8/85

Nr. 8 / 8 5

L$NNSOP,$HETSUNDERS@KELSER

FISKEOPPDRETTSANLEGG 1983

F I S K E O P P D R E T T S A N L E G G

1983

F O R O R D

Fiskeridirektoratet fremlegger med dette resultater fr&

sine l @ n n c o m h e t s u n d e r s @ k e l s e r for fiske13ppdrettui-inlegg 1983. 1982 var det fgrste året slike undersi$kelser ble foretatt (:)g opplegget for _{1 9 8 3} er det samme som for 1982.

F@rstesekretær Sunneve Kalst.ad.har stått for gjennom- fgrinyen i A v l@nnsomhetsunders$keIsen for 1 9 8 . 3 ,

Bergen, oktober 1985

Hallstein Rasml-~ssen

Gunnar Nyb8

I N N H O L D

Slde

1 . Innledning 3

2. Resultater 6

2 . 1 , Resultater p$ landsbasis 6

2 . 2 . Resultater etter anleggenes stØrrelse 1 0

2 . 3 . Geografiske forskjeller l 4

2 . 3 . 1

.

Nord-Norge 15

2 . 3 . 2 . Trgndelag, Mgre og Romsdal 1 8

2 . 3 . 3 . Hordaland, Sogn og Fjordane 2 0

2 . 3 . 4 . Rogaland og Agder 2 1

3. Tabellverk 2 4

4 . Definisjoner og beregningsprinsipper 3 2

5 . English summary 4 1

Vedlegg

1 . INNLEDNING

I 1982 besluttet Fiskeridirektoren å igangsette egne l@nncomhetsunders@keIser far fiskeoppdrettsanlegy.

Hjemmel for innhenting av de n@dvendige gru.nnlag.sdata fra eierne av oppdrettsanlegg var gitt i lov av 10. mai 1981 om bygging m . v . av anlegg for klekking av rogn og for oppdrett av fisk og skalldyr, og i k g l , res. av 10.

januar 1975.

Siden 1976 har Fiskeridirektoratet også stått for inn- samling og revisjon av data for den statistikk for fiskeoppdrett som Statistisk Sentralbyrå gir ut årlig.

En betydelig del av det datamaterialet som blir brukt i 1Snnsomhetsunders~keIsen blir innhentet. gjennom denne fiskeoppdrettsstatistikken. Andre data til unders@kelsen blir innhentet sarskilt fra oppdretterne. I februar 1983 ble 120 oppdrettsanlegg tilskrevet med anmodning om

Skonomiske og andre data for 1982. Innsamlingen av data ble endelig avsluttet i november _{1 3 8 3} etter at; _{1 0 6}

anlegg hadde sendt inn oppgave. Resultatene fra 1982-undersdkelsen ble presentert juni 1 9 8 4 .

Denne melding presenterer l@nnsomhetsresultatene for 1 9 8 . 3 . 12.5 oppdrettsanlegg ble i april l i 8 4 ti1;skrevet med anmodning om okonomiske og andre data for 1383. 9 anlegg falt av forskjellige årsaker bort, slik at lgnnu--

PGNS-85201SU 4 omhetsresultatene for 1983 bygger på data fra i dlt 116 anlegg. Dette er 32% av alle anlegg som hadde salg av oppdrettslaks og -aure i 1983.

Opplegget for lØnnsomhetsunders#keIsen 1983 er med ett unntak (let samme som for l ~ n n s 0 m h e t s t ~ n d e r s ~ k e 1 s ~ ~ n 1932.

Unntaket er a t en i 1382-undersSkelsen ikke hadde med omsettingsverdien på arilegg.;midler _som var avskrevet, men som fortsatt var i bruk. Denne verdien er tatt med i

198.3 (i denne rapporten kalt "verdien av anlegys- investeringer").

Lqjnnsomhetsresultatene for 1983 presenteres i hovedtrekk på samme mate som for 1982. 1983-meldingen er noe ut- videt i forhold til 1982-meldingen. For cammenliyninyens zkyld inngar det saledes også en del data for 1952 i 1983-meldingen. Nytt er ogsA a t foreliggende melding inneholder enkelte lq5nnssomhetstall szrskilt for

laksanlegg, aureanlegg og kombinerte laks/aureanlegg, presentert i tabellform.

L#nnsomhetsunders@keIsen for 1983 er en utvalgcunder- sØkelse som bygger på data fra 116 av i alt 362 anlegg av alle stØrrelser som drev matfiskproduksjon og hadde salg i 1983. (I 1952-unders#kelsen var tilsvarende tall henholdsvis 1 0 6 og 3 2 8 anlegg). Anlegg med kapasitet under 500 m' er holdt utenfor. For kombinerte 3

settefick/matfiskanlegg har en pr@vd å holde inntekter

D G N 5 - 8 . 5 107 6 U

(:)(J kostnader som er knyttet til settefii,kprc,(j,-1ks j(2nen utenfor. L@nnsomhetcunders@keIsen 198.3 gjelder derfor som 1382-unders@kelsen bare oppdrett av matfisk,

Utvalget er delvis det samme som i 1982, da en foretok en tilfeldig trekking innenfor 23 definerte anleggs- grupper (5-6 st.@rrelsesgrupper innen hver av i alt 4 geografiske regioner). På grunn av ulike forhold er en del anlegg fra 1982 skiftet ut med nye i 198.3. A V u.t- valget på 1 0 6 anlegg i 1382 inngår 68 i 1383. Utvalget

på 116 anlegg i 1983 inneholder således 6 8 anlegg som også var med i 1982, pluss 48 "nye" anlegg.

Resultatene er presentert i eget tabellverk (kap. 3) som inneholder 5 tabeller. Tabell 1 inndeler anleggene etter st4rrelse. Tabell 2 inndeler anleggene etter geografisk beliggenhet, mens tabell 3 inndeler anleggene etter en kombinasjon av stØrrelse og geografisk beliggenhet.

Tabell 4 viser spredningen i lannsevne pr. Arsverk

ntellom de enkelte anlegg etter st@rrelse. Med stcfirrelse menes faktisk utnyttet kapasitet regnet i mJ(c;(:)m kan være forskjellig fra konsesjonskapasiteten). Tabell 5 viser egne 14nnsomhetstall for laks-, aure- og kombi- nerte laks/aureanlegg i ulike st@rrelsesgrupper. Tabell

1 og 2 viser ogsA tall for 1982 til sammenligning.

Resultatene er n m m e r e kommentert og analysert i kap. 2 .

DGN5-851016U

De ulike lbnnsomhetsmål og andre stbrrelser som er benyttet i l#nnsomhetsunders@keIsen er det nærmere

redegjort for i kap. 4. På samme mate som i l$nnsomhets- undersgkelsen for fiskefarkoster har en valgt l@nnsevne som det sentrale l@nnsomhetsmAl. I tillegg er det brukt en rekke andre IØnnsomhetsmål (total rentabilitet,

dekningsbidrag, produksjon pr. m" (>.a.). Arbeidsgodt- gjØrelse er derimot ikke benyttet som egen post i l@nn- somhetsunders@kelsen for fiskeoppdrett. Dette har

sammenheng med den karakter av familiebedrift med familiemedlemmene som arbeidskraft, som kjennetegner svært mange oppdrettsanlegg. Dette vanskeliggjgr skillet mell(3m kapitalinntekt og arbeidsinntekt,

Et sammendrag på engelsk er gitt i kap. 5

2. RESULTATER.

2.1. Resultater _PA landsbasis,

LQnnsomhet,. Tabell 1 viser at gjennomsnittlig l@nnsevne pr. årsverk basert på hele utvalget av oppdrettsanlegg lå noe lavere i 1983 (kr 139.116) enn i 1982 (kr

206.955). Dette betyr ikke at oppdrettsnæringen som sådan hadde lavere lbnnsevne i 1353 enn i 1382. De lavere tall for 1983 har sammenheng med utvalgssammen- setningen i 1 4 n n s o m h e t s u n d e r s Ø k e l s e n e i de to Arene. I 1983-utvalget inngår flere anlegg som er startet opp de

DGN5-851016U 7 senere årene enn i 1982-utvalget. Disse anlegg har ofte dårligere 1Ønnsevne enn mer etablerte anlegg. Gjennom- snittlig lØnnsevne pr. arsverk for de 68 anleggene som inngar i utvalget bAde i 1982 og 1983 Økte fra kr

197.525 i 1982 til kr 237.322 i 1983. Gjennomsnittlig lØnnsevne pr. Arsverk for de 48 nye anleggene i utvalget i 1983 var kr 144.991. En ma derfor uten videre kunne konkludere med at gjennomsnittlig lgnnsevne pr. arsverk for oppdrettsnæringen som helhet var minst pd det samme hØye niv8 i 1983 som i 1982.

