LOFOTFISKETS LINNSOMHET 1954

F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s S m å s k r i f t e r N r . 5 - 1 9 5 4

Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersølcelser.

LOFOTFISKETS LINNSOMHET 1954

Ved sekretær Kåre Ruud.

Særtryl<l< av «Fisl<ets Gang»

nr. 38- 1954

Utgitt av FISKERIDIREKTDREN

B E R G E N

A.S J O H N G R I E G S B O K T R Y K K E R I

1 9 5 4

Den representative driftsunders@kclse for lofotfisket ble fØrste .gang foretatt i 1936 og er siden blitt gjentatt hvert å r med unntakelse av årene 1940 og 1945. T i l og ined 1949 omfattet unders@kelsen bare garn-, line- og jiiksafislze. Fra snurpenot- .fiskets innfØring i 1950 omfatter undersØkelsen også denne rirk- .somhet.

Innsamlingen av materialet har i å r vært foretatt på samme -inåte som i tidligere år. Etter pålegg har de fiskere soin har i å t t tillatelse til å delta i notfisket, sendt spesifiserte oppgaver .over driften til Fiskeridirektoratet. Oppgavene over garn-, line-

og juksafisket liar en iått inn på rent frivillig basis.

Eikcsoin i 1953, har en ogs3 foretatt en spesiell undersØkelse vedrØrende de noter sorn ble anvendt under lofotfisket. Denne .spesielle notundersØkelsen, som ganske kort vil bli gjennom- gått i sistc avsnitt, tjener soin st@tte for dcn årlige undersØkelse av notdriften, og resultatene vil bli nyttet ved beregninger og :anslag vedrØrende denne.

Deltakelse og representasjon.

Antall bruk - virksomhetsenheter - var i 1954 for garn, line, julzsa og not henholdsvis 764, 582, l532 og 770, tilsammen 3648. I disse virksomheter deltok i alt 4180 hovedfarkoster og 20 625 mann.

Ved l-iovedopptellirigen den 22. mars var 4126 far- koster og 20 441 mann til stede,54 farkoster og 154 mann var da allerede reist lieim. (Antall mann Olri-

fatter iltlie lier spesielle garnb~tere, egnere og kokker).

Det er brukene som er objektet for den årlige driftsunders~kelse. Unders~ltelsen omfatter imid- lertid hvert år bare noen (et utvalg) av det totale antall bruk (massen). Oppstillingen nedenfor viser hvor mange bruk som er kommet med i under- sØkelsen, fordelt på garn, line, juksa og not. Sam- menholdt med de tilsvarende tall for antall bruk i hele lofotfisket, viser oppstillingen også represen- tasjonsprosenten for de ulike arter.

Garil- Line- Juksa- Not- b r u k b r u k bruk b r u k Antall bruk i alt (massc) .

.

(utvalg)..

. .

.. . .

Represeiltasjonsproseiil

.

Driftsresultater.

Lofotfisltets totallivaiztum l954 ble bare 45 367 000 kg som er det laveste etter 1922. Del- takelsen har imidlertid variert betydelig £ra år til år. Dersom en ser på fangstmengden pr. bruk, pr. mann eller pr. mannsukeverk, kan bildet der- for bli noe annerledes. Fiskeristatistikken for tids- rommet 1930 til 1954 viser at det bare er årene 1935 og l936 som har gitt lavere fangstmengde pr.

mann enn 1954. Denne statistikken har ikke til- fredsstillende oppgaver for beregning av fangst- mengde pr. ukeverk. Om en hadde kunnet skaffe en slik tallreklte, ville den utvilsomt ha vist et

gunstigere resultat for 1954 set i forhold til andre år, enn rekken over fangstmengde pr. mann. Grun- nen er at den gjennomsnittlige deltakelsestid pr.

mann er gått noe ned etter 1950 da notfisket tok til. Et overveiende antall av notfiskerne liommer nemlig til Lofoten fØrst til notfisket i begynnelsen av mars og holder på bare 4-6 uker, mens deltakel- sestideil ved de andre brulisarter dreier seg om 8-10 uker. Driftsunders~lielsen lor lofotiisket gir imidlertid slike oppgaver over fangstinengde pr.

ukeverk for de siste to årene. I 1953 ga garn-, line- og juksafislie I-ienholdsvis 865 kg, 380 kg og 115 kg pr. mannsukeverk. Tilsvarende tall for 1954 lin- ner en av tabell I til henholdsvis 205, 404 og 142.

