Sel skaps rett
Hva gjør sty ret?
Feil og mang ler i inn
kal lin gen til ge ne ral
for sam ling mv.
Ar tik ke len tar for seg hvil ke valg mu lig he ter sty ret har der som det opp da ges feil el ler mang ler i en inn kal ling til ge ne ral for sam ling som er sendt ak sje ei er ne.
Ad vo kat
Sol veig Fa ger heim Bug ge Ad vo kat fir ma et Thom mes sen
Ad vo kat Stig Ber ge
Ad vo kat fir ma et Thom mes sen
Artikkelen er forfattet av:
1 Inn led ning
Generalforsamlingsinnkallinger i ak sje- sel ska per el ler all menn ak sje sel ska per er fra tid til an nen be hef tet med feil el ler mang- ler. Det kan være at (ut sen del se av) inn - kal lin gen el ler en sak på dags or de nen ikke opp fyl ler kra vene i ak sje lo ven/allmenn- aksjeskaper («asl.»/«asal.»), det kan være feil ved inn hol det i inn kal lin gen (uten at det te inne bæ rer noe brudd på lo vens krav), el ler det kan være at for hol de ne har end ret seg etter ut sen del se av inn kal lin gen slik at ett el ler fle re for slag på dags or de nen ikke len ger gir me ning el ler opp fyl ler det opp- rin ne li ge for må let med ved ta ket.
Spørs må let i det føl gen de er hvil ke al ter na - ti ver sel ska pets sty re har der som det opp- da ger sli ke feil el ler mang ler ved inn kal lin- gen i peri oden fra den er sendt ut og frem til av hol del se av ge ne ral for sam lin gen.
Av hen gig av hvil ken type feil el ler man gel det er tale om, har sty ret tre al ter na ti ver: i) ge ne ral for sam lin gen gjennom fø res i tråd med (den feil ak ti ge/man gel fulle) inn kal- lin gen; ii) ge ne ral for sam lin gen av ly ses el ler ut set tes, even tu elt kan den sa ken som fei len/man ge len re fe re rer seg til, trek kes;
el ler iii) ge ne ral for sam lin gen gjennom fø res med til legg el ler end rin ger i for hold til det som frem går av inn kal lin gen.
Te ma et for den ne ar tik ke len er når de for- skjel lige al ter na ti ve ne må, kan el ler bør be nyt tes. Te ma et vil bli be lyst i punkt 5 ved gjen nom gang av uli ke eks emp ler på feil og mang ler. Uav hen gig av om det ved ta ket man øns ker at ge ne ral for sam lin gen skal tref fe, er i sam svar med el ler av vi ker fra for sla get i inn kal lin gen, må en for ut set ning for sty rets valg være at det ak tuelle ved ta ket vil være et gyl dig ved tak. Før eksempelgjen- nomgangen i punkt 5 vil vi der for i punkt 3 re de gjø re for ho ved trek ke ne i gjel den de rett med hen syn til når ge ne ral for sam lings ved- tak kan bli ugyl di ge. Det er også et ge ne relt retts lig spørs mål om det er be grens nin ger i sty rets ad gang til å av ly se en ge ne ral for sam- ling, even tu elt trek ke en sak, og det te vil bli be hand let i punkt 4. Der som feil el ler
Foto: CF-We sen berg/kolonihaven.no
mang ler opp da ges i inn kal lin gen, vil dess- uten and re vur de rings te ma er enn de rent retts li ge kun ne gjø re seg gjel den de. Vi star- ter der for i punkt 2 med å gi en kort over- sikt over hvil ke over vei el ser som kan være re le van te for sty ret i en slik situa sjon.
Oven nevn te tema rei ser en rek ke pro blem - stil lin ger av ulik ka rak ter. For å av gren se te ma et noe for ut set tes at ved ta ket som man øns ker å tref fe, ikke er i strid med ufra vi k e li ge reg ler som skal be skyt te kre di- to rer/mi no ri tets ei ere.1 For slag til ved tak som ikke opp fyl ler lo vens krav for di de er man gel fulle, vil like vel bli be hand let. Inn- holds mes si ge krav til inn kal lin ger som føl ger av an be fa lin gen om «Ei er sty ring og sel skaps le del se» (21. ok to ber 2010), vil hel ler ikke bli be hand let.
2 Sty rets over vei el ser
Som nevnt bør sty ret sær lig vur de re om de ak tuelle fei le ne el ler mang le ne kan ten kes å få be tyd ning for gyl dig he ten av de ved- tak som skal tref fes. For så vidt gjel der ved tak som skal re gist re res, må det også vur de res om Fore taks re gis te ret vil ak sep t e - re et ved tak med det plan lag te inn hol det.2 Det er en ma ger trøst at in gen av ak sje ei- er ne be stri der ved ta kets gyl dig het der som ved ta ket ikke blir re gi strert, for ek sem pel
1 Eksempler her kan være utbytte utover utbytterammen i årsregnskapet eller skjevdeling av utbytte uten grunnlag i vedtekter/avtale.
2 I praksis er nok faren for registreringsnektelse vel så tungtveiende som risikoen for at noen av aksjeeierne vil reise sak for domstolene for å få vedtaket kjent ugyldig.
Registreringsnektelse etter foretaksregisterloven § 5–2 vil blant annet være konsekvensen dersom vedtaket ikke er i samsvar med lov eller det ikke er blitt til i samsvar med lov, jf. § 5–1.
HVA NÅ? Hva kan styret gjøre når det oppdager feil eller mangler ved innkallingen til generalforsamlingen?
Sel skaps rett
for di ved ta ket ikke opp fyl ler de vil kår som lo ven opp stil ler.3
Selv om inn kal lin gen er be hef tet med feil el ler mang ler som nep pe vil føre til at ved- ta ke ne som tref fes på ge ne ral for sam lin gen, kan bli ugyl di ge, kan øns ket om å opp tre ryd dig og kor rekt med fø re at sty ret ikke øns ker å av hol de en ge ne ral for sam ling ba sert på den ak tuelle inn kal lin gen. Det te kan for ek sem pel være ak tuelt der som ge ne ral for sam lin gen skal be hand le et kon tro ver si elt for slag som har en side mot lik hets prin sip pet. I sli ke til fel ler vil det i alle fall tak tisk sett være uhel dig der som ved ta ket også kan an gri pes på grunn av feil i inn kal lin gen. Til sva rende gjel der der som ved ta ket har en side mot en ube stemt krets av per so ner, ty pisk et for slag om en of fent- lig emi sjon, hvor det kan være øde leg- gen de for in ter es sen for emi sjo nen der som det kan stil les spørs mål om gyl dig he ten av ved ta ket. Mer ge ne relt kan det være at gjen nom fø ring av en ge ne ral for sam ling hvor inn kal lin gen er be hef tet med feil el ler mang ler, kan føre til mis nøye hos ak sje ei- er ne el ler ut set te sel ska pet for nega tiv pub- li si tet. I sli ke til fel ler kan det etter om sten- dig he te ne være bed re å av ly se ge ne ral for- sam lin gen og der etter sen de ut en kor ri- gert inn kal ling.
En kelte gan ger kan sel ska pets vi de re ek si- stens være av hen gig av at ge ne ral for sam - lin gen tref fer de fore slåt te ved tak på den da to en som er an gitt i inn kal lin gen, ty pisk ved en kri se emi sjon. I så fall vil nød ven- dig he ten av å få truf fet et ved tak med fø re at sty ret i prak sis må for sø ke å gjen nom- fø re ge ne ral for sam ling ba sert på den fore- lig gen de inn kal lin gen. Også i and re til - fel ler kan det ten kes at de sa ke ne som skal be hand les på ge ne ral for sam lin gen, er så tids kri tis ke, el ler at kon se kven se ne av ikke å be hand le en sak vil være så nega tive, at ut set tel se ikke er et re elt al ter na tiv.
I sel ska per med få ak sje eie re vil det etter om sten dig he te ne være mu lig å re pa re re en feil el ler man gel ved å inn hen te sam tyk ke fra ak sje ei er ne, jf. for ut set nin gen i asl./asal.
§ 5–14 før s te ledd. Skal det te være en sik ker løs ning, må imid ler tid samt li ge ak sje eie re sam tyk ke, dvs. at det ikke vil være til strek ke lig å inn hen te sam tyk ke fra de ak sje ei er ne som mø ter på ge ne ral for- sam lin gen.4
3 Et eksempel kan være styrefullmakt til kapitalforhøyelse uten beløps- eller tidsrammer.
4 Samtykket trenger ikke gis uttrykkelig og det kan også gis etter generalforsamlingen, jf. Andenæs: Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper (2. utgave 2006) s. 281 og 325.
Samtykket har uansett bare virkning for så vidt gjelder
3 Ge ne relt om hvil ke feil og mang ler som kan føre til ugyl dig het
Ak sje eie re som me ner at et ge ne ral for sam- lings ved tak er ugyl dig, må rei se sak for dom sto le ne i et så kalt an fek tel ses søks mål.5 Alle ak sje eie re har etter asl./asal. § 5–22 ad gang til å rei se slikt søks mål, uten at de tren ger å på vi se et re elt be hov for å få av klart om ved ta ket er ugyl dig, jf. tvis te - lo ven § 1–3 an net ledd. Be stem mel sen i § 5–22 gjel der bare rea li tets ved tak, dvs.
ikke for melle ved tak om god kjen nel se av dags or den, valg av mø te le der mv. og and re ved tak knyt tet til ge ne ral for sam lin gens saks be hand ling.6 Inn si gel ser mot sli ke ved tak må even tu elt bru kes som grunn lag for søks mål mot de rea li tets ved tak man øns ker å an gri pe.7
Ak sje eie re som øns ker å rei se sak om et ved taks gyl dig het, må i ut gangs punk tet gjø re det te in nen tre må ne der etter at ved- ta ket ble truf fet, jf. § 5–23 før s te ledd.
