Unn gå el se av dob belt be skat ning har lang tra di sjon i norsk ei en doms skatte rett, og ut ta lel sen av 30. ja nu ar 2018 byg ger på prin sip per som går til ba ke til Bjøl sen Valse møl le, Rt.
1918 side 73, Hydro-dom men, Rt. 1974 side 332, og Fir da Sjø far mer, Rt. 2002 s. 1411.
Syns punk tet som de par te men tet leg ger til grunn i ut ta lel sen av 30. ja nu ar 2018, vir ker der for å være ba sert på gjen nom- tenk te re son ne men ter og lang, fast tra di sjon. Fi nans de par te- men tet er i ut ta lel sen av 30. ja nu ar 2018 så le des ty de li g på at den de len av grunn laget som gjel der grunn are a ler og byg- nin ger ikke skal være gjen stand for ned trap ping. Det te må et ter vårt syn også være rik tig. Det kan ikke ha vært me nin- gen fra Stor tin get at grunn are a ler el ler byg nin ger skal inn gå i det sær skil te grunn laget som skal trap pes ned.
Et ter vårt syn ver ken skal, el ler kan dif fe ran ser mel lom grunn- laget i 2018 og 2019 som knyt ter seg til grunn are a ler og byg- nin ger, og som kan til skri ves en end ring av takst prin sipp for bygg og tomt (fra tek nisk ver di/sub stans ver di til om set nings- ver di/leie ver di/sja blong), inn gå i det sær skil te grunn laget.
Mot satt løs ning, som leg ges til grunn av fle re kom mu ner, vil måt te kre ve klar støt te i tungt vei en de retts kil der. Vi kan ikke se at slike kil der ek si ste rer. Spørs må let be fin ner seg på le ga li tets prin sip pets om rå de, med en ty de lig ord lyd. Vi kan ikke se at det fin nes kil der som skul le til si en sterkt ut vi- den de for tolk ning av be stem mel sen, i strid med ord ly den.
Kon klu sjon om over gangs re ge lens inn hold
Mot den kla re ord ly den i be stem mel sen, kan man ikke med grunn lag i ver ken for mål el ler for ar bei der tolke over gangs re- ge len, og be gre pet det sær skil te grunn laget, ut vi den de slik som en rek ke av lan dets kom mu ner gjør. Det te støt tes også av re el le hen syn og for mod nin gen mot at re ge len skal lede til dob belt be skat ning.
Be stem mel sen har et ter vårt syn et klart vil kår om kau sa li tet hvor det kre ves en år saks sam men heng mel lom dif fe ran sen og bort fall av ei en doms skatt på pro duk sjons ut styr og -in stal la sjo ner (ut gått «maskinsskatt»).
Virk ning av kau sa li tets kra vet og opp sum me ring Der som det ikke fore lig ger kau sa li tet – år saks sam men heng mel lom dif fe ran sen og ut gått «ma skin skatt» – skal dif fe ran- sen et ter vår opp fat ning ikke være gjen stand for ei en doms- skatt, ver ken som en del av det or di næ re grunn laget i 2019, el ler som en del av det sær skil te grunn laget fast satt i med- hold av over gangs ord nin gen.
Det te be tyr med and re ord at even tu el le dif fe ran ser mel lom grunn laget i 2018 og 2019, som ikke er for år sa ket av fjer- nin gen av pro duk sjons ut styr og pro duk sjons in stal la sjo ner som skat te ob jekt, vil ut gjø re en umid del bar og per ma nent re duk sjon i ei en doms skat te grunn laget for den re spek ti ve in du stri ei en dom men.
For å fast set te et kor rekt sær skilt grunn lag i med hold av over gangs ord nin gen er det der for ikke til strek ke lig at det be reg nes en dif fe ran se mel lom grunn laget i 2018 og 2019.
Det må også tas stil ling til hva som er år sa ken til den ne dif- fe ran sen.
Der som re ge len prak ti se res uten krav til kau sa li tet, vil løs- nin gen in ne bæ re en sterkt ut vi den de tolk ning av ord ly den i over gangs re ge len i strid med be stem mel sens kla re ord lyd, for mål, for ar bei der og re el le hen syn, og løs nin gen vil være be kym rings ver dig i lys av le ga li tets prin sip pet og li ke be hand- lings prin sip pet.
