• No results found

i FI!KtT$

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "i FI!KtT$ "

Copied!
27
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

i FI!KtT$

UTGITT AV FISKERIMREKTØREN,

G

BERGEN

A I - --.- - - h i e k--

- .t

- .

(2)

31. DESEMBER 1970

-

M.

ARGANG

A V I N N H O L D E T I D E T T E NR:

Side

Publikasjoner utgitt av Fiskeridi- rekwren

... 947

Nye f i s k d r t q e r . .

... 947

Redningsskqtenes stasjonering

...

januar/februar/mars 1 W1 949 Norges fiskerier l970

...

953 Loddeundenskelser ved Labrador

1970

...

9S7

Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i oktober l970 og januar-oktober 1969 og 1970

.

A m w l i g utgiver:

RSKERIDIREKTØREN Redaktw:

kontorsjef H i w d Angerman FISKETS GANG'S adresse:

Fiskeridirektotatet Postboks 185186

5001 Bergen Telefon : 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnet ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbelepet p i postgirokonto 6 9 l 81. eller p i bankgirokonto 8301/08/Ol462 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kont Dr.

Abonnementsprisen p i Fiskets Gang er kr. 25.00 pr. k. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25.00 pr.

ir. Øvrige utland kr. 31.00 pr. ir. Pristariff for annonser kan fies ved henvendelse til Fikets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE

942

F. G. nr. 52-53, 31. desember f9?0

F I S K E R I D I R E K T Ø R E N

T A K K E R FISKERINÆRINGEN FOR G O D T S A M A R B E I D 1 1 9 7 0 , OG V I L O N S K E

E T G O D T 1971 FOR ALLE SOM A R B E I D E R I NÆRINGEN

Fiskerioversikt for uken som endte 19. desember 1 970.

For uken som endte 19. desember kan det meldes om delvis dårlig vær og om avtakende fiskerivirksomhet. En rekke turer avsluttes foran jule- og nyttarshelgene, og noen s t ~ r r e virksom- het kan ikke ventes f0r neste ar.

Fisk m. v. utenom sild, brisling og eyepAl.

Finnmark: Det meldes om landinger i uken 1 378 tonn fisk sammenliknet med 1 592 tonn uken fm. Det del- tok 225 farkoster og derav 19 trålere og 206 motorfartsyer med tilsammen 1 083 mann mot uken fer 204 båter og 1 108 mann. Av fangsten ble 329,3 tonn

tatt

med trål, 224 tonn med gam og not, 836,2 t o m med line og 3,5 tonn med smre. lordelingen fiskesorter var felgende: Torsk 874,4 tonn, hyse 294 tonn, sei 177,9 tonn, brosme 13,9

to^,

kveite 2,2 tonn, flyndre 3,2 tonn, steinbit 1 tonn, uer 2,8 tonn og blåkveite 8,6 tonn. Leverutbyttet var på 587 hl og det ble produsert 176 hl tran.

Troms :

Landingene i fylkets kystkommuner utgjorde ifølge Fiskeriinspekterens oppgave 643 tonn mot 1 5

15

tonn uken før. Fangsten bestod av 317,2 tonn torsk, 226,5 tonn

sei,

62,9 tonn hyse, 22,7 tonn brosme, 5,l tonn kveite, 0,2 tonn blåkveite, 9 tonn uer og 0,2 tonn steinbit.

Andenes: Dårlig vær bevirket at mange lokale fartøyer sluttet av. Det ble landet 39 tonn fra lokale felt, hvorav 29 tonn sei, 3 tonn hyse, 4 tonn torsk og 3 tonn brosme og lange. Også tre trålere brøt av driften på grunn av været.

De hadde tilsammen 90-100 tonn torsk og sei.

Ser-Helgeland - $nr- Trendelag

:

I uken som endte 12.

desember ble det i dette distrikt landet 86 tonn fisk, nemlig

42 tonn torsk, 24 tonn sei, 1 tonn lange, 6 tonn brosme, 7

tonn hyse, 4 tonn kveite, 1 tonn uer og 1 tonn diverse.

(3)

Fisk brakt i Iind i Finnmark i tiden l. janupr- 19. desember 1970.

R& brakt i I d i Tromr i ti& l. /m-- 26. desember 19iO.

...

Annen torsk.

l

27 494: 2 749 22 73 Hyse..

...

17 022 1872 1481

...

2537112287 l 1635 Brosme

....

4981

- -

Kveite

...

118; 118

-

Blilkvate..

.

1150,1150

-

Flyndre

....

222 222

-

UU

...

612

I

612

-

Steinbit

....

544

l

544

-

R&.

...

5211 521

-

Annenfisk..

- - -

Anvendt til

tonn ( tonn

I

t o m

I

t o m

I

1 alt 11137738; 13 850: 99 885i 14 0851 '9 9171

- [

1

U pr. 20/1269;138894! 12 374'1038071 7 8151 14 8981

-

1

-

u pr. 21~12-681117999,13 4361 84 9751 6 179(13 4061

- 1

3

i Lcva 50 482 hi. Rogn 762 hl, derav 366 saltet 396 hi fersk.

-Tran 11-184 hl. Ragn 181 hi, hvorav saltet 124 hi, fast37-?.hl Herav 799 tonn rotskjær.

Lmendfisk: Fra Levendefisklagets distrikt ble det denne uke ført 23 tonn levende torsk til Trondheim.

Innenfor Hordaland ble det tatt 5,5 tonn levende torsk og 25 tonn levende småsei. I Rogaland var levendefiskutbyttet 40 tonn, mest sei.

Mere og Romsdal: I uken som endte 12. desember ble det på Nordmøre landet 131 tonn fisk, hvorav 23 tonn torsk, 53 tonn sei, 1 tonn lyr, 4 tonn lange, 20 tonn blålange, 22 tonn brosme, 7 tonn hyse, 1 tonn kveite. I uken til 19. desember hadde man på ny litt seifiske og det ble Iåssatt 3 notfangster på 5

-

13, i alt 40 tonn. Enn\-idere kom det en bankbåt fra Skjoldryggen med

4

tonn k\-eite, og 80 tonn lange og brosme.

Sunmmere

og

Romsdal: Fra kyst og nære banker ble det landet 170 tonn, hvorav 29 tonn torsk, 82 tonn sei, 0,7 tonn lyr, 5 tonn lange, 33,6 tonn blålange,

10,4 tonn brosme, 5 tonn hyse og 4,3 tonn kveite.

F j m e fmann

:

Fire iinebåter og fire trålere avslut- tet sine turer til fjerne farvann i Ålesund i uken. Fra Grenland og Nyfundland kom 3 linebåter med 65 til

I I

Anvendt til

Skrei.

...

Annen torak.

Sel

...

Lange

...

Brosne

....

Hyse

...

Kvutc

...

Bhkveite

...

Flyndre

....

Uer.

...

Steinbit

....

Annen

...

