1947
Nr.1-3
STATISTISKE MEDDELELSER
UTGITT AV
STATISTISK SENTRALBYRÅ
Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway
Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège
REDAKTØR:
BYRÅSJEF KAARE PETERSEN
INNHOLD
Side
Statistiske Meddelelser 1
Konjunkturoversikt 2
Økonomiske månedstall 17
Spesialartikler:
Nasjonalregnskapet. Av byråsjef Odd Aukrust 36 Beregning over konsumet av de viktigste forbruksvarer i Norge i 1938-39,
1946 og anslag for 1947. Av sekretær Jahn Halvorsen 53 Planlagt realinvestering for 1947 i industri og elektrisitetsverk 63
Meldinger:
Planer for utvidelser av den offisielle statistikk 99
Folketellingen 1946 } 101
Biblioteket 1946 102
Aktuell statistikk:
Lønninger og arbeidsstyrke ved Statens anlegg i 1945 103
Kommunale arbeidslønninger høsten 1946 109
Lønnsforhold for funksjonærer i privat virksomhet i juli 1946 110 Åpnede konkurser og akkordforhandlinger 1936-1946 117 Sluttede konkursboer og akkordforhandlingsboer i 1946 1.18 Registrerte norske aksjeselskap og kunngjorte emisjoner av aksjer i 1945 119 Avsluttede motorvognsaker (bilulykker m. v.) i 1946 120 Elg, villrein, hjort, rådyr og bever felt i 1945 121
Engrosprisindeks 122 ti
Leveomkostninger og detaljpriser \ 124
Detaljomsetning 130
Meieridriften i desember 1946—januar 1947 132 Sammendrag av månedsoppgaver fra:
a. Private norske aksjebanker , 134
b. Sparebanker 135
Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større inntektsposter 136 Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket 138
Salg av øl 138
Salg av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etylleter 138
Statistisk Sentralbyrås bibliotek 139
Nye publikasjoner:
Veterinærvesenet 1944 156
Telegrafverket 1944-45 156
Syketrygden 1943 156 Statistisk-økonomisk oversikt over året 1946 157 Norges handel 1945 157
Norges fiskerier 1943 157
OSLO
I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.
1947
Pris pr. årgang kr. 6,00, pr. nr. kr. 0,60 65. årgang
CONTENTS
Page Monthly Bulletin of thc Central Bureau of
Statistics
Business Conditions 2
Monthly Statistics 17
Special Articles:
The national budget. By Odd Aukrust . . 36 Estimated consumption of the most impor-
tant consumer goods in Norway in 1938 -39, 1946 and estimate for 1947. By
Jahn Halvorsen 53
Planned real investments for 1947 in industry and electrical power plants 63
Announcements:
Plans for the expansion of the official sta-
tistics 99
The census 1946 101
The library 1946 ... 102
New Statistics:
Wages and labour force employed on public
works in 1945 103
Wages paid municipal workers in the fall
of 1946 109
Wage conditions for private employees in
July 1946 110
Business failures: number of cases opened 117 1936-1946
Business failures: number of cases concluded
in 1946 118
Registered Norwegian joint stock com- panies and published stock issues in 1945 119 Motor-car cases (accidents etc.) concluded
in 1946 120
Number of elks, reindeers, red-deers, roe- deers and beavers killed in 1945 121
Wholesale price index 122
Cost of living index and retail prices . . . 124
Retail trade 130
Dairy production in December 1946-
January 1947 132
Extract of monthly reports to the office of inspectors for Banks and Saving'S banks:
a. Private joint stock banks 134
b. Savings banks 135
Public finance: Monthly figures for certain
state income items • 136
Traffic, receipts and expenditures reported by the Telegraph and Post Offices . . . 138
Sale of beer 138
Sale of brandy, alcohol and ethyleter . . . 138 The library of thé Central Bureau of Statistics:
Additions in 1945 and 1946 139 New Publications:
Veterinary administration 1944 156 Telegraph offices 1944--45 156
Health insurance 1943 156
Statistical and economic survey for the
year 1946 157
Norway's foreign trade 1945 157 Norway's fisheries 1943 157
TABLE DES MATIÈRES Page Bulletin mensuel du Bureau Central de
Statistique 1
Aperçu des conjonctures 2
Tableaux mensuels 17
Articles spéciaux:
Comptabilité nationale 36
Calcul de la consommation des principaux articles de nécessité en Norvège pour les anneés 1938-39, 1946 et calcul approxi-
matif pour 1947 53
Investissement projeté pour l'anneé 1947 p..ans l'industrie et les usines d'électricité 63
Avis:
Projets pour l'extension de la statistique
officielle 99
Le Recensement 1946 101
La bibliothèque en 1946 102 Statistique actuelle:
Salaires et nombre d'ouvriers d'Etat en
1945 i 103
Salaires des ouvriers communaux l'automne
1946 109
Salaires des employés d'entreprises parti- culières en juillet 1946 110 Faillites et concordats préventifs ouverts
1936-46 117
Faillites et concordats préventifs terminés
en 1946 118
Sociétés par actions registrées et émissions
publiques en 1945 119
Automobiles, affaires (accidents, etc.) en
1946 120
Elans, rennes sauvages, cerfs, chevreuils et
castors tués en 1945 121
Indice des prix de gros 122 Coût de la vie et prix de détail 124 Mouvement d'affaires du commerce de détail 130 Industrie laitière décembre 1946 - janvier
1947 132
Résumé des données mensuelles:
a. Banques privées par actions 134 b. Caisses d'épargne (les plus grandes.) . 135 Recettes de l'Etat (les plus grandes) par mois 136 Télégraphes, téléphones et postes de l'Etat:
Traffic pt recettes • 138
Vente de la bière 138
Vente de l'eau de vie etc. 138 La bibliothèque du Bureau Central de
Statistique 139
Publications nouvelles:
Service vétérinaire 1944 156 Télégraphes et téléphones de l'Etat 1944-45 156 Assurance-maladie nationale 1943 156 Aperçu de la situation économique en 1946 157
Commerce 1945 157
Grandes pêches maritimes 1943 157
Nr. 1-3.
Statistiske meddelelser.
Det hadde vært Byråets håp at Statistiske Meddelelser fra begynnelsen av 1947 igjen skulle kunne sendes ut hver måned som hensikten med Meddelelser egentlig er. Dessverre viser det seg at trykningsvanskene fremdeles er så store at det ikke vil bli mulig å gjennomføre en slik regelmessig utsendelse fra årets begynnelse. I stedet vil en foreløpig slake å sende ut et hefte hver tredje måned. Men vi håper senere i året å kunne komme over til to -månedlig utsen- delse. I ethvert fall vil årgangen 1947 av Statistiske Meddelelser bli betydelig utvidd i forhold til de nærmest foregående årganger.
Fra og med hefte 7-9 av 1946-årgangen har en ogsii, søkt å legge Meddelelser om noe, med den hensikt å gjøre tidsskriftet mere tjenlig for dem som vil forsøke å følge med i arbeidet med den offisielle statistikk i vårt land. Konjunktur- tabellene ble lagt om en del, og den tekstlige analyse av den økonomiske ut- vikling ute og hjemme er igjen blitt en fast bestanddel av Meddelelser fra da av.
Som for vil Meddelelser bringe de oppgaver om aktuell statistikk som bestandig er blitt gitt i Meddelelser, og disse oversikter vil bli samlet i en egen avdeling med overskriften: AKTUELL STATISTIKK.
