Hvilke endringer skjer i det norske matvare- markedet?

INGEN OVER-

INGEN VED SIDEN?

er andre del i FAFOs rapportserie om nærings- og nytelsesmiddelindustrien i Norge. Rapporten drøfter konkurransemulighetene for en av Norges viktigste industribransjer. Rapporten tar opp følgende spørsmål:

Hvilke endringer skjer i det norske matvare- markedet?

Hvordan utvikler norsk matvareeksport seg?

Hvordan vurdere nærings- og nytelsesmiddel- industriens konkurranseevne?

Hvordan er de norske bransjenes kostnads- struktur og verdiskaping i forhold til tilsvarende bransjer i utvalgte EF-land?

Hvilke oppfatninger har bedriftene og klubbene i nærings- og nytelsesmiddelindustrien om dagens markedssituasjon og framtidens konkurranseutfordringer?

~~ FAFO-rapport nr. 126

ISBN 82-7422-072-2

Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon Fossveien 19, 0551 OSLO

."1

o

~~, 'l:

ti,

I

~ I 1 ;

» ..,

Cl.

::r;

V\ I"'t

ro ro

:J

- Z C\ m Z O <

m :a

- Z C\ m

Z

<

m C

'"

- C

m Z

.~

Arild H. Steen

INGEN OVER - INGEN VED SIDEN

Konkurransemuligheter for norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri

FAFO-rapport nr. 126

© Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon 1991

ISBN 82-7422-072-2 2, opplag 1992

Omslag og trykk: c'Fa/ch Hurtigtrykk, Oslo

Innhold

Figurlisle ^{. . . .}.^{. . .}...^{. . .}...^..^..^{. .}....^...^....^{. . . .}..^..^.....^. 6

FOford . . . 7

SaIIlmendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 10

1 Innledning ...^{. . .}... . . .....^{. .} 13

1.1 Rapportserien ^. . . . .. 13

1.2 Hovedkonklusjoner fra Nye vilkår. . . .. 14

1.3 Problemstillinger ^..^..^{. .}...^..^..^{. .}..^{. . .}..^{. . .}.^{. . . . .}. 16

1.4 Rapportens videre innhold ^. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 18

1.5 Statistikk alene gir ikke svar ...^..^{. . .}.. . . ..^..^{. .}.^{. .}. 19

1.6 Usikkerhet og stabilitet ^...^..^{. . . .}.^{. . .}.^...^{. . .}.^{. .}.^..^{. . . . .}. 20

1.7 Hva er NN-industrien? ...^{. . . . .}.^...^{. . .}.. . . ... . . 2 2 2 Konkurranseevne og produktivitet . . . .. 2 4 2.1 Konkurranseevne .^..^{. .}....^{. .}.^{. .}..^{. .}...^{. . .}...^{. .}.^..^{. . .}. 2 4 2.2 Måling av konkurranseevne . . . .. 26

2.3 Fra en teoretisk forståelse til en praktisk tilnærming ^. . . . .. 2 9 2.4 Arbeidskraftskostnader ...^...^{. .}...^....^....^. .^{. .} 3 1 2.5 Verdiskaping til faktorpriser . . . .. 3 3 2.6 Innsatsfaktorsammensetning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 3 5 2.7 Hva sier disse målene? ...^....^...^....^...^..^...^{. .}.^. 36

2.8 Produktivitet i NN-industrien . . . .. 3 7 2.9 NN-industriens markedsandeler . . ^{. . .}.. . . ..^. 4 1 3 Det norske matvaremarkedet ...^....^..^..^..^{. .}.^..^...^{. . .}.^{. . . .} 4 3 3.1 Attraktivt for utenlandske aktører? ... . . ..^{. .}.^{. . .}.^{. .}..^{. .}. 4 3 3.2 Geografi ...^...^{. .}.. . . ..^{. .} 44

3.3 Norske forbrukere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 46

3.4 Merkevarer ^..^.....^{. . . .}..^... . . ..^... . . ... . . 4 9 3.5 Endringer i daglivareomsetningen .^....^.....^{. . . .}.^...^{. . .}. , 5 2 3.6 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . .. 5 5 4 Eksport ...^...^{. . .}..^..^{. .}...^{. .}....^.... 5 7 4.1 Norsk matvareeksport ....^{. . . . .}.^.. . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 5 7 4.2 Norsk NN-eksport finnes ikke ..^{. . .}.^..^{. .}.^{. .}.^{. . .}.^.. ^{. .}.^{. . . .} 6 2 4.3 "Ren Mat" ... . . . .. 6 3 5 Om bransjeanalysene ... '.' . . . . . . .. 6 5 5.1 Referanseland og penode . . . .. 6 5 5.2 Intern spredning ... . . . . . . .. 66

5.3 Endring . . . .. 6 7 5.4 Særtrekk ved NN-industrien. . . .. 68

5.4.1 Kostnadsbildet ... . . . .. 68

5.4.2 Vareinnsatsen. . . .. 6 9 5.4.3 Resultatmåling i andelslag . . . .. 70 5.5 Umulig med internasjonal sammenligning? ^....^{. . . .}.^{. . . .}.^..^{. .} 7 1

6 Slakt og produksjon av kjøttvarer ^. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 2 6.1 Aktører i det norske markedet .^{. . . .}.^{. .} .^..^..^{. . . .}.^{. . . .}.^{. . . .} 7 2 6.2 Kapasitet ^. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 7 4 6.3 Priser . . . 7 5 6.4 Importvernet ^... . . ..^{. .}.. . . .... . . ...^..^{. .}.^{. .} 76 6.5 Slakt og produksjon av kjøttvarer - internasjonal sammenligning .^.. 76 6.5.1 Arbeidskraftskostnader .^.. ,... 7 7 6.5.2 Produktivitet . . . ... . . ... . . ... . . 79 6.5.3 Råvarepriser og overføringer ^{. .}...^{. . . .}..^...^. .^....^{. . . .} 8 2 6.6 Struktur ^. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 8 4 6.7 Konkurransemuligheter . . . ..^{. . . .}.^{. . . .} 86 7 Meieriindustri . ^{. .} . ^{. .} . . ^{. .} . ^. . ^{. . .} . . . . ^{. .} . . . . . . . . . ^{. .} . ^. . ^. . ^{. . .} 89 9 0 89 9 1 9 3 9 4 9 4 96 7.1 Aktører ... ^. 7.2 Priser ... . 7.3 Struktur og kapasitet ^{. . .}... . . ..^{. . .}.^{. .}.^{. . .}.^...^{. . . . .}.. ^. 7.4 Produksjonsmål og sysselsetting ^{. . .}.^{. . . . .}...^{. . .}.. ^{. .}.^{. . . .}. . 7.5 Meieriindustrien - internasjonal sammenligning ... ^.

