Svar på høring – midlertidig endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina med rett til midlertidig kollektiv beskyttelse
Stine Sofies Stiftelse er en ideell organisasjon som arbeider for en barndom uten vold og overgrep. Vi jobber med å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn, og ivareta de barna som har vært utsatt for vold og overgrep. Stine Sofie Senteret er et mestringssenter for voldsutsatte barn. På Senteret og gjennom vår juridiske veiledningstjeneste møter vi hvert år mange hundre barn og deres omsorgspersoner - og får ta imot og høre barnas historier og erfaringer etter å ha vært utsatt for vold og overgrep.
Overordnet må vi presisere de menneskerettslige forpliktelsene som Norge har og de rettigheter som alle barn har til beskyttelse mot vold, overgrep og omsorgssvikt. Barn som kommer til Norge som flyktninger eller fordrevne er sårbare for å bli utsatt for alvorlige krenkelser. Staten må derfor styrke innsatsen for å beskytte dem og sikre barnas rettsvern. Det kan bety at Norge også bør vurdere behov for å stramme inn regelverket og gi økte målrettede midler til tiltak og tjenester som har ansvar for å ta imot barna. Vi er spesielt bekymret for de mange barn og unge som kommer hit alene uten foreldre eller andre omsorgspersoner.
Øke kapasiteten i velferdstjenestene:
Det er forventet at Norge fremover vil motta et høyt antall voksne og barn fra Ukraina, der mange barn og unge er alene. Stine Sofies Stiftelse støtter målet om at barn og unge som kommer hit til landet raskt skal få mulighet til å delta i barnehage og skole og etablere en mest mulig trygg og normalisert tilværelse. Samtidig er det forventet at dette vil føre til press på grunnleggende velferdstjenester som barnehage, skole og helsetjenester i kommunene.
Vi vil understreke at dette kommer samtidig med at vi har vært gjennom en langvarig pandemi, der mange sårbare barn og unge har fått det ekstra vanskelig. Forskning viser en økning i seksuelle overgrep under pandemien (NKVTS Augusti, E. M., Bjørnholt, M., & Hafstad, G. S. 2022). Det har også vært en dramatisk økning i partnervold (Nesset et al BMC Public Heath 2021), med potensielt store negative konsekvenser for barna i familien og vi ser nå en urovekkende økning i partnerdrap.
Det kongelige
justis- og beredskapsdepartement
Grimstad, 11.04.2022
Tilsvarende meldes det om dramatisk økning i spiseforstyrrelser blant unge og det er stort press på helsetjenestene og manglende kapasitet i barne- og ungdomspsykiatrien.
Stine Sofies Stiftelse vil derfor understreke at det nå først og fremst er et stort behov for å bygge opp
kapasiteten i velferdstjenestene for å kunne hjelpe og støtte alle barn og unge som trenger oppfølging i tiden fremover.
Utgangspunktet må være at staten har som mål å oppfylle dagens regelverk og gi barn og unge det rettsvern de har i dag. Fokuset bør være å sette kommunene og andre tjenester i stand til å gi barna skole, helsehjelp, tilsyn mv. så langt det lar seg gjøre innenfor dagens regelverk. Så får konsekvensene av eventuelle brudd på regelverket vurderes i lys av situasjonen. Å lempe på regelverket vil i liten grad hjelpe barna – men å øke bevilgningen til- og kapasiteten i tilbudene vil hjelpe alle barn som har opphold i landet.
Beskyttelsestiltak:
Barn og unge som har rømt fra krig og som må leve med mye usikkerhet og utrygghet, er sårbare. Samtidig ser vi at mange av barna som kommer til landet, reiser alene uten følge av foreldre eller andre
trygghetspersoner og at de derfor er i en ekstra sårbar situasjon. Staten må derfor sørge for at barna sikres tilstrekkelig beskyttelse og vern mot nye krenkelser. Det må settes inn konkrete og målrettet tiltak for å forebygge, fange opp og følge opp vold og overgrep mot barna. Det bør vurderes å gi politiet myndighet til å gi pålegg til de som tidligere er straffedømt for seksuallovbrudd mot barn om å ikke delta i å hente eller huse flyktningene, slik vi har sett i medieoppslag.1
8.3.4. Endringer i introduksjonsprogrammet
Det er foreslått at kommunene ikke skal ha plikt til å tilby kurs i livsmestring eller kurs i foreldreveiledning. Vi ser at det kommer mange mødre med barn til landet, der far er igjen i Ukraina. For mange vil det være en ekstra belastning å være alene om omsorgen for egne barn og vil stille mødrene overfor nye krav. For å styrke familienes evne til å håndtere livssituasjonen, er vår vurdering at kommunen må tilby noe foreldreveiledning.