Ny dom fra Høy es te rett:
Pri va tes kom pen sa sjons- rett for mva
Dom men gir en prin si pi ell av kla ring om at det ikke er et vil kår for den pri va tes kom pen sa sjons rett at det of fent li ge fri tas fra sin le ve rings plikt.
Ad vo kat Er lend Øen Guide Ad vo kat
Ar tik kel for fat te ren re pre sen ter te den pri va te part i sa ken som om ta les.
Skal mot vir ke kon kur ran se vrid nin ger Det føl ger av mer ver di av gifts lo ven1 at det i ho ved sak skal be reg nes MVA av va rer og tje nes ter som om set tes i
1 Lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven), LOV- 2009-06-19-58.
Norge. Mer ver di av gifts sy ste met har et fis kalt for mål – alt så å gi inn tek ter til sta ten. Lo ven om mer ver di av gifts kom- pen sa sjon til kom mu ner mv.2 (kom-
2 Lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (merverdiavgiftskompensasjonslo- ven), LOV-2003-12-12-108.
AV GIFT
pen sa sjons lo ven) er en del av det sam- le de mer ver di av gifts re gel ver ket, men har iso lert sett ikke et fis kalt for mål.
Kom pen sa sjons lo vens ut tal te for mål er å mot vir ke kon kur ran se vrid nin ger som føl ge av mer ver di av gifts sy ste met.
Nøy tra li tet
Nøy tra li tet er et ge ne relt prin sipp ved for stå el sen av mer ver di av gifts re gel ver- ket, her un der både i for hold til mer- ver di av gifts lo ven og kom pen sa sjons lo- ven. Kra vet til re gel ver kets nøy tra li tet be tyr at re gel ver ket skal ut for mes slik at næ rings ak tø rer mv. kan ta be slut- nin ger ba sert på virk som hets re le van te be trakt nin ger, og ikke ut fra av gifts- mes si ge hen syn. Det å mot vir ke util- sik te de kon kur ran se vri den de ef fek ter ved mer ver di av gifts sy ste met er der med et selv sten dig for mål for lov gi ver, når lo ver gis el ler end res.
For mål
Et ledd i å sik re at mer ver di av gifts re- gel ver ket vir ker nøy tralt var inn fø rin- gen av kom pen sa sjon for mer ver di av- gift for kom mu ner, fyl kes kom mu ner og vis se pri va te. Det te gjen spei ler seg i lo vens for mål, se § 1: «For må let med den ne lo ven er å mot vir ke kon kur ran- se vrid nin ger som føl ge av mer ver di av- gifts sy ste met». For å mot vir ke po ten si- el le kon kur ran se be grens nin ger åp ner lo ven for at vis se pri va te ak tø rer un der be stem te vil kår har rett til kom pen sa- sjon for mer ver di av gift, på lin je med kom mu ner og fyl kes kom mu ner.
HR-dom: pri vat sko les rett til mva- kom pen sa sjon?
I dom av 19. de sem ber 2019 vur de rer Høy es te rett om en pri vat sko le har rett til kom pen sa sjon for mer ver di av gift på løpt på va rer og tje nes ter til bruk i sko lens pro duk sjon av un der vis nings- tje nes ter.
Selv om dom men in ne bæ rer at den ak tu el le pri va te sko len ikke var be ret ti- get til kom pen sa sjon for mer ver di av- gift, vant ikke Sta ten frem med sin ho ved an før sel om at det er et vil kår for rett til kom pen sa sjon for den pri va te ak tø ren, at det of fent li ge fri tas fra sin lov på lag te plikt.
Både i den ne sa ken og i and re sa ker har sta ten an ført at det er et vil kår for pri va te ak tø rers rett til kom pen sa sjon for mer ver di av gift at den pri va te opp- trer in te grert med el ler «på veg ne av»
det of fent li ge. Dom men vi ser ty de lig at det ikke er retts lig grunn lag for et slikt vil kår. Høy es te rett vur de rer sta- tens på stand og ho ved an før sel slik i dom mens av snitt 26:
«Min kon klu sjon er et ter det te at det ikkje er eit vil kår for kom pen sa sjon at un der vis nin ga opp fyl ler fyl kes kom mu- nens plikt til å til by un der vis ning på ein slik måte at ele vens retts krav på un der vis ning frå fyl kes kom mu nen fell bort.»