7.5 .1 Arbeidskraftsinnsats ... ^. 7.5.2 Kostnadsforhold ... ^. 7.6 Konkurranseutfordringen ... ^. 8 Konservesindustrien ... ^..

8.1 Aktører . . . • . . .

8.2 Handelshindringer ... ^. 8.3 Internasjonal sammenligning - konserves ... ^. 9 Produksjon av fiskevarer ... ^. 9.1 Aktører ... ^{. . . . . .} . ^{. .} . ^{. . . . .} . . ^{. .} . 9.2 Foretaks- og bedriftsstruktur ... . 9.3 Prisdannelsen ... . 9.4 Internasjonale markedsforhold ... . 9.5 Internasjonal sammenligning ... ^.

9.5.1 Arbeidskraftskostnader ... ^. 9.5.2 Markedsandeler og verdiskaping ... . 9.6 Konkurransemuligheter ... . 9.7 Hvor er de store aktørene? ... ^. 9.8 Oppsummering ... ^.

1 0 Olje og fettindustrien ... ^.

10.1 Aktører og markedsforhold ... .

10.2 Importvernet ... ^.

10.3 Industrien i EF . . . .. . ... . ... . ... . .. .

10.4 Internasjonal sammenligning ... . 10.4.1 Størrelsen på foretakene ... ^. 10.4.2 Arbeidskraftskostnader . . . • . . .

10.4 . 3 Verdiskaping pr. sysselsatt ... ^. 10.5 Konkurranseposisjon . . . . . . . . . . . ^{. .} . . ^. . . . . ^. . . . . . . ^{. . .} 11 Produksjon av kornvarer ... ^.. 11.1 Aktører og markedsforhold ... ^. 11.2 Importregulering og monopolets framtid ... ^. 11.3 Internasjonal sammenligning og konkrranseutfordringer ... ^.

10 2 10 5 105 10 8 106

1 12 114 112 11 6 120 123 123 126 129 13 1 13 3 13 5 13 5 136 137 138 138 139 14 0 14 1 14 3 14 3 1 4 3 1 4 5

12 Produksjon av bakervarer . . . . . . . . . . . . . 1 4 9 12.1 Aktører o g marked forhold ^{. . . .}.^....^{. .}...^{. . .}...^..^{. .}..^.. 149 12.2 Utenlandsk konkurranse. . . . .. 150 12.3 Internasjonal sammenligning ^{. .}..^{. . . . .}.^{. . . .}.^...^{. . .}.. . . 15 1 12.4 Konkurranseutfordringen ^{. .}.^{. .}.^..^...^..^...^{. . .}.^..^{. .}.. . . 15 4 13 Produksjon av sjokolade og sukkervarer . . . ....^....^...^... 15 7 13.1 Aktører og markedsforhold ^{. . .}.^{. .}.^.... . . ..^{. . . . .}.^..^{. .} 15 7 13.2 Import og handelshindringer . . . .. 15 9 13.3 Sjokolade og sukkervareindustrien - internasjonal sammenligning.. 16 1 14 Drikkevare- og tobakksindustri . . . 16 9 14.1 Sektorens sammensetning . . . . .. 16 9 14.2 Tobakksindustrien . . . .. 170 14.3 Det norske drikkevaremarkedet ....^..^{. .}...^{. . . . .}.^..^{. . .}.^{. .}. 17 1 14.4 Aktørene i drikkevaremarkedet . . . .. 1 7 2 14.5 Importvern og handelshindringer ^. . . . .. 176 14.6 Endringer i offentlig regulering ^...^..^...... . . . . .^..^{. .}. 17 7 14.7 Internasjonal sammenligning - drikkevare/tobakk ^....^..^..^..^... 18 2 14.7.1 Priser ..^..^..^{. .}..^{. .}..^..^{. . . .}.^{. . .}.. . . ...^{. .}.^..^. 18 2 14.7.2 Avkastningen til produksjonsfaktorene ....^{. .}..^..^{. .}.^{. .}. 18 3 14.7.3 Arbeidskraftskostnader .^{. .}.^...^...^{. . . . .}. .^... . . ... 186 14.7.4 Verdiskaping . . . .... . . ... . . ..^{. .}.^{. . .}.^{. .} 189 14.8 Konkurranseutfordringen ...^{. .}..^{. . .}....^{. .}...^{. .}.^...^{. . .} . ^. 190 15 Oppsummering og NN-industriens egen oppfatning .^{. .}. . .^{. . .}..^...^.. 19 3 15.1 Bransjeanalysene sammenfattet ...^...^{. . . .}..^{. . . .}.^{. . .}.. 19 3 15.2 NN-industriens egne vurderinger av konkurransenen .^{. . . .}... . ^.. 195 15.3 Avslutning ...^...^..^.....^{. .}.^..^... . . ...^{. . .}.... . . 199 Vedlegg Egenskaper ved datamaterialet ^..^...^{. .}...^{. .}.^{. .}..^...^..^{. . .}. 20 2 Litteratur . . . 206

Figurliste

Figur].2 Sammenhengen mellom rapportene i serien . ... . . .... . Figur 1.2 Analyseskjema ... . . . ... ... . Figur 2.1 Definisjon av verdiskaping ... . . ... . Figur 2.2 Produktivitetsutviklingen i norsk industri 19 80- 87 ... . .... . Figur 3.1 Kjedenes markedsandeler i detaljomsetningen 19 89 . ... . Figur 4.1 Malva rerelatert ekspo rt - 19 89-kroner ^........^. . Figur 4.2 Fiskerieksport .... . ... .... ... . Figur 4.3 Eksport av meierivarer og oljer ... ... . ^. Figur 4.4 Eksport av kjøtt, bakervarer og sjokolade/sukkervare ... . Figur 4.5 Eksport av drikkevarer og gene relle næringsmidler ... . Figur 6.1 Arbeidskraftskostnader pr. sysselsatt - kjøttindustrien. . ...^. . Figur 6.2 ArbeidsJcraftskostnadsandel - kjøttindustrien . ... . . Figur 6.3 Verdiskapingpr.sysselsau - kjøttindustrien ... ^. Figur 6.4: Sysselsettingsutvikling - kjøttindustrien ... . . ... . Figur 6.5 Sysselsatte pr. foretak - kjØttindustrien. 19 80=100 ... . Figur 7.1. Arbeidskraftskostnader pr. sysselsatt - meieri ... ... . Figur 8.1 Arbeidskraftskostnader pr. syssel�att - kon erves ... ... . . Figur 8.2 Arbeidsk raftskostnadsandel - konserves ... ... . Figur 8.3 Verdis

