 1171 15 (1,3 %)
Dom 698 (76,2 %) 218 (23,8 %) 916
Varetekt 134 (64,7 %) 73 (35,3 %) 207
Forvaring 35 (72,9 %) 13 (27,1 %) 48
Type lovbrudd* 1407 36 (3,1 %)
Vinningskriminalitet 260 (70,7 %) 108 (29,3 %) 368 Vold/seksualforbrytelser/drap 383 (73,7 %) 137 (26,3 %) 520 Ruspåvirket kjøring 155 (72,1 %) 60 (27,9 %) 215 Narkotikakriminalitet 358 (70,6 %) 149 (29,4 %) 507
Andre 110 (67,1 %) 54 (32,9 %) 164
Tidligere utsatt for kriminalitet* 1220 140 (11,9 %)
Tyveri 408 (71,5 %) 163 (28,5 %) 571
Vold 370 (72,4 %) 141 (27,6 %) 511
Seksuell vold 72 (59,0 %) 50 (41,0 %) 122
*Gruppene er ikke gjensidig utelukkende
De fleste av deltakerne soner en dom, og av disse er 23,8 % over cut-off (se tabell 6).
Fengslingstypen der størst andel er over cut-off er varetekt, med 35,3 %. Når det kommer til type lovbrudd begått er det ikke store forskjeller. Gruppen vold/seksualforbrytelser/drap har lavest andel over cut-off (26,3 %), mens gruppen «andre» har høyest andel (32,9 %). På tidligere utsatthet for kriminalitet er det imidlertid større forskjeller. Av innsatte som har blitt
utsatt for seksuell vold er 41,0 % over cut-off, mens andelen av de som har blitt utsatt for vold som er over cut-off er 27,6 %.
Tabell 7: Antall innsatte under og over HSCL-10-cut-off fordelt på helsevariabler HSCL cut-off
Under Over Total Missing
Fysisk helse 1170 5 (0,4 %)
Meget bra 263 (92,6 %) 21 (7,4 %) 284
Bra 383 (83,8 %) 74 (16,2 %) 457
Verken bra eller dårlig 160 (63,5 %) 92 (36,5 %) 252
Dårlig 53 (43,4 %) 69 (56,6 %) 122
Meget dårlig 10 (18,2 %) 45 (81,8 %) 55
Bruk av medisiner på resept siste 30 dager
Beroligende 912 263 (22,4 %)
Hver dag 49 (41,5 %) 69 (58,5 %) 118
Flere ganger per uke 9 (56,3 %) 7 (43,8 %) 16
2-3 ganger per uke 7 (77,8 %) 2 (22,2 %) 9
Mindre enn 2-3 ganger per uke 4 (66,7 %) 2 (33,3 %) 6
Ikke brukt 622 (81,5 %) 121 (18,5 %) 763
Medisiner mot depresjon 905 270 (23,0 %)
Hver dag 55 (51,9 %) 51 (48,1 %) 106
Flere ganger per uke 4 (50,0 %) 4 (50,0 %) 8
2-3 ganger per uke 1 (50,0 %) 1 (50,0 %) 2
Mindre enn 2-3 ganger per uke 2 (100 %) 0 (0 %) 2
Ikke brukt 625 (79,4 %) 162 (20,6 %) 787
Sovemedisiner 953 222 (18,9 %)
Hver dag 126 (62,1 %) 77 (37,9 %) 203
Flere ganger per uke 13 (68,4 %) 6 (31,6 %) 19
2-3 ganger per uke 6 (42,9 %) 8 (57,1 %) 14
Mindre enn 2-3 ganger per uke 13 (76,5 %) 4 (23,5 %) 17
Ikke brukt 569 (81,3 %) 131 (18,7 %) 700
Av de som graderer sin fysiske helse som meget dårlig er 81,8 % også over cut-off. På den andre siden er det en markant mindre andel av de som graderer sin fysiske helse som meget bra som er over cut-off (7,4 %). En stor andel av de innsatte som bruker reseptbelagte beroligende, depresjonmedisiner og sovemedisiner hver dag befinner seg over cut-off, henholdsvis 58,5 %, 48,1 % og 37,9 %. Samtidig er det omtrent en femtedel av de som ikke har brukt hver av de nevnte medisinene på resept de siste 30 dagene som også er over cut-off.
