Veiledning for lysbruk i oppdrett

'i. .'

AKTUELT

Veiledning for lysbruk i oppdrett

En veiledningsbrosjyre for lyssetting i oppdrettsanlegg er nr5 sendt ut til alle landets oppdrettere. Det er de mange klagene fra blant annet kysttrafikken

pci

generende bnrk av lys i oppdrettsanlegg, som i sommer f0He til at Fiske- ridirektomtet nedsatte en tvedglig prosjektgruppe for

A

se nærmere på problematikken.

Ettethvert er det mange anlegg som benytter seg av lysmanipulasjon i produksjonen. FaMorer som lawre produksjonskostnader, kortere opphold

i

sjøen, redusert Iiønnsmodning. jevnere vekst

og

mindre fonrtgifier, er avgjnrende for bruk av lys. Det har imidlertid fart til en rekke klager til myn- dighetene og som går spesidt på at flomlyset p& anleggene virker blenden- de på skipsfarten. Hurtigbåt-trafikken skal være særlig utsatt. Men det har ogsl vært anført estetiske aspekt som at de flombelyste anleggene repre- senterer fremmedelement i omriidet. Dessuten mener noen at lysmanipule- ring er en uønsket tukling med naturen og det blir

også pekt

på at lyssetting- en kan ha en negativ etfekl pif villfiskbesfanden.

Mangler erfaneng

Bruk av lyssetting i oppdrett er

scf

nytt at man mangler erfaringsmateriale

si

holde seg

til.

I fremtiden er det dessuten stor mulighet

for

at lysanleggene blir monter?

under

vann. Slike er idag under utprøving. l veiledningsheftet blir det konkludert med noen generelle holdepunkter for bruk av dagens utsiyc Det gis råd for avskjerming og at lyset skal rettes bort fra skipsleden.

Det blir understreket at kun elektrisk installatnr og godkjent utstyr som taler siøsprnyt, m4 benyttes.

PML

Fiskets Gang

m - . '

INNHOLD CONTENTS

Veiledning for lysbruk i oppdrett

-

^{Guidance for use of lights} in aquacuiture

2

Fiskerisamarbeidet i Norden kan bli sterkare

Norden

-

^{Kva no?}

-After

ttFe

Referendum in Norway - What happens to &andimvia?

Tareforskningen er i fare!

d

-

Researd, on Sea Tange rnay be stopped -

Fisk i fangenskap skal bedre forvaltningen

-

almpnsoned~ fish will simplify management of the &h stacks

Fritidsfiskeutvalget: ForesPr redskapsbegrensninger

w

- Committee suggesis limitation on fishing-tackle Tyskland: Kjempesal trass i Wikottspskelse

w

-

Germany

-

Fish-sales have risen sharply in spite of threats of embargo

I l d

Namnlaus laks til redde kundar

-

~An0nymous.p Norwegian salmon in the German iish-markets _{- -}

Stwbhndersekdsen for 1993

-

Wage eaming ability for larger fishing vessels 1993

Målsettinger, oppgaver, typer og kjennetegn med markedsdd:

Eksempler fra USA og New Zealand

- Inside-report - Focus on U.S. and New Zealand markets

Tilbakeblikk på hverdagslige saker i Fiskets Gang for 30 og 25 &r siden

- Fiskets Gang= 30 and 25 years ago

36

Resultater av hvalfangsten

- Results from whaling a c t w

27

37

Sterst konflikter i Skagerrak

- Unsolved conflicts in askagerraku

38

U n og -e

-

New l i c e m s ^Fao: _Dag-

J-meldinger

- Laws and regulations

Norden etter 28. november:

- Fiskerisamarbeidet i Norden kan bli sterkare

(Knbenhavn)

-

Eg trur ildqe at eil nei til EU i Noreg vil

I

fslgjer for fiskerisamarbeidet i Nonlen, tvert imot.

Eg trur del Iran bli sterlrare. N ~er ei fidreridor- Q makt, og& i Europa og dei nordiske landa innanfor EU Iran dra nyite

av

ei steilr blokk rtonfor sysiemet.

Det seier den ferske fiskeriddgjevaren i Nordii Rad, dansken Morten Laubup Larsen til Fiskets Gang. Han legg ikkje skjul pil at han personleg synes at EU er

den

rette vegen framover, men meiner likevel at med Island og Noreg utanfor kan fiskerisamartdi innan Norden bli e M sterkare enn det er i dag. ,-

-

^{Noreg og Island er ei sterk} fiskeriblokk i Europa og er ubundne av EUs Wkeripditikk.

SV- og Finland rrd no sarnan med Dan- mark forholde seg til ein felles fiskenpdikk. Til tross for at Norden er delt kan vi samarbeids og finna fram til felles utviklingsin& for fiskerinæ- ringa i Norden. Ei eksempel er betre ressursut- nyttelse. EU og Norden har jo felles interesser i d l o m anna Nordsjaen, seier Morten Lautrup Larsen.

Larsen overtok som fiskerirAdglevar i Nordisk LwLi)

l.mm

^-4-

Ministedd etter nordmannen Johan W i l l i i . Ibi

m

-ril

Larsen har solid bakgrunn innan fiskerifonmlt- W i u & d w b n i d ~ ~ W . ~ a I ~ ) ninga og kom til Nordisk Ministerråd fr& stillinga

som personleg sekretær for den danske fiskerimi-

nisteren Bjørn Westh. ~ , C a r i B i ~ v i l l e g g a n e d N o r d i d r Ei intern arbeidsgruppe vart nedsett etter folke- W, fordi han meiner det kun v i Mi

ein

Iniddags- røystingane i Noreg. Sverige og Finland for i3 kkibbiiramfida.

greia ut korleis det nordiske samatbeidet skal Morten Larnnip Larsen

. .

er iklrje samd med den vera etter at Sverige og Finland sa ja og Noreg tidlegare svenske skmuWaW.

nei til EU. Det er alt sterke krefter i sving for å kut-

-

^{Dgt nordidse} samarbeidet vil be&. Det er te det nordiske samarbeidet og den svenske vikti~,agi fiskerisakerMIMorsg0gIslandveraein

sterkmotpartmotEU.Samarbeidetwllekandcje --Qmm-sagt)a,n-'PP

fardiNoregereins&sierkfiskeiSnaspn.~og D a n m a r k h a r R o k u I i i f a ~ f o r ~ m e c C

W#nsRer&

~ . ~ t t a r ~ e i e i ~ s r e m o n a v ~

~ f a r d i v i h a r W t i l g a n g t J ~ h n a n -

vc&jisRe&r

forEUsumviiklpevalefsdtvedBst&utanfw.EU

en gal jal

e r i l b g e p e r f e k t o g m ~ s l i i e n g e o g ~ n - landblirdetvilaigilarbeidefor~skapeeitend8

og et g d f i s k e i

b e ; b e ~ ~ , s ~ i ~ ~ a u a i p ~ a r s e n .

1995

NR. 12 1994

Norden - Kva no?

Nordisk

Fiskerisamarbeid 1994 - ¹⁹⁹⁵

mity mil foi dei nordiske fidrwitrmadieidei r samla i eii eige Lefle. Her RU# og84 eii wrsymm r dei ulike prosiddr tom Nordisk l n i s i e d d ttrtbr dmnomidr.

Ei l i e steinkast fra restaurantomddet Nyhavn i Kabenhavn har Nordisk MinistenCld sine kontor.

Omlag 80 personar har sitt arbeid her, men kun ein person steller med fiskerisptijrsmål. Det nor- diske samarbeidet er samla under to hovedorga- nisasjonar, Nordisk Rad og Nordisk Ministerrad.

Nordisk Råd er ei pariamentarikarsamling, medan

Nordii M i n i er eit sekretanat

som

skal setja i verk dei tiltak

m

adet Mir samde om.

Det store spersndlet i framtida er W u det n o r d i i s a m a b k k t skal bii etter at Sverige .go Finland med Aiand g& inn i EU 111 1995, medan Noreg, Island, Fær0yene og Grenland blir stihm

& utanfor. A h e i i r u p p a som ser det framti- dige n o r d i samrbiidet skal legga abeidet

fram

for Nordisk F W s sesjon i Reykjavik i februar 1995.

Arieg har Nordisk Mimistedd 700 Dkr å nitte med. Av dette er mellom 7 og 8 m i l l i syre- merka fiskerisamarbeidet Det

aller

meste av fis- keripotten g& til ulike forskningsprosjekt. Ei eige gruppe innan Minisetddet vurderer dei ulike pro- sjekta

som

seker stnrtte. 0vste r n y n d i i i i Nor- d i Ministe& er dei ulike ministrane innan kvart felt. Men i realiteten er &t embetsmanns- grupper som styrer Ministenadet.