�

apin� pr. sys.selsau - konserves ... . . .. . ... . Pi,gur 8.4 Innsatsfaktoravkastrung - konserves ... ... . .... . Figur 9.1 Foretaksstruk"tur fiskeindustri ... ... . . . ... . Figur 9.2 Arbeidskraftskostnader pr. sysselsatt - fiskeindustri . ... . Figur 9.3 ArbeidskraftskostnadsandeJ - fiskeindustri. Prosent ... . ... . Figur 9.4 BruuoproduksjonsveTdi i fiskeindustri.en. NOK ... . Figur 9.5 Vareinnsatsens andel av bruttoproduksjonsverdien

- fiskeindustri . Prosent .. . ... . ... . Figur 9 .6 Verdiskaping pr. sysselsatt - ftskeindustri. NOK ... . Figu r 10.1 Arbeidskraftskostnader pr. sysselsatt-

olje og fettindustrien ... . ... ... . .. .. . F!gur 10. 2 Arbe�dSkr�kostnadsandel - olje- og fet�ndusn:ten ...^... . Figur 10.3 Verdlskapmg pr. sysselsatt -olJe- og fettllldustnen . ... . Figur 1 1.1 Arbeidskraftskostnader pr. sysselsatt - kornvare ... ... . Figur 11.2 Arbeidskraftskostnadsandelen - kornvare ... ... . Figur 11.3 Verdiskaping pr. sysselsatt ..^..^.... ...^....^.... . Figur 1 2.1 Arbeidskraftskostnader pr. sysselsatt -bakervarer .... . . .... . Figur 12.2 Arbeidskraftskostnadsandel - bakervarer ... .

F!gur

1 2.3 Verdiskaping pr. sysselsatt - b�ervarer . .... . ... . Figur 1 2.4 Innsatsfaktorstruktur 19 87 - bakervarer .... . ... ^. Figur 1 3.1 Arbeidskraftskostnader pr. sysselsatt -sjokolade/sukkervare ... . Figur 1 3.2 Arbeidskraftskoslnadsandelen - sjokolade/sukke rvare ... . . . FiguT 1 3.3 Verdiskaping pr. sysselsatl ... ... ... ^. Figur 1 3.4 Innsatsfakto.rslruktur - jOkolade/sukkervare . ... . Figur 14.1 Sysselsettingsfordeling mellom bransjer 19 87 ... . Figur 14.2 Innsatsfakloravkastning - drikkevare/tobakk 198 7. . ...^...... . Figur 14.3 Avgift på øl pr. Uter ... .. . ... . ... . Figur 14.4 Arbeidskr.tftskostnadeT pr. sysselsatt ... . .... . ... . . . . Figur 14.5 Sys el setting ^• drikkevare/tobakk L9 80=100 ... . ... . . Figur 14.6 Arbeidskraftskostnadsandel - d rikkevare/tObakk ... ... . Figur 14.7 Verdi kaping til faktorpriser pr. sysselsatt ...^... . .... .

1 7 14 3 3 40 5 3 59 59 60 61 61 7 8

79 80 8 2 8 5 9 7 108 109 III 110 ll 5 1 24 1 2 5

1 26 12 7 1 29 1 39 140 14 1 14 5 14 7 146 1 5 1 1 5 2 1 5 3 1 54

16 2 16 3 16 5 164 1 70 1 84 1 8 5 186 187 188 189

Forord

Etter henvendelse fra Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderfor­

bund (NNN) i 1988 startet FAFO opp sitt arbeid med nærings- og nytelsesmiddelindustrien (NN-industrien). Formålet med prosjektet var å belyse sentrale utviklingstrekk i den norske NN-industrien og hvilke utfordringer norsk fagbevegelse vil stå overfor i den sammen­

heng.

I dette arbeidet ble det tidlig klart at vi måtte undersøke nærmere den norske NN-industriens egenskaper i sammenheng med andre lands NN-industri. Både NNN og FAFO så mulighetene for store endringer i sektorens konkurransebetingelser i nær framtid. Allerede i 1988 var det klart at EFs indre marked, EØS og Uruguay-runden i GATT kunne få virkninger for den norske NN-industrien.

Denne problemstillingen er minst like viktig for arbeidsgiverne i NN-industrien, og enkelte arbeidsgiverorganisasjoner meldte derfor sin interesse for prosjektet. Arbeidsgiverorganisasjonene, NNN og FAFO ble enige om å skille ut et eget prosjekt som skulle belyse den norske NN-industriens muligheter i et åpnere europeisk marked.

I dette samarbeidsprosjektet er følgende organisasjoner med:

* Næringsmiddelindustriens Landsforening (NIL)

* Landbrukets Arbeidsgiverforening

* Hermetikkindustriens Arbeidsgiverforening (nå medlem i NIL)

* Fiskeindustriens Arbeidsgiverforening (fra 1.1.91 inngått i Fiskerinæringens Landsforening)

* Kjøttindustriens Arbeidsgiverforening (nå Kjøttindustriens Felles­

forening)

* Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN)

,.

Ingen over ingen ved siden?

er nummer 2 i en serie om NN­

industrien i Norge. Den kan leses som en selvstendig rapport, men leseren vil ha nytte av å lese de to andre rapportene for å få en helhetlig analyse av NN-industrien i Norge. Især er den første rapporten

Nye vilkår,

som behandler endringer i de generelle konkurransbetingelsene, nyttig bakgrunnsmateriale for den bransje­

spesifikke drøftingen i denne rapporten. Rapport l og 3 er skrevet på oppdrag fra NNN alene. Analysen er derfor i disse mer innrettet mot fagbevegelsens problemstillinger enn i denne rapporten.

Jeg har gjennomgående forsøkt å bruke et enkelt språk. Rapporten skal være tilgjengelig for lesere uten forhåndskunnskaper i økonomi eller samfunnsvitenskap. Allikevel kommer jeg ikke utenom en del økonomiske nøkkelbegreper og enkelte kompliserte resonnementer.

Særlig er jeg klar over at kapittel 2 og 5, samt vedlegget kan innebære problemer. Vedlegget behøver bare leses av de som er spesielt interessert i hvordan jeg har foretatt bransjeanalysene. Jeg anbefaler at lesere setter seg inn i nøkkelbegrepene (i kap. 2) som er nødvendige for å forstå bransjeanalysene i første omgang. Enkelte definisjoner gjentar jeg flere steder i rapporten fordi dette gjør det lettere å huske hva begrepene betyr.

Jeg har mange takke for at dette prosjektet har latt seg gjøre.

