Luthers samtid
Side 16-17
Chagall-seminar
Side 3 og 18
Bibelsk quiz
Side12-13
Flyktninger
Side 6-7
Karneval og faste
Side 4-5
Eventyrskogen
Nordberg
menighetsblad
Nordberg, Gaustad, Korsvoll og MaridalenNr. 1
Januar 2016
på den annen side
Utgiver: Nordberg menighetsråd
Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, Tlf. 913 54 815
E-post: [email protected] Neste nummer utkommer omkring 13. mars 2016.
Stoff til nummeret må leveres innen 2. mars 2016.
nordberg
menighetsblad
Gaver til menighetsbladet:
Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet.
Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene.
Konto: 1645 02 27092.
Du kan også som sms sende NBEblad til nr 2108. Da gir du Annonser:
Kontakt menighetskontoret eller redaktøren.
Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm.
NORDBERG MENIGHET
Åpen kirke - med Jesus i sentrum
MARIDALEN KIRKE
Kirken i dalen og dalen i kirken
Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrange- menter i menigheten, sammen med nyttige opplysninger om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene:
www.nordbergmenighet.no www.maridalenmenighet.no
twitter.com/nordbergmen
Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn:
www.barnogtro.no
Menighetens nettsider
Kirketorget i Oslo
Kontakt Kirketorget når du skal ha dåp eller bryllup.
Åpent alle hverdager kl 08.00-15.30 Telefonnummer: 2362 9009 Mail: [email protected]
Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo
er fra Nordmarkas "E6" mellom Sognsvann og Ullevålseter ved nordenden av Åklungen på en av de kalde og vakre skidagene i januar.
Forsidebildet
Gunnar Grøndahl
Det har skjedd i Nordberg kirke tidligere og det kan skje igjen:
Søndagsgudstjenesten er slutt. Orgelet spiller postludiet. Alle reiser seg og går ut av kirken, bortsett fra en liten familie med noen vesker og plastposer på bakerste benk. De blir sittende og ber om å få kirkeasyl.
Nå har det skjedd i Sør-Varanger kirke. Flyktninger som skulle sendes ut av landet har søkt ly i kirken. Det har ført til en opp- siktsvekkende kald front mellom regjeringen og kirken:
- Kirken må slutte å ta imot avviste asylsøkere, sier innvand- ringsministeren.
Og hennes statssekretær legger til:
- Kirkeasyl undergraver asylsystemet i Norge. Det er det ikke aktuelt å akseptere.
Biskopen i Sør-Hålogaland svarer:
- Stopp deportasjonen av flyktninger!
Mens en annen biskop mener at å sende inn politiet i kirke- rom for å hente ut asylsøkere med makt er noe som skjer i regimer vi i Norge vanligvis ikke liker å sammenligne oss med.
Når dette leses, er det sikkert sagt og skrevet mye mer om utsendelsen av flyktninger og om kirkeasyl. Men til nå har myndighetene her i landet respektert kirkerommet som et tilfluktssted, uansett hvordan kirkeasylet begrunnes. Hvis et menighetsråd tar imot asylanter, innebærer ikke det at menigheten tar stilling til om asylantene har krav på opphold i landet eller ikke. Kirken har ikke noen alternativ flyktning- politikk. Et kirkeasyl må anses som en nødløsning, av midlertidig karakter. En kirke er ikke en bolig. Målet med et kirkeasyl må være å få det avviklet på en god og verdig måte.
Men kirken må være åpen for alle, både til gudstjeneste og til asyl. Når noen som er i nød, ber om hjelp, er de vår "neste".
Vår forpliktelse til å hjelpe starter der og da. Det handler ikke om politikk, men om kristen omsorg. For mennesker som er i nød, i fare, på flukt, må det finnes en åpen dør som ikke er en felle. Det må gjelde i alle liv og for alle mennesker, uansett om tidene er onde og hatet går høyt.
"Guds navn er barmhjertighet" er tittelen på den boka som pave Frans nettopp har skrevet. Han har også kunngjort at kirken nå er inne i et barmhjertighetens jubelår.
En åpen dør
Det kan trengs. For akkurat nå er det mye som er nådeløst der ute.
3 hva skjer?
Marc Chagall er en russisk jøde. Han er ingen ortodoks jøde, heller ingen ortodoks maler. Han blir en av våre fremste modernister på begynnelsen av 1900-tallet, sammen med malere som Picasso og Matisse. Han har sin egen stil, som ble møtt både med likegyldighet, hat og kjærlighet. Han er en av de få malerne på 1900-tallet som gjør bibelske motiver til et hovedtema.
Gunnar Danbolt kjenner godt Chagalls bibelske univers, slik vi for eksempel kan møte det i Chagall-museet i Nice. I en dobbeltforelesning skal Danbolt presentere bildene for oss og blant annet svare på spørsmålet: Hva kan en jøde som Chagall mene, når han maler Jesus korsfestet?
Tid og sted:
Kl 11.30-15.00 i Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1.
Det blir lettere servering under seminaret.
Inngangspenger: kr. 100 for medlemmer, kr 150 for ikke-medlemmer av Kirkeakademiet.
Sogn Seniorakademi våren 2016
Tirsdag 26. januar:
Vår digitale hverdag
Ingeborg Bø er styreleder i Seniornett Norge. Hun arbeider for at landets seniorer skal beherske moderne verktøy for å kunne ivareta sine rettigheter og utnytte sin plass i samfunnet.
I følge våre myndigheter skal mest mulig kommunikasjon mellom offentlig sektor og innbyggerne nå skje digitalt.
Ingeborg Bø vil vise hvordan digitale verktøy kan være interessante, nyttige og morsomme.
Tirsdag 23. februar:
Snøhetta - fra Dovre til Alexandria
Arkitekt Tarald Lundevall er professor ved Arkitekthøgskolen og partner i Snøhetta. Han var prosjektleder for operaen i Bjørvika og har arbeidet med biblioteket i Alexandria. I fore- draget vil Lundevall fortelle om Snøhetta og dets virksomhet over hele verden, med bilder og prosjekteksempler.
Tirsdag 15. mars (Årsmøte):
Generasjonen som traff planken
Gudmund Hernes trenger knapt en nærmere presentasjon.
Han har blant annet vært statsråd, leder av FAFO og en av våre mest engasjerte samfunnsdebattanter. Hans tema treffer oss. Ingen generasjon har vært med på en tilsvarende reise, en nesten ufattelig utvikling i levestandard og velferd. Men kan det fortsette? Mye tyder på at generasjonen(e) etter oss vil møte en helt annen virkelighet, preget av usik- kert arbeidsmarked, lavere lønninger og et sterkt press på velferds ytelsene.
Tirsdag 26. april:
Den arabiske våren - håper som brast
I 2011 startet det vi kaller "den arabiske våren" i Tunisia. I løpet av kort tid spredte den seg til hele Nord-Afrika og Midt- østen. Tunisia er i dag det eneste av landene hvor det kanskje fortsatt er håp om en positiv utvikling. Ellers ser vi krig, diktatur, oppløsning og ekstremisme. Det rammer også oss, gjennom flyktningekatastrofe og terror i Europa.
Cecilie Hellestveit er seniorforsker ved UiO og har store kunnskaper om regionen og det som har skjedd. Hvorfor har det gått så galt?
Tid og sted:
Alle møtene holdes i kirkestuen på Nordberg og starter ca. kl.
11.30. Fra ca.kl. 10.45 serveres det kaffe (kr 10) og wiener- brød/boller (kr 20).
Ikke-medlemmer betaler kr 50,- som trekkes fra i kontingen- ten hvis medlemskapet opprettholdes.
Foto: Nina Aldin Thune
Nordre Aker kirkeakademi
Tirsdag 8. mars:
Et Magna Carta for menneskeheten?
Professor em. i nytestamentlig teologi, Halvor Moxnes
Lørdag 6. februar:
Marc Chagalls bibelske univers.
Seminar med professor i kunsthistorie,
Gunnar Danbolt.
Arrangør er Nordre Aker kirkeakademi i samarbeid med Grefsen og Nordberg menigheter.
Tid og sted:
Kl 20.00 i Grefsen menighetssenter, Glads vei 47 Ikke-medlemmer: kr 50,- . Medlemmer: gratis.
Etter møtet: Kirkeakademiets årsmøte.
Boka Historien om Det nye testamente av Halvor Moxnes utkom i fjor. I boka skriver han blant annet om Det nye testa- mentets (NTs) virkningshistorie: Hvordan er NT blitt fortolket gjennom tidene og hvilke virkninger har det hatt – på godt og mindre godt?
"Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mannlig eller kvinnelig. Dere er alle én i Kristus Jesus»
skriver Paulus i Galaterbrevet. Det er ord om rase, klasse og kjønn. Det er ord som både har skapt visjoner om en ny menneskehet og utøvet makt over folks liv. Har disse ordene vært Bibelens mest virkningsfulle setning, et Magna Carta for en ny menneskehet?
kirkestoff
Årets nyhet - en fastekalender
Fra karneval til bønn og rettferdig verden
Gjennom flere år og på ulike måter er fastetiden blitt markert i Nordberg menighet. I år er ansatte og frivillige med på å skape noe nytt. Med gamle og nye ideer er det laget en faste- kalender for fastetiden i Nordberg. Fastekalenderen er til bruk i hjemmet – for den som er alene og for familier. Kalenderen er tilpasset ulike aldersgrupper, og vi tror den kan bli til glede for både liten og stor.
Hva er en fastekalender?
Før jul har vi adventskalender hvor vi åpner en ny luke hver dag. Fastekalenderen har pakker som åpnes en gang i uken.
Hver pakke vil inneholde noe litteratur (dikt, tekster om Gud, krim for store barn, søndagens bibeltekster, barnebøker), oppskrifter (ukens delerett, ukens vegetar og ukens fiske- rett), musikk (ukens salme, ukens Cohen-låt, ukens klassiske etc.) og et forslag til ukens handling (besøke noen som er ensomme eller lignende etter forslag fra diakoniutvalget).
Hvorfor en fastekalender?
Vi ønsker at hele menigheten kan få hjelp til å forberede seg på påskehøytiden, til å tenke over hva påskens budskap er og hva det betyr for oss. Innholdet i fastekalenderen skal både utfordre den enkelte i sitt indre liv, og samtidig utfordre oss på hvordan vi lever og forholder oss til andre mennesker.
Hvordan får jeg tak i ukepakkene?
Du kan sende en mail til Gunnhild på [email protected] eller du kan skrive opp navn og telefonnummer i kirken etter en gudstjeneste. Ukepakkene blir sendt ut elektronisk på mail til dem som ønsker det. For dem som ønsker en konkret pakke, kan den hentes etter gudstjenesten på søndag eller på kirke- kontoret den aktuelle uken.
Det er 7 uker fra Fastelavnssøndag til påskedag og 7 pakker i fastekalenderen totalt.
Hvordan bruker jeg fastekalenderen?
Når du har registrert deg og fått ukens fastekalenderpakke, er det bare å sette i gang. Hver enkelt må finne ut av hvordan det som er i pakken kan brukes i den sammenhengen du selv er. Kanskje kan du bruke en av middagsoppskriftene med fisk eller vegetar i løpet av uken? Kanskje laste ned en ny sang på spotify og høre på teksten på vei til trening? Du kan lage en avtale med venner eller familie når du ser hva som er "ukens handling". Kanskje kan du besøke noen som er ensomme, eller gå med bøsse på fasteaksjon? Hver uke har sine tips.
I den første ukepakken ligger en fastebøsse fra Kirkens Nødhjelp som settes frem den første uken. Her kan både voksne og barn legge på penger for eksempel ved middagen.
Sammen med fastebøssen følger en enkel bønn som dere kan be sammen når dere legger på pengene.
Aktiviteter i kirken
Fastekalenderen med pakkene er til hjemmebruk, men det skjer også mye i kirken som blir preget av fastetiden. Med
snakket om ukens tema før dere kommer til gudstjeneste søndag. For alle som vil dykke litt dypere inn i dagens tema, har prestene en bibeltime tirsdagen før de har gudstjeneste.
Bibeltimen starter kl. 18.00 og avsluttes til kl. 19.30. Tema på bibeltimene er knyttet opp imot ukens tema og søndagens gudstjeneste.
I tillegg til gudstjenester hver søndag kl. 11.00, er det en bøn- nesamling hver dag i fastetiden. Disse er i det nyoppussede bønnerommet i kjelleren kl. 19.30. Bibeltimene avsluttes slik at de som deltar på bibeltimen kan delta på bønnesamlingen.
I tillegg til alt dette, vil det henge bilder i kirken av lidelsens vei - Via Dolorosa - gjennom hele fastetiden.
Så da er det bare å komme i gang!
Fastelavn blir det gudstjeneste for store og små med karneval og boller med krem på kirkekaffen. Da starter også tiden for fastekalenderen! Velkommen til å være med!
Søndag 7. februar, Fastelavnssøndag, er det karneval i kirken.
Huskeliste for fastetiden i Nordberg 2016:
- Send mail eller skriv deg opp så du får tilsendt faste- kalender. Mail til [email protected]
- Fastelavn 7. februar: Vi feirer karneval.
- Askeonsdagsgudstjeneste i kirken 10. februar kl. 19.00.
Fasten starter.
- Bønnesamlinger man-tors i bønnerommet i kirken kl. 19.30.
Bønn i kirkerommet fredag og lørdag kl 09.00.
- Bibeltime tirsdager kl. 18.00 i kirken (16. februar, 23. februar, 01. mars og 08. mars)
- Fasteaksjon med innsamling av penger til Kirkens Nødhjelp 15. mars. Etterpå kl 20.00: Dikt og musikk i kirkestuen.
- Skjærtorsdagsgudstjeneste kl. 19.00 24. mars - Langfredagsgudstjeneste kl. 11.00 25. mars - Høytidsgudstjeneste påskedag kl. 12.00 27. mars Askeondag 10. februar
starter fastetiden. Ved guds- tjenesten kl 19.00 kan du få tegnet et askekors i pannen.
15. mars er det fasteaksjon med inn- samling til Kirkens Nødhjelp.
Pengene skal brukes til å skaffe vann når tørken rammer.
(Foto: Hilina Abebe/
kirkestoff
Sokneprest
Kristin Stang Meløe
Meningsfylt arbeid blant gode venner lokalt - nasjonalt - internasjonalt
Lions Nordberg
www.lionsnordberg.no Bjørn Henriksen tlf.: 40634245
[email protected] Vil du bli medlem i
Nordberg menighet vil gjerne være en inkluderende menighet.
Da hører det med at vi møter de nye som kommer, på en slik måte at de får lyst til å komme tilbake. Her har vi alle en utfor- dring som kan gi hyggelige kaffestunder i møte med både nye og gamle venner!
Menigheten har i samarbeid med Sogn frivillighetssentral en samtalegruppe som møtes en gang i måneden. Vi møtes på frivillighetssentralen onsdager kl.1100-1200 til en hyg- gelig samtale om tro og liv. Det er gruppemedlemmene selv som blir enige om hvilke temaer de vil samtale om.
Alle er velkomne til å delta uansett tro, og vi setter pris på mangfold i gruppa. Samtalene ledes av diakon Åshild S.
Storheim.
Datoene for våren 2016 er:
27. januar, 24. februar, 30. mars, 27. april, 25. mai.
Miljøarbeider på kirkekaffen?
Men samtidig vil diakoniut- valget nå ta initiativ til en ny tjeneste i menigheten: miljø- arbeider på gudstjeneste og kirkekaffe. Vi trenger folk som liker å snakke med nye mennesker, som ikke er red- de for small-talk og som har lyst til at folk skal bli godt mottatt når de kommer til kirka vår. Dette er en tjeneste både for de som har gått her i
årevis, og for de som selv er nye i menigheten. Oppgaven går ut på å slå av en prat med folk og vise interesse, spesi- elt overfor de som er nye. Det er fint hvis du kan forplikte deg til tjeneste hver 6. søn- dag. Ta kontakt med diakon Åshild S. Storheim dersom du er interessert i å bidra.
E-post [email protected]
Samtalegruppe om tro og liv
"Nå er det jul igjen, ja nå er det jul igjen, og jula varer helt til påske!
Nei det er ikke sant, nei det er ikke sant, for der imellom kommer fasten"!
Slik synger vi i en gammel julevise. At jula varer helt til påske, er likevel kanskje ikke helt galt. Mange mener at karnevalsfeiringen egentlig har røtter i ulike ritualer knyttet til juletiden.
Karnevalet er de siste dagene før den lange fastetiden før påske begynner. Å feire karneval før faste er ikke noe nytt, og det gjøres på mange slags vis rundt omkring i verden.
Best kjent er kanskje karnevalet i Rio de Janeiro. Der er det store opptog, fargerike klær, samba, musikk og rytmer. I New Orleans feires mardi gras, og i Venezia finner man en noe mer sofistikert variant av karnevalet. Felles for feiringene er at man sprenger hverdagens rytmer og rammer, og den sosiale orden blir snudd opp-ned. Karneval er tid for løssluppenhet og festligheter, et pustehull før fastetidens alvor og forsakel- ser.I tiden før reformasjonen var faste obligatorisk for alle troen- de, og man hadde bestemmelser som regulerte hva som kunne spises og når. Dagene før fastetiden var det tillatt å spise godt, mye og usunt. Jo fetere mat, jo bedre. Derfra kommer uttrykket feittirsdag, mardi gras på fransk. I Danmark ble dagen også kalt hvide tirsdag, fordi man da pleide å drikke varm melk og spise hveteboller. Kanskje er det derfra vår skikk med fastelavnsboller kommer? Dagen etter – onsdagen - gikk man til kirken og fikk tegnet et askekors på pannen mens presten sa "Menneske! Kom i hu at du selv er aske og atter skal bli til aske!"