En vil videre forsøke å. bringe forskjellige spesialartikler om emner som er blitt undergitt en nærmere analyse i Byrået. I en egen avdeling med over- skriften: MELDINGER, vil en gi korte beretninger om Byråets arbeid og om tiltak og undersøkelser som settes i verk. En tror det kan være nyttig at de som følger med i og bruker Norges Offisielle Statistikk har kjennskap til disse.
Videre vil en i en avdeling med overskriften: NYE PUBLIKASJONER kort gjøre rede for de verker i serien Norges Offisielle Statistikk som etter hvert blir publisert. Ved å folge med i de meldingene som der gis, skulle interesserte til stadighet være i stand til å holde seg A, jour med nye ting som er kommet ut.
De endringer som på denne måten er gjort i anlegget av Meddelelser betegner et forsok, men det er Byråets håp at Statistiske Meddelelser på den måten skal kunne bli et mer tjenlig tidsskrift. Byråsjef Kaare Petersen er redaktør av Statistiske Meddelelser.
Arne Skaug.
Konjunkturoversikt.
Verdensøkonomien er fremdeles preget av gjenoppbyggingen etter krigen.
Det er full beskjeftigelse og livlig virksomhet i alle land, men utviklingen hemmes stadig på mange hold av dårlig tilgang på råstoff og av mangel på arbeids- kraft. De største vansker for gjenoppbyggingen skyldes at behovet for varer er steget i ulike grad og på en slik måte at etterspørselen på mange om- råder ikke kan tilfredsstilles, selv om produksjonen ligger over førkrigsnivået.
Mens det f. eks. i dag i De forente stater og i England produseres betydelig mer jern og stål enn i årene for krigen er det likevel stor mangel på stål og stålprodukter. Hvor det gjelder råstoff som kull hvor ekspansjonsmulighetene er mindre, er knappheten ennå mer iøynefallende. Produksjonsresultaene er meget ujevne. I De forente stater ligger kullproduksjonen 50 % over før- krigsnivået, mens den i Polen ligger om lag en tredjedel over. I Storbritannia ligger den 20-25 % under førkrigsnivået. Verdensproduksjonen av kull er større i dag enn den var i 1938. Men på grunn av den sterke ekspansjon i de kullkonsumerende næringer er behovet for kull relativt sett steget meget ster- kere. Det er nettopp denne spenningen mellom det økte forbruk på en rekke områder og den begrensede tilgang på visse råmaterialer og hjelpestoffer som har skapt mange av de vansker industrien i alle land kjemper med.
Når det gjelder å registrere det som er foregått statistisk, ligger en frem- deles overalt langt tilbake sammenliknet med førkrigsårene. Dels tar det lengre tid å utarbeide den nødvendige statistikk, dels gjør trykningsvanskene at tal- lene blir offentliggjort senere enn tilfellet var før krigen. For den som skal kommentere den siste tids økonomiske utvikling blir det derfor vanskelig skaffe det konkrete tallmateriale som er nødvendig for en slik analyse. På mange hold må derfor beskrivelsen ligge måneder etter de faktiske begivenheter. En kan til en viss grad hjelpe seg ved å bruke de dagsaktuelle markedsopplysninger som foreligger som basis for sin beskrivelse. Hvor farlig en slik metode kan være, ser en imidlertid av utviklingen i De forente stater siden nyttår. Ved.
årsskiftet hadde en der en situasjon som på mange måter minnet om omslags- perioden fra høye til lavere priser. Det var opphoping av varelager hos detal- jister og grossister, realisasjonssalg og midlertidig drastisk reduserte priser.
Meget tydet derfor på at en sto umiddelbart foran nedgangen. Den senere ut- vikling bar imidlertid vist at usikkerheten på markedet var et meget kort- varig fenomen. I januar begynte prisene igjen å stige, og prisoppgangen har fortsatt inntil dette skrives.
Nettopp fordi trykkingen går så sent er det også nødvendig å legge ana- lysen ikke på de dagsaktuelle ting, men på de strukturelle forhold som kan få betydning for utviklingen fremover. I Byråets konjunkturoversikter har en til en viss grad måttet følge dette prinsipp. Etter hvert som det blir lettere å fb, trykt, vil en i større utstrekning enn nå kunne gå over til en mer fortløpende beskrivelse av den økonomiske utvikling i samfunnet.
3 Nr. 1-3.
Under krigen ble som kjent produksjonen av en rekke viktige metaller økt sterkt. Det gjaldt først og fremst aluminium som trengtes i veldige mengder til flyfabrikasjonen og i krigsindustrien for øvrig, og dessuten magnesium som først og fremst ble brukt som legeringsmetall, men også i store mengder til brannbomber av forskjellige slag. Produksjonen av kopper og nikkel økte også, betydelig. Tinnproduksjonen og produksjonen av visse sjeldne legeringsmetaller gikk derimot ned fordi tilgangen av malm, særlig fra Osten, stoppet.
Det var en alminnelig oppfatning i krigsårene at prisene på de fleste metaller ved krigens slutt ville synke sterkt fordi den oppdrevne produksjon ville være mer enn tilstrekkelig til å dekke etterspørselen. For aluminium fikk en faktisk et prisfall. Prisen på aluminium som i 1938 i London lå på 96,9 pund pr. tonn, men under krigen var fastsatt til 108,6 pund pr. tonn, sank i løpet av siste halv- del av 1945 og 1946 og nådde i månedene mai—august 1946 et lavpunkt på'.
67,5 pund pr. tonn. Siden den tid har det vært noen stigning, og prisen var i oktober 1946 igjen kommet opp i 72-7-0 pund pr. tonn. I februar i år var prisen 72-15-0 pund pr. tonn. I De forente stater har aluminiumsprisen vært atskillig jevnere. I 1938 lb', den på 82,4 poeng om en setter gjennomsnittet 1925
—1934 =- 100. Under krigen sank aluminiumsprisen ned til 61,8 poeng i 1942 og har holdt seg der ut Aret 1946.
For en rekke andre metallers vedkommende har det imidlertid i den siste tiden vært en ganske betydelig stigning i prisene. Under krigen ble metall- prisene både i De forente stater og England holdt nede ved priskontrollens hjelp.
Kopperprisene som i London i 1937 15', på' 107 poeng, om en setter gjennom- snittet 1925-1934 100, og i 1938 var nede i 81,7 poeng, la i alle krigsårene fast på 110,5 poeng. Først i april 1946 ble prisene satt opp ti1 124,1 og steg så til 174,6 i desember 1946. Utviklingen i De forente stater har vært parallell.
Her var indeksen i 1937 113,5 (1925-1934 --- 100). Under krigen ble prisene låst fast på 101,7. Dette nivået ble holdt til juni 1946, da prisene kom opp i 121 og i juli i 121,8. Det nivået ble holdt inntil oktober. I november og desember i fjor var det imidlertid en ny sterk stigning til 145,8 og 165,3 poeng. En kan gå gjennom metall etter metall på samme måten og finne liknende resultater.
Sink som i 1940-1944 lå på 116,2 poeng i London, var i desember 1946 steget til 248,3 poeng. I De forente stater var stigningen fra 155,4 til 197,9 i desember 1946. For bly var oppgangen i London fra 123,9 i krigsårene til 272,6 i desember 1946. For tinn var oppgangen fra 132,1 til 182,4. I De forente stater lå der- imot prisene på tinn så sent som i oktober 1946 ennå på samme nivå som under krigen, nemlig 114,9. Opphevelsen av priskontrollen i november førte imid- lertid også her til en kraftig oppgang i prisene. Indeksen for desember viste således 154,6.
