Isobservasjoner
Lagre i regObs.no fra iskart.no
Istyper
• Is dannes på to måter:
• Innsjøvannet fryser. Isen vokser på undersiden.
Denne istypen er mørk, klar og kalles stålis, og hvis den er alltid nederst.
• Sørpe på overflaten fryser til is. Er det mye snø/luft i sørpen blir isen nesten hvit. Er sørpen nesten
smeltet til vann før den fryser blir isen mørkere.
Denne istypen kalles sørpeis uansett farge. Den vokser på toppen av eksisterende is. Alle islag over stålisen er enten sørpeis eller vann/sørpe-lag som ikke har frosset til sørpeis ennå.
• Stålis kan ha innblandet luft, og sørpeis kan nesten være luftfri, så ofte er det vanskelig å skille
istypene hvis de har frosset sammen til ett islag.
Stålis
Vann/sørpe Sørpeis Tørr snø
Eksempel på et tverrsnitt av innsjøis:
Utstyr som trengs
• Isbor
• Noe med vinkel på og cm skala. Kan bruke en barneskistav med stiv trinse og merke hver 5 cm på skaftet med sprittusj.
• Hullsil til å rense hullet. (Alternativt varme fingre til å gjøre jobben)
• Sikkerhetsutstyr:
• Ispigger
• Kasteline
• Isstav er en kraftig «skistav» som med et par kraftige hogg avgjør om isen bærer deg. Trolig litt snaut for snøskuter-sjekking.
• Vær to sammen hvis isen kan være utrygg
Hvordan ta en god isobservasjon?
• Enkleste observasjon er isdekningen og skal alltid med.
• Er det helt, delvis eller ingen islegging?
• Har isen løsnet eller lagt seg langs land?
• Noter deg noe om overflaten
• Snømengde
• Sørpe
• Overvann
• Skøytbart
• Kan du vurdere hvor farlig ferdsel er?
• Ta gjerne et bilde
Istykkelse
• Måk snøen til side
• Noter om det er overvann (fritt vann)
• Er nederste del av snøen gjennomvåt (= sørpe)? Noter tykkelsen.
• Noter tykkelsen på resten av snøen. Det som ikke er gjennomvått kalles tørr snø. Sum av sørpe og våt snø skal være hele snøtykkelsen.
• Bor delvis gjennom isen
• Fjern issponet og se om isen forandrer farge. Forsøk å se etter overgang til mørkere is (hvis det ikke er ren stålis da). Noter høyden fra isoverflaten til skillelinjen
• Bor helt gjennom
• Forsøk å gjenkjenne skillelinjen og mål hvor langt det er ned til bunnen. Noter tykkelsen på alle lagene av stålis, sørpeis og mellomliggende vann/sørpe.
• Noen ganger er det lettere å se skillet mellom stålis og sørpeis når vannet er fylt med vann og renset for spon (en hullsil er praktisk)
• Når målingen er gjennomført måles høyden fra vannflaten til isoverflaten
• Enten er det overvann eller så er det hvor langt nede i hullet vannflaten er. Det siste er nyttig fordi det sier noe om hvor mye snø (ekstra tyngde) på isen det kan falle før det blir overvann. Er vannflaten nesten likt med
isoverflaten blir det overvann ved neste snøfall.
Registrere deg i regObs.no
• Alle brukere må være registrert. Man lagrer epost og et kallenavn.
• Man kan opprette en gruppe som flere er medlem av.
• Ved observasjone vises da kallenavnet og gruppenavnet.
Eksempel: Statkraft Trondheim har etablert gruppen «Statkraft Trondheim». En av
observatørene har kallenavnet «Ketil».
Isobservasjonen vil da vises slik:
• Åpne www.regObs.no
• I øvre høyre hjørne klikker man på «Registrer deg» første gang, siden på «Logg inn».
• Du må velge et passord. På de fleste
nettlesere logges man automatisk inn neste gang om man krysser av «husk meg» (ikke IE)
• Kallenavnet dukker opp. Klikker man på det kan man opprette grupper og legge til
medlemmer. De må være registrert og du må
vite eposten til de du vil melde inn.