Som en kuriositet kan nevnes at også i kirkelige kretser kunne festlighetene utarte i karnevalstiden. I et brev av 12. mars 1145 til biskopene skriver teologene ved universitetet i Paris at de tar sterk avstand fra prelatenes utskeielser, bl.a. stilte disse utkledd og med masker i arbeidstiden, de danset i kir- kens kor utkledd som kvinner og spilte terningspill på alteret.
Etter reformasjonen forsøkte man å bli kvitt fastelavnsfeirin- gen, for nå var det jo slutt med faste på katolsk vis. Konge, prester og embetsmenn motarbeidet fastelavn og faste i ord og gjerning. "Fastelavnsdjævelen" skulle fordrives. At de ikke hadde suksess med sine anstrengelser, kan man vel slå
Fest og faste
fast; i alle fall når det gjaldt festligheter og feiring. I dagens protestantiske Norge feires fortsatt fastelavn, også i kirkene, om enn i moderate former og mest som moro for barna.
Søndag 7. februar – fastelavnssøndag – blir det karnevals- gudstjeneste i Nordberg kirke. Kanskje kommer noen barn som har kledd seg ut? Kanskje noen voksne også har lyst til å hente fram sine lekne sider? Kirken er et sted vi kan komme i både lek og alvor, i glede og i sorg. Fastelavnssøndag henter vi fram gleden. Vi spiller og synger for Herren og takker for det gode i livet. Så kan vi derfra gå med glede og forventning inn i fastetiden, en tid for refleksjon og omtanke for vår neste mens vi forbereder oss til påske.
"Gå sakte, menneske"
Etter fasteaksjonen 15. mars kl 20.00, blir det er program med dikt og musikk for fastetiden i Kirkestuen.
Der kan du møte Jakob Lothe som leder det hele, Borghild Maria Rødland som leser tekster og Ole Johannes Kosberg som sørger for musikken.
Gå først med bøsser - nyt diktene og musikken etterpå!
lokalstoff
Bydelsdirektør Øyvind Henrik- sen sammen med to av de fire eritreiske jentene som nå har begynt som elever på Rønnin- gen folkehøgskole.
Foto: Jon Andreas Hasle
Den 6. januar kunne han øn- ske de første flyktningene velkommen, forteller Tale- foten. Det var fire jenter fra Eritrea som skal bo og være elever på Rønningen folke- høgskole i halvannet år.
De eritreiske jentene er alle 17 år. De har flyktet gjennom Sudan og Libya, og deretter i båt over Middelhavet. I Nor- ge har jentene til nå bodd i et drøyt halvår på tre forskjel- lige asylmottak. På Rønnin- gen skal de lære norsk i halv- parten av skoleuka. I tillegg har to av dem valgt linja for idrett og ball, de to andre har valgt dans. Alle fire har fått permanent opphold i Norge.
Kulturelt mangfold Øyvind Henriksen har tidli- gere jobbet i bydel Grüner- løkka og så hvilken ressurs et kulturelt mangfold kan være. Dette mangfoldet ek- sisterer ikke i Nordre Aker bydel, mener han. Det skyl- des blant annet de høye bo- ligprisene. Men det handler også om holdninger.
– Jeg er redd det finnes hold- ninger i bydel Nordre Aker
som bør endres gjennom å bygge toleranse og forståel- se, sier han til Talefoten. Slik er det nok dessverre i alle by- deler.
Med oppholdstillatelse Det var en stund snakk om at bydelen vår måtte lage asyl- mottak til 1000 flyktninger.
Det ser foreløpig ut til å bort- falle. De 78 som kommer, er folk med oppholdstillatelse.
De skal bosettes og integre- res best mulig.
- De har ikke noe annet øn- ske enn å komme i gang med livet sitt, sier Øyvind Hen- riksen. Så vi må få i gang en dugnad, hvor både bydelsor- ganer, frivillige organisasjo- ner og privatpersoner deltar og samarbeider, sier han til Talefoten.
Hva kan vi bidra med?
I samtale med Talefoten pe- ker Henriksen på flere ting vi kan gjøre som enkeltper- soner, som gruppe, menig- het eller idrettslag. Vi har en dugnadsånd i bydelen, som vi bør utnytte.
- Det trengs leiligheter. Meld
fra til NAV hvis du har leilig- het eller hybel som kan leies ut. Det er NAV som har an- svaret for bosettingen.
- Det trengs fosterhjem. Vi håper å få plassert de ensli- ge mindreårige i fosterhjem eller i bofellesskap. Meld fra til barnevernet hvis dere kan ta imot et fosterbarn. Barne- vernet holder til her i bydel- sadministrasjonen i Nydalen.
Den dårligste løsningen ville være om disse ungdommene måtte plasseres i barnevern- sinstitusjoner.
- Det trengs flyktningeguider som hjelper våre nye lands- menn til rette, lærer dem om praktiske ting og om vårt samfunn og kultur. Røde Kors organiserer slike guider.
- Idrettslag og andre organi- sasjoner kan tilby aktiviteter og hobbyer for flyktningene.
Dette er viktig for integre- ringen. Og vi kan alle inklu- dere dem i våre nabolag. Ta kontakt med NAV-kontoret i bydelen.
En bydel å trives i
Øyvind Henriksen startet som bydelsdirektør for vel to år siden. Han er stolt av by- delen.
- Vi har mange gode ledere og et sterkt engasjement i bydelen. Vi er best eller nest best på brukerundersøkelse- ne i byen både når det gjelder hjemmetjenestene, barneha- gene og tjenestene fra NAV.
Det betyr at folk trives godt.
Nå vil noen vil si at tilfred- se folk er lett å tilfredsstille.
I tillegg tror jeg det er gjort et godt og målrettet arbeid i mange år, mener Henriksen.
Han legger til at samarbeidet med politikerne er godt.
- Bydelsutvalget har tillit til det vi gjør og gir oss ros for gode resultater, sier han.
- Hva er utfordringene?
- Det er stramme budsjetter.
I år må vi kutte med 50 mil- lioner.
- Arbeidsledighet?
- Befolkningen i bydelen lig- ger over gjennomsnittet når det gjelder utdanning og inn- tekt, og vi merker ikke noen endring i arbeidsledigheten foreløpig. Men vi har fått en økning i antall sosialklienter.
Årsaken til det kjenner vi ikke. Vi arbeider med spørs- målet. Det kan være mange årsaker, og det finns neppe noe entydig svar.
Utfordringer
I forrige nummer skrev me- nighetsbladet om utfordrin- gene i eldreomsorgen. I 2030 forventes det at 20 prosent av befolkningen i Oslo er over 67 år. I dag er det 7000 de- mente i byen. Hvordan kan vi best ta vare på de gamle og demente i bydelen i årene som kommer?
Bydelen har fått ekstra mid- ler for et toårig pilotprosjekt som skal finne svar på det spørsmålet.
Delingsøkonomi?
Bydelsdirektøren er også opptatt av hva nabolag kan gjøre og av det han kaller
"mobiliseringspotensialet":
- Det er 3000 personer her i bydelen mellom 67 og 77 år som ikke mottar noen tjenes- ter fra oss. Der må det finnes store ressurser! Kan de hen- tes ut i nabolaget?
Han er engasjert av ideene i den såkalte delingsøkonomi- en:- Jeg tenker at folk selv kan finne løsninger som å dele på bilbruk, på leiligheter, kan- skje sette inn frivillig innsats på bok når man har ledig tid – for så å ta den ut igjen se- nere. Kan ikke slikt bidra til
- Flyktninger vil berike bydelen
Bydelsdirektør Øyvind Henriksen forteller at
Bydel Nordre Aker skal ta imot og bosette 78
flyktninger i 2016. 15 av dem er enslige mindre-
årige. I en bydel som er så homogen som vår, vil
flyktninger skape større mangfold og virke beri-
kende, mener han.
lokalstoff
å bygge lokalmiljøet? Undrer bydelsdirektøren.
Bakgrunn fra frivillig ungdomsarbeid
Fra kontoret i Nydalen ser Øyvind Henriksen over Akerselva til BI, der han i sin tid tok en master i ledelse.
Han er utdannet lærer, men jobbet aldri som det. Han har også musikkutdannelse, har dirigert et pop- og soul-kor
Deichmanske Bibliotek i Nydalen søker frivillige til en språkkafé annenhver torsdag. Å mestre norsk språk er nøkkelen til å bli integrert, å få jobb og kunne delta aktivt i samfunnet.
Biblioteket starter derfor språkkafé 11. februar 2016.
Språk-kafeen holdes annen hver torsdag kl 16.00-18.00. Du får en kort briefing før og etter hver kveld. Bli med som fri- villig på ukens mest meningsfulle kaffekopp!
Påmelding: [email protected] Ved spørsmål, kontakt Mariann, tlf 416 98 032
Vil du hjelpe flyktninger og innvandrere til å bli gode
i norsk?
i Asker i vel 10 år. Og han startet i sin tid Ten Sing i Jar menighet.
- Den tiden jeg jobbet med ungdom har formet meg mest som menneske, sier han.