R*. ...

t o m tonn '14746 28 024 1 230

l

528

18431 35 128

i -

1930

-

3 357 799 91 91 9 075 4 176 14 14 731 41 321 23

2 2

1759 1741

tonn tonn tonn

I

5786,6742 1690 18 936,6 764 1 094 7 657 8 890 1 849

i

in -

498 982 450

2531

-

27

I alt

I

78 609i 8 680 141 2951 23 506; 5 110

1

18

1 -

U pr. 2711249i 74 420; 9 418

(

42 8131 12 9.541 9 148

1

87

1 -

u pr. 28/1268164 802110126

1

30 6111 15 219; 8 670

1

176

1 -

1 Tran 5690 hl. L e m 1547 hl- R m4224 hi- hvarav saitet 2438 hl, fusk 1766 hi.

Fisk brakt i iand i -V

-

Nord-Hd- i tidm

1. januar

-

12. desember 1970.'

Anvendt til Meng-

tonn tonn toml tonn tonn toiui tonn

1 1 1 1 1 1 1

I alt pr. 5/12/1126271 11 0.171 49 0841 32 6221 19 4961

- 1

378

I I I I I I I

I alt pr. 12/12~114101( 11 2321 49 8031 33 1291 19 5551

- (

382

r a i t p r .

I I l l I l I

13/12 1969 11072561 8 422) 43 4411 19 5641 34 7071

- I

1 122

I felge oppgaver fra RAfisklaget, Svolvær.

'

Dessuten av sjeltilvirket fisk: pr. 5/12 1095 tann terrfisk, 599 tonn saltfisk, pr. 12/12 1100 tonn t0rrfisk, 599 tonn saltfisk.

250 tonn, ialt 470 tonn saltfisk og 51 tonn frossen fisk.

Ett fartsy kom fra Islandsfarvann med 68 tonn salt- fisk. Ennvidere kom en tråler fra Nordsststlantiske farvann med 220 tonn saltfisk

og

fra samme område tre fabrikktrålere med tilsammen 850 tonn frossen filet.

F. G. nr. 52-53. 31. desember 1970

943

(4)

Fisk brrkt i hnd i omridat !hr-Halgeluid

-

Sw-TnnddPg i tiden 1. januar

-

19. desember 19101

I I

~nvendt til

I I

tonn tonn Skrei

... . . . .

Annen torsk

...

5 903 4 206 Sei

...

5 172 3 142 Lyr

...

136 120

Lange

...

227 19

...

Bhihge 37 12

Bmsme

...

630 46

Hyse.

...

257 256

Kveite

...

258 258

Redspette

...

41 41

Mareflyndre

... -

L

Uer

...

169 154

Steinbit ...

1 1

Skate og rokke. 3 3

Habrann ...

P i - ...

2 2

m r j e

. . - -

i‘huenfislr... 125 121 Ialt

...

'12961

1

Sal-

tonn

. .

480

l 1 360 10 153 21 407

-

- -

-

-

15

- -

- -

-- -

T M i 1 418

-

1 789 Hen-

e g tonn

. .

900 602 5 55 4 176

-

- -

-

- -

- -

-

1

r

743'

-

4 154

-

6 579

-

Her-

me- tikk

tonn

. .

207 9 l

-

1

-

1

- -

- -

- -

- -

-

-219-

-

n 3

-

342

7

1 I felge oppgaver fra Norges R&fbkbg, Trondheim.

Lever 1890 hl. Rogn 1634 hl.

Fiske- mel og

2-

tonn

. .

110 59

- - - - -

-

- - - - - -

-

3 1 7 2 1

226

Sogn og Fjordane

:

Det ble landet 151,9 t o m fisk, hvorav 5,l t o m torsk, 0,3 tonn sei, 1

to^

lyr, 12 tonn lange, 44,4 tonn brosme, 1,6 tonn hyse, 2,2 tonn kveite, 0,2 tonn skate, 83,7 tonn pigghå, 0,l havål og

1,3 tonn diverse fisk.

Rogaland: Av konsumfisk ble det landet 50 tonn i sleyd og 40 tonn i levende stand. Utenom dette ble det landet 25 tonn pigghå.

,Skagernklptrti

:

JIan Iiadde samlete landinger av 70 tonn fisk.

Fisk brakt i iand i Msre og Romsdal i tiden 1. / a n w 19. desember 19iO.l

l I

I Anvendt til

dyre-

$hei

..---....

62586 2070 5151 l

-

A n n a i h . - . . 28498 326724658 18 555 Sei

...

36205 15017 19769 1038 310

Lyr. ...

210 195

- -

15

langt

..-*.--.

9861 1811 7186 864

- B

- ...

2457

-

2457

- -

w--...-..

6126 11 6005 110

-

H * . . - - . - . - - . 1366 1306

- -

60

l 3 B k d t e . . . 345 345

- - -

Kveite

...

921 921

- - -

Rdapctte

...

66 66

- - -

Mareiiyndre

... - - -

A

-

Ai ...

10 10

- - -

Uer ...e. 468 468

- - -

...

Steinbit 531 531

- - -

Skate

og rokke

.

378 378

- - -

Hgbrann...

- - - -

269 269

- - -

Makrciisterje

. . - - -

A A

Amai

a.. ...

344 344

- - -

H~mmer

...

18 18

- - -

Reke

...

11 11

- - -

Krabbe

...

245

-1 - -

245

...

Ialt

Herav:

Nordrnere...

Sunnmercog Romsdal

....

1 alt 20/12 1%9

1

u 21/12 1%

i

79 112

i

21 343i 52 5731 3 115

j

i 785

i

296

1

Etter

oppgaver fra Norges RafUklag, Sunnmen og Roms- dal Fiskeddag. Omfatter ogsl fisk fra fjerne farvann. S a l a er omregnet til s l 4 hodekappet vekt ved A eke saldiakvcktui med 110%. a lever 6853 hl. a Herav 611 LOM saltfitk3: 1282 tonn di&.' H e r a v 11731 tonn saltfisk, 3: 24635 tonn r&k. Tran 937 hl. Rogn 1785 hl, herav 167 hl saltet, 1618 hl lenk. Herav 1460 tom til &t.

hl i g-ruppe

1

og

471 111

i gruppe 2, pa Malangen, Troms 462 hl i gruppe

1

og i Nordland 160 hl i gruppe 1 på Helgelandsfeltene.

Skaldy: Av reker hadde Skagerakkysten 6 tonn kokte Og 5 tonn r' Og Rogaland

' ' ' d a g

5 Og 2

~ ~ ~ d - ~~t ble ~ ~

t-

~ m ~ d fangster ~ l i ~ ~ : tonn. Sogn og Fjordane melder om 0,4 tonn hummer. Vikna og på Namsen. Det ble levert 245 bl til frysing.

Sild, brisling

og qw. Buhohuråsa-Stad: Det ble i Trsndelag landet

Feitsild og småsildf &Let

:

I Nord-Norge hadde man 102 hl feitsild, hvorav l l hl til filet og 91 hl til salting, følgende utbytte: I Varangerområdet, Finnmark 607 samt 145 hl småsild til hermetikk.

944

F. G. nr. 52-53, 31. desember 1970

(5)

~ i ~ 1 ~ b r ~ r t i h n d i s g n o g ~ o ~ i t i d a n 1 . j . n ~ ~ -

0pdpåI: Det ble landet 3 445 hl i distriktene ser

19. desembar 1970.'

for Stad. Av dette gikk 141 hl til dyrefor og 3 304 hl

Av dette til

til mel og olje.