Nikkel har hatt en noenlunde jevn prisutvikling i krigsarene og etter. I London har prisindeksen både under krigen og i etterkrigstiden ligget ufor- andret på 101 (1925-1934 100), mens den i De forente stater, om en bruker samme basisperiode, lå på 100 inntil oktober 1946. I november var tallet 102 og i desember 110.
DE FORENTE STATER
Prisutviklingen i De forente stater har igjen vist en tydelig stigende tendens.
Etter den oppgang som fulgte priskontrollens opphevelse i første halvdel av november i fjor, stanset prisstigningen, og prisene holdt seg i desember og første del av januar noenlunde stabile. Først i de siste dager av januar viste prisene igjen tegn på oppgang, og stigningen har siden fortsatt med stigende styrke.
Indeksen for engrosprisene og for leveomkostningene foreligger ennå ikke for de første måneder av 1947, men en kan få et inntrykk av den utvikling som har funnet sted ved å se på Moody's dagsprisindeks for råvarer som beskriver prisutviklingen fra dag til dag. Når en studerer denne råvareindeksen må en.
imidlertid were klar over at utslagene her er sterkere enn utslagene i både engros- prisindeksene og leveomkostningsindeksene. Den 29. juni i fjor, umiddelbart før prisloven første gang midlertidig ble satt ut av kraft, lå tallet på 289,7 poeng (31. des. 1931 = 100). Etter prisstigningen i juli, da prisloven midlertidig var opphevd i nesten 4 uker, steg prisindeksen til 356,3 poeng. Virkningene av den gjeninnførte modifiserte prislov kom til uttrykk i indeksen som en svak nedgang i prisene. Men den 4. september i fjor la indeksen fremdeles 13 % over nivået den 29. juni. I løpet av september og oktober foregikk det imid- lertid en ny stigning, og indeksen lå i begynnelsen av november på mellom 350 og 360 poeng. Den fullstendige opphevelse av priskontrollen den 7. november brakte på ny prisene oppover til 376,9 poeng den 20. november. Tallet holdt seg så konstant i desember måned, og det var som tidligere nevnt den gang meget som tydet på at en hadde nådd toppen på priskurven. I slutten av januar i år begynte prisene imidlertid ennå en gang å stige og var den 26. mars" kommet opp i 431,8. Det siste tall en har viser en indeks på 414. Det er en oppgang på nesten 50 % over tallet for 29. juni i fjor.
Den siste tids prisstigning er ennå ikke kommet til uttrykk i engrosindek- sene og leveomkostningsindeksene. Derimot har en nå fått mer detaljerte opplysninger om den virkning opphevelsen av priskontrollen i fjor hadde på engrosprisene og leveomkostningene. Som kjent foregikk opphevelsen av pris- kontrollen i flere ledd. I juli hadde en en kortere periode uten noen gyldig pris- lov, og den nye prislov som ble innført i slutten av juli fritok en rekke landbruks- produkter fra priskontrollen. Endelig b1.-3 loven helt opphevd den 7. november, bortsett fra kontrollen på husleie, sukker og ris. I perioden fra 29. juni til 9.
november steg engrosprisene med 19,6 % mens de i den påfølgende periode fra 9. november til 28. desember steg med ytterligere 3,6 %. Utviklingen innen de enkelte grupper har imidlertid vært meget forskjellig. For matvarer som vesentlig besto av farmprodukter var stigningen i den første periode 43,3 %, mens det i den annen periode fra 9. november til 28. desember var en nedgang på 2 %. For en så viktig varegruppe som metaller og metallprodukter var stigningen derimot i første periode bare 2,5 %, mens den i den siste periode var 17 %. For bygningsmaterialer hadde en en liknende utvikling om enn
5 Nr. 1-3.
mindre markert, idet prisene i perioden 29. juni til 9. november steg med 7,4 %,k mens de i perioden 9. november til 28. desember steg med 10,4 %. Den svake stigning i første periode for disse og en rekke liknende varer hadde selvsagt sin bakgrunn i den fortsatte priskontroll. Prisstigningen etter 9. november ma derfor ses som en tilpassing av disse spesielle prisene til det alminnelige prisnivå. Fremdeles er det imidlertid forholdsvis stor ujevnhet i prisene. Mens prisene på alle varer i 1946 steg med 30,5 %, steg gruppen matvarer med 45,3 %, mens en slik gruppe som brensel og elektrisitet bare steg med 13,7 %. En del av denne differansen skyldes varige endringer i prisstrukturen i De forente stater, men til en viss grad skyldes utviklingen også at enkelte prisgrupper viser større treghet enn andre. En må derfor regne med en fortsatt tilpassing i tiden fremover.
En har nå også oppgaver over leveomkostningene i de par første måneder etter priskontrollens opphevelse i november.
Indeksen for leveomkostninger med gjennomsnitt 1935-1939 100, som i august 1939 var 89,6 og i januar 1941 100,8, var ved Japankrigens slutt kommet opp i 129 poeng. Så lenge priskontrollen sto ved makt holdt indeks- tallet seg praktisk talt uforandret, men siden juli 1946, da loven midlertidig ble satt ut av kraft, har det vært en påtagelig stigning. Fra juni til juli 1946 steg således indeksen med 6 % til 141 poeng. Til tross for at priskontroll ble gjeninnført fortsatte stigningen om enn i noe svakere grad. Fra august til oktober steg således tallet fra 144,1 til 148,6 poeng. I første halvdel av november ble priskontrollen som nevnt fullstendig opphevd, men tross det kan en ikke spore noen vesentlig endring i utviklingen i november og desember. Leve- orakostilingene fortsetter tvert imot å stige i omtrent samme tempo. Indeksen var 153,2 i november og 153,3 poeng i desember.
Det er først og fremst matvareprisene som har brakt indekstallet i været.
Mens indeksen for matvarer i august 1939 var 93,5 poeng, var den før pris- kontrollen ble opphevd midlertidig i juni 1946 145,6. Matvarer ble som kjent stort sett fritatt for priskontroll da den nye lov ble gjennomført i slutten av juli 1946, og resultatet var en sterk stigning i sommer- og høstmånedene i fjor.
Fra juni til juli gikk således indeksen opp med 13 %, og i hele tidsrommet juni til november, da matvareindeksen nådde sitt høydepunkt med 187,7, var det en stigning på 30 %. I desember måned kunne en imidlertid spore et omslag i matvareprisene, idet indeksen gikk ned ubetydelig til 185,9. Den usikker- heten som har vist seg når det gjelder matvareprisene skyldes utvilsomt at prisene er presset altfor høyt opp sammenliknet med prisene på en rekke andre produkter. Med den store produksjon av landbruksvarer amerikanerne nå har, er det vel trolig at førkrigsforholdet mellom matvareprisene og andre omkost- ninger etter hvert igjen innstiller seg.
For klær har en hatt en liknende utvikling som for matvarer. Prisene på klær steg fra 100,3 i august 1939 til 157,2 i juni 1946. Siden den tiden har det vært en ytterligere stigning på 12 % til 176,5 i desember 1946. En likaende
180 170
150
120 110
100 loo
J FNAAMJJ AS'ONDJ FMANAJ J ASOND
945
19 46160
130 190
140
T- IIIIIIII
Levekostnader i U.
1935-1959=100 S.
...„, Ill
f 11111111
A. i 945
-1946
I I
"IIII 111
11111W
v■
, ..
i,....
--
.-
...■•11,
.
.
..
--r-r-
1<icErMatvarer
'' ... #.1"
Total
,
Huai& ____1 -
120 140
110 160
150 190
170 180
150
utvikling har en også for husgeråd, møbler o. 1., som frem til desember 1946 var steget med om lag 77 % over august 1939.