Først og fremst oppdragsgiverne nevnt ovenfor. Dernest referanse­

gruppa som har bestått av:

Ulf Bjerkhaug, Landbrukets Arbeidsgiverforening Torbjørn Dahl, NNN

Rolf Frøysland, NNN Leif I. Hansen, NIL

Steinar Jenssen, Fiskerindustrlens Arbeidsgiverforening Arild Oliversen, NNN

Referansegruppa har vært tålmodige medspillere, og mange konstruk - tive innspill og kommentarer har de bidratt med. Referansegruppa for

det tilgrensende prosjektet

Utviklingstrekk i NN-industrien

har også lest og kommentert kapittel utkastene. Foruten ovenfornevnte deltakere fra NNN, har denne andre referansegruppa bestått av:

Hildbjørg Bjørkaas, redaktør

Næringsmiddelarbeideren

Eystein Gaare, hovedtillitsvalgt Nora AS

Bente Løvaas, hovedtillitsvalgt Freia Marabou AS Gunnar Ovell, hovedtillitsvalgt Forma AS

I tillegg skal bedriftsledere og tillitsvalgte som velvillig stilte opp i FAFOs bedriftsundersøkelse innenfor NN-industrien, ha en stor _takk.

Reidar Jensen i Statistisk Sentralbyrå og Mrs. Bento i EFs statistiske byrå, Eurostat, har bidratt i datainnsamlingen.

På FAFO har Torunn Olsen, Espen Paus og Dag Stokland bidratt med konstruktive kommentarer. Takk skal dere ha.

Petter Holm, Norges Fiskerihøgskole, har bidratt med verdifulle kommentarer angående fiskeindustrien.

Undertegnede står imidlertid ansvarlig for produktet som helhet.

Oppdragsgivere og referansegruppe deler ikke nødvendigvis konklu­

sjonene i rapporten.

Grunerløkka, september 1991 Arild H. Steen

Sammendrag

Temaet for denne rapporten er NN-industriens konkurranseposisjon vis-a-vis utenlandske produsenter.

Det norske matvaremarkedet er attraktivt for utenlandske produsenter. Særlig Østlandsområdet betraktet som en del av et nordisk marked stiller mindre krav til distribusjonsapparat og er derfor attraktivt. Samtidig er forbrukernes livssituasjon og preferan­

ser i endring. Særlig betydning har tidsknappheten og internasjonali­

sering av matvaner for etterspørselen etter NN-industriens produkter.

Kjededannelser i detajlistleddet gjør det viktigere å kunne dekke et bredt produktspekter landsdekkende. Samtidig som kjedene vil ha bedre ressurser til å handle fra utenlandske produsenter. Samlet er dette faktorer som gjør det norske matvaremarkedet mer konkurran­

seutsatt uavhengig av endringer i det internasjonale handelsregimet.

En økt eksport kan i en viss grad kompensere for tapte markeds­

andeler hjemme. Norsk NN-eksport er fiskeeksport. øvrig eksport er ubetydelig. Kimen til eksportvekst ligger i fisk. "Ren mat"-konseptet kan være en strategi for nisje-eksport, men er kanskje viktigere som forsvar av hjemmemarkedet.

Konkurranseevne består av flere målbare og ikke-målbare komponenter. Fokusering på relative lønnskostnader er ikke til­

strekkelig. Ved hjelp av et knippe indikatorer kan vi belyse brans­

jenes konkurranseposisjon, men ikke si noe entydig om konkurranse­

evne. Konkurranseevnen avgjøres vel så mye av produktenes kva­

litet, merke styrke og markedsføringen. Men dette betyr ikke at produktivitet, verdiskaping og arbeidskraftskostnader er uvesentlig.

Det har vært en svært beskjeden produktivitetsutvikling i norsk NN­

industri på 80-tallet.

Vi sammenligner bransjenes konkurranseposisjon med tilsvarende bransjer i Danmark, Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Vi sam­

menligner innsatsfaktorstruktur, arbeidskraftskostnader og verdi-

skaping. For enkelte bransjer diskuterer vi også råvarepriser, 'detaljpriser og industristruktur.

KjØttindustrien

har en svak konkurranseposisjon først og fremst pga. råvareprisene. Uavhengig av råvareprisene er det flere indikasjo­

ner på at norsk kjØttindustri vil få problemer i konkurransen med importert kjØtt.

Meierienes

arbeidskraftskostnader pr. sysselsatt er på om lag samme nivå som flere av referanselandene. Allikevel ser det ut til at kostnadsnivået i norsk meieribruk er høye. Dette har sammenheng med en svak kapitalproduktivitet i norske meierier. Meieribrukets konkurransemuligheter avgjøres først og fremst av politiske vedtak.

Sterke merkevarer, naturlig skjerming og tradisjon for produktutvik­

ling taler til norsk meieribruks fordel.

Konservesindustrien

har høye råvarepriser på det innenlandske skjermede markedet, men klarer å oppnå tilstrekkelige priser for å dekke dette. Arbeidskraftskostnadsnivået er noenlunde konkurranse­

dyktig. Spørsmålet er om bransjen med relativt små produksjons­

linjer vil klare omstillingen dersom råvarepriser og salgspriser synker.

Produksjon av fiskervarer.

Bransjen dereguleres. Fiskeindustrien har tapt markedsandeler i forhold til referanselandene. Arbeidskrafts­

kostnadsnivået er konkurransedyktig i Norge, de utgjør også en lav og synkende andel av verdiskapingen. Råvarekostnadene har til sammenligning steget sterkest i Norge. På tross av vanskelighetene i norsk fiskeindustri, ser konkurransemulighetene ut til å være gode.

Olje og lettindustrien

har en hØY verdiskaping. I hvilken grad dette skyldes effektivitet eller et høyt norsk prisnivå innenfor den skjermede delen - margarinindustrien - er uklart. Ved et bortfall av skjermingen vil margarinindustrien få problemer.

Kornvareindustrien

er underlagt offentlig regulering. Allike­

vel/derfor ser vi ut til å ha en effektiv og svært konsentrert mølle­

struktur. Utfordringen for bransjen blir særlig produktutvikling og økende konkurranse på melsiden og frokostcerealier.

Bakeribransjen

er i stor grad konkurranseutsatt. Importen øker på tross av et lavt innenlandsk prisnivå. Den norske industriens konkurranseposisjon ser relativt gunstig ut på tross av en svak egenkapitalsituasjon. Utfordringen ser ut til å ligge på produkt­

utvikling, kvalitet og forhandlingsstyrke.

Sjokolade og sukkervare

er en hjemmekonkurrerende bransje.

Importen er økende, noe som tyder på en trengt konkurranseposisjon.

Men bransjen viser at den er i stand til å takle et internasjonalt konkurranseklima. Bransjen har relativt høye arbeidskraftskostnader i forhold til verdiskapingen, men ikke så hØyt nivå målt pr. syssel­

satt. Avgiftene i Norge gir et høyt nasjonalt prisnivå. En eventuell reduksjon av avgiftsnivået i Norge kan også komme produsentene til gode og dermed styrke verdiskapingen.

Næringsmidler ellers.