Ising og Sal- Heng- Her- Fiske-

frysing

I I I I

ting ing metilrl mei

T d . ...

Sei

...

Lyr

...

Lange..

....

B m e

....

Hyse

...

uer. ...

Kveite...

Flyndre

....

BUveite

...

Skate

...

Pi&&...

tonn a 1 656

1 593 346 1 412 1 381

199

-

64 111 155 140 15 351

. .

Lysing

...

10

Al

...a

Steinbit

....

tonn

I

1 412 1 381

- -

-

- - - -

Hummer Relit

L Krabbe

I alt

... .l

23 052

(

19 393 13 087

1 - -- 1

386

U pr.20/12-691 22 408

1

18 326

1

2 750

1 -

) 384

summary.

The w~ather conditiom m e kw good in the wuk ending Detember 19th and hampered the o#erations purt&. More and more vcsseZs end thtk trips now and the activity will be small until a@ the Cmmas and New year holirlays.

F A k and Troms report groundfkh landings of 1 378 tom and H 3 tom ra-pectiw&. l h s e dktricts had 1592 and 1 515 tom Inst wuk.

A number

o f

diskant water trifis wcre - d d in Aalcsund.

- - Tlrru vcssels tame jiom Credand with aggrega& catches

- of 470 tom saltcd cod and 51 t o m j i o m fish, and a fourth

- l o n g l k from Icelund wifh 68 tom salted fish. Four traw-

- -

Ztrs

t a m fiom the Barentz Sea. Three among t h

wcrc

- foctorytrawhs and hud 850 tom j i o m fil&tsy whi& tht

E f w h trawEGTY a strmfLFher hud 22M

far

salted cod.

-

186

448

The hming h d i n g s m e small.

- .

pr.~~lizssi

23 567

i

18 824

j

4492

i

ZY

i

355

1

142

'Etter oppgave ira Sogn og Fjordane F i s l r d q .

a Herav saltfisk 171 tonn 3: 294 tonn IdtiSt

Fjsrdrild: Det ble tatt 5 tonn

tii

innenlandsbruk i Skagerakfisks distrikt. Fra Fjordfisk savnes oppgave.

B d i n g : I Trandelag ble det fisket og levert til hermetikk 95 skjepper. Fra Oslofjorden ble det levert

537 skjepper brisling, hvorav til ansjos 345 skjepper Velg fra F l N D US store utvalg

og til hermetikk 192 skjepper.

F. G. nr. 52-53. 31. desember 1970

945

(6)

fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell i uken 13112-19/12 og pr. 19/12 l970 B n i h til

I

= w r t

l ~~ - l

Agn I

F ' f u k S u i g s i u g , Hl

I

HI HI Hl

Hms&&mtorct

Feitsiid

...

9010 280316 1758 1431

-

32 673 38 7631 2 101

-

203590

Smhild

...

630 97 0471

-

7101 50 32 824

-

-

63 463

Lodde

... -

13427 359 1 073

-

13426 096

Øyepa

... -1

3101

- - -

310

Polartorsk.

... -

92 243

- - -

92 243

I ait

... . l

9 640113897 2751 1 7581 1 451

( -1

33 5531 38 8131 35 9981 -113785 702

Nordsj0siid

...

2 576 4470 4 071

- -

346881

Feitsiid

...

S&d

...

33 1232 314 10 140

Øyepa

...

Tobis

...

Kolmule

...

-

I alt

... 1

2471 5740661 1391 7 6561 3 8861 13 8571 18 0931 10 3651 4981 519 572

L Nwgss SenLrlag

(Ser for Stad)

I

32~ 83294

li

.9 1390 1638 264

Feitsild

...

167

- - - -

S d d

...

961

- - - - -

8400

- -

51462 961980

Tobis

... -1

8101

- - - - -1 -

-I 810

I ait

... 1

3 4451 2941 7721 182 4071 1 1601 83 2941 2 0401 10 5651 9 7901 51 4621 2601 054 I alt:

Nordsjmild

...

8 6 13

,I

l 3901

- I

1985 145

Feitsild

...

1277 40858 53401 2326 f74 204281

SmBsild

...

1 675 364 51 364

-

65 254

...

V i t d d

-1 -

1;

f

103 317

-

10337

- -

1 323

Islandssild

... -

Fjordsild

... -

1 496

'

350.

-

Sild i alt1

...

9 941' 2 9 4 6 ~ 2 ( 8 3 5 2 9 9 9 ~ 8 8 0 61 7671 172 2841 65 4171 5241 2256 003

*

pr. 20,1249

I 1

1920 9871 104 4091 44 1661 74 3141 54 916! 105 456, 81 090i 5981 1456 038

Lodde

...

20 170 -113.126 096

øyepa ... - -

51 786 1126 380

Tobis

... -1

6895

Polartorsk

...

92 243

Kolmule

... -1 -1

31

I alt

...

3 445 14704 6971

i i i

1 0 7 3 - 7 8 m 6 4 8

pr. 20112-69 .

I

1 8037 977, -1

-1 -1

38 -409. 7999533

I

I l I 1 I

Brisling, skjepper

. . ,

632: 779 4021 7 7391

-1

1 2-45; 621 83.3, 74i 698' 221

-

-1 435 865

m pr. 20112-69 91<)023 14591 4301 7 780, 90.5 .i04 1 990 1 425

Makrell, tonn a

....

1 - 2908031 30521 3174 173661 49231 1946, 1326 35G1 4258 660 n pr. 13/12-69 1 690 6491 3 269 3 376, 18 116, 3 964 44871 1 3261 4581 655 653

l Da summen ogsP tar med vintersild, islandsild og fjordsild er den ikke i samvar med summen avmengdene under de oppfatte omsetningslag. pr. 12/12 1970. a Bes* av skrapfisk ka triilfiske. 'Herav 6431 tonn taggmakreil. 'Krydret. Revidert tall.

946

F. G. nr. S2-53, 31. desember 1970

(7)

h k r e t m h g

8Edlrommemle

Norges fiskerier.

-

l=, m.

2.

h e l d i o g 1968 fra Fh&aidk&aratets

~avf-G. Bergcm 1969.

-

1968, m. 3. &suwlding 1968 fra F ~ t i o m t e t s K+j&-T&~i&e F ' '

'-.

Jkgm 1970.

-

1958, nr. 6. Viiterdd&ket 1968.

Bergen 1970.

-

1969, nr. 10. Mfangsten 1969.

Bagen 1970.

-

1970, pr. 8.

Fkk~L~nderviaiingm

1969-1970.

Bagai 1970.

F ~ t c t s s m 8 s i u i h e t .

-

1970, nr. 3. Fiskdovgivning. Smtrykk fra Fiskem Gang

@-+i 1970.

Bcgen 1970,

-

1970, nr. 4. htcmms@d gjensidig inspehjon av maske-

vid&itdiogminstem&lforfkk.

B t q a ~ 1970.