Over sit tes fris ten, er ved ta ket som ho ved-
regler som er begrunnet i hensynet til aksjeeierne. Det må antas at alle feil og mangler som er behandlet i eksemplene i punkt 5 nedenfor, kan repareres ved slikt samtykke, med unntak for de tilfeller hvor medvirkning fra styrets side i en eller annen form rettslig sett er nødvendig, og slik medvirkning ikke foreligger.
5 Ut fra formålet med denne artikkelen ser vi her bort fra at enkelte vedtak må anses som nulliteter, jf. blant annet Truyen: Aksjonærenes myndighetsmisbruk s. 466.
6 Skåre: Søksmål om anfektelse av generalforsamlingsbe- slutning (inntatt i Tidsskrift for Rettsvitenskap 1997 s. 1 flg.) s. 5.
7 Separate søksmål om slike formelle vedtak kan i prinsip- pet tenkes dersom vilkårene i tvisteloven § 1–3 er opp- fylt, men det er vanskelig å se for seg at noen i praksis kan påvise et reelt behov for å få avklart om et slikt vedtak er ugyldig.
re gel gyl dig, dvs. at pas si vi tet til en viss grad er li ke stilt med sam tyk ke. Fris ten på tre må ne der gjel der ikke i nær me re an git te til fel ler, blant an net der som «reg lene om inn kal ling har vært ve sent lig satt til side»
(§ 5–23 an net ledd nr. 3). Her gjel der i ut gangs punk tet in gen søks måls frist, men al min ne li ge reg ler om pas si vi tet set ter vis se gren ser for hvor len ge en ak sje ei er kan ven te.8
Før ge ne ral for sam lin gen er av holdt, kan det være van ske lig for sty ret å ha noen sik ker opp fat ning om det er noen som vil bru ke tid og res sur ser på å an fek te et ved- tak, og det vil der for ofte være nød ven dig å vur de re om ugyl dig het kan være en mu lig kon sekvens av den fore lig gen de fei len el ler man ge len. Asl./asal. re gu le rer ikke kon se kven se ne av at det fore lig ger feil el ler mang ler knyt tet til inn kal ling til el ler av hol del se av ge ne ral for sam ling, el ler hva som ge ne relt skal til for at et ved tak skal an ses som ugyl dig. Det er i ut gangs - punk tet nær lig gen de å se feil og mang ler ved inn kal lin gen som saks be hand lings feil, og vi star ter der for med å si noe om i hvil ken grad saks be hand lings feil kan med fø re ugyl dig het.
8 Fristen på tre måneder gjelder heller ikke dersom vedta- ket er i strid med ufravikelig lov (annet ledd nr. 1), eller samtykke fra en eller flere aksjeeiere er nødvendig, men ikke foreligger (annet ledd nr. 2). I tillegg gjelder en snever adgang til å gi oppreising fra oversittelse av fristen på tre måneder dersom aksjeeieren har hatt rimelig grunn for sin fristoversittelse og det ville føre til et åpenbart urimelig resultat dersom vedtaket ble stående. Søksmål må reises innen to år og tre måneder etter at vedtaket ble truffet.
SØKSMÅL: Aksjeeiere som mener at et generalforsamlingsvedtak er ugyldig, kan reise sak for domstolene i et såkalt anfektelsessøksmål.
Sticos Regnskapsmetodikk
- sikker oppdragsstyring
Sticos Regnskapsmetodikk gir deg full kontroll over oppdragsavtaler og oppdragsstyring.
Du får en strukturert oppfølging av frister og plikter, samtidig som de lovpålagte krav blir ivaretatt. Enkelt, trygt og effektivt for deg – og for kundene!
Demo eller mer informasjon? Kontakt oss på 7356 0000 eller se www.sticos.no
Full kontroll på oppdragsavtalene
Ivaretar lovpålagte krav
Enkelt i bruk
Kompetansesenteret for regnskap, lønn og personal
gjør jobben lettere
Sel skaps rett
Ut gangs punk tet etter ak sje lov giv nin gen er at saks be hand lings feil bare med fø rer ugyl dig het der som fei len har hatt el ler kan ha hatt be tyd ning for ved ta kets inn hold, jf. Rt. 2003 s. 1501.9 Det opp stil les med and re ord et krav om år saks sam men heng.
Det er pre si sert i dom men at kra vet gjel der uav hen gig av fei lens art og ka rak ter. Er det tale om gro ve feil, må det imid ler tid «opp- stil les en sterk presumsjon for at fei len har hatt be tyd ning» (av snitt 48), og det er i sli ke til fel ler «til strek ke lig at inn virk ning ikke kan ute luk kes».
En kon sekvens av at Høy es te rett selv ved gro ve feil bare vil le opp stil le en presumsjons- re gel og ikke en regel om auto ma tisk ugyl- dig het, er at det kan fø res mot be vis for at den gro ve fei len ikke har hatt noen inn- virk ning på ved ta ket. Et nær lig gen de be vis fra sel ska pets side kan være en er klæ ring fra ak sje ma jo ri te ten om at ved ta ket vil le ha vært nøy ak tig det sam me selv om mi no ri- te tens inn si gel ser/ar gu men ter var blitt kjent før ved ta ket ble truf fet. I for bin del se
9 Dommen er utførlig omtalt av K.J. Knudsen: Betydnin- gen av brudd på aksjelovens saksbehandlingsregler, Nordisk Tidsskrift for Selskabsret 2004:2 s. 165 flg.
med ved tak om for ek sem pel ut byt te el ler sty re valg er det etter vår er fa ring i svært man ge til fel ler ute luk ket at even tuelle syns punk ter fra mi no ri te ten vil kun ne på vir ke fler tal lets stem me giv ning. Ma jo ri- tets eie ren re pre sen te rer mer enn 50 % av ak sje ne og har be stemt seg for å ta ut mak si malt ut byt te el ler plas se re sine folk i sty ret. Ut fra pre mis se ne i Rt. 2003 s. 1501 må det imid ler tid an tas at et slikt mot be vis ikke er til strek ke lig. Vi le ser dom men slik at det ikke kan være tvil somt at det anfektede utbyttevedtaket had de blitt nøy ak tig det sam me selv om alle inn- kallingsregler var blitt fulgt.10 An ta ke lig er Høy es te retts me ning at vur de rin gen skal være mer teo re tisk enn kon kret: er det i prin sip pet en mu lig het for at fei len har hatt be tyd ning, så er be slut nin gen ugyl dig.
Ved gro ve feil må de mot be vis som fø res, der for ute luk ke at fei len har hatt be tyd- ning, og det kan spør res om mu lig he ten
10 Det er her et vesentlig poeng at minoritetseieren hadde utøvd sin opsjon på å få kjøpe majoritetseierens aksjer, slik at majoritetseieren ikke hadde noe incitament til å beslutte et utbytte som var mindre enn det loven tillot.
for mot be vis egent lig er re ell i et slikt til- fel le.11
I Rt. 2003 s. 1501 la Høy es te rett til grunn at mang lende sty re ved tak om inn kal ling og unn latt ut sen del se av års opp gjør/re vi- sjons be ret ning un der nor ma le om sten dig- he ter måt te «være til strek ke lig til å kon sta- te re ugyl dig het» for ge ne ral for sam lin gens utbyttevedtak. For di mi no ri te ten for holdt seg pas siv i over fem må ne der etter at ved- ta ket ble truf fet, og ut byt tet måt te an ses å være i sam svar med par te nes fel les in ten- sjon, kom Høy es te rett til at ved ta ket like- vel var gyl dig.
Ved feil som ikke er gro ve, vil man være til ba ke til ut gangs punk tet om at ved ta ket bare vil være ugyl dig der som fei len har hatt el ler kan ha hatt be tyd ning for ved - ta kets inn hold. Der som fei len er av mer
11 Rådende juridisk teori fra før dommen hadde lagt til grunn at dersom feilen var grov nok, så var beslutningen uten videre ugyldig. Det ser ut som verken Andenæs op cit s. 324–325 eller Aarbakke med flere: Aksjeloven og allmennaksjeloven med kommentarer (2. utgave 2004) s.
410–411 helt vil gi slipp på den tradisjonelle lære. Det er vel mye som taler for at den tradisjonelle lære har en enklere og mer realistisk vurdering av grove feil enn Rt.
2003 s. 1501.
Sticos Regnskapsmetodikk
- sikker oppdragsstyring
Sticos Regnskapsmetodikk gir deg full kontroll over oppdragsavtaler og oppdragsstyring.
Du får en strukturert oppfølging av frister og plikter, samtidig som de lovpålagte krav blir ivaretatt. Enkelt, trygt og effektivt for deg – og for kundene!
