Denne rapporten handler om deltakelse i uravstemninger, metoder for
gjennomføring av uravstemninger, og hvordan LO Stat og tilknyttede forbund kan jobbe for å øke valgdeltakelsen i uravstemninger. Uravstemninger brukes ved revisjon og inngåelse av tariffavtale, for at medlemmene skal få gitt uttrykk for sitt syn på den nye avtalen. Slike avstemninger har vært i bruk i fagbevegelsen siden begynnelsen av 1900-tallet, og er et viktig element i det indre demokratiet. Mange forbund registrerer med bekymring en synkende valgdeltakelse. Rapporten tar for seg erfaringene med uravstemning i ti forbund tilknyttet LO Stat og ser på hvilke tiltak som kan være med på å øke valgdeltakelsen.
Uravstemning i LO Stat
Fafo-rapport 2012:15 ISBN 978-82-7422-873-3 ISSN 0801-6143 Bestillingsnr. 20242 Borggata 2B/Postboks 2947 Tøyen
N-0608 Oslo www.fafo.no
Åsmund Arup Seip
Åsmund Arup SeipUravstemning i LO Stat
Uravstemning i LO Stat
Åsmund Arup Seip
Uravstemning i LO Stat
Fafo-rapport 2012:15
© Fafo 2012
ISBN 978-82-7422-873-3 (papirutgave) ISBN 978-82-7422-874-0 (nettutgave) ISSN 0801-6143
Omslagsfoto: Colourbox.no
Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS
Innhold
Forord ... 5
1 Innledning ... 7
2 Historisk bakgrunn ... 11
3 Om metode og undersøkelsen...13
Spørreundersøkelse, data og analysegrupper ... 14
Intervjuundersøkelse med tillitsvalgte ... 16
4 De tillitsvalgtes kunnskaper om uravstemning ... 17
Oppsummering... 20
5 Hvordan gjennomføres uravstemningen? ... 21
Tillitsvalgtes aktivitet ... 22
Informasjon til medlemmene ... 25
Oppsummering...27
6 Alternative avstemningsmetoder ...29
Endring av dagens praksis? ... 34
Oppsummering... 36
7 Holdninger og tiltak for å øke oppslutningen ...39
Medlemmenes holdninger til uravstemning ... 39
Tillitsvalgtes holdninger til uravstemning ... 43
Holdninger til uravstemning i Danmark ... 44
Tiltak for å fremme deltakelse ...47
Oppsummering...51
8 Uravstemning i ulike forbund ...53
Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF) ... 53
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) ... 56
Norsk Offisersforbund (NOF) ... 58
Norsk Jernbaneforbund (NJF) ... 60
Norsk Tjenestemannslag (NTL) ... 63
Fellesorganisasjonen (FO) ...67
Fagforbundet ... 70
Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund (Postkom) ... 72
EL & IT Forbundet ... 74
Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) ... 75
Oppsummering... 78
9 Uravstemning i HK Stat i Danmark ... 81
Oppsummering... 85
10 Utfordringer og tiltak ... 87
Tiltak for å øke deltakelsen i uravstemninger ... 90
Styrket elektronisk kommunikasjon – et løsningsforslag ... 92
Litteratur ... 96
Forord
Uravstemninger har helt siden begynnelsen av 1900-tallet vært en viktig del av det indre demokratiet i fagbevegelsen. Medlemmene har fått gi sin stemme ved inngåelsen av tariffavtaler, og har samtidig fått et medansvar for avtalene og for bruken av streike- våpenet. Denne rapporten er laget på oppdrag fra LO Stat. Den handler om deltakelse i uravstemninger i et utvalg forbund innenfor tariffområdene til LO Stat og forbundene i staten og i Arbeidsgiverforeningen Spekter.
Jeg vil rette en stor takk til Lise Olsen i LO Stat som har fulgt prosjektet og bistått med informasjon og kontakter. En stor takk også til forbundene som har bragt til veie tallmateriale og informasjon, og som har stilt opp til intervjuer: Norsk Lokomotiv- mannsforbund, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, Norsk Offisersforbund, Norsk Jernbaneforbund, Norsk Tjenestemannslag, Fellesorganisasjonen, Fagforbundet, Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, EL & IT Forbundet og Musikernes Fellesorganisa- sjon. Takken går både til forbundsledelsen, ansatte i forbundene sentralt og de mange tillitsvalgte ute på arbeidsplassene jeg har vært i kontakt med eller som har svart på spørreundersøkelsen.
Takk også til kolleger på Fafo som har kommet med innspill og bidratt til å lage rapport, og til Sissel Trygstad som har lest og gitt kommentarer. I en innledende fase av prosjektet var Torgeir Aarvaag Stokke aktivt deltakende. Han fikk ikke se avslutningen av prosjektet, men har vært til inspirasjon for mitt arbeid, slik han også vil være det i kommende prosjekter.
Oslo, april 2012 Åsmund Arup Seip
1 Innledning
Lav valgdeltakelse er et generelt problem. Det skaper utfordringer for demokratiet.
Samfunnsforskere har forsøkt å belyse hvordan synkende valgdeltakelse kan få konse- kvenser både nasjonalt og lokalt (Aardal 2002), og hvordan særlig unge mennesker ser ut til å unnlate å stemme (Fieldhouse et al. 2007). I Norge har valgdeltakelsen ved stortingsvalg, etter en nedgang rundt 1990, ligget på mellom 75 og 80 prosent.
I kommunevalgene har det vært en jevn nedgang i valgdeltakelsen siden 1960-tallet, og deltakelsen ligger i dag på rundt 60 prosent. Fagbevegelsen opplever den samme utviklingen i uravstemningene som gjennomføres i forbindelse med tariffoppgjør. For LO og forbundene er uravstemningene en viktig del av fagbevegelsens indre demokrati og virkemåte. Lav valgdeltakelse oppleves derfor som et betydelig problem.
Hva er en uravstemning? I LO Stats vedtekter heter det:
«9. Ved revisjon av eller inngåelse av ny hovedtariffavtale/overenskomst, skal saken som hovedregel sendes til uravstemning. Styrets/Forhandlingsutvalgets innstilling skal følge saken ved utsending til medlemmene. Ved slik avstemning skal en følge de avstemningsregler som er fastsatt i LOs vedtekter.»
Paragrafen betyr at hver gang en ny hovedtariffavtale eller overenskomst inngås i tariffområdene til LO Stat, det vil vanligvis si annet hvert år, så skal medlemmene som omfattes av avtalen i de berørte forbundene, få godkjenne forslaget til ny tariffavtale før den trår i kraft. En slik godkjenning kan ha to utfall. Ved et ja-flertall blir forslaget til ny tariffavtale godkjent, og avtalen trer i kraft. Vet et nei-flertall vil forslaget til ny tariffavtale kunne bli forkastet. Det betyr at forbundet går ut i streik for å få en bedre avtale.
Det stilles noen krav til en slik uravstemning før man kan si at resultatet av avstem- ningen er bindende. Hovedprinsippet er at avstemningsresultatet skal gjenspeile hva medlemmene mener. Det skal gi «et fullgyldig uttrykk for viljen hos medlemmene», som det heter i LOs vedtekter. Dette er viktig blant annet fordi et nei-flertall som fører til streik, pålegger medlemmene en betydelig byrde.
For å sikre at avstemningen gjenspeiler medlemmenes vilje, stiller avstemnings- reglene til LO følgende krav til et bindende avstemningsresultat:
• Over halvparten av medlemmene som interessetvisten gjelder, må ha stemt ja eller nei.
• Eller, to tredjedeler eller mer av de medlemmer interessetvisten gjelder, har deltatt i avstemningen.
Dersom ingen av disse vilkårene er oppfylt, er avstemningen bare rådgivende. Det er i slike tilfeller styret/forhandlingsutvalget i LO Stat, eller et ekstraordinært representant- skapsmøte, som skal godkjenne resultatet og eventuelt ta beslutningen om å gå til streik.
I dag oppnår de færreste av forbundene som er tilsluttet LO Stat, mer enn litt over 50 prosent valgdeltakelse. Mange ligger under denne grensen. Det gjør at resultatet i uravstemningene i mange tilfeller bare er rådgivende. Fortsetter en utvikling med synkende valgdeltakelse, vil dette kunne bli en normaltilstand.