Høy es te rett sin vur de ring av kom pen- sa sjons lo ven i den nye dom men kan vise seg nyt tig for fle re pri va te ak tø rer som er kom pen sa sjons be ret ti get, ikke bare for pri va te sko ler – men også for dem som pro du se rer hel se- og
om sorgs tje nes ter el ler so si a le tje nes ter som kom mu ner el ler fyl kes kom mu nen er på lagt å ut fø re ved lov.
Ne den for kom men te res først dom- men. Av slut nings vis pe kes det på noen lin jer for vi de re for stå el se og prak ti se- ring av lo vens vil kår.
Høy es te retts dom av 19. de sem ber 2019 (HR-2019–2391-A)
Over sikt
Kon kret gjel der sa ken United World Col le ge (UWC) som yter vi de re gå en de opp læ ring et ter International Bacca- laureate mo dell («IB-mo dell») ved sin sko le lo ka li sert i Fja ler kom mu ne, i Vest land fyl kes kom mu ne (tid li ge re Sogn og Fjordane). I sa ken for Høy es- te rett var det klart at UWC var en pri vat en het som pro du ser te un der vis- nings tje nes ter. Det var vi de re på det rene at sko lens un der vis ning et ter så kalt «IB-mo dell» på man ge må ter til sva rer 2. og 3. år på vi de re gå en de sko le, sko len had de eks amens rett og ele ve ne mot tok et di plom/vit ne mål som ga ele ve ne stu die kom pe tan se.
Sa kens retts li ge vur de rings tema var hvor dan en skul le for stå vil kå ret i kom pen sa sjons lo vens § 2, 1. ledd bok- stav c): «som kom mu nen el ler fyl kes- kom mu nen er på lagt å ut fø re ved lov».
Ord ly den i kom pen sa sjons lo vens § 2, 1. ledd bok stav c) er:
«Den ne lo ven gjel der:
…
c) pri va te el ler ide el le virk som he ter som pro du se rer hel se- og om sorgs tje- nes ter, un der vis nings tje nes ter el ler so si a le tje nes ter som kom mu nen el ler Høyesterett avklarer privates kompensasjonsrett for MVA Avgrensning av private tjenesteprodusenter som omfattes av reglene om MVA-kompensasjon er komplisert å trekke. Høyesterett bidrar til avklaring av bestemmelsen i dom fra desember 2019. Spørsmålet er særlig hva som ligger i vilkåret «tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov».
• Tolking av relevant særlov definerer hva det offentlige konkret er pålagt å utføre – den private ytelsen sammenlignes med dette
• Ordlyden «pålagt å utføre ved lov» er et avgrensende vilkår for privates kompensasjonsrett
• Det er ikke et vilkår for kompensasjon at den private innfrir borgerens rettskrav mot det offentlige slik at det offentliges plikt faller bort
• Det er ikke et vilkår om offentlig finansiering av den private tjenesten
• Det er ikke et vilkår at den privates ytelse er integrert med det offentliges ytelser
• Ikke et vilkår for den privates kompensasjon for MVA at den private opp- trer sammen med eller på vegne av det offentlige
fyl kes kom mu nen er på lagt å ut fø re ved lov…»
For Høy es te rett reis te det te både et prin si pi elt og et kon kret spørs mål. Av Høy es te rett er det te ar ti ku lert i to spørs mål i hhv. av snitt 22 og 27, dis se kom men te res nær me re ne den for.
Den pri va te må ikke inn fri bor ge rens retts krav mot det of fent li ge
Den prin si pi el le pro blem stil lin gen er om det er slik at en pri vat ak tør bare pro du se rer en lov på lagt tje nes te der- som den pri va tes retts krav over for det of fent li ge inn fris.
I av snitt 22 opp stil les spørs må let av Høy es te rett slik:
«Er det eit vil kår for kom pen sa sjon at un der vis nin ga opp fyl ler fyl kes kom mu- nens plikt til å til by un der vis ning på ein slik måte at ele vens retts krav på un der vis ning frå fyl kes kom mu nen fell bort?»
Høy es te rett be sva rer det te be nek ten de – og av vi ser der med også sta tens an før- sel om at lo ven stil ler et slikt krav.