Demo eller mer informasjon? Kontakt oss på 7356 0000 eller se www.sticos.no
Full kontroll på oppdragsavtalene
Ivaretar lovpålagte krav
Enkelt i bruk
Kompetansesenteret for regnskap, lønn og personal
gjør jobben lettere
Sel skaps rett
ba ga tell mes sig ka rak ter, må det tro lig opp- stil les et krav om at fei len har hatt be tyd- ning. Ved feil som lig ger i en mel lom stil- ling mel lom de gro ve og de mer ba ga tell- mes si ge, vil det være til strek ke lig at fei len kan ha hatt be tyd ning for ved ta kets inn- hold, men uten at det opp stil les noen pre- sumsjonsregel.12 For sli ke feil vil mu lig he- ten for å føre mot be vis der for være høyst re ell.
Asl./asal. § 5–14 inne hol der et for bud for ge ne ral for sam lin gen mot å be hand le sa ker som ikke er an gitt i inn kal lin gen. I en situa sjon hvor inn kal lin gen er feil ak tig el ler man gel full, set ter be stem mel sen gren- ser for sty rets mu lig het til å ret te fei le ne el ler mang le ne ved å gjø re til føy el ser el ler and re end rin ger i for sla ge ne i inn kal lin- gen. Som vi skal kom me nær me re til ba ke til i punkt 5.5 neden for, kan til føy el ser og end rin ger gjø res så len ge ge ne ral for sam lin- gen hol der seg in nen for sam me sak. Der- som sa ken over ho det ikke er an gitt el ler der som man ikke len ger er in nen for sam me sak, opp står spørs må let om ved ta- ket som tref fes auto ma tisk blir ugyl dig, el ler om læ ren om år saks sam men heng be skre vet oven for vil gjel de. Si den § 5–14 er for mu lert som et for bud mot å be hand le sa ker som ikke er an gitt i inn kal- lin gen, kun ne man i ut gangs punk tet ten ke seg at ge ne ral for sam lin gen ikke har mate- riell kom pe tan se til å tref fe det nye/end- re de ved ta ket, og at ved ta ket der for vil være ugyl dig uten at det er nød ven dig med noen nær me re vur de ring.13 Pre mis se ne i Rt. 2003 s. 1501 kan imid ler tid tyde på at det også i sli ke til fel ler må opp stil les et krav om år saks sam men heng. I prak sis er for skjel len på de to til nær mings må te ne nep pe sær lig stor. En end ring el ler til føy- el se i for slag i inn kal lin gen som med fø rer at man ikke len ger har å gjø re med sam me sak, må ka rak te ri se res som en grov feil.
Selv om man skul le opp stil le et krav om år saks sam men heng, vil det da gjel de en sterk presumsjon for at fei len har hatt be tyd ning for ved ta kets inn hold, slik at ved ta ket blir ugyl dig, og mu lig he ten til å føre mot be vis vil som nevnt være mi ni mal.
Ved gjen nom gan gen neden for av for skjel- lige feil og mang ler kom mer vi til ba ke til be tyd nin gen av Rt. 2003 s. 1501. Ge ne relt skal det imid ler tid på pe kes at ugyl dig hets- vur de rin gen, og her un der ka te go ri se rin gen
12 Andenæs op cit s. 324–325.
13 Se også Ot.prp. nr. 23 (1996–97) s. 141 hvor det er sagt at «generalforsamlingen er avskåret fra å treffe vedtak i saker som ikke er nevnt i innkallingen». Rt. 1929 s. 1038 ser også ut til å bygge på at vedtak utenfor dagsordenen uten videre blir ugyldige.
av feil ut fra de res grov het, ofte kan være van ske lig. Usik ker he ten blir na tur lig nok enda stør re når kon se kven sen av en kon- kret saks be hand lings feil må vur de res før ge ne ral for sam lin gen er av holdt.
4 Sty rets ad gang til å av ly se ge ne ral for sam lin gen, even tu elt trek ke sa ken
Der som sty ret over vei er å av ly se en inn kalt ge ne ral for sam ling, even tu elt trek ke en sak fra dags or de nen, opp står spørs må let om sty ret av gjør det te på fritt grunn lag, el ler om val get er un der lagt retts li ge be grens- nin ger. Syns punk tet måt te i så fall være at inn kal lin gen med fø rer en ugjen kal le lig rett for ak sje ei er ne til å få be hand let de sa ke ne som er fo re slått i inn kal lin gen.
I ut gangs punk tet må det an tas at sty ret må ha ad gang til å av ly se en ge ne ral for sam ling der som det etter at inn kal lin gen er sendt ut, blir klart at inn kal lin gen er be hef tet med feil og mang ler som gjør det tvil somt om ett el ler fle re av de ved tak som skal tref fes, vil være gyl di ge. Spørs må let er imid ler tid usik kert, og ad gan gen kan uan- sett ikke være ube gren set.
Der som man først har kom met til tids- punk tet for ge ne ral for sam lin gen, er det nær lig gen de å anta at spørs må let om ge ne- ral for sam lin gen skal av ly ses, må av gjø res av ge ne ral for sam lin gen selv og ikke av sty ret. Det te er lagt til grunn av Bor gar ting lag manns rett i en kjen nel se 19. mai 2006, hvor det rik tig nok ble for ut satt at inn kal- lin gen var lov lig og at av lys nin gen bar preg av mis bruk.14 Om det går en gren se for hvor sent sty ret kan av ly se ge ne ral for sam- lin gen, er usik kert. Der som man kom mer til at sty rets av lys ning ikke har virk ning, må kon se kven sen være at de som mø ter opp i hen hold til inn kal lin gen ut gjør en lov lig ge ne ral for sam ling. Det kan der for i en kelte til fel ler være dris tig av sty ret å ba se re seg på at av lys nin gen har den til- sikte de virk nin gen.
Vi de re har sty ret nep pe ad gang til å av ly se en ge ne ral for sam ling som skal be hand le sa ker frem satt av and re enn sty ret selv, selv om sty ret skul le mene at for sla ge ne er be hef tet med ve sent li ge feil el ler mang ler.
Et ek sem pel kan være at ak sje eie re har krevd at ge ne ral for sam lin gen be hand ler sak om gransk ning.
14 LB-2006–46 705. Kjennelsen ble påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg, men kjæremålet ble forkastet blant annet på det grunnlag at de selskapsrettslige anførslene ikke kunne føre frem (HR-2006–1127-U).
Der som sty ret øns ker å trek ke en sak fra dags or de nen, må det te tro lig skje på ge ne- ral for sam lin gen, slik at fler tal let kan be slut te at sa ken like vel skal be hand les.
For en kelte saks ty per, blant an net ut de lin- ger, vil ge ne ral for sam lin gen like vel være av skå ret fra å tref fe ved tak som sty ret ikke sam tyk ker i, dvs. at ge ne ral for sam lin gen vil mang le kom pe tan se til å tref fe ved ta ket.
Sli ke ved tak blir uten vi de re ugyl di ge.
5 Eks emp ler på feil og mang ler i inn kal lin ger
Vi vil i det te av snit tet se på noen prak tis ke eks emp ler på feil og mang ler i inn kal l in gen og hvor dan dis se kan el ler bør hånd te res fra sty rets side.
5.1 Ut sen del se mv. av inn kal lin gen 5.1.1 Mang lende myn dig het til å inn kal le Myn dig he ten til å inn kal le til ge ne ral for- sam ling til lig ger sty ret, jf. asl./asal. § 5–9 før s te ledd.15 Fle re dom mer leg ger til grunn at alle ved tak truf fet på ge ne ral for- sam lin gen vil være ugyl di ge der som det ikke fore lig ger en gyl dig sty re be slut ning om å inn kal le, jf. Rt. 1936 s. 510 (inn - kal ling fore tatt av sty rets le der) og Rt. 1996 s. 346 (inn kal ling fore tatt av ret ten uten at vil kå rene i nå væ ren de § 5–9 an net ledd var opp fylt, dvs. at sty ret skul le ha inn kalt). I Rt. 2003 s. 1501 var mang- lende sty re ved tak om inn kal ling en av fle re feil som med før te ugyl dig het. Der som sty ret fat ter en be slut ning som god kjen ner el ler ak sep te rer inn kal lin gen før ge ne ral- for sam lin gen skal hol des, vil det imid ler tid være van ske lig å hev de at fei len kan ha hatt be tyd ning for de fat te de ved taks inn- hold. Slik ret ting må der for kun ne skje.
5.1.2 Feil ved ut sen del sen
I for bin del se med ut sen del se av inn kal lin- gen kan det opp stå fle re feil som med fø rer at sel ska pet ikke har inn kalt samt li ge ak sje- eie re (med kjent ad res se) ved skrift lig hen- ven del se in nen de fris ter som lo ven set ter.16 Mang lende el ler for sen ut sen del se må nor malt an ses som en grov feil hvor det kla re ut gangs punk tet må være at det ikke kan tref fes gyl di ge ved tak på den ak tuelle ge ne ral for sam lin gen. I tråd med Rt. 2003 s. 1501 kan det selv sagt ikke være noe krav
15 I selskaper med bedriftsforsamling kan innkallingsmyn- digheten ved vedtektsbestemmelse legges til bedriftsfor- samlingens leder, men dette gjøres nesten aldri i praksis.
16 Aksjelovgivningen opererer med tre innkallingsfrister: én uke for aksjeselskaper (asl. § 5–10 annet ledd), to uker for allmennaksjeselskaper (asal. § 5–10 annet ledd) og 21 dager for noterte allmennaksjeselskaper (asl. § 5–11b nr.