Tabell 1.1 viser den deltakelsen i uravstemninger i prosent for ulike forbund knyttet til LO Stat. Mens noen av forbundene kan registrere en positiv trend fra 2004 til 2010, har andre hatt en betydelig nedgang i deltakelsen. Problemet består dermed både i den lave valgdeltakelsen i noen forbund, og det består i at noen forbund opplever en negativ trend når det gjelder deltakelse i avstemningene.
Tabell 1.1 Andel avgitte stemmer i uravstemninger 2004-2006 fordelt på forbund. Prosent. Tall oppgitt av forbundene. For utfyllende informasjon se kapittel 8.
2004 2006 2008 2010
Trend 2004-2010
NJF 51 72 63 68 Positiv
EL&IT i Spekter 51 61 64 55
MFO i Staten 21 15 23 25
Postkom i Spekter 50 72 56 54
MFO i Spekter 69 86 76 72
NOF 47 52 49
Fagforbundet i Staten 24 21 16
NLF 63 77 65 55
NFF 51 55 50 39
Fagforbundet i Spekter Helse 28 17 20 15
FO i Staten 33 20 28 18
FO i Spekter 40 30 25 22
NTL i Staten 61 36 48 33 Negativ
Både LO Stat og forbundene gir uttrykk for at de er bekymret for utviklingen og ønsker å gjøre noe for å styrke deltakelsen i uravstemninger. Målet er at alle uravstemninger skal oppfylle kravene til å være bindende. Det er forbundene som gjennomfører uravstemninger, og metoder og praksis ved gjennomføring av slike avstemninger kan variere fra forbund til forbund. Her spiller historie og tradisjon en stor rolle. Kulturen
i forbundene og på de ulike arbeidsplassene varierer. Derfor er det ikke sikkert at ett tiltak egner seg for alle forbundene. Denne rapporten er laget for å belyse de problem- stillingene som dreier seg om lav valgdeltakelse i uravstemninger, med sikte på å bidra til en diskusjon om mulige løsninger. Følgende problemstillinger står sentralt:
• Hvor mange deltar i uravstemninger, og hvordan varierer dette mellom forbund og over år?
• Hvordan gjennomføres uravstemninger, og hvilke alternative avstemningsmetoder kan øke valgdeltakelsen?
• Hvilke kunnskaper har de tillitsvalgte om uravstemning, og hvilke holdninger preger medlemmer og tillitsvalgte?
• Hva er de tillitsvalgtes erfaringer fra gjennomføring av uravstemninger?
• Hvilke tiltak kan være med å øke deltakelsen i uravstemninger i LO Stats tariff- områder?
Rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant tillitsvalgte og intervjuer med tillits- valgte i et utvalg forbund knyttet til LO Stat. Kapittel 2 gir en kort framstilling av den historiske bakgrunnen for bruk av uravstemninger i Norge, mens kapittel 3 beskriver nærmere metode og de undersøkelsene som er gjennomført som del av dette prosjektet.
Kapitlene som følger deretter, bygger på spørreundersøkelsen til tillitsvalgte og tar for seg ulike sider ved uravstemningene og hvordan de tillitsvalgte vurderer behovet for å endre dagens praksis. Kapittel 4 belyser hvilke kunnskaper de tillitsvalgte mener de har om uravstemninger, mens kapittel 5 gir en oversikt over variasjonen i bruk av metoder ved gjennomføring av uravstemninger, og hvor aktive de tillitsvalgte er når avstemningene gjennomføres. I kapittel 6 ser vi hvordan de tillitsvalgte vurderer de ulike metodene for avstemning, og om de mener det er behov for å endre dagens praksis.
Kapittel 7 tar for seg holdninger til uravstemning. Vi ser på hvordan de tillitsvalgte vurderer medlemmenes holdning, og hvilken holdning de selv har. Kapittelet gjengir resultatene av en dansk holdningsundersøkelse blant LO-medlemmer i privat sektor for å belyse hvordan de som ikke deltar i uravstemninger, begrunner dette. Kapittelet ender opp med å se på hvordan tillitsvalgte i LO Stat vurderer tiltak for å fremme økt deltakelse i uravstemninger.
Kapittel 8 bygger på intervjuer av tillitsvalgte i de ulike forbundene. Her blir meto- dene for gjennomføring av uravstemning nærmere beskrevet og praksis belyst gjennom erfaringene fra de tillitsvalgte. Kapittelet viser at praksis og tradisjoner varierer, og at selv om mange erfaringer er de samme i flere forbund, kan vurderingen av tiltak variere ut fra situasjonen i de konkrete virksomhetene der tillitsvalgte virker.
Kapittel 9 handler om Danmark og tar for seg gjennomføringene av uravstemninger der og erfaringene til HK Stat. Det er særlig erfaringene knyttet til gjennomføringen av elektronisk stemmegivning som belyses.
Det siste kapittelet gir en kort oppsummering av problemstillinger lav deltakelse i uravstemninger reiser, og presenterer noen forslag til tiltak som kan bidra til å øke valgdeltakelsen i uravstemninger.
For et sammendrag av funnene i rapporten, se oppsummeringen i slutten av hvert kapittel.
2 Historisk bakgrunn
Bruk av uravstemning i forbindelse med tariffrevisjoner har en lang historie. I 1906 ble uravstemning brukt etter at forhandlingene mellom Norsk Jern- og Metallarbeider- forbundet og verkstedindustrien (MVF) og Norsk Arbeidsgiverforening var sluttført.
Medlemmene stemte nei til det anbefalte forhandlingsresultatet fordi det ikke inne- holdt en minstelønnsavtale (Bjørnson 1990:167). Det ser ikke ut til at dette fikk andre følger enn at forbundet forberedte seg på å bruke streik dersom det ble nødvendig under de påfølgende forhandlingene i 1907. Da fikk metallarbeiderforbundet imidlertid gjennom en minstelønnsavtale i bytte mot en lengre avtaleperiode.
Da avtalen i jernindustrien fra 1907 skulle reforhandles i 1911, endte forhand- lingene i streik og lockout. Etter initiativ og press fra alle partiene på Stortinget ble forhandlinger gjenopptatt, og et anbefalt avtaleforslag ble sendt til uravstemning.
Forslaget ble vedtatt med stort flertall.
Bruk av uravstemning var et viktig instrument i den demokratiske oppbyggingen av fagbevegelsen. Avstemning ble brukt for å høre medlemmenes syn på forhandlings- resultatene og for å sikre oppslutning om streiker. Noen ganger var streikeviljen størst hos medlemmene. På Arbeidsmannsforbundets årsmøte i 1911 ble bruk av uravstem- ning diskutert, og mange mente det var galt at forbundsledelsen hadde myndighet til å avblåse streiker der medlemmene var villige til å fortsette å streike. Slike avgjørelser burde tas av medlemmene ved uravstemning, ble det hevdet (Bjørnson 1990:407).
Diskusjonen viser at uravstemning kan være et viktig instrument både for forbunds- ledelsen og for medlemmene.
Bruken av uravstemning spredte seg i løpet av 1920-årene. Arbeidsgiverne og myn- dighetene kunne være positive til bruk av uravstemninger fordi de mente medlemmene var mindre streikelystne enn de tillitsvalgte (Ousland 1949:186; Stokke et al. 2003:258).
Den store diskusjonen om uravstemning kom i forbindelse med at arbeidstvistloven ble endret i 1934. Da ble det tatt inn regler i loven om at meklingsmannen kunne bestemme at uravstemninger skulle kobles, slik at det samlede stemmeresultatet for flere tariffområder skulle være avgjørende for resultatet. Loven stilte også krav om at det måtte være et kvalifisert nei-flertall for at et meklingsforslag skulle forkastes.
Forslaget om å koble sammen avstemninger var hentet fra Danmark (Stokke et al.
2003:256). Der ble meklingsmannens kobling av uravstemninger brukt for å tvinge gjennom en større sentralisering av forhandlingene. Den danske ordningen sikret der-
med en langt større samordning i et forhandlingssystem med stor oppsplitting mellom organisasjonene (Due et al. 1993:140).