Samlebransje som det er vanskelig å si noe meningsfylt om ettersom bransjen dekker forskjellige markeder i landene.

Drikke- og tobakksvarer.

Arbeidskraftsnivået pr. sysselsatt er konkurransedyktig i Norge, men det er indikasjoner på at den norske bransjen har en mer arbeidskraftintensiv produksjon. Kostnadsnivået i Norge synes hØyt, men romslige marginer i bransjen tyder på at den har noe å gå på i en konkurranseutsatt posisjon. Forhold i tilknytning til emballasje og distribusjon er avgjørende for konkur­

ranseforholdene.

Samlet sett gir dette ikke noe entydig bilde av bransjenes konkur­

ranseposisjon, og det er farlig å trekke slutninger fra bransjenivå til bedrift. Bransjen selv opplever konkurransetrusselen som reell og er innstilt på mer konkurranse. Ledelse og tillitsvalgte har begrenset tillit til importvernets robusthet. Ledelsene mener selv egen bedrift har muligheter til å klare en utenlandsk konkurranse selv om de ikke har klare strategier for hva de skal foreta seg.

[] Innledning

1.1 Rapportserien

Denne rapporten er nummer 2 i en rapportserie om NN-industrien.

I den første rapporten,

Nye vilkår

(Steen, 1991) drøftet vi hvordan endringer i nasjonale og internasjonale handlings betingelser ville få betydning for NN-industrien og NNN.

I

denne rapporten vil vi med bakgrunn i disse endringer i handlingsbetingelsene vurdere den norske N N-industrien og de norske bransjenes konkurransemessige posisjon vis-a-vis tilsvarende bransjer i 4 EF-land; Danmark, Tyskland, Frankrike og Storbritannia.

I

rapport 3

Bedrijtstrategier i næringsmiddelindustrien og utfordringer for NNN

(Olsen 1991) studerer vi bedriftenes atferd og strategier i Norge for å vurdere disse i forhold til pågående endringer i handlingsbetingelsene (rapport l) og konkurransemulighetene (rapport 2). Sammenhengen i rapportserien er illustrert i følgende figur:

Rapportserien er et resultat av to nært sammenhengende prosjek­

ter. Det ene et felles prosjekt mellom arbeidsgiver- og arbeidstaker­

organisasjoner, det andre et prosjekt kun for NNN. Dette reflekteres i rapporteringen. Denne rapporten er skrevet for fellesprosjektet, mens rapport l og 3 er skrevet for NNN. Rapportene kan leses som enkeltbidrag, men vi anbefaler at de leses i sammenheng.

Figur 1 .2 Sammenhengen mellom rapportene i serien

RAPPORT1

Endringer i NN-industriens handlingsbetingelser Nasjonalt

T

Internasjonalt

Betydning for NNN

RAPPORT 2

Norsk NN-industris kunkurranseposisjon vis-a-vis utlandet

BRANSJE

MAKRO

RAPPORT 3 Bedriftenes strategier for å møte endringene beskrevet i Rapport 1 -markedsstrategier -bedriftsinterne strategi- er

BEDRIFT

1.2 Hovedkonklusjoner fra Nye vilktlr

NN-industrien utgjør en del av grunnfjellet i norsk industri. Det er særlig viktig å opprettholde et tilstrekkelig produksjonsapparat av beredskapsmessige og utenriksøkonomiske grunner. Sysselsettingen i NN-industrien var stabil helt fram til 1987, de siste tallene indikerer nå et brudd i denne stabiliteten. Sysselsettingen synker, og nedgangen ved inngangen til 90-tallet er større enn svingningene på SO-tallet.

Ved hjelp av målinger fant vi at NN-industrien var blitt mer konsentrert både når vi så på foretak og bedrifter. Særlig sterk har konsentrasjonen vært i olje og fett-, drikkevare-, sjokolade- og

kornvareindustrien. Konsentrasjonsutviklingen viser at færre foretak har større markedsandeler i markedene. Bedriftskonsentrasjonen var også tiltakende, men i et svakere tempo enn foretakskonsentrasjonen.

Rapporten argumenter for at konkurransen fra utlandet i det norske NN-markedet vil bli sterkere. Den norske skjermingen av landbruket som også har sørget for en skjerming av foredlingsleddet, står under press og foredlingsindustrien må innstille seg på mer konkurranse.

Årsaken til den økende konkurransen springer ut av endringer i internasjonal økonomi og politikk og indre forhold i Norge.

Rapporten drØfter hvilke virkninger EFs indre marked og en norsk tilpassing kan få for NN-industrien. Særlig ser vi på bortfall av handelshindre, fri bevegelse av kapital og arbeidet som foregår når det gjelder standardisering på næringsmiddelområdet i EF. GA TI­

forhandlingene er en annen viktig faktor som er med på å skape nye betingelser for norsk jordbruk - og dermed også foredlingsindustrien.

Norges tilbud i GATI vil få store konsekvenser for sysselsettingen i meieriene.

Som et resultat av internasjonal utvikling og interne nasjonale behov foregår det markerte omlegginger både i norsk landbruks- og fiskeripolitikk. Retningen i disse endringene er for landbrukets vedkommende en større vekt på tiltak som ikke er produksjons­

drivende og en nedprioritering av kornproduksjonen. Samtidig vil det legges større vekt på å oppnå markedsbalanse og en større aksept for utfyllende import. Ønske om konkurranse på foredlingsleddet signaliseres eksplisitt av Alstadheimutvalget.

Fiskeripolitikken legges om for å få næringen mindre detaljregu­

lert og mer følsom for markedets signaler. Fangstleddets domineren­

de posisjon svekkes. Kvotepolitikken legges om i retning av større vekt på lønnsomhet i fangstleddet. Eksporten liberaliseres.

Samlet finner vi at disse endringer i internasjonale og nasjonale handlings betingelser vil føre til at NNNs medlemmer i langt mindre

grad vil arbeide innenfor skjennet sektor. Dette får betydning for NNNs strategi fordi de i større grad må

ta

hensyn til bedriftenes internasjonale konkurranseevne. Igjen kan dette gi grunnlag for strengere krav til lederskap og eierskap i norsk NN-industri. Behovet for kompetanseheving av lokale tillitsvalgte som kan engasjere seg mer aktivt og kritisk overfor bedrifts- og konsernledelser blir særlig aktuelt.

NNNs forhold til bøndene og Landbrukssamvirket kommer også i nytt lys dersom importvernet svekkes.

_NNN

blir i større grad avhengig av at samvirkebedriftene følger industrielle motiver og ikke råvaremottakers motiver. Dette stiller ledelsen i Landbrukssamvirket i et dilemma mellom industri- og leverandørhensyn.