For notiislie var disse tall 355 og 429 henholdsvis lor 1953 og 1954. Disse tallene er temmelig nØy- alitige, men en må vokte seg for å legge mer i dem enn de egentlig innebærer. Soin effektive l ~ n n - somhetsmål kan de ililie brukes.

De priser som ble utbetalt til fiskerne pr. kg råfisk med biproduliter var omtrent de samme i 1954 som i 1953, nemlig gjennomsnittlig henholds- vis 83 Øre og 83,5 Øre. Endringene i driftsinnteli- tene Era 1955 til 1954 viser derfor omtrent samme tendens som endringene i fangstmengden.

Garn-, line- og juksabruk.

I tabell I, avsnitt D, har en gitt de sentrale driftsresultater - driftsinntekter, kostnader og driftsoversliudd - fordelt på de tre grupper av del-

taltere i virlisomheten, nemlig farliosteiere, red- sltapseiere og arbeidsytere (mannsliap).

Mannskapets andel av driftsoverskuddet (ar- Iseidsinnteliten) er for garn-, line- og juksabruk beregnet til henholdsvis Itr. 535, lir. 1550 og lir. 535 pr. mann. Pr. ukeverli (D11) gir det henholdsvis Itr. 71, Itr. 155 og Itr. 73.

Mannslottene (D12) avvilter for garn- og line- bruk ubetydelig fra arbeidsinntekten pr. mann (D10). At det Itan bli forskjell her, sltyldes at en eller flere av mailnsliapet kan få arbeidsinntekt som avviker fra lotten, f . eks. 1% lott,

1/2

En må ved vurderingen av mannslottene (ar- beidslottene) være oppmerltsom på det forhold ved garn-, line- og j~tltsafislie, at en arbeidsyter også normalt er redskapsyter, slik at han også får red- sliapsinnteltt. En person ombord vil derfor vanlig- vis M en andel av clriftsoversliuddet som er lili stim- men av D12 og D13, cler D13 er den andel av driftsoverskuddct som tilfaller en redskapseier. For denne sum (D14) har en oppgaver gående tilbalte til 1936 i tabell 3.

Foruten å være arbeidsyter og redsliapseier Itan e n person også være farltosteier, og således få inn- telt1 også i denne egensliap.

Den stØrrelse som blant lislierne her vanligvis iorståes som «lotten» vil vzre likt mannslott

+

i~ruttoredsliapslott, det som en fislier med eget bruk får brutto (uten fradrag for de redskapskost- nader han liar hatt). Denne summen e i ililie blitt

anfgrt direkte i tabellene. Utregnet lor henliolds- vis garn, line og juksa var den kr. 975, kr. 1980 og kr. 585.

En gjØr oppmerltsoin på at tallene en har Itom- mentert ovenfor gjelder uten fradrag for proviant,

idet denne iltke regnes som kostnad.

Farltostens driftsunderskudd (D7) er i år be- regnet til lienlioldsvis ltr. 1757 og lir. 794 for garn- og jultsabrult. For linefarkoster filtlz en et lite aber-

sltudci på ltr. 523. I 1953 ga samme beregningsmåte et overskudd til garn- og linefarltoster på henholds- vis kr. 930 og 945, og et undersltudd til jultsafar- ltoster på kr. 670.

Ved sammenligninger av driftsoverskudd for far- koster og redsltaper bgr en være oppmerksom på innlioldet av denne storrelse. Renter er iltke tatt iiied blant kostnadene, hverken faktiske eller ltal- Itulatorislte. Farkostens andel av driftsoversltuddet (D7)er definert slilt at den Itan danne utgangspunkt for beregning av den reale forretnii~gsprosent av lofotfisket ved formelen: (D7 X 100): farliostens verdi. Tilsvarende gjelder for redskapsandelen.