For den nordiske fiskeripolikken er det nedsatt klare m&. For f i m h p e r h k n 1993

-

^{1996 er det}

desse spedikke m&a:

I

- Styrke det nordiske neitverket, for med det å bidra til betre utnytting av landas samla forvait- nings- og forskingskompetanse.

-

Siyrke dei n o d i landas plass og innflytelse i det framtidige europeiske fiskerisamaheidet, b&% i Vest- og Aust-Europa.

-

Utvida

samarbeidet

om fowaitning av fellesbe- standar.

Innanfor desse miila blir dei bevilga rnidlane for- delt @ prosjekt som embetsmannsgnippa finn tenleg for det nordiske samarbeidet. Ei av kriteria er at eii prosjekt mi3 vera tenleg for minst to av dei nordiske landa.

-

HØYSKEL ^& WENNEVOLD AS

Eksport og import av fisk og fiskeprodukter

Grenlandsleiret 31 Postboks 9308 0135 Oslo TIE 22 17 71 70 Fax: 22 17 71 71 Telex: 71704 hevol n Telegramadr. Hevol

AKTUELT

Tareforskningen er i fare!

over nyttgr. Men da er det det også stopp. Vi søk- te om en forskningsstilling over statsbudsjettet, men fikk avslag. Uten minst en person øremerket tareforskning, blir det ikke gjort noe, sier Sætre.

Norge stor tareprodusent

Norge er verdens nest swrste kommersielle tare- produsent. Vi eksporterer for 500 millioner kroner i året og ca 400 personer er sysselsatt i nænng- en. Den eneste produsenten er Hydro-selskapet Pronova Biipolymer Als. Utviklingssjef Magne Gilje sier til Fiskets Gang at det de siste 20 arene ikke har vært drevet bruker-relatert forskning p4 tare.

-

Vi har foreslatt at HavforskningsinsWet starter

-

Tareforskningen de siste grene har hovedsa- opp et strategisk instituttprogram som g& for- kelig vært oppdragsforskning for Direktoratet for valtning, sier senterleder Roald Sætre ved senter naturforvaltning(DN). Men hensikten har ene og for maflnt miljø. alene vært å veme kystnikologien uten å se dette i

-

^I denne forbindelse a r b e i r vi med en plan sammenheng med en bærekraftig bruk av havets for forvaltningsrelatert forskning, som blir ferdig levende ressurser. Vemeinteressene har fått og

6

^{Tan til en verdi av 500} mill. eksporteres i Bi.

vil få betydelig forskningsstøtte til sine prosjekter.

Nå er det på tide at andre kommer på banen for fullt, mener Gilje, som på vegne av Pronova har oppfordret Fiskeridepartementet til å bidra til at Havforskningsinstituttet og samarbeidende forsk- ningsinstitusjoner får de nødvendige midlene.

Nye forskrifter

Ved Kontoret for fiskeforsak og veiledning i Fiske- ridirektoratet pågår utathiidelsen av nye forskrif- ter for taretråling.

-Vi regner med å ha disse klar i lepet av januar neste år, oppiyser konsulent Trond Moltskred. - Vi vil sørge for en grundig behandling av detaljfor- skriftene og det vil bli satt ned en bredt sammen- satt gruppe med representanter fra tarenæringen, fiskeriorganisasjoner, fiskere, miljø

-

^{og fiskeri-}

myndigheter. De praktiske konsekvensene for de som driver taretråling idag vil vel neppe bli så sto- re. Poenget er at Fiskerimyndighetene nå fotval- ter bade fisk, tang og tare. Derfor snsker vi en smidigere forvaltning av disse interessene seg

,

imellom, sier Trond Moltskred.

M e r kompetanse

Jan Helge Fosså ved Havforskningsinstituttets senter for marint milje er instituttets eneste for- sker på tare.

-

Vi trenger mer kompetanse på området. Spe- sielt vil vi legge vekt på å utvikle en akkustisk metode for å måle mengden av stottare. Fra far har vi utviklet det såkalte BEl-systemet som er basert på software-ekkolodd. Med dette kan vi kjere hele toktet pA skjerm på ny, med forskjellige instillinger alt etter hva vi er ute etter. Tilpasning av instrumentene til mengdeberegning av tare vil således være viktig. sier Fosså. Han forteller at

AKTUELT

og& tareskogens betydning for fisk vil bli under- søkt.

Akustisk mengdeberegning

Instituttet legger til grunn at en akustisk mengde- beregning av tare vil være til nyite for Mde næring, forvaltning og forskning. Metoden vil være svært viktig i kartlegging og overvang av tareressursene og vil danne grunnlaget for en oppbygging av en database for tarefdt. Bruksom- råder for denne vil være vurdering av gjenvekst, vurdering av optimalt uttak og dokumentasjon av trblingsgrad.

Konflikt med vern av fugl

De ca 15 taretråleme langs kysten vil i fremtiden d t t e innrette seg etter de mange nye vemeom- rådene for sjnfugl. Bare i Sogn og Fjordane finnes det 57 slike områder i ytre kyststrsk og en stor prosent faller sammen med tareområder.

-

I prinsippet prraver man nå å stenge oss ute, frykter Magne Gilje, som mener at mye av dette går pA bekostningen av kystbefolkningens rett til

a

drive næringsvirksomhet.

-

^{Vi d} ml sette vår li til at forskningen kan komme med resultater som går i vår faver. - Ikke minst er vi som lever av det- te interessert i å drive på en forsvarlig vitenskape- ly d e

som

sikrer ekdogiske hensyn og fomy- bare resurser. Vi er ikke ute på noe kortvarig eventyr. Det er allerede etablert en høsteplan som sikrer hvert område 4 års uforstyrret vekst. I praksis er 80 prosent av tarefelten stengt til enhver ti d, sier utviklingssjef Magne Gilje.

Tare brukes til mye

Omtrent all taren går til industriell produksjon pv alginater. Alginater er salter av alginsyre.

qorges åriige algeforbruk er 165.000 tonn stortare og 12.000 tonn tang og alt det vesentlige går til eksport til en verdi av ca.

500 millioner kroner. Alginater g& hovedsak- ly til tekstilindustrien, næringsmiddelindustri, famiaseytisk industti, samt til en del ulik tek- nisk industri.

Det foreg& høyt&&@& Wilding av alginathaiiteter i Norge og det er Iaart at

den

ypperlige kvaliteten VW tamiistoff gir

oss

et konkumnseforbinn internasjonalt. I den

senere tid har man blant annet gjort forsak med bruk av alginater i forbindelse med dia- betes. Ved å plante inn insulinproduserende celler i alginater prraver man å W til en funk- sjon

som

kunstig bukspyttlqettel. Forsakene er ennå pA et

t i d l i g

stadium, m redatem s8 langt er positiw. Tang brukes homisake- ligiproduksjonavtangmdsomigjenbesiyr- tessomtilskuddtiidyr-ogfiskecgyickettsfot.

Tare h&es for det ^m6b p&,sbiPrlaiaigan fm-Listatil SinndaT@ngha&esSpllBdt@

7

fra ~r~ til

@w.

Hm

L

t-1

-

J

NR. 12 1994

L

AKTUELT

Fisk i fangenskap

skal bedre forval tLlgen

Bedre forvaltning av de viktigste fiskeressursene.

Deite er bakgrunnen for at Fisketifoskning nå vil stu- dere biologien til villfanget polartorsk og lodde i laboratorium. Ikke noe nyti i seg selv riktig nok, men eiter forskernes mening et sergelig fommnt kapittel.

Dagens fiskeriforvaltning baserer seg brst og fremst pi3 fangctstatistikk og fettbidogiske under- sakelser, som forteller oss hvor mye fisk det er i havet og hvordan årsklassene fordeler seg For- skerne ved Fiskeriforskning mener at dette fort- satt vil være den viktigste delen av forvaltnings- forskningen.

- Men mdvendig kunnskap m biologiske pro- sesser i havet er ofte usikre, eller eksisterer ikke i det heie tatt. Dette gjelder ogsil for de viktigste fiskeslagene .Grundigere kunnskap om biologi, som adferd. appetitt og vekst under kontrollbare forhold i laboratoriet, vil derfor være et viktig sup plement. Spesielt er dette viktig i utviklingen av flerbestandsmodeller, men også i den generelle mil@overv&lngen av havomddene, sier biologen Jsrgen Schau Christiansen.

Man mener at ved at studere de viktigste pela- giske fiskeslagene i Barentshavet sin biologi,

kan

forskerne bedre få opplysninger om hvorfor og d r man far svingninger i bestandene. For eksem- pel f&r den n& svært svake loddebestanden kon- sekvenser for torskefisk, sjøpattedyr og fugl,

m

lever av blant annet lodde. Ved at kunnskapen

settes

inn i flerbestandsmodellene vil man bedre kunne forutsi svingninger, samt gi bedre riid for forvaltningen.

Dette prosjektet skjer i samatbeid med russiske forskere, som bidrar med svært verdifullt materia- le om polartorsk samlet inn helt fra begynnelsen av drhundre. Dette er forskere som også har før- stehånds kunnskap

om

oljelekkasjen i Komi- omriidet. Denne oljen kan muligens ende opp i det østlige Barentshavet til våren. Det er nemlig hiiil fastslått at olje påvirker polartorskens appetitt og reduserer veksten betydelig

Polarlorsken skal ohideres nærmere.

AKTUELT

Foreslår redska

Fritidsiiskeutralget har talt I sin rap- pert understreker iihralget at prinsippet om allemannsreiten til

å

fiske i sje ildre

bar

rddtet

ved. Derimot tas

det til orde for

i

innfwe visse

redskapsbegrens-

ninger for fritidfike. Blant annet

ensker

utvalget

å

forby bak av not,

trål

og snurrevad. Utvalget går inn for at det nye regelverket g- gjeldende fm hele landet.

Fritidsfiskeutvalget ble oppnevnt av Fiskeridepar- tementet i juni 1993, for å utrede sprarsrn&t om regulering av fiske i sjra som utraves av fritidsfiske- re. Bak oppnevnelsen lå en langvarig og tilspisset debatt om hvorvidt fritidsfiske etterhvert har nådd et omfang som skader yrkesfiskemes muligheter til å drive sin næringsvirksomhet langs kysten.

Sentrale stikkord i debatten har vært ressurs- knapphet, brukskonflikter på feltene og sparsmå- let M ulovlig omsetning

-

såkalt skjult nærings- fiske.

I sitt mandat ble utvalget bedt om å vurdere uli- ke former for regulering av fritidsfiske, som red- skapsreguleringer, områdereguleringer, tids- og kvantumsreguleringer. Utvalget har også vurdert fritidsfiskemes adgang til å omsette fisk.

Omfanget

Fritidsfiskeutvalget har lagt ned et stort arbeid for å kartlegge omfanget av fritidsfisket her til lands.

Hverken når det gjelder antall fritidsfiskere, eller hvor stort kvantum som fiskes opp og eventuelt omsettes, finner imidlertid utvalget det mulig d

' gjøre sikre beregninger.

Konklusjonen er like fullt at fritidsfisket stort sett ikke utgirar et problem i fotttoki til fiskeressursene i havet. Et viktig unntak er fritidsfiske eiter hum- mer, der beskatningen fra fritidsfiskerne antas å utgjare den kanskje viktigste trussel mot en for- svarlig forvaltning av bestanden.

Utvalget konkluderer derimot med at fritidsiis- ket til tider, og i enkelte distrikter, har et slikt omfang at det skaper problemer for yrkesfisket.

V E R N H U M M E R E

AKTUELT

I

Frladsliskeutvalgets

^Forslaget

rapport munner ut i forslag

om

tillegg i saitvannsfiskelovens

Q

4. For- slaget iyder som f m :

I

^Person

^som

ikke er registrert i manntall for M e r e kan, med mindre ikke annet er bestemt, drive

I

I

^fiske med

Mgende

red skape^:

a) Hbdsmre og fiskestang og

b)

gam

med samlet lengde pd inntil 21 0 meter c) liner med inntil 305) angler

d) inniil 10 teiner eller m r

Fm det enkelte fanby kan det ikke fiskes med s t s ~ ~ e antall mlskap enn antall nevnt i Mrste I d . Det er forbudt i4 fiske med rrwtdrevet juksa, dorg e.1.. Ved

sykdom

eller invaliditet kan Fekerisje- fen gi dispe- fra Bftuniet mot motordrevet utstyr.

I

^{Det er Brikke}

rnmntdMrte

Mere 8 fiske med hsl, snurrevad eller

not

ntet kan gi forskriffer

om

ulbming av redskap: hva

som

er 8

anse som

redskap

I

"=ting

av

eiter dnne pmgmf m. v.

talintensive redskaper som not, trål og snurrevad.

Utvalget konkluderer med at bruk av slike redska- per bnr forbys for iramtiden.

Store bruksmengder gam, teiner og ruser er derimot mer vanlig enkeite steder langs kysten.

Resultatet kan være autfisking* av lokale bestan- der og mindre tilgjengelighet for yrkesfiskerne i omrddet.

Ndvendig med begmnsninger

Utvalgets konklusjon Mir at det er wdvendig

B

innfsre visse begrensninger pih fritiisfisket i frem- tiden. Etter å ha vurdert ulike reguleringsmåter finner utvalget det mest tjenlig å foreslå redskaps- begrensninger. Av hensyn til rettsenheten og et enklest mulig kontrollapparat, anbefales det at regeiverket e r e s gjeldende for hele landet.

Fritidsfiskeutvalgets forslag til redskapsbe- grensningene forutsettes B komme i tillegg til del- dende reguleringer

som

for eksempel helgefred- ning, periodefredning osv. Utvalget viser videre til at sahannsfiskeloven allerede i dag gir adgang til I fastsette strengere reddapsbegrensninger i spesielle fiskerier n& det er wdvendig ut fra

res-

sursmessige hensyn.

Fntidsfiskeuhralget har vært sammensatt av representanter fra Fiskeridepartementet Fiskeri- direktoratet, Norges Fiska-, Norges FMs- og SmAfiskerforbund, Norges FrMdsfkkerlag, Nor- ges Jeger- og Fiskerforbund. !%agemakfisk S/L og Norges F e ~ o m s e i n i n g s Landsforenhg (NFOL).

Miljaverndepartementet har hatt obsmatrarsta- tus i uivaiget.

I

=-

Leverand~r av is til

fiskeflåten

l

! EGERSUND ---ABF-LXK

H-m

Aksjeselskap

I Postboks 100.4371 Egetsund

I I mf. 946 72

464.

f a ~ 51 49 20 85

I

Wgnservice

A

Smt eksporfauke til den tyske fikemurknaden:

Kjempesal trass i boikottsp~kelse

Tekst og foto: Ingebjnrrg Jensen

-

l

Norsk fisk vett ete som aldri far

i

Tysk- _l land. Ingen stadar har norsk fisiceek- sport auka så mykje i 1994 som nettopp ^I her. Berre laksesalet har gått opp med 15 prosent dei siste månadane, i tillegg _, kjem kraitig auke i salet av frossen lak-

;

seiilet og seifilet. Men framleis lir nor-

,

t ske varer under boikottaksjonar

fri tyr-

ke kvaliangsmotstandarar, slår Iiskeri-

/

attathe Kristin Bdegaard fast. Ho held I

eit skarp auge med stoda frå EkspoM- _l valget for fisk sitt kontor i Hamburg.

-

L

Tyskarane har aldri vore stor-etarar av fisk, men dei kjem seg: 1 1993 sette dei til l i 1.2 milliardar tonn fisk og fiskeprodukt, det vil seie 14 kilo pr.

innbyggjar. Mest ettertrakta er sild: 23 prosent av fisken dei set til livs er sild, og 70 prosent av euro- peisk siklefangst går til Tyskland. Rett nok gjekk volumet ned med 30 prosent frå 1992 til 1993, og berre 10 prosent av silda kom frå Norge. Men med større sildeårskull frå 1995 av, kan norsk vårgytande sild verte ein god norsk eksportartik- kel. slik han var for 15-20 år sidan, meiner fiskeri- attache Ødegaard.

Nummer to på den tyske fiskemarknaden er Alaska-seien, med 18,6 prosent av marknaden.

Konsumet av filet og ferdigrettar av fisk og skaldyr auka med 27 prosent i volum og 37 prosent i sals- verdi frå fabrikk. Tilvekstprodukt nummer 1 i fros- senfiskbransjen er uspesifisert frossen filet. med ein auke i produksjonsvolum på heile 56 prosent i 1993.

Kan skade laksesalet

Konsekvensane av boikottaksjonane frå kval- fangsrnotstandarane kan ein sjå i tyske super- marknadar Ofte er heimstadsnamnet borte frå laksepakka. Ødegaard fryktar at namnleysa vil skade salet av norsk laks på lengre sikt, sædeg trur ho det kan det g3 ut over beiarbeidde pro- dukt.

Men ferebels er det ikkje lett å sjå skadevek- nadar: Sarnan med reykt sild og b&ling har salet

av mykelaks auka i volum med 32 procent f&

I

1992 til 1993, og i 1994 utgjer laks fem prosent av fisken pA marknaden. Mellom 80 og 85 prosent av all laks som kjem til Tyskland, er produsert i Nor- ge. T o m vart det ornsett 49.281 tonn laks og lak- seprodukt i Tyskland i 1993, inkludert noko stille- havslaks. FrA 1992 PI 1994 har volumauken vom på mrare 60 prosent, medan verdiiuken l i rundt 20 prosent.

-

Jo meir vi tapar fotleste og &me i mark- naden, jo vanskelegare vert det å korne inn att, til

&mes

med ferdigforedla produkt. Det vert lettare å korne inn i marknaden med nye produkt d e m vi har eit namn og ein identitet frå far, åtvarer Ødegaard, som trur vi kan få enda betre ry i Tysk- land ved å bruke dei naturgitte feremonane Norge har i marknadsfsringa av norsk laks

som

eit far- steklasses produkt.

-

Det vert hevoh at den skotske laksen no har tatt over kvalitetsstempelet?

-

85 prosent av laksen på den tyske marknaden kjem f& Norge. Det er W at Skottland og Irland nettopp vil bruke argument som g t på kvalitet når dei er sil s d i laksemarknaden. Men gjen- nomsnitteleg er det like god kvalitet pa norsk laks som på skotsk og irsk.

Betre samarbeid

Eksportutvalget for fisk si avdeling i Hamburg s a m a b i i r no tett med dei tyske impoWrane i marknadsfaring av norsk fisk:

- Dei har tilgang til andre kanalar enn vi har, og vi lar dei få alt materialet, og snakkar med dei på farehand for å h y r e kva dei har av forslag. Vi freistar til dnimes å lage enkle og greie oppskrifter som folk kan fA i fiskebutikken og

som

alle kan fil til eige kjekken.

Dei store handelskjedene dominerer tysk mat- vareomsetnad.

Dei ti starste kjedene har ein andel pli 74 pro- sent av totalmarknaden, og meir konsentrasjon er i vente. Sphr

om

vel 60 pmsenl

av

ferskfisksalet går frA dei 9500 tyske fiskebutikkane og fiskebila- ne. g& og& mykje av den norske fiskeeksporten gjennom handelskjedene, som har 27 prosent

UTLAND

norsk laks myki og pakka i Berlin. Horlitlt Delikatessen leverer laks i namnlaus innpakning til kjeparar som ftyktar kvalfangstmoistandarane. (Foto: Ingebjng Jensen)

salet av fersidisk. Men s a m a b i i med kjedene gBr t&:

-

Grunnen til at vi ikkje har kome til med samar- beid med dei store kjedene, har vore kvalsaka. Til dames held den store kjeden Tengelmann fram med boikotten, og dei

com sel

laks

utan

norsk namn, ansker heller ikkje nokre aktivitetar

som

knyttar dei til Norge.

Ei anna problem Hamburg-kontoret registrerer, er dArleg samarbeid mellom norske eksportiirar, som ofte underbyr kvarandre for B få innpass på marknaden.

- På lengre siM, nar konkurransen vert hardare enn han er i dag, trur eg dette vil layse seg sjalv, det vil seie at dei små bukkar under. Når det vert større konstellasjonar, er det naudsynt

A

samar- beide bAde om kvalitet og pris, ellers aydelegg dei for kvarandre. No er vi på veg til å bygge opp eit system for kvalitetskontroll gjennom alle ledd.

Til demes systemet med gjelleklips, som i FOS- tida gav kvalitetsgaranti heilt fram til forbrukaren, fungerte veldig godt. No ser vi at fleire av dei star- ste eksportmirane har tatt opp at ideen med kvali- tetsgaranti.

Fiskarar frå Danmark til Portugal har klaga

M

^at

den dkalla ruscartorsken har

trykt

prisane mot botnen. Tyske fiskarar har vore mest opptekne av reduserte kvotar. Men frå tysk importramald har

ikkje 0degaard b y r d klage pil prispress frA rus- sartorsken:

-

Her hevdar dei at det ikkje har skjedd, og tys- ke importmirar og grossistar har

alt

kjapt opp kvit- fisk fram til januar-februar neste Br. Russartor- sken

som

har kome via Norge har ikkje uroa pris- biletet her. Prisane vert utjamna gjennom tollsat- sane: Torsken har same pris, anten han er norsk eller ~ s s i s k fiska. Men det som har virka inn prisen, har vore tilgangen på Alaska-sei.

Importen av Alaska-sei auka fr& 12.619 tonn til 63.062 tonn. Prisen gjekk samstundes ned med gjennomsnitteleg fem prosent. I tillegg gjekk pri- sen pi3 frossen seifilet ned til under 15 prosent av 1992-prisane, medan prisen på lysingfilet gjekk ned med 9,5 prosent. Prisnedgangen pa frossen torskefilet var gjennomsnitteleg 16 prosent.

- Alaska-seien er billegare enn torsken. Rett nok er forbrukarane viljuge til å betale litt meir for torsk enn for sei, men ikkje så veldig mykje meir.

Og tyskarane er veldig prismedvine, seier Øde- gaard.

Sjalv om det i 1993 vart omsett fisk og fiskepr*

dukt for 45 milliardar kroner i Tyskland, har også den tyske fiskerinæringa fått merke hard konkur- ranse og sterkt prispress dei siste Bra, ikkje minst p& grunn av billeg importfisk. 1 1993 gjekk prisane frå produsent ned, spesielt på ferskfisk, og i bpet av farste haiva av 1994 gjekk grossistprisane ytterlegare ned med 35 prosent, syner tal fd tys- ke styresmakter som Ødegaard har samla i ein fersk rapport om utviklinga i den tyske fiskerinæ- ringa.

UTLAND

Meir fisk, mindre pengar

Industrien veks, og i Aust-Tyskland skjer det no ein kraftig omstrukturering av næringa, der det meste av industrien no er privatisert Men samla resuitat for fiskerinæringa fekk i 1993 karakteren alkkje tiifredsstillandem av tyske styresmakter. Dei siar fast at konsentrasjonsprosessen i handelen og dei endringane i distribusjonen

som

kom i @l- vatnet, tvang fram fordyrande betring av hygiene, investering i forenkling av arbeidsprosessane, ny teknologi og betre avfallshandtering. Desse utgif- ter vart ikkje tent inn att gjennom sal av fiske- produkt, sjah om det i 1993 vart bearbeidd fiske- produkt for 11,6 milliardar kroner i Tyskland, ein produksjonsauke pii vel 10 prosent sidan Bret far. 45.000 menneske var i 1993 sysselsett i fiske- rinæringa. Det er 118 bedrifter med meir enn ti tilsette, med 12.610 tilsette. 14 prosent av dei jobbar i bedrifter i tidlegare DDR. Fiskeprodukl gav i 1993 ein totalomsetnad p& 46.6 milliardar kroner.

Men medan tysk fiskeindustri generett stadig far meir B gjere, vert den lyske fiskeflaten stadig mindre. Til dames tente tMiskarane 8,4 prosent mindre enn aret far. Ein viktig Brsak var den krafti- ge reduksjonen i fangstmengde, p4 grunn av restriktiv kvotepoliikk og etterkvart ein sterk ned- bygging av den tyske fiskeflaten. Likevel tok dei i land 259.000 tonn ferskfisk, 107.000 tonn frå t d l

og

152.000 tonn kystfisk.

Importen dominerer

Utan imporifisken hadde den tyske marknaden vorte sveltefora p3 fisk. Berre ein femtedel av fis- ken som vert konsumert i Tyskland, kjem fr& eig- ne fiskebatar. Utanom sei og torsk, hadde dei lys- ke ilandfaringane lite B seie for marknaden. I 1993 utgjorde leveransene frå andre EU-land og tredjeland 1,3 milliardar tonn fangsvekt. I Tysk- land går importen for det meste i regi av store grossistar: Dei hadde ansvaret for fisk til ein verdi av 145 milliardar kroner. medan importørar sto for fisk til 12,6 milliardar kroner. For både grupper var det ein verdinedgang på 10 prosent i høve til året før.

Slik vert leveransane fordelt:

Leverandarland av fisk og fiskeprodukt til Tysk- land i prosent i 1993 ( totalverdi : 12,6 milliardar kroner)

EU-land:

Danmark

...

20%

Nederland

...

7%

Frankrike

...

^2%

Storbrittania

...

2%

Spania

...

^2%

Tredjeland: Norge

...

20%

Island

...

^i%

Thailand

...

6%

Polen

...

5%

Russland

...

3%

Kilde: F i i r t c h a f l i c h e s Marketing-Institut.

Alesund

Dur

servicehavn

j\

n o ^{--:E Q}

~omai-800~Akund T*rn130370 niic70131691

. ALT I TRÅL

Snwrevad, QWDynema.

D u r a w e . ~ w l r e , N S t h i ~ m , rem=og*-

Talurit 2mm H56 mm.

S o c k 8 t ~ .

Lwasoleisog~issplev5

DPc KOWTm. FJ)P KWDEAN- OGSERVICE

C

-

M I N E &ND lNW9Ohl REFSGEOArDN

⁴

eservke

Yoirtasjs

°i&

o . n ( l i l r n q ~ 9 0 1 7 . 6 0 2 l k # n d

T.Ym701370m.hoI70137095

te 'a

Semesgt.. 6009 hesund

P.O.Box 5094 Larsgården. 6021 Ålesund, Norway Tel.+4770137800- Fax+4770 137528

vi

står til tjeneste degnet rundt

-

året rundt

VOLVO

PENTA C='

Ulstein Bergen

-1 I

BERGING A.S

-

Skadmvik

-

^{6006 Alesund}

Innen havnen betjener vi det meste Buksaring Leldwtransport Dy-

-slep=-

M.:70121942 VaktW.:iO155580)94662166 Fax.:iO121943

m n w m s s 2 3 ~

l O r k p c - o g ~ * 2 f t y l e k a n e r 1 7 0 T S V L 2olektere50-3300mv

24 TIMERS BEREDSKAP

NR. 12

l ¹⁹⁹⁴

m

UTLAND

Namnlaus laks til redde kundar

Tekst og foto: Ingebjnrrg Jensen

Han har merka oppgangen i salet av norsk laks, dagleg leiar Reinhard

.

Winther i Norfisk Delikatessen i 71 Berlin. Bedrifta tar imot fersk norsk

laks, og gjer han til delikat ruylrelaks

-

i eigne lokale. Men det er ildde alltid ein kan lese det norske opphavet på paldren

som

kjem frå Nodisk: Dei vever

å

gå stille i derene og stryk norsk flagg og namn

når

kundane ensker det.

Helst vil ikkje Winther ha så myk@ snakk om kval-

fangst og boikott: -

-

Vi har tre kategoriar kundar: Dei fleste er dei som tar imot norsk laks og skriv Norge p$i pakka, så er det dei som ikkje vil ha norsk laks i det heile, og til sist dei som kjnpar norsk laks, men ikkje vil at det skal stå pa kvar han kjem i frå i tilfelle for- brukarane reagerer, seier Winther.

Opphavet ikkje viktig

Storkjeden Tertgelmann boikottar framleis norske varer, det same gjer ReicheR, den dominerande kjeda i Berlin og omegn. Dei vil helst berre kjøpe skotsk laks, og Norfisk sel ingenting til det store handelshuset KDW i sentrum av byen, der ein heil etasje er sett av til fisk og fiskeprmlukt.

-

Grossistane lar seg fivirke av miljamrsla. Til dnrmec er det ein stor handelskjede her

som

har kjrapt bnseegg frd ein stor produsent, no gjer dei det ikkje lenger, fordi dei handsamer dyra ^{d m .} Kvifor boikotter vi iklcje japanske bilai? Nei, for Norge er mindre,

og

enkiare 6 angripe!

-

Kristin m r d meMer det er eit pmbim n&

MKSklaksvertseMutanateinfarvifekvarIian

m

^{i M...}

- ^Laks

^{har v aeit} masseprodukt. Laksen kan vere irsk, chilensk, kanadisk eller

skotsk,

det vikti- gaste er at foik veit at

det

er Saimon Salar. Opp-

-

Skottane er b e n i mailrnadtferlng, men norsk lain har like god kvalitet, seier dagleg leiar Reinhard Winther ved Nodisk Delikaiessen i Berlin. (Foto: Ingebjerg Jensen)

havsiandet er ikkje

s&

viktig som nordmenn trur. I 1986-87, d& Noifi9k vart starta, var det svært vik- tig. Då var *norsk laks. eit kvaiiietsrnerke. ikkje m lenger. No vil heller forbrukarane seie at skotcklaksercietsamesomkvaliet Egsynest den skotske marknadsfraringa er mykje betre erin dennorske.

Nomsk R e i i m kjrape norsk kks med

og

hale

og gset

foredri sjprhr.

en

ikkje fordi tysicarane vil ha han annleis enn det norske nayk* $er:

-VistartasmarWdmedStabburet,&trakk dei seg ut

No

gjew vi det *hr, men myker han f r a m l e i s p B ~ a v W c v i s . Egsynestdetervel-

da

g-.

UTLAND

^I

Arrogant markedsråd

Winther meiner nordmennene sjah har ein del av skulda for at skotsk laks er i ferd med å ta over kvalitetsstempelet:

-

Eg meiner at FOS og Markedsdidet, som var ansvarlege for marknadsfaringa tidlegare, oppfar- te seg M o r arrogant i Tyskiand. Dei blgde ikkje opp marknadsfaringa aktivt med samarbeid med dei store tyske handelskjedene, til dames køyrde dei store annonsekampanjar i avisene

utan

å r66 fare seg med tyske firma. Dei meinte det var nok å sette inn bilete av norsk laks i avisene. I d i i k ! Dei pniste ut ein masse pengar

utan

å tenke på om det var lurt å annonsere overalt. Istaden kun- ne pengane ha vore nytta i utvalde regionar, i samarbeid med til dsmes med oss eller med han- delskjeder her i Berlin. Vi d t t e starte f d grunnen av. Men no er samarbeidet betre, seier Wnther, som har jamnleg kontakt med Eksportddet for fisk i Hamburg.

Sihr om Wnther meiner skottane har reist avkrde med kvaiiietsstempelet, er han ikkje samd i at kvaliteten pA skotsk laks er betre enn p&

det norske laksekjatet

-

Eg meiner at norsk laks er like god. Den skot- ske har kanskje mindre fett, eg veit ikkje om det skuidast Idima dler foring. Eg har hatt kontakt med tre- fire norske produsentar over

L,

og dei har til dames ein hygienestandard som eg ikkje har seti makan til i Skotland. Det er mark- na-ringa som skottane er best til, kanskje og& fordi &i har mindre produksjon.

Winther fortel at importerane av norsk laks slit med EU-reglane om minstepris, som vert strengt praktisert i Tyskland. Samstundes har han inn- trykk av at det vert tatt svært leit på i til demes Italia.

Eit anna problem er ubereknelege norske opp- drettarar:

Det er ikkje lett å spå kva norske oppdrettarar kjem til å gjere med laksen, og kva prisar som er i vente, seier Winther:

-

I førstninga av september lagar eg kontrakter som gjeld heilt fram til påske til faste prisar

-

ing- en problem med skottane. Då er det ein anna sak med norske oppdrettarar: Når prisen er høg, slak- tar alle laksen sin. Farst n4r prisen raser ned att, stoppar dei slaktinga. Ingen plan! Nordmenn er ubereknelege når det gjeld pris, men pålitelege når det gjeld leveransar, og dei er venlege og kor- rekte, seier Winther.

-

^{Dersom du kunne} velje, hahadde du dA helst vaM skotsk laks?

- Prisnivået hos skottane l i hagare, og ein ven- jer seg til den norske ustabiliteten! Skulle skotta- ne sine prisar rilde, ville konsumet gå attende, og skottane klarar ikkje å tilfredsstille etterspur- naden.

Sjekk heller antennen far du gir Tv-mottakeren

pai-

-

I '

-T\I-#lderogelendigra&ilyd skyldesgeme-*-m

p & l V - 0 g r a a o s g n a l e n e . S e h r m e d ~

b e s t e ~ o m b o r d , e r d e t T t e B g j a e med

dette. Med mindre du

B

laiytte

m

til dr k p d a b k e ETRONK=

iV/FM-anterine for skip, en Mdlvirkende antemesomholderm&iunderdemest ekstremematEalcsfomold.FormotEekog asnSkisjon

av

LMK-signaler, bw

du

satse p& v& aktive WBA-3A-anteme. Dette

er

en hendigli&nsakmerlettBpiasswe,i molsetning tii den

tradisjonelle

pisk-anten- nen.

~gidetgielderfom~ker-og D

finner du

neppe bedre I

a b m a h r enn TRiAX eHer MAC 3000.

$

Med

v& sdide erfarhg fra utviiding

og E

k o n s t n i k s p n a v ~ 0 g f o r d e l i n g s - anlegg for skip, m rvi deg med M n g s -

for- gir

w-

^g/eng-

*

^{TV og}

radio.

Spa derfor

din dekbu&wranda eller installata m v h antennelesni.

C - - -

J0RN B. KNUTSEN AS

Posfboks

99,5305

RORVAG

9

Tlf.56 1440 11,

Fax:

56 143939

AKTUELT 1

Aqua Nor'95 - mot rekorddeltagelse!

!

I

I

'kondheim 9.42. august 1995

Det er fortsatt ledig utstillingsareale, men arrangøren kan allerede konstatere at også Aqua Nor'95, på linje med Nor-Fishing'94, ser ut til å bli større og viktigere enn på flere år. Ved utgangen av oktober var det inngått kontrakter for mer enn 60% av det totale messearealet på 10.000 rn2. Akvakulhirnæ- ringen har i de siste årene vært igjennom en vanskelig periode, men ny økonomisk vekst, fornuftig forvaltning og gode resul- tater gjennom forskning gjør at vi igjen kan se lysere på fremtiden. Det går mot et rekord& for norsk akvakulturnæring med en total eksport som ventes å komme opp i mer enn 7 milliarder NOK innen utgangen av 1994.

På Aqua Nor'93 deltok 350 finna på 173 stands. Disse kom fra 24 nasjoner og pre- senterte siste nytt innen havbruksteknologi, fiskehelse, kvalitetskontroll, finansiering, forskning, foredling m.m. Slik blir det også for

Aqua Nor'95. Flere påmeldinger fra uten- landske utstillere er allerede registrert. og det er ingen tvil om at Aqua Nor'95 vil bli en ny stor internasjonal arena både for utstillere og besrakende.

Aqua Nor er den ledende messe innen akvakultur i verden, og neste år forventes større deltagelse fra utlandet enn noen gang.

Dette skyldes i stor utstrekning at European Aquaculture Society

-

^EAS

-

for første gang arrangerer sin store internasjonale fagkonfe- ranse aAquaculture Europen i samarbeid med Aqua Nor i Trondheim. Mellom 500 og 1 .O00 deltagere fra hele verden er ventet til konferansene. Kvalitet i produksjon og vide- reutvikling av produkter fra akvakulturnæ- ringen vil stå som sentrale tema.

Aqua Nor'95 og Aquacuiture Europe'95 blir et unikt forum for markedsføring, kontakt, dialog og utveksling av kunnskap mellom for- skere, oppdrettere og foredlingsindustri.

Norske Fiskeoppdrettsutstyrs Produsenters Bsrge Sohrang, VINN

Forening (NFPF) har holdt sitt Brsmnrte og Oddbjørn Larsen, Aqualine AS v Igt følgen* styre:

Hollandske fiskere helseunders~kes

Det hollandske Fiskeridirektoratet har be- keridirektoratet har basert sin avgjørelse på r stemt at fiskerne i landet skal gjennomgå en at fiskere lider av for høyt blodtrykk, kokte- ⁱ årlig helseundersøkelse. Den hollandske fis- r d og for hayt blodsukkerinnhold, sammen- keriorganisasjonen har imidlertid sagt klart lignet med andre yrkesgrupper i Hdland.

fra om at en slik undersitakelse hvert år er Dette blir bekreftet av en nylig gjennomfart ovedbdig. Den koster bilde for mye og tar undercrakelse.

for lang tid, hevdes det. Det hollandske Fis- PML

S torbåtunders~kelsen for 1993

BEDRING I WNNSEVNEN FOR HELÅRSDREVNE FISKEFARTØY OVER 13 METER LENGSTE LENGDE FRA 1992 TIL 1993

Gjennomsnittlig Iennsevne pr. arsverk for helårs- av sildeartene skyldes nedgang i lodde- og eye- drevne fiskefartøy @ 13 meter lengste lengde palkvantumet. Gjennomsnittcprisen for de fleste og over gikk opp fra kr. 195.400 i 1992 til kr. arter gikk ned fra 1992 til 1993. Sterst var pris- 221 .O00 i 1993. En ekning p4 13 prosent. Disse nedgangen for brisling, hyse og torsk.

fartøyene stAr for omlag 85 prosent av ferste- Typiske havfiskegrupper hadde heyest gjen- hhdsverdien i de norske fiskerier og mer enn nomsnittiig bnnsevne i 1993. Felgende grupper r 50 prosent av samlet antall Arsverk. Lsnnsevnen hadde en Iennsevne pr. 4rsverk mer 275.000

1

pr. h v e r k gikk opp Mde for f a w innen asilde- kroner i 1993; ringnotsnurpere med kolmulese- fiskeriene. og fartøy inne -torskefiskerienem. song, farby som driver gamfiske i Nordsjeen, 1 Fartray som drev ~sildefiskerierm hadde en banklinefarnene i %r-Norge, torsketrtllere

" Iønnsevne pr. &merk pd kr. 270.700 i 1993 mot med ombordproduksjon, havreketddere med fty- kr. 203.400 i 1992. en ekning pd 33 prosent. sen og ferskfisktralere over250'BRT.

Fartøy som drev -torskefiskerierm (inklusiv reke- Til tross for ekte torske- og hysekvoter i 1993 fiske) hadde en gjennomsnittlig lennsevne pr. farte lavere priser til reduserte inntekter og der- årsverk i 1993 på kr. 209.800 mot kr. 195.400 i med lavere Iennsevne pr. Arsverk fra 1992 til 1992, en ekning p& vei 7 prosent. Lsnnsevnen 1993 for den konvensjonelle kysfflaten. For viser hvor mye virksomheten er i stand til å beta- kystrekeflaten var det en forbedring i gjennom- le innsatsfaktoren arbeidskraft, n& alle drifts- snittlig Iennsevne pr. arsverk fra 1992 til 1993, kostnader og beregnede kapitalkostnader, unn- unntatt for f msom driver ren reketming i %r- tatt lott og hyre, er dekket. Tilsvarende u n d e ~ - Norge.

kelse er ogdi utarbeidet for farby i strameisen Innen -sildegruppenem var det ringnotfartnye- 8.0-12,9 meter lengste lengde. ne sett under ett som hadde en vesentlig bed- A r b e i i r e l s e n pr. Arsverk for alle fart- ring i gjennomsnittlig lennsevne pr. årsverk. I sy var i 1993 kr. 284.200 mot kr. 277.300 i 1992. gjennomsnitt ekte Inrnnsevnen pr. 4rsverk med En akning p4 vel 2 prosent. Arbeidsgodtgjerel- omlag 46 prosent fra kr. 239.600 i 1992 til kr.

sen pr. W e r k var, pa samme mate som i 1992, 341 -300 i 1993. Det var spesielt ringnotsnurpere vesentlig byere i -sildefiskeriene= enn i ator- med kolmulesesong som hadde en sterk ekning skefiskerienen. Arbeidsgodtgjpirelsen pr. Arsverk i gjennomsnittlig lennsevne fra 1992 til 1993.

viser hvor mye et mannskapsmedlem, Dette skyldes ekte inntekter, reduserte kostna- som star ombord i hele fartøyets driitstid, i gjen- der og lavere gjennomsnittlig antall årsverk.

nomsnitt far utbetalt i form av hyre, lott og pro- Industritråleme og kystnotfartøyene har vesent-

viant. lig lavere gjennomsnittlig lønnsevne pr. årsverk

Et årsverks lengde tilsvarer fartøyenes gjen- enn ringnotfarteyene og trekker lennsevnen ned nomsnittlige driftstid. Bruk av avløsningsmann- for ~csildegruppenm.

skap. spesielt innen havfiskeflåten, innebærer at Geografisk sett var det fartøyene fra vest- det står mer enn en fisker bak hvert årsverk for landsfylkene More og Romsdal og Sogn og Fjor- denne delen av flåten. Arbeidsgodtgjarelse og dane som hadde høyest gjennomsnittlig Iønns- Iønnsevne pr. fisker er derfor en del lavere enn evne pr. årsverk i 1993 (over kr. 250.000). Den arbeidsgodtgjørelse og Iønnsevne pr. årsverk for heye lønnsevnen for fartøy fra disse fylkene har den del av flaten som benytter utskiningsmann- sammenheng med stori innslag av banklinefart- skap. Gjennomgående er antall arbeidstimer øy i Sogn og Fjordane, smAt&lere og havfiske- høyere i havfiskeflaten enn i kysfflåten. I følge fartray i Møre og Romsdal. Gjennomsnittlig arbeidstidsundersekelsen 1989 er differansen lennsevne pr. årsverk gikk opp for farby fra mellom lennsevne og arbeidsgodtgjerelse pr. Troms, Nordland, Mere og Romsdal, Sogn og årsverk og pr. fisker betydelig for enkelte fartøy- Fjordane og Rogaland fra 1992 til 1993. Sterst

SruPPer- ekning hadde fartey fra Mare og Romsdal med

Oppfisket kvantum i de norske fiskerier var 1 en gjennomsnittlig lpinnsevne pr. Amverk i 1993 prosent lavere i 1993 enn i 1992, mens ferste- p4 kr. 303.1 00. Dette er en ekning p& 35 prosent handsverdien gikk opp med 2,5 prosent i perio- fra 1992.

den. Kvantum av torskeartet fisk gikk opp med Undemkelsen bygger pd regnskap fra iait 12 prosent, mens kvantum av sildearter gikk ned 431 av de vel 1.400 helårsdrevne fartøyene i med 6 prosent. Nedgangen i oppfisket kvantum denne starrelsen i 1993.

NR. 12

1994

Datagpmmhaet

Driftsresultatene i meldingen for 1993 bygger p4 opplysninger fra i

alt

431 fartrayregnskap. Tilsva- rende tall i 1992-meldingan var 411 farbyregn- skap. Fartra yregnskapene i 1993-undemkelsen kommer fra i

alt

ca. 30 prosent av de heklrsdrev- ne fiskefartøy i stfdrreisen 13 m 1.1. og over. Ifelge en saerskilt aktivitetsundewskeise som Fiskeridi- rektoratet utførte i 1992 var det i

alt

1

.W

helårs- drevne fiskefartpry i stiarrelsen 13 m 1.1. og over.

Ved utgangen av 1993 var det innfert 1 .W6 fartray i Merkeregisteret i denne størrelsesgruppen.

Det er noen få mindre endringer i fartraygnippe- ringen etter driftsform i 1993-undemkeisen i for- hold til fonige års undersøkelse idet gruppe 004 og 005 er blitt sl&

sammen

til en ny gruppe 004, og gruppe 010 og 01 1 er Mitt slått sammen til en ny gruppe 010. En viser til kap. G for nærmere omtale.

Remitater på landsbasis

Samlet ferstehAndsverdi i de norske fiskerier var 6.0 milliarder i 1993, mot 5.9 milliarder i 1992.

Landet kvantum gikk ned fra 2.6 millioner tonn i 1992 til 2.57 millioner tonn i 1993. Gjennomsnitts- prisen gikk ned for alle fiskeslag bortsett fra 106 de, makdl, b w e i t e og kveite.

Gjennomsnittlig bruttoinntekt pr. fartray i Bud- sjetbmmdas bnnsomhetsundemkelse for hel- M r e v n e fiskefarby i stiarrelsen 13 m 1.1. og over viste bare mindre endringer fra 1992 til 1993 da bruttoinntekt gikk opp med omlag 1 prosent.

Omlag 96 prosent av bruttoinntekten M r av fangstinntekt. De evtige 4 prosent er rentesubsi- dier, kontraheringstilskudd og diverse andre inn- tekter ( renteinntekter, slepeinntekter, erstatning- er, leieinntekter m.m.).

Kostnadene pr. fartøy viste også. p& samme mate som bruttoinntekt, bare mindre endringer fra 1992 til 1993. Kostnadene gikk ned fra kr 2.969.525 i 1992 til kr 2.901 .g56 i 1993.

Utviklingen i enkeltkostnader varierte fra 1992 til 1993. Den stiarste relative økning fra 1992 til 1993 viste kostnadene til leid arbeidshjelp med 31 prosent, diverse assuranser med 29 prosent, og diverse uspesifiserte kostnader med 21 prosent.

En viktig kostnadspost

som

drivstoff gikk opp med 5 prosent fra kr 390.565 til kr 410.072, mens kost- nader til produktavgift gikk opp

med

3 prosent fra kr 130.751 til kr 134.537. 0kningen skyldes opp- gang i gjennomsnittlig fangstinntekt fra 1992 til 1993. Den stiarste relative

nedgang

fra 1992 til 1993 viste kostnadene til assuranse pB redskap med 53 prosent, kalkulerte renter pA egenkapital med 39 prosent

og

rentekosbiader med 24 pro- sent. Rentekostnader gikk i perioden ned fra kr 552.840 i 1992 til kr 42321 0 i 1993. Reduksjonen

i rentenivået har medfert lavere rentekostnader og kalkulerte renter pA egenkapiilen i 1993 enn i 1992. For de andre kostnadspostene var det bare mindre endringer.

Ser en p4 de enkelte kostnadcposters betyd- ning viser tallmaterialet at beregnede avskrivning- er på fartrayet er den klart viktigste posten. Posten beregnet avskriving p4 fartrayet utgjorde omlag 20 prosent av totalkostnadene. Andre viktige kost- nadsposter som vedlikehoid pA fartray, rentekost- nader, drivstoff og vedlikehold pB redskap utgjor- de henholdsvis 16 prosent, 15 prosent, 14 pro- sent og 8 prosent

Gjennomsnittlig lannsevne pr. M e r k gikk opp med 13 prosent fra 1992 til 1993, fra kr 195.416 i 1992 til kr 221 .O28 i 1993.

Deler en fartrayene i undersøkelsen inn i hoved- gruppene atorskefiskerieræ

og

esildefiskerier*

viser resultatene at farby i -torskefiskeriene*

hadde en ekning pA 7 prosent i lannsevnen pr.

årsverk, mens lennsevnen pr. årsverk for farby i

=siidefiskerienem skte med hele 33 prosent fra 1992

og

1993. Også diersegruppen 031 =Andre h M r e v n e fartrayæ hadde en stor ekning i gjen- nomsnittlig Iennsevne pr h e r k med 45 prosent.

Disse fartrayene driver en kombinasjon av fiskeri- er

som

&r at de ikke naturlig kan defineres inn i hovedgruppene atorskefiskerier* eller asildefiske- rieræ.

Den gjennorrisnittlige arbeiisgodtgjerelsen pr.

h r k gikk og& opp, fra kr 277.280 i 1992 til kr 284.152 i 1993.

Et Amverks lengde tilsvarer fartayets gjennom- snittlige driftstid. Bmk av avbsningsmannskap innebaerer at det &r mer enn en fisker bak hvert h r k . Arbeiisgodtg@relse og bnnsevne pr. fis- ker vil dledes Mi

noe

lavere enn arbeidsgodtg@- reise

og

lannsevne pr. Amverk for den del av flå- ten som benytter avlesningsrnannskap. G j e n m - gående er antall ahidstimer pr. årsverk heyere i havfiskeflåten enn i kystfiskeflaten.

Resultater etter driftsfonn

Bortsett fra lodde og øyep81 viser fangststatistik- ken en klar økning i landet kvantum for alle arter innen asildefiskeriene*. Størst var ekningen i lan- det kvantum sild med 54 prosent fra 1992 til 1993, deretter kom landet kvantum av brisling som økte med 45 prosent i perioden. Gjennomsnittsprisene gikk ned for alle arter innen esildefiskeriene* bort- seti fra prisen p& lodde

og

makrell. Prisen på makrell gikk

opp

med 27 prosent fra 1992 til 1993.

Resultatene fra lannsomhetsundemkdsen 1993 viser at fartray

som

driver asikiefiskerier~

totalt seit hadde en ekning pA 33 prosent i gjen- nomsnittlig lennsevne pr. M e r k fra 1992 til 1993. Gjennomsnittlig lennsevne pr. m e r k for fartcay innen asildefiskeriene* var kr 270.663 i

1993 mot kr203.431 i 1992.

I n d u ~ l f i s k e hadde også i 1993 en nedgang i gjennomsnittlig Iennsevne pr. årsverk. Gjennorn-

SmMleiMten akte sin lennsevne fra 1992 til 1993, op r i e r iorl$aU over kadtpjmneøtiiitbt i bms~niba.

snittlig lønnsevne pr. årsverk var kr 1 10.i75 1993 mot kr 154.069 i 1992, en nedgang pA 28 prosent.

IndusbitMske har i 1993 den lavest gjennom- snittlige bnnsevne pr. årsverk for farny innen asildefiskeriene=; i 1991 var situasjonen motsatt da denne gruppen innenfor asiklefiskeriene* had- de klart hayest Iønnsevne pr. årsverk. Nedgang- en i Iønnsevne pr. årsverk skyldes at inntektsre- duksjonen var større enn kostnadsreduksjonen.

Reduksjonen i inntektene er hovedsakelig fodr- saket av reduserte kvoter av lodde i Barentshavet samt lavere landet kvantum av øyepål. I tillegg var det prisnedgang på øyepål og tobis. Ned- gangen i rentekostnader på fremmed- og egenka- pital og kostnader til vedlike-hold på fartøy ga lavere kostnader i 1993 enn i 1992.

Farby som drev kystnoffiske eiter brisling, mussa og småsild opplevde en oppgang i gjen- nomsnittlig Iønnsevne fra 1992 til 1993. Gjennom- snittlig Iønnsevne pr. årsverk gikk opp fra kr 111.388 1992 til kr 163.180 i 1993, dvs. en økning på omlag 46 prosent. Grunnen til dette er høyere fangstinntekter som følge av høyere landet kvan- tum av sild i 1993.

Ringnotgruppen sett under ett kan vise til en vesentlig bedring i isnnsevnen fra 1992 til 1993.

Gjennomsnittlig Iønnsevne i 1993 var kr 341.31 1 mot kr 239.640 i 1992, en økning på hele 42 pro- sent. Økningen i Iønnsevne skyides at inntektene økte med 11 prosent, mens kostnadene i perio- den ikke økte med mer enn vel 4 prosent. Det var og& en liten nedgang i gjennomsnittlig antall års- verk fra 1992 til 1993. Inntektene gikk opp fra

12,6 millioner kroner i 1992 til 14 millioner kroner i 1993. Kostnadene økte i samme periode fra 10.1 m i l l i r kroner i 1992 til 10,5 millioner kroner i 1993.

For ringnoffartey uten kolmulesesong var bnnsevnen pr. h e r k omtrent lik for de ulike

far-

teygruppene (021-023). cirka kr 260.000.

De

minste ringnotiarbyene med

en

konsesjonskapa- sitet under 6.000 hl hadde en økning i gjennorn- snittlig Iønnsevne pr. h e r k fra kr 164.799 i 1992 til kr 260.656 i 1993, dvs. en økning på 58 pro- sent. Dette skyides at inntekten økte med 20 pro- sent, mens kostnadene skte med vel 9 prosent fra 1992 til 1993. Ogsi ringnotfartøy med konse- sjonskapasitet mellom 6.000 hl og 7.999 hl opp- levde en klar bedring i lønnsevnen i perioden. For ringnotfarny med konsesjonskapasitet over 8.000 hl var det en nedgang i gjennomsnittlig Iønnsevne fra 1992 til 1993. For farby i denne gruppen var den relative kostnadsrakningen

stam

enn den relative inntektsekningen, samt at gjen- nomsnittlig antall h v e r k økte fra 10.9 i 1992 til 1 1.6 i 1993. Ringnotfarby med kolmulesesong hadde en sterk økning i gjennomsnittlig bnnsev- ne fra 1992 til 1993. Gjennomsnittlig isnnsevne pr. hrsverk gikk

opp

fra kr 262.838 i 1992 til kr 488.25 i 1993, en oppgang p& vei 85 prosent Dette skyldes at inntektene akte med vel 6 pro- sent, kostnadene ble redusert med

nesten

5 pro- sent og det gjennomsnittli antall h e r k gikk ned fra 11.4 1992 til 9.9 i 1993. Økte inntekter for ring- notflåten skyldes horyere landet kvantum av makrell, sild og kolmule. Prisene har gåii noe ned

i perioden for sild og kolmule, mens prisen pA makrell har økt med 27 prosent fra 1992 til 1993.

Prisfallet for sild og kolmule er imidlertid mindre enn skningen i landet kvantum slik at nettoeffek- ten pA inntektssiden er positiv i perioden.

Gjennomsnittlig lønnsevne pr. årsverk for fartøy i 4orskefiskeriene* gikk opp med omlag 7 pro- sent fra 1992 til 1993, fra henholdsvis kr 195.431 pr. Armerk i 1992 til kr 209.781 pr. Arsverk i 1993.

Det var stor variasjon fra fartøygruppe til fartay- gruppe nAr det gjeider biide bnnsevne pr. ars- verk i 1993 og utviklingen i denne &rarreken fra 1992 til 1993.

Landet kvantum av torsk, hyse, sei, b i h e i t e

og

kveite gikk opp fra 1992 til 1993, mens landet kvantum av brosme, lange og annen *torskefisk*

gikk ned. Økningen i kvantumet var &rst for torsk som gikk opp med 24 prosent. mens kvantu- met av annen -torskefisk* gikk ned med 12 pro- sent fra 1992 til 1993.

Indiffbitrbleme ble den iaiteyg~Qpen i sildatislsriene rem hadde lared Ininsevne i 1993. gAr det h m av Budsjeti- nemndas Inmmhatwndenileke.

Landet kvantum reke og skalldyr gikk opp med 5 prosent i penoden, mens prisen i gjennomsnitt gikk ned med 6 prosent. Alle arter innen atorske- fiskeriene* bortsett fra M h e i t e og kveite hadde lavere pris i 1993 enn i 1992. Suarst var nedgang- en i gjennomsnittsprisen for hyse og torsk, som gikk ned med henhoidsvis 19 og 16 prosent.

Msyeste Isnnsevne pr. Amerk innen -to&&

fiskeriene* i 1993 hadde farteygtuppe 030 -Gamfiske i Nordsjaen. Heie landet*, med en bnnsevne pr. ilrsverk p4 kr 391.476 i 1993, en fotbedring fra kr 337.095 i 1992. Bedringen skyl- des noe byere inntekter og noe

kvere

kostnader i 1993 enn i 1902, sami at gjennomsnittlig antall

&merk er redusert fra 9.8 i 1992 til 9.3 i 1993.

Og& fartaygmppe 008 (Bankiinefiske. Ssr- Norge* hadde et godt &r i 1993 med en Irannsev- ne pr.

&sveik

p& kr 367.815. Dette er

en

f o b

dring p5 nesten 17 prosent fra 1992, da Iønnsev- nen pr. Arsverk var kr 315.422. Arsken er først og fremst at inntektsokningen har vært større enn kostnadsøkningen. Denne fartøygruppen har tra- disjoneit hatt en Iennsevne pr. k v e r k klart over gjennomsnittet, og det har den og& i 1993, men er fortsatt lavere enn i 1991 da lønnsevnen pr.

Arsverk var kr 394.071.

Torsketdkre med ombordproduksjon har fra 1992 til 1993 hatt en sterk økning i gjennomsnitt- lig Iønnsevne pr. Arsverk. Tidligere Ar har denne gruppen vært med pA å trekke ned gjennornsnitt- lig lønnsevne pr. årsverk, men for 1993 er grup- pen med @ A trekke opp gjennomsnittet for ator- skefiskeriene*. Gjennomsnittlig bnnsevne pr.

Arsverk var kr 327.822 i 1993 mot kr 158.954 i 1992, en forbedring pA vel 106 prosent. Dette skyides fsrst og fremst at inntektene har akt med hele 16 prosent fra 1 992 til 1993. Kostnadene er omtrent like i 1992 og 1993. Posten diverse uspe- sifiserte kostnader har hatt en økning på nesten 65 prosent fra 1992 til 1993. Dette skyides at den- ne posten og& inneholder agiotap @ valutaplas- seringer. Denne kostnadsakningen blir motvirket av reduserte rentekostnader p& fremmed- og egenkapital, med henholdsvis 36 og 45 prosent.

FerskfisktrCUeinAten og smAtdlerfiAten har,

com

i 1992. en Iønnsevne pr. Arsverk som ligger over landsgjennomsniitet. BAde ferskfisktråletflA- ten og smAralerfiåten hadden en skning i gjen- nomsnittlig lennsevne pr. Arsvek fra 1992 til 1993. Ferskfisktråleme hadde en skning i IPinns- evne pr. Arsverk fra 1992 til 1993 på 6 prosent.

Gjennomsnittlige bruttotinntekter skte med 2 pro- sent, mens kostnadene bare økte med 1 proserit.

Gjennomsnittlig bnnsevne pr. Arsverk for små- tdieme var kr 226.759 i 1993 mot kr 205.622 i 1992. Dette var iii over gjennomsnittet for alle fartay sett under ett. Lsnnsevnen økte med 10 prosent til tross for reduserte inntekter med 6 pro- sent. Dette skyldes at kostnadene ble redusert mer enn inntektene. Kostnadene gikk ned med hele 13 prosent fra 1992 til 1993. Det er ellers vik- tig å legge merke til at antall regnskap som er med i undersøkelsen er gått opp fra 6 regnskap i 1992 til 14 regnskap i 1993-undersøkelsen.

Fartøy som drev bankfiske med line, gam og snurrevad i Nord-Norge hadde en lennsevne pr.

Arsverk i 1993 som 18 langt under landsgjennom- snittet. 1 1993 var lennsevnen pr. årsverk på kr 1 19.1 90 mens den i 1992 var kr 21 1.353. 1 1992 var lennsevnen i denne gruppen over landsgjen- nomsnittet. Dette skyldes reduserte inntekter med 10 prosent samtidig som kostnadene økte med 9 prosent.

For fartaygruppene som driver havfiske etter reke, var det gruppe 016 ~Havreketrdlere med fryseri, unntatt fartøyene med rekekvote for fiske i gmnlandske fawann. Hele landet* som hadde den høyeste Iønnsevne pr. årsverk i 1993 med kr 277.880. Lsnnsevnen økte med 42 prosent fra 1992 til 1993 for denne fartøygruppen. Lsnnsev- nen økte til tross for at inntektene ble redusert med 10 prosent. Kostnadsreduksjonen var pa