For melt sett er det slik at ele ver ved UWC ikke har «brukt opp» ung doms- ret ten (ret ten til vi de re gå en de opp læ- ring) et ter opp læ rings lo ven.3 Det te knyt ter seg blant an net til at sko len UWC har valgt å ikke søke god kjen- ning et ter reg le ne i fri sko le lo ven, men i ste det har inn ret tet seg an ner le des i for hold til fag lig og ad mi nist ra tiv god- kjen ning av sko len og un der vis nin gen.
Høy es te rett vur de rer spørs må let først med bak grunn i lo vens ord lyd (dom- mens av snitt 23). Det kon sta te res at lo vens ord lyd ikke in ne hol der et ut tryk ke lig vil kår om at ele vens retts- krav må være falt bort. Høy es te rett kon klu de rer vi de re at det hel ler ikke kan inn for tol kes et im pli sitt vil kår av den art ba sert på ord ly den. Det slås fast at en tolk ning av lo vens ord lyd som in ne bæ rer at et retts krav må være
«brukt opp», ikke er den mest nær lig- gen de for stå el sen.
3 LOV-1998-07-17-61.
Yt el sen må ikke være in te grert med det of fent li ges yt el se
I dom mens av snitt 24 frem he ver Høy es- te rett be tyd nin gen av end rin ger som ble ved tatt ved over gan gen fra tid li ge re kom- pen sa sjons lov fra 19954 til den nå gjel- den de kom pen sa sjons lo ven av 2003.
I den tid li ge re kom pen sa sjons lo ven av 1995 (§ 1, 2. ledd) var det satt som vil kår for pri va tes kom pen sa sjons rett at den pri va te pro du sen ten:
• var tatt med i of fent li ge pla ner som en in te grert del av det kom mu na le til bu det og
• var fullt ut of fent lig fi nan si ert.
Vil kå re ne fra «95-lo ven» knyt tet til of fent lig fi nan si e ring og kra vet om å være en in te grert del av det of fent li ge til bu det ble ikke vi de re ført i nå gjel- den de lov av 2003.
Høy es te rett be kref ter der med at det ikke er retts lig grunn lag i ver ken lo ven el ler lov for ar bei de ne for en be grens- ning av kom pen sa sjons ret ten for pri- va te ak tø rer, re la tert til krav om of fent- lig fi nan si e ring el ler in te gre ring med det of fent li ge el lers.
4 LOV-1995-02-17-9 (opphevet).
For måls be trakt ning
Til sist, i av snitt 25, vur de rer Høy es te rett for må let med kom pen sa sjons ret ten for pri va te tje nes te pro du sen ter. For må let er å mot vir ke kon kur ran se vrid ning som føl ge av mer ver di av gifts sy ste met, jf. § 1.
På bak grunn av for ar bei de ne frem går det vi de re at for må let der med er to delt:
• For det før s te skal lo ven mot vir ke kon kur ran se vrid ning mel lom kom- mu nal «egen pro duk sjon» vs. kjøp fra pri va te av gifts plik ti ge pro du sen- ter – ved å gi kom mu ne ne kom- pen sa sjons rett.
– Uten kom pen sa sjons rett for kom mu ne ne vil MVA på eks- ter ne le ve ran ser ut gjø re en kost- nad som ikke opp står ved egen- pro duk sjon. Den pri va te ville da måt te til by en tje nes te til 20 % la ve re ve der lag enn hva som er kom mu nens in ter ne
«kost pris».
• For det and re skal kom pen sa sjons- lo ven – ved å gi pri va te pro du sen ter kom pen sa sjon – hind re kon kur ran- se vrid ning mel lom pri va te og kom- mu na le pro du sen ter ved om set ning av ikke-av gifts plik ti ge va rer/tje nes- ter i sam me mar ked.
– Uten kom pen sa sjon for pri va te i den ne si tua sjo nen vil den pri va te ha MVA som en for høy et kost- nad sam men lig net med en kom-
Sa ken gjaldt United World Col le ge (UWC) som yter vi de re gå en de opp læ ring et ter International Baccalaureate mo dell («IB-mo dell») ved sin sko le lo ka li sert i Fja ler kom mu ne, i Vest land fyl kes- kom mu ne (tid li ge re Sogn og Fjordane).
AV GIFT
mu nal kon kur re ren de til by der som får MVA kom pen sert.
– (Pri va tes kom pen sa sjon er også nød ven dig for å eli mi ne re «inn- låst» MVA når kom mu ner kjø- per MVA-unn tat te va rer/tje nes- ter fra pri va te.)
I av snitt 25 ut ta ler Høy es te rett blant an net at for må let med å gi pri va te rett til kom pen sa sjon er å hind re kon kur- ran se vrid ning mel lom pri va te og of fent li ge i sam me mar ked. Vi de re kon sta te res at det te for må let klart ta ler mot en for stå el se om at den pri va te tje nes te pro du sen ten for melt skal opp- fyl le kom mu nens plikt. Høy es te rett ut ta ler blant an net:
«…. Et ter kva eg kan skjøna, vil sta- tens tol king nærast stå i di rek te mot- strid med det te føre må let. I prak sis vil ei slik tol king innebera at det ber re er godkjende friskular som vil ha rett til kom pen sa sjon.»
Et ter det te kon klu de rer Høy es te rett med at det ikke er et vil kår for den pri va te undervisningstjenesteprodu- senten sin kom pen sa sjon for MVA at ele vens retts krav på vi de re gå en de un der vis ning i for hold til fyl kes kom- mu nen fal ler bort.
Vur de ring av det kon kre te til bu det Høy es te rett vur de rer om det kon kre te un der vis nings til bu det som UWC pro- du se re, fal ler inn un der de «lov på lag te»
un der vis nings opp ga ve ne til fyl kes - kommu ne ne.
I av snitt 27 stil ler Høy es te rett spørs- må let slik:
«Er un der vis nin ga ved UWC tenester som fyl kes kom mu nen er «på lagt å ut fø re ved lov»?»
Det slås fast at «på lagt å ut fø re ved lov» er et vil kår til av grens ning av om fan get av den pri va tes kom pen sa- sjons rett. Vi de re at en for tolk ning av den en kel te sær lo ven kon kret vi ser hva som er «lov på lagt» i det en kel te til fel le.
Et ter Høy es te retts vur de ring er den lov- på lag te opp ga ven, når det gjel der vi de re-
gå en de opp læ ring, de fi nert i opp læ rings- lo ven og til knyt te de for skrif ter mv. Det er blant an net et krav at sko len har eks amens rett for å kun ne opp fyl le kra vet om å pro du se re en un der vis nings tje nes te som gir stu die kom pe tan se. I til legg kre- ves imid ler tid at den pri va te pro du sen ten opp fyl ler den nær me re be skri vel se av un der vis nings pro gram me ne som kan være gitt i for skrift, rund skriv fag pla ner mv. Høy es te rett leg ger vekt på at så kalt
«IB» ikke er et lov på lagt ut dan nings pro- gram, men et til bud som fyl kes kom mu- nen fri vil lig kan til by.
Når ram me ne for opp læ rings plik ten til fyl kes kom mu nen et ter for skrift og rund skriv mv. er så kon kret og spe si- fikk an gitt, vil det te et ter Høy es te retts vur de ring de fi ne re hva fyl kes kom mu- nen kon kret er «på lagt å ut fø re ved lov» (se dom mens av snitt 35). UWC sitt til bud et ter IB-mo dell fal ler et ter Høy es te retts kon kre te vur de ring uten- for ret ten til kom pen sa sjon.
Av gjø rel sen er ret nings gi ven de for prak sis frem over
Høy es te rett gir an vis ning på en for stå el se av vil kå ret «på lagt å ut fø re ved lov» der den pri va tes pro duk sjon må sam men lig- nes inn holds mes sig med de kon kre te kra ve ne som lov, for skrift og rund skriv mv. stil ler til hvil ke til bud kom mu ner og fyl kes kom mu ner må til by.
Det er ikke grunn lag for å opp stil le vil kår om at den pri va tes yt el se skal være in te grert med det of fent li ge, fi nan si ert av det of fent li ge el ler for melt opp fyl ler det of fent li ges retts li ge plik- ter over for pub li kum.
Lov an ven del sen in ne bæ rer der med en sam men lig nen de ana ly se, der den pri- vat pro du ser te yt el sens fak tis ke og prak- tis ke inn hold sam men lig nes med det de fi ner te of fent li ge lov på lag te til bu det.
Høy es te rett kor ri ge rer der med Skat te- eta tens retts an ven del se og prak sis knyt tet til kom pen sa sjons rett for pri- va te ak tø rer.
Av gjø rel sen føy er seg inn i rek ken av av gjø rel ser hvor skatte for valt nin gens
retts for stå el se kor ri ge res. Det kan vi ses til ut ta lel ser fra Si vil om buds man nen5 også kom men tert av ad vo kat Dyr nes i ju ri- disk ar tik kel i Re vi sjon og Regn skap.6 Feil ak tig retts an ven del se både i kon kre te sa ker og i pub li ka sjo ner fra Skat te eta ten ble også på pekt av Bor gar ting lag manns- rett i sak om mer ver di av gifts kom pen sa- sjon for Blin de for bun det.7
Skat te eta ten har i en rek ke ut ta lel ser lagt til grunn at ord ly den i lo ven opp- stil ler et krav om at en un der vis nings- tje nes te e.l. må inn gå i det of fent li ge tje nes te til bu det. Vi de re at den pri va te tje nes ten må opp fyl le mot ta ke rens retts krav mot det of fent li ge. For eks em pel ut ta les det te i Fi nans de par te- men tets brev av 10. ok to ber 2018.8 Et an net eks em pel fin nes i Fi nans de par- te men tets brev av 8. mars 20129 til Den Nors ke Re vi sor for en ing, gjen gitt i ut ta- lel se fra Skat te di rek to ra tet. Her be skri- ves re gel ver ket i for bin del se med re vi- sors opp ga ve med å god kjen ne kom- pen sa sjons opp ga ver ved le ve ring. Når det gjel der un der vis nings tje nes ter, sy nes det som om Fi nans de par te men tet be gren ser kom pen sa sjon til sko ler god- kjent som pri vat sko ler. Det er blant an net vist til opp læ rings lo vens § 2–12 og 3–11 om of fent lig god kjen ning.
Kom pen sa sjons lo vens § 2, 1. ledd bok- stav d) in ne hol der hjem mel for kom- pen sa sjon for bar ne ha ger – her er det kon kret vist til at bar ne ha ge ne skal være god kjent et ter bar ne ha ge lo vens § 6.
Det er ikke gjort til sva ren de be grens- ning når det gjel der pri va te pro du sen ter in nen hel se, so si al og un der vis ning. Her er det vil kå ret «på lagt å ut fø re ved lov»
som må tol kes kon kret.
Et ter Høy es te retts av gjø rel se 19.
de sem ber 2019 er det klart at dis se eks emp le ne fra for valt nin gen ikke gir ut trykk for en kor rekt for stå el se av lo ven. Det for ven tes na tur lig vis at Skat te eta ten kor ri ge rer sin prak ti se ring av lo ven i hen hold til det te. Skatte for- valt nin gen bør na tur lig vis også kor ri-
5 Særlig uttalelsene: SOM-2016-1131 og SOM-2013-967.
6 Revisjon og Regnskap nr. 6/2015, side 72 flg.
7 For eksempel Borgarting lagmannsrett i «Blindeforbund- saken», LB-2015-184544.
8 UFIN-2018-2900.
9 USKD-2012-51.
Stor bri tan nia vil bli be hand- let som et EU-med lem frem til 31. de sem ber 2020. Det be tyr at da gens gjel den de trygdekoordineringsregler vil gjel de ut året.
Norge har gitt en er klæ ring om at det ak sep te res en over gangs pe ri ode for Norges av ta ler med EU. I den ne pe ri- oden vil Stor bri tan nia også bli be hand let som om de var et EØS- med lem. EØS-av ta lens trygde del, råds for ord ning 883/2004 og gjen- nom fø rings for ord ning 987/2009, vil der med fort satt gjel de mel lom lan- de ne.
Fire ho ved prin sip per
Sik te må let med reg le ne på trygde om- rå det er å sik re at per so ner som øns ker å be nyt te seg av mu lig he ten til fri be ve ge lig het for å ar bei de, ikke skal
hind res i å flyt te fra et land til et an net for di de ta per trygde ret tig he ter el ler ut set tes for for skjells be hand ling. Reg- le ne skal sik re trygde ret tig he ter opp ar- bei det i for skjel li ge land og sør ge for at de ikke går tapt ved flyt ting. Den prak tis ke ko or di ne rin gen fore tas ut fra fire ho ved prin sip per.