Det er en høy missing-verdi på medikamentvariabelen som må tas med i betraktning.
Diskusjon
I oppgaven min så jeg på hva som kjennetegner fengselsinnsatte med mest alvorlige
symptomer på angst og depresjon. Fem bolker av variabler ble analysert opp mot HSCL-10- score med cut-off-verdi på 2,4 poeng. Resultatene viser at det å være kvinne, ha lavt
utdanningsnivå, ha vokst opp hos andre enn biologiske foreldre, ha vokst opp i et hjem med alvorlige psykiske problemer, ha dårlig nettverk, problemfylt alkohol- og/eller rusbruk, ha vært utsatt for seksuell vold, ha en dårlig fysisk helse og å bruke beroligende, medisiner mot depresjon og/eller søvn hver dag (i varierende grad) har sammenheng med å ha et høyt symptomtrykk på angst og depresjon målt ved hjelp av HSCL-10.
Kvinner utgjør liten del av den totale fengselspopulasjonen (20), og følgelig en liten del av min studiepopulasjon. En overvekt av kvinner (36,3%) er over cut-off i forhold til menn (25
%). Det er en betydelig forskjell, og større enn i enkelte tidligere studier når det gjelder depresjon blant innsatte (18), men om man sammenlikner med internasjonale tall hos
befolkningen forøvrig er den ikke like stor som kan muligens kunne forventet. Hos den øvrige befolkningen er det vist at kvinner internasjonalt har omtrent dobbelt så stor sannsynlighet for å utvikle depresjon som menn fra pubertetsalder og ut livet (30). Liknende prevalensforhold mellom kjønnene gjelder for angsttilstander (31).
En mulig forklaring for hvorfor kjønnsgapet ikke er enda større kan være utformingen av HSCL-10, som består av 10 spørsmål som kartlegger kjernesymptomene på angst og
depresjon (21, 23, 24). Forskning har blant annet vist at kvinner i større grad har atypiske og diffuse symptomer, særlig på depresjon, enn menn (32, 33). Økt appetitt, fatigue og smerter er atypiske symptomer som kvinner er mer sannsynlig enn menn til å oppleve i en depresjon (32, 34) enn menn, altså symptomer som ikke dekkes av HSCL-10. Hadde man inkludert flere atypiske symptomer i HSCL-10 kan det derfor tenkes at kjønnsforskjellene ville vært enda større.
Angst og depresjon har en liknende patogenese, som består av et komplekst samspill av genetiske og miljøfaktorer (35). Alle har en ulik grad av grunnleggende genetisk sårbarhet, og for alvorlig depresjon beregnes den genetiske komponenten til å være 30-40 % (36).
Avhengig av den genetiske sårbarheten, samt av hvor mange og hvor belastende negative, traumatiske og/eller stressende opplevelser man har i løpet av livet, vil en terskel kunne nås for å utvikle angst og/eller depresjon (35). At det er en genetisk komponent i utviklingen av
angst og depresjon kan også tolkes ut fra resultatene i denne oppgaven. 52,9 % av innsatte som hadde vokst opp i et hjem med alvorlige psykiske problemer er også over HSCL-10-cut- off. Samtidig er det 290 av de innsatte som ikke har vokst opp med minst én av sine
biologiske foreldre, og det er usikkert hvorvidt de innsatte som har vokst opp i et slikt hjem har biologiske foreldre som har alvorlige psykiske plager. Det er også usikkert hvorvidt de alvorlige psykiske plagene inkluderer angst og depresjon. Generelt er tendensen at innsatte som har hatt en ustabil oppvekst i større grad er over cut-off, ettersom det er gjennomgående høye scorer for innsatte som har vokst opp hos andre enn adoptiv- eller biologiske foreldre, og hos innsatte som har vokst opp i et hjem med alvorlige psykiske lidelser eller
rusproblematikk.