Spredningen i resultatene var noe stØrre i 1983 enn i 1982. 23 anlegg (9 i 1982) hadde negativ lØnnsevne i 1983. Mange av de 23 anleggene med negativ 18nnsevne i 1983 var anlegg som ikke var med i 1982 cig som var under oppbygging i 1983. 32 anlegg hadde en lØnnsevne pr. Ars- verk pA fra O til kr 200.000 (55 i 1982), mens de Øvrige 61 anlegg (40 i 1982) hadde en lØnnsevne pr. årsverk hØyere enn kr 200.000. . - Sammenlignet - - - med 1982 var det i

1983 sAledes relativt flere anlegg med særlig lav

(negativ) 1Ønnsevne pr. Arsverk og szrlig hØy lØnnsevne pr. årsverk (over kr 200.000).

Dekningsgraden, dvs. hvor stor del av produksjonsinn- tekten som er igjen til dekning av faste kostnader, 1Ønn og overskudd n8r de variable kostnadene er trukket fra, var omlag den samme i 1982 og i 1983 (henholdsvis 43% og 44%).

Totalrentabiliteten som gir uttrykk for avkaskninyen av totalkapitalen i virksomheten Skte fra gjennomsnittlig

19,8% i 1982 til gjennomsnittlig 2 4 , . 5 % i 198.3. Derui~m in regner egeninnsatsen som eiere og familie har utfØrt.

uten å ta ut lBnn som kostnad ble totalrentabiliteten 17, 1% mot 13,5% i 1982.

Sals/Produks ion. FØrstehåndsverdien av salget av

oppdrettslaks og -aure totalt Skte med hele 65% fra 1982 til 1983. _I samme tidsrom Økte salget pr. anlegg sc)m inngikk i lSnnsomhetsunders@keIsen med 55%. Differansen har sammenheng med at flere oppdrettsanlegg leverte fisk i 1383 enn i 1382 (henholdsvis 362 og 328 anlegg) Det meste av Bkningen i salget av oppdrettsfisk fra 1982 til

1383 skyldes likevel @kt salg fra anlegg som allerede i 1982 hadde salg av oppdrettsfisk. Dette g j e n ~ p e i l e s ogu2 ved Økt utnyttingsgrad av konsesjonskapasiteten fra 94%

i 198% til nærmere 99% i 198.3.

Selv om relativt flere anlegg i lØnnsomhetsunders$keIsen for 198.3 var under utbygging sammenlignet med 1382, har den delen av produksjonsinntekten som består av endring i beholdningen av fisk minket noe fra 1982 til 198.3.

Dette forhold skyldes sannsynligvis blant annet tap, eller for tidlig slakt av fisk som en fglge av fare for og/eller sykdom pi% fisk (Hit.rasyken m . m . ) . Denne

negative endringen i beholdningen av fisk har siden vist

DGN5-851016U ri I

igjen i salgsstatistikken for 1354. Sammenlignet med 1983 var det direkte tilbakegang i salget av oppdretts- aure i 1384 o g en lavere Skning i salget av oppdretts- laks enn tidligere.

Av tabell l fremgar det. at produksjon pr. årsverk var praktisk talt uendret fra 1982 til 1983 (vel 26 tonn), mens produksjonen pr. utnyttet volumenhet. ( m 3 ) akte fra

13'59 kg i 1982 til 16,09 kg i 1983.

Kostnader. Alle st#rre kostnadspost.er som var

spesifisert i 1982-undersflkelsen har flkt betydelig fra 1982 til 138.3. F6rkostnadene som ikke var spesifisert j-

1982-undersflkelsen utgjorde i 1983 1 mill kr i

gjennomsnitt pr. anlegg (4.3% av de totale kostnader, 64%

av de variable kostnader).

Anlesqsinvesterinqene ("beregnet omsettinysverdi" av anlegget) pr. anlegg og pr. kg fisk produsert Skte med henholdsvis 45% o g 28% fra 1982, til 1983. Dette skyl(:les for det f@rste tallets vedkommende for en stor del at flere anlegg i utvalget var under oppbygging i 198.3 enn i 1982. Den sterke flkningen i anleggsinvesteringene pr.

kg fisk produsert kan kanskje vare et lignende utslay av stor investeringslyst i gode tider som en far en del år tilbake h a d d e i ringnotf l$ten. Sikre holdepl-inkte for dette har en imidlertid ikke. Også endringen i behand- lingen av avskrevne anleggsmidler som fortsatt er i bruk

DGN5-851016U

fra 1982- til 1983-undex;~$kelsen bidrar til gkningen.

2.2. Resultater etter anlesqenes stdrrelse.

Hovedkonklusjon. L g j n n s o m h e t . s u n d e r s @ k e I s e n for 1983 viscr at lQnnsevnen pr. Arsverk gkte med Qkende anleggs-

st$rrelse opp til o g med den nest stgrste anleggsgruppe (7.000- 14.999 m" ^). De st@rste anleggene, dvs. de med utnyttet kapasitet over 15.000 m' hadde derimot den laveste gjennomsnittlige lgnnsevne pr. drsverk av alle stbrrelsesgrupper i 1983.

Hovedkonklusjonen var den samme også i 1982, men det var noe mindre forskjell i gjennomsnittlig lgnnsevne pr.

årsverk mellom de enkelte stgjrrelsesgrupper i 1983 enn i 1982,

Datamaterialet for gruppen av anlegg med kapasitet på

15.000 m3 og over begrenset seg i 1983 til bare 5 anlegg av i alt 1 1 eksisterende anlegg i denne stbrrelses-

gruppe. 1 av de 5 anleggene hadde stor negativ l@nnsevne pr. arsverk og trakk g j e n n o m s n i t t s r e s u l t i ~ t e t for gruppen betydelig ned. Dette sammen med god lgnnsomhet for 2 av de 3 anlegg med produks jonsvolum 10 - 14.933 s(:>m inngår i 1 Ø n n s o m h e t s u n d e r s g j k e I s e n svekker hovedkonklu- sjonen noe. En vil derfor vzre varsom med å trekke bastante konklus joner, men materialet t.yder ikke p& at

DCNS-851016U

det eksisterer åpenbare stordriftsfordeler utover 8.000-12.000 m'. Selv om flere av dem hadde meget god lbnnsevne, var ingen av (-le 5 anleggene c~ver 15.000 m'' som inngår i utvalget blant de 3 0 anlegg med h@yest

lSnnsevne pr. Arsverk i 198.3. 6 av de 12 beste anleggene regnet etter 1Ønnsevne pr. Brsverk hadde en produksjons- kapasitet mellom R ,000 m og 12.000 m', 3 mens 4 andre av d e 7 2 anleyyene hadde en produks jonskapa;?itet p å 5 . 0 0 0

iii3 eller mindre.