1), likevel slik at vedtektene i alle tre tilfeller kan sette en lengre frist. I alle tre tilfeller må innkallingen være postlagt senest på den samme ukedag som generalforsam- lingen skal holdes, henholdsvis en, to eller tre uker før generalforsamlingen, jf. § 18–4.
Sel skaps rett
om at fei len har ram met ma jo ri te ten av ak sje ei er ne; også hvor fei len har ram met en mi no ri tet, må ho ved re ge len være at ved ta ke ne blir ugyl di ge.17 Pro blem stil l in- gen er om det er grunn lag for å ope re re med et unn tak fra ho ved re ge len der som ut sen del sen av inn kal lin gen ble noe for sin- ket til et få tall ak sje eie re.18 Ak sep te res et slikt unn tak, opp står imid ler tid spørs må let om hvor få som må være ram met og/el ler hvor kort for sin kel sen må være for å unn gå ugyl dig het. I sel ska per med to ei ere er det
17 Dette er lagt til grunn i Rt. 2003 s. 1501 (innkalling ikke sendt til 49 % av aksjeeierne) og har også medført at Foretaksregisteret/Nærings- og handelsdepartementet i flere tilfeller har omgjort registreringer som har sitt grunnlag i vedtak på generalforsamlinger hvor minorite- ten ikke var innkalt, jf. blant annet Foretaksregisterets sak 2010/1 596 899 (innkalling ikke sendt til 49 % av aksjeeierne) og Nærings- og handelsdepartementets klagesak 200 702 175–4CGL (innkalling ikke sendt til 30 % av aksjeeierne).
18 Knudsen op cit s. 171 antar at en feil som består i at en håndfull småaksjonærer ikke er blitt innkalt, ikke vil medføre at et vedtak blir ugyldig dersom vedtaket er truffet med klart flertall, og det ikke foreligger spesielle omstendigheter.
dess uten van ske lig å skjøn ne at ugyl dig- hets spørs må let skal bero på om den som ikke har fått til sendt inn kal lin gen eier 1 % el ler 49 %. Så len ge sty ret vet at det har skjedd en feil fra sel ska pets side som har ram met en el ler fle re av ak sje ei er ne, vil det der for være van ske lig å leg ge til grunn som sik kert at ved ta ke ne vil bli gyl di ge.
Sel ska pets plikt er å sen de ut inn kal lin gen in nen fris ten, dvs. at ri si koen for om inn- kal lin gen kom mer frem i tide er ak sje - ei er nes.19 For ut set nin gen må imid ler tid være at inn kal lin gen sen des på en slik måte at ak sje ei er ne un der nor ma le om sten dig - he ter vil mot ta inn kal lin gen i lø pet av en dag el ler to. Ut sen del se som har skjedd på fris tens sis te dag, men med B- el ler C-post, kan der for ikke ak sep te res.20 Ut sen del se til
19 Om innkallingen er sendt ut, må avgjøres etter alminne- lige bevisregler, dvs. at retten/Foretaksregisteret må legge til grunn det faktum som er mest sannsynlig.
20 Tilsvarende Bråthen: Gyldendal Rettsdata, note 741 til aksjeloven.
ak sje eie re bo satt i ut lan det rei ser sær skil te pro ble mer, for di ut sen del se på fris tens sis te dag ofte vil med fø re at de ikke mot tar inn- kal lin gen før etter at ge ne ral for sam lin gen er av holdt. I al min ne lig het kan det nep pe tol kes inn en re gel om at sty ret har plikt til å sen de ut inn kal lin gen så tid lig at alle ak sje ei er ne vil mot ta inn kal lin gen noen da ger før generalforsamlingsdagen. Ved tak truf fet på en ge ne ral for sam ling som i og for seg er inn kalt in nen fris ten, kan like vel bli ugyl di ge ut fra al min ne li ge misbruksprin- sipper, for ek sem pel der som sty ret vet at en inn kal ling med et kon tro ver si elt for slag ikke vil nå frem til den do mi ne ren de uten land- ske ak sje eie ren i tide.21
Inn kal lin gen skal skje ved «skrift lig hen ven
del se», jf. § 5–10 før s te ledd. Inn kal ling pr. e-post opp fyl ler ikke kra vet til skrift lig- het, og det er der for en saks be hand lings feil der som inn kal lin gen sen des pr. e-post til ak sje eie re som ikke ut tryk ke lig har god tatt det te, jf. asl./asal. § 18–5 før s te ledd. Der- som det er klart at en ak sje ei er har mot tatt den inn kal lin gen som er sendt ut elek tro- nisk, må det imid ler tid være på det rene at inn kal ling er skjedd i re la sjon til ved kom- men de.22 Det vil også være en saks be hand- lings feil der som inn kal lin gen sen des til en an nen ad res se enn den ak sje eie ren har opp gitt. Ak sje eie ren må stå fritt til å be stem me at inn kal lin gen skal sen des til en per son som er ut pekt til å ivare ta ak sje-
21 Se til illustrasjon dom fra Borgarting lagmannsrett 29.
juni 2006 (LB-2005–42 161) hvor innkalling til ekstra- ordinær generalforsamling 29. desember 2003 ble sendt 22. desember til tysk aksjeeier som eide 50 % av aksjene.
Innkallingen ble mottatt 19. januar 2003. Lagmannsret- ten la til grunn at innkallingen ikke var lovlig ut fra alminnelige misbruksprinsipper og at feilen kunne ha hatt betydning for vedtakets innhold. Dommen illustre- rer også at styret ved vurderingen av innkallingsfristen etter omstendighetene må ta tilbørlig hensyn til helligda- ger mv.
22 Se Ot.prp. nr. 108 (2000–2001) s. 48 hvor det legges til grunn at kravene i § 18–5 er ordensbestemmelser og ikke gyldighetskrav.
GROV FEIL: Manglende eller for sen utsendelse må normalt anses som en grov feil hvor det klare utgangspunktet må være at det ikke kan treffes gyldige vedtak på den aktuelle generalforsamlingen.
Ny markedssituasjon krever nye verktøy
Selskapssekretær Restrukturering
Økonomistyring og ledelsesrapportering Lønnsomhetsforbedringer
Finansiering og likviditetsstyring Strategi og risikostyring Kjøp og salg av virksomhet Generasjonsskifte Verdivurdering
Revisormenyen på lederkilden er utviklet i samarbeid med DnRog tar for seg aktuelle rådgivningsområder med tilhørende fagstoff og verktøy. Som medlem av DnR får du 15% rabatt på www.lederkilden.no. Logg deg inn på DnR sin medlemsside for å få informasjon og tilgang.
”Lederkilden.no er valgt av DnR som et verktøy som kan bidra til at rådgivningstjenester kan skje på en kvalitetsmessig god og lønnsom måte.”
Per Hanstad
Sel skaps rett
eie rens in ter es ser. Slik re pre sen ta sjon kan un der ti den også inn for tol kes, for ek sem pel slik at sty re med lem ut pekt av ved kom- men de ak sje ei er også er rett ad res sat for inn kal lin gen.23
5.1.3 Mang lende ved legg mv.
Det hen der at lov be stem te ved legg ikke blir sendt ut som føl ge av feil, el ler at sel- ska pet har over sett hvil ke ved legg som er nød ven di ge.24 Det må her skil les mel lom ved legg som er en for ut set ning for å kun ne ta stil ling til de for slag som er fo re slått i inn kal lin gen, og ved legg som har til for- mål å gi ut fyl len de in for ma sjon, even tu elt do ku men te re at lov be stem te vil kår er opp- fylt. Der som man for ek sem pel har glemt å sen de ut års regn skap el ler fu sjons plan, vil god kjen nel se av års regn ska pet el ler fu sjo- nen i al min ne lig het være ugyl dig. Fei len er så grov at det i rea li te ten ikke vil være mu lig å føre mot be vis for at fei len ikke har hatt be tyd ning for ved ta ke nes inn hold, jf. også Rt. 2003 s. 1501. Der som inn - kal lings fris ten er løpt ut, har det nep pe noen be tyd ning for gyl dig hets spørs må let om års regn ska pet el ler fu sjons pla nen et ter sen des.25 På den an nen side bør unn latt el ler for sen ut sen del se av re vi sjons be ret nin gen i al min- ne lig het ikke ses som en grov saks be hand- lings feil, dvs. at ved tak om god kjen nel se av års regn ska pet bare blir ugyl dig der som den mang lende ut sen del sen har hatt be tyd ning for ved ta ket. For ut set nin gen må imid ler tid være at det vil fore lig ge en «ren»
be ret ning. Det sam me må gjel de ved unn- latt ut sen del se av re vi sors be kref tel se av at det etter en ka pi tal ned set tel se er dek ning for gjen væ ren de bun den egen ka pi tal, jf. asl./asal. § 12–2 an net ledd. Så len ge det er på det rene at det ma te rielle vil kå ret er opp fylt, kan ikke fei len an tas å ha hatt noen be tyd ning for kapitalnedsettelses- vedtakets inn hold.