Tegningen viser tallene for leveomkostningene i Dee forente stater frem til utgangen av 1946. Det foreligger nå tall for de to første måneder av året 1947. Mens totaltallet i desember 1946 var 153,3, har det vært en ubetydelig nedgang i leveomkostningene til 153,1 i januar og 152,8 i februar 1947. Nedgangen skyldes nesten utelukkende reduksjonen i mat- vareprisene. Indeksen for matvarer gikk ned fra 185,9 i desember til 182,3 i februar. Indeksen for klær fortsatte derimot stigningen fra 138,3 i desember til 142,1 i februar. De øvrige del-indekser viste bare ganske små bevegelser i de to første måneder av året.
At ikke totalindeksen for leveomkostningene er steget sterkere skyldes først og fremst de kontrollerte husleiene og de lave utgifter for gass og elektri- sitet. Til tross for den enorme etterspørsel etter husrom har myndighetene, iallfall tilsynelatende, greid å holde husleienivået praktisk talt konstant siden 1941. Utgiftene til gass og elektrisitet er endog sunket noen få prosent i dette tidsrommet. Som kjent er husleien ennå kontrollert i De forente stater, og en må derfor kunne vente at prisene her holder seg på det nåværende nivå så lenge det ikke blir noen endring i priskontrollen på dette område. Det er imid-
7 Nr. —3.
lertid nå forslag oppe i kongressen om å heve husleien med den begrunnelse at det lave leienivå umuliggjør nybygging av hus, fordi leieinntektene p langt nær dekker omkostningene ved nybygg. Det foreslås i første omgang at det tillates en heving av husleiene O. 10 % for at husleieprisene til en viss grad skal komme opp på nivå med de øvrige priser. For gass og elektrisitet er for- holdet det at prisene fastsettes av myndighetene etter spesielle regler. Disse bestemmelser har vært gjeldende siden lenge før krigen, og er altså ikke en del av krigstidens prispolitikk. En må også her vente en tilpassing oppover fordi de selskaper som leverer gass og elektrisitet, i lengden vanskelig kan greie sine forpliktelser, om de ikke får møte de høyere drifts omkostninger og fremfor alt de sterkt økte anleggsutgifter ved høyere priser. Det er viktig å legge merke til dette trekk. Selv om utgiftene til mat og klær sannsynligvis vil synke når etterkrigstidens abnorme behov er tilfredsstilt og det blir mer balanse mellom tilbud og etterspørsel, så vil hevingen av husleie, brensel- og lysutgiftene presse leveomkostningene oppover. Spredningen omkring totalindekstallet vil bli mindre, men tallet i seg selv vil muligens ikke komme til å vise så stor nedgang som en reduksjon i vareprisene alene ville kunne antyde.
Den amerikanske prisstigningen vil naturlig nok få atskillig betydning for alle de land som nå foretar store oppkjøp i De forente stater. Det kan være nyttig her som en illustrasjon å sammenlikne prisene i Norge og i De forente stater før krigen og i dag. I 1938 var det amerikanske engrosprisnivå 79 poeng (1926 = 100), mens det norske var 100 (1938 = 100). Fram til frigjøringen var det norske prisnivå steget med 79 %, mens det amerikanske engrospris- nivå bare var steget med 34 %. Prisene i Norge var altså steget 45 % mer enn i Amerika. Samtidig var imidlertid kronens verdi sunket sammenliknet med.
dollarens med om lag 24 %. Til tross for at kronens verdi var sunket var imid- lertid, som det fremgår av tallene, prisene i Norge steget så meget kraftigere at kronen, sammenliknet med 1038, var betydelig overvurdert i forhold til dollaren.
Legger en kjøpekraftsparitetene til grunn burde kursen ha vært om lag 5,40 kr. pr. dollar. Siden sommeren 1945 er imidlertid de amerikanske engros- prisene steget ganske kraftig, mens de norske på den annen side bl. a. som følge av subsidiene er gått ned. Fram til januar 1947 hadde det derfor siden 1938 vært en stigning på 80 % i det amerikanske engrosprisnivå og en stigning på 70 % i det norske. Relativt var altså prisene i Amerika på det tidspunkt høyere enn de var i 1938, og til dette kom at kronens verdi som nevnt var redusert med 24 %. For å opprettholde kjopekraftspariteten med 1938 skulle dollaren på dette grunnlag bare kostet 3,82 kroner. Nettopp fordi prisene har variert forskjellig i de to land, mens vautakursene har vært holdt konstante, bortsett fra endringen i mai 1945, er det oppstått et misforhold, hvor dollaren, om en bare regner på grunnlag av vareprisene, er blitt overvurdert i forhold til den norske kronen. At dollaren fremdeles etterspørres i så store mengder at det er nødvendig å fortsette en streng rasjonering, skyldes selvsagt at det ameri- kanske marked er så meget .mer leveringsdyktig enn det europeiske og spesielt
det norske. Uansett hvor meget dollaren blir overvurdert vil det, i den situa- sjon en i dag har i Norge, være stor etterspørsel etter denne valuta til dekking av innkjøp av absolutt nødvendige maskiner og utstyr som ikke kan kjøpes andre steder enn i De forente stater. Virkningene av dollarens overvurdering blir derfor ikke først og fremst en innskrenking i etterspørselen etter dollar, men at de norske dollarresurser rekker kortere, slik at den innførte mengde fra De forente stater under ellers like forhold nødvendigvis blir mindre.
FINNLAND
I september 1944 ble det sluttet våpenstillstand mellom Finnland og Soviet- samveldet. For Finnland førte dette med seg gjennomgripende forandringer både ph', det politiske og økonomiske område. En skal her gi en oversikt over den økonomiske utviklingen i landet fra våpenstillstanden og fram til slutten av 1946.
Jordbruket ble forsømt under krigen. En regner med at det vil kreve om lag 30 millioner arbeidsdager 6, drive jorda fram igjen til førkrigskvalitet. Mangel på trekkraft, gjødning m. v. har hittil gjort det umulig å sette full kraft i dette arbeidet. Husdyrtallet var i 1946 ca. 15 % lavere enn før krigen, men fôr- mangel og andre forhold har redusert produksjonen av melk og kjøtt til 60 % av førkrigstidens. I tillegg til disse vanskene har dårlige værforhold de siste somrene satt utbyttet ytterligere ned. I 1946 var således høstutbyttet mindre enn noe år under krigen. Dette har bl. a. gjort det nødvendig å innføre rasjo- nering av poteter, som tidligere har vært omsatt fritt.
Det dominerende problemet for finsk jordbruk etter krigen har imidlertid vært den såkalte #kolonisasjonspolitikken». Fra de landområdene som ved våpenstillstanden ble avstått til Sovjetsamveldet flyttet om lag 400 000 menne- sker inn i Finnland. For å skaffe nytt levebrød til denne folketilveksten ble det bl. a. gjennomført en omfattende oppdeling av alle store jordeiendommer og utdeling av de nye småbrukene til folk østfra. Samtidig fikk en stor del av de jordbruksarbeiderne som ble arbeidsløse ved oppstykkingen av godsene, tildelt seg småbruk. I forbindelse med denne kolonisasjonen oppsto også behov for en meget betydelig husbygging. En regner med at det i 1946 ble oppført ca. 7 000 bygninger på de nye brukene, og i 1947 er det planlagt bygd ytter- ligere ca. 16 000. Knapphet på kapital, materialer og arbeidskraft har vært
og er fremdeles — et alvorlig problem for koloniseringen.