Ungdom er ærlige. De mel- der tilbake og forteller deg hvordan du er, sier han i et intervju med Talefoten.
Det er mange veier som kan føre til direktørstolen i en by- del.
Om lag 50 personer møtte opp i Nordberg kirkestue, og nesten alle menighetene i prostiet var representert.
Først ut på programmet var Ørjan Frøvik, diakon i Sin- sen og Hasle menigheter. Han fortalte om Sinsens menig- hets arbeid på Refstad asyl- mottak. Menigheten har bl.a arrangert solidaritetsaksjon, Halloween-fest og samarbei- det med Nordberg menighet om julegaveaksjon til asyl- mottaket.
Deretter hadde Gry Simensen fra NAV Nordre Aker et inn- legg om situasjonen i byde- len. Bydelen skal bosette 78 flyktninger i 2016, og 15 av disse er enslige mindreårige.
Dersom noen i menigheten har en hybel eller leilighet de kan leie ut til flyktninger, ta kontakt med NAVs boligkon- tor. Videre poengterte Simen- sen viktigheten av å fokusere på menneskene bak tallene, og at hver flyktning har be- hov for å bli sett og anerkjent.
Hun var tydelig på hvor ut- fordrende situasjonen er med kun to NAV-ansatte som har ansvar for å gi en god og tett oppfølging til alle flyktnin-
Diakoniutvalget i Nordberg menighet inviterer også folk til å bli "flyktningvenn" for flyktninger i Nordre Aker by- del. Det innebærer å bli kjent med en flyktning / flyktning- familie som man tilbringer noe tid med. Dette kan være enslige mindreårige, voksne med eller uten barn. Målet er å skape kontakt, la flykt- ningene få praktisere norsk,
Temakveld om diakoni og flyktninger
Torsdag 21. januar inviterte diakonene i Vestre Aker prosti til temakveld om diakoni og flykt- ninger. Målet for kvelden var å løfte frem dia- konien i prostiet og å forene engasjementet for flyktninger på tvers av menigheter.
gene som bosettes i bydelen.
Derfor er frivillig engasje- ment helt avgjørende for en vellykket integrering. Hun ønsker menighetens bidrag hjertelig velkommen.
Prost Trond Bakkevig snak- ket på vegne av Oslo bispe- dømme. Han vektla kirkens rolle i det holdningsskapende arbeidet. Det er vår kristne plikt å møte alle flyktninger med varme, uansett hvor de kommer fra. Videre gjorde han forsamlingen oppmerk- som på muligheten for at noen flyktninger vil søke kirkeasyl. Hans holdning er klar: "Vi kaster ikke folk ut av kirken". Samtidig minte han om at det ikke er kirkens oppgave å bli flyktningenes forsvarsadvokater.
Kari Karsrud Korslien fra Diakonhjemmet høyskole in- formerte om at de har samta- legrupper på Frelsesarmeens mottak på Teisen. Her trenger de også frivillige som vil bi- dra.Etter pausen delte deltakerne seg i grupper, hvor de delte erfaringer på tvers av menig- hetene og kom med forslag til nye tiltak.
Vil du gjøre noe for flyktningene?
Ta kontakt med diakon Åshild S. Storheim dersom noe av dette virker interessant: E-post: [email protected] eller tlf. 23 62 94 98. Se også: www.imdi.no/hjelpeflyktninger for flere tips til hvordan du kan bidra.
På møtet ble det nedsatt en ressursgruppe for flyktninger i pro- stiet vårt. Gruppa skal finne på tiltak de forskjellige menig- hetene kan gjøre for flyktningene som er kommet til landet vårt. Er du interessert i å bli med i denne gruppa, ta kontakt med diakonen.
la barna leke sammen m.m.
Man kan for eksempel lage mat, gå på tur, finne på akti- viteter, lære flyktningene å gå på ski. Mulighetene er man- ge. Det vil bli gitt veiledning til de som blir med. Vi vil også prøve å få til ulike ar- rangementer for flyktningene i Nordberg kirkestue, for ek- sempel i etterkant av Middag for alle.
Rundt 50 personer møtte opp i kirkestua for å drøfte hva menighetenes diakoni kan gjøre for flyktningene.
julestoff
Englenes mimikk
Hvordan ser englene ut?
Det er en tradisjon at skolenes før- steklasser er innom kirken ved ju- letider. De ser på julekrybben og de tegner engler. Englene blir så
Mer enn 200 julegaver til flykt- ningene: Det ble resultatet av gaveinnsamlingen som diakon Åshild Storheim inviterte til før jul. I samarbeid med diakonen
Over 200 gaver
en del av julepynten i kirkrommet, sammen med stjernene som barne- hagene lager. Her ser du tre eksem- pler på hvordan 6-åringene i år me- ner at englene ser ut.
i Sinsen menighet er gavene brakt til flyktningmottaket på Refstad.
Takk til alle som ga en gave!
Vise menn på besøk
De tre kongene - eller var de
"vise menn"?
- dukket opp under guds- tjenesten den 10. januar.
Først møtte de kong Herodes (bilde).
Deretter fulg- te de stjernen til barnet i krybben (bilde) - med Bago som tilskuere til det hele.
ung side
Fredag 12. februar 18.30-20.30 er første samling. Det vil være klubb på fredager, omtrent en gang i måneden. Vi vil holde til i de nyoppussede lokalene i kirkekjelleren. Når det blir varme- re, vil vi også være noe ute. Det vil være samlinger følgende datoer i dette semesteret:
12. februar, 4. mars, 1. april, 29. april og 27. mai.
På klubben kan dere velge mellom ulike aktiviteter som for- skjellige spill, bordtennis, "bordfotball", dronedriving, band/
gitar-skole, innebandy, Twister, sjakk, Ryktet går, matlaging, musikkverksted og mye annet (se tankekartet over). Det vil bli en andakt og noe musikkinnslag. Vi skal selvfølgelig også spise sammen, og starter med pizza første samling (med og uten gluten).
For 40 kr kommer du inn på klubben og får mat og drikke.
Hvis du vil melde deg inn i aktivitetsklubben, betaler du 100 kr, og da kommer du gratis inn de andre gangene i dette semesteret.
Vi planlegger også en frivillig weekend-tur eller leir i hvert semester.
Z Nordberg
En klubb for deg som går i 6. eller 7. klasse
Z som i sett (av Gud og av hverandre).
Vi kan nærmest garantere at du vil finne noe du vil like på vår planlagte aktivitetsmeny:
Du er velkommen!
Hilsen Eivind Fremstad, Øyvind Osnes, Elisabeth Danielsen Haare (trosopp- læringsleder), Kari Mog- stad (Etter skoletid) og noen ungdomsledere.
PS! Hva skal klubben hete? Kom med forslag!
Hvis du går i 5. klasse, er du velkommen etter skoletid til kirkekjelleren i Nordberg kirke
kl 14.00-16.00
onsdagene 3. februar, 2. mars, 6. april, 11. mai og 1. juni.
Mat. Prat. Lek og litt alvor.
Etter skoletid Invitasjon til 7-årsklubb!
Alle 2.-klassinger inviteres til å være med på 7-årsklubb i Nordberg kirke.
Klubben vil møtes 4 ganger i vinter med en avslutnings- gudstjeneste 13. mars.
På samlingene skal vi lage hver vår "Kristuskrans" med perler knyttet opp til bibelfor- tellinger. Vi skal også spise sammen, synge og leke.
Datoer å huske:
Torsdag 11. februar kl 16.30-18.00 Torsdag 18. februar kl. 1630-18.00
Torsdag 3. mars kl. 16.30-18.00 Torsdag 10. mars kl. 16.30-18.00
Gudstjeneste for store og små: Søndag 13. mars kl. 11.00 Påmelding sendes til trosopplæringsleder Elisabeth Danielsen Haare - [email protected] - innen 7. februar.
Påmeldingen må inneholde fullt navn på barnet og kontaktinfo på foresatte.
iskrem-
fabrikk kokke- kamp
tro og vitenskap
professor- skole
Nordberg Z
rap gangfotball
innebandy
sjakk
Hip-Hop Break
Nordberg menighet inviterer alle som ønsker det til deilig Thai-middag første onsdag i måneden i kirkestua kl. 16.30-
17.30. (Merk endring av tidspunktet!) Datoene er 3. februar, 2. mars, 6. april, 4. mai og 1. juni.
Priser: Voksen: 40 kr. Barn t.o.m.12 år: 20 kr Påmelding skjer på www.nordbergmenighet.no Kontakt diakon Åshild S. Storheim, telefon 23 62 94 98, hvis du ikke kan bruke nettet.
Middag alle for
Faste aktiviteter for barn og unge
Babysang: Mandager kl. 13 for småbarnsforeldre. Kirkestua er åpen fra kl. 12 med servering av kaffe/te og frukt.
Søndagsskolen: Alle søndager det ikke er familiegudstjeneste (følger skoleåret).
