TILTAK I VASSDRAG – FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING.
MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK
– Atle Hauge, forsker – NIBIO, Klima og Miljø
BETYR KLIMAENDRINGENE NOE FOR
EROSJONEN? UTVILSOMT.
HOVEDPROBLEMENE I VESTFOLD
– Intensivt landbruk i deler av fylket
– Høye fosforverdier i matjordlaget noen steder – Kraftige nedbørepisoder
– Mye åpen åker
– Potet- og grønnsaksarealer på lett jord i hellende
terreng – særlig utsatt etter høsting
Hva er problemet?
Fosfor tapes selv om vi driver miljøbevisst
Vi må ha rensetiltak i tillegg til best
mulig gjødsling og jordarbeiding!
LØSNINGER
– Hindre erosjon - Dekkvekst
- Permanent plantedekke - Avskjæringsgrøfter
- Grasdekte vannveier og buffersoner - Flomdemping
- Riktige dimensjoner
– Fange opp erodert materiale
- Fangdam/rensepark/konstruert våtmark - Fangvoll
HVA ER EN FANGDAM ELLER RENSEDAM?
– Hva er en fangdam?
– Dam som skal optimalisere tilbakeholdelse av partikler og fosfor i vassdraget.
– Typisk: Grunne dammer, mye vegetasjon
– Hva er en rensepark?
- En fangdam der utseende og opplevelser skal kombineres med renseevnen, dvs at tilbakeholdelse av partikler ikke er optimalisert.
– Typisk: Åpne vannspeil, dypere dammer
– Hva er en fangvoll?
- En fangvoll skal sikre sedimentasjon av partikler før
overflateavrenningen når vassdraget. Er aktuell særlig i nedkant av skrånende grønnsaks- og åkerarealer
Typisk: Tørre dammer, grunne flomdammer. Tilrettelagt for tømming ofte.
HVORDAN SER FANGDAMMER OG RENSEPARKER UT?
– Fangdam – Rensepark
Grunn dam med mye våtmarksplanter
Ofte åpent vannspeil
ÅPENT VANNSPEIL ER FINT. DETTE KOMMER
OFTE I KONFLIKT MED RENSEEVNEN, SOM
ER BEST MED VEGETASJONSDEKKE. BILDE
AV RENSEPARK FRA ROGALAND.
Slogstorp, Sverige. 11 % TP fjerning
EN TYPISK NORSK FANGDAM INNEHOLDER:
Inlet b
Outlet a
c d
Sedimentasjonskammer
Vegetasjonsfiltre
Overrislingssoner
Vegetasjonsfilter
SLIK SER DET OFTE UT I NERKANTEN AV
GRØNNSAKSAREALER
Foto: A-GB.Blankenberg
Sedimentasjonsgrøft i tillegg til
vegetasjonssone
Bekkevoll eller fangvoll – en ide vi fikk fra Skottland
EKSEMPLER PÅ FANGVOLL ELLER BEKKEVOLL
Skisse: plan for fangvoll fra Randaberg
Plasten kan kanskje sløyfes, da blir dammen fortere tørr
FANGVOLL NÆR SÆRHEIM
ALLEREDE 20-30 CM ETTER EN SESONG
DAM FRA TRØGSTAD I ØSTFOLD
Sedimentasjonskammer som lett kan tømmes
Erosjonssikret overløp
19.12.2016 16 NIBIO
Plassering av fangvoller i landskapet – i utløp av dråg er det størst virkning
Dråg angitt med LIDAR-data med 20 dekar nedbørfelt
HJØRNEDAM – HJØRNENE BLIR IKKE HØSTA UANSETT
Nydyrking på Fræna
Bodø
Flomdemping - Eksempel på
flomdam i utmark
Overflommingsarealer
Ide fra Slovakia, «kvistdammer»
Hvordan fjerner fangdammer best
forurensinger?
PARTIKLER I SEDIMENTET
Sedimentation
basin (s) Wetland filter (f) Threshold with V-notch Delta (d)
1 2 3
4 5 6
#
Inlet Outlet
#
0 100 200 300 400
Sediment (kg m-2)
0 20 40 60 80 100
Meter from inlet
Gravel: > 2 .0 mm Sand: 0.06-2.0 mm Silt: 0.002-0.06 mm Clay: < 0.0 02 mm
A
Aggregater gjør at leire oppfører
seg som silt og sand
REGISTRERING AV FOSFORTALL I JORDSMONNET
– Partiklene blir mer fosforrike – Ekstremgjødsling?