I skogbruket har avvirkingen ligget betydelig under førkrigstidens, som følge av mangel på arbeidskraft, transportmidler m. v. Behovet av skog- bruksprodukter — først og fremst til brensel — er på den annen side langt større enn noen gang før.
Omleggingen til fredsproduksjon førte med seg en ganske sterk nedgang i produksjonen høsten 1944. Nedsatt arbeidseffektivitet virket i samme ret- fling. Utover i 1945 la produksjonen fremdeles lavere enn under krigen, men mot slutten av året inntrådte en bedring som siden har fortsatt. I 1946 har
9 Nr. 1-3. • særlig eksportindustrien tatt seg bra opp. Men fremdeles ligger industriproduk- sjonen_ betydelig under nivået fra førkrigsårene. Dette skyldes i første rekke mangel på råvarer, brensel og arbeidskraft, men også at arbeidseffektiviteten ennå ligger lavere enn for krigen.
Erstatningsleveransene til Sovjetsamveldet har fort til en omfattende omlegging av finsk industri. Ifølge våpenstillstandsavtalen skal Finnland er- statte de skader som landet under krigen påførte Sovjetsamveldet med et beløp på 300 millioner dollars, som skal betales i løpet av 8 år (opprinnelig fastsatt til 6 år) med varer av forskjellig slag, trevarer, cellulose, papir, skip, maskiner m. v. Til dette kom de såkalte <Testitusjonsbetalinger», som beløp seg til 22 millioner dollars, og var erstatning for den eiendom som under krigen ble ført fra Sovjets område til Finnland. Dette siste beløpet skulle være betalt innen utgangen av 1946. Som prisgrunnlag ble fastsatt prisene på verdensmarkedet i 1938 i dollars, med et tillegg på 15 % for maskiner, skip m. v. og på 10 % for. ferdigvarer.
De samlede erstatningsleveransene ble fordelt med en tredjepart på pro- dukter fra skogsindustriene og resten IA verkstedsindustrien — skip, kabel- produkter, maskiner osv. Finnlands eksportindustri var imidlertid tidligere dominert av skogsindustriene. Produkter fra denne industri representerte for krigen over 80 % av den samlede eksportverdi. Verkstedsindustrien hadde derimot en svak stilling. Eksporten av verkstedprodukter omfattet for krigen bare 4 % av totaleksporten, og samtidig ble det innført maskiner m. v. til et beløp som utgjorde femteparten av landets samlede innførsel.
Etter avtalen med Sovjetsamveldet skulle til å begynne med det meste av erstatningsleveransene bestå av produkter fra skogsindustrien, men etter hvert skal en stigende del falle på, metallindustrien. For å kunne oppfylle er- statningsforpliktelsene har det derfor vært nødvendig gå til store utvidelser. innenfor metallindustrien. Mens denne industri i årene 1936-38 i gjennom- snitt sysselsatte vel 40 000 arbeidere, er tallet nå steget til ca. 70 000; og ytter- ligere utvidelser er planlagt.
Byggevirksomheten har vært liten etter krigen, først og fremst p5 grunn av materialmangel. Det har vært gitt prioritet til gjenreisingen i Nord-Finnland., til husbygging i forbindelse med koloniseringen, og til fabrikker som er nød- vendige for erstatningsleveransene.
Handelsflåten har fått sin tonnasje redusert til om lag tredjeparten av det den var før krigen.
Ved våpenstillstanden ble praktisk talt alle handelsforbindelser med ut- landet brutt. I desember 1944 kom imidlertid handelen i gang igjen med Sverige og Sovjetsamveldet, og i løpet av 1945 ble det sluttet nye handelsavtaler med en rekke land. Importoverskuddet under krigen gikk i 1945 over til et meget betydelig eksportoverskudd, som imidlertid først og fremst skyldtes erstat- ningsleveransene. Av en samlet utførselsverdi på ca 14 000 millioner mark skrev ca. 8700 millioner seg fra varer levert som krigserstatning. Den del av utførselen som medførte inntekter for landet var ca. 1 600 mill, mark mindre
enn innførselen. I 1946 fant det imidlertid sted en meget sterk øking både i den inntektsbringende eksport og i importen. I manedene januar—oktober 1946 ble det bortsett fra erstatningsleveransene — utført varer til en verdi av 17,6 milliarder mark, mot bare 2,9 milliarder i samme tidsrom 1945. For innførselen var verdien 19,5 milliarder mark i januar—oktober 1946, mot 4,4 milliarder i de samme månedene i 1945. Av stor betydning for denne gunstige utviklingen har det vært at en har oppnådd en rekke betydelige kreditter i utlandet.
Finnland gikk ut av krigen med ca. 80 000 falne og ca. 20 000 invalider.
I tillegg til disse store tapene har nativitetsutviklingen vært slik at det i en årrekke fremover vil were betydelig reduserte årsklasser som kommer i arbeids- før alder. På den annen side er behovet for arbeidskraft i dag langt større enn for krigen, som følge av gjenoppbyggingen i Nord-Finnland, koloniseringen, utvidelsene innenfor visse industrigrener, brenselsavvirkingen, gjennom- føringen av sosiale reformprojekter osv. Alt dette gjør mangelen på arbeids- kraft særlig på fagarbeidere av forskjellig slag — til et dominerende problem i finsk økonomisk politikk i dag.
Det er karakteristisk for arbeidskraften i Finnland i dag, at den er meget lett-bevegelig. Tyngdepunktet for den produktive virksomhet er mer og mer forskjøvet mot de industrier som arbeider med erstatningsleveransene, og hvor lønningene har ligget høyest, f. eks. verkstedsindustrien.. Dette har ytterligere skjerpet arbeidskraftsproblemet for andre industrigrener, som f. eks. tekstil- industrien.
Det har vært drøftet en lang rekke tiltak for å bedre forholdene på arbeids- markedet. Forlenget arbeidstid, arbeidsplikt, tvungen overføring av arbeids- kraft fra visse områder til andre, deltidsarbeid for kvinner og andre tiltak for å øke kvinnenes deltakelse i arbeidslivet osv.
Prisnivået i Finnland steg under hele krigen. Fra 1942 var imidlertid stig- ningen mdrkbart svakere. Ved våpenstillstanden i september 1944 hadde leve- kostnadsindeksen nådd tallet 220 (1935 --- 100), mens engrosprisindeksen lå på 296 for innenlandske varer og på 338 for importvarer (samme basis). Allerede i desember satte det inn en sterk stigning i importprisindeksen. Levekostnads- indeksen holdt seg praktisk talt stabil i noen måneder, men utpå våren slo prisstigningen igjennom også her. Fra da av har prisutviklingen i Finnland hatt et sterkt inflasjonistisk preg. Levekostnadsindeksen steg i 1945 med 99 % mot bare 3 % i 1944, og hadde i desember 1945 nådd et tall på 440. Stigningen fortsatte i 1946, men fra juli har den vært forholdsvis svak. I september og oktober 1946 lå levekostnadsindeksen på 511.
Under krigen var det i første rekke budsjettunderskuddet som ble av be- tydning for endringene i pengeverdien. Etter våpenstillstanden har imidlertid arbeidslønningene hatt en avgjørende innflytelse på prisnivået. Dessuten har krigserstatningsproduksjonen hatt en viss inflatorisk effekt, fordi det ved denne produksjon ble skapt inntekter uten en tilsvarende øking av den disponible varemengde. Forsyningssituasjonen i Finnland var meget vanskelig hosten 1944,
11 Nr. 1-3.
og da samtidig arbeidernes inntekter var blitt redusert ved at spesialakkorder og overtidsfortjeneste fra krigsårene falt bort, ble det reist krav om lønns- forhøyelser. Etter en forholdsvis liten lønnsøking i desember 1944, ble det allerede i januar 1945 gjort vedtak om at arbeiderne skulle ha full kompensa- sjon for prisstigningen. Utover våren kom det fart i lønnsjusteringene, og kon- kurransen mellom forskjellige industrigruppers arbeidere for å oppnå de største fordeler satte i gang en slags kumulativ prosess langs hele lønnsfronten. For å oppnå en stabilisering ble det i juni 1946 satt i kraft nye bestemmelser om regulering av lønningene. Gjennom disse bestemmelsene ble det fastslått et lønnsnivå som gjennomsnittlig lå nesten dobbelt så høyt som foregående års.