Ogsa nAr det gjelder totalrentabilitet I 1 var det anleggene ine?lr:)m 7 . 0 0 0 r~g 15.000 m3 ssc2m ha(Me h b y e ~ t gjennomsnittsverdier. Det synes ikke å være sammenheng mellom h@y totalrentabilitet og ct@rrelsen på anleygene ut fra foreliggende datamateriale. Bak den lave gjennom- snittlirir totalrentabilitet for anleggene over 15.000 in3

skjuler det seg st.ore varias joner, og flere av anleygene i denne stbrrelsesgrrippe hadde en totalrentabilitet

betydelig over landsgjennomsnittet i 1983,

Det var i 1383 ninc-lre forskjell i yjennomsnittl.iy l@ni-i:?- evne pr. årsverk mellom de enkelte ctGrrelsesgrupper av anlegg enn i 1982. Dette har sammenheng med at de ctbr- relsesgrupper som hadde hØyest gjennomsnittlig L S n n s e v n ~ pr. årsverk i 7 9 8 2 fikk denne redusert i 1383, mens de st4rrelsesgrupper sc)m hadde lavest g j er1nc)msnittliy lbnnsevne p r . årsverk i 1982 ikte denne i 1983.

DGN5-851016U 12 HSyest gjennomsnittlig 14nnsevne pr. ;5rcverk b a d e i 1 9 8 2 og 1983 hadde anlessene med utnyttet kapasitet 7.000 -

14.999 m 3

.

Med få unntak gjelder dette anlegg med ca.

8 . 0 0 0 m3 i utnyttet kapasitet. Et par anlegg med

~ ~ t n y t t e t kapasitet runiit 12.000 m3 trekker g jerinom- snittlig 1Ønnsevne for stØrrelsesyruppen noe opp, mens et fdtall anlegg med utnyttet kapasitet under 7 . 5 0 0 m' t.rekker resultatet for gruppen ned. Ingen anlegg med utnyttet kapasitet rundt 8 . 0 0 0 m3 hadde negativ IØnns- evne. D e anlegg i gruppen som har negativ lgnnsevne er enten mindre eller stq5rre enn det.te.

Årsaken til den reduserte gjennomsnittlige lgnnsevne og t.otalrentabilitet for anleggene med utnyttet kapnsit,ct 7.000-14.999 m3 ( o g for anleggene 5.000-6999 m 3 ) er at det var mange nye anlegg i gruppene i 1983 o g at disse nye anleggene hadde dårligere lØnnsevne pr. årsverk og rentabilitet.enn de anleggene som var med i utvalget både i 1932 ny 1983. Arsaken til dette er at omtrent alle de nye anleggene var under utbygging i 1983. Dette f4rer til stgrre kostnader til smolt/settefisk i forhold t.il prodillis j onsinntekten enn for anlegg som ikke

utvider. Dessuten har nye anlegg forholdsvis stØrre gjeldsrenter b1.a. som en fglge av store drifts-

kreditter. De fleste anlegg i stgrrelsen 5.000-14.999 m"

som ikke utvidet kapasiteten fra 1982 til 1983 hadde en Skning i 14nnsevnen pr. årsverk i samme tidsrom.

DGN5-851016U 13 Det synes å være omlag de samme faktorene i 1 9 8 3 som i 1982 som forklarer hvorfor ulempene og merkostandene ved de stØrste anleggene (over 15.000 m" ) synes å utjevne

fordelene ved stordrift. Personlig eide anlegg hadde bedre 1Ønnsevne p r , årsverk enn aksjeselskap, og alle anlegg i stØrrelsesgruppen pd 15.000 m3 og oppover er aksjeselskap. Dette i motsetning til de andre gruppene, der eierstrukturen er fordelt på aksjeselskaper og

personlig eide selskaper. CtØrrelsesgruppen har for- holdsvis store f(>rk(lstnader og minst pro(juksjon pr

.

^{m . 3}

net kan tyde på darligere utnytting av foret. Dessuten har gruppen store faste driftskostnader i forhold til produksjonsinntekten. Dette tyder på a t anleggene er dyrere å administrere enn de mindre anleggene.

StØrrelsesgruppene p& 3.000-4.999 m3 og 5.000-6.999 m3 hadde relativt liten egenkapitalprosent og f@lgelig også stor gjeldsgrad. Dette kan vi se igjen i store gjelds- renter i forhold til produksjonsinntekten. At gruppene på 3.000-4.999 m3 likevel hadde god rentedekningsgrad, . skyldes delvis et enkelt anlegg i utvalget som trakk gjennomsnittet mye opp. Den store gjeldsgraden for gruppen 3.000 - 4.999 m og 5.000 3 - 6.999 m3 kom av at mange av anleggene var under utbygging og hadde store driftskreditter som de ikke har fått betalt ned. Dette viser også den svake likviditetsgraden for gruppene.

DGN5-851016U _l i],

Trass i store gjeldsrenter hadde [email protected] p&

5.000-6.999 in3 de laveste anleggsinvesteringene pr. års-- verk og pr. kg fisk produsert. i 198.3. Samtidig hacjde

stqjrrelsesgruppen den stqjrste produksjonen pr. Arsverk og pr. m av alle gruppene. Dette tyder på at anleggene 3

i denne gruppen utnyttet de investerte anleggsmidlene bedre og hadde mer fisk i hver mar enn andre.

Anleggene i stqjrrelsesyruppen 500 - 2 . 9 9 9 m' hadde forholdsvis stor egenkapitalprosent o g god

likviditetsyrad. Anleggene har trolig startet opp i det små uten å ta opp for store lAn, og har bygd opp

anlegget litt etter litt. Dessuten er utvalget i 1382 o g

1983 ganske ensartet. Med andre ord inneholder utvalget få anlegg under utbygging og dermed mange eldre anleyg som har fått betalt ned en god del av gjelden sin.

I 1983 som i 1982 var det en klar sammenheng mellom

stØrrelsen på anleggene og utfqjrt arbeid som det ikke er utbetalt 14nn for. Dette fremgår ved å sammenligne

Tabell 2 viser at regionene sqjr for Stadt, som i 1382 i gjennomsnitt hadde den hØyeste l@nnsevne pr. Arsverk, Økte denne fra 1982 til 138.3, mens anleggene fra og med MØre og Romsdal og nordover, som i gjennomsnitt hadde

DGN5-851016U 15 lavere 1Snnsevrie pr. Arsverk i 17:32, reduserti- d e n n e

ytterligere fra 1782 til 1983. Dette betyr med andre ord at de regioridle forskjeller Bkte fra 1382 til 1 9 8 3 . En del av dette har sammenheng med at det var relativt.

flere anlegg under utbygyiny/etablering i nord enn i sØr. Som nevnt tidligere viser undersgjkelsen at

etablerte anlegg gjennomgående har hSyere lqjnnsevne enn anlegg under utbygging.

En vil i det fSlgende gå nzrmere inn på resultatene i de enkelte regioner med sikte på å forklare noen av ulik- hetene. Som det fremgår av tabell 3 er det til dels små.

utvalg av anlegg i en del stQrrelsesgrupper innen de enkelte regioner og en b$r derfor være varsom ved bruk av resultatene for slike grupper. Det bQr også nevnes at på grunn av små utvalg er stbrrelsesgruppen over 5.000 m3 slått sammen i regionstabellen (tabell 3).

Anleggene i region I (Nord-Norge) hadde i gjennomsnitt .en dårligere 1Ønnsevne pr. årsverk i 1983 enn 1 7 5 2 ,

hadde også den laveste lgjnnsevne pr. årsverk i 198.3 av alle de 4 regionene .som det er presentert tall for i t.abell 2 og 3 . Det er imidlertid stor forskjell på gjennomsnittlig Ibnnsevne pr. årsverk for anleggene i Nordland og i Troms/Finnmark. D e 5 anleggene i utvalget fra Troms/Finnmark hadde i gjennomsnitt en lØnnsevne pr.