Å ha vært utsatt for belastende opplevelser er som nevnt viktig i patogenesen til både angst og depresjon (35). Av variablene mine som har med tidligere belastende opplevelser å gjøre er det å tidligere ha vært utsatt for seksuell vold som peker seg ut, med 41 % av disse som er over cut-off. Det er kjent at kvinner oftere blir utsatt for seksuell vold enn menn (37), og at kvinner har vært ofre for seksuell vold har dobbelt så stor risiko for å utvikle depresjon som kvinner som ikke har vært utsatt for det (30). Det kan tenkes at denne sammenhengen også reflekteres i mine resultater, ettersom det både er en høy andel kvinner som er over HSCL-10- cut-off, samtidig som det er en høy andel av de som har blitt utsatt for seksuell vold som er over cut-off.
Det sees også en sammenheng mellom lavt utdanningsnivå og å være over HSCL-10-cut-off, der 41,4 % av gruppen som ikke har fullført grunnskole er over cut-off. Denne
sammenhengen har blitt undersøkt tidligere i den norske, longitudinelle HUNT-studien. Der ble det funnet en sterk korrelasjon mellom lavt utdanningsnivå og både angst og depresjon, en sammenheng som også akkumulerte med alder (38). Av bakenforliggende årsaker til denne sammenhengen viste det å ha dårlig somatisk helse seg som å være den viktigste, mer
spesifikt muskel- og skjelettplager, gastrointestinalplager, samt generell utmattelse som følge av hardt manuelt arbeid.
At fysisk helse har en stor betydning for angst- og depresjonssymptomer kommer også svært tydelig frem i mine resultater. Andelen som er over cut-off stiger jo verre egenoppgitt fysisk helse er, og hele 81,8 % av gruppen som oppgir sin egen fysiske helse som «meget dårlig» er over cut-off. Dette understreker det allerede godt kjente poenget at fysisk og psykisk helse er
gjensidig avhengig av hverandre (39, 40, 41). I tillegg til å iverksette tiltak for å bedre den psykiske helsen blant innsatte er det viktig å samtidig ivareta den fysiske helsen, både for å bedre den fysiske helsen i seg selv, men også for å indirekte bedre den psykiske helsen. Her er livsstilsendringer svært viktig, og det finnes god evidens for at tiltak som å øke fysisk aktivitet (42) og røykeslutt (43) har effekt på angst og depresjon.
58,5 % av de som bruker beroligende, 48,1 % av de som bruker medikamenter mot depresjon og 37,9 % av de som bruker sovemedisiner hver dag er over cut-off. På den ene siden er det er i utgangspunktet ikke så overraskende at mange av disse har høyt symptomtrykk på angst og depresjon. På den andre siden er det bekymringsverdig at 48,1 % som bruker antidepressiva daglig tilsynelatende ikke har tilfredsstillende behandlingseffekt. Nasjonale retningslinjer for behandling av depresjon sier at forskrivende lege bør bytte antidepressiva dersom effekt har uteblitt innen en måned, gitt at man har revurdert diagnosen og sikret etterlevelse fra
pasienten (44). Førstevalg for farmakologisk behandling av angst er også antidepressiva, men kognitiv terapi prøves gjerne først (45). Det er usikkert i hvilken grad gruppen innsatte som står på antidepressiva tilsynelatende uten effekt har prøvd andre typer behandling. Det er uansett holdepunkter for at behandlingen de får med fordel kunne blitt revurdert, og enten bytte til et annet medikament eller tilby annen behandling. Samtidig er det 162 av de 787 (20,6 %) innsatte som ikke har brukt antidepressiva på resept de siste 30 dager som er over cut-off. Det er mulig at denne gruppen også burde fått en utredning og behandling for en eventuell diagnose.