1.3 Problemstillinger

Fonnålet med denne rapporten er å beskrive konkurransemulighetene for norsk NN-industri. I Nye vilkår redegjorde vi for hvordan konkurranseforholdene for NN-industrien vil endre seg. Gitt slike endringer; hvilke muligheter har norsk NN-industri? Vi tar altså ikke stilling til hvorvidt endringer i konkurransebetingelsene er ønskelige eller fornuftige. Vi sier heller ikke noe om tempoet i forandringene.

Vårt utgangspunkt er: Det vil bli mer konkurranse. Vi vet ikke når, hvordan og i hvilken grad, men konkurransekravene til bedrifte­

ne vil skjerpes.

Norsk NN-industris konkurransemuligheter avgjøres av en rekke

forhold som kan illustreres slik:

Figur 1.2 Analyseskjema

Nasjonalt bestemte faktorer

Endringer i dagligvare­

handelen

NN-industriens egne evner til:

- produktutvikling - innovasjon - effektivitet

Norsk kostnadsnivå

NORSK NN-INDUSTRIS KONKURRANSE

MULIGHETER

Norsk økonomisk politikk.

- etterspørsel - rentenivå - næringsover-

føringer

Internasjonalt bestemte faktorer

Utvikling i internasjonal økonomi og politikk

Med utgangspunkt i figuren har vi fonnulert følgende spørsmål:

*

Hvilke tendenser kan man registrere i det norske matvare­

markedet?

- attraktivt for utenlandske produsenter - forbrukernes preferanser

- konsentrasjon i detaljistleddet

* Hva kjennetegner norsk matvareeksport?

- hvilke bransjer dominerer eksporten?

- eksportutviklingen på 80-tallet - muligheter for norsk eksport

* Hvordan er kostnads strukturen i norsk NN-industri sammenlignet med utlandet?

- er det store forskjeller mellom norske og utenlandske bransjer?

- har de norske skjermede bransjene en parallell eller en forskjel- lig utvikling i forhold til de utenlandske?

- hvilken rolle spiller arbeidskraftskostnadene

- har arbeidskraftkostnadsnivået steget raskere i Norge?

- hvilken rolle spiller kostnadene til vareinnsatsen?

- hvordan er verdiskapingen pr. sysselsatt i de norske bransjene?

* Hva er det mulig å si om bransjenes konkurransemuligheter i for­

hold til utlandet?

- ut fra svarene under punkt 3, hvilke slutninger er det mulig å trekke for de forskjellige bransjene?

* Hvordan oppfatter NN-industrien selv konkurranseforholdene?

- hvordan vurderer bedriftsledelsene i NN-industrien konkurranse­

trusselen?

- hvordan vurderer de tillitsvalgte konkurransetrusselen?

- hvilke muligheter ser bedriftsledelsene i NN-industrien for at deres egen bedrift vil klare seg under nye konkurranseforhold?

1.4 Rapportens videre innhold

De ovenfornevnte spørsmålene indikerer gangen i denne rapporten.

Ettersom konkurranse er stikkordet drøfter vi i kapittel 2 begrepet konkurranseevne, hvordan det kan måles og hvilke begrensinger begreper inneholder. Videre i kapittel 2 redegjør vi for hvordan vi har valgt å beskrive de norske bransjenes konkurranseevne vis-a-vis

respektive bransjer i andre land. Avslutningsvis redegjør vi for produktivitetsutviklingen i norsk NN-industri.

Kapittel 3 beskriver endringstrekk i det norske matvaremarkedet og dets attraktivitet. 14. kapittel viser vi hvordan sammensetningen av norsk NN -eksport er og utviklingen i eksporttallene. Kapittel 5 viser hvordan bransje analysene er gjennomført og drøfter viktige momenter for å kunne tolke bransjeanalysene. I kapitlene 6 til og med 14 drøfter vi bransjene i samme rekkefølge som i Statistisk Sentralbyrås næringskoder (kfr. vedlegg).

Siste kapittel oppsummerer bransjeanalysene og presenterer NN­

industriens egen oppfatning av konkurranseforhold og framtids­

utsikter.

1.5 Statistikk alene gir ikke svar

Flere steder i rapporten gjentar vi nødvendigheten av et dynamisk aktørperspektiv. Det betyr at forhold ikke må betraktes som statiske.

Rammebetingelser er ikke gitte, men foranderlige. Identifikasjon av en rammebetingelse er forskjellig fra vurdering av den. Hva som er godt eller dårlig er avhengig av hvordan aktørene tilpasser seg nye betingelser.

Et eksempel er liberaliseringen av kredittmarkedene på 8D-tallet.

Bankene vurderte endringene som positive. Nå i ettertid vil mange si at det beste for bankene hadde vært at reguleringssystemet hadde blitt forandret på en annen måte og i et annet tempo. Ettersom bankene ikke var i stand til å løse oppgavene som liberaliseringen førte med seg, har "gunstigere r_ammebetingelser" blitt bankenes svØpe og kimen til tap i milliardklassen. Hva som er godt og dårlig må altså vurderes i et langtidsperspektiv når en ser hvordan aktørene selv evner å tilpasse seg nye betingelser. Etterpåklokskap? Javel, men det er bedre enn uklokskap.

Vi legger vekt på dette perspektivet for å understreke at vi ikke ønsker å stå som garantist for et drømmebilde eller en elendighets­

beskrivelse. Vårt utgangspunkt er at endringer i ytre betingelser må møtes med endrede interne strategier. Vi vil heller si "allways change a winning team" enn "never"l. Ettersom NN-industrien over en lengre periode har hatt stabile omgivelser, vil de pågående endringene kreve interne forandringer. I dette ligger det store utfordringer for bedriftenes beslutningstakere.

1.6 Usikkerhet og stabilitet

NN-industrien i Norge står overfor en uviss framtid. Uvissheten knytter seg både til hvilke rammebetingelser industrien må forholde seg til og ikke minst, hvilke evner industrien selv har til å tilpasse seg endringer i omgivelsene. En slik usikkerhet gjør det ekstra påkrevd å kjenne sin egen stilling - sine egne styrker og svakheter.

Hva som er styrker og svakheter avhenger av egenskaper hos eksisterende og potensielle konkurrenter. Det betyr at en også må kjenne disse. Kunnskaper om potensielle utenlandske konkurrenter er begrenset i norsk NN-industri. Dette er lite overraskende. Inntil slutten av 8D-tallet var det få som vurderte utlandet som potensielle konkurrenter, med unntak for enkelte konkurranseutsatte deler av industrien. Påpekningen av manglende kunnskap fra vår side er derfor ikke noen moralsk anklage om at lederne ikke har skjøttet sin jobb. Tvertimot, etter vår oppfatning har det vært rasjonelt å ikke bruke tid og penger på å kjenne utenlandsk NN-industri siden de ikke har vært konkurrenter. Nå er imidlertid terrenget i rask forandring (kfr. rapport l). Det innb ærer nødvendigheten av nye kart, ny geografisk oppmåling og oppfrisking (eller kanskje tilegning) av 1 "foreta alltid endringer i et vinnende lag"

orienteringskunnskaper. Denne publikasjonen er utarbeidet som et bidrag til dette.