Registrere isobservasjoner fra iskartet
• Man kan registrere direkte i regObs, men fra iskartet er det lettere å gjenbruke stasjoner. Denne instruksen vil derfor vise dette.
• Målinger tatt på omtrent samme sted, slik at man antar de er representative for stedet/vannet, bør lagres som ett målested.
• Da kan man lage tidsserier for isdekning og istykkelser.
• Man kan sammenligne med tidligere år.
• Vi lager en klimaserie!
• Typisk måles det derfor på et vann på et sted man antar representerer
vannet, og prøver å fortsette målingene i det området. Ikke bor i samme
hull hver gang, hold såpass avstand at vann som kommer opp ved boring
ikke påvirker målingen neste gang.
To lagringssituasjoner vil dukke opp
• Nytt målested
• Ny observasjon på eksisterende målested
To lagringsmåter finnes
• Web-basert (PC) iskart og regobs i nettleser
• App (mobil) regobs app på Google Play / App store
Nettleser, ny stasjon
• Start www.iskart.no
• Naviger og zoom til målestedet
• Klikk på teksten «Registrer dine
observasjoner» i nedre venstre hjørne
• Klikk på målestedet
• Iskartet sjekker om det er noen
eksisterende stasjoner i nærheten. Det gir flere mulige videre veier:
Det finnes tidligere
målesteder (innen 5 km) Det finnes ingen tidligere målesteder
Du velger et målested fra listen
Ingen i listen kan brukes. Du tar siste valg for nytt målested.
regObs.no startes ferdig posisjonert med
stedsnavn ferdig utfylt
regObs.no startes ferdig posisjonert. Du velger navn på det nye målestedet.
Nettleser, eksisterende stasjon
• Start www.iskart.no
• Naviger og zoom til målestedet
• Dersom det er en observasjon der fra de siste 90 døgn vil det være et symbol der som du kan klikke på.
• Klikk deretter på linken «Legg til observasjonen din»
• regObs startes ferdig posisjonert og med stedsnavn ferdig utfylt.
• Dersom det ikke er målt der nylig gjør du det samme som for en ny stasjon (forrige lysbilde).
• Klikk i kartet omtrent der du har målt.
• Det gamle målestedet vil dukke opp i listen over målesteder nærmere enn 5 km.
• Velger du det gamle målestedet i listen vil som over regObs startes ferdig posisjonert og med stedsnavn ferdig utfylt
Stedsnavn og posisjon i regObs
• Fra iskartet er posisjon satt, og ofte også
stedsnavn.
• Du må alltid sette observasjonstid
• Raskeste måte:
• Klikk på datofeltet
• Velg dato
• Trykk tabulator
• Skriv klokkeslettet som 12:00
• «Nå» kan brukes, men i praksis har man ikke PC med seg ut slik at tiden blir feil. Det er
observasjonstidspunktet som settes her!
• Du bør sette stedsnavn
• Du kan sette gruppe og kilde
• Klikk «Start registrering»
og det lagres en tom observasjon i regObs
På hovedsiden velges type observasjon
• Klikk på knappene over kartet for å velge
• Isdekning (alltid)
• Istykkelse (hvis det er målt)
• Faretegn (brukes kun ved litt uvanlige farer)
• Ulykker/hendelse (Ikke komplett, send heller en epost til [email protected])
• Fritekst (Brukes bare om
kommentarfeltene for isdekning/tykkelse
er for små).
Isdekning
• Isdekning
• islegging langs land
• isfritt/delvis/helt
• isløsning langs land
• Isdekningsgrad før observasjon
• Må fylles ut for å få kontinuerlig isdekningsplott. På et hyppig besøkt målested kan dette skje:
• Det er samme isdekning som forrige gang: bruk «Forrige obs gjelder til i går»
• Isdekningen har endret seg, aner ikke når: bruk «Brudd, ukjent før nå»
• Isdekningen har endret seg fra helt til delvis islagt, og det er sannsynlig fra vær og andre observasjoner at det skjedde f. eks 4.
februar. Legg da inn en ekstra observasjon 4. februar med delvis islagt og «Forrige obs gjelder til i går». På dagens dato legger du også inn delvis islagt og «Forrige obs gjelder til i går».