Etter at LO og Norsk Arbeidsgiverforening inngikk Hovedavtalen i 1935, ble reglene om kvalifisert flertall tatt ut av arbeidstvistloven. Retten for meklingsmannen til å koble avstemningsresultater ble imidlertid ikke fjernet. Utviklingen etter krigen fikk et noe annet forløp enn arbeidsgiverne hadde tenkt seg. Det var ofte medlem- mene som var mest streikelystne, ikke tillitsvalgte som strevet for å oppnå moderasjon, blant annet i et inntektspolitisk samarbeid med regjeringen. I uravstemninger kunne medlemmene stemme ned tarifforslag forbundsledelsen hadde anbefalt. På 1950-tallet ble det derfor reist forslag i LO om å avskaffe uravstemninger, slik man hadde gjort i Sverige. Dette møtte motstand og ble aldri vedtatt. For å oppnå en samordnet opptre- den i lønnsoppgjørene grep derfor riksmeklingsmannen i samforstand med de sentrale partene til kobling av uravstemningen i ulike avtaleområder. Dette ble praktisert helt fram til 1982, da en dom i Arbeidsretten slo fast at selv om riksmeklingsmannen kunne koble avstemninger, kunne riksmeklingsmannen ikke pålegge en organisasjon å avholde uravstemning over et meklingsforslag (Stokke et al. 2003:259). Et forbund kunne dermed unngå koblingen av uravstemninger i samordnede oppgjør ved å nekte å gjennomføre avstemningen.
Etter 1982 har kobling av uravstemninger ikke hatt noen betydning som virkemiddel for samordning av oppgjør. Uravstemningene har dermed i hovedsak fylt en demo- kratisk funksjon. Gjennom avstemningene har medlemmene fått anledning til å ta standpunkt til forhandlings- eller meklingsforslaget som organisasjonenes forhandlere har anbefalt. For dem som forhandler, er det av stor betydning å vite at medlemmene gir sin støtte til forhandlingsresultatet eller er medansvarlig for en eventuell streik dersom forslaget stemmes ned. For medlemmene er det viktig å kunne få uttrykke sin mening om et forhandlingsresultat og, dersom de mener det er for dårlig, velge å stemme imot organisasjonsledelsens anbefaling. Det hender at en uravstemning resulterer i et nei-flertall. I 1996 ble meklingsforslaget til ny verkstedoverenskomst stemt ned av Fellesforbundets medlemmer, og i 2000 ble meklingsresultatet i det samordnede oppgjøret i privat sektor nedstemt. Året etter beklaget arbeidsgiverorganisasjonene (NHO, NAVO/Spekter, HSH) seg over bruken av uravstemninger. I en særmerknad i Stabel-utvalgets innstilling hevdet de at den «utstrakte bruk av uravstemning […]
ødelegger mulighetene til å gjennomføre et forpliktende inntektspolitisk samarbeide.
Samtidig kan uravstemning også redusere ansvarligheten hos organisasjonenes for- handlere» (NOU 2001: 14:108).
For arbeidstakerorganisasjonene oppfattes bruk av uravstemning som et demokra- tisk prinsipp som organisasjonene selv må få bestemme over. Selv om praksisen med bruk av uravstemning har vært diskutert i LO tidligere (1970-tallet og tidligere), er det i dag ingen ønsker, verken i LO eller de andre organisasjonene, om å endre eller avvikle bruk av uravstemning (NOU 2001: 14:108).
3 Om metode og undersøkelsen
Denne undersøkelsen handler om deltakelse i uravstemninger, metoder for gjennom- føring av uravstemninger, og hvordan LO Stat og tilknyttede forbund kan jobbe for å øke valgdeltakelsen i uravstemninger. Et forhold som kompliserer debatten rundt uravstemninger og hvilken nytte det har å gjennomføre slike avstemninger, er graden av sentralisering av forhandlingene og koblingen av avstemninger innenfor tariffområder.
I det statlige tariffområdet teller alle stemmer likt når det skal avgjøres om forslaget til ny Hovedtariffavtale er vedtatt eller forkastet. Ser man forbundsvist på avstemningen, betyr det at de store forbundene, og da særlig Norsk Tjenestemannslag (NTL), får en større innflytelse enn andre forbund. Dette har neppe så stor betydning i det statlige tariffområdet, der justeringer i forholdet mellom stillingsgrupper skjer etter at hoved- oppgjøret er ferdig, men størrelsen på tariffområdet kan likevel få medlemmer i mindre forbund til å føle at deres stemme betyr lite.
Arbeidsgiverforeningen Spekter er delt opp i ulike overenskomstområder. Innenfor et overenskomstområde kobles stemmene fra alle forbundene som er tilsluttet LO Stat. Det kan være flere virksomheter i et overenskomstområde som hver har sin egen tariffavtale. Når avstemningsresultatet kobles for hele overenskomstområdet, kan man risikere at et nei-flertall i én virksomhet ikke slår ut fordi ja-flertallet i de andre virksomhetene sikret et ja-flertall samlet sett. Særlig innenfor overenskomstområde 9 («Øvrige virksomheter») i Spekter, der svært mange ulike virksomheter er samlet, uttrykker enkelte tillitsvalgte at dette kan få medlemmer til å føle at deres stemme ikke har noen betydning for valgresultatet.
Denne rapporten tar ikke opp problemer knyttet til avgrensing av avtaleområder og kobling av avstemninger i ulike forbund. Dette er likevel en problemstilling noen tillitsvalgte reiser, og den kan ha noe å si for hvordan medlemmene vurderer betydnin- gen av å delta i uravstemninger. Den foreliggende rapporten retter oppmerksomheten mot de metodene som benyttes for gjennomføring av uravstemninger, og de holdninger og synspunkter tillitsvalgte og medlemmer har til uravstemning. Det er gjennomført en spørreundersøkelse rettet til tillitsvalgte i virksomheter som inngår i LO Stats av- taleområder i staten og i Spekter, og det er gjennomført intervjuer med tillitsvalgte i et utvalg forbund innenfor de samme avtaleområdene.
Spørreundersøkelse, data og analysegrupper
Spørreundersøkelsen ble gjennomført på e-post i september og oktober 2011 og skulle dekke tillitsvalgte innenfor LO Stats tariffområder i staten og i Spekter. For å kunne gjennomføre undersøkelsen innenfor de økonomiske rammene, ble utvalget begrenset til ti forbund, og i samarbeid med LO Stat ble det valgt ut en gruppe forbund som ble invitert med på undersøkelsen. Utvalget er ment å dekke de største forbundene og samtidig gi variasjon med hensyn til størrelse, etatstilknytning og hvilken metode som ble brukt til gjennomføring av uravstemninger. Det er imidlertid grunn til å tro at mange av de erfaringene disse forbundene representerer, også er gjort av tillitsvalgte i forbund som ikke er med i denne undersøkelsen.
Det ble sent ut 738 e-postinvitasjoner til tillitsvalgte i et utvalg forbund tilknyt- tet LO Stat. 402 besvarte undersøkelsen. Det gir en svarprosent på 54. Det viste seg at en del e-postadresser tilhørte tillitsvalgte i virksomheter som ikke hørte inn under det statlige tariffområdet eller overenskomstområdene i Spekter. Disse skulle ikke ha vært med i undersøkelsen, og en del av disse adressene ble luket ut og slettet fra under- søkelsen. Noen respondenter ga beskjed om at de har avstått fra å svare. Med bruk av Questbacks analyseverktøy har det ikke vært mulig å fastslå hvor mange e-postadresser
som ikke kom fram.
Ni respondenter har oppgitt Vet ikke på spørsmål om hvilket tariffområde de tilhører. Dette kan være tillitsvalgte i virksomheter som ikke hører inn under staten eller Spekters tariffområder. De er derfor tatt ut av datamaterialet. Vi står derfor igjen med et utvalg på 393.
Blant de 393 respondentene var 216 tilknyttet virksomheter i det statlige tariff- området, mens 177 var tilknyttet virksomheter i Spekters tariffområder. Tabell 3.1 viser hvordan respondentene fordeler seg på de ulike forbundene.
Tabell 3.1 Respondenter fordelt på forbund.
NTL (Norsk Tjenestemannslag) 223
FO (Fellesorganisasjonen) 23
NJF (Norsk Jernbaneforbund) 24
NLF (Norsk Lokomotivmannsforbund) 7
NFF (Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund) 17
Fagforbundet 26
NOF (Norsk Offisersforbund) 8
Postkom 31
EL & IT Forbundet 15
MFO (Musikernes fellesorganisasjon) 19
Totalt 393
Som det framgår av tabell 3.1, varierer antallet respondenter fra hvert forbund. Antallet tillitsvalgte er så lavt i noen forbund at det i liten grad har vært mulig å splitte opp svarene på forbund. Noen forbund deltok i undersøkelsen bare med et utvalg tillits- valgte. Dette gjør at undersøkelsen for flere forbund ikke vil være representativ for tillitsmannsapparatet. Et skjevt utvalg i enkelte forbund kan også føre til skjevheter som påvirker resultatet for svarene sett under ett. Det er viktig å være klar over dette når en leser tabeller og figurer og tolker tall fra undersøkelsen.