I en mel lom stil ling står de re de gjø rel ser/
be kref tel ser som skal sen des til ge ne ral for- sam lin gen i for bin del se med at ge ne ral for- sam lin gen blant an net skal be hand le god- kjen nel se av av ta le mel lom sel ska pet og
23 I Rt. 2003 s. 1501 tok ikke Høyesterett stilling til om minoritetens styremedlem også kunne anses som minori- tetens representant i generalforsamlingen, slik at innkal- lingen eventuelt var sendt.
24 Etter asl./asal. § 5–11a kan både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper fastsette i vedtektene at blant annet vedlegg ikke trenger å sendes til aksjeeierne sammen med innkallingen, så lenge de aktuelle dokumentene er tilgjenglige på selskapets hjemmeside. Når vi i teksten taler om «sendes ut», må dette for selskaper med ved- tektsbestemmelse som nevnt leses som «legges ut på hjemmesiden».
25 Merk likevel at for allmennaksjeselskaper gjelder det en senere frist for utsendelse av årsregnskapet mv. enn for utsendelse av innkallingen, jf. asal. § 5–6 femte ledd.
ak sje ei er mv. (asl./asal. § 3–8) og ka pi tal- for høy el se med inn skudd i an net enn pen ger (asl./asal. § 10–2). Nor malt vil sli ke ved legg være en for ut set ning for at ge ne ral for sam lin gen skal kun ne gjø re seg opp en me ning om for sla get, og det må der for an tas at sli ke mang ler i al min ne lig- het kan ha hatt be tyd ning og vil føre til at ved ta ket blir ugyl dig.
For no ter te sel ska per er det krav om at inn kal lin gen skal in ne hol de om fat ten de in for ma sjon knyt tet til ak sje ei er nes ret tig- he ter, stem me giv ning mv. jf. for skrift 983/2009. Yt ter li ge re plikt til å gi opp lys- nin ger føl ger av verdipapirhandelloven
§ 5–9 an net ledd, og etter tred je ledd skal fullmaktsskjema ved leg ges inn kal lin gen.
Det er van ske lig å se at brudd på dis se reg lene un der noen om sten dig het skal kun ne med fø re at rea li tets ved tak på ge ne- ral for sam lin gen blir ugyl di ge.
5.2 Tid og sted
Inn kal lin gen skal etter § 5–10 før s te ledd an net punk tum angi «tid og sted for mø tet».
Er det an gitt feil tid, for ek sem pel slik at ge ne ral for sam lin gen egent lig skal hol des da gen før el ler da gen etter det som frem- går av inn kal lin gen, og det ikke er mu lig å hol de ge ne ral for sam lin gen på den da gen som er an gitt, vil det enes te al ter na ti vet være å av ly se ge ne ral for sam lin gen. En va ri ant av den ne fei len er at inn kal lin gen inne hol der en kom bi na sjon av en dato og en uke dag som ikke ek si ste rer, for ek sem- pel «tors dag 20. mai», mens den 19. mai er en tors dag og den 20. mai er en fre dag.
Selv om det kan skje er na tur lig å la da to en få for rang for an uke da gen, må av hol del se av ge ne ral for sam lin gen den 20. mai i ut gangs punk tet an ses som en grov feil som med fø rer at ge ne ral for sam lin gens ved tak vil være ugyl dig, med mind re det fø res mot be vis for at fei len ikke har hatt be tyd ning. I en kelte til fel ler kan det kan- skje like vel være nær lig gen de for sty ret å sen de ut en pre si se ring om hva som egent- lig er rik tig generalforsamlingsdag, og så se hvor dan ge ne ral for sam lin gen for lø per.
Det kan ten kes at det i inn kal lin gen er an gitt feil klok ke slett. Det må være uak t- uelt å star te ge ne ral for sam lin gen tid li ge re enn det som er an gitt. Se ne re opp start må imid ler tid ak sep te res, i alle fall der som det ikke er tale om en ve sent lig tids for skyv- ning. Syns punk tet kan be grun nes med at ak sje ei er ne uan sett ikke kan ba se re seg på at ge ne ral for sam lin gen vil være fer dig in nen et gitt klok ke slett.
At det i inn kal lin gen er opp gitt feil sted for ge ne ral for sam lin gen, er nep pe sær lig prak tisk, men det kan skje at for ek sem pel ga te num me ret er blitt urik tig. Mer prak- tisk er det kan skje at det etter ut sen del sen vi ser seg at det opp rin ne lig opp git te ste det vil bli for trangt for di man for ven ter langt fle re mø ten de ak sje eie re enn først an tatt.
Så len ge sel ska pet sør ger for at ak sje ei er ne som mø ter opp på det opp rin ne li ge ste det får be skjed om hvor ge ne ral for sam lin gen skal hol des, må sli ke end rin ger være ak sep- tab le.
5.3 Mø te åp ner og mø te le der I inn kal lin gen i all menn ak sje sel ska per, men ikke ak sje sel ska per, skal det opp ly ses hvem som skal åpne mø tet, jf. asal. § 5–10 tred je ledd tred je punk tum. I en kelte inn- kal lin ger er det også opp lyst hvem som skal lede mø tet. I man ge sel ska per re gu- le rer ved tek te ne hvem som skal ha sli ke opp ga ver.
Der som det fore lig ger gyl dig for fall fra mø te åp ner, må sty ret kun ne ut pe ke en ny per son til den ne opp ga ven. Det fore lig ger i sli ke til fel ler en urik tig opp lys ning i inn- kal lin gen, men i den grad man ser end rin- gen av mø te åp ner som en saks be hand- lings feil, må det være på det rene at fei len i seg selv ikke kan ha noen be tyd ning for gyl dig he ten av de ved tak som skal tref fes.26 Så len ge mø te åp ners be slut nin ger med hen syn til hvem som skal ha stem me rett er kor rek te, jf. § 5–13, er det in gen som har noen grunn til å be kla ge seg, og er be slut nin- ge ne urik ti ge, kan de ved tak som er truf fet, uan sett an gri pes på det te grunn la get.
Ved for fall fra den mø te le de ren som er ut pekt i inn kal lin gen el ler som føl ger av ved tek te ne, opp står spørs må let om ge ne ral- for sam lin gen har ad gang til å vel ge en an nen per son som mø te le der. Det er nep pe grunn til å vur de re det te spørs må let an ner le des enn spørs mål om å end re den an git te mø te åp ner. Hvem som er mø te- le der, kan rik tig nok ha av gjø ren de be tyd- ning for ut fal let av en av stem ning der som stem me tal let for og i mot er likt, jf. § 5–17 før s te ledd, men det av gjø ren de må her være om det fore lig ger gyl dig for fall.
Til sva rende må gjel de der som det vi ser seg at det er feil per son som i inn kal lin gen er an gitt som mø te åp ner/-le der, dvs. at det ald ri var me nin gen at ved kom men de skul le åpne el ler lede mø tet, el ler at den
26 Dette må gjelde selv om opplysningen i innkallingen om møteåpneren kan ha medført at en minoritet unnlot å benytte sin rett etter asal. § 5–12 annet ledd til å kreve at tingretten utpekte møteåpneren.
Sel skaps rett
Daldata leverer smarte IKT-produkter og tjenester som er gull verdt for kundene.
Vi er en solid samarbeidspartner med høy kunnskap og lang erfaring.
Bli en vinner sammen med oss - velg løsninger og kompetanse fra Daldata!
Har du planer om å starte regnskapsbyrå?
Nye utfordringer for revisjonsbransjen
Forslaget om oppheving av revisjonsplikten har ført til at en del revisorer også ønsker å ta ut autorisasjon som regnskapsfører.
Dette gir mulighet for å tilby regnskapstjenester til kunder som evt.
velger bort revisjon fom. 2011.
Hvilke løsninger bør revisor velge?
I Duett Økonomisystem har vi i over 20 år levert smarte løsninger for regnskapsbransjen. Duett har elegante selvbetjeningsløsninger for en fleksibel arbeidsdeling mellom kunde og regnskapsfører.
Mengden manuelt arbeid for regnskapsfører blir redusert til et minimum, og kunden blir også mer fornøyd.
Duett - for både revisjons- og regnskapsvirksomhet I tillegg til bransjeløsningen for regnskapsførere, inneholder Duett også en spesialløsning for revisorer. Fokuset her er effektiv timefangst, timebudsjettering og fakturering i en helintegrert økonomiløsning. Slik kan samme programvare løse behovet for alle deres ansatte/selskaper, uansett om de driver med revisjon eller regnskapsføring. En felles løsning er kostnadseffektivt.
Daldata As - din totalleverandør
I tillegg til Duett Økonomisystem leverer vi markedsledende løsnin- ger for lønn, reiseregninger, oppslagsverk og hjemmesider. Vi tilbyr IT-drift av alle dine programmer, slik at du kan jobbe på kontoret, fra hjemmekontor eller ute hos klientene med sikker og stabil pålogging.
Ønsker du mer informasjon?
Kontakt oss på tlf. 62 48 26 00, E-post [email protected] eller se www.daldata.no for mer informasjon om hva vi kan tilby deg.
VPN eller WebPortal
Selvbetjening for kundene
Med Daldata som samarbeids- partner reduserer du antall leverandører og kontaktpunkter vesentlig.
Vi tar ansvar for din totale IT- løsning slik at du kan konsentere deg om din kjernevirksomhet.
per so nen som er an gitt, ikke stem mer over ens med det som føl ger av ved tek te ne.
I det sist nevn te til fel let fore lig ger rik tig nok også en over tre del se av ved tek te ne, men det te i seg selv kan ikke ha noen be tyd ning for gyl dig he ten av de ved tak som skal tref fes på ge ne ral for sam lin gen.