I virkeligheten ble imidlertid forskjellen enda større. De nye bestemmelsene ble nemlig gjennomgående tolket på en slik måte at lønningene steg mer enn forutsatt, og lønnsnivået ble ytterligere hevd ved at lønningene i de industrier som arbeidde med erstatningsleveranser ikke var underlagt kontroll. Etter de oppgaver som foreligger var lønnsstigningen fra 1944 til september 1945, da lønnsjusteringen stort sett var ferdig, i gjennomsnitt over 100 °,/o, og i visse tilfelle, f. eks. for ufaglærte arbeidere, ca. 200 %.
I første halvår av 1945 fant det utvilsomt sted en forbedring av arbeidernes reallønninger. Det lyktes imidlertid ikke å hindre at lønnsøkingen slo ut i sti- gende priser, og reallønnsøkingen ble derfor av kort varighet. Prisstigningen forte til at en flere ganger fant å måtte gå til forandringer i lønnsbestemmelsene fra juni 1945. Ved disse forandringene ble lønnsnivået og deretter også pris- nivået presset ytterligere opp, og det oppsto et kappløp mellom lønninger og priser som truet med å ville utvikle seg til en uhemmet inflasjon. Utover våren 1946 var situasjonen meget kritisk.
Utviklingen i løpet av siste halvår 1946 tyder imidlertid på at en har vært i stand til å stanse inflasjonen. Dette skyldes en rekke forskjellige faktorer:
I slutten av juni ble det sluttet en 6 måneders såkalt <(borgfred» på pris- og lønns- fronten, kontrollen med priser og inntekter er blitt mer effektiv, produksjons- og distribusjonsapparatet er effektivisert, den store utvidelsen av utenriks- handelen har redusert vareknappheten og fort til en betydelig øking av produk- sjonen på en rekke områder. Ved årsskiftet 1946-47 ble det satt i verk en alminnelig prisnedsetting på 5 %.
Næringslivets kredittbehov var ubetydelig under krigen, og på tross av stor opplåning fra statens side var derfor pengemarkedet rommelig. Denne tendensen gjorde seg også gjeldende den første tiden etter våpenstillstanden.
I desember 1944 inntrådte det imidlertid en stramning, som holdt seg til i september neste år. Den nye situasjon på pengemarkedet var en naturlig følge av den Ate etterspørselen etter kapital på grunn av gjenreisingen, koloni- seringen, investeringene i krigserstatningsindustrien, pris- og lønnsstigningen m. v, og ble ytterligere skjerpet av publikums uvilje mot å plasere penger i bankene på grunn av inflasjonsfaren. Bankenes innlån økte derfor langsom- mere enn tidligere, mens utlånene steg sterkt. Seddelomløpet viste i denne perioden 6g stigning. I september 1945 forte ryktene om en forestående seddel-
ombytting til et nytt omslag i utviklingen. Publikum forte sine overflødige sedler til bankene, og seddelomløpet gikk ned. Særlig sterkt kom denne ten- densen til syne i de siste dagene av desember. Innlånsoverskuddet viste rekord- messige tall i desember, fordi bankene ikke våget — og heller ikke ville ha kunnet lane ut de mottatte midlene.
Seddelombyttingen foregikk på den måte at større pengesedler ved Ars- skiftet mistet 50 % av sin pålydende verdi som betalingsmiddel. En halvpart av hver seddel ble innlevert på, bestemte mottagelsessteder — den annen halv- part og alle mindre sedler gjaldt midlertidig som betalingsmiddel, men skulle før en fastsatt dag byttes i nye sedler. Verdipapirer og bankinnskudd over en viss størrelse skulle også anmeldes til myndighetene.
Seddelomløpet steg på ny hurtig etter innløsingen, og nådde i september og oktober 1946 nye rekordtall. Det var også, betydelig stigning i bankenes inn- og utlån i 1946. Særlig gjaldt dette utlånene, som følge av den alminnelige aktivitetsøking i næringslivet.
Valutakursene ble holdt praktisk talt stabile under krigen. Det oppsto etter hvert en viss spenning mellom den finske marks indre og ytre verdi, men dette spilte mindre rolle så lenge forbindelsen med utlandet var av forholds- vis lite omfang, og både eksport, import og valutaforhold var underlagt regu- lering. Da utenrikshandelen begynte b., ta seg opp igjen under friere former i begynnelsen av 1945, og da det finske prisnivået samtidig begynte å stige meget hurtigere enn før, ble det imidlertid nødvendig å, gå til kursforandringer. I løpet av sommeren og høsten 1945 ble kursen på den finske valuta satt opp tre ganger, med i alt 176 %. Etter oktober 1945 har kursene vært uforandra.
Finnlands Banks utlånsrente har vært uforandret helt fra 1934. Ellers har det imidlertid etter våpenstillstanden overveiende vært stigende tendens i rentenivået. Aksjekursene som hadde sunket noe etter våpenstillstanden, steg meget sterkt våren og sommeren 1945, og omsetningen på fondsbørsen var rekordmessig. Det var stor nystarting av selskaper, og på grunn av den synkende pengeverdi fant det også sted en betydelig utvidelse av aksjekapitalene i gamle selskaper. Inflasjonsfrykten gjorde at publikum gjerne ville anbringe sine midler i realverdier, og dessuten drev en rekke stone selskaper oppkjøp av aksjer for unngå å måtte gi fra seg egne aksjer til betaling av den skalte 4f
or-
mögenhetaverlåtelsesskatt». Hosten 1945 inntraff et sterkt kursfall for aksjer, og i 1946 har aksjekursene vist en svingende, men stort sett synkende tendens.
Statens utgifter har weft større etter kapitulasjonen enn under krigen.
Det skyldes en rekke forhold bl. a. pris- og lønnsstigningen, utgifter i for- bindelse med folkeflyttingen, kolonisasjo.nspolitikken, krigserstatningene, for- syningene osv. Det har vært en del øking i visse skatter og avgifter og en be- tydelig opplåning, men på, tross av dette har staten vært nødt til forts att å dekke en del av sine utgifter ved kreditt i sentralbanken. I 1945 beløp denne kreditt seg til 850 millioner mark, mot 1800 millioner i 1944. Ved utgangen av 1945 hadde staten opptatt kreditt i Finnlands Bank til i alt noe over 18 milli- arder mark. Forhøyelsene av valutakursene førte til sterk stigning i tallene
1 3 Nr. 1-3.
for den utenlandske gjeld. Den samlede statsgjeld steg fra ca. 65 milliarder mark ved våpenstillstanden til 85,5 milliarder ved utgangen av 1945, og var ved utgangen av oktober 1946 kommet opp i vel 104 milliarder mark.
Alt i alt har den økonomiske utviklingen i Finnland etter våpenstillstanden vært preget av mange vansker og en betydelig usikkerhet. Myndighetene ,har imidlertid etter hvert klart å få utviklingen under kontroll, og selv om det stadig eksisterer en fare for tilbakeslag, skulle det være bra muligheter for å komme inn i mer stabile forhold i tiden fremover.