På grunn av relativt få svar fra de fleste forbundene, og usikkerhet knyttet til repre- sentativitet, vil vi ikke presentere tallene forbundsvist. I stedet har vi laget noen større analysegrupper der vi ganske grovt forsøker å avgrense de ulike forhandlingsområdene.
Siden NTL er et stort forbund og står for over halvparten av de innkomne svarene i undersøkelsen, har vi latt NTL i staten og i Spekter være to egne grupper. De tillitsvalgte i forhandlingsområdene innenfor Spekter Helse (overenskomstområde 4 og 10) er også skilt ut som egen analysegruppe. Denne har fått navnet Helse Spekter, men er altså ikke helt det samme som overenskomstområdet Spekter Helse. De resterende analysegrup- pene utgjøres av de andre forbundene i henholdsvis det statlige forhandlingsområdet og forhandlingsområdene i Spekter, unntatt helse (overenskomstområde 4 og 10). De ulike analysegruppene med antall respondenter framgår av tabell 3.2. Det er viktig å være klar over at analysegruppene er en blanding av overenskomstområde og forbund.
Tabell 3.2 Analysegrupper med tilhørende antall respondenter.
NTL Staten 160
Andre i Staten 56
NTL Spekter 63
Helse Spekter 37
Andre i Spekter 77
Total 393
I rapporten vil vi i hovedsak presentere tall for de ulike analysegruppene og for tillits- valgte sett under ett. Analysegruppene bør gi et rimelig bilde av variasjonen mellom de ulike tariffområdene og de ulike forbundstradisjonene. I noen sammenhenger kan likevel svar fra de ulike forbundene være interessante å sammenlikne, og vi vil da kom- mentere tallene med de forbehold som er tatt her.
Aldersfordelingen og erfaringen som tillitsvalgt for respondentene framgår av tabell 3.3. De aller fleste som har svart på undersøkelsen, har vært tillitsvalgt i 5 år eller mer.
Utvalget har 62 prosent menn og 38 prosent kvinner, nokså likt fordelt mellom det statlige tariffområdet og tariffområdene i Spekter.
Tabell 3.3 Respondentenes alder og tid som tillitsvalgt. N = 393.
Hva er din alder? 24 år eller yngre 0
25-29 år 7
30-39 år 83
40-49 år 105
50-59 år 151
60-70 år 47
Hvor lenge har du vært tillitsvalgt? Mindre enn ett år 21
1-2 år 26
2-4 år 67
5 år eller mer 278
Analysegruppene er ikke store. Det har gjort at det ikke har vært mulig å bryte ned på mindre enheter, for eksempel etter alder og kjønn, innenfor hver gruppe. Analyser der tid som tillitsvalgt er trukket inn, viser at dette har betydning. Det er imidlertid viktig å være klar over at på grunn av størrelsen på analysegruppene vil bare betydelige forskjeller være signifikante.
Intervjuundersøkelse med tillitsvalgte
Det er stor variasjon i måtene uravstemninger gjennomføres på. For å få et innblikk i denne variasjonen, og for å få fram erfaringer tillitsvalgte har fra gjennomføring av urav- stemninger, har vi i perioden januar til mars 2012 gjennomført telefonintervju med 20 tillitsvalgte og 8 representanter for forbundene og LO Stat. I tillegg er det gjennomført intervju med 2 personer i HK Stat i Danmark. I tillegg til å gi bakgrunnskunnskap om hvordan uravstemninger gjennomføres, gir materialet fra intervjuene informasjon om de problemstillinger de tillitsvalgte står overfor, og de oppfatninger de har om tiltak for å øke valgdeltakelsen. Materialet fra intervjuene presenteres i kapittel 8 der hvert forbund gjennomgås enkeltvis.
I forbindelse med intervjuundersøkelsen er det også hentet inn tallmateriale fra de ulike forbundene som viser deltakelsen i uravstemninger. For de fleste forbundene er dette tall for tariffoppgjørene i 2004 til 2010. Noen oversikter mangler, fordi det har vært vanskelig å få fram tallmaterialet, blant annet på grunn av omlegging av rutiner for registrering på data. En overgang til elektronisk stemmegivning med full registrering av stemmene i en database, ville gi LO Stat og forbundene langt bedre mulighet til å bruke datamaterialet til analyser av stemmegivningen, enn det som er mulig i dag.
4 De tillitsvalgtes kunnskaper om uravstemning
For at de tillitsvalgte skal kunne gjøre en god jobb og oppmuntre medlemmene til å ta del i uravstemninger, er det viktig at de selv har fått tilstrekkelig informasjon og har gode kunnskaper om hvorfor det gjennomføres uravstemninger.
I spørreundersøkelsen til tillitsvalgte stilte vi flere spørsmål om hvordan den til- litsvalgte vurderer informasjonen han eller hun har fått fra sitt forbund i forbindelse uravstemning. Det første spørsmålet dreiet seg om informasjon om hvorfor det gjen- nomføres uravstemning. I gjennomsnitt svarte 83 prosent at de hadde fått svært god eller god informasjon fra forbundet. I figur 4.1 ser vi hvordan svarene fordeler seg på de ulike analysegruppene. Mest fornøyd med informasjonen er tillitsvalgte fra forbun- dene i Spekter-området der 88 prosent mener de har fått god informasjon om hvorfor det gjennomføres uravstemninger. Samlet sett er det svært få som svarer at de har fått svært dårlig informasjon, men i analysegruppen Helse Spekter er det 11 prosent som svarer Svært dårlig eller Vet ikke. Dette kan indikere noe svikt i kommunikasjonen ut til tillitsvalgte.
Figur 4.1 Hvordan har informasjonen om hvorfor vi har uravstemning vært? N = 391.
Vi finner et nesten helt likt svarmønster for spørsmålet om hva slags informasjon til- litsvalgte har fått om hvordan uravstemningen gjennomføres. Også her er tillitsvalgte i Helse Spekter svakest orientert. En tredjedel svarer at de ikke vet, eller at de har fått dårlig informasjon.
I figur 4.2 ser vi hvordan de tillitsvalgte har oppfattet informasjonen om sin egen rolle. I gjennomsnitt mener 73 prosent at de har fått god informasjon. NTL Spekter og Helse Spekter peker seg ut som den analysegruppen der flest mener de har fått dår- lig informasjon om sin rolle som tillitsvalgt ved uravstemninger. Ser vi på de enkelte forbundene isolert, ligger Norsk Jernbaneforbund, Postkom og EL & IT godt over gjennomsnittet på den positive siden Her mener over 80 prosent at de har fått god eller svært god informasjon om sin rolle som tillitsvalgt. Det skal imidlertid nevnes at Norsk Jernbaneforbund, Postkom og EL & IT er organisasjoner med mange tillitsvalgte som har hatt vervet over lang tid. Det gir bedre kunnskaper om uravstemning (se figur 4.4).
Det gjelder generelt for alle spørsmålene om informasjon, at de som har kortere erfaring som tillitsvalgt har større sannsynlighet for å oppleve at informasjonen er utilstrekkelig.
Figur 4.2 Hvordan har informasjonen vært om hva som er din rolle som tillitsvalgt ved uravstemningen? N = 390.
På spørsmål om hvordan de tillitsvalgte vurderer sine egne kunnskaper om uravstemning, svarer de færreste at de har dårlige kunnskaper. Figur 4.3 viser at 90 prosent av de tillits- valgte mener de har gode kunnskaper eller ligger midt på treet (verken gode eller dårlige).
Ser vi på svarene i lys av hvor lenge de spurte har vært tillitsvalgte, ser vi at det kan gi trygghet å ha lang fartstid som tillitsvalgt, og erfaring fra flere uravstemninger. Figur
4.4 viser at blant dem som har vært tillitsvalgt i mer enn 5 år, svarer hele 76 prosent at de har gode kunnskaper om uravstemning.
Figur 4.3 Hvordan er dine kunnskaper om uravstemning? N = 391.*
* Kategorien Svært dårlige og Dårlige er slått sammen til Dårlige og Svært gode og Gode er slått sammen til Gode.
Figur 4.4 Hvordan er dine kunnskaper om uravstemning? Fordelt etter antall år som tillitsvalgt.
Fordelingen av svar i de to analysegruppene som omfatter NTL-organiserte, viser at det ikke er en enkel sammenheng mellom informasjonstilgang og forbundstilhørig- het. Det er flere NTL-tillitsvalgte i Spekters overenskomstområder som synes å savne
informasjon, enn NTL-tillitsvalgte i staten. Det kan tyde på at forholdene kan være ulike innenfor forskjellige tariffområder. Det kan også spille inn at NTL-tillitsvalgte i Spekter har vært kortere i sine verv. Større turnover blant tillitsvalgte kan skape et mindre erfarent tillitsvalgtkorps. Som figur 4.4 viser, kan dette ha betydning for kunnskapsnivået hos de tillitsvalgte.
Det er ikke mulig å si noe sikkert om sammenhengen mellom behovet for mer informasjon til de tillitsvalgte og lav deltakelse i uravstemninger. Analyser av svarene på spørsmålet om informasjon til de tillitsvalgte eller hvordan de tillitsvalgtes kunn- skaper om uravstemning er, gir få signifikante forskjeller mellom analysegruppene eller forbundene. Vi finner at det er en noe mindre andel tillitsvalgte i FO enn i Norsk Jernbaneforbund som svarer at de har gode kunnskaper om uravstemning. FO er et forbund med lav valgdeltakelse, mens NJF har høy valgdeltakelse. Likevel er det ingen signifikant forskjell mellom forbundene i andelen som svarer at de har dårlige kunn- skaper. FO har en høy andel som svarer Vet ikke. Små tall gjør det vanskelig å analysere dette nærmere. Men det er vel ikke usannsynlig å anta at vi finner mange tillitsvalgte med gode kunnskaper om uravstemning der deltakelsen er høy, og at tillitsvalgte i virk- somheter der deltakelsen er lav i større grad vil etterspørre bedre informasjon både om uravstemninger som sådan og deres egen rolle i uravstemningene. Vi kan merke oss at tillitsvalgte innenfor analysegruppen Helse Spekter ser ut til å savne noe informasjon og opplæring. Innenfor helseforetakene har deltakelsen i uravstemningene vært svært lav og helt ned mot under 20 prosent.
Oppsummering
• Sett under ett gir svarene et inntrykk av at tillitsvalgte har god informasjon om uravstemninger og de tillitsvalgtes rolle.
• I gjennomsnitt svarte 83 prosent at de hadde fått svært god eller god informasjon fra forbundet om hvorfor det gjennomføres uravstemninger.
• Helse Spekter peker seg ut som den analysegruppen der flest mener de har fått dårlig informasjon om sin rolle som tillitsvalgt ved uravstemninger.
• 90 prosent av de tillitsvalgte mener de har gode kunnskaper om uravstemning, eller at kunnskapene verken er gode eller dårlige.
• Det er en klar positiv sammenheng mellom hvor lang tid tillitsvalgte har vært i vervet og opplevelsen av å ha gode kunnskaper om uravstemning.
• Det er ikke en enkel sammenheng mellom informasjonstilgang og forbundstilhø- righet. Informasjonsbehovet kan variere innenfor et forbund og være forskjellig avhengig av avtaleområde. Trolig spiller ansiennitet en rolle.
5 Hvordan gjennomføres uravstemningen?
Uravstemninger kan gjennomføres på mange måter. I tidligere tider var det vanlig å holde medlemsmøter hvor medlemmene stemte over avtaleforslaget etter å ha fått det presentert og diskutert. En slik avstemningsmåte krever imidlertid at de ansatte enten får fri til å avholde et møte, eller at medlemmene som skal stemme, kan møtes utenom arbeidstid. Slike møter er lettest å gjennomføre der alle ansatte jobber på samme sted.
Har de ansatte forskjellig arbeidstid, for eksempel skiftordning eller turnus, vil man måtte avholde flere møter.
På grunn av vanskeligheter med å avholde medlemsmøter der alle ansatte kan delta, har det blitt mer vanlig å dele ut stemmeseddel til fagforeningsmedlemmene eller sende stemmeseddel og informasjonsmateriell ut med post. Denne metoden sikrer at alle medlemmene får anledning til å avgi stemme. Stemmesedlene samles enten sammen av tillitsvalgte, eller medlemmene må sende dem tilbake til forbundet i ferdig frankert konvolutt. Postal stemmegivning gir ikke medlemmene like god mulighet som et medlemsmøte for å diskutere forslaget til ny tariffavtale før avstemningen.
Hvis medlemmene ikke diskuterer tariffoppgjøret med kolleger eller tillitsvalgte, vil de måtte ta avgjørelsen på egen hånd med utgangspunkt i informasjonsmateriellet fra forbundet. Det vil også kunne skape usikkerhet med hensyn til hva som er hensikten med å avgi stemme.
I de senere år har mange forbund søkt nye veier for å gjøre det lettere for medlem- mene å stemme i uravstemninger. Medlemmer har blitt tilbudt muligheten til å avgi stemme på Internett, ved å svare på en e-post eller via SMS. Forbundene håper at flere medlemmer vil avgi stemme dersom det blir enklere å stemme.
For å få en oversikt over bruken av de ulike avstemningsmetodene i LO Stats tariffområder spurte vi de tillitsvalgte hvordan uravstemningen ble gjennomført i deres virksomhet. Undersøkelsen gir dermed et bilde av virksomhetene og hvor vanlig det er at en avstemningsmetode er i bruk. Flere avstemningsmetoder kan være i bruk i samme virksomhet, og undersøkelsen gir ikke et bilde av hvor mange medlemmer som har benyttet de ulike metodene.
Tabell 5.1 viser at en rekke metoder for gjennomføring av uravstemning har vært benyttet både i det statlige tariffområdet og i Spekters tariffområder. NTL benyt- tet i 2010 metoden med å logge på Internett og avgi stemme der for å gjennomføre
uravstemningen. Som vi ser av tabell 5.1, er det først og fremst tillitsvalgte i NTL som oppgir at denne metoden er brukt. Det er også NTL som har benyttet SMS som metode for å avgi stemme.
Tabell 5.1 Hvordan ble uravstemningen gjennomført i din virksomhet? Flere svar mulig. Antall tillitsvalgte fordelt etter analysegruppe og hvordan uravstemningen i ble gjennomført i 2010.
NTL Staten
Andre i Staten
NTL Spekter
Helse Spekter
Andre i Spekter SUM Stemmeseddel sendt per post
fra forbundet 41 22 15 27 42 147
Stemmeseddel levert/sendt til
tillitsvalgt på arbeidsstedet 44 21 20 3 43 131
Ved bruk av SMS 57 0 6 0 0 63
Ved bruk av Internett
(innlogging på nettportal) 117 4 23 0 3 147
Avstemning på medlemsmøte 1 1 0 0 1 3
Andre måter 1 7 1 2 2 13
Vet ikke 5 9 5 6 2 27
N 160 56 63 40 74 393
De fleste forbund som inngår i våre analysegrupper, har benyttet stemmegivning per post eller ved at stemmesedler har blitt distribuert og samlet inn av tillitsvalgte på arbeidsplassen. Innenfor Helse Spekter og Andre i Spekter har over 50 prosent av de tillitsvalgte svart at postgang var den metoden som ble brukt. Innenfor alle analysegrup- pene, bortsett fra Helse Spekter, er også utdeling eller distribuering av stemmesedler gjennom tillitsvalgtapparatet en mye brukt metode.
Svært få tillitsvalgte sier at uravstemningen gjennomføres på medlemsmøtene.
Dette er ikke en metode som benyttes i særlig grad. Trolig er det små virksomheter der medlemmene lett kan samles, der denne metoden benyttes. De tillitsvalgte som oppgir at avstemningen ble gjennomført på medlemsmøte, oppgir at opp mot 30 prosent av medlemmene møtte på medlemsmøtet.
Tillitsvalgtes aktivitet
Mange av de tillitsvalgte er aktive overfor medlemmene i forbindelse med gjennom- føring av uravstemninger. Rundt 65 prosent av de tillitsvalgte sier de har deltatt med en eller flere aktiviteter knyttet til uravstemningen. Halvparten har delt ut informa- sjonsmateriell til medlemmene, litt under halvparten har snakket med medlemmene i
forbindelse med uravstemningen, 23 prosent av de tillitsvalgte har holdt medlemsmøter, og 18 prosent har satt opp oppslag på arbeidsplassen. 25 prosent av de tillitsvalgte har svart at de ikke har deltatt i arbeidet med å informere om uravstemningen på sin arbeidsplass. Av disse har mange ikke vært tillitsvalgt under en uravstemning. Bare 15 prosent av de som var tillitsvalgt under uravstemningen i 2010, oppgir at de ikke har deltatt i informasjonsarbeidet. Det er imidlertid rundt 7 prosent av de tillitsvalgte, som også var tillitsvalgt under uravstemningen i 2010, som ikke har svart på spørsmålet.
De passive tillitsvalgte er fordelt på de fleste forbundene, men er overrepresentert i FO og Musikernes Fellesorganisasjon. Dette kan ha sammenheng med at deler av medlemsmassen i disse forbundene er svært spredt, og at tillitsvalgte dermed ikke har nær kontakt med medlemmene.
Noen tillitsvalgte deltok i flere aktiviteter. 14 prosent oppgir at de har deltatt i to aktiviteter, mens 6 prosent har deltatt i tre eller alle de fire aktivitetene. 44 prosent sier de har deltatt i én av aktivitetene. Det er ikke store forskjeller mellom det stat- lige tariffområdet og tariffområdene i Spekter. Tillitsvalgte i Spekters virksomheter oppgir litt oftere at de har snakket med medlemmene, og at de har satt opp oppslag på arbeidsplassen, enn det tillitsvalgte i det statlige tariffområdet gjør.
I figur 5.1 ser vi andel tillitsvalgte som har holdt møte og informert medlemmene i forbindelse med uravstemning, fordelt på de ulike analysegruppene. Som vi ser, varierer det hvor aktive de tillitsvalgte er i å holde møter. Det er særlig innenfor gruppen Andre i Spekter at medlemsmøter er vanlig. Analyser av de enkelte forbundene viser at Postkom og Norsk Lokomotivmannsforbund ser ut til være blant de mest aktive. Samlet sett kan vi si at det ikke ser ut til å være vanlig å holde medlemsmøter i forbindelse med at uravstemning skal avholdes.
Figur 5.1 Andel tillitsvalgte som har holdt møte og informert medlemmene i forbindelse med uravstemning fordelt etter analysegruppe. Prosent. N = 37-160.
11 11
16 23
46
0 20 40 60 80 100 Helse Spekter
NTL Spekter Andre i Staten NTL Staten Andre i Spekter
Prosent
De fleste tillitsvalgte som har snakket med medlemmene på arbeidsplassen i forbindelse med uravstemninger, har snakket med ganske mange medlemmer. Av figur 5.2 går det fram at 34 prosent oppgir at de har snakket med mellom 10 og 30 prosent av medlem- mene, mens over halvparten av de tillitsvalgte har snakket med flere medlemmer.
Figur 5.2 Andel tillitsvalgte som har snakket med medlemmer fordelt etter omtrent hvor mange medlemmer de oppgir å ha snakket med. N = 175.
I figur 5.1 så vi at det kunne være forskjell mellom analysegruppene på de tillitsvalgtes aktivitet i forbindelse med uravstemningen. Tillitsvalgte i gruppen Andre i Spekter oppgir oftere at de holder medlemsmøte, enn det medlemmer i de andre gruppene gjør.
Kan det være slik at aktiviteten til de tillitsvalgte påvirkes av hva slags metode som benyt- tes ved gjennomføring av uravstemningen? I tabell 5.2 ser vi hvordan de tillitsvalgtes aktivitet varierer etter hvilken uravstemningsmetode som er valgt i virksomheten. Det er viktig å være oppmerksom på at det her er snakk om små utvalg, og at det kreves en forskjell på over 10 prosentpoeng før vi kan si at forskjellene er signifikante.
Når deg gjelder å holde orienteringsmøter for medlemmene i forbindelse med uravstemningene, er det liten forskjell mellom analysegruppene. Det ser dermed ut til at dette er en aktivitet som er mer avhengig av de tillitsvalgtes initiativ og praksis på den enkelte arbeidsplass, enn av måten avstemningen foregår på. Medlemmenes vilje til å stille på medlemsmøter spiller også inn. Å sette opp oppslag på arbeidsplassen i forbindelse med uravstemninger er derimot en aktivitet som ser ut til å være nærmere knyttet til avstemningsmetode. I tabell 5.2 ser vi at der stemmegivningen foregår på SMS eller på Internett, er det en langt mindre andel av de tillitsvalgte som har slått opp informasjon på arbeidsplassen. I slike tilfeller brukes trolig e-post i større grad for å informere.
Vi kan også se en forskjell på andelen tillitsvalgte som har delt ut informasjon på ar- beidsplassen. Der stemmegivning har foregått via post eller på Internett, ser aktiviteten
på arbeidsplassen ut til å være lavere enn der stemmegivningen foregår via tillitsvalgt.
Det er naturlig at tillitsvalgte er aktive der de har et eget ansvar for selve stemmegiv- ningen. Tallene kan tyde på at sentral håndtering av avstemningen fra forbundenes side kan føre til at tillitsvalgte blir noe mer passivisert. Andelen tillitsvalgte som har snakket med medlemmene, ser imidlertid ut til å være uavhengig av hvilken metode som brukes for å gjennomføre uravstemningen.
Tabell 5.2 Andel tillitsvalgte som har deltatt i en aktivitet, fordelt etter metode for gjennom- føring av uravstemning. Prosent. Flere aktiviteter mulig.
Metode for uravstemning
Holdt
møter Oppslag
Delt ut
info Snakket N
Stemme via post 28 26 49 50 147
Stemme via tillitsvalgt 34 25 76 49 131
Stemme på SMS 24 13 60 57 63
Stemme på Internett 22 13 50 48 147
Informasjon til medlemmene
I forbindelse med uravstemninger sender LO Stat, forbundene og, i noen tilfeller, til- litsvalgte i virksomhetene ut informasjon til medlemmene som skal stemme. LO Stat lager et informasjonsmateriell som består av informasjon om forhandlingsresultatet, for eksempel riksmeklingsmannens møtebok, et følgebrev som orienterer om oppgjøret og oppfordrer til å delta i uravstemningen. Som del av følgebrevet inngår en stemmesed- del som skal klippes ut og legges i medfølgende konvolutter. Ved manuell avstemning sikres anonymiteten ved at innerste konvolutt er umerket, mens ytterste konvolutt inneholder navn på stemmegiver.
Forbundene tilpasser sin informasjon. Noen velger å legge ved et eget brev fra for- bundet. Også tillitsvalgte i avdelinger eller foreninger kan velge å gi tilleggsinformasjon til sine medlemmer og formidle egne synspunkter på oppgjøret.
Det kan være vanskelig for medlemmene som skal stemme, å få oversikt over resul- tatet av oppgjøret og hva det vil bety for den enkelte virksomhet/etat, yrkesgruppe eller det enkelte medlemmet. En møtebok eller tariffavtale er et komplisert dokument som det ikke alltid er like lett å forstå. Samtidig er det viktig at medlemmene får tilgang til korrekt og fullstendig informasjon om det oppgjøret de skal ta stilling til. Informasjo- nen til medlemmene vil ideelt sett være en kombinasjon av skriftlig materiale og dialog eller muntlig informasjon fra tillitsvalgte.
I spørreundersøkelsen ba vi de tillitsvalgte vurdere det informasjonsmateriellet som ble sendt ut til medlemmene i forbindelse med uravstemningen i 2010. Det var
få tillitsvalgte som mente informasjonsmateriellet var svært vanskelig å forstå. Rundt 11 prosent av alle tillitsvalgte mente det var vanskelig å forstå informasjonsmateriel- let. Like mange (11 prosent) svarte Vet ikke. I figur 5.3 ser vi hvordan de tillitsvalgte innenfor de ulike analysegruppene vurderer informasjonsmateriellet, og hvor lett er det å forstå dette materiellet. Svarkategoriene Svært vanskelig og Vanskelig er slått sammen, likeledes kategoriene Lett og Svært lett.
Figur 5.3 Hvor lett er det å forstå informasjonsmateriellet som sendes ut? Andel tillitsvalgte som mener informasjonsmateriellet er vanskelig eller lett å forstå, fordelt på de ulike analyse- gruppene. N = 37-160.
Svarene gir generelt inntrykk av at tillitsvalgte mener informasjonsmateriellet er lett å forstå, men en ikke ubetydelig andel er ikke enig i dette. I analysegruppen Helse Spekter er det hele 32 prosent som mener informasjonsmateriellet er vanskelig å forstå. De ferske tillitsvalgte er overrepresentert her. Jo lenger de tillitsvalgte har vært i vervet, jo mindre er sannsynligheten for at de skal oppleve informasjonsmateriellet som vanskelig å forstå.
De fleste tillitsvalgte mener det blir sendt ut tilstrekkelig informasjon. På spørsmål om hva de synes om mengden informasjon som ble gitt til medlemmene ved uravstem- ningen, svarer 69 prosent at dette var «passe mye informasjon». 18 prosent mener det var for lite informasjon, 3 prosent mener det var for mye, og 10 prosent svarer Vet ikke.
Det er ingen betydningsfulle forskjeller mellom de ulike analysegruppene.
Oppsummering
• Uravstemning har vært gjennomført med en rekke metoder i både det statlige tariffområdet og i Spekters tariffområder.
• Innenfor alle analysegruppene, bortsett fra Helse Spekter, er også utdeling eller distribuering av stemmesedler gjennom tillitsvalgtapparatet en mye brukt metode.
• 23 prosent av de tillitsvalgte har avholdt medlemsmøter, og 18 prosent har satt opp oppslag på arbeidsplassen.
• Medlemsmøter synes å være noe mer vanlig innenfor gruppen Andre i Spekter.
• 34 prosent oppgir at de har snakket med mellom 10 og 30 prosent av medlemmene, mens over halvparten av de tillitsvalgte har snakket med flere medlemmer.
• Der stemmegivning har foregått via post eller på Internett, er det færre som har delt ut informasjon på arbeidsplassen enn der stemmegivningen foregår via tillitsvalgt.
• Rundt 11 prosent av de tillitsvalgte mener informasjonsmateriellet er vanskelig å forstå. I analysegruppen Helse Spekter er det 32 prosent som mener dette.
6 Alternative avstemningsmetoder
Forbundene som er knyttet til LO Stat, har, som vi har sett, gjennomført uravstemnin- ger på ulike måter. Flere forbund har prøvd ut andre elektroniske avstemningsmetoder som både kan gjøre det enklere og raskere å gjennomføre uravstemninger, og som kan spare forbundene og de tillitsvalgte for tid og penger.
I spørreundersøkelsen ville vi vite hvilket syn de tillitsvalgte hadde på de alternative avstemningsmetodene. Det er ikke sikkert alle metoder egner seg like godt innenfor alle forbund. Vi ba de tillitsvalgte ta stilling til ulike måter man kan gjennomføre uravstemninger på, ved å markere hvor egnet de tror de ulike avstemningsmåtene er for ansatte i deres virksomhet, med tanke på at flest mulig skal stemme.
Fire alternativer ble stilt opp:
1. Post. Stemmeseddel og info sendes ut med post. Avstemning gjennomføres ved å sende stemmeseddel i retur i posten.
2. På jobb. Stemmeseddel og info deles ut av tillitsvalgte. Avstemning gjennomfø- res ved at tillitsvalgte samler inn stemmeseddel i en egen kasse eller posthylle på arbeidsstedet.
3. Internett 1. Stemmeseddel og info sendes ut på e-post. Avstemning foregår via Internett gjennom å svare på e-posten.
4. Internett 2. Info sendes ut på e-post. Avstemning foregår ved at medlemmet logger seg på en egen nettside og stemmer der.
Det ble stilt spørsmål om to ulike internettalternativer for å se hvilken holdning de tillitsvalgte hadde til den løsningen som NTL har forsøkt ut med stemmegivning ved at medlemmene logger seg inn på forbundets nettside (alternativ 4 ovenfor).
Figur 6.1 (på neste side) viser svarfordelingen blant alle tillitsvalgte. De to elektro- niske avstemningsmåtene vurderes generelt som best egnet. Det er imidlertid færre tillitsvalgte som synes metoden med å logge seg inn på en nettside (Internett 2) er svært godt egnet. Manuell avstemning på arbeidsplassen regnes også som en godt egnet avstemningsmåte. Manuell avstemning basert på post er det bare 6 prosent av de tillitsvalgte som regner som svært godt egnet til sin virksomhet.
Figur 6.1 gir et oversiktsbilde for alle tillitsvalgte, men sier ikke noe om det er for- skjeller innenfor de ulike tariffområdene. For å få svar på dette kan vi bryte ned svarene
på de ulike analysegruppene. I de følgende figurene har vi forenklet noe. Vi har bare tatt med de analysegruppene som skiller seg vesentlig fra gjennomsnittet.
Figur 6.1 Andel tillitsvalgte som vurderer de ulike avstemningsmetodene på en skala fra svært dårlig egnet til svært godt egnet for egen virksomhet. N = 367-380.
0 20 40 60 80 100 Internett 2
Internett 1 På jobb Post
Prosent Svært dårlig egnet Dårlig egnet Godt egnet Svært godt egnet
Uravstemning ved post
Uravstemning ved post foregår ved at stemmeseddel og informasjon sendes ut med vanlig post til medlemmenes hjemmeadresse. Avstemning gjennomføres ved at med- lemmet sender stemmeseddelen i retur i posten. Dette har blant annet vært praktisert av Fagforbundet og FO i tariffområdet Spekter Helse.
Figur 6.2 Uravstemning ved post. Tillitsvalgtes vurdering på en skala fra svært dårlig egnet til svært godt egnet for egen virksomhet. Helse Spekter og gjennomsnitt for alle analysegrupper.
N = 371.
Helse Spekter Gjennomsnitt
0 20 40 60 80 100 Prosent Svært dårlig egnet Dårlig egnet Godt egnet Svært godt egnet
I figur 6.2 ser vi at det nettopp er innenfor Spekter Helse at de tillitsvalgte vurderer bruk av post ved uravstemning annerledes enn gjennomsnittet. I analysegruppen Helse Spekter er det nesten 90 prosent av de tillitsvalgte som mener dette er en egnet avstemningsmåte, mot under 40 prosent i gjennomsnittet. Det ser dermed ut til at forbundenes valg av metode for å gjennomføre uravstemning i sykehusene oppfattes av de tillitsvalgte som en godt egnet metode. På arbeidsplasser der medlemmene ikke jobber ved en PC og i liten grad har tilgang til PC, kan utsending av stemmeseddel via post være et alternativ.
Uravstemning på jobb
Når det gjelder uravstemning på jobb, er bildet et litt annet. Uravstemning kan foregå på arbeidsplassen ved at tillitsvalgte deler ut stemmeseddel og informasjon til medlem- mene. Avstemning gjennomføres ved at tillitsvalgte samler inn stemmeseddel i en egen kasse eller posthylle på arbeidsstedet. Denne avstemningsmetoden er tatt i bruk av flere forbund. Norsk Jernbaneforbund bruker metoden både i Jernbaneverket i statlig sektor og i NSB innenfor Spekters tariffområde.
Figur 6.3 Uravstemning på jobb. Tillitsvalgtes vurdering på en skala fra svært dårlig egnet til svært godt egnet for egen virksomhet. Helse Spekter, Andre i Spekter og gjennomsnitt for alle analysegrupper. N = 380.
Gjennomsnitt Andre i Spekter Helse Spekter
0 20 40 60 80 100 Prosent Svært dårlig egnet Dårlig egnet Godt egnet Svært godt egnet
I figur 6.3 er de to analysegruppene som skiller seg fra gjennomsnittet, tatt med. Det er Helse Spekter og Andre i Spekter. I gruppen Helse Spekter er det en overvekt av tillitsvalgte som er negative til å gjennomføre uravstemningen ved å dele ut stemme- sedler på jobben. Bare en tredjedel mener dette er en godt egnet metode. Et helt motsatt bilde får vi når vi ser på gruppen Andre i Spekter. Tillitsvalgte i forbundene som tilhører denne gruppen (Spekter Helse og NTL er ikke med), er svært positive
til denne måten å gjennomføre uravstemning på. Over 80 prosent av de tillitsvalgte sier at denne avstemningsmåten er godt eller svært godt egnet for deres virksomhet.
Ser vi på hvilke forbund som har de mest positive tillitsvalgte, er det Norsk Feng- sels- og Friomsorgsforbund, Postkom, EL & IT Forbundet, Norsk Jernbaneforbund og Musikernes fellesorganisasjon som peker seg ut. I alle disse forbundene svarer mer enn 60 prosent at manuell uravstemning på arbeidsplassen er en godt eller svært godt egnet måte å gjennomføre uravstemning på. Flere av disse forbundene er den dominerende organisasjonen på arbeidsplassen, og i mange tilfeller vil medlemmene være samlet på arbeidsplassen, slik at det er relativt enkelt å dele ut stemmeseddel og informasjon.
Uravstemning via Internett – e-post
Figur 6.4 viser de tillitsvalgtes syn på uravstemning via e-post. Det foregår slik at stem- meseddel og informasjon om oppgjøret sendes ut på e-post, og medlemmet stemmer på Internett ved å svare på e-posten eller følge en link i e-posten. Norsk Offisersforbund har benyttet en variant av denne avstemningsmetoden.
Figur 6.4 Uravstemning via e-post. Tillitsvalgtes vurdering på en skala fra svært dårlig egnet til svært godt egnet for egen virksomhet, fordelt på analysegrupper. N = 367-380.
Samlet sett er de tillitsvalgte positive til denne avstemningsmåten. Vi kan likevel se et mønster når vi deler inn i ulike analysegrupper. Tillitsvalgte i gruppene Andre i Spekter og Helse Spekter er noe mer negative enn gjennomsnittet. Særlig innenfor gruppen Andre i Spekter er det få (7 prosent) som synes dette er en svært godt egnet måte å gjennomføre uravstemning på. Både i NTL i Spekter og i det statlige tariffområdet er tillitsvalgte positive. Ser vi på forbundene for seg, finner vi de mest positive tillitsvalgte
i Norsk Offisersforbund, NTL og FO. Disse forbundene vil i noen tilfeller ha med- lemmer som arbeider relativt spredt, med liten kontakt inn mot tillitsmannsapparatet.
Uravstemning via Internett – innlogging
Den andre metoden for å avgi stemme via Internett krever innlogging via forbundets medlemssider. Medlemmet kan få informasjon via vanlig post eller e-post, og avstem- ningen foregår ved at medlemmet logger seg på en egen nettside og stemmer der. Denne metoden har blitt praktisert av NTL i det statlige tariffområdet. Det har vært knyttet noe usikkerhet til om medlemmene har opplevd dette som litt komplisert, i og med at de har måttet benytte medlemsnummer i NTL ved innloggingen.
Samlet sett er det litt færre tillitsvalgte som synes dette er en godt egnet metode, sammenliknet med stemmegivning på e-post (figur 6.4). Særlig er det viktig å merke seg at det i gruppen Andre i Spekter og Helse Spekter er få som synes dette er en svært egnet metode. Det er likevel et flertall samlet sett som er positive (60 prosent).
I analysegruppen NTL Stat er de mest positive og minst negative. Det er denne grup- pen som har mest erfaring med denne måten å gjennomføre uravstemning på. Blant forbundene er det NTL, Norsk Offisersforbund, Musikernes fellesorganisasjon og Norsk Jernbaneforbund som er mer positive enn gjennomsnittet.
Figur 6.5 Uravstemning ved innlogging. Tillitsvalgtes vurdering på en skala fra svært dårlig egnet til svært godt egnet for egen virksomhet, fordelt på analysegrupper. N = 367-380.
Samlet sett er det altså de elektroniske avstemningsmåtene som får støtte fra flest til- litsvalgte, men bildet er ikke entydig. Avstemning på jobb er også regnet som en godt
egnet metode blant mange tillitsvalgte. Det er en tendens til at tillitsvalgte mener den metoden som brukes i deres eget tariffområde, er godt egnet. I noen av Spekter- områdene støttes avstemning på jobb, mens avstemning på Internett har støtte blant NTL-tillitsvalgte i staten.
Endring av dagens praksis?
Ser vi på svarene fra de tillitsvalgte, er det flere som mener at internettbasert uravstem- ning er en egnet avstemningsmetode enn at manuelle metoder er det. Dette gjelder stort sett også i de områdene der internettbasert uravstemning ikke er tatt i bruk. Postkom er et unntak. I tabell 6.1 er det markert om det er overvekt av positiv holdning til metoden (Godt egnet eller Svært godt egnet) eller overvekt av negativ holdning (Dårlig egnet eller Svært dårlig egnet). Tabellen gir en pekepinn om hvilke synspunkter som finnes i tillitsmannsapparatet, men kan ikke generaliseres til hele forbundet fordi det fra noen forbund er svært få respondenter.
Tabell 6.1 Overvekt av tillitsvalgte med positivt/negativt syn på fire metoder for uravstemning innenfor de ulike forbundene. Like stor andel positive som negative svar er markert med 0.
Merk at noen forbund har svært få respondenter, og tabellen kan derfor ikke tas som uttrykk for alle tillitsvalgte i forbundene.
Metode for avstemning
Post Jobb E-post Innlogging
NTL (Norsk Tjenestemannslag) neg 0 pos pos
FO (Fellesorganisasjonen) pos neg pos pos
NJF (Norsk Jernbaneforbund) neg pos pos pos
NLF (Norsk Lokomotivmannsforbund) 0 pos pos neg
NFF (Norsk Fengsels- og Friomsorgs-
forbund) neg pos pos neg
Fagforbundet pos neg pos neg
NOF (Norsk Offisersforbund) neg neg pos pos
Postkom pos pos neg neg
EL & IT Forbundet pos pos pos 0
MFO (Musikernes fellesorganisasjon) pos pos pos pos
Dersom flere tillitsvalgte mener dagens metoder for uravstemning ikke er egnet, eller at andre metoder er bedre, kan det være grunn til å spørre om dagens ordning bør endres i noen av forbundene. I undersøkelsen spurte vi de tillitsvalgte om de trodde at flere ville stemt dersom uravstemningen ble gjennomført på en annen måte. I figur 6.6 ser
vi at holdningene varierer i de ulike analysegruppene. Det er en stor andel tillitsvalgte innenfor alle analysegruppene som er usikre og som har svart Vet ikke. Mellom 25 og 50 prosent tror deltakelsen kan øke dersom uravstemningen gjennomføres på en annen måte, men innenfor analysegruppen Andre i Spekter er det en betydelig andel (41 prosent) som svarer nei på dette.
Vi skal være forsiktig med å tolke svarene her som uttrykk for at man ønsker å endre avstemningsmåte innenfor eget forbund. Tallene gir imidlertid et inntrykk av at mange tillitsvalgte mener det er potensial for å øke deltakelsen i uravstemninger gjennom å endre måten disse gjennomføres på i noen forbund.
Figur 6.6 Tror du flere ville stemt hvis uravstemningen ble gjennomført på en annen måte?
N = 36-159.
På spørsmål om de tillitsvalgte synes det er lett eller tungvint å levere stemmeseddel eller å avgi stemme, svarte 80 prosent at de synes det er lett eller svært lett. I figur 6.7 har vi slått sammen svarkategoriene Lett og Svært lett og kategoriene Tungvint og Svært tungvint. Figuren viser en forskjell mellom analysegruppene. Det er en signifi- kant forskjell mellom NTL i staten (9 prosent) og NTL Spekter (21 prosent) når det gjelder andelen som opplever at det er tungvint å avgi stemme. NTL i staten praktiserer elektronisk stemmegivning, mens dette ikke er vanlig for NTL i Spekters tariffområder.
Også innenfor analysegruppen Andre i Staten er andelen tillitsvalgte som synes det er tungvint å avgi stemme, relativt høy (25 prosent). De fleste av forbundene som inngår her, praktiserer manuell stemmegivning.
Samtidig skal vi merke oss at innenfor gruppen Andre i Spekter, der det også praktiseres manuell avstemning, er det bare en liten andel som mener avstemningen er tungvint. Mange av forbundene som er med her, praktiserer stemmegivning på jobb der de tillitsvalgte samler inn stemmer.
Blant forbundene er det tillitsvalgte i Norsk Jernbaneforbund og Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund som har den høyeste andelen tillitsvalgte som mener det er tung- vint å avgi stemme.
Figur 6.7 Synes du det er lett eller tungvint å levere stemmeseddel / avgi stemme? N = 36-159.
Oppsummering
• Uravstemninger kan gjennomføres på ulike måter. I denne undersøkelsen er føl- gende metoder tatt med:
1. Stemme via post.
2. Levere stemmeseddel på jobb.
3. Stemme elektronisk via e-post.
4. Stemme elektronisk via innlogging på Internett
• De to elektroniske avstemningsmåtene vurderes generelt som best egnet.
• Innlogging på e-post vurderes som best egnet av de fleste tillitsvalgte, mens noe færre synes metoden med innlogging er svært godt egnet.
• Manuell avstemning på arbeidsplassen regnes også som en godt egnet avstemnings- måte.