KART OVER FOSFORSTATUS PÅ GRUNNLAG
AV JORDPRØVER
ALGETILGJENGELIG FOSFOR
Berg (A) Kinn (C) Flatabekken (F)
Grautholen (G)
+ +
= Løst reaktivt fosfor
= T otalt reaktivt fosfor
= P artikkelbundet fosfor
Symbolforklaring
ÅRLIG TILBAKEHOLDING AV PARTIKLER
0 20 40 60 80
Fj ern ing a v pa rt ik er ( % )
0 50000 100000 150000 200000
T il ba ke hol dt jor d (kg /å r)
2 3 4 5 6 7 8 9 10111213 Alder Berg
ÅRLIG TILBAKEHOLDING AV FOSFOR
0 10 20 30 40 50 60
T il ba ke hol dt fos fo r (% )
0 25000 50000 75000 100000 125000
T il ba ke hol dt fos fo r (g /å r)
2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13
Alder Berg
BERG (A)
Berg (A) 1992
Berg 1997
VEGETASJONSUTVIKLING
0 20 40 60 80 100 120
Vegetation cover (%)
0 1 2 3 4 5 6
CW age (years) D C
B A
EKSEMPLER PÅ FANGDAMMER:
DAM I RAVINE, SVERIGE
Gir et stort vann uten store gravekostnader, P-rik matjord må fjernes først
Neddemming fremfor graving
BEST EFFEKTIVITET – HVORDAN SKAL
PARKEN UTFORMES?
AKTUELL LØSNING DER EN HAR ET
BESTEMT AREAL SOM IKKE ER LANGSMALT.
FANGDAM PÅ SÅSTAD - GULROTVASKING
FANGDAM PÅ RØD – UTVIDELSE AV ÅPEN
GRØFT
SEDIMENTASJONSKAMMER FOR FINSAND NÆR FUGLERESERVAT
MIDLERTIDIGE DAMMER VED STORE
PROSJEKTER
UTVIDELSE AV KANALBREDDEN, FRÆNA
Miljøkanaler
KONKLUSJONER UTFORMING
– Overflatearealet viktigst
– Grunne bassenger fanger opp mer partikler enn dype, men varer kortere før de må tømmes
– Plantedekke er veldig viktig, men en må unngå kortslutningsstrømmer – Lange og smale dammer virker bedre, fordi en unngår kortslutninger –
større aktivt areal
– Hold dammen høyt i landskapet av kostnadsmessige hensyn – mindre graving
KONKLUSJONER FOR PLASSERING I LANDSKAPET
– Virker best med stor andel landbruksjord i nedbørfeltet
– Erosjonsfarlig landbruksjord – mye partikler fra overflateavrenning gir høy effektivitet.
– Mange små dammer nær arealene virker bedre enn en stor langt nede i elva.
– Best virkning i ”skittent vann” o i områder med høye fosfortall. Finn de bekkene med dårligst kvalitet – størst tilførsler.
PRAKTISKE RÅD OM UTFORMING AV FANGDAMMER
– Sedimentasjonskammer bør utgjøre 20-30 % av fangdammens totalareal (1 – 2 m dypt).
Størrelsen på sedimentasjonskammeret beregnes på bakgrunn av forventet partikkeltransport og ønsket tømmefrekvens
– Dybden på våtmarksfilteret varierer fra 10 - 80 cm.
– Det anbefales å plante med stedegne våtmarksplanter i belter på tvers i våtmarksfilteret.
– Sidekanter bør ikke ha brattere helling enn 1:2 og bør tilsås med gras.
– Tversgående grunnsoner tvinger vannet til å få en spredning i dammen, noe som gir bedre effekt pr. arealbruk.
– Overrislingssoner kan anlegges for å øke oksygenkonsentrasjonen i vannet.
– Fiberduk skal alltid ligge mellom jord og stein
– Sikring med gjerde rundt sedimentasjonskammer må vurderes i hvert enkelttilfelle.
– Høyest fosforrensing oppnås best i store anlegg, over 1 % av nedbørfeltet. Men best kostnadseffektivitet finner en i mindre anlegg.
– Nitrogenrensing og fjerning av plantevernmidler oppnås best i anlegg med lang oppholdstid og mye lys