Skal en lia forrentningen pr. år må en imidlertid i n hensyn til at lofotiisltet bare utgjØr en del av årets samlede d ~ i f t . På grunn av tallmessige usik- kerhetsmomenter har en ikke villet beregne slike prosenter.

S n u ~ p e n o t bruk.

Gjennomsnittlig fangstinengde pr. bruk var i 1954 29 270 kg. Tilsvarende tall for perioden

1950-1953 var: 141 900 kg, I29 800 kg, 58 600 kg og 26 700 kg.

Fangstmengdene varierte meget fra bruk til br~rli. Av de 770 bruk var det hele 293 stk. som Iiadde e n langstmengde under 20 tonn. Se for evrig fangstiordelingen i tabell 4.

Vzrforholdene var noe gunstigere i år enn i ljor, livilltet medlgirer et stgirre antall dager på feltet

- 16 sjØvzrsdager i år mot 12,2 i 1953. Det er naturlig å se dette som årsalten til ~ k n i n - gen i giennomsnittsiangstene pr. bruk fra 1'353 til 1954. Regner en u t langstmengden pr.

iisltedagsverk (en manns deltalielse en dag på. fel- tet), kår en 150 lig i 1953 mot bare 130 i 1954 Til- svarende tall lor de tre foregående å r var 600 kg, 410 lig og 200 lig T i l saminenlilitiiiig lian e n be- trakte d it vil il in geil i fangstmcngde pr. snurpekast lor perioden 1950-54: 5500 li:,, 3600 lig, 2100 kg,

I545 kg og 1430 kg.

Mannslotten (D15) ble kr. 525, altså betydelig lavere eiin for linebruk, men liØyere enn ior julisa og garn. Utregnct pr. ulceverli (Dlti) gir det lir.

1'75, dvs. noe liflyere enn for de andre bruksarter.

også lor line. At bilclet blir annerledes når en reg- ner u t pr. ulteverk kommer jo av den ulike del- taliesesticl ved de ulilie bruksarter. En linefislier driver således omtrent dobbelt så lenge son1 en not l'isker

For Øvrig kan en trygt si at notdriften i 1954 ga omtrent samme resultater som i 1953, da sariltlige stØrrelser til beskrivelse av driften bare undergilik

små forandringer. Driltsinntektene (bruttofangst) pr. bruli ble således kr. 24 654 mens de i 1053 var lir 22 620. Tilsvarende tall for perioden 1950-

1952 var lir

77

Som det vil fremgå av telisteil foran og tabellene, har en foretatt en fullstendig liostnadsheregning for ulilte br~ilisarter under lofotfisket. En slik be- regriing vil alticl måtte innebzre mange problemer av såvel teoretisli som pralitisli art De praktislie problemer vil i det vesentlige bestå i å komme £rem til lioldhare tall for visse liostilader. Når det son1 her gjelder et enkelt sesonglislie, er dette szrlig vanslielig, og det enlileste ville derior vzre å oppgi Itostnadsberegningen og bare gi tall for driftsinn- telitene og niaiinslottene. Når en likevel ikke har mlgt clenne enkle fremgangsmåte, skyldes det at en i prinsippet ilike ltan ltoinme iatenoin tall for vedliltehold, avslirivning m v. på farkost og red- sltap, dersom en vil få et inntrylili av hvorvidt lofotfisket gir et tilstreltlielig vederlag til den kapi- tal som blir nyttet F'orhApentlig vil tallene gi en tilfredsstillende orientering om liostnadenes stgr- relsesorden.

Beregningsmåtene og forhold for Øvrig som vil være avgjgrende for vurderingen av tallenes hold- barhet, vil bli behandlet nnrinere i de to f ~ l g e n d e avsnitt

Tallenes nøyaktighet.

Garn-, line- og juhsabruk.

Tallene i avsnitt A, B og C i tabell 1 inå ansees pålitelige.

Det samme gjelder tallene for driftsinntekteiie (i alt) i avsnitt D. Driftsinntektenes fordeling p å farkost, redskap og arbeid (D2, D3 og D4) må anses pålitelig for så vidt angår farkos~ens.

aiidel. Fordelingen av resten p å redskap og arbeid bygger iinid- Icrtid p å skjØnn. En har for garnbruk anslått redskapens andel til 40 pst. av redskapeils og arbeidets samlede andel, dvs. arbeidet.

får G0 pst. For linebruk Iiar en anslått de tilsvarende prosenter til 20 og 80. Ved valget alr disse prosenter har en liatt e t visst grunnlag, dels i faktiske oppgjør hvor denne fordeling har viert foretatt, og dels i en tilbakegående sainmenlikning mclloin årlige redskapskostnader og arbeidets og redskapeiis driftsinntekter..

Forctelingens praktiske betydning er ikke så stor da en og- sainme person vanligvis samtidig eier redskap og yter arbcid oinbord. Redskapeiis og arbeidets andeler blir således å slå Sam- men om en vil få et mer fullstendig inntrykk av iniitcktsfor- holdene (D14).

Posten under farkostens sesongkostnader (D5a) er trmrnclig- sikkert, iallfall gjelder det posten drivstoff. Postene under D5b andeler av farltostens årskostnader, e r derimot å aiise som anslag som stØtter seg til sterkt skjØnnspregede beregninger: Årlig assu- ranse e r anslått til 4 pst. av antatte farkostverdier. Årlig ved- likehold er beregnet p å grunnlag av fiskeritellingeii 1948, stØr- relsesfordelingen av farkostene og en antatt prisstigning fra 1948' på 40 pst. Årlig avskrivning er satt til 4 pst. av antatte gjen- anskaffelsesverdier på farkoster av samme stØrrelse. Av de årlige kostnader er 40 pst. henregnet til lofotfisket. En bØr szrlig feste oppmerksomheten ved denne prosent. Nytter en her eii aililen prosent eller forskjellig prosent for d e ulike bruksarter, vil det få en meget sterk virkning p å farkosteiis kostnad. og driftsoverskudd. Ved valget av prosenter var det vel rimeligst å nytte lofotfiskets prosentvise andel av samlet årlig driftstid for farkostene. ForclØpig h a r en ikke oppgaver over årlig driftstid for farkostene, og de anvendte prosenter er derfor rent anslags- vis bestemt.

Redskapskostiiadei~e (1)6) er satt lik d e faktiske utgifter til redskap £Ør og under fisket som fiskerne har oppgitt p å skje- maene. Fremgangsinåten vil kunne gi betydelige feil ved det enkelte bruk, mei1 ved beregning av gjennomsnitt i ' e t utvalg vil disse feil i hØy grad motvirke hverandre slik a t gjeiinoinsnittet blir tilnzermet riktig. T i l sammenlikning med de tall for red- skapskostnader soin e r £Ørt opp i tabellene skal lier neviies tall som er framkommet p å e t helt annet gruniilag, nemlig på taps- og slitasjeoppgavcr for sesongeil 1954, som er gitt til oppsyns- betjentene etter endt fiske, og som omfatter 50 garnbruk, 60 linebruk og 50 julcsabrulc. Ved utregningen av gjennomsnitt pr. bruk får en son1 suin p å tap og slitasje for garn-, line- og juksabruk Iienholdsvis kr. 5120, kr. 1680 og kr. 300. Pr. red- skapseier svarer det til henholdsvis kr. 800, kr. 400 og kr. 90:

Det er mulig a t ei1 får e t riktigere uttrykk for kostnadene ved å riytte disse tallene istedenfor de som er £Ørt opp i tabellen.

I så fall vil redskapens driftsoverskudd for alle tre bruksarter reduseres (uiiderskuddet &es) rnetl Iieiilioldsvis kr. 800, lir. 80 og kr. 130.

Flere av kostnadstalleiie er således anslag som bygger på skjØnnspregede beregninger. Dette må en selvfØlgelig ha i erilldring ved lesiling av tabellene. Den samme usikkerhet vil jo også bli o v e r f ~ r t på tallene for driftsoverskuddet og dets fordeling da disse tall e r direkte avledet som differeiiseli mel- lom tlriftsinntektene og kostiiadene.

Notbruk.

De fleste tallene for notbiilk, tabell 2 er fremkommet på samme måte sorn tilsvareiide tall for garn-, line- o g juksabruk i tabell 1.

For et par storrelser er imidlertid gruiinlaget for tallene veseiillig forskjellig fra tabell 1: Arbeidsinntekien (D12) bygger på faktisk fordeling i oppgjØrene og er sikker. Den andel av Eaikostens åiskoslnader som er henfØrt til lofotfisket e r satt til 20 pst, og ikke som ved de Øvrige bruksarter til 40 pst. Anslaget over iiotredskapens kostnader e r bygget på spesialundersØkelsei1 for riotredskapene. En viser dcrfor til siste avsnitt hvor denne er behatidlet.

Utvalgets representativitet.

I foregående avsnitt kom en i1111 p å det grunnlaget en h a r lialt for ansettclsen av de ulike tall i tabellene. Derved har ei1 villet gi ct inritrykk av hvorvidt tallene gir lioldbare uttrykk for d e ulilte stØrrelser i det utvalget av bruk soiii en har fått ined i uridersØkelsen. Men selv on1 tallene i denne Iierisencle var helt

~iByaktige, kan det lil<evcl tenkes a t de gir et skjevt bilde av for- Iiolderic i hele niassen av lofotbruk. Utvalget kari nemlig være lite representativt for massen. Gjeiiiloinsnittlige driftsiiiiltckter i utvalget Iian f. eks. ligge IiØycrc cllcr lavere enn gjennomsnittet [or alle bruk.

For utvalget av notbruk h a r en kunnet påvirke og kontrol- lere represeiltativiteten med hcnsyii på en enlielt stØrreIse, iietii- lig gjenrioinsnittlig fangstinengde. Gjennonisiiittlig fangstinengde i utvalget har således bare avveket ubetydelig fra gjenrioinsiiittlig fangstmengde i hele inasseri (for 1954 Iieiiholclsvis 29 270 kg og 28 800 kg). Mei1 dette er også den eneste stØrrelsen en Icjeilner for hele massen, og son1 en således Itan kontrollere ulvalgets re- presentativitet med hcnsyn på. Mei1 en har god grunn til å anta a l utvalget også er represcritativt iucd Iieiisyii på aii<lre stØr- relser, selv om ei1 iklie har noen direkte mulighet for å lion- trollere dette.

For de ordinære bruksartene garn, lille og juksa har en il&e noe Iielt pålitcliz grunnlag for å utlale seg oin utvalgcnes repre- setitativitet.

Den spesielle undersøkelsen av notredskapene.

Liltesom i 1953, hadde en i AI Latt inn spØrsinA1 p i diifls- skjemaets bakside om notiedskapen som ble nyttel. En s0kte spcsifi~erle oppgaver over i~tgifler og aiivendel\estid for iedska- pen i de ulike iiskericr for siste kalciideråi, altså for 1958. I o r - inilet med oppgavene var å f2 e l visst giunnlag for å betegne lioteris ltoatnader ved lofotfisket. R e ~ u l t a t e n c finnel en i tabell 5.

IJtvalgei ornfattei 200 iiotiedsliaper. Dc cr gruppert etter Iivo~vidt d e i 1953 bare ble nyttet til lofotfiske (gr. I) eller også ble nyttet til annet fiske, så som annet toiskefiske, seifiske eller

stØrjefiske (gr. 11). 'Teknisk sett består den farste gruppe oftest av ii@ter spesialbygget for torskefiske, inciis den annen gruppe vanligvis består av neter bygd for seifiske ined ekstra fislcepose for torsk eller starje. Seiri@tene blir gjerne også delvis forlenget i ~ % r de skal nyttes til torskefiske.

Soin tabellen viser var den totale utgift på iiotredskapeil i 1953 gjennomsnittlig kr. 4530 for gr. I, og som i-iinelig er, be- tyclelig h ~ y e r e for gr. 11, nemlig kr. 9600.

U t fra disse faktiske z~tgifleize p I ilotredskapen et erikcle å?

cr det imidlertid vanskelig å beregne kosinadene ved en enkelt sesong. Variskene består bl. a. i å gj;jy-ire et rimclig sliille ii~elloiii d e årlige ~itgiflcr som kan aiisees soin vedlikehold, og sålecles kostiladsf@rcs p å samme år, og d e itg gifter som inå ansees som iiyaiisltaffelser og således aktiveres for senere avskriviling. Videre sp@rsinåIet om verdien av noteiernes eget arbeid med notred- skape11 utenoin sesongene når dette ikke el. koininet med i utgifts- tallene. Så kolnilier problemet ined hvor lang avskrivningsperiode ei1 b@r regiie og om eventiiell realisasjonsvcrdi ved avskrivniiigs- periodelis utlØp. Hvorledes dc årlige Icostnadef skal fordeles på lofotfisket og aiiclre fiskerier er hellcr ikke enkelt. Disse såvel teoretislte soin praktiske problemer er grunnen til a t en ikke liar lag^ frain noen konkret beregniilg av iiotkostnadene for lofotfisket. Ved I gjere itlike forutsetninger kan en komille til iilike resultater som i og for seg er like riinelige. E n vil iniid- lcrtid ilevile a t cle g,jennomsnittlige ~~otltostnadene for 1954 elter alfe riinelige beregningsinåter e r funnet å digge rnellom 4 og G .tiisen kroner. I tabell 2 Iiar ei1 nyttet kr. 5000.

Tabell I

. ^Garn-

Garnbruk Linebruk Juksabruk

Antall bruk i undersøkelsen (utvalg)

I l !

...

Gjennomsnitt pr

.

1 Farkostens lengde i fot

...

. . .

2 Antall mann (arbeidsytere) 6. 9 4. 4 3. 3

...

3 Antall redskapseiere 6. 4 4. 2 3. 3

B Fiskets (bvukets) varighet 1.i2.m.

1 Antall uker1

...

...

2 Derav antall sjøværsdager 30. 8 45. O 27. 4

...

3 Antall ukeverk (mannsukeverk) . . . a . . . - . 56. 7 44. O 24. 4 C Fangstvesultater

1 Fangstmengde i kg (sløyd fisk)

...

.

...

1 Driftsinntekter (bruttofangst) i k r

. . .

...

2 Farkosten (farkosteierne) 2 846 5 988 1062

...

3 Redskapen (redskapseierne) 2 683 1 7 1 0 170

...

4 Arbeidet (mannskapet) 4 024 6 835 1 7 7 2

Fra dette g i r : 5 Farkostens kostnader

a) Sesongkostnader

Drivstoff

...

Agn

...

...

Hus. lys og oppvarming

...

Diverse

b) Andel a v årskostnader

Assuranse

...

Vedlikehold

...

...

Avskrivning 6 Redskapens kostnader

...

Vedlikehold og avskrivning Som gir:

...

7 Farkostens driftsoverskudd (D2 +D5)

...

8 Redskapens driftsoverskudd (D3 t D6)

...

9 Arbeidets driftsoverskudd (D4)

10 Arbeidets driftsoverskudd (arbeidsinntekten) pr . mann

(D9:AZ)

...

. . . .

11 Arbeidets driftsoverskudd pr ukeverk (D9:B3) 12 Mannslott (arbeidslott)

...

13 Netto redskapslott

...

i. . . .

U, 14 Mannslott

+

Regnet fra lottmannskapet gikk ombord før fisket til det gikk fra borde etter endt fiske . 556

2 523 193 98 265 880 950 1 6 0 0

523 110 6 835

* 1 5 5 0 3 55 1 5 7 0 25 1 5 9 5

449 O 33 44 170 570 590 170

+

O 1 7 7 2

535 73 535 0 535

Tabell 2

.

. . .

Antall brulr i undersøkelsen Gjennomsnitt pr

.

. . .

1 Hovedfarkostens lengde i fot

. . .

2 Hj elpefarlrostens lengde i fot

...

3 Antall mann (arbeidsytere) B Fiskets (bvukets) vavighet m . m .

l Antall uker

. . . ...

2 Derav antall sjøvzersclager

3 Antall ulreverlr (inannsnkeverk)

...

C Fangstvesultatev 9~z.m.

. . .

1 Fangstmengde i kg (sloyd fisk)

. . . .

2 Fangstmeilgcle pr ukeverk (C1 :B3)

. . .

3 Antall snurpelrast

. . .

4 Derav antall boililrast

5 Fangstmengde pr

.

...

D Diuevse dri f tsves.ttltatev

. . .

1 Driftsinntekter (bruttofangst) Herav tilfalt :

l I

. . .

2 Hovedfarkosteil (hovedfarlrosteieriie)

...

3 Hjelpefarkosten (hjelpefarkosteierne)

. . .

4 Redskapen (redskapseierne)

...

5 Arbeidet (malmslrapet) Fra dette går:

G Hovedfarkostens kostnader a) Sesongkostilader

Drivstoff

...

Diverse

...

7 Hjelpefarlrostens kostilader

. . .

a) Sesongkostnader

. . .

Drivstoff

b) Andel av årskostnader

Assuranse

...

Vedlikehold

. . .

Avskrivning

. . .

b) Andel av årskostnader

...

Assuranse

...

Vedlikehold

. . .

Avskrivning

525 1760 1360

8 Redskapens kostnader

...

Assur., vedlikeh. og avskriviliilg

1

Som gir:

9 Hovedfarlrostens driftsoverskudd

...

( D 2 e D 6 )

10 13jelpefarlrostens driftsoverslrudd

(D3+D7)

...

. . .

11 Redskapens clriftsoverslrudd (D4.+DS)

. . .

12 Ai-beidets driftsoverskndd (D5).

13 Arbeidets driftsoverskudd (arbeidsinn-

. . .

tekten) pr. mann (D9:A3)

14 Arbeidets clriftsoverskudcl pr. ukeverlr (D9:B3)

...

...

15 Mannslott (arbeidslott)

- :

Tabell 3

.

.

Gjennomsnitt pr . bruk

.

Garnbruk Jaksabruk

Line-

/=er 45 35 Under bruk Over Under

,

1

1

ⁱ

Uten fradrag for proviailtutgifter

.

.

Tabell 4

.

Snurpenotbruk

.

.

Failgstmengde

1

60-69.999

...

70-79.999

. . .

80-89.999

. . .

90-99.999

. . .

Over 100.000 kg (179.569)

. . .

Uoppgitt antall kg

. . .

...

I alt

1-

Tabell 5.

Ben

Gr. I. Notredslrap son1 i 1953 ble nyttet bare til lofotfislre.

Gr. 11. Notredslrap soin i 1953 også ble nyttet utenom lo- fotfisket.

Gr. 111. Alle notredslraper.

G r I

'

l ^{I l}

Antall redslraper i iiiidersøhelsen

. . . 1

Gjennomsnitt pr. redskap : Anvendelsestid 7953.

Til lofotfislre

. . .

...

Til seifislre

...

Til størjefiske

...

...

Anvenclelsestid i alt

Utgift $2 not~edskapeqz 7953.

Assuranse (brann, havari)

. . . .

Barking, tørking og henging

. . . -

Bøting og andre sinåreparasjoner -

Utsk. av notlin (nye bolker)

. . . -

Forlenging og fordyping.

. . .

Ny torskepose

...

Ny seipose.

...

...

Ny snurpeline

...

Andre nyanskaffelser

...

Utgifter i alt

. . .