Nordberg barnegospel, BaGo: Øvelser på onsdag. Lille- BaGo (fra 4 år til 2. kl.) øver kl 17-17.45, mens Store-BaGo øver kl. 18-19.15.
Nordberg Soul Children: Kor for 5.-9. klasse. Øver onsdag kl. 18.00-19.45 i ungdomshuset.
Ten Sing: For alle ungdommer fra 8. klasse og oppover. Kor/
Band/Teknikk/ Drama/Sosialt.
Speideren: Møtes annenhver mandag kl. 17.30-19.00. Inndelt i oppdagere (1.-3. kl.), stifinnere (4.-6. kl.), vandrere (7. kl. og eldre), Roveraspiranter (9. kl. og eldre).
KRIK Nordberg: Møtes på Korsvoll skole onsdag kl. 20- 21.30.
kirkenytt
Ja takk, begge deler
Skitur eller gudstjeneste på søndagene?
I vinter kan svaret være: Ja takk, begge deler!
En prøveordning med to gudstjenester på søndagene er i gang i Nordberg kirke i vinter. Første gang var 10. ja- nuar, i ufyselig snøvær, mens nattemørket ennå ikke helt hadde sluppet taket (bildet).
Det var 16 personer i kirken.
Ingen av dem hadde tatt med seg skiene denne gang. Men det har endret seg!
Disse sportsgudstjenestene på søndagene varer fra kl 09.30 til kl. 10.00 og kom- mer i tillegg til de ordinære
Det er frivillige prester i strøket som holder gudstjenestene.
Etter at tre sportsgudstjenester er avviklet, ser planene frem- over slik ut:
31. januar: Marius Mjaaland 7. februar: Sverre Mogstad
OBS: Denne gudstjenesten holdes i ungdomshuset.
14. februar: Svein Olaf Thorbjørnsen 21. februar: Gunnar Grøndahl 28. februar: Sverre Mogstad 6. mars: Sverre Mogstad
høymessene kl. 11.00. Li- turgien vil være den samme som brukes ved korte guds- tjenester andre steder. Det er også nattverd under disse morgenmessene.
Sportsgudstjenestene kan være et tilbud til familier med barn, som gjerne vil på tur. De kan også være noe for de som vil ha med seg spor- ten på fjernsynet etter en kort gudstjeneste.
Så skitur eller gudstjeneste?
Ja takk, begge deler!
Nordre Aker Røde Kors
Etter årsmøtet: FØRSTEHJELP ved A. Müller fra Hjelpekorpset.
Sakspapirer: Kontakt
[email protected] Velkommen!
har årsmøte 29.02.2016 kl 18.00 på Kuben 62, Kjelsåsveien 114.
Skirenn på kirkebakken
Etter gudstjenesten i Maridalen kirke 7. februar er det skirenn på kirkebakken.
Et lignende skirenn var det også ifjor (bildet). Men ski- rennet ble holdt senere på året, og da var det snømangel. De som arrangerte rennet, klarte bare såvidt å skrape sammen nok snø til en rundløype på
jordet. I år blir det bedre. Nå blir det skirenn i spor prepa- rert av løypemaskin!
Dessuten blir det sikkert noe å spise og drikke etter rennet den 7. februar - på fastelavns- søndag.
Vi i Vital Omsorg tilbyr privat og personlig hjelp til seniorer og eldre personer som ønsker ekstra assistanse, mosjon eller opplevelser i hverdagen - enten dere bor hjemme,
skal på ferie, eller bor på sykehjem.
Vi har spesialkompetanse innen forebyggende arbeid, demensomsorg og psykisk helse.
Vital Omsorg er et lite og privat firma i Oslo som består av profesjonelt helsepersonell og erfarne omsorgspersoner.
Vi er pålitelige og engasjerte med evne til å gi god hjelp, skape trygghet og glede i hverdagen.
Fra oss i Vital Omsorg kommer det faste, hyggelige personer til avtalte tider
Garanti fra oss – og viktig for deg.
Ring oss gjerne: Telefon 22605005 - for mer informasjon.
E-post:[email protected], Web:www.vitalomsorg.no Besøksadresse: Sørkedalsveien 5.
Til nytte og glede
Vital Omsorg AS
11 kirkestoff
Norberg menighet jobber fra 2015-2017 med "Menighetsutvikling i folkekirken". Menig- hetsbladet har trykket menighetstens tidslinje og noen resultater fra en spørreundersøkelse gjennomført i 2015. Vinteren 2016 jobber vi med dybdeintervjuer.
Våren og høsten 2015 kunne deltakere på gudstjeneste, årsmøte, menighetsråd og stab skrive ned noe de mente var "gullet" i menigheten vår. Her en sammenfatning av skattene våre. De med størst skrift er de som ble skrevet ned flest ganger.
BaGo
Rørende fine barnekor BaGo-foreldre
Menighetsbarnehagen Speiderne
Ten-Sing KRIKNordberg Trosopplæringstiltak
2-årsbok 4-årsbok 6-årsbok Kirkerotteforestilling LysVåken Søndagsskolen
Barnearbeid Ungdomsarbeid Barnevennlighet
Barn
Konfirmantene
Ungdommene Konfirmantarbeid
Dåpsforeldre
Middag for alle
Babysang-Nordberghjemmet
Foreldre
Megakor
Gudstjenestene
Salmesang BønnBibel
Gudstjenestefellesskap
Gudstjenestegruppene Nattverd
Forkynnelse Kristus-forkynnelse
Prekenene
Krikekaffen
Staben
Prester
Skatter i Nordberg menighet
Et lite klapp på skulderen til oss alle fra arbeidet med menighetsutvikling!
Ansatte
Diakon
Frivillige
Loppemarked
Geistlige frivillige
Menighetsrådet Musikken
Inkluderende
Menneskelig og finansiell kapital Mange akademikere i menig- heten
Kunnskapsrike pensjonister Enkeltmennesker
SykeMenigheten lønner to årsverk Åpen kirke
Tilhørighet Forankring Langt perspektiv Deltakelse Utfordring Kristenliv Menneskemøter Glede
Kvinner ved brønnen Aktiviteter
Fellesskap Vennskap Bønnefellesskap
Bønnetjenesten
Bønneringen Bønneringen Husfellesskap Misjonsarbeidet Åndelig fellesskap Internasjonalt fellesskap Alterteppet
Kirken Lokaler
Skolekontakt
Barnehagekontakt
Menighetsbladet
Julemarked Lokalkirke Lokalkultur Kontakt Trygt
et jubileum
Det startet i England på slut- ten av 1700-tallet som en vekkelse i frikirkelige kret- ser. På 1790-tallet førte den- ne vekkelsen til at de første misjonsselskapene ble dan- net. Deretter gikk misjon- simpulsen til andre land i Vest-Europa. Som en del av denne interessen dannes så Det britiske og utenlandske Bibelselskap i 1804.
Foreningslivet
Impulsene fra England nåd- de hele den protestantiske kristenheten og appellerte til virketrang og offervilje hos folk. Den førte til dan- nelsen av foreninger. Kir- kelivet fikk et innslag av foreningsvirksomhet som det hadde vært svært lite av tidligere. Særlig i Norge ble dette innslaget av forenings- kristendom sterkt i løpet av 1800-tallet.
Bibelselskapet stiftes Det Norske Bibelselskap ble opprettet i 1816. De som sto bak, var kirkelige og statlige standspersoner. Den egentli- ge initiativtager til stiftelsen av bibelselskapet i Norge, var den svenske statsråd, grev Mathias Rosenblad.
Han var sterkt religiøs, pre- get av herrnhutisk fromhet.
Høsten 1814 ble han sendt til Norge som leder av den den svenske kommisjonen som skulle forhandle med Stortinget om unionen med Sverige. Under opphol- det prøvde han å vinne de norske biskopene og andre ledende geistlige for bibel- saken. Det lyktes han med.
«Rosenblad er bleven min Helt», skrev biskop Nordahl Brun i et brev. Den svenske statsmannen fik kronprins Karl Johan til å gi et betyde-
I år er det 200 år siden Det Norske Bibelselskap ble stiftet. Hvordan startet det hele?
opprettelsen av et bibelsel- skap i Norge.
Boktrykker Grøndahl Bibelselskapet var antagelig tenkt som en slags indremi- sjonsbevegelse, som skulle virke til å fornye det kriste- lige liv i menighetene. Målet var å utbre flest mulige bibler og nytestamenter. Man satset derfor på å få etablert eget trykkeri. Det ble forhandlet med Hans Nielsen Hauge for å få ham med på et slikt prosjekt, men det ble i ste- det haugianeren, boktrykker Christopher Grøndahl som kom til å ta på seg det meste av bibeltrykkingen i Norge utover på 1800-tallet. Grøn- dahl trykket også Hauges skrifter, og det var han som i 1822 kjøpte Bakkehaugen gård av Hauge. Utgivelsen av andaktsbøker og oppbyg- gelige skrifter var en del av Bibelselskapets program, og den første boka som ble tryk- ket for selskapets regning, var en utgave av Luthers ka- tekisme. Men snart ble prak- sis endret, og arbeidet med oppbyggelsesbøker ble over- latt til Andaktsbokselskapet.
Bibelselskapet skulle holde seg til bibler og bibeldeler.
Kirken eller vekkelsen?
Bibelselskapets første segl forestilte en åpen Bibel lig- gende på alteret. Dette synet på Bibelen som kirkens bok kom senere til å brytes med lekfolkets syn. De mente at Bibelen først og fremst var vekkelsens bok. Slike bryt- ninger i synet på eierskapet til Bibelen ble tydelige når det utover på 1800-tallet skulle lages nye bibelover- settelser.
Men det går det an å skrive
Bibler til folket
Bibelen er den mest solgte og leste bok i verden, og den viktigste boka i vår kultur. Samtidig byr den på utfordringer...
En gjettelek
Her har vi samlet 7 tegninger. Hver av dem illustrerer en bibel- historie, en lignelse eller et bibelsitat. Kan du finne ut hvilke bibelske situasjoner illustrasjonene henspiller på?
Svarene finner du på side 21.
1 2
3
13 ung side
7 4
5
6
De kommer fra Korsvoll, Krings- jå, Tåsen eller Maridalen sko- le, og de kan være fra 12 til 20 elever. I kirken møter de lederne Anne, Elisabeth og Kari.
Lek og mat
Først leker de litt ute, og så går de ned i kirkekjelleren og spi- ser. Det er hyggelig å sitte til bords sammen og ha god tid til både å spise og å prate. Kanskje har noen bakt boller eller kake?
Noen ganger avslutter vi måltidet med en bordkonkurranse, og da gjelder det at de på de andre bor- dene ikke lytter!
Alvorsord i kirken
Så opp i kirkerommet, og da er det tid for dagens alvorsord. Vi tar opp ulike emner: Den gylne regel, bønn, kirkerommet, dåp, jul, faste, påske, pinse osv.. Selv om det noen ganger kan være vanskelig å holde "øyne, munn, føtter og hender i ro", er barna en- gasjerte og interesserte, og kom- mer med både spørsmål, svar og egne meninger og erfaringer. Det pleier å bli fine samtaler. (Kan vi be for de som er døde? Kan vi be om småting? Noen ber for meg hver dag. Hva er det Jesus holder i hendene i alterteppet? Prekestol - et rart ord. Hva er alle tallene på veggen til? Hvorfor blir noen døpt og andre ikke? Tenk at de
Etter skoletid
En onsdag i måneden kommer 5. klassinger rett fra skolene i nærområdet til Nordberg kirke for å være med på Etter skoletid.
satte fra seg våpnene i våpen- huset!)
Hvem klarer å gå stille ut av kirkerommet?
Spill i kjelleren - lek ute Etterpå er det slutt på stillheten, og det er riktig. Da kan barna velge om de vil spille bordten- nis, innebandy, Twister, mini- bowling eller andre spill. Noen ganger har vi ulike fellesleker, og det er like populært. Er det fint vær, kan vi leke ute - med eller uten ball. Når vi leker, går tiden altfor raskt, og plutselig er klokken 16, og da er Etter skoletid slutt. Barna pleier å si: "Det som er dumt med Etter skoletid, er at det er så sjelden!
Det skulle vært to, tre eller fire ganger i måneden, ikke bare en!"
Plass til flere!
Det er plass til flere 5.klassin- ger på Etter skoletid!
Velkommen til Nordberg kirke kl.14-16 onsdagene 3. februar, 2. mars, 6. april, 11. mai og 1.
juni!
Etter skoletid er en mulighet for å være sammen med venner, få nye venner, bli kjent med voks- ne som trives sammen med barn og å lære mer om kristen tro og kristen arv.
Kari Skavlan Mogstad
Fra Til
Vil du være med og lage julemarked?
De som leder julemarkedet i kirken, er så smått i gang med å forberede neste års julemarked. Markedet blir i år i helgen 25.-27. november.
Det er snart bare ti måneder igjen! Og noen strikker allerede...
Dersom noen flere vil være med å lage ting til markedet, tar vi gjerne imot både håndarbeid og andre produkter.
Vi har også noen samlinger i kirkestua - ca en i måneden både vår og høst. Der lager vi ting sammen. Noen har også med produkter de har laget hjemme. Samlingene blir:
Mandag 7.mars Tirsdag 5.april Tirsdag 10.mai Mandag 6.juni Mandag 5.september Tirsdag 4.oktober Mandag 31.oktober.
Uke 47 - hele uka
Er det noe du ellers lurer på, kontakt [email protected]
Lokaler til leie
Nordberghjemmet har ulike, vakre lokaler som kan leies til alle typer arrangementer, minnesamvær,
jubileumsfester, store og små sammenkomster.
Henvendelse kjøkkensjef Terese Brenna Larssen, tlf 22 70 12 00.
MILJØMERKET
241 577
Trykksak
Dette bladet er trykket av HA Grafisk
– totalleverandør av grafiske tjenester siden 1914
Dette er en svanemerket trykksak. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak. Produksjonen oppfyller miljømerkingskrav til valg av papirråvare, kjemikalier, løsningsmidler og farge stoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp.
Haakon Arnesen AS Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Telefon: 23 19 40 60 [email protected]
Østre Aker vei 103 Telefon: 22 15 55 50
E-post: [email protected]
- Salg av gravstein - Oppussing
- Inskripsjoner - Oppreing - Bolting
Besøk vår brukervennlige neside for å komponere gravstein:
www.ellingardmonument.no
Velkommen til vår store utstilling i Oslo
Eller besøk et av våre samarbeidende begravelsesbyråer
EM annonse 58x82mm.qxp_Layout 1 25.08.15 12.23 Side 1
Gleden ved å spille på et nystemt piano!
Ring for avtale til pianostemmer Marianne Helle 971 12 875
Private helse- og omsorgstjenester Spesialkompetanse innen forebygging
Psykisk helse og demensomsorg Dag, kveld og nattilsyn
Tur – og reisefølge Aktivitet og fellesskap Gavekort til en du er glad i
Fra oss i Vital Omsorg kommer det faste, hyggelige personer til avtalte tider. Garanti fra oss – og viktig for deg. Ring oss gjerne på telefon: 22 60 50 05 - for mer informasjon.
Til nytte og glede
Vital Omsorg AS
kirkestoff
Hvordan de døde skal gravlegges og vi skal minnes dem, har til alle tider og i alle kulturer opptatt folk. I dette kåse- riet vil Gunnar Grøndahl trekke fram eksempler som for- teller om respekt for de døde, om sorg og savn, og om hva slags tro og tanker som ligger under gravskikkene. Vi skal til Egypt, til Madagaskar, til museer i Istanbul og London, og en tur til kirker i Stavern og Sandane.
Dette er en diamantring, utstilt på Historisk museum i Oslo.
Hva kan den ha med saken å gjøre?
Kafeteriaen åpner kl 11.00 og kåseriet starter kl 11.30.
Du kan lese mer om temaet på side 26-27.
I en sofa på Riksarkivet
Tirsdag 2. februar kl. 18.00 Åndenes makt - i arkivet
Hvordan har vi forholdt oss til uforklarlige hendelser i forti- den - og hvordan gjør vi det i dag? Kan historiske kilder gi oss forklaring på det vi ikke helt forstår?
Programleder Tom Strømnæss og religionshistoriker Anne Kalvig i samtale med forfatter Arnhild Skree.
Tirsdag 1. mars kl. 18.00 Digitaliseringens dilemma
Hva skjer med arkivene i møte med ny teknologi? Lydopptak, film, video og datamaskiner har gjort det mulig å lagre mye mer informasjon enn før. Våre tradisjonelle forestillinger om arkivet som noe stabilt og varig utfordres. Hva skjer når alt blir digitalisert?
Professor i kunsthistorie Ina Blom og forfatter Rasmus Fleischer i samtale med ph.d-stipendiat i kunsthistorie Ellef Prestsæter.
Se ellers Riksarkivets nettsider.
Fra Riksarkivets vårprogram:
Temakafé tirsdag 1. mars kl 11.30:
Til minne om de døde
Sognsveien 70A - privatmegleren.no
tlf. 23 00 80 50 [email protected]
Sjeldne anledninger er vår hverdag
D et handler om verdier
Komplett meglerkompetanse, nå under samme tak.
Det er ofte når det komplekse fungerer sammen vi blir imponert. Hos oss i PRIVATmegleren er vi avhengige av at alle ledd i en kjøps– og salgsprosess fungerer smertefritt, for at kundene våre skal bli fornøyde.
Vi har samlet prosjekt, bolig, fritid og næring under samme tak, og toppet laget med flere flinke meglere.
Det handler om presisjon i alle ledd.
historie
Et nytt verdensbilde?
Kristoffer Columbus har krysset havet med sine tre skip. Han mente at jorda var rund og at han ville komme til India ved å seile vest- over. Han oppdaget en ny verdensdel, Amerika, men han tror det er India. Derfor kaller han innbyggerne in- dianere.
En annen mann, den lærde Nikolaus Kopernikus, be- gynner å forstå at jorda er en planet som sammen med andre planeter dreier seg rundt sola. Sola er verdens midtpunkt, ikke jorda. For mange er det en revolusjo- nerende tanke.
Hvor er da Gud? spør folk.
Gud befinner seg på den an- dre siden av himmelhvelvin- gen, tenker de, og med sine kjærlige armer omfavner han verden. Martin Luther tenker også slik, som gene- rasjoner før ham har gjort.
Boktrykkerkunsten For rundt femti år siden gjorde Johannes Gutenberg i Mainz en enestående oppfin- nelse – boktrykkerkunsten.
Bokstavene ble støpt i bly, og de løse, støpte typene ble
satt sammen til ord og linjer på plater. Platene ble smurt med sverte. I trykkpressen laget man avtrykk på hvite ark, så mange som man øn- sket. Arkene kunne man sette sammen til en bok. Så kunne bokstavene tas fra hverandre og settes sammen på nytt.
Gutenberg hadde trykket en praktfull bibel. Nå behøv- de man ikke lenger å skrive biblene med mye strev for hånd. Nå kunne man trykke dem. De ble mye billigere, og mange flere kunne kjøpe og lese Bibelen. Det er ene- stående, revolusjonerende.
Finanslivet
Noe annet har også forandret seg. Det har oppstått mek- tige handelshus i Europa. I Tyskland gjelder det blant annet Fuggerne i Augsburg.
De startet med å handle med kryddervarer, med silke og ull. Så kjøpte de bergverk, der de fikk utvunnet malm.
De smeltet jern, kobber, sølv
og bly som de solgte. Det tjente de mye penger på, og nå låner de også ut penger, til og med til keiseren. Det tar de renter for. Fuggerne er blitt mektige i Tyskland.
Renessansens tid
Det er renessansens tid. Det startet i Italia. Menneskene oppdaget sine skapende kref- ter som billedhuggere, male- re, bygningskunstnere. Det er optimisme. Alt er som født på ny. Tyske maler reiser til Firenze, Roma og Milano for å se hva de italienske malerne har skapt. Pavene i Roma gir kunstnerne oppgaver. Den gamle Peterskirken som kei- ser Konstantin hadde reist, blir revet. Nå skal en ny, praktfull basilika reises.
Martin Luther kommer til Roma i 1510 som reisefølge for en eldre augustinermunk på vegne av ordensbrødrene i Erfurt. Han bor i augustiner-
klosteret ved Piazza del Po- pulo. Han besøker de prakt- fulle kirkene i byen. Han deltar i alle bønnetider. Han ser at den nye Peterskirken så vidt er påbegynt. Hans kirke- lighet blir styrket under den- ne reisen, men han ser også en kurie og en geistlighet som lever et utsvevende liv.
Det gir reisen en bitter smak.
Det er humanismens tid.
Menneskets frihet og ver- dighet, fornuft og moral skal igjen få betydning. "Oldtiden var menneskeligere enn vår tid. Grekerne var menneske- ligere," sa de. Erasmus fra Rotterdam er humanist. Han sa det litt annerledes: "Det nye testamente ble først skre- vet på gresk. Vi må lese det på grunnspråket." I 1516 ut- gir han den første trykte ut- gaven av Det nye testamente på gresk.
En angstfull tid
Men det er også en angstfull tid. Tidens mennesker er red- de for muslimene. Osmanske tyrkere har inntatt Konstan- tinopel og gjort slutt på det tusenårige bysantinske riket.
Neste år er det 500 år siden Martin Luther skrev sine 95 teser mot kirkens avlatshandel. Det startet den lutherske reformasjonen. Hvem var Martin Luther og hva mente han om kirken, kristen tro og tidens samfunnsspørsmål?
Menighetsbladet vil starte markeringen av reformasjonen allerede nå, med å skrive litt om Luther i hvert nummer framover. Vi begynner med noen av hovedtrekkene i sam- tidens situasjon.
Litt om Luther
Luther og hans samtid
Ved nyttårstider året 1500 er Martin Luther 17 år gammel. Tiden rundt år 1500 er en ny, stor tid i Europa.
I domkirken i Erfurt (til venstre på bildet) ble Martin Luther viet til prest. På veien hit i 1505 ble han overrasket av et vold- somt uvær. I dødsangst påkalte han Anna, Marias mor: "Hjelp, hellige Anna, og jeg skal bli munk!"
Han holdt løftet, sluttet å studere jus og gikk i kloster.
Luther som munk. Kobber- stikk av Lucas Cranach, 1520.
til ettertanke
truer de også Wien, ledet av Suleyman den store. Martin Luther skriver: "Fri oss fra tyrkerne og det onde!"
Menneskene er også redde for sykdom, pest, kopper og for døden. "Verdens ende er nær", sier noen. "Endetidens apokalyptiske ryttere vil komme og meie ned keiser og pave, rike og fattige. In- gen slipper unna." Den store tyske kunstneren Albrecht Dürer har tegnet og trykket et bilde med de fire apoka- lyptiske ryttere fra Johannes åpenbaring. De stormer fram med døden i sitt følge.
Mange spør: "Hva kan vi gjø- re for å bli frelst?"
De ber til Jomfru Maria og håper at hun kunne redde dem i deres nød. De valfarter til hellige steder. De søker hjelp i fortellingene om hel- genenes liv.
Munken Martin Luther Martin Luther er munk i augustinerordenens kloster i Wittenberg. Som menneske er han også fylt av angst på grunn av sine synder. Hans pinefulle selvransaking for- teller ham at han ikke har den rette kjærligheten til Gud og til sin neste. Han er redd for en straffende Gud som vil dømme ham til helvetes skrekk i stedet for å ta ham inn i paradiset, til det evige lys.Han gjør botsøvelser. Han spiser to ganger om dagen.
Han bor i en liten, kald celle.
Der er det et bord, en stol og en seng. Ikke noe mer. Han var blitt viet til prest i dom- kirken i Erfurt i 1507. Og han spør stadig seg selv: "Kan jeg finne en nådig Gud?"
Kirkens avlat
Kirken har en makt som rid- derne og humanistene ikke har: Den kan gi avlat – ned- sette straffen for menneske- nes synder. Du kan kjøpe deg en slik avlat. Dominikaneren Johann Tetzel er kommi-
sjonær for avlatshandelen i Magdeburg og Halberstadt.
Det er han som skal ha sagt: "Når pengene i kassen klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer." Men i kurfyrstedømmet Sachsen, i Wittenberg, får ikke Tetzel slippe til. Kurfyrst Fredrik den Vise tillater ikke det.
Men folk fra Wittenberg drar til nabolandet Brandenburg for å kjøpe seg avlat.
I 1517 er Martin Luther blitt en lærd mann. Han er blitt doktor i teologi. Han forele- ser over bibelske skrifter ved universitetet i Wittenberg.
Han preker i kirkene. Og nå vil han ha slutt på avlatshan- delen. Han skriver 95 teser om avlaten, - setninger, som han sender til sine lærde kol- leger, til prester, biskoper og til kardinalen av Mainz. Han inviterer dem til akademisk disputas.
Det går ikke helt som Luther har tenkt. En av dem som har mottatt tesene, får dem tryk- ket, også på tysk. I løpet av et par uker er de spredt over hele Tyskland. De skaper enorm oppsikt. Hva er det så Luther skriver i disse tesene?
Det blir tema i neste nummer av menighetsbladet.
(Hovedkilde: Dietrich Stein- wede: Martin Luther og hans samtid. Verbum 1983.)
Slik jeg ser det:
Helge Kjøllesdal
Et liv med håp?
Den lyse del av døgnet vokser daglig på bekostning av de mørke timene. Det er få ting som er sikrere enn at våren nær- mer seg og at nedfrosset natur vil våkne til liv igjen.
Dette skjer helt gratis. I motsetning til veldig mye annet vi be- taler dyrt for å oppleve og som er mindre verdifullt. Det speiler et håp: "Nytt liv av daude gror..."
Samtidig er mediene fulle av meldinger om trekk i tilværelsen som svekker troen på framtiden: Terror og krigshandlinger, forurensning og klimatrussel, økonomisk usikre tider, rasisme.
De fleste av oss som lever på Nordberg er privilegerte på man- ge vis. Her hersker stort sett fred og velstand. Men vi lever ikke isolert i vår bydel. Det som hender andre steder i verden kan fort gripe inn i våre liv. Det kan også skje ting i våre nære relasjoner som kan snu opp-ned på livene våre: konkurs, rela- sjonsbrudd, sykdom, død.
Vi er alle avhengige av å kunne holde fast ved et håp for våre liv. Der håpet blekner eller forsvinner, er en vesentlig drivkraft for å leve blitt borte. Håpet er viktigere enn penger. Håpet er viktigere enn image og anseelse. Det vet alle som har møtt håpløsheten, som har merket at tilværelsen raser sammen, som har sett døden i øynene.
Våren kommer om noen uker. Det er et håp vi har grunnlag for å holde fast ved. I kirken blir det formidlet et håp som varer lengre enn til St. Hans når dagene mørkner igjen. Det er et håp som holder også når tilværelsen fortoner seg truende, kaotisk eller katastrofal.
I kirken på Nordberg henger det et alterteppe, vevd av kunst- neren Kari-Bjørg Ile. Motivet er den oppstandne Kristus. Han som overvant døden. Når jeg er i kirken, får jeg hjelp til å fast- holde et håp som kan holde gjennom det meste. Jeg har fått tilbud om å kunne tro at det er en som har skapt et fundament som holder når alt annet svikter.
Dette er ikke bare en vag tro om noe som kanskje finnes i det hinsidige. Det er en tro som stimulerer til å være sterkt delak- tig i det som skjer her og nå. Til å se mennesker rundt oss og muligheter som ligger foran oss, uavhengig av om dagslyset, konjunkturene og stabiliteten i livet styrkes eller svekkes. Det- te avhenger heldigvis ikke av om min tro er sterk eller svak, men av at Kristus seiret over dødskreftene.
Ta en tur i kirken og se på alterteppet! Bildet kan være en lak- mustest på om det gir deg et håp for ditt liv, på tross av bekym- ringer og skuffelser, frykt og usikkerhet. Dette er mer enn et kunstverk. Bildet rommer et løfte. Fra Han som ga oss dette håpet.
Columbus går i land på Haiti. Tresnitt fra den eldste beretningen om reisen, fra 1494.
kultur
Marc Chagall var russisk jøde (1887-1985). Han ble født og vokste opp i byen Vi- tebsk i det vestlige Russland.
Omtrent halvparten av be- folkningen i byen var jøder.
Det var intet i hans bakgrunn som skulle tilsi at Chagall skulle bli maler. Han var eldst av ni barn. Familien levde i beskjedne kår. Faren arbeidet som assistent på et sildelager. Og fremfor alt:
For ortodokse jøder er alt som har med bilder og av- bildninger å gjøre forbudt.
Den slags tilhørt goyim, ikke-jødenes verden. Men Chagall fikk støtte av sin mor, som hjalp ham i lære hos en jødisk kunstmaler.
Alle jøder i Vitebsk var ikke like ortodokse.
Fra Vitebsk til Paris Som en ung og usikker mann drar han først til St.
Petersburg i 1906 for å stu- dere kunst i 1906. I 1910 går ferden videre til Paris. Og nå er han på rett sted til rett tid – for å møte modernismen i malerkunsten. På denne tiden er Paris sentrum for kunstens verden.
Chagall ser viktige moder- nistiske bevegelser gjennom malere som Matisse, Braque, Picasso og mange andre.
Felles for alle var at de ville
fremstille verden og virke- ligheten på en ny måte. Det påvirket Chagall.
Tilbake til Russland Chagall vender tilbake til Russland og Vitebsk i 1914.
Han blir så i Russland under krigen og revolusjonen.
Han ledet først kunstskolen i Vitebsk. Så kom han til det jødiske teateret i Moskva, som ble grunnlagt i 1919.
Der laget han scenografi og kostymer til forestillingene.
Teateret ble et viktig senter for jødisk kultur.
Men teateret fikk økonomis- ke problemer. Chagall og hans kone Bella flyttet til en liten by utenfor Moskva. Der underviste han foreldreløse barn. Kunsten hans var ikke
Selvportrett med sju fingre (1912-1913)
Chagall maler dette bildet i Paris, men han maler et russisk motiv. Bak ham i vinduet ser vi Paris og den moderne verden.
Foran ham på staffeliet - kirken og tårnene i hjembyen Vi- tebsk. "Paris er mitt andre Vitebsk", sier han.
Men hvorfor maler han seg selv med sju fingre?
”For å gjøre det annerledes. Fantasi mot virkelighet," sier han. Alle fingrene skal fortelle at intet er umulig for ham!
Han bruker mange og sterke farger. Og som vi ser: Han maler ikke naturalistisk, men heller ikke abstrakt. Vi ser figurer og gjenkjenner bygninger. Chagall er en av forgjengerne for sur- realismen, som for alvor oppstår på 1920-tallet.
Det grå huset (1917).
Et motiv fra Vitebks som viser kontrast mellom det grå huset og det kirkelige sen- teret, med barokktårn og klosterbygninger.
Det er truende skyer over byen.
En russer i Paris
Chagalls bibelske bilder er hans åndelige testa- mente. De skal Gunnar Danbolt presentere på Kirkeakademiets seminar 6. februar. Men hva malte Chagall før han startet med de bibelske bildene?
lenger verdsatt av myndighe- tene. I 1922 reiste han så til- bake til Paris via Berlin. Med det forlot han Russland for godt.
"Degenerert kunst"
På 1930-tallet starter Chagall å lage bibelske bilder, både som etsinger og oljemalerier.
Samtidig kommer nazistene til makten i Tyskland i 1933.
4. juni 1937 åpner Hitler ut- stillingen Entartete Kunst i München. Chagall, som var både modernist og jøde, var
antagelig en stjerne på utstil- lingen…
Arven etter Chagall I Paris diskuterte kunstverde- nen Chagalls form, hans mo- dernisme. Men det var også de som først og fremst opp- fattet Chagall som en jødisk maler, og diskuterte de reli- giøse sidene ved hans kunst.
Han vokste opp i et jødisk, hasidisk miljø. Hassidismen var en "vekkelsesbevegelse”- blant lekfolk. Den blomstrer opp under siste halvdel av 1700-tallet og på begynnel- sen av 1800-tallet. Hvis det er noe av hassidismen i Cha- galls bilder, så er det kanskje dette:
- Folkeligheten. frodigheten og gleden. Den russisk-jø-
diske mystikken, som Cha- gall hentet inspirasjon av, var ikke pietistisk og livsfiendt- lig. Livet skulle nytes og Gud skulle takkes.
- Hassidismen skiller seg fra ortodoks jødedom, som byg- ger på studier og lærdom.
Den bryter med konvensjo- nell logikk. Den opphevet tyngdekraften på flere måter, slik vi ser i Chagalls bilder.
- Det dukker stadig opp dyr på lerretene hans: esler, ha- ner, geiter, kuer. Det gir bare mening fordi han har et syn på skapelsen som knytter alle levende vesener sammen.
Det fins en gnist av det gud- dommelige i alt som finns, dyr, mennesker, materielle ting – ville kanskje Chagall ha sagt.
håndverk
Frysja Farvehandel
OSLO: Frysjaveien 40.
Tlf: 22 23 03 00.
Åpent: Hverd 6.30–17. Lør 9–14.
E-post: [email protected] www.frysjafarve.com
Frysja Farvehandel AS
Din lokale farvehandel med bredt utvalg av maling!
Rett produkt til rett sted
Vi fører markedets ledende produkter fra Jotun og Nordsjö.
Dette for å sikre best mulig kvalitet for arbeidet du skal utføre.
Håndverker
Hvis du ikke ønsker å gjøre jobben selv, har vi mange håndverkere som kunder og setter deg gjerne i kontakt med rett fi rma i forhold til den type arbeid du ønsker utført.
Profesjonell veiledning
Vi har 16 års erfaring med teknisk rådgivning for malere og malermestere.
Det betyr at vi kan gi deg de beste rådene.
www.facebook.com/frysjafarvehandel
Ensomhet (1933)
Under en truende himmel sitter en gammel, resignert jøde. Han knuger Toraen. Bønnesjalet henger over ham som en sekk. Ved siden av ham ligger det en kalv på bakken. Chagall vil kanskje si: Mennesket har sin motpol i dyret. En engel svever over dem.
Dette bildet kan være Chagalls svar på nazismens maktover- takelse i 1933.
Vil du ha annonse i menighetsbladet?
Bladet deles ut gratis i Nordberg, Korsvoll, Gaustad og Maridalen-området.
Ta kontakt med redaktøren eller menighetskontoret!
Din lokale elektriker
Alt av elektriske anlegg Styringssystemer
Belysning
Nordbergveien 43, 0875 Oslo Tlf. 61 11 25 25
www.torpa-el.no
[email protected]
annonse
BOLIGJAKTEN
STARTER HOS OSS!
Morud & Partnere Eiendomsmegling AS Sognsveien 70B, Ullevål | t: 23 00 65 60
www.morud.no -din lokale eiendomsmegler
Janne Morud Sandberg
m: 900 45 902 Melinda Vora
m: 474 86 020 Axel Pettersen
m: 916 89 102 Cecilie Bruun Smidt
m: 924 42 790 Kine-Cecilie Grimsmo
m: 938 33 935 Lise Borgen m: 909 97 974
Skal du selge bolig starter du best prosessen hos Morud & Partnere Eiendomsmegling – Oslo’s eldste eiendomsmeglerforretning.
Vi kan tilby deg:
• Den beste rådgivningen
• Gratis verdivurdering
• Trygghet i alle ledd
• Markedets beste pris for boligen