NORGE
Den økonomiske utvikling har tross de ugunstige værforhold i de siste måne- der vist en fortsatt jevn bedring. Varetilgangen er imidlertid ennå ikke tilstrekke- lig til at den til de gjeldende priser kan absorbere hele inntektsstrømmen. En har derfor en fortsatt øking i den ledige kjøpekraft. Seddelomløpet som ved ut- gangen av februar 1946 var 1 477 millioner kroner var ved utgangen av februar i år 1 814 millioner kroner. Det er en stigning på 337 millioner kroner eller 23 %. Det siste tall som foreligger viser et seddelomløp på 1 808 millioner kroner.
Samtidig har det vært en del oppgang i publikums innskudd i bankene. Dette kommer imidlertid ikke umiddelbart til syne i banktallene. Mens de samlede beregnede innskudd på alle konti i alle banker i januar 1946 var 7 700 millioner kroner, var det tilsvarende innskudd i januar 1947 7 564 millioner. Tar en imid- lertid hensyn til at det i mai måned i fjor ble overført om lag 500 millioner kroner i riksinnskudd fra bankene til Norges Bank, får man en faktisk stigning i inn- skuddene i løpet av 12 måneder på, om lag 300 millioner. Den samlede kjøpe - ,kraftsøkingen skulle derfor i løpet av året utgjøre vel 600 millioner kroner.
Bankenes utlån eksklusive pantelån har i det siste år vist en forholdsvis sterk stigning. I januar 1946 utgjorde de samlede utlån i banker og sparebanker 952 millioner kroner, mens de i januar i år var steget til 1 610 millioner kroner.
Prisutviklingen har i Norge vært dominert av subsidiepolitikken. Dette kommer først og fremst til uttrykk i levekostn.adsindeksen som i november i fjor var kommet opp i 161,2 poeng eller 0,4 poeng over det kritiske tall 160,8, som ifølge avtalen mellom Landsorganisasjonen og Arbeidsgiverforeningen representerer reguleringstallet for lønninger. Reguleringstidspunktene er som en vet 15. august og 15. februar, og det høye indekstallet for november fikk derfor ingen innflytelse på lønningene. En var imidlertid den gang klar over at indeksen ville komme til å stige i de kommende måneder, dels på grunn av sesongmessig oppgang i prisene på en rekke jordbruksvarer som poteter, dels fordi syketrygdens premier fra årsskiftet ville bli hevd ganske betydelig. En av hovedårsakene til oppgangen fra oktober til november var økingen i brenne- vinsprisene, og ved en avtale mellom Regjeringen og Landsorganisasjonen ble det bestemt at stigende leveomkostninger som følge av økte brennevins priser ikke skulle danne basis for lønnskrav. Siden desember har Byrået derfor hver måned foruten den ordinære indeksen regnet ut en indeks hvor brennevins- omkostningene er blitt holdt på oktober 1946-nivået.
Selv bestemmelsene om brennevinsprisene var ikke tilstrekkelig til å holde indeksen under det kritiske tall 160,8, og det ble derfor gitt økte subsidier bl. a.
ved en reduksjon på 50 cYc, i prisen på dongeriklær og ved en nedsettelse av sukker- og kaffeprisene. Resultatet av disse tiltakene var at Byråets indeks, som i desem- ber var 161,3, i januar falt til 160,0, mens den i februar igjen steg til 160,5 poeng.
Regner en ut indeksen på grunnlag av oktoberprisene for brennevin, blir tallet i januar 159,4 og i februar 159,8.
Engrosprisene blir på samme måte soin leveomkostningene påvirket av subsidiene fordi tilskuddene også influerer på engrosprisindeksen . Indekstallet for 15. februar var 171,3 poeng mot 170,8 i januar og 172,6 i desember i fjor.
Produksjonsindeksen viser at den industrielle produksjon fortsatt ligger meget godt an. Indekstallet for januar var 109 poeng mot 108 poeng i desember.
Produksjonen er fortsatt størst i hjemmeindustriene, mens eksportindustrien fremdeles ligger omtrent på samme nivå som i siste halvdel av 1946.
Sammenlikner en gjennomsnittet for hele året 1946 med gjennomsnittet for året 1945, viser den industrielle produksjon alt i alt en stigning på 42 %.
Hjemmeindustrien viser her en oppgang på 40 %, mens stigningen for eksport- industrien, som lå svært langt nede i 1945, er 50 %. Den lave produksjon i eksport- industriene er et av de mørkeste trekk i det økonomiske bildet i Norge. If ølge de opplysninger som foreligger, gikk valutareserven i løpet av siste halvdel av 1946 ned med om lag 650 kroner. Finansdepartementet regner nå at alle valuta- reserver vil være disponert i løpet av inneværende år. Hvis ikke eksporten øker betydelig eller staten kan reise betydelige lån i utlandet til finansiering av fortsatt import, vil landet i det kommende år kunne bli stilt overfor spørsmålet om en drastisk nedskjæring av innførselen. I forbindelse med valuta- situasjonen kan det ha interesse å se litt nærmere på to av våre viktigste valuta- skapende industrier, fiskeriene og treforedlingsindustrien.
Utførselen i alt viste i 1946 atskillig gunstigere tall enn en på forhånd hadde ventet. Verdien av den samlede utførselen for året var 1 200,5 millioner kroner.
Utførselen av fisk og hermetikk utgjorde 316,4 millioner kroner eller 26,3 % av totalen, mens utførselen av papir og papirmasse utgjorde 324,4 millioner kroner eller 27 % av den samlede utførselen. Tilsammen representerte disse to eksportnæringer 53,3 % av den samlede utførselen.
I mellomkrigsårene var det først og fremst avsetningsmulighetene som bestemte det kvantum fisk og treforedlingsprodukter som ble utført. I dag er det derimot råstofftilgangen som blir bestemmende for utførselsvolumet.
Skal en dømme om den mulige eksportutvikling i 1947 for disse viktige vare- gruppers vedkommende, må', en derfor studere tilgangen på råstoff. For fiskens vedkommende bar tilgangen vært betydelig bedre i år enn i fjor. Som kjent har det i år vært nesten rekordfiske. Av storsild og vårsild var det inntil 2.
mars 1947 oppfisket 4 34 million hl, mens det i samme tidsrom i 1946 bare var fisket 2,4 millioner hl. Fangsten i år representerer en stigning på 88 %. Av dette kvantum var nesten 850 000 hl eksportert, mens 1 million hl ble saltet. 138 000 hl gikk til hermetikkfabrikkene, og sildoljefabrikkene fikk 2,4 millioner hl.
tt,
15 Nr. 1-3.
Skreifisket har også satt rekord i år med en oppfisket mengde til 1. mars på 82 470 tonn mot 55 683 tonn opptil samme dato i fjor. Det er en stigning i kvantum på 48 %. Disse to fiskesortene ga i 1946 til sammen en eksport- verdi, bortsett fra sildoljen og sildmelet, på, 180 millioner kroner. Under forut- setning av noenlunde samme priser som i fjor skulle en for disse fiskesortene i år iallfall kunne regne med mellom 250 og 300 millioner kroner. Setter en verdien av de øvrige fiskesorter, som i 1946 utgjorde om lag 70 millioner kroner, til det samme i år, og legger en til en hermetikkeksport på 80 millioner kroner, skulle en få en eksportverdilarfiskprodukter i 1941.°Te1lop, 400 os, 450 millioner roner.
"r6r11717Trialingsprodukter kan en gjøre en liknende grov kalkyle. Mens det i fjor ble hogd om lag 4,8 millioner m3 tømmer, regner en i år med iallfall 5., nå mellom 6 og 7 millioner m3. Av dette kvantum var det opprinnelig meningen a avsette 3,5 millioner m3 til treforedlingsindustrien, men kvantumet blir antakelig en del mindre. Selv 3 millioner m3 vil imidlertid bety en stigning i råstofftilgan- gen for treforedlingsindustrien påmellom 80 og 90 c'/„--s-agiiri-li-n-e-i iiia-1946:
---1 1134VITCfféréksporleii papir, celiiiroiéôrtITM-AWCtil-e-n- verdi al;- '324 .
millioner kroner. Forutsetter en samme pris på varene som i fjor, skulle eksporten i 1947, om treforedlingsiOustrien får 3 mill. m3 tømmer, kunne bringe inn nærmere 600 millioner kroner. Ser en på indekstallene for prisene er det imid- OITTiTaarg7i7eThar vært en ikke ubetydelig oppgang i løpet av det siste året., Mens indekstallet for tremasse, cellulose og papir i Statistisk Sentralbyrås engros- prisindeks gjennomsnittlig for året 1946 la på 180,9, var tallet pr. 15. februar 1947 oppe i 203,6. Tendensen er fremdeles stigende, og alt tyder derfor på at prisene for 1947 iallfall vil ligge 10 % over 1946-prisene. Tar en hensyn til en slik pris- stigning, skulle det bety at treforedlingsindustrien i 1947 vil kunne bringe inn
mello k
m 600 og 700 millioner kroner i utenlandsk valuta. . . is it- sktozskortnarizzam kunne 1
.
_,..,
_,...,,
z1..
n.
z. mell9p,, 1 001 .150 waioug.r.,14443,ar, Også for en rekke andre viktige eksportprodukter synes det som om mar- kedet vil holde i tiden fremover. Det gjelder f. eks. for den kjemiske industri, hvor det fremdeles er stor etterspørsel bl. a. etter kalksalpeter. For malmer ligger eksporten fremdeles lavt, delvis på grunn av at driften i A/S Sydvaranger er stoppet. Krigsødeleggelsene er der nesten totale, og det vil ta mange år før driften igjen kan komme i gang. For svovelkis var det derimot i 1946 en livlig etterspørsel, og gruvenes produkter vil også i de kommende år finne avsetning.Generelt kan en si at det #seller's market» som oppsto umiddelbart etter krigen fortsetter og at det ennå ikke er noen tydelige tegn på avsetningsvansker i sin alminnelighet. Det forhindrer selvsagt ikke at det kan bli vanskelig å bli kvitt enkelte produkter i det kommende år. Det er således tegn som tyder på, større motstand i utlandet mot innførsel av norsk fisk. Stort sett må en vel imidlertid kunne regne med at det som blir produsert av eksportartikler også, vil Mi. solgt slik at det i første rekke blir det norske næringslivs produksjons- kapasitet og tilgangen på råstoff som i det inneværende år blir bestemmende for eksporten.
(Redaksjonen avsluttet 15. mars 1947.
C. F.
Midler- tidige anbrin- gelser
gull'
a b)
Andre I alt I Staten
D. E.
Konto- tilgode- haven- der og Seddel-
kort- omløp siktige
inve- sterin- ger i ut-
landet2
Folloinuskudd
e) d) e)
Andre offent- Innen-
lige landske kontil banker
1947. 16
Økonomiske månedstall.
English translation see page 33. — Traduction française voir page 33.
1. Norges Bank' A. B.
Gull- behold-
ning2
År og
måneder
Dis- konto
G.
Riks- inn- skudd
Utlån og diskon-
tering
Pst. Mill. kr.
147 118 26 135 45 153 54 120 87
1929 5
1932 . ... . • • 4 1937. . • • • • • 4 1938. . . • • 1939
1940 ... .. . • • 32
1941 3
1942 3
1943 3
1944 3
241 116 94
1945 3
240 166 641 1946
1944
Aug. 3
Sept. 3
Okt. 3
Nov 3
Des 3
1945 Jan Feb Mars April Mai . Juni Juli Aug Sept.
Okt.
Nov. Des— .
Jan 2-1 241 116 142
Feb. ... • • 2x 241 115 164 Mars . • . • • • • 21 241 115 191 April 21 241 115 191
Mai 22 240 116 193
Juni 212-• 240 117 178 Juli . . . .. 2-2-1 240 145 204
Aug 21 240 150 139
Sept 24 240 156 148
Okt. 2'4- 240 156 219
Nov 2.- 240 155 151
Des .. . . . 2-1 240 166 641 1947. .
Jan Feb
318 88
314 74 449 102 477 130 575 94 1 040 601 1 528 2 132 2 137 2 778 2 578 3 891 3 023 4 645 1 478 6 470 1 933 6 217 2 830 4 074 2 856 4 242 2 886 4 417 2 916 4 583 3 023 4 645 2 968 4 844 2 960 4 997 2 999 5 094 3 021 5 264 2 939 5 738 2 611 6 082 2 253 6 241 1 581 6 926 1 018 7 010 1 137 6 883 1 294 6 621 1478 6 470 1 430 6 556 1 447 6 512 1 532 6 462 1 567 6 591 1 589 6 117 1 665 6 005 1 695 6 095 1 736 6 002 1 765 5 885 1 798 5 879 1 819 5 843 1 933 6 217 1 834, 6 317 1 8141 6 239
61 67 62 92 87 508 623 640 1 070 1 205 679 613
917 1 068 1 041 1 080 1 205 1 243 977 1 008 1 064 1 202 1 189 1 226 1 215 1 136 932 629 679 725 893 846 900 538 545 810 731 686 705 700 647 62 3 565 613 742 683 633 689 685 59
30 193 191 86
..._ -1. --
- _ -
- - -
3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3
3 241 116 95
24- I 240 163 661
185 156 636
•-•
742
237 252 123 117 308 92
413 42
556 28
747 19
554 24
959 490 21 431f 941 81
563 — 15
560 — 15
563 — 17
554 _ 15
554 24
569 538 475 481 863 1 083 908 919 904 979 929 959 974 953 981 1 074 1 074 1 072 1 108 1 087 424 407 406 431 401 443
5191 14 563 15 549 21 535 26 1 037 56 1 029 34 1 022 27 1 016 23 1 005 15 949 19 944 56 941 81 939 67 933 57
- 9
9
- 8
- 8
54 11 274 11 472 17 490 21 13 12 12 10 27
7 41 38 7 93 1 096 1 576 2 075 2 885 4 832 4 432 2 593 2 615 2 813 2 949 2 885 3 032 3 482 3 611 3 718 3 673 3 810 4 107 4 792 4 970 4 972 5 064 4 832 4 858 4 666 4 634 4 617 4 505 4 388 4 177 4 184 4 069 4 125 4 244 4 432 4 600 4 422
Note: Følgende standardbetegnelser er brukt i tabellen: —: oppgave mangler. 0: null eller mindre enn 1/2. t : beregnet tall.
• : foreløpig tall. *: revidert tall. Brudd i en serie betegnes ved hørisontal strek.
1 Ultimotall. I tiden april 1940—mai 1945 ble gull- o..g: valutabehøldninçe administrert av Norges Bank i London og av Staten. I tiden mai—november 1945 kom regnskapene for Norges Bank i Løaion etter hvert inn i totalsummen. 3 Under okkupasjonen er tyske foliomidler ikke tatt med. T. o. m. august 1915 regnet sammen med kontoen «Andres (kolonne e.).