Det må bevilges øremerkede midler til dette, slik at kommunene får en reell mulighet til å iverksette tilstrekkelig tiltak.
9. Endringer i barnevernloven
For det første støtter vi departementets vurdering av at enslige mindreårige sitt behov for beskyttelse og omsorg må vurderes på lik linje med andre barn som kommer til Norge uten omsorgspersoner, uavhengig av hvordan utlendingslovens definering av deres rettslige status.
Enslige mindreårige barn under 15 år skal få tilbud om opphold på et omsorgssenter for mindreårige. Det er Bufetat som har ansvar for dette. Det er krav til utdanning for fagpersonell som ansettes i et omsorgssenter.
Samtidig påpeker departementet at Bufetat i særlige tilfeller kan gi unntak fra kravet til kompetanse.
I tillegg er det vist til kvalitetsforskriften § 14 gir hjemmel til å gi dispensasjon fra en rekke kvalitetskrav.
Det er også vist til regler for midlertidig godkjenning av omsorgssentrene.
Ekstraordinært stort omfang vil potensielt øke antall unntak og søknader om midlertidige godkjenninger. Det kan bety at institusjonen ikke oppfyller kravene til kompetanse og bemanning. Som påpekt gis dette mulighet
1 https://www.aftenposten.no/verden/i/8QkoG2/kripos-overgrepsdoemte-nordmenn-direkte-involvert-i-transport-av-ukr
for vidtrekkende unntak og dispensasjoner, som etter vårt syn samlet kan bety en alvorlig svekkelse av rettsvernet for mange barn.
Vi mener det må legges inn en klar forutsetning om at Bufetat alltid må vurdere å sette vilkår om faglig veiledning, oppfølging eller andre kompenserende tiltak dersom det gis unntak eller dispensasjon.
Det understrekes at Bufetat må avgjøre dispensasjonssøknadene etter en grundig vurdering, der barnas trygghet og sikkerhet må vektlegges høyt, selv om det betyr at det tar noe lengre tid før tilbudet er på plass.
Departementet ønsker videre å gi hjemmel for å kunne tilby opphold i et familiebasert botilbud som alternativ til plass i et omsorgssenter.
Vi støtter forslaget om at Bufetat skal få adgang til å tilby et familiebasert botilbud som alternativ til omsorgssenter. Men en slik løsning vil stille store krav til de familiene som påtar seg denne oppgaven.
Bufetat vil ha ansvar for å godkjenne familiene og gi opplæring og det må etableres jevnlig tilsyn. Det må også til dette bevilges øremerkede midler, slik at kommunene får en reell mulighet til å iverksette tilstrekkelig tiltak.
Familiene skal oppfylle de samme generelle kravene som stilles til fosterforeldre. Samtidig foreslår departementet endringer i vilkårene for å godkjenne fosterhjem. Slik vi leser høringen, vil de samme endringene da gjelde for godkjenning av familiebaserte botilbud.
Departementet viser til at dagens skjønnsmessige regler gir en viss fleksibilitet i vurderingen av om potensielle fosterforeldre oppfyller vilkårene for godkjenning eller ikke, og at det er mulig å lempe på kravene. Departementet foreslår også å innføre unntaksregler om åpner opp for at barn kan flytte inn i fosterhjem selv om fosterhjemmet ikke har gjennomført opplæring. Vi forstår at det da vil være en
tilsvarende mulighet for å godkjenne et familiebasert tilbud uten at det gis opplæring i forkant. Samtidig er det foreslått å senke kravene til tilsynsaktivitet.
Plassering i private hjem, enten som et familiebasert tilbud eller som fosterhjem etter bosetting, må ta høyde for at det kan bli en langvarig plassering. Familien må være godt nok forberedt til å kunne ta imot og følge opp barn og unge som er i en svært vanskelig livssituasjon. Det er sårbart å plassere barna, som heller ikke snakker norsk, i private hjem. Bufetat og barnevernstjenesten må få tilstrekkelig ressurser til å kartlegge familiens kapasitet og omsorgsevne. Vi har forståelse for at det kan oppstå akutt behov for fosterhjem.
Som et minimum må det settes krav om opplæring av fosterforeldrene så snart barnet har flyttet inn. Det er viktig at familiene er best mulig forberedt. Politiattest må selvsagt være innhentet i forkant.