Ett av funnene i En næring i nytelse? (Steen

1989)

var stabilitee.

S

_amm

enlignet med andre industrisektorer viste tall fra den norske NN-industrien mindre svingninger i såvel sysselsetting, totalrentabi­

litet som investeringer. Denne relative stabiliteten har s

amm

enheng med at omgivelsene har vært stabile og forutsigelige.

Mens andre bransjer gjennomgående må planlegge under usikkerhet, har NN-industrien hatt langt sikrere holdepunkter for framtiden. Mens norsk metallindustri og databransjen må planlegge utfra at det inntreffer store endringer i priser eller produkter, har planleggingen i NN-industrien stort sett måttet ta hensyn til margi­

nale endringer i priser, volum og etterspørselstendenser. Dette gjør det vanskeligere for industrien å tilpasse seg brå skift. Det mangler en kultur for planlegging under endring. Naturlig nok - det ligger innsikt i uttrykket "man kan ikke lære å svØmme i Sahara". Riktig­

nok har det på visse områder skjedd store endringer og enkelte bransjer har hatt turbulente omgivelser. Men betraktet i forhold til annen norsk industri, er stabiliteten NN-industrien og dens nære omgivelser et slående trekk.

I

stabile omgivelser er det rasjonelt og fornuftig å planlegge ut fra at dagens tendens fortsetter i en eller annen takt. Dette kalles ofte framskrlvninger. De bygger på at faktorene som ligger til grunn for endring er konstante. Utsagnet "gitt at alle aktører handler som de gjør i dag, så .... " er karakteristiske for denne typen spådommer.

Analogien er styrmannen som navigerer etter kjølvannet, dette går bra så lenge det ikke dukker opp grunner i farvannet. Men i det øyeblikket vi står overfor skjær i sjøen (i dobbelt forstand) er denne styringsmetoden utilstrekkelig. Den bærer i seg tradisjonen fra det

2 En næring i nytelse ? beskriver NN-industriens utvikling i Norge på SO-tallet og diskuterer sentrale endringstrekk og utfordringer for NNN.

dobbelte bokholderi - et 500 år gammelt instrument velegnet for kontroll, men ikke for styring under skiftende omgivelser. Det dobbelte bokholderi bygger på tilbakeskuen og ikke vurdering av situasjonen i dag og oppgavene framfor en. Forståelsen av framtid ligger i forståelsen av

endring.

Faktorer som ligger til grunn for endring er det vitale.

1.7 Hva er NN-industrien?

Prosjektet har hele tiden stått overfor et analytisk problem når det gjelder selve begrepet "NN-industrien". Den både finnes og finnes ikke. Forsøker man å konstruere "gjennomsnittsbedriften" i denne sektoren, blir den en underlig industribedrift som produserer en blanding av kjøtt, øl og pålegg, har en blanding av prosess- og samlebåndsteknologi og er både monopolistisk og konkurranseutsatt.

Bransjen er svært heterogen, dvs. den er sammensatt langs flere dimensjoner;

-størrelse

-konkurranseforhold -teknologi

-regulerings forhold -eierskap

-produkter

Begrepet NN-bedriften som sådan er derfor et lite anvendelig analysebegrep. Gjennomsnittsbedriften gir svært sjelden noe mening annet enn som en teoretisk konstruksjon. Samtidig er det også grunnleggende fellestrekk;

- NN-industrien lager noe mennesker (og dyr) kan putte i munnen.

- Produktene er livsviktige.

- Etterspørselen er begrenset.

- Alle kjøper produktene.

- Detaljhandelen er hoveddistributøren.

- Den henter sine råvarer fra naturen og er avhengig av at vi ordner samfunnet slik at naturen får muligheter til å frambringe de råstoffer vi trenger.

- Råvareprodusentene er i primærnæringene, koblingen mellom primærprodusent og industrien er nært.

Det er vanskelig å tenke seg noen annen kategorisering av NN­

industrien enn den vi h�. Det er heller ikke tilfeldig at sektordefi­

nisjonene nesten er identiske i EF og Norge på tross av forskjellig standard for næringsgruppering4•

Vi behandler bransjene i stor grad separat - især når det gjelder kvantitativ informasjon. For leseren som er opptatt av bakeri­

industrien i Norge, har det liten verdi å lese om bakeriindustrien slått s

amm

en med

_all

annen næringsmiddelproduksjon. Innenfor bransjene vil det selvsagt også være store variasjoner skalamessig - fra den lille håndverkerbedriften til de store produksjonsanleggene - og produktmessig. Noen vil derfor kanskje ønske at vi var enda mer detaljert enn hva vi har vært. Men vi måtte gjøre valg og foreta kompromisser mellom detaljeringsgrad, dybde og bredde. Datamessig ligger også begrensingen på at det verken publiseres eller offentlig­

gjøres mer detaljerte

_tall

for alle næringsundergrupper i en bransje.

3 I rapport 1 gir vi en beskrivelse av bransjene i NN-industrien. Kfr. kapittel 2 og vedlegg.

4 Kfr. vedlegg - Kodekonvertering NACE til ISIC.

Konkurranseevne og produktivitet

I

dette kapitlet skal vi drøfte konkurranseevnebegrepet og redegjøre for hvordan og i hvilken utstrekning konkurranseevne kan måles.

Deretter viser vi hvordan produktivitet og markedsandeler har utviklet seg i den norske NN-industrien.

2.1 Konkurranseevne

"Et lands konkurranseevne uttrykker evnen til samtidig å sørge for en effektiv ressursutnyttelse og tilfredsstillende balanse i utenriksøkonomien. For å kunne oppnå dette må konkurranseutsatte næringer være i stand til å hevde seg i konkurransen med utenlandske bedrifter på eksport- og hjemmemarkedet. Samtidig må de også klare å tiltrekke seg nok arbeidskraft, kapital og råvarer i konkurranse med både utenlandske bedrifter og skjermede næringer innenlands.

Konkurranseevnen vil følgelig avhenge av en rekke faktorer som produktivitet, produktspekter, og -utvikling, omstillings­

evne, markedsføring, valutakurser og priser på ulike innsats­

faktorer." (SSB 0A 1/1991:43)

Denne generelle definisjonen dekker vår forståelse av konkurranse­

evne.