DCN5-851016U 1 6 Srsverk pS bure kr 1.677, mens tilsvarende kall for de 21 anleggene fra Nordland var kr 203.878. Bare anleggene i Hordaland og Sogn og Fjordane, hadde h@yere gjennom- snit.tlig lbnnsevne pr. drsverk enn anleggene i Nordland.

Den relativt lave 19nnsevnen for Nord-Norge samlet kommer trolig av at det har vzrt store endringer i utvalgene i de enkelte st@rrelsesgrupper i regionen, dels p5 grunn av mange nye anlegg som ikke var med i

1982-unders@kelsen og dels fordi anlegg fra

1982-undersbkelsen har skiftet ctØrrelsesgruppe på grunn av utvidet kapasitet. Dette medf@rer ofte store

driftskreditter og annen gjeld som de ikke har f4tt betalt ned. Dessuten har det i denne regionen vart

problemer med å fA tak i nok smolt/settefisk, og det har vært flere havarier på anlegg i denne landsdelen enn ellers i landet. Når dette er sagt b@r det også f@yes til at også Nord-Norge hadde anlegg med meget h@y lbnnsevne i 1983. Dette gjelder også anlegg fra Troms/Finnmark. Hgyest l@nnsevne pr. årsverk blhnt anlegg med kapasitet 5.000 - 6.999 m' i 198.3 hadde et nord-norsk anlegg.

Alle stØrrelsesgruppene i Nord-Norge hadde reduksjon i gjennomsnittlig lbnnsevne pr. Arsverk fra 1982 til 1983.

I gruppen på 500-2.993 m b a r det et anlegg med skor negativ lSnnsevne som ga stort utslag på gjennomsnittet, da det bare var 4 nord-norske anlegg i utvalget. De

andre to gruppene hadde store utskiftninger i utvalget

DGN5-851016U 7 7 frd 1982 til 1 9 6 . 3 . I stØrrelsesgruppen p;$ 3.000-4. 999 m' var 7 av Y anlegg nye, og i gruppen pa 5.000-14.999 m 3 var det 8 nye anlegg av 13. De fleste anleggene som var med i unders@kelsen bade i 1382 og 138.3 og som var i samme stqirrelsesgruppe begge å r , har hatt Skning i

lqinnsevne pr. årsverk. Grunnen til nedgangen i'lqinnsevne pr. årsverk har derfor sammenheng med at mange anlegg i denne regionen er nye. Relativt mange anlegg fikk

konsesjon i 1980. At anleggene er nyere tyder de hØye gjennomsnittlige anleggsinvesteringene også p å .

Stqirrelsesgruppene på 500-2.999 m3 og p& 3.000-4.999 m' i Nord-Norye hadde til 'ross for ulik st@rrelse like mange utfgrte årsverk i gjennomsnitt pr. anlegg. Dette kommer trolig av at anleggene i stqirrelsesgruppen på 3.000-4.999 in"var nier automatiserte enn anleggene i gruppen på 500-2.999 m 3

,

noe som gjennomsnittlige

anleggsinvesteringer og anleggsinvesteringer pr. årsverk og pr. kg fisk produsert også t.yder på. At anleggene under 3 . 0 0 0 m" Nord-Norge hadde hgyere gjennomsnittlig produksjon enn anlegg i samme [email protected] i andre landsdeler skyldes st@rre gjennomsnittlig stgrrelse pA anleggene. Produksjon pr. m var sAledes ikke spesielt 3

h@y for d e nordnorske anleggene av denne stSrrelse.

D e nordnorske anleggene i stqirreisesgruppen 5.000-14.999 m v h a r svakere 14nnsevne pr. Arsverk enn gruppen

3.000-4.999 m? Dette hadde sammenheng med at flere

BGNS-8SIOI6U 1

e

anlegg i f(j5rstrlevnte griippe hadde negztiv ] . @ n n ~ ~ ' ~ r ~ c : : ^si::m drar gjennomsnittet mye ned. Av samme grunn hadde

anleggene i gruppen dårlig totalrentabilitet, rente- dekningsgrad og dekningsgrad. Gruppen hadde stor yjelds- grad. Mye av g jelden var driftskreditter og annen kort- siktig gjeld.

2 . 3

.

2 . TrBndela(~, MGre os Romsdal.

. .

Forklaringen på at anleggene i region I1 (TrSnc:lelag, M$re og Romsdal) kom såpass dArlig ut l@nnsomhetsmessig sett i forhold til regionene lenger s@r er trolig den lave produksjonen pr. årsverk og pr. m J

.

^{Celv om}

anleggene i regionen hadde betydelig mindre gjennom- snittlig produksjonsinntekt pr. anlegg enn anleggene i region I11 (Sogn og Fjordane, Hordaland) hadde den

omtrent like mange utf$rte ;3rsverk, et er ( 2 4 s ~ mulig _a+J flere anlegg i denne regionen ble rammet av Hitrasyken i 1983 siden det var her den f@rst var oppdaget. Det kiian Se Ut sC)m den investerte kapitalen og arbeidskraften blir dårligere utnyttet. Men som i Finnmark, Trc~ms u g Nordland har ogs& denne regionen stØrre endringer i utvalget enn regionene lenger s@r.

Anleggene i regionen hadde Skning i gjennomsnittlig 14nnsevne pr. årsverk i stq5rrelsesgruppene p 5 500-2.399 in3 og 3.000-4.999 m3 fra 198'2 til 1983. Gruppen pi% 5 . 0 0 0 m 3 og oppover hadde derimot nedgang. Over halvpart.en av

DGN5-851016U 19 de anleggene over 5 . 0 0 0 m h c J m inngikk i utvalget kiAde i

1982 og 1983 hadde Gkning i lq3nnsevnen pr. årsverk. En av grunnene t.il den gjennomsnittlige nedyang er derfor at nye anlegg i gruppen trekker riec:] c~jenr~omsriitt:& p,;

grunn av at d e er under utbygging. Dessuten hadde anleggene i detirie s%@rrelsesgri.ippen 4kte variable kostnader i forhold til produks jonsinntekten, i mot- setning til de fleste andre grupper. Dettze kan tyde p 5 st4rre svinn i 1983 enn i 1982, ved at en har hatt foringsutgifter til fisk som senere er ybtt tapt.

Som i Nord-Norge ble det på anlegg i stØrrelsesgruppen på 500-2.999 m3 utfgrt omlag like mange Arsverk s o m på anlegy i gruppen p 4 3 .000-4.999 m? Arsakene t i l iiett:.e er delvis de samme her som i Nord-Norge dvs. relativt arbeidsintensive annlegy under 3 , 0 0 0 m%;Ammenlignet med relativt kapitalintensive anlegg over 3 . 0 0 0 m' Anleggene i gruppen pi3 500-2.399 m3 hadde s å l e d e s s v ~ r t smA

anleggsinvesteringer pr. årsverk. At egenkapital-

prosenten likevel er såpass liten kommer av at et. anlegg drar gjennomsnittet en del ned, og a t anleggene i

sti6rreli;esgruppen har en del k0rtsikt.i.g gjeld.

Gjennomsnittlig lgnnsevne pr. arsverk for de 1 1

anleggene f r a Mgre og Romsdal som inngikk i utvalget i l$)nnsomhet.sunders@keIsen 1 9 8 3 var kr 163.153.

Gjennomsnittlig 18nnsevne pr. Arsverk for de Y 8 anleggene fra TrQndelag var pa omlag samme nivå (kr

2 . 3 . 3 . Hordaland, Soqn nu Fjordane.