Det viser seg også at å ha et nettverk rundt seg og hvilket forhold man har til de rundt seg er viktig for score på HSCL-10. Tendensen i resultatene er at jo dårligere egenoppgitt forhold til eventuelle venner og/eller eventuell partner, jo høyere andel er over cut-off. Fra før er det godt kjent at et godt sosialt nettverk har en positiv betydning for mental helse (46, 47), med signifikant effekt på symptomtrykket i behandlingsfasen av både angst og depresjon (46), og opptil 50 % effekt på mortalitet (47). At det har blitt funnet en såpass klar sammenheng mellom nettverk og angst og depresjon også i denne studien er derfor som man kunne forventet.
At resultatene viser at det er en sammenheng mellom rusproblemer og psykiske lidelser er heller ingen overraskelse. Man vet at rusproblematikk og psykiske lidelser henger tett sammen, fordi de har flere felles risikofaktorer, psykiske lidelser kan bidra til utvikling av
rusproblemer og fordi rusproblemer kan bidra til utvikling av psykiske lidelser (48).
Rusproblematikk er også særlig uttalt blant innsatte (13, 16, 18), som NorMA-studien også viser. Gjennomsnittlig AUDIT-score for innsatte under HSCL-cut-off var 10,8 poeng, mens for innsatte over cut-off var gjennomsnittscoren 12,5 poeng. Forskjellen på gjennomsnittlig DUDIT-score mellom gruppa under og gruppa over cut-off var større, der de under cut-off hadde 15,1 poeng i gjennomsnittscore og de over hadde 21,2 poeng.
Når man tar cut-off-verdiene på AUDIT og DUDIT i betraktning er dette svært høye tall. Cut- off for problematisk alkoholforbruk er 6 poeng på AUDIT for kvinner og 8 poeng for menn (28). Både gruppa over og under HSCL-cut-off har dermed en gjennomsnittlig AUDIT-score som tilsier et problematisk alkoholforbruk, men gruppa over HSCL-cut-off har et
problematisk alkoholforbruk i litt større grad enn gruppa under. Cut-off-verdi på DUDIT for et problematisk rusbruk er 2 poeng for kvinner og 8 poeng for menn, og cut-off forenlig med en avhengighetsdiagnose har med solid validitet blitt beregnet til å være 25 poeng for begge kjønn (29). Følgelig er gruppa under HSCL-cut-off, med 15,1 poeng i gjennomsnittscore på DUDIT, godt over grensa for et problematisk rusbruk. Gruppa over HSCL-cut-off har en gjennomsnittscore på 21,2 poeng, en høy score er godt over cut-off for et problematisk rusbruk, og er nærme cut-off på 25 poeng for en avhengighetsdiagnose. Dette viser at rusproblematikk og symptomer på angst og depresjon henger tett sammen.
Sammenhengen er vesentlig sterkere mellom andre rusmidler enn alkohol og symptomer på angst og depresjon enn alkohol og symptomer på angst og depresjon. Når det gjelder type narkotisk stoff og korrelasjon med HSCL-cut-off, er funnene i denne studien at det ikke er stor forskjell. Ca. 30 % av de som hadde brukt hvert av de gitte rusmidler siste halvår før soning var over cut-off. De nevnte funnene er noe overraskende, da det foreligger mye forskning på korrelasjonen mellom alkohol og særlig depresjon (49, 50, 51, 52). En annen studie viser at korrelasjonen mellom rus, inkludert alkohol, og angst er lav, men at det er en solid sammenheng mellom heroin, ecstasy og depresjon (53).
Styrker og svakheter
Denne studien har en rekke styrker og svakheter. Materialet er basert på en nasjonal studie hvor man har forsøkt å nå alle innsatte i samtlige norske fengsler. Spørreskjemaet var
tilgjengelig på flere språk for å øke deltagelsen også blant ikke-norske personer. At deltagelse
ikke var avhengig av at personen oppga sitt personnummer var også viktig, da kun ca. 50%
valgte å oppgi dette. Til tross for disse styrkene, er det flere aspekter som må tas hensyn til.
