• No results found

Influensa – beredskapsplanen uten effekt?

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Influensa – beredskapsplanen uten effekt?"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Influensa – beredskapsplanen uten effekt?

KORRESPONDANSER

Influensaen slo til for alvor ved årsskiftet 1999 – 2000. Det bør e erlyses hva som skjedde med beredskapsplanen for influensa, eller ”pandemiplanen” (1). Det var lagt ned mye godt arbeid i planen, med mange spesialister involvert og mye ressurser. Hvorfor ble ikke planen prøvekjørt i den situasjonen vi for eksempel hadde i Oslo? Det er viktig å lage beredskapsplaner, men det er også viktig å prøvekjøre dem.

I alle tilfeller tror jeg ikke planen hadde fungert så godt, fordi den ikke tok høyde for en viktig faktor: Det at vi har med luft-dråpe-kontaktsmi e å gjøre (2 – 5). Smi evern overfor luftsmi e var i egentlig forstand ikke drøftet i planen (1).

Som regel vil det være mange uvaksinerte personer ved et influensautbrudd og/eller dårlig effekt av vaksinen hos risikopasienter (eldre, småbarn, pasienter med nesa

infeksjonsforsvar m.m.) (3, 5). De e ble til fulle demonstrert under årets influensautbrudd.

Når det gjelder influensa, er luftsmi eisolasjon/kohortisolasjon av pasienter med samme symptomer et viktig tiltak (2 – 6). Med de manglende isolasjonsforhold som eksisterer ved norske sykehus, kan man ikke vente annet enn en meget utbredt smi espredning – også i sykehus og andre helseinstitusjoner. Det ble i mediene stort se bare rapportert om vaksiner og influensamidler som skulle forkorte sykdomsfasen – lite om hvordan man skulle forebygge smi espredningen i samfunnet.

Manglende beredskap og manglende generelle råd om smi evern er en dyr ekstrakostnad for samfunnet, ikke minst ved sykehus (7), og vil være alvorlig dersom en mer alvorlig pandemi av influensa slår til mot befolkningen.

L I T T E R AT U R

1. Arbeidsgruppe for å utarbeide en nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa 1999. Oslo: Statens helsetilsyn, Statens institu for folkehelse, 1999.

2.Guideline for prevention of nosocomial pneumonia. Infect Control Hosp Epidemiol 1994; 15: 587 –  627.

3. Garner JS. Guideline for isolation precautions in hospitals. Infect Control Hosp Epidemiol 1996; 17:

53 – 80.

Influensa – beredskapsplanen uten effekt? | Tidsskrift for Den norske legeforening

B J Ø R G MA R I T A N D E R S E N

(2)

4. Bradley S. Prevention of influenza in long-term care facilities. Infect Control Hosp Infect 1999; 20:

245 – 60.

5.Andersen BM, red. Håndbok i hygiene og smi evern. Oslo: Ullevål sykehus, 1999.

6. Andersen BM, Rasch M. Forebygging av nosokomiale, influensaliknende luftveisinfeksjoner i sykehjem. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 1336.

7.Andersen BM. Economic consequences of hospital infections in a 1,000-bed university hospital in Norway. Infect Control Hosp Epidemiol 1998; 19: 805 – 7.

Publisert: 10. februar 2000. Tidsskr Nor Legeforen.

© Tidsskrift for Den norske legeforening 2022. Lastet ned fra tidsskriftet.no 5. juli 2022.

 

Influensa – beredskapsplanen uten effekt? | Tidsskrift for Den norske legeforening

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

For alvorlig syke pasienter forsterkes ofte munntørrheten av munnpusting, skadet eller veldig tynn munnslimhinne, som kan øke væskeabsorpsjon, og skadede eller manglende spy

Flere medikamenter er også kjent for å kunne utløse forverring eller krise hos pasienter med feokromocytom.. Den aktuelle pasienten fikk en patologisk og overkompensert respons på

Personer som er homozygote bærere av denne genfeilen, som jenta i de e tilfellet var, vil derfor ikke ha noen klinisk effekt av de mest brukte opioidene ved anestesi, som

Det er derfor svært nærliggende å anta at manglende økonomi representerer en y erligere hindring for at pasienter med alvorlig psykisk lidelse får nødvendig oppfølging av tannhelse

Helsesentre, legevakt, eller sykehus uten traumefunksjon har ikke organisert beredskap for behandling av alvorlig skadde, men kan brukes i påvente av transport, se avsnittet

• Mennesker med alvorlig psykisk lidelse/ruslidelse som har svak eller manglende forankring i tjenesteapparatet. • Diagnose legges ikke til grunn som vurderingsgrunnlag for inntak

• Manglende effekt av antipsykotika er forbundet med høyere syklighet av schizofreni. • Personer med UH og schizofreni har i utgangspunktet mer psykopatologi, mer negative

Helsesentre, legevakt, eller sykehus uten traumefunksjon har ikke organisert beredskap for behandling av alvorlig skadde, men kan brukes i påvente av transport.. Kriterier for