5.4 Sa ker uten for dags or de nen – unn tak Asl./asal. § 5–14 før s te ledd slår fast at sa ker som ikke er med delt ak sje ei er ne gjen nom inn kal lin gen, ikke kan «av gjø res»
på ge ne ral for sam lin gen uten at alle sam- tyk ker. Be stem mel sen be skyt ter både de til ste de væ ren de og de fra væ ren de mot over rump ling. Be stem mel sen må ses i sam- men heng med § 5–10 tred je ledd om at inn kal lin gen skal «be stemt angi de sa ker som skal be hand les». Det er der for ute luk ket å rea li tets be hand le for slag un der pos ten
«even tu elt» el ler lig nen de. Kon se kven sen av brudd på § 5–14 før s te ledd er be hand let for an un der punkt 3. An net ledd i § 5–14 gjør vis se unn tak fra prin sip pet om at sa ker uten for dags or de nen ikke kan be hand les. Dis se er nær me re om talt straks neden for. Et mer kom pli sert spørs mål er hvil ke end rin ger og til legg man kan gjø re i sa ker som er an gitt i inn kal lin gen. Det te
spørs må let be hand les neden for un der punkt 5.5.
Den mu lig het § 5–14 an net ledd gir for at sel ska pet på den or di næ re (men ikke eks tra - or di næ re) ge ne ral for sam lin gen kan tref fe ved tak som ikke er an gitt i inn kal lin gen, bru kes nep pe hyp pig i prak sis. Be stem - mel sen frem står som et unn tak fra et grunn leg gen de prin sipp i innkallings- reglene og bør der for ikke gis en vi de re rek ke vid de enn det som føl ger av en sik ker for stå el se av ord ly den.
For det før s te gjør § 5–14 an net ledd nr. 1 unn tak for sa ker som «etter lo ven el ler ved- tek te ne skal be hand les på mø tet». Et ek sem- pel på en slik sak er god kjen nel se av «års- regn skap og års be ret ning, her un der ut de ling av ut byt te», jf. asl. § 5–5 an net ledd nr. 1/
asal. § 5–6 an net ledd nr. 1. Der som ge ne- ral for sam lin gen skal god kjen ne regn ska p- e ne, må imid ler tid års regn ska pet være sendt ut til ak sje ei er ne, jf. det som er sagt oven for i punkt 5.1.3 om mang lende ut sen del se av ved legg. Unn ta ket om fat ter i ut gangs punk tet ikke ved tak som har en nær sam men heng med el ler til knyt ning til
regn ska pet, for ek sem pel ved tak etter
§ 17–3 an net ledd om an svars fri het knyt tet til ut ar bei del se av regn ska pe ne. I all menn- ak sje sel ska per skal den or di næ re ge ne ral- for sam lin gen i hen hold til asal. § 5–6 tred je og fjer de ledd også be hand le sty rets lederlønnserklæring (§ 6–16 a), samt sty rets re de gjø rel se for fore taks sty ring etter regn skaps lo ven § 3–3 b. Sli ke sa ker kan der for be hand les selv om de ikke er nevnt i inn kal lin gen.27
Man ge sel ska per har ved tekts be stem mel se om at «Valg av sty re» skal be hand les på den or di næ re ge ne ral for sam lin gen. For sel ska per uten slik be stem mel se er spørs- må let om slikt valg kan be hand les uten at det er an gitt i inn kal lin gen. Valg av sty re- med lem mer skal skje når et sty re med lems funk sjons pe ri ode er løpt ut. Etter asl./asal.
§ 6–6 før s te ledd er funk sjons ti den to år, men i ved tek te ne kan det fast set tes både en kor tere og leng re funk sjons tid (men
27 For så vidt gjelder redegjørelsen for foretaksstyring, har dette neppe noen stor betydning for generalforsamlingen som uansett ikke skal fatte et realitetsvedtak, jf. uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling 4. februar 2011 (saksnr. 201 100 085 EP IKR). Slik sak er uansett ikke en obligatorisk post på ordinære generalforsamlinger før i 2012, jf. forskrift 1048/2010 § 3.
Sel skaps rett
bare opp til fire år). Ord ly den i be stem- mel sen in di ke rer at den or di næ re ge ne ral- for sam lin gen uten an gi vel se i inn kal lin gen kan fore ta valg til er stat ning for alle med- lem mer hvis funk sjons tid er løpt ut. Ak sje- lo ven 1976 sat te imid ler tid som vil kår at sa ken bare kun ne be hand les der som «hver slik ge ne ral for sam ling» skul le be hand le den sam me sa ken, men det te vil kå ret for- svant ut selv om me nin gen til sy ne la ten de var å vi de re fø re gjel den de rett.28 I ju ri disk teo ri er det uenig het med hen syn til om den tid li ge re be grens nin gen fort satt gjel der.
Selv om inn kal lin gens taus het kan med- fø re at valg av sty re med lem mer for en kelte ak sje eie re kan kom me som en over ras kel se, må løs nin gen i ord ly den an ta ke lig leg ges til grunn.29
I man ge ved tek ter er sak om godt gjø rel se til sty ret (§ 6–10) opp ført som en sak som skal be hand les på den or di næ re ge ne ral for- sam lin gen, men selv om det te ikke er til- fel let, må ge ne ral for sam lin gen nor malt kun ne be hand le slik godt gjø rel se for di år lig be hand ling kan sies å føl ge av lo vens sys tem. Unn tak kan imid ler tid ten kes der som sel ska pet for ek sem pel ald ri har ut be talt sty re godt gjø rel se. Godt gjø rel se til re vi sor (§ 7–1 an net ledd) må også nor malt kun ne be hand les selv om sa ken ikke er nevnt i inn kal lin gen.
Etter § 5–14 an net ledd nr. 2 kan or di nær ge ne ral for sam ling be hand le for slag om gransk ning etter § 5–25 før s te ledd. En de- lig føl ger det av nr. 3 at både or di nær og eks tra or di nær ge ne ral for sam ling kan be hand le ben ke for slag om at det inn kal les til en ny ge ne ral for sam ling for å av gjø re for slag frem satt i mø tet. Får for sla get mer enn 50 % av stem me ne, vil vel det te i prak sis bli an sett som en in struks til sty ret om å inn kal le til ge ne ral for sam ling.
I til legg til de unn tak som føl ger av § 5–14 an net ledd må det også være på det rene at ge ne ral for sam lin gen må kun ne tref fe alle de ved tak som er nød ven di ge for ge ne ral- for sam lin gens egne for hand lin ger, selv om dis se ikke er an gitt som en egen post i inn kal lin gen. Det te gjel der for ek sem pel ved tak om å god kjen ne inn kal lin gen, valg av med un der teg ner til pro to kol len (§ 5–16 tred je ledd) og av gjø rel se av stem me tvis ter.
28 NOU 1996: 3 s. 132: «Paragrafen svarer til gjeldende lov
§ 9–10, men er redigert på en noe annen måte.»
29 Tilsvarende Andenæs op cit s. 281, men motsatt Aar- bakke med flere op cit s. 375.
5.5 Sa ker på dags or de nen – hva er sam me sak?
5.5.1 Inn led ning
Som nevnt av skjæ rer § 5–14 ge ne ral for- sam lin gen «fra å tref fe ved tak i sa ker som ikke er nevnt i inn kal lin gen». Er sa ken først an gitt i sam svar med § 5–10 tred je ledd, kan det ak tuelle for sla get end res el ler byg ges ut så len ge man hol der seg in nen- for sam me sak. Vur de rin gen må til en viss grad bli skjønns mes sig. Hol der man seg in nen for sam me sak, inne bæ rer end rin gen/
til leg get in gen saks be hand lings feil over - ho det. Går man uten for, har ge ne ral for- sam lin gen be hand let en sak som ikke er an gitt i inn kal lin gen.
Hva som er sam me sak, be ror på en tolk- ning av inn kal lin gen. Det av gjø ren de må være hvil ke spørs mål ak sje ei er ne på bak- grunn av inn kal lin gen har hatt for an - led ning til å set te seg inn i og for be re de seg på. Etter vårt syn lig ger det i det te at ut tryk ket «sak» i ut gangs punk tet må tol kes gan ske sne vert. Et for slag om å end re virk- som hets be stem mel sen i ved tek te ne kan for ek sem pel ikke gi de mø ten de ak sje ei er ne en ube gren set rett til å end re be skri vel sen av sel ska pet: sa ken er med and re ord om den gjel den de virk som hets be skri vel sen skal end res på den spe si fik ke må ten som frem- går av inn kal lin gen. Til sva rende gjel der for slag om ka pi tal for høy el se: sa ken må i ut gangs punk tet være for slag om ka pi tal- for høy el se på de an git te vil kår og ikke ka pi tal for høy el se i sin al min ne lig het.