For det første er dette tall som baserer seg på egenoppgitte data. Til tross for at deltakerne samtykket til å delta og ble grundig informert om informasjonsinnhentingens karakter, kan man stille spørsmål ved om de forstod spørsmålene de svarte på i tilstrekkelig nok grad.
Spørreskjemaet er langt og inneholder noen spørsmål som kan være krevende å svare på, både fordi de tar for seg potensielt vonde temaer, samt at enkelte ord kan være vanskelige å forstå for en person som ikke har erfaring innenfor spørreskjemaets tematikk.
At spørreskjemaet er langt reflekteres i missing-verdiene, som gjennomgående er høye, men er høyere mot slutten enn i starten av skjemaet. Det kan også tenkes at det har vært en viss grad av underrapportering av frykt for hva dataene skulle brukes til og hvem det skulle deles med, til tross for at det ble understreket på forhånd at det kun var forskere tilknyttet prosjektet som ville få tilgang til opplysningene. Dataene ble også innhentet i 2013 og 2014, og det er usikkert om man ville fått liknende resultater om man hadde hentet inn opplysningene i dag.
Et annet spørsmål man kan stille seg er i hvor stor grad cut-off-verdien var hensiktsmessig.
HSCL-10 har blitt vist å være et solid screeningverktøy for å oppdage psykiske plager, der 1,85 ofte brukes som cut-off med god validitet (25). Jeg brukte 2,4 som cut-off, som er forholdsvis høyt og beregnet ut fra 75-persentilen, i tråd med problemstillingen om å undersøke innsatte med høyest symptomtrykk. Det er dermed en gruppe med
gjennomsnittscore fra 1,86 til 2,39 som ikke fanges opp i denne undersøkelsen, men som fortsatt har en forholdsvis høy score, og som ville vært over cut-off-verdien 1,85 som ofte brukes.
Fremgangsmetoden med variablene som har blitt redigert fra hvordan spørsmålet opprinnelig ble presentert i spørreskjemaet kan også kritiseres. For eksempel har variabelen som handler om fødeland blitt redigert ned fra ni svaralternativer til de tre svaralternativene Norge, Vest- Europa og utenfor Vest-Europa. Det samme gjelder spørsmålet om type rusmiddel brukt siste halvår før soning. Å samle svaralternativer gir et mindre spesifikt, men mer oversiktlig resultat, og man kan stille spørsmål ved om denne balansen mellom spesifikke resultater og oversiktlighet har vært hensiktsmessig.
Konklusjon
Det er noen klare tendenser som peker seg ut hos innsatte med høyest symptomtrykk på angst og depresjon. Kjønn, utdanning, oppvekst, fysisk helse, tidligere negative opplevelser og rus virker alle å ha en sammenheng. Det kommer frem at innsatte i fengsel er en gruppe med alvorlige problemer som bør tas på alvor og gjøres noe med. For at nettopp det skal lykkes trengs det mer forskning på området.
Litteraturliste
1. Fazel S, Baillargeon J. The health of prisoners. The Lancet. 2011;377(9769):956-65.
2. Chang Z, Lichtenstein P, Larsson H, Fazel S. Substance use disorders, psychiatric disorders, and mortality after release from prison: a nationwide longitudinal cohort study.
The Lancet Psychiatry. 2015;2(5):422-30.
3. Levander S, Svalenius H, Jensen J. Psykiska skador vanliga bland interner.
Läkartidningen. 1997;94:46–50.
4. Hartvig P, Østberg B. Psykisk lidelse og avvik blant norske fengselsinnsatte. Tidsskrift for Den norske Legeforening. 2004;124:2091-93.
5. Rasmussen K, Storsæter O, Levander S. Personality disorders, psychopathy, and crime in a Norwegian prison population. Int J Law Psychiatry. 1999;22:91–97.
6. Gamman T, Linaker OM. Screening for psykiatrisk lidelse blant fengselsinnsatte.
Tidsskrift for Den norske Legeforening. 2000;120:2151–53.
7. Brinded PMJ, Simpson AIF, Laidlaw TM et al. Prevalence of psychiatric disorders in New Zealand prisons: a national study. Aust N Z J Psychiatry. 2001;35:166–73.
8. Fazel S, Danesh J. Serious mental disorder in 23 000 prisoners: a systematic review of 62 surveys. The Lancet. 2002;359:545–50
9. Sørland T, Kjelsberg E. Mental helse hos varetektsfengslede tenåringsgutter. Tidsskrift for Den norske Legeforening. 2009;129:2472-5.
10. Værøy H. Depression, anxiety, and history of substance abuse among Norwegian inmates in preventive detention: Reasons to worry? BMC Psychiatry. 2011;1:40.
11. Cramer V. Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler.
Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri. Helseregion Sør-Øst: Oslo;
2014.
12. Kriminalomsorgen. Straff i fengsel. Lillestrøm: Kriminalomsorgen; 2022. Lastet ned 3. februar 2022. Tilgjengelig fra: https://www.kriminalomsorgen.no/straff-i-
fengsel.516314.no.html.
13. Bukten A, Lund I, Rognli E, Stavseth MR, Lobmaier P, Skurtveit S, et al. The Norwegian offender mental health and addiction study - design and implementation of a National Survey and prospective cohort study. Substance Abuse. 2014;9(2):59–66. DOI:
https://doi.org/10.4137/SaRt.S23546.
14. Kriminalomsorgen. Soning for kvinner. Lillestrøm: Kriminalomsorgen; 2022. Lastet ned 3. februar 2022. Tilgjengelig fra:
https://www.kriminalomsorgen.no/kvinnefengsler.518722.no.html
15. Kriminalomsorgen. Årsrapport for kriminalomsorgen 2014. Lillestrøm:
Kriminalomsorgsdirektoratet; 2014. Lastet ned 3. februar 2022. Tilgjengelig fra:
https://www.kriminalomsorgen.no/statistikk-og-publikasjoner.518716.no.html.
16. Kriminalomsorgen. Årsrapport for kriminalomsorgen 2020. Lillestrøm:
Kriminalomsorgsdirektoratet; 2020. Lastet ned 3. februar 2022. Tilgjengelig fra:
https://www.kriminalomsorgen.no/statistikk-og-publikasjoner.518716.no.html.
17. Bedaso A, Ayalew M, Mekonnen N, Duko B. Global Estimates of the Prevalence of Depression among Prisoners: A Systematic Review and Meta-analysis. Depression Research and Treatment. 2020;Nov:1-9
18. Revold M. Innsattes levekår 2014 – Før, under og etter soning. Oslo: Statistisk Sentralbyrå. 2015;47:4-8
19. Gabrysch C, Fritsch R, Priebe S, Mundt AP. Mental disorders and mental health symptoms during imprisonment: A three-year follow-up study. PLoS ONE. 2019;14(3):6- 8. DOI: https://doi.org/10.1371/journal.pone.0213711.
20. Amundsen M. Kjønnsforskjeller i psykisk helse i norske fengsler. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning. 2011;2:11-13.
21. WHO, Sosial- og helsedirektoratet. ICD-10. Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser – kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer. 1. utg. Oslo: Gyldendal; 2003:66-70.
22. Tesli M. Psykiske lidelser hos voksne. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2014. Lastet ned 3.
februar 2022. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/psykiske- lidelser-voksne/
23. WHO, Sosial- og helsedirektoratet. ICD-10. Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser – kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer. 1. utg. Oslo: Gyldendal; 2003:76-83.
24. Schmalbach B, Zenger M, Tibubos A, Kliem S, Petrowski K, Brähler E. Psychometric Properties of Two Brief Versions of the Hopkins Symptom Checklist: HSCL-5 and HSCL-10. Assessment. 2019;Juli:6-13.
25. Strand BH, Dalgard OS, Tambs K, Rognerud M. Measuring the mental health status of the Norwegian population: a comparison of the instruments SCL-25, SCL-10, SCL-5 and MHI-5 (SF-36). Nord J Psychiatry. 2003;57:113–8.
26. Müller JM, Postert C, Beyer T, Furniss T, Achtergarde S. Comparison of eleven short versions of the Symptom Checklist 90-Revised (SCL-90-R) for use in the assessment of general psychopathology. J Psychopathol Behav. 2010;32:246–54.
27. Saunders JB, Aasland OG, Babor TF, De la Fuente JR, Grant M. Development of the Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT). WHO collaborative project on early
detection of persons with harmful alcohol consumption. Part II. Addiction. 1993;88:791–
804.
28. Selin KH. Test-retest reliability of the alcohol use disorder identification test in a general population sample. Alcohol Clin Exp Res. 2003;27(9):1433-35.
29. Berman AH, Bergman H, Palmstierna T, Schlyter F. DUDIT The Drug Use Disorders Identification Test MANUAL. Stockholm: Karolinska Institutet, Sektionen för
beroendeforskning; 2007. Norsk oversettelse ved Claes Brisendal; 2008. Tilgjengelig fra:
https://rop.no/globalassets/snakkomrus/utskrifter/dudit/dudit-manual.pdf
30. Kuehner C. Why is depression more common among women than among men? The Lancet Psychiatry. 2017;4(2):146-158. DOI: 10.1016/S2215-0366(16)30263-2.
31. Li SH, Bronwyn M, Graham B. Why are women so vulnerable to anxiety, trauma- related and stress-related disorders? The potential role of sex hormones. The Lancet Psychiatry. 2017;4(1):73-82. DOI: 10.1016/S2215-0366(16)30358-3.
32. Blanco C, Vesga-Lopez O, Stewart JW, Liu SM, Grant BF, Hasin DS. Epidemiology of major depression with atypical features: results from the National Epidemiologic Survey on Alcohol and Related Conditions (NESARC). J Clin Psychiatry. 2012;73:224- 232.
33. Marcus SM, Kerber KB, Rush AJ et al. Sex differences in depression symptoms in treatment-seeking adults: confirmatory analyses from the Sequenced Treatment Alternatives to Relieve Depression study. Compr Psychiatry. 2008;49:238-246.
34. Silverstein B, Edwards T, Gamma A, Ajdacic-Gross V, Rossler W, Angst J. The role played by depression associated with somatic symptomatology in accounting for the gender difference in the prevalence of depression. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol.
2013;48:257-263.
35. Heim C, Nemeroff CB. The impact of early adverse experiences on brain systems involved in the pathophysiology of anxiety and affective disorders. Biol Psychiatry.
1999;46:1509-22.
36. Sullivan PF, Neale MC, Kendler KS. Genetic epidemiology of major depression:
review and meta-analysis. Am J Psychiatry. 2000;157:1552-1562.
37. Howard LM, Trevillion K, Agnew-Davies R.Domestic violence and mental health. Int Rev Psychiatry. 2010;22:525-534.
38. Bjelland I, Krokstad S, Mykletun A, Dahl AA, Tell GS, Tambs K. Does a higher educational level protect against anxiety and depression? The HUNT study. Soc Sci Med.
2008;66(6):1334-45. DOI: 10.1016/j.socscimed.2007.12.019.
39. Ohrnberger J, Fichera E, Sutton M. The relationship between physical and mental health: A mediation analysis. Soc Sci Med. 2017;195:42-49.
40. Hays RD, Marshall GN, Wang EYI, Sherbourne CD. Four-Year Cross-Lagged Associations Between Physical and Mental Health in the Medical Outcomes Study. J Consult Clin Psychol. 1994;62(3):441-49.
41. Surtees P, Wainwright NW, Luben RN, Wareham NJ, Bingham SA, Khaw KT.
Psychological distress, major depressive disorder, and risk of stroke. Neurology.
2008;70(10):788-794.
42. De Mello MT, Vde Lemos A, Antunes HK, Bittencourt L, Santos-Silva R, Tufik S.
Relationship between physical activity and depression and anxiety symptoms: a population study. J Affect Disord. 2013;149(1–3):241-246.
43. Taylor G, McNeill A, Girling A, Farley A, Lindson-Hawley N, Aveyard P. Change in mental health after smoking cessation: systematic review and meta-analysis. BMJ.
2014;348(7946):1-22.
44. Helsedirektoratet. Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet;
2009. Lastet ned 3. februar 2022. Tilgjengelig fra:
https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/voksne-med-
depresjon/Voksne%20med%20depresjon%20%E2%80%93%20Nasjonal%20retningslinje
%20for%20diagnostisering%20og%20behandling%20%20i%20prim%C3%A6r-
%20og%20spesialisthelsetjenesten.pdf/_/attachment/inline/ed0d2ef2-da11-4c4e-9423- 58e1b6ddc4d9:961cda6577d48345aa0d6fe9642b6b6acc2a6506/Voksne%20med%20depr esjon%20%E2%80%93%20Nasjonal%20retningslinje%20for%20diagnostisering%20og
%20behandling%20%20i%20prim%C3%A6r-%20og%20spesialisthelsetjenesten.pdf.
45. Helsedirektoratet. Angst. Oslo: Helsedirektoratet; 2017. Lastet ned 3. februar 2022.
Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/tema/angst-og-depresjon/angst 46. Dour HJ, Wiley JF, Roy-Byrne P, Stein MB, Sullivan G, Sherbourne CD, Bystritsky A, Rose RD, Craske MD. Perceived social support mediates anxiety and depressive symptom changes following primary care intervention. Depress. Anxiety. 2014;31(5):436- 442. DOI: https://doi.org/10.1002/da.22216
47. Holt-Lunstad J, Smith TB, Layton JB. Social relationships and mortality risk: a meta- analytic review. PLoS Med. 2012;7(7). DOI:
https://doi.org/10.1371/journal.pmed.1000316
48. NIDA. Why is there comorbidity between substance use disorders and mental
illnesses? North Bethesda, Maryland: National Institute on Drug Abuse; 2021. Lastet ned 29. januar 2022. Tilgjengelig fra: https://nida.nih.gov/publications/research-
reports/common-comorbidities-substance-use-disorders/why-there-comorbidity-between- substance-use-disorders-mental-illnesses
49. Hesselbrock MN, Hesselbrock VM, Segal B, Schuckit MA, Bucholz K. Ethnicity and psychiatric comorbidity among alcohol-dependent persons who receive inpatient
treatment: African Americans, Alaska Natives, Caucasians, and Hispanics. Alcohol Clin.
Exp. Res. 2007;27:1368-1373.
50. Schuckit MA, Smith TL, Danko GP, Pierson J, Trim R, Nurnberger JI, Kramer J, Kuperman S, Bierut LJ, Hesselbrock V. A comparison of factors associated with
substance-induced versus independent depressions. J. Stud. Alcohol Drugs. 2007;68:805- 812.
51. Fergusson DM, Boden JM, Horwood LJ. Tests of causal links between alcohol abuse or dependence and major depression. Arch. Gen. Psychiatry 2009; 66: 260-266.
52. Niciu MJ, Chan G, Gelernter J, Arias AJ, Douglas K, Weiss R, Anton RF, Farrer L, Cubells JF, Kranzler HR. Subtypes of major depression in substance dependence.
Addiction. 2009;104:1700-1709.
53. Torrens M, Gilchrist G, Domingo-Salvany A, psyCoBarcelona Group. Psychiatric comorbidity in illicit drug users: substance-induced versus independent disorders. Drug Alcohol Depend. 2011;113(2-3):147-156. DOI: 10.1016/j.drugalcdep.2010.07.013.