Etter hvert har det utviklet seg flere innfallsvinkler for å forstå ulikheter i konkurranseevne. Porte� ( 1990a:4) nevner følgende:

* konkurranseevne som et makroØkonomisk fenomen forklart av valutakurser, rentenivå og offentlige budsjetter

* konkurranseevne som en funksjon av tilgang og pris på arbeids­

kraft

* konkurranseevne som en funksjon av tilgangen på naturressurser

* konkurranseevne bestemmes av myndighetenes nasjonale politikk

* konkurranseevne bestemmes av forskjellige former for bedriftsle­

delse

Porter hevder at alle disse forståelsene har en viss verdi, men ingen er tilstrekkelig i seg selv. Han konfronterer de ulike forståelsene med konkrete eksempler og konkluderer at konkurranseevne avgjøres av et sett med gjensidig avhengige forhold. Ingen land kan være best i alt, samtidig, i evig tid.

Begrepet konkurranseevne blir brukt om ulike nivåer (land, regioner, bransjer, bedrifter) samtidig som det beskriver forholdet

mellom

aktører. Forutsetningen for fokuseringen på konkurranseevne er selvsagt at man har markeder med aktører som konkurrerer. Vi er opptatt av Norges konkurranseevne vis-a-vis våre handelspartnere.

Vårt spørsmål er hvilken evne norsk NN-industri har til å konkurre­

re. Ettersom Norge konkurrerer med andre, er konkurranseevnen også avhengig av utviklingen i andre land. Norsk konkurranseevne

5 Michael E. Porter, amerikansk økonom, ledet et større forskningsprosjekt som tok mål av å fInne ut hvorfor noen land og industrier har større konkurranseevne enn andre. Undersøkelsen sammenlignet produksjonsforholdene i 10 land blant annet Sverige og Danmark.

avgjøres bl.a. i Tyskland. Alle kan ikke samtidig styrke sin konkur­

ranseevne.

Konkurranseevne er ikke det samme som en gunstig økonomisk og sosial utvikling. Her dukker igjen det klassiske skillet mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. (Johansen, 1977) Hvis en nærings sterke konkurranseevne skyldes en utnytting av kun den høyproduktive arbeidskraften mens den øvrige går ledig, betyr dette en effektiv utnytting av en del av ressursene og en sløsing med en annen. Næringers sterke konkurranseevne kan altså kombineres med en mangelfull utnytting av arbeidskraften. Skal en snakke om et lands konkurranseevne, bør en også legge inn visse forutsetninger om den innenlanske ressursutnyttelsen (Cappelen og Johansen, 1984). Dvs. at en må stille krav blant annet til utnyttelse av arbeidskraften, en stor arbeidsløshet må på en eller annen måte finansieres og dette får virkninger for det nasjonale kostnadsnivået.

Arbeidsløshet er ikke gratis.

2.2 Måling av konkurranseevne

Når det gjelder måling av konkurranseevne kan vi identifisere tre ulike tradisjoner:

Markedsandeler

Konkurranseevne kan måles i ettertid ved markedsandeler. Økende eksport og økende andel av innenlandsk konsum dekket av innen­

landsk produksjon er den beste indikatoren for en styrket konkurran­

seevne. Markedet er den absolutte dommer. Når Norges Eksportråd hevder at den tradisjonelle vareeksporten er i sterk framgang og antyder en vekst på 8-9% i 1991 (Aftenposten, 17. 12.90) er det

uttrykk: for en styrket konkurranseevne6• Ulempen er at dette målet gir liten forståelse for hva som er årsaken til endringer i markeds­

andelene. Når konkurranseevne blir synonymt med suksess i markedet, kommer vi ikke videre i forståelsen av hva som gjør at noen har bedre konkurranseevne enn andre.

Lønnskostnadsindikatorer

Her ser man på utviklingen i lønnskostnader målt i felles valuta i forhold til produksjonen målt i kroner eller volum. Dette kalles også arbeidsproduktivitet. Man måler forholdet mellom arbeidsinnsats og produksjon. Denne måletradisjonen vil være for snever for Porter (og andre, kfr. Holmøy (1986) og Sørensen (1990)) ettersom den kun tar hensyn til arbeidskraftens produktivitet og ikke tar med alle innsatsfaktorenes produktivitet.

Industriell utvikling er en historie om hvordan arbeid blir erstattet med maskiner, dvs. kapital, dette gjør at arbeidsproduktiviteten stadig blir "bedre". Bedre i gåsetegn fordi det ikke er ensbetydende med mer lønnsom produksjon. Dersom kostnadene til arbeidskraften er mindre enn hva maskinene koster pr.produsert enhet, er erstatning av arbeid med kapital ulønnsom (på kort sikt) selv om arbeidsprodukti­

viteten er Økende. En økende arbeidsproduktivitet er altså en

nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse

for mer lønnsom produksjon. Allikevel er lønnskostnader ofte brukt som en indikator på utviklingen i konkurranseevnen. Spesielt har "Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene,,7 brukt lønnskostnadene som en viktig indikator i sitt arbeid som premissleverandør for inntektsoppgjørene (NOU 1986: 14). I 1986-utgaven foretar de en lengre diskusjon av konkurranseevne spørsmålet og argumenterer for

6 Forutsatt at veksten i totalmarkedet er mindre.

7 Dette er et partssammensatt utvalg ledet av en representant fra Statistisk Sentralbyrå oppnevnt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet �om beregner endringer i lønn og konkurranseevne som grunnlag for inntektsoppgjørene.

bruken av lønnskostnader som indikator. Argumentasjonen er dels prinsipiell og dels pragmatisk:

* lønnskostnadsnivået er viktig både som innsatsfaktor og som kostnadselement i vareinnsatsen

* lønnskostnadene er en faktor vi kan påvirke på kort sikt

* vi har god internasjonal sammenlignbar statistikk på lønnskostna­

dene

Det er verdt å merke seg at utvalget ser på Norges konkurranseevne og ikke en nærings konkurranseevne, sistnevnte avhenger også av næringens evne til å hevde seg på det innenlandske produkt-, arbeids- og kapitalmarkedet.

Lønnsomhetsindikatorer

En annen målemetode er lønnsomhetsmål. Fordelen ved denne målemetoden er at en får et uttrykk for resultatene av den totale faktorinnsatsen. Cappelen/Johansen (1 984) viser at ved bruk av driftsresultat som andel av fast realkapital i stedet for lønnskostnads­

indikatoren, kommer en fram til ganske andre og mer positive resultater for Norges konkurranseevne. Dette skyldes tre forhold:

* lønnskostnadenes beskjedne direkte og indirekte andel av de variable kostnadene

* prisutviklingen på norske industrivarer, hjemmemarkedet især

* gunstigere kapitalproduktivitet i Norge

"Konklusjonen er altså at RLPE8 ikke har vært noen god indikator for relativ eller absolutt lønnsomhetsutvikling og at

8 RLPE= Relative lønnskostnader pr produsert enhet.