Som nevnt tidligere hadde anleggene i denne regionen (region 111 ) hqiyes t gjennomsnittlig lqinnsevne p r . drcverk både i 1382 og 138.3, og den Skte fra 1982 til

135.3. HGyest var gjennomsnittlig lqinnsevne pr. Jrsverk for anleggene i Hordaland i 198.3 (kr 255.695 gjennom- snitt for 22 anlegg), men forskjellen til anleggene i Sogn c)g Fjordane var liten (kr 253.345 gjennomsnitt for 12 anlegg).

Forklaringer på a t denne regionen sammen med region IV

-

(Rogaland, Agder) kom best ut er trolig at (let var

relativt få anlegg i utvalgene under ut.bygginy disse to årene. Dessuten hac:tde disse to regionene hq5y produks jan pr. årsverk og pr. m 3

.

Dette kan tyde på at anleggene i utvalget utnytter bedre den investerte kapitalen enn anleggene lenger nord.

Samtlige grupper i region 111 hadde qikning i lcjnnsevne pr. årsverk fra 1982 t,il 1983. Noe av forklaringen p3 dette er trolig a t denne regionen har minst utskifting i gruppene sammenliknet med de andre regionene, med andre ord færre anlegg under utbygging. Dessuten har ;anleggene i denne regionen i gjennomsnitt @kt produksjonsinntekten ved A @ke fisketettheten uten $ Ske oppdrettcvolumet.

Anleggene i stgrrelsesgruppene 500-2.g19 m3 og

3.000-4.999 m3 hadde i motsetning til stSrrelcesyruppen 5 .O00 m3 og over reduserte gjeldsrenter i forhold til produks jonsinntekten fra 1982 til 198.3. De har styrket likviditetsyrad og gkt egenkapitalen. Gjeldsyraden er derfor mindre i 1982 enn 1983. Gruppen har hatt liten nyinvestering, og de nyinvesteringene som er foretatt er som oftest finansierte med overskudd og avsatte skatte- frie fond. Rare i relativt få tilfelle har anleggene med kapasitet under 5 . 0 0 0 m tatt opp nye lån for 3 å utf@re nyinvesterinyer. Grunnen til at gjennomsnittlige

anleggsinvesteringer, ("omsettingsverdien" av anlegget), anleggsinvesteringer pr. årsverk og anlegqsinvesteringer pr. k g fisk produsert likevel har gkt er at en i

1982-unders4kingen ikke hadde med omsetningsverdien p å

anleggsmidler som var ferdig avskrevet, men som fortsatt var i bruk. Denne verdien er som nevnt i innledningen tatt med i verdien av annleggsinvesteringer i

1983-unders4kelsen.

2 . 3 . 4 . Rosaland (7s Asder,

Også anleggene i region IV (Rogaland og Agder) hadde en relativ h4y gjennomsnittlig lgnnsevne pr. Arsverk bade i

1982 og 1983. 15 av de 17 anleggene som inngår i utvalget i 1983 er plassert i Rogaland,

EGN5-851016U

Anlegyenti i region TV hadde :-le miriste en(ririncjeile j.

fiskebeholdning både i 1932 og i 1983 sammenlignet med de andre regionene. Dette kommer av at anleggene i utvalget er veletahlerte og har omtrent fullt utbygd konsesj(3nsvolam. I denne regionen ble det ikke delt ut konsesjoner ved konsesjonsrunden i 1380. Dette drar gjennomsnittsalderen på anleggene opp i forhold til anlegg i andre regioner. Svinnet av fisk i denne

regionen var noe st@rre enn i de andre regionene. Trolig er det de h@ye sjqjtemperaturene som denne landsdelen kan få om sommeren som er årsak til dette. H@y sjgtemperatur fbrer til lite surstoff i vannet.

Anleggene i region IV hadde en gjennomsnittlig gkning i 14nnsevne pr. årsverk i stbrrelsesgruppene 500-2.999 m ³ og 3.000-4.999 m3 og reduksjon i gruppen på 5.000- 14.399 m fra 1382 t.il 1983. Reduksjonen i sistnevnte 3

st4rrelsesgruppe .skyldes et anleqg med en del st@rre variable kostnader som kan tyde på stgirre svinn.

Dessuten var det et anlegg i denne gruppen som i 1982 dro gjennomsnittlig lbnnsevne sterkt opp, o g som ikke inngår i denne st$rrelsesyruppe i 138.3.

Anleggene i st$rrelsesgruppen 5 . 0 0 0 - 14.993 rn3 hadde i 1983 mindre lSnnsevne pr. Arsverk enn stgirrelsesgruppen under. Dette kom av a t gruppen hadde noe st-,@rre t.c2t,;3le kostnader og flere utfgirte årsverk i forhold til

produksjonen. Dette f@rer med seg svakere tot~al-

DGN5-85 101 6U

rentabili tet og dekningsgrad,

I 1983 som i 1982 hadde anleggene i stØrrelsesgruppen pt3 500-2.999 m3 i region IV noe mindre gjennomsnittlig

produksjonsinntekt enn anlegg av samme st:Ørrelse i de Svrige regioner, Det meste a v inntekten går med til 4 dekke kostnader og (len totale 1Ønnr;evrlen blir derfor lav. Likevel har gruppene god lbnnsevne pr. årsverk, h@y(ere) anleggsinvestering pr. Brsverk og stor

produksjon pr. årsverk da anleggene i utvalget har f5 utfbrte årsverk. Dessuten drar et anlegg i gruppen anleggsinvesteringer pr. 4rsverk og produksjon pr.

drsverk sterkt o p p . Gruppen hadde smd anleggs-

investeringer pr. kg fisk produsert. Alt dette kan tyde p2i at i enkelte tilfeller blir disse anleggene drevet ved siden av annen næringsvirksomhet. At likviditets- graden er sA svak kommer i de fleste tilfellene ikke av a t anlegg i gruppen har stor kortsiktig gjeld, men mer av at de har lite kortsiktige fordringer,

T A B E L L V E R K

.

TABELL 1. DRIFTSRESULTATER FOR OPPDRETTSANLEGG 1982 OG 1983. LANDET TOTALT. GJENNOMSNITT PR. ANLEGG

3 3

loenyttet oppdrettsvolum

I 1

Under 3.000 m

1

3.000-4.999 m

I I I

^{isa;! 1903}

I

^{isa2 1983}

1. Salg

2. Endring i beholdning 3. SUM PROOUKSJONSINNTEKTER

orko os tnader

Smolt, settefisk kostnad.

Andre Variable kostnader Faste driftskostnader Gjeldsrenter

Avskrivninger

Kalkulatoriske renter på egenkapital

SUM KOSTNADER 12. LØNNSEVNE I ALT 13. Antall grsverk 14. Lmnnsevne pr. grsverk

Egenkapitalprosent Gj.snittlige anleggsinv.

Anleggsinvest. pr. grsv.

Anleggsinvesteringer pr.

kg fisk produsert Produksjon pr. g sverk Produksjon pr. m

5

Oppdrettsvolum

Utnyttingsgrad. Konsesjor Totalrentabilitet I Totalrentabilitet I1

3 3 3

5.000-6.999 m

1

7.000-14.999 m

1

15.000 m og over

I

Alle anlegg 1982 1983

1

^{1982 1983}

1

^{1982 1983}

1

¹⁹⁸² 'l 983 11.852.963 (2.840.929 13.464.341 14.704.090 16.289.347112.693.643 11 .871.768 12.904.007

1

^477.662

1

^442.444

1

^693.334

1

^286.401

1

781.9121 379.485

1

^377.522

1

^256.360

12.330.631 13.283.272 14.157.675 14.990.491 ~7.071.259~13.079.128 12.249.290 13.160.367

I

I

I I I I I I

o - - i c L n

m

-

o^Q) . O ^CD - - - r

m o - m

7

- 0 P - U ) r - C U - - r rP

.