Spørs må let om hva som er sam me sak, kan opp stå både der for sla get i inn kal lin gen er man gel fullt, og der man på grunn av feil el ler end re de for hold øns ker å end re for - sla get. Det kan spør res om det retts lig sett er stør re ad gang til å end re man gel fulle ved tak enn ved tak som i ut gangs punk tet opp fyl ler lo vens krav. Sva ret på det te må i ut gangs punk tet være nei: der som sel ska pet på ge ne ral for sam lin gen øns ker å ved ta en emi sjon på 100, er det van ske lig å se at ad gan gen til det te skal være stør re i de til fel ler man i inn kal lin gen ikke har sagt noe om emi sjons be lø pet i det hele tatt, enn i de til fel ler for sla get i inn kal lin gen ly der på 50. Ge ne relt må det like vel an tas at jo mer pre sist og om fat ten de et ved tak er ut for met i inn kal lin gen, jo mind re bli ad gan gen til å end re ved ta ket un der ge ne- ral for sam lin gen.
Med dis se ut gangs punk te ne skal vi si noe om ad gan gen til å gjø re end rin ger og til- legg i re la sjon til saks ty per som er hyp pig fore kom men de i prak sis. Vi pre si se rer at
der som sty ret skal frem me et al ter na tivt for slag, må for sla get for ank res i et sty re- ved tak, dvs. at sty rets le der ikke på egen hånd kan fore slå å end re sty rets for slag.
5.5.2 Ved tekts end rin ger
For slag om å end re ved tek te ne skal etter asl./asal. § 5–10 tred je ledd an net punk- tum gjen gis i inn kal lin gen i sin hel het.
Det kan der for i ut gangs punk tet ikke være an led ning til å fore ta end rin ger i sli ke for slag. Frem mes det et al ter na tivt for slag, må der for beg ge for sla ge ne være gjen gitt i inn kal lin gen.30 Syns punk tet kan også be grun nes re elt med at ved tekts end rin ger kan gjel de sent rale be stem mel ser av ve sent- lig be tyd ning for for hol det mel lom ak sje- ei er ne el ler mel lom ak sje ei er ne og sel ska- pet. Det er dess uten ofte ikke så lett å over skue kon se kven se ne av selv mind re jus te rin ger.
Rent re dak sjo nel le og språk li ge end rin ger må like vel kun ne gjø res in nen for sa kens ram me, for ek sem pel ret ting av skri ve feil, på fø ring av tegn set ting, end ring av rek ke- føl gen i en opp ram sing mv. Det kan vel hel ler ikke være helt ute luk ket å fore ta mind re ma te rielle end rin ger. Man kan for ek sem pel ten ke seg at sty ret har frem met for slag om å end re ved tek te nes an gi vel se av la ves te og høy es te an tall sty re med lem- mer fra «to til seks» til «tre til åtte», mens man før ge ne ral for sam lin gen fin ner ut at det høy es te an tal let bur de ha vært «ni».
Det kan her vir ke uri me lig strengt der som øk nin gen av det mak si ma le an tal let sty re- med lem mer fra åtte til ni, ble an sett for å være en ny sak. En slik end ring bør der for nor malt ak sep te res.
5.5.3 Ka pi tal for høy el ser
For slag om ka pi tal for høy el se må ta stil ling til en rek ke spørs mål, jf. § 10–1 an net ledd. I til legg er sli ke for slag ofte kom- plek se ved tak av stor be tyd ning for sel ska- pet og dets ei er for hold, og for for hol det mel lom ak sje ei er ne. Ge ne relt bør det der- for ut vi ses be ty de lig for sik tig het med å end re el ler gjø re til legg til sli ke ved tak.
Kapitalforhøyelsesreglene i asl./asal.
ka pit tel 10 inne hol der en be stem mel se som di rek te re gu le rer ad gan gen til å end re for sla get i inn kal lin gen, jf. § 10–5 før s te punk tum, som for byr ge ne ral for sam lin gen (med mind re de be rør te ak sje eie re sam tyk- ker) å «be slut te stør re av vik fra ak sje ei er nes for trinns rett enn det som er an gitt i sty rets for slag». Me nin gen med den ne be stem - mel sen er imid ler tid ikke å fast set te en
30 Se Aarbakke med flere op cit s. 363.
Revisorjus
Arntzen de Besche har spisskompetanse på rådgivning innen revisjons- og revisorjus. Møt oss på vår stand på DnR-dagen torsdag 12. mai 2011.
www.adeb.no
Prosedyre >>
Firmaets prosedyregruppe består av advokater med lang erfaring - fra advokatvirksomhet, Regjering- sadvokaten, EFTA-domstolen, EF-domstolen og som dommere ved de alminnelige domstolene.
Flere av firmaets advokater regel- messig som voldgiftsdommere.
Advokatene Fred A. Gade (leder), Kåre I. Moljord og Terje Granvang har spisskompetanse og omfat- tende erfaring med tvisteløsning og rådgivning innenfor generell revisjons- og regnskapsjus; særlig i tilknytning til ansvar for revisor, ledelsen, styremedlemmer og advokater.
Om oss >>
Arntzen de Besche er et av landets ledende advokatfirmaer med flere enn 90 advokater og med kontorer i Oslo, Stavanger og Trondheim.
Vi er et internasjonalt orientert advokatfirma som dekker de fleste forretningsjuridiske områder. Våre advokater er anerkjente spesial- ister innenfor ulike fagområder og bransjer. Vi bistår og rådgir virksomheter i det private næringsliv og offentlig sektor.
Les mer på www.adeb.no
Kontakt oss >>
Fred A. Gade | Partner tlf. 98 29 45 43 [email protected]
Kåre I. Moljord | Partner tlf. 98 29 45 68 [email protected]
Terje Granvang | Partner tlf. 98 29 45 94 [email protected] Lars Holo | Partner tlf. 98 29 45 71 [email protected]
TRONDHEIM — 73 87 12 00
OSLO — 23 89 40 00 STAVANGER — 52 87 45 00
VÅRE KONTORER:
Sel skaps rett
snev re re end rings ad gang enn det som føl ger av § 5–10 og § 5–14, men å pre si- se re at en end ring som nevnt vil ram mes av § 5–10 og § 5–14.31
Det føl ger av § 10–3, jf. § 10–1 an net ledd at sty ret i inn kal lin gen blant an net må fore slå det be løp ak sje ka pi ta len skal for høy es med, teg nings kurs, hvem som kan teg ne de nye ak sje ne, teg nings- og be ta lings frist, samt stør rel sen på en even- tuell ga ran ti pro vi sjon. Ser man det te fra ak sje ei er nes stå sted, vil det nor malt være en hel het som er av gjø ren de for om man støt ter for sla get el ler ikke, even tu elt om man tar seg bry et med å møte opp på ge ne ral for sam lin gen. Ve sent li ge end rin ger i hel he ten i for sla get må der for være ute- luk ket: er det fo re slått en mind re ret tet emi sjon, kan ikke de som er til ste de på ge ne ral for sam lin gen, ved ta et emi sjons - be løp som er så stort at makt for hol de ne i sel ska pet end res. Til sva rende kan de som er til ste de på en ge ne ral for sam ling som skal be hand le en for trinns retts emi sjon, ikke ned jus te re teg nings kur sen sam men- lig net med for sla get i inn kal lin gen, slik at ut van nin gen for de som ikke del tar, blir ve sens for skjel lig fra det opp rin ne li ge for- sla get. Ved ret te de emi sjo ner kan det også være av stor be tyd ning hvem som skal teg ne ak sje ne. Det kan der for ikke være ku rant å end re ved ta ket slik at en an nen per son el ler et an net sel skap skal kun ne teg ne ak sje ne. Mind re jus te rin ger må imid ler tid kun ne ak sep te res.32 Det lar seg ikke gjø re å gi en kort fat tet og pre sis ka rak te ris tikk av hvor gren sen går. Med ut gangs punkt i hva som er sagt i inn kal lin- gen, må den nær me re grense drag ning bero på en rek ke for hold knyt tet til den fore lig- gen de situa sjo nen, for hold på sel ska pets side, ak sje ei er nes for hold mv.
Har man i inn kal lin gen glemt el ler over- sett å ta stil ling til ve sent li ge spørs mål som etter lo ven skal re gu le res, vil sa ken ofte
31 Bestemmelsen kom inn i aksjeloven 1976 og det heter i Innst (1970) s. 93: «Også [aksjeloven 1957] § 70 første ledds første punktum om at generalforsamlingen ikke kan treffe beslutning om andre emner enn dem som er bestemt angitt i innkallingen, setter en viss grense for hvilke endringer som kan gjøres med hensyn til et fremsatt forslag. Det vil imidlertid ofte være tvilsomt når et forslag blir så meget endret at det må behandles som nytt, og en særskilt regel om adgangen til å fravike den del av forslaget som gjelder fortrinnsretten, synes nyttig.»
32 Til illustrasjon RG 2005 s. 1409: en endring om at aksjene kunne tegnes av et annet selskap i samme kon- sern som den tegneren som var angitt i innkallingen, ble ansett som en saksbehandlingsfeil. Retten mente imidler- tid at feilen ikke hadde innvirket på vedtakets innhold.
Vedtaket var derfor gyldig. Resultatet i dommen er det ikke noe å utsette på, men begrunnelsen burde etter vårt syn ha vært at endringen ikke medførte at man var utenfor den saken som var angitt i innkallingen, dvs. at det ikke var noen saksbehandlingsfeil i det hele tatt.
ikke være «be stemt an gitt», jf. § 5–10 tred je ledd, dvs. at even tuelle ved tak på ge ne ral for sam lin gen må an ses som sa ker uten for dags or de nen. Noen til legg må imid ler tid kun ne ak sep te res. Et ek sem pel kan være at den ved tekts end rin gen som lig ger im pli sitt i an tall ak sjer i kapitalfor- høyelsesforslaget, ikke er kom met med i inn kal lin gen. Ved tekts end rin gen kan da leg ges inn i ge ne ral for sam lin gens ved tak.