• Bæreevne og skøytbarhet settes etter skjønn hvis mulig.
• Bruk kommentarfeltet aktivt.
• Trykk på «Legg til» for å lagre. Da dukker også muligheten for å legge inn bilder opp.
• Legg gjerne til et bilde! Husk at du gir alle rett til å bruke bildet til «ikke kommersielle formål».
Istykkelse
• Oppå isen
• Tørr snø (Ikke gjennomvåt del av snøen). Sett 0 om det er isfritt, ellers oppfattes det som manglende observasjon
• Sørpe (gjennomvåt snø som kan fryse til sørpeis ved kulde). Er det satt en verdi for tørr snø og det ikke er sørpe, kan feltet settes blankt. 0 er også bra.
• Islagene. Start med øverste islag og lag for lag nedover. Trykk på knappen «+ Legg til nytt islag»
• Angi type og tykkelse.
• Ved flere islag kaller du alt unntatt det nederste for sørpeis. Dersom du ikke klarer å se istypene i det nederste islaget kan du velge «Ikke gitt». Er du overbevist om at det er ren stålis eller ren sørpeis (sjeldent at stålisen er smeltet bort), kan du sette riktig istype. Ser du skillelinjen i det nederste laget kan du gi de som to islag, sørpeisen først og stålisen til slutt.
• Total istykkelse beregnes automatisk når du angir islagene. Vet du bare totalen kan du skrive det direkte uten å angi islag.
• Overvann
• Angi både før og etter boring. Hvis du angir Ja på overvann får du spørsmål om tykkelse. Svarer du Nei på etter boring betyr det at vannflaten er nede i hullet. Angi da høyden fra isoverflaten.
• Hvis du glemte å observere dette, men husker at det ikke var overvann før boring kan du trykke «Nei» på det, og så la være å trykke noe på «etter boring»
• Trykk på «Legg til» for å lagre. Da dukker også muligheten for å legge inn bilder opp.
• Legg gjerne til et bilde! Husk at du gir alle rett til å bruke bildet til «ikke kommersielle formål».
Faretegn
• Ved spesielle tilfeller som råker på uvanlige steder kan en bruke
«faretegn»
• Det anbefales da å lage et eget observasjonssted der faren er, og ikke på det generelle målepunktet for vannet.
• Ellers oppnår man virkningen av små faretegn ved å skrive det i
kommentarfeltet for isdekning.
Appen regObs
• Lastes ned gratis fra Google Play eller App store
• Kommer ny versjon etter påske
• Fordeler
• Lett å legge til bilder
• gps fra mobilen gir deg posisjonen
• Tiden blir «nå» dersom du er ute på målestedet
• Begrensinger
• Uten mobildekning kan den ikke gjenbruke et målested. Opprett da et nytt målested eller vent med å trykke «Send» til du har dekning. Ta alltid et bilde og noter deg
måleresultatene i tilfelle noe går galt, selv om det er sjelden.
• Kan ikke legge inn informasjon om overvann. Bruk kommentarfeltet inntil videre.
Bruk av appen
• Omtrent samme funksjonalitet som web-versjonen.
• Bilder legges til fra nedre knapperad
• Husk at det ved dekning er mulig å hente eksisterende målested i stedet for gps-posisjonen.
• Også mulig å sette posisjonen på kart (må ha datadekning)
• Tips:
• Ved dårlig dekning på et eksisterende målested kan du vente med å sende inn. Du får kanskje dekning først mange kilometer unna målestedet.
• Åpne kartet og velg et sted omtrent der du målte.
• Trykk deretter på knappen for å lete etter eksisterende målesteder. Den vil da lete nær posisjonen satt i kartet og vil finne målestedet.
• Velger du ikke posisjon først vil den bare finne stasjoner nær der du befinner deg.