UJ

.

-

^O

r-

- w O C D 0.- m m a

_{. .} -

O 4

-

D G N 9 - 8 5 1 0 1 6 1

TABELL 3 . DRIFTSRESUL TATER FOR OPPDRETTSANLEGG. REGIONSVIS FORDELING. GJENNOMSNITT PR. ANLEGG. 1983.

N y t t a o p p d r e t t s v o l u m

- - i

S a l g

E n d r i n g i b e h o l d n i n g S U M P R O U U K S J O N S I N N T E K T E R

or kostnader

S m o l t . s e t t e f i s k k o s t n a d e r A n d r e v a r i a b l e k o s t n a d e r F a s t e d r i f t s k o s t n a d e r G j e l d s r e n t e r

A v s k r i v i n g e r

K a l k u l a t o i i s k e r e n t e r p å e g e n k a p i t a l e n S U M K O S T N A O E H L Ø N N C E V N E I A L T A n t a l l a r s v e r k

I

L d n n s e v n e p r . å r s v e r k E g e n k a p i t a l p r o s e n t

I

G j . s n i t t l i g a n l e g g s i n v e s t . A n l e g g s i n v e s t e r i n y e r p r . å r s v e r k

A n l e g g s i n v e s t e r i n g e r p r . k g . f i s k p r o d u s e r t

P r o d u k s j o n p r . å s v e r k P r o d u k s j o n p r . ni

5

O p p d r e t t s v o l u m

U t n y t t i n g s g r a d k o n s e s j o n T o t a l r e n t a b i l i t e t I T o t a l r e n t a b i l i t e t I 1 L i k v i d i t e t s g r a d R e n t e d e k n i n g s g r a d I

n e n t e d e k n i n y s g r a d I 1 f l r k n i n g s l i d r a g O e k n i n g s g r a d S a l g p r . a n l e g g

P r o d u k s j o n p i . a n l e g g A n t a l l a n l e g g i u t v a l e t A n t a l l a n l e y g i m a s s e n

F I N N M A R K , T R O M S O G N O R O L A N O

U n d e r 3 0 0 0 m 3 3

5 0 0 0 m o g o v e r

N O R D - O G S 0 R - T R Ø N O E L A G , M Ø t l E O G R O M S D A L

I

1

3 0 0 0 - 4 9 9 9

1

³

U n d e r 3 0 0 0 m 5 0 0 0 m

o g o v e r

TABELL 4 . L0NNSEVNE PR. ÅRSVERK FOR HVERT ENKEL T ANLEGG I UTVALGET LANDET TOTAL T CKRONERI. 7983.

TABELL 5 . LØNNSEVNE PR. ARSVERK FOR OPPDRETTSANLEGG FOR AURE.

LAKS OG KOMBINACXNSDRIFT. 1983.

Antall anicyg

1 utvalget

7 2 6 2 8

O

9 1 6 Anleggets type

0 - 4 9 9 9 . m3

oppdrettsvolum:

Aure Laks

Kombinasjonsdrift 5 0 0 0 - 6 9 9 3 n?

oppdrettsvolum Aure

Laks

Kombinasjoncdrift 7 0 0 0 m3 oppdretts- volum os over

Aure Laks

Kombinasjonsdrift

Alle anless Aure

Laks

Kombinasjonsdrift

LØnnsevne pr. årsverk

2 0 8 0 4 5 1 3 3 1 2 3 1 5 5 2 6 6

- 2 8 5 5 2 1

1 0 2 3 2 7

- 2 1 7 8 7 8 2 5 9 6 6 6

2 0 8 0 4 5 2 2 9 5 3 8 1 7 1 2 8 8

7 5 1 5 8

4. DEFIPIISJONER OG BEREGNINGSPRINSIPPER.

En skal i dette kapittlet gj@re greie for de beregnings- prinsipper og definisjoner sam er benyttet for enkelte poster i lØnnsomhetsunders@keIsen for fiskeoppdrett 1983

(og 1982). D e forskjellige posters nummer i resultat- tabellene 1 og 2 er anfbrt i parantes.

Alle stbrrelser som inngår i tabellene er regnet ut for det enkelte anlegg. En kan derfor ikke i tabellene

dividere oppgitte totalst@rrelser som lbnnsevne og anleggsinvesteringer på antall årsverk og antall kilo fisk og få lØnnsevne pr. årsverk og anleggsinvesteringer pr. årsverk og pr. kilo fisk produsert.

Endrinq i behol~jninq:

Endringene i beholdning er differansen mellom

beholdning av levende fisk pr. 31.12.83 og behold- ningen av levende fisk pr. 3 1 . 1 2 . 8 2 vurdert til 7 0 %

av salgspris, som er en tilnærmet kostpris, dvs.

innkjbpspris for settefisk/smolt pluss forkostnader etc.

3 . Sum rodu uk si on sinn tekt er:

Summen av salg og endring i beholdning.

6 . Andre variable kostnader:

Omfatter hovedsaklig utgifter i forbindelse med salg.

7 . Faste driftskostnader:

Omfatter vedlikehold, elektrisitet, husleie, kontor- utg. etc.

8 . Gjeldsrenter:

Gjeld direkte knyttet til matfiskanlegg og driften av det.

Utgangspunktet er avskrivninger basert på gjen- anskaf f elseskost, men det må korrigeres for

finansieringsvirkningen av gjeldsandelen. Et anlegg blir sjelden bare finansiert med egenkapital. For- malet med avskrivningen må være å få igjen den investerte egenkapitalen. Vi har derfor valgt f9lgende prinsipp: Egenkapitalandelen av anleggs- midlene blir avskrevet lineært basert på gjen- anskaffelseskost. Gjeldsandelen (fremmedkapitalen)

DCN5-851016U 3 4 blir avskrevet linezrt på historisk kostpris (bygge- sum/kjØpesum justert med senere påkostninger). Dette er i prinsippet det samme avskrivningsprinsipp som fra og med 1982-unders@kelsen blir brukt i de to lØnnsomhetsunders@keIser for helårsdrevne fiske- fartØyer som Budsjettnemnda for fiskenæringen utfØrer. I Budsjettnemnda blir det brukt bokfqjrte avskrivninger som et uttrykk for historisk kostpris da denne ikke er kjent. For oppdrettsanleggene, som gjennomgående er yngre enn fiskebåtene, har en

direkte brukt den historiske kostpris i utregningene.

10. Kalkulatoriske renter på esenkapital:

En utredning utfqjrt på oppdrag fra Budsjettnemnda og fiskenæringen viste at ved bruk av gjenanskaffelses- verdi blir det dobbeltregning når en samtidig bruker nominell rente på et. verdipapir som utgangspunkt for utregning av kalkulatorisk rente p& egenkapitalen.

Det vil være mest korrekt i samband med gjen-

anskaffelsesverdiprinsippet å bruke en realrente som fremkommer som differansen mellom den nominelle

rente (som ble brukt tidligere) og inflasjonsraten for vedkommende år. Denne realrenten utgj@r for

1983-~n(9ersØkelsen 4 , 5 % , t~>g er brukt i denne

lØnnsomhetsunders@kelsen for fiskeoppdrettsanlegg.

(Nominell rente på 5% statsoblisasjonslAn 1361 serie

DGN5-851016U 35 1 1 var 12,3% 04 inflasjonsraten for 1383 var 8 , 4 % . Som uttrykk for inflasjonsraten, er brukt konsum- prisindeksen.) Realrenten for 1352 var 2 , 0 % .

1 1 . Sum kostnader:

Alle kostnaaer bortsett fra lgnnskostnader og arbeidsgiveravgift til folketrygden.