Li ke be hand ling
Det skal være li ke be hand ling av egne og and re EØS-lands stats bor ge re som er bo satt på et EØS-lands ter ri to ri um.
Det te frem går av ar tik kel 4 i for ord- nin gen. Et land kan ikke ha and re og guns ti ge re reg ler for egne stats bor ge re enn for bor ge re av de øv ri ge EØS-lan- de ne.
Sam men leg ging av tryg de tid
Ar tik kel 6 gir fast slår at tryg de tid el ler opp tje nings tid i de en kel te lan de ne som ho ved re gel skal leg ges sam men hvis det er nød ven dig for å opp fyl le vil kå re ne i et lands lov giv ning om en mins te trygde- el ler opp tje nings tid for å åpne rett til en yt el se.
Proratisering
I det te lig ger at det skal til stås del pen- sjo ner fra hvert land hvor det er opp- tjent ret tig he ter.
Eks port
Opp tjen te kon tant yt el ser skal ut be ta- les uav hen gig av i hvil ket land den be ret ti ge de opp hol der seg. Prin sip pet frem går av ar tik kel 7.
Over gangs pe ri ode
Over gangs pe ri oden vil vare fra 1. feb- ruar til 31. de sem ber 2020, med mu lig het for for len gel se der som EU og Stor bri tan nia blir eni ge om det. I over- gangs pe ri oden vil Norge star te for- hand lin ger om vårt frem ti di ge for hold til Stor bri tan nia. Norge vil tren ge en ny trygde av ta le med bri te ne, for di Stor bri tan nia også går ut av EØS-av ta- len. Hva som blir ut fal let av for hand- lin ge ne gjen står å se, men det an tas at de nevnte prin sip pe ne blir vi de re ført.
I en over gangs pe ri ode som va rer fra 1. feb ruar til 31. de sem ber 2020, vil Norge star te for- hand lin ger om vårt frem ti di ge for hold til Stor- bri tan nia.
Trygd og Brexit
Ad vo kat
Per Tore Kra by Lock
Part ner KPMG Law Ad vo kat fir ma
ge re sine ge ne rel le ut ta lel ser slik at det sik res at sta tens vei led ning er ba sert på kor rekt for stå el se av de gjel den de lo ver.
Av slut ning
Prak ti se ring av om fan get av pri va tes kom pen sa sjon et ter kom pen sa sjons lo- vens § 2, 1. ledd c) be ror på en for- tolk ning av den lov på lag te plik ten slik den ne de fi ne res av sær re gu le ring på det en kel te retts om rå det.
Et ter Høy es te retts av gjø rel se er det ikke len ger retts lig grunn lag for skat te myn- dig he te ne til å stil le vil kår el ler krav om:
– In te gra sjon mel lom of fent lig og pri vat yt el se, for eks em pel at den pri va te må opp tre sam men med el ler på veg ne av det of fent li ge – Hvor dan yt el sen er fi nan si ert, her-
un der kan det hel ler ikke være re le- vant hvor vidt det i for hold til den en kel te pri va te ak tø ren kan opp nås
«pro ve ny nøy tra li tet»
– At den pri va te ak tø ren for melt opp fyl ler det of fent li ges retts li ge plik ter over for pub li kum.
Høy es te rett slår vi de re fast at det ikke er grunn lag for for valt nings mes si ge
«snar vei er», eks em pel vis at bare god-
kjen te pri vat sko ler et ter fri sko le lo ven om fat tes mv.
Det te stil ler krav til for valt nin gen idet det må fore tas kon kre te vur de rin ger av tje nes te nes inn hold mv. ut fra sær lov- giv ning. Det kan i en kel te til fel ler også gjø re det ar beids kre ven de og kom pli- sert for den pri vat part å ta rede på sin retts stil ling i for hold til det te re gel ver- ket. Høy es te rett bi drar til en prin si pi- ell av kla ring, men gir an vis ning på en gren se drag ning som kon kret kan være kre ven de å trek ke opp.