9.3. Statlig tilsyn med omsorgssentre
Statsforvalteren har ansvar for å føre tilsyn med omsorgssentrene, minst to ganger i året, og det er presisert at de skal ta kontakt med det enkelte barn under tilsynet.
Som departementet skriver er barn i omsorgssentre i en særlig sårbar situasjon, og statsforvalterens tilsyn er derfor et sentralt virkemiddel for å ivareta rettssikkerheten deres.
I høringen er det lagt opp til økt antall midlertidige godkjenningen av omsorgssenter, nytt tilbud om opphold i private hjem og fjerne tallfestet krav til antall tilsyn fra Statsforvalteren.
Vi er bekymret for at dette til sammen ikke gir barn og unge på omsorgssentrene eller familiebaserte tilbud, en god nok beskyttelse.
I en situasjon som dette mener vi Statsforvalteren må få endret sine andre oppdrag, slik at de kan prioritere å møte og følge opp barn og unge på institusjon og i private hjem. I tillegg må Statsforvalteren få økt sine ressurser slik at de får økt kapasitet.
Oppholdet i omsorgssentrene og private hjem kan blir langvarig. Som et minimum foreslår vi at
Statsforvalteren skal føre tilsyn minst en gang i løpet av året. Det bør bygges opp kapasitet slik at alle barn får besøk i løpet av de første månedene.
Det er også viktig at det utarbeides materiell med informasjon som gis til alle barn og unge om hvem de kan ta kontakt med dersom de trenger hjelp og bistand fra andre.
9.4. Om barnevernets ansvar ved bosetting i kommunene
Departementet viser til at dagens skjønnsmessige regler gir en viss fleksibilitet i vurderingen av om
potensielle fosterforeldre oppfyller vilkårene for godkjenning eller ikke. Videre skriver departementet at de vurderer at det er behov for å åpne for utsatt opplæring av alle fosterhjem i en situasjon der det som følge av et høyt antall ankomster er nødvendig for å tilby barn en plass i fosterhjem til rett tid.
Departementet foreslår videre at det kan gjøres unntak fra kravet til antall oppfølgingsbesøk i fosterhjem. For å oppnå økt fleksibilitet foreslår departementet at adgangen til å vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året, skal gjelde selv om barnet har vært plassert i fosterhjem i mindre enn to år.
På sikt tror vi det beste for alle barn og familier er at det er fortsatt stort fokus på å etablere trygge og robuste fosterhjem, som stiller krav til at de er godt forberedt og blir tett fulgt opp med oppfølgingsbesøk. Vi etterlyser istedenfor mer tiltak for å øke kapasiteten slik at alle fosterhjem kan motta opplæring og bli fulgt godt opp.
Det er pekt på at kommunen kan slippe tvangsmulkt dersom kravene lempes. Dette mener vi ikke er et særlig relevant hensyn, der vilkår for å ilegge tvangsmulkt kan ta høyde for den spesielle
situasjonen/unntakstilstanden.
Det vil potensielt bli bosatt et høyt antall barn i fosterhjem, der kommunen vil ha ansvar for å føre tilsyn. I tillegg vil det være enslige ungdom over 15 år som blir boende alene i kommunen. For å sikre muligheten til å kontrollere og følge opp sårbare ungdom over 15 år, bør det gis hjemmel slik at Statsforvalteren i særlige tilfeller kan ha adgang til å føre tilsyn med det enkelte hjem og ungdom.
Barnekoordinator
For barn og familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre
velferdstjenester, er det vedtatt en lovfestet rett til barnekoordinator. Lovendringen skal tre i kraft fra 1.8.22.
Departementet foreslår å fastsette en midlertidige forskriftsbestemmelser som innebærer unntak fra retten til koordinator og barnekoordinator etter pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-5 b og 2-5 c.
Barnekoordinator er ment å være en hjelp for barn og familier som lever med store utfordringer og belastninger i sine liv. Mange bruker store ressurser på å administrere og følge opp eget barn for å sikre helsehjelp og skolegang. Med ytterligere økt press på velferdstjenestene, er det økt risiko for at belastningen vil bli enda større. Vi mener derfor at det er spesielt viktig at retten til koordinator og barnekoordinator står
Med vennlig hilsen
Ada Sofie Austegard Line Duesund Svendsen
Generalsekretær Juridisk rådgiver
Stine Sofies Stiftelse Stine Sofies Stiftelse