Gir uttrykk for hvor mye virksomheten egentlig kunne betale til innsatsfaktoren arbeidskraft etter at andre faste og variable kostnader var dekket i sam- svar med det som vanligvis blir sett på som rimelig i drifts@konomisk forstand. L@nnsevnen er definert som sum produksjonsinntekt minus sum kostnader inklusiv beregnede avskrivninger, rente på låne- kapital og kalkulatoriske renter p 3 egenkapital, men eksklusiv 18nnskostnader og arbeidsgiveravgift til folketrygden.

En bruker det samme tallet som Budsjettnemnda for jordbruket, der et årsverk er satt lik 1375 timer.

14. Lmnnsevne pr. arsverk:

Stgrrelsene 14nnsevne i alt, antall årsverk og lgnnsevne pr. Xrsverk i tabellene er alle utregnet uavhengige av hverandre som et aritmetisk

gjennomsnitt av tallene for de enkelte anleggene. En kan derfor ikke dividere lgnnsevne i alt med antall årsverk og få lqjnnsevne pr. årsverk i tabellene.

E a e n k a ~ i t a l

+

50% av bundne skattefrie fondsavsetn. x 100 Totalkapital.

16. Giennomsnittliqe anleqqsinvesterinqer:

Med anleggsinvesteringer mener en her verdien av anleggsmidlene vurdert til gjenanskaffelseskost jfr.

pkt. 9 , men avskrevet over levetiden. Noe upresist utrykt er det en beregnet omsetningsverdi av

anlegget,

17. pnleassinvesterinqer pr. årsverk.

Denne stqjrrelsen blir påvirket av alderen på anlegget, så en kan ikke umiddelbart dra den

slutningen at anlegget er kapitalintensivt dersom denne stgrrelsen er hgy. Av samme årsak som nevnt under post 14, kan en ikke direkte ut fra tabellene

dividere y jennomsnittlige anleggsinvesterin~~er med antall Arsverk og få anleggsinvesteringer pr.

årsverk.

2 0 . Produks ion pr. m3 :

Produksjon pr. utbygd oppdrettsvolum. Med "utbygd"

mener en her oppdrettsvolum som faktisk er tatt i bruk til produksjon av matfisk (benyttet i produk- sjon). Ogsa denne stgjrrelsen er beregnet for det enkelte anlegg.

Gjennomsnittlig prosentvis utnyttelse av utdelt konsesjonsvolum i utvalget, dvs. benyttet oppdrets- volum i prosent av det oppdrettsvolum det er gitt konsesjon for.

Gir uttrykk for avkastningen av totalkapitalen i virksomheten.

Definisjon:

Resultat f@r ekstraordinsre poster

+

finanskostnader x 100%

Totalkapital

Ekstraordinsre poster : Inntekter og kostnader som ikke har direkte tilknytning til produksjon ved mat- fiskanlegget. Eksempel på slike poster kan være

vinning eller ved salg av driftsmidler, gaver, erstatninger 0 . 1 .

Finanskostnader: Renter på gjeld.

Vi skulle her egentlig ha benyttet gjennomsnittlig totalkapital for året som nevner for samtlige

anlegg, men det ble vurdert som for omfattende å be om balansetall fra foregående årsskifte for de

anlegg som ikke var med i 1982-unders4kelsen. Vi har derfor benyttet totalkapitalen slik den kommer frem i balansen for disse nye anleggene. I totalrenta- bilitet I har en bare tatt med faktisk betalte 14nninqer.

Som totalrentablitet I , men her har en tatt med en kalkulert kostnad for egeninnsatsen som eiere og familie har utf@rt uten å ta ut l@nn.

25. Likviditetsqrad:

Gir uttrykk for hvor mye kortsiktige likvide midler

3 9 et anlegg har i forhold til den kortsiktige gjelden.

Her vil det kanskje hevdes at beholdning av levende fisk burde være med, men vi har sett det slik at slakting av fisk i likviditetskriser er en

u

^kort-

siktig lgsning. Vi ser derfor helt bort i fra levende fisk i vurderingen av likviditeten.

sikvider

+

finansinvesterinaer + ^debitorer Kortsiktig gjeld

Finansinvesteringer: Investerin(~er i aksjer, obliga- sjoner 0.1.

26. Rentedekninsssrad I:

Gir uttrykk for hvor mange ganger resultatet dekker inn rentekostnadene.

Definisjon:

2

x 100%

Rentekostnader

Her har en bare tatt med faktiske betalte 1Gnninyer.

27. Rentedekninasarad 11:

Det samme som rentedekningsgrad I , men her h a c en tatt med en kalkulert kostnad for egeninnsatsen som eier med familie har utfbrt uten å ta ut l$nn.

Er et uttrykk for hva som står igjen til dekning av faste kostnader, l$nn og fortjeneste når de variable kostnadene er trukket fra produksjonsinntekten. Bare for, settefisk og utgifter i samband med salget er regnet som variable kostnader.

29. Dekninqssraden:

Forholdet mellom dekningsbidrag og produksjons- inntekt.

Alle registrerte fiskeoppdrettsanlegg som har produksjon av oppdrettslaks og -aure. Antallet

anlegg som har produksjon (409 i 1983) er noe hØyere enn antallet anlegg som har solgt fisk (362 i 1983).

THE

PROFI TABILI TY OF NORWEGIAN FISHFARMS I N 1983

This publication presents the results of an economic research on salmon and trout farming in Norway in 138.3.

A similar research was undertaken in 1982, and the methods and presentation of the figures are much the same as in 1982.

The results are based on information from 116 plants, representing about a third of the operating commercial Norwegian food fishfarms. Plants with volume less than 500 m3 are excluded. The major part of the plants in the sample consists of sea wat.er fish-farms with

floating net cages. 68 of the 116 plants in 1983 were also included in the 1982-sample.

The average number of manlyear per farm was 3 . 5 . One man/year is defined as 1975 workinghours, the same

definition which is used in official costs and earnings- studies in the Norwegian agriculture sector. There was a variation between 1.6 manlyear in average for the farms with volume less than 3 .O00 m3 , and 12.2 man/year for the farms with volume exceeding 15.000 m'.

The return on total invested capital increased from 13,5% in 1382 to 17,1% in 1983 as an average based on

DGN5-851016U

al1 plants. If the owners own work on their plants is not calculated as a cost, the return on total invested capital in average was 2 4 3 % in 1383 compared with 13,8%

in 1982.

The wage paying ability per man/year averaged nok 199.116 in 1983. In 1382 the wage paying ability per man/year was nok 206.355. The 1983-sample contains a higher proportion of relatively new and expanding farms.

This is the main reason why the statistics shows a lower average wage paying ability in 1983 than in 1982

24 pbants had a negative wage paying ability in 1983, and for 1 1 others the wage paying ability varied between O and nok 50.000. More than 50% of the farms in the

1983-sample obtained a wage paying ability per man/year exceeding nok 200.000,

The farms with a volume between 5.000 m 3 and 14.939 m3 had the highest average wage paying ability per man/year in 198.3, This was also the case in 1982.

,%les and ~ r o d u c t i o n .

The first hand value of total sale of Norwegian aqua- culturae salmon and trout increased by 65% from 1982 to

DGN5-851016U 43 1983. Sales income per farm (total sample) was in

average nok 2.904.007 in 1983 compared to nok 1.871.768 in 1982. All costs increased considerably from 1982 to 1983. Variable costs, i s e . feed, fingerlings and s a l e s related costs, was on an average nok 1.576.612 in 1983

(nok 1.706.750 i n 1982). Fixed costs, i . e . maintenance, electricity, house rent, administration costs etc., increased from nok 213.461 in 1982 to nok 379.030 in

1983. Neither variable costs nor fixed costs include labour costs, The estimated cost of capital including interest was nok 404.655 in 1983 (nok 262.367 in 1982) using a current cost method in depreciation

calculations

.