Be stem mel sen i § 10–5 før s te punk tum for byr som nevnt «stør re av vik», dvs. at be stem mel sen ikke er til hin der for mind re av vik. Be stem mel sen kan imid ler tid ikke tol kes mot set nings vis slik at den gir en ube gren set ad gang til å end re ret te de emi- sjo ner til fortrinnsrettsemisjoner. Be stem- mel sen i § 10–5 støt ter like vel det syn at ad gan gen til å fore ta end rin ger som med- fø rer at ak sje ei er ne kom mer dår li ge re ut sam men lig net med for sla get i inn kal lin- gen, er snev re re enn end rin ger som har den mot sat te virk nin gen. Det må der for an tas at det er stør re ad gang til å ved ta en leng re teg nings- og be ta lings frist enn det er til å kor te ned sli ke fris ter i for hold til det som føl ger av inn kal lin gen.
Sty ret må i inn kal lin gen be grun ne sitt for slag om ka pi tal for høy el se, jf. § 10–3 an net ledd før s te punk tum. Be grun nel sen
inn går ikke i det ved ta ket som ge ne ral for- sam lin gen skal tref fe. Un der ti den bort fal- ler for må let med ka pi tal for høy el sen, for ek sem pel slik at det spe si fik ke opp kjø pet som sel ska pet skul le finan siere med ka pi tal- for høy el sen, ikke len ger lar seg rea li se re.
I sli ke til fel ler må sty ret ha ad gang til å trek ke for sla get om ka pi tal for høy el se, even tu elt av ly se ge ne ral for sam lin gen, jf. punkt 4 for an. Der som det før ge ne ral- for sam lin gen hol des opp står en ny opp- kjøpsmulighet, vil ikke ge ne ral for sam lin- gen kun ne ved ta en emi sjon med et an net for mål enn det som er an gitt i inn kal lin- gen. Det te vil etter vårt syn være uten for sam me sak. Glem mer sty ret å angi be grun- nel sen, kan man si at ak sje ei er ne har en grunn til å ta rede på hva be grun nel sen for ka pi tal for høy el sen er, even tu elt kan ak sje- ei er ne sør ge for å stem me mot for sla get.
Lo ven på leg ger imid ler tid ikke ak sje ei er ne noen ak ti vi tets plikt for å fin ne ut hva sty ret egent lig har ment. Det vir ker dess uten mind re lo gisk at gyl dig hets spørs må let skal vur de res an ner le des i de til fel ler hvor den an git te be grun nel sen end res, enn i de til- fel ler der be grun nel sen helt er ute latt.
Mang lende be grun nel se bør der for i al min- ne lig het med fø re at sa ken ikke an ses be stemt an gitt i hen hold til § 5–10 tred je ledd. På den an nen side må mang lende re de gjø rel se for for hold som må til legges
VALG: Normalt forutsetter valg av styremedlemmer at et ellere flere av de sittende medlemmene går ut.
Sel skaps rett
vekt når det gjel der å teg ne de nye ak sje ne, jf. § 10–3 an net ledd an net punk tum, bare kun ne med fø re at ved ta ket blir ugyl dig der som fei len har hatt be tyd ning for ved ta kets inn hold.
5.5.4 Ut de lin ger
Ut de ling på ak sjer skjer en ten ved ved tak om ut byt te etter asl./
asal. ka pit tel 8 el ler ved tak om ka pi tal ned set tel se etter ka pit tel 12.
Det ve sent li ge ved beg ge for me ne for ut de ling er å fast set te utde- lingsbeløpet. Ut byt te kan be hand les på or di nær ge ne ral for sam ling selv om sak om ut byt te ikke er nevnt i inn kal lin gen, se punkt 5.4 for an. For slag om ka pi tal ned set tel se må uan sett nev nes, og sli ke for slag må opp fyl le kra vene i § 12–1 an net ledd.
Både § 8–2 og § 12–1 byg ger på den for ut set ning at det utde- lingsbeløpet som er fo re slått i inn kal lin gen, kan end res, slik at ge ne ral for sam lin gen både kan ved ta et høye re og et la ve re be løp enn sty rets for slag.33 Der som sty ret god tar el ler sam tyk ker til det for høye de utdelingsbeløpet, er det der for på det rene at end rings- ad gan gen er til ste de, og det må da også gjel de selv om end rin gen er ve sent lig. Ut de lin ger skjer nor malt ved kon tan ter, men ut de ling av ting kan også skje. Et for slag om å ut de le kon tan ter kan imid- ler tid nor malt ikke end res til ut de ling av ting (el ler mot satt).
End ring av ut byt te på or di nær ge ne ral for sam ling vil også in ne- bæ re en end ring av regn ska pet, jf. her at re sul tat dis po ne rin gen en ten må frem gå av re sul tat regn ska pet el ler av års be ret nin gen (regn skaps lo ven § 3–3 fjer de ledd). En slik end ring av regn ska pet må da også kun ne fore tas på ge ne ral for sam lin gen.
For slag om ut de ling ved ned set tel se av ak sje ka pi ta len har som kon sekvens at også ved tek te ne må end res. Økes be lø pet ved yt ter- li ge re ned set tel se av ak sje nes på ly den de, vil det te in ne bæ re at for- sla get i inn kal lin gen om å end re ved tekts be stem mel sen om ak sje- ka pi tal og ak sje nes på ly den de, må end res. En slik end ring må imid ler tid være til latt som en kon sekvens av ad gan gen til å end re be lø pet.
En kelte kapitalnedsettelsesvedtak er kom pli ser te og kom plek se.
Det kan for ek sem pel dreie seg om en ned set tel se som er ret tet mot bare en kelte av ak sje ei er ne, dvs. at ned set tel sen gjennom fø res ved inn løs ning av ak sjer. El ler det kan være at inn løs nin gen er et ledd i en re struk tu re ring av sel ska pet, slik at ut de lin gen skal gjennom fø res ved tingsuttak. I sli ke til fel ler må det være klart at ge ne ral for sam lin gen i al min ne lig het ikke står fritt til å end re for- sla get, hel ler ikke den del av for sla get som gjel der utdelingsbelø- pet. Man vil da raskt be ve ge seg uten for det som må ka rak te ri se res som sam me sak.
5.5.5 Valg av sty re med lem mer
Valg av sty re med lem mer er et for slag som i ut gangs punk tet ikke tren ger å spe si fi se res el ler ut dy pes ut over over skrif ten «valg av sty re med lem mer», «valg av sty re», men nep pe bare «valg» for di det da kan være uklart hvil ket valg man ser for seg. Der som det fore- slås kon kre te navn i inn kal lin gen, vil ikke det te være til hin der for at ge ne ral for sam lin gen kan stem me inn and re kan di da ter.
Nor malt for ut set ter valg av sty re med lem mer at ett el ler fle re av de sit ten de med lem me ne går ut. Der som funk sjons ti den har løpt ut, tren ger det, som nevnt i punkt 5.4 oven for, ikke frem gå av inn-
33 Asl. § 8–2 annet punktum/asal. § 8–2 tredje punktum: «Det kan ikke besluttes utdelt høyere utbytte enn styret har foreslått eller godtar» og § 12–1 annet ledd tredje punktum:
«Beslutning [om kapitalnedsettelse med utdeling til aksjeeierne] kan bare treffes etter forslag fra styret eller med styrets samtykke.»
TYNGDEN DU TRENGER Høsten 2011 tilbyr vi et nytt program innen IFRS som inngår i BIs Master of Management portefølje. Det er unikt i sitt slag og retter seg mot revisorer, finansanalytikere og personer innen regnskaps- og økonomifunksjoner.
Programmet gir deltakerne inngående innsikt og forståelse i sentrale regnskapsfaglige emner som virksomhetskjøp og verdimåling av finansielle instrumenter og andre eiendeler.
Gjennomføres ved Handelshøyskolen BI i Oslo.
Faglige:Professor Hans Robert Schwencke, Professor Chris Nobes og Studierektor Sverre Dyrnes
For mer informasjon: www.bi.no/mm HANDELSHØYSKOLEN BI
Executive Master [email protected] Tlf: 46 41 00 05
NYTT MASTER OF MANAGEMENT PROGRAM
INTERNATIONAL FINANCIAL REPORTING STANDARDS (IFRS)
kal lin gen at me nin gen med val get er at det skal kom me nye sty re- med lem mer til er stat ning for sit ten de. For sty re med lem mer hvis funk sjons tid ikke er ut løpt, for ut set ter imid ler tid § 6–7 at dis se bare kan av set tes der som det te er an gitt i inn kal lin gen. Kon se kven- sen av det te blir at der som sel ska pet har det an tall sty re med lem- mer som føl ger av ved tek te ne, og man fort satt er in nen for den funk sjons ti den som føl ger av det ak tuelle val get, så vil et for slag på dags or de nen om «Valg av sty re med lem mer» uten at det er pre si sert at en el ler fle re først skal av set tes, ikke kun ne rea li tets - be hand les.
HØYERE ELLER LAVERE: Generalforsamlingen kan vedta et høyere eller lavere beløp enn det styret har foreslått som utbytte.