1WQ.eh5iGmaaaJL.#laus: " ' " P t i V t o ~ ~ m i s h e p r s b ~ i i i a m b s u r d m # t i n ~ W d e ~ rinpa av nsket.

Eergen 1970.

-

1970, nr. 6. ~ e r i l osærtry& ~ . fra F i i Gang jdi-septcmber 1970.

Bergen 1970.

-

1970, m. 7. Dob- av

tist

J3eagen 1970.

FRYSERI KJBLEiAGER

ISFABRIKK

RWKERI

STA- FRYSEM .IWUWD

r*clr ',-::.:., -

T

- 28144 - - T F n r g n C l r t

bevsulng av fryselast ved

i

28OC. Dessuten er det

p&

trilldekket et kj0lelastemm for fangst, som

taes

senest på turen.

Begge

rom er inntil videre kun ut- styrt for stille kj~ling. f i n samlete lasteromskapasitet

430 m3.

ovedmaskinen er en Wichmann diesel av

type

6AX med ytelse 1 350 b.hk. ved 350 olmin. Den er koplet tii et Wichmam propelleranlegg med

dyse.

Under overleveringsturen ble det oppnådd fart på.

1 3 , s h o p uten at skipet var trimmet for fdhrts- pmve. Ennvidere er det installert

to

VolvoIPenta, type MD 100, hjelpemotorer med generatorytelse 90 KVA pr. aggregat.

TrcuvmSjene, såkalte s p l i h j e r , er av verkstedet type

basert

p& Norwinch hydrauliske utstyr. Hver vinsj har tre wiretromler for henholdsvis trillvarp,

sveipe"" og mottlewire. Trekkraft pil

tom

tro&

er 1 1,6 onn og middels hivehastighet W- 100 m pr.

minutt. Av det 8Vng.e d e k k m ~ y r kan nevnes to cap

F.

G. nr. 52-53, 31. dereniber 1970

947

(8)

stans,

hver på 2 tonn, som er h0yirykkshydraulisk drevne, samt Ankervinsj av KMVINorwinch fabrikat.

I tillegg til vanlig bunntrili er skipet

ogsil

utstyrt med flytretrål og har derfor også sondevinsj med sonde

(tråbye) av fabrikat Simrad.

Arbeidsrommet akter på hoveddekk for fisketil- virking er moderne innredet med inntaksbiier un- der nedtakingsluke, bldebinger, helautomatisk fiske- vaskemaskin og tramportbånd for fiskens videre- fraring til kjielerommene.

I det elektroniske navigasjonsutstyr inngår 2 stk.

Kelvin Hughes radar, typer 1819

og

17 med rekke- vidde henholdsvis 64 og 24 n.m., ennvidere Anschutz kompass, Tayo aut. peiler, Decca Navigator,

E elektrisk logg. Telefoni sender og mottaker er av fabrikat Simrad, likedan to ekkolodd av typer EK 18 og EH 2, samt Simrad M a y e og Simrad echo- scope.

«Myre&& gikk dagen etter overleveringen til hjemstedet for straks

å

bli satt inn i fisket.

Ved verkstedet er det under bygging eller i ordre ytterligere tre hekktrålere.

Fiskets Gang is the only M e i a l Norwegian journal for the fishing industry.

Fiskets Gang is published weekly, and has subscribers all over the world.

WBUSHED BY on the Norwegian upora of fishery productt.

THE MRECTOR-GENERAL OF ASHERIES P. O. Box 185/186.

N

-

UW)1 BERGEN. NORWAY

You will k kept ml1 infonned of new Norwegian provislonr as regards the fishing industry, and of other announcements of intemsts. Progress reporti from tho Marine Research Institute are published fraguently. Likmise. you will be able to d ythe resultt from the i- on cortr and eamings in the indumy.

Other artkles of apedzl interest are a h pubiished.

T d d "cuttings*' from

f i i v

pubiicat&ns from dl over dra world are presanted under a specid heading. News from other sources are dzo given under

I

&

l d

i n

a v

i a

n OUG T* text i in &rwegian. Artides, h a v e r . have summaries in Engi W Key

side Sandinavia the Nkr. Air liiil

words in English to understand the text in tabie heading. and columnr are given against charge of extra air pasaga.

at regular imemls.

I

To FISKETS GANG, D i m t e of Fuherier. P.O. Box 185/186, NJO(n Bergen. N o m y . Rease add mylour mm, and address

I

to your s u k i p t i o n list.

Plase forward advertisement ntes and information on technid details.

...

I

Name:

REPARERE I TRONDHJEM?

HAVARIREPARASIONER, KLASSEARBEIDER, OMBYGNINGER, FORLENGELSER ETC.

3 DOKKER INNTIL 8000 T.D.W. -

DYKTIGE

FAGFOLK - KORT LEVERINGSTID Be

om

vArt tilbud

VI LEVERER ELEKTRO-HYDRAULISK

F

KONSUMTANKER

l m.s.1- -.~dl---aii mcLYerhsted

m A v A m u R w m 4

-

7001 TmdiiiP -W.: '2WO (hib

w

- T & 55070 t i v a F. G. nr. 52-53. 31. desember 1970

(9)

stag-m : Fa* :

9950 Varde

...

R/K ~I-IjaImar Bjerge»

9991 Bat$prd

...

- % = R/K «J Am&

9750 Honningsvag

...

R/K uHaakon VII»

9690 Haveysund..

...

R/K «Therese Klaveness»

9650 Akkarfjord til 28. februar. RIK «Speideren»

9593 Brekikbotn fra 1. mars

. .

R/K «Speideren»

9168 Bureysund

...

R/K «J. M. Johansen»

9125 Tromvik

...

RIS e<Ragnhild SdUinchen 9386 Senjehopen/Gryllefjord

. .

R/JS «Paul J o h a m » 9480 Andenes

...

RIS «Gustav B.

Bull»

...

8430 Myre/Stmi R/K «&eddistad»

8475 Straumsjaen til 31. januar RIS &le O. Lian»

8382 Napp/SmrvAgen til

28. februar

...

RIS «Osou Nibe»

8330 Hainingsværfra 15. februar RIS «Torungen»

8300 Svolvær fra 1. mars

...

RIS aOsar Niben 8020 Vacrey fra 1. februar..

...

RIS «Ole O. Lian»

8024 Rast

...

RIS ~Willie

W i

8084 Nordskot fra 1. februar-

15. februar

...

RIS florungen»

8000 Bode

...

R/K «OlavRingdaljr.~

8770 Traena

...

R/K «Olav 0stensja jr.»

7748 S æ t d til 31. januar..

.

R/K «Haltem 7935 Sargjaslingan til 3 l. januar RIS «Tortangau,

a a g a l 3 e - m - 7285 G ~ e n / S e r ~

6131. januar..

...

RIS «Tennes Ruitenddm 7284 M a d v æ r

...

R/S «Ole O. Hoshovde»

7280 Sula/Kya fra 1. februar

. .

RIS «Tennes Punkrvold»

6585 Veidhoimen/Stense

...

R/S uKarine Moe»

6494 Vevang

...

RIK

&.

Unger Vetlesem

6423 Ona

...

R/S fredr rik Langaard 6090 FosnavAg/Kristiansund

etterfisketsgang

...

R/K ~<Shomvæx II»

6700 Milby

...

R/K d k g e n Kreds»

6913 KalvAg..

...

R/S «Arne Fahlshwmm 5133 Fedje/BlomvAg

...

RIK uAmericam

...

4280 Skudeneshavn.. RIK uHagbarth Waage»

4370 Egersund

...

R/K &jefareren»

4515 Skjenieysund

... R/K

&bassador Bay»

4636 Flekkemy

...

RIS «Serlan-»

3970 Langesund/Stavern

...

RIS «Ulabrand»

1680 Skjærhollen

...

RIS «Ingeborg Platau»

F m :

GudmundFredrusea Sigmund Johansen Walter Syendsen Daniel Daniekn Amund

w*

Amund Wmje Ame M. Jacobsen Bjarne N h OddmundBenitten

w*

Hans Godvik

Johs.

B d

Gunnar Suadet Joha. Bustsik

M -

Ingjaid Elverhaug

Gunnar Sundet Guenar Dahl Odd Steinan

Egil

-

Gunnar Sundet

Jargen

~~

Birgar

-

Jmen

~~

Idar Daleng Emar Gjelberg Hilmar Mostervik

Bjmn Stenberg Tor Stenseth Henrik Nedseth Ingvaldv- EmsrrFiertoft Morten Hansen Koldevin EUingsen Peder Pedersen Bernhard Furdal Kristian Johansen

E G E R S U N D FRYSERI

EGERSUND

Fryseri - Isfabrikk - AgnforretnhBg

Telefoner:

Kontor :

*

91 511 Etter kontortid : 92 788

-

92 795

=iskerinytt fra utlandet

Veien fremover for farming av saitvannsfisk.

Et av alternativene for &Inhg av fiske forsynhgene og utviding av de samme er

oppaling

av forskjellige sorter fisk i fiske- farmer. I Norge har man med delvis vel- l y k k e resuitater drevet oppaling av regnbuearret og man forseker seg pA o p p aling av laks i saitvanmmiljeer. I etter- felgende

artiltkel,

som stammer fra dish- ing News International's» novcmbenit- gave, tar UK White Fish Authority's Re-

search k e t a r y , Mr. Ian Richardson, opp til behandiing i et fore- drag mm han i september m b e d holdt i Warwick U n i k t y , Covaitry, under the 1970 h m a i congrem of the Brit&

Veterjnary Asmeiation» Han innledet med en anmodning til vetehamne om deres hjelp og stette:

a g ger overbevist om», sa han, «at

uten et b e n d e bidrag som det dere yter - i kvegholdet pA gbder og i fjarirrehus, v i l

en basert p& farming av sje- iisk ikke kunne utvikies. Likevel er jeg sikkcrp&atdenm&utvikies,ogdettilen næhgmei av betydelig sterrelse.

Uheldigvis foreiigger det noe av en

«egg og kylling» situasjon. Dere kan med rette fere i marken, at det er lite behov for

a

inkludere fisk og skalidyr i deres col- lege-fagkrets, d e r for

a

foreta udexwkel- ser omkring fiskeholdets fasetter, med- mindre det finnes e t t ~etter ~ fiske- l v e t b y og for tiden finnes det ingen slik etterspersel.

Jeg vil -ve overbevise dere om at farming av sjefisk og skalldyr vil bli «big business» og at dette vil kreve pWling av den veterimere profesjon ekspertise*

Fiskefarming trenger veterinærens for- stgelse av prinsippene for dyrehold og hans falelse for dyrs velgaende og sund- het. Han erkjenner miijetvangen, og er- kjenner i- at bibehold av helse innbe- fatter mere enn behovet for kontroll av bakteride¶ virale og andre infeksjoner.

Det inkluderer grunnlegging av hcivelige fremgangsmater for dyrehold, fastlegging av korrekt foringspraksii og oppretholding av et propert d j e

-

alt innenfor et sy-

stem, som ved dagens slutt rna vise profitt.

Ifelge anslag fra FAO beleper verdens Hnpmduksjon av salt- og ferskv *. k, pi2 basis av f-+$=mgangsmater, =g til omlag 3 mill. m. tonn av fisk og en

d. t a m av W d y r . Et anslag for f 985 F. G. nr. 52-53. 31. detemkr 1970

(10)

antyder produksjon tiisammen av 20 mill. ende stadium under utviklingen av inten- sekelsene innbefattet ogsta oppaling av tonn.

U t v U q m av de rette -I-

t a for farmhg av sjgfipl under hvilke rognen blir klekket og fisken alet i fangen- skap

-

har wat neglisjert inntil nylig. NB i UK, USA og Frankrike samt Japan ofres utvUngen av sjefislfarming series opp merksomhet gjennom anvendelse av mo- derne teknologiske og ekspertise. Denne interesse er blitt stimulert gjennom er- kjemdaen av at visse havomdukrs og visse sorten bestander a blitt merbeskat- tet, og at utsiktene for bestander andre steder slett ikke er gode.

Mai ved hjelp av kmganga- mHter kunne det la seg gjere B sikre seg kontinuerlig forsyning av sarter som sann- s y d g v i s vil bli landet i avtakende meng- der pil basis av d e bestander. I begyn- n e k av 1 W h e besiutta WFA der- for B stette et gjennomferlighetsstudium.

H v i s

dette studium viste seg lovende, d i e WFA fere saken videre frem, inntil til- strekkelige informasjoner f dtil B sette kommersielle kapit " ' , tere i stand t i l

I B bedutte seg

til

investering.

tcnm prosjektet skulie kunne fremstille seg som attraktivt for kommuside kapi-

t -

, miitte det foreligge indika- joner, ikke bare pA lamsomheten av B invartere i prosjektet, men og4 indika- joner pil at tn nariagsgrai av betydtlig stemek mmsydigvis ville utvikle seg.

Jeg mener derfor at jeg bar preve B gi noen f 0 r s e k s m W anslag over ii9sings- grenmm sarui9ynlig starrelse. W et tilsvar-

Ali. FISKERNES AGNFORSYNING

Hovedkontor : TROMS0 - Sentmlkrd 81084 Telex 641 10

frpskw for a n

VADS0

-

VAR-

-

BATSFJORD

-

BERLEVAG

MEHAMN

-

KJBLLEFJORD

-

HONNINGSVAG HAMMERFEST

-

HAVØYSUND

-

SKJERVØY

TROMS0

-

GRYLLEFJORD

-

NORDMJELE

MYRE S T 0

-

SVOLVÆR

-

BALLSTAD

-

R0ST

VARØY

-

ØRNES

-

SANDNESSJØEN BRBNNØYSUND

-

ABELVÆR

Øcumtbda:

V A R D 0

-

BAT~FJORD

-

KJBLLEFJORD HONN~NGSVAG

Tillitsmenn i fskevarane

S pesidby.de b i t e r for triaiport 8 V fm- *riar.

Telegr.: samtlige steder: A g n f o r s y n i n g .

sive systemer for fjærkre-fhrming, tror jeg fisk i atskillte nettingbur, som enten ble ikke at noen hadde ant hvor omfattende holdt flytende eller holdt i midd& dybde.

den dvammde industri egentlig er blitt». «Vi har ogdi gatt igang med et pro- UK'S faugstmengde dreier seg om gram vedrerende konstruksjon av inne-

800 000 tonn til en ferstehandsverdi av lukker, flytende og nedsenkete bur pa+

f;

57 mill., og omlag tre ganger dette belep sende for bruk i &pen sje, og u n b k e r pil detaljnivkt. Tid A begynne med vil problemene med oppsetting, ankring og saumydi@ de mer kastbare fiskesorter vedlikehold av slike strukturer. I mellom- som tunge, piggvar, slettvar og redspette tiden lærer vi atskillig om fiskehold og bli favct&wt av fiskefarmeren. Markedet praduksjonsrater. Eksempelvis regner v i for disse ligger for tiden p& et minimums- med, i noen av prototypene p& &re n i d av f; 37 mill., regnet etter detalj- preve-bur i en dam som d e r 20 X 10 priser- fot og er 3 fot dyp, ved vekstrater vi har Markedet vil sarmydigvis vokse. «N& observert, (redspette d r markedsmessig fisk presenteres som kvaiitetsprodukt i be- sterrelse pa ca. 25 cm etter to &r fra be- leilig form i supermarkeder, kan salgene fruktet rogn) og ved individtettheter v i l gjennom slike kanaler bli betraktelige og til har p m e t , en produksjcmsrate av innkjepene vil bli foretatt og& av kunder ett tonn fisk hvert annet k som faktisk som normalt ikke kjeper fis%. Tiibyes det mulighet.

m reguiær fmsyning av kvalitetsfisk, hvil- Vi bruker redspette som preve-dyr.

ket er helt gjennom mulig ved farmings- Andre sorter vil kanskje vise seg langt mer teknikk, vil fisk innta sin rette plass i kon- lemsomme. Jeg venter meg at nye raser huransen med andre -idler, og eller hybrider med &&e karakteristika det vil utvikle seg et meget s t a m marked som hurtig vekst, sykdonismotstand etc.

enn tilfellet er for tiden.

Jeg tror at det dværende og potensielle marked for sjakk -i kan oppretholde en fkkekmbghdustri av betydelig sterrelse og dette rettfedggjm anvendelse av forahiings og ut&hgsmidler i ster- r e k m n h av

L

1 mill. spredt wer de kommende fem &r».

Det var mulig B utvikie en teknologi av bestemt kostende, men det nedvendige belep oversteg hva WFA's budsjett kunne avse. WFA hadde brukt omlag

f;

400 000 pA sitt gjumomferlighetsstudium i lepet av de siste sju k. Resultatene til dato gjorde en eket alokering av midIer beret- tiget. Disse miitte tilveiebringes fra andre kilder, dersom Britannia skulle opprett- holde sitt lederskap i sjafiskefarming.

Mr. Richardson fortalte dernest om WFA's arbeide, som startet p& Isle of M a n i 1963 og f ~ r t e frem til de praktiske stasjo- ner ved Ardtoe og til varmtvannstankene ved Huntemton. Etter A ha hestet de fer- ste erfaringer, besluttet WFA å konsen- tere seg om utvikling av fremgangsmitrr for oppaling av fisk til omsettelig sterrelse under fangenskap i en skotsk fjord (Ard- toe) og i varmtvannsutstremningen fra kraftstasjoner (Hunterston). Det var ikEe lagt an p& muligheten av B fornye bestan- dene i Apen sje ved hjelp av kunstig klek- ket fisk.

blir dagens lesen. Det ter være fornuftig B tenke i form av blandet populasjon ikke bare av fisk, men av fisk, skplI og skaildyr i samme innelukke eller bur, for derved I ' ' lisere bnnaomheten.

I mellomtiden er redspette en nyttig sort for hesting av erfaringer. Kanskje vekstraten, som er den dobbelte av den tiisvarende under naturlige forhold, kan ekes ytterligere etterhvert som f& og mil- jebetingelsene blir forbedret. Det er Ogsa mulig at samlet produksjonsrater fra et naxmere angitt o d e eller vannvolum kan bli eket. Vi mener bestemt at v i e n d ikke har oppddd full bestandstetthet».

Mr. Richardson summerte dernest opp erfaringene fra Ardtoe og sa at disse viste at det lot seg gjem P oppaie r0tispette til markedsmessig sterrelse, «og vi har hestet visse erfaringer vedr. typen av system, som kan tenkes benyttet i kommersiell praksis.» Det foreliggende materiale viste at en ekning av innsats og midler var be- rettiget og at et arbeidsprogram trengtes pA tre hovedfrontt.r, som samtlige direkte ville ang8 lennsomheten og skaffe data om fremgangsmåtens skonomi. Disse var:

1. Utvikling og pr&g «i marken*

av bruksinnretninger, servisarbeide m.m.

for B tilkjennegi kapitalkostnadene.

2. Utviklimg av forbedret forvaltnings- teknikk for å ake totalproduksjonen pr.

I de to siste &r hadde arbeidet ved Ard- ~ ~ h m e n h e t av m-

toe vært drevet hovedsakelig for B under- 3. Utvikling av en ermexiugsmessig av- seke gjennomferligheten av kuiturer med

bIrlansert

og kostnadsmessig akseptabel stor tetthet i innelukker dannet av nett- diett.

stengsler fra werfiate til bunn, som om- Samtlige disse fastsetter av arbeidet er sluttet et begrenset b u n n o d e . Under- selvsagt nær beslektet.

950

F. G. nr. 52-53. 3l. desember 1970

(11)

V ~ > o t ~Fer han dnaftet ~ e . dis- se @ detaljert d t e , beskrev Mr. Ric- hardson et annet aspekt av WFA's studia under hvillet d p e t t e og tunge ble d e t i varmt-vanns-uttemmhgen fra kraftsta- sjonskondematorer, som vanligvis hoider 6 til 10 grader Celsius over sjetemperatu- ren.

Under naturlige betingelser vokste fis- ken ikke i vinterdnedene. I beholderne, som var tillaget ved Hunterston atom- m j o ø , forieng~=t det varme vannet ve%sttiden og radspette og tunge ble o p p alet til omsettelig stemeise i lepet av ca.

18 d e d e r fra rognstadiet.

Bevismateriale samlet under disse for- sek antydei attraktive muligheter ved et system som gjer bruk av varmt uttem- nlligsvann, som kanalirieres gjennom be- holdere av #d konsmhjon eller gjen- nom en kunstig lagune i hvilken bur er blitt uthengt. Alternativt kunne det la seg g* H ta i bruk en fremgangsmate hvori fis% bie oppbevart gjcnnom sin ferste vinter i det varme vannet, for der-

r etter H bli onrfert for Mfexkg av vek- amLAim-*-

toe-delen av prosjektet mente WFA at man d hadde nHdd et stadium hvor et s t e m

praktisk

arbeidsprogram trengtes.

Under varmtvandarsekene ved Hun- temton ble dkaktiviteten i fisken d t kontinuerlig og viste at fisken ikke ville være &adelig for konsumentens suonhet.

Med haisyn til s m a k og beskaffenhet hadde konsummpmmhger vist at far- met saltvandi& var like god som vill fisk av god M i t e t .

Etter B vime blitt ofret det d v e n d i g e

u-beide, kunue pmduks+m-

katningene sidestiiies med de som gjelder for visse sorter tatt med vanlige fiskerne- toder. Men mange biologiske og i n g d e r - messige problemer gjenstod fremdeles H bli lest.

Mr. Richardson trakk opp noen av de biologiske problemer, og sa at det ferste krav var H sikre seg at det fysiske milje ble korrekt og at det ikke pa noen mate (stresset) svet pAkjenning p& fisken. Hvis dette krav og de ernæringsmessige krav kunne bli imstekommet, ville fiskens sundhetstiistand bli bibeholdt og mange av infeksjonene, som var av sekundær opprinnelse, kunne bli unngHtt. Dette et- terlot et tredje felt, som ville bli av meget stor betydning hvis det anvendte system bygget p& stor bestandstetthet

-

nemlig identifikasjonen av og kontrollen med in- feksjon ved i cauarken>» brukbare metoder.

Uheldigvis var den litteratur som om- handlet disse aspekter faktisk meget tynn.

desteparten av det brukbare litterære

arbeide handlet om fenhmm- og ikke ledning til H ta forebyggede forholds om dtv *' '

,

og mesteparten av de regler i god tid. Dog er det lite a ~ m vites foreliggende data om sal- er hen- om wum fishs» ptologi eller dens bak- tet fra edaringer om oppbevaring av slik t u i e s i h u u l h meget mmdre om deo fisk i akvarier.

Om

sykdommer f d g g e r «usunnes».

det svært lite pH sakens marine side.» «Mangelen pA kunnskap om sjdsk- Foringshhzaden: Den mest betyd- sykdomrnem ætiologi, fj&olaS; og pabl*

ningside enkelt-faktor i produksjon+ gi antyder, &+t de lihia

Pa

kostnadene ville andre hvinnldyrs, at i tillegg til regular kostendet b l i Be- av et k o d t overvaking av abiotiaLe tre%t

k

og&

for, som inneholder alle nBdvendige be- overv8king av blodendringet bli normai- standdeler i det rette forhold og gies i pil- -p.

le @ellet-) form eller annen form som fis- Slit overvHlnng ber indikm awii;clsa ken nyttiggjer seg, hinne ikke fremheves fra nomen, og

Iran,

hvis de blir gjaikjent sterkt nok. WFA ukjendte emæringens tidlig, fm ytre symptomer blir Apaibare fundamalale be-.

m

pH & og

oB

bli satt i forbiideise med mil*

av fisk- liv var det behov for bedre fede d e r

-e

-h, gi god

og tydeli@ ville det være forde- om mulighet for H ta n e d v e dritt fsr denne var en terket fede som kunue w h d æ r e M e rog dedelighet inn-

%=-

M e r . Jeg hHper at denne

«Vi vil etterstrebe H forbedre diet- vil lede til h- forbadringer av fiske- niaingsvadi, men vi kommer til H arbeide holda-t-.

i merke inntil en pasede saie av kom- &'l stadium b hele prniektet parative foriugsforsek er blitt utfert.» ytterst km* % ytterst varde- Mange av de % lig. e < M a jeg et helt sikker @», led

Mr.

gisite aimoamaiiteter som for tiden iaktacs Richanimm W U J ~ m t aiie

w -

m c n e k a n f i ? i l t m e d d e n v i t e n o m ~ heten for sykdom og Weiigheten som man har

. -

Jeg

w

a t

har forekommet, d i det minste delvis jeg har tydeliggJart at farming av bli tilskrevet direlrte mangler ved foret. -ds er w t e n d i g w o m f -

«Jeg gir f o r h a n d i m et vink om at det bart og vil, innen ikke alt for f@

i fremtiden blir ettersparsel p&

a

ah hm- ti& bli en nariogengrai av betraltelig befattende blandet sjdskfor, som u næ- be*-».

ringsmea.?ig komplett, patogen-fritt, vel- s&ende,- h&, -lett H bchandlt,

fortrinnsvis tert og i pilleform, og som er Argentinas fiskerier.

H fA k j q t til akse&bel pris».

-

I slutten av o h o b a 1970 fremla den Emdngsmessig adekvat fm og bibe-

-knale

onj*-- n- hold av et hevelig milje g* m o 0,s @&- i 1969.

get, skjent ikke alt, for eking av resis- Rapponen illus- &t h* &- mot infeksjon. Men selv under de beste lige forhold i n d h e n arbeider -der og betingek ville sykdom være w e d e , hvilke w r k e fremtidsutsikter den stat spesielt i intensive f-terner. Diag- overfor-

n a w . 9 Og behandling av Siden heydepunltet i 1966 har fang- hadde derfor skyby betydning- stene @t stadig tilbake. Totalfangstene Problemene med miljamessig kontroll i 1969 utgjorde 2~ 869 tonn mot 250 825 og a n e n til P opprettholde forhold som tonn i 1966. Argentina innehar 38. p]=- fisken kan godta, ville sannsynligvis bli

,, ,

verdens fiskerinasjoner og fanget alvorlige, mere kanskje ved systemer 0,35% av verdensproduksjonen.

h u k av varmtv-utte-en fra Nedgangen skyldtes vanskeligheter med kraftstasjoner enn i et Apen1 vannsystem. -k&fering, w O T e n i n m k u -

uMglet mH hli skaffe samt opprett- som innebar at mange havfiskefarteyer l&

holde, ved tilrettelegging av tjenesteyteher i opplag - samt at fiskerne og fiskemel- og fasiliteter, et milje som maksimaliserer fabrikantene ikke kom til enighet om produktiviteten ved lavest kostnad, og fangstene av ansjosveta.

unngk & stresse fisken pA noen mBte som Pr. innbygger ble det konsumert 2,4 kg begunstiger etterfelgerde angrep fra syk- i 1969. Det tiharende tall for kjett var dom, parasiter eller snyltere. Overviiking 85 kg.

av abiotiske og biotiske trekk, innbefattet Den samlede fangst var pA 169 1 15 t- patologiske karakteristika, huine frem- i 1969, en nedgang @ 17 936 to^ fra bringe et tidlig -em, som gjen- 1W.Nedgangen gjorde seg sarlig gjeld- nom forutsigelse av sykdommtbmdd eller ende for havnatens vedkommende. Gnui- andre h&es til usundhet kunne gi an- nen til

-rien

var de er F. G. nr. 52-53, N. desember 1970

951

(12)

nevnt ovenfor og m viss utrangering av gamle *er.

Mar del Plata er det sterste fishesen- trum i Argentina. I 1969 ble det her losset 143 817 tomi fisk og skalldyr, dvs. 85%

av den samiete fangst. De d g e fangster ble tatt ilaml i Q u e q A (Necochh, (7,1%), San Antonio Oeste (Rio Negro, 4,60/,). I Rio Grande,

E d ,

ble det los- set 2 796 toain.

Havfi&ef&ten besto av 56 farteyer som gjorde 2 163 turex. Av disse farteyer var

20ver300tonn, 13mellom200og300 tonn,4meIlom150og200,7mellom100 og 150ogderesterende33varmeilom 50 og 100 tonn. Den samlede tonnasje n ukjent.

K-ten besto av 3 14 Mtcr pA tiisam- mai 4 696 tunn. 28 av

dirae

var ro-Uta.

Det b e s 181 foredlinpbeddter som fordeler seg &ledes: 47 hermctikkiabrik- ker, 60 fabrikker for terking og saiting, 12 for pakkiug og filetering, 8 fiskeolje og meianlegg samt 9 bedrifter f o r fedmatm+

fishog5hger*.

Twt;ngogsait;npvardcnaiestegren som viste e-. Produksjonen gikk opp med 21,6% og utgjorde 3.680 tom.

Fiske-olje og -mel-mdwtrbm vansker bestoimangelpA&tdf.PrisenepAr&- stoff var for heye og ddtmmko&&geae

sH store at man ikke kunne konkwmre med de intemasjcmale priser.

Etterspemelen etter fersk og frossen fisk gikk ned, mens det var en liten ekning for hermetisk og saltet fisk. Fkporten vi- ser stadig nedgang. I 1967 var den p&

17 197 tonn, i 1968 pA 11 074 og i 1969 p& 8 733 tonn. -en for de samme k var henholdsvis 4 mill., 2,5 mill. og 2,8 mill. dollars.

Importen var stort sett pA samme nid som i de foregilende Hr. Ettecpuselen var st-t etter torsk og b e n d e fisk. I 1969 utgjorde importen 10 609 tonn til en sam- let verdi av 4 mill. dollars.

Den nasjonale fiskeriadminhasjon er ikke enig med organisasjonene i at fiskui-

&gen driver under vanskelige forhold

og hevder at statistikken ikke gir det rik- tige b i av næringen. Den uttalte at in- dustrien u i en ,e-- idet man forseker H fii offentlige og private ar- ganisasjoner til B komme frem til en sam- let virksomhet for H utnytte naturrikdom- mene. Det kan dog ikke benektes at indu- strien er belastet med problemer Som hindrer utvikbgen, heter det videre.

Organhsjmme sin side hevder at staten bnrde oppmuntre tiitak som kan styrke fmetakene for i oppd de m&l som kangjarcfiai]ruiaietilenbetyd&q$d

Det f d H s b l a at provins- regieringaie biitk med distribusjon og markedsfahg. meledes med opprettelse av faste og mobile aubher, avska£ieise av visse avgifter p& handel &m pro- vinaene, opprette kvalitctskmtroll], opp- muatre salget av f dog fmme fitCter, gjere pmpgada for H spise fisk, samt gi kreditter for i etablere flere fialdofict-

*er.

Jopuierne har

utviklet

nytt

9

- kjmtt og

fisk

Melding herom stammer fra Mainichi Shimbun via US NOAA og gHr ut p& at den industrieile i Gumma prefekttmtet har M e t et nytt flytemde pmema+dddel, mm d r det p&- spreyteskjattogfirkvilholdedisseferske

4-5 ganger lenger enn i ubehandlet til- stand.

Hovaduigradensene i middelet a

m

l i m (et destiiasjompdukt fra trevirke med innhold 5% eddilsyre, 2%

suspendert tjære, 2,8% metanol, 2% tre- olje og flere andre organisle d e r ) , mel- kesyre, koksalt og sitronessens. Det frem- holdes at det nye preserveringgrniddel ikke inihehoider giftige SubBtanser som formaiin og methyl-alkohol.

En preving, som nylig ble utfart, be- viste at kjett, som var spreytet (sprayed) med det nye middel holdt seg femkt i 4 degn, mens uspreytet kjett ble skjemt le- pet av 1 degn. -delet antas H vaerc spesidt bukbart pH kjett og kyllin- ger (mm a meget lettftdadigc).

Fisk

og krepsdyr, k m imidlertid

Jrtid

be!&ymm eifektivt med det nye middel.

En liter av preserverhgsmiddelet (nok til behandiing av 1 000 Ityllinga) koskr

&m 400 og 500 yen

(1

1,11 til 1,39) Det er blitt sekt om patentrettigheter.

Det islandske torskefiske.

1 lepet av august maned viste de island- ske torskefkkerier k v a n t u m s e k pA 24 529 tom. T o t a b g s t e n i tiden

i/i-

3018 utgjorde 391 900 tonn. Herav er 26 030 tonn blitt iset for elisport, 236 796 tonn filetert og bomet, 30 252 tonn hengt, 88 427 tonn saltet, 315 tonn hametisert, 6 8 4 O ~ l e v e i . t t i l m e l o g o l j e o g 3 2 4 0 tonn levert til innenlandsbruk.

Fisket i Engiand og Wales september 1970.

F i t i Engiand og Wales september 1970. Ilandbrakte mengder fisk i tonn (ikke medtatt sild, makrell og skalldyr).

september Januar-september

1970 1969 1970 1 969

I a l t . .

. . . . .

40 982 40 179 373 578 411 582

Av dette tatt i:

Barentshavet

. . . .

11 198 14540 89646 97300 Bjameya og Spitsbergen.

. .

4 736 2 094 10 323 10237 Norskekysten

. . . . . . . . . .

790 1119 50604 85180

Islandske farvann.

. . .

9429 8618 101 O15 87 768 Torskialtidissefarvann.

. . . .

22402 21966 198599 216124

952

F. G. nr. 52-53. 31. desember 1970

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Figur 10 viser andelen makrell i rigor målt rett etter ombordtaking og 1 time etter ombordtaking for gruppe 1 (rett fra nota før pumpingen startet) og 2 (fisk tatt opp sist fra

- Løsningen kan benyttes på alle typer flytekrager - Ingen bruk av knuter på tauet som er festet til nota - Tar høyde for krymp i nota. - Ingen bruk av små deler medfører

Ved ombordtaking av fisken ble designet til silkassen og fiskens oppførsel under ombordtakingen evaluert. Videre ble det tatt ut prøver av fangsten fra nota, fra toppen av

Legeforeningen har i løpet av høsten 2018 og utover nyåret 2019 arbeidet med innspill til helse- og sykehusplanen og har blant annet engasjert Helseøkonomisk Analyse for å

Aabel gleder seg like fullt til å komme hjem til Norge igjen for å ha praksis, det ungarske språket har bydd på utfordringer i møte med pasienter: – ungarsk er et veldig

Stabil og robust montering av sensorer, fungerte best med sensor festet på nota noen meter under flåen, men også i snurperingene nederst i nota.. Det var

Etter hvert som tiden gikk og utbyttet på alle redskaper avtok, begynte nota å få motbør, og inn- leggene mot nota var til sine tider meget skarpe. Under

Ved å kjenne dimensjonene på nota (og derved vannvolumet som ble innesluttet av nota under kasting), og størrelsen på fangsten, vil en kunne beregne