The average production per man/year did not change much from 1982 to 1983. (26 tons), The hiyhest production per man/year was achieved by the farms with volume between 7.000 in3 and 14.999 m3 ( 2 7 , 8 tons).

The f ish production per cubic meter averaged 16.1 kilos in 1983 (13.9 kilos in 1982). This varied from an

average of 11.3 kilos for t h e farms with volume

exceeding 15 .O00 m3 to 18.25 kilos for the farms with volume between 5.000 m h n d 6 9 9 9 m 3 .

V E D L E G G

1. LØnnsornhetsskjema fiskeoppdrett 1983.

2. Fiskeoppdrett 1983 (delvis brukt i 1Ønnsomhetc- unders@kelsen)

.

Fiskeridirektoratet

Postboks 185-1 86 5001 Bergen Tlf. (05) 23 03 00

F I S K E O P P D R E T T 7 9 8 3

Ener Kgl. res. av 10. januar 1975 og lov av 15. mai 1981 plikter alle d gi oppgave.

KAPASITETSDATA 1983

Firma (fylles ut av Fiskeridirektoratet) Registreringsmerke

K U k k n

1

07 1 Maksimal kapasitet pr

¹

klekkeomgang

Fylkelkommune issa) l

i Lspenr.

Liter rogn Virksomhet

Marfiskproduksjon?

01

11n

^~a

'

Såde fersk- og saltvann

1

Produksion av yngel ogleiler senefisk til matfiskproduks~on?

i anlegget i 1983 09

Total volum m 3 eierfor ho Id

Sottefisk-

1

Produksjon av yngel ogleller settefisk til utsetting i vassdrag?

Antall

l

l

Total areal m2

09

l

03 1

n

^Ja

1

1

Eierforhold

l 1 04 l

n

Aksierlskap 2 n Andelslag 3

n

Personlig selskap 4 Firma med delt ansvar 5

n

^Andre

Jorddammer anlegg.

Utnyttet

kapasltet

l

10 Betongdammer

l

Arbeidsinn- sats ved an-

Samlet arbeidsinnsats i

- - ~

l

/ 06 Herav utfart av leid hjelp

t

11

I l

j

l

^{! 1 l}

Timeverk

Flytemærer

13

i

^{14 /} Dersom noen av disse produksjonsenherene (linle 09-13] har vært l flyttet til marfiskprod. I Iaper av året oppgi areal og volum for d~sse

)

15 lorddammer l

) 18 j Innhegninger

l

I 19 Avsrengntnger

l

l

12 / Plan-lglassfiberkar

Andre typer produks~onsenhet~r

j

l 16 1

Marfiskanlegg.

Utnyttet

1 h

^{17 )}

I I

l

l Ferskvann

Saltvann

' kavasitet

1 20

/

Andre ryper produkslons-

I l

l

I 21

l l

Ferskvann

l

j

l

l

Saltvann RA-9905 1 84 900 Sklema foreligger i begge målformer

PRODUKSJON AV ROGN, YNGEL OG SETTEFISK 1983

I

startf6ret ^{rogn Og} yogei ^{/ 24}

¹

i Laks iRogn innlagt hasr 82Iv4r 83)

1

^{l i} _l

23 1 1 1 ^{Ja 21} 1 Nei

Innlagt rogn Startf6ret yngel

Liter

i

^{1000 srk.}

25

1

Regnbuearret

1

Andre fiskeslag (oppgi hvilke) :

I i

^{29 1} Laksesmolt, to-Arig og eldre

l

l

a ' 127

1

1 1

: l Hadde anlegget uttak av settefisk i 19837 (Hvis ja, oppgi anrall, linje 29-34) 2s

/

ⁱ

n

^{l a 2}

¹

^Nei

i

^{I l} l ^{1000 xk.}

/ ³¹ / Regnbueørrer klekket fOr 1983

I l

I

^m*isk

1

³²

1

Regnbuearret klekket i 1983

l

^j Andre fiskeslag (oppgi hvilke):

30 Laksesmolt , ett-irig

I

KJ0P OG SALG AV ROGN, YNGEL OG SETTEFISI< 1983

Rogn

Startforet yngel

K I ~ P Salg

39 35 36 37

38

Verd1 1000 kr (ekskl m v a.) L ~ t e r

l l

i

^{1000 r=k}

Regnbuearret l i 1

^l 1

l i l

I Laks

Regnbuearret

Andre fiskeslag

Laks, under 7 cm

I

_l ^l

1 i

l000 stk. I

l

I

I

Verdi 1000 kr

Liter (ekskl m a )

I

l

l i j

40

/

Andre fiskeslag i 1

1

41

42 _! j ^l

l l ⁱ l ^I

l

l

^l

43 Laksesrnolt , an-Arig Settefisk l

44 Regnbuearret klekket far 1983

1 1

^{i l}

i l j

i

⁴⁵ Regnbuearrer klekket 1 1983

i 1

/

Andre fiskeslag (oppgi hvilke).

46 l 47

l

^I 1 ^{l l l l}

Laks, over 7 cm l

Laksesmolt

.

to-årig og eldre

i

SLAKT, SALG M.V. A V MATFISK 1983

i

siakt, sig Og

1 ₁

Slakiet fisk p l lager l . januar 1983 lagerbeholdning

av siaktet mat-

fisk

/

⁴⁹

/

Fisk r a n opp ril riakt i 1983 (f ersk/frosseni j l

l

^{Laks I} Aegnbueørrer / ^Andre

i i

I

^{51 j Gdtr til} foredling i eget anlegg

i 1 I I

l

50 Fisk solgt i 1983 (uforedlet)

! 1 1

l l ^l I

/

⁵²

/

Diverse (egen husholdning. svinni

/

Mengde i kg

1

Verdi i 1000 kr

/

^{K g rundvekt}

rundvekt lekskl. m.v.a.1

I /

⁵³

/

Slaktet. fisk p& lager 31. desember 1983 (uforedlet) ^l i

i l i

l

fisk

Fersk eller frossen fisk solgt i 1983iuioredlet)

l I

engd de og

1

⁵⁷

1

Laks i alt

Til foredling i eget anlegg

verdi av mat-

1

/

⁶¹

¹

Regnbueanet i alt

, ^/

Andre fiskeslag loopgi hvrlke) :

l

I I

1

l l

1 6 4

1

l 1

I Kg rundvekt

fisk solgl i

/

⁶⁶

1

Salgsorganisasjoner, grossister i i

1983. fordalt I

l

l Fertk aller

l I

1

⁶⁵

1

Direkte ekspon

Regnbuegrre?

Laks

1

68

70

I

^{Til andre}

l

Andre

Horeller, restauranter 1

/

⁶⁹

l

Direkte til forbruker

71 i alt

I

Merknader:

frossen mat-

l

I

I

l

l

l

I

l

i

^l

I

BEHOLDNINGER

i l

^10ou

Settefisk, over 7 cm

I

Settafiskinleag.

l

1 w

^Laks

1

^31.

zni*

^{desember :'P} " e g n b u e m ' aldre Andre fiskeslag (oppgi hvilke):

l

Smolt, alle aldre

1

l

i

Antall fisk. Stk.

Beholdning 1 Tilgang 1983

/

Fragang 1983 (ursart)

j

irlak~/svinnl

I f

-

I

Utsatt far 1983

1

^l

l l l ^{l 1}

l

utsatt for 1983

!

Matfiskanlegg

fl

Regnbuemret Utsart vdren 1983

1

I l / l l

Merknader:

82 Utsatt hasten 1983

Andre fiskeslag utsart før 1983:

l -

i ^{1 l} l

85

Andre fiskeslag ursart i 1983: l l

Liers/oppdrenera navn:

Skjema urfylt av:

For firma. Dato og underskrift:

Adresse:

Adresse:

For Fiskeridirekroratet. Daro og underskrifr:

Telefon:

Teleton: