Bacheloroppgave 2017 15 stp.
Institutt for Landskapsplanlegging
Bacheloroppgave i Drift av rasteplasser langs rute 5C.
Bachelor thesis in Maintenance of resting areas along route 5C.
Yvonne Bruvik Hauge
Landskapsingeniør
1
Forord
Denne oppgaven er skrevet ved Institutt for landskapsplanlegging ved Norges Miljø- og Biovitenskaplige Universitet. Oppgaven markerer avslutningen på min bachelorgrad i studiet Landskapsingeniør. Oppgaven er skrevet i samarbeid med Statens vegvesen.
Mitt personlige mål med denne oppgaven var å skaffe meg mer kunnskap om et felt jeg interesserer meg for. Drift og vedlikehold er områder som studiet i stor grad har fokusert på, og med denne oppgaven ønsket jeg å oppnå mer forståelse for viktigheten av god drift på rasteplasser. Prosessen frem mot det endelige resultatet har vert lærerikt, spennende og utfordrende.
Jeg ønsker å takke min veileder ved instituttet, Tore Edvard Bergaust, for gode innspill til oppgaven og spennende diskusjoner som har vert med å forme resultatet. Jeg vil også takke min veileder i Statens vegvesen, Kåre Olav Aldal, som har gitt meg all nødvendig informasjon om temaet. Jeg ønsker også å rette en takk mot representanten ifra Presis Vegdrift på Voss, som kom med mange gode synspunkt i intervjuet jeg gjorde.
Til slutt vil jeg takke min kjæreste, Håvard Ødegård, for all hjelp til retting av oppgaven og god støtte underveis i arbeidet.
Ås, 10.mai 2017 Yvonne Bruvik Hauge
2
Innholdsliste
Forord ……….. 1 Innholdsliste ………. 2 – 3 Sammendrag/Abstract ………. 4 - 5
Kapittel 1 – Innledning ……… 6 - 8
1.1 Bakgrunn for oppgaven ……….. 6 1.2 Valg av problemstilling ……… 7 1.3 Avgrensing av oppgaven ……… 7 1.4 Oppgavens aktualitet ……….. 7 – 8 1.5 Begrepsavklaringer ……… 8
Kapittel 2 – Metode ……….. 9 – 10
Kapittel 3 – Litteraturstudie ……… 11 – 23
3.1 Offentlige planer og dokumenter ……… 11
3.2 Håndbøker i Statens vegvesen ……….. 11 - 12
3.3 Hva er en rasteplass og hvilke funksjoner har den? ……… 12
3.4 Utforming av rasteplasser ………. 13 - 14
3.5 Utstyr og vegetasjon……….. 14 - 15
3.6 Reiselivsundersøkelse fra 1995 og 1997 ………. 16
3.7 Drift og vedlikehold ……… 16 – 17
3.8 Renhold av rasteplasser ………. 17
3.9 Kontraktstyper i Vegvesenet ……….. 17 – 18
3.10 Risikofordeling mellom byggherre og entreprenør ……….. 19
3.11 Kort om rute 5C og utvalgte kontraktsområder ……… 19 – 23
3 Kapittel 4 – Intervju med entreprenør, Presis vegdrift ……….. 24 – 25
Kapittel 5 – Presentasjon og analyse av utvalgte rasteplasser ……….. 26 – 34
5.1 Furnestreet, Voss ……….. 26 – 27 5.2 Kvåle, Voss ………. 27 – 29 5.3 Hemsing Nord, Valdres ……….. 29 – 30 5.4 Muggedalen, Valdres ……….. 31 – 32 5.5 Analyse av rasteplassene ………. 33 – 34
Kapittel 6 – Presentasjon av brukerundersøkelsen ………. 35 – 41
6.1 Bakgrunn og grunnlag ……….. 35 6.2 Oppbygging av undersøkelse ……….. 35 – 36 6.3 Presentasjon av resultatet ……… 36 – 41
Kapittel 7 – Drøfting ……….. 42 – 46
7.1 Hva utgjør en god rasteplass og hvilke funksjoner har den? ………. 42 – 43 7.2 Fordeling av risiko ……… 43 7.3 Standardisering ……….. 44 7.4 Hvordan gjøre rasteplassene mer attraktive for brukerne? ……… 44 – 45 7.5 Metodekritikk og feilkilder ……….. 46
Kapittel 8 – Avslutning ……… 47 – 49
8.1 Besvarelse av problemstilling ………. 47 – 49 8.2 Veien videre ……… 49
Bilder og illustrasjoner ……… 50 Litteraturliste ………. 51 Vedlegg: Brukerundersøkelse om drift av rasteplasser
4
Sammendrag
En rasteplass er et sted å stoppe langs vegen som de siste årene har gått ifra å være en funksjonell stoppmulighet til å bli store turistattraksjoner til mange millioner kroner. Målet med denne oppgaven er å undersøke driften av de «dagligdagse» rasteplassene som ikke ligger langs Norges Nasjonale turistveger, og finne ut hva som utgjør en god rasteplass. Ruten jeg valgte å begrense oppgaven til var rute 5C, som går fra Sandvika til Åsane langs E16.
I oppgaven ser jeg på muligheter og begrensninger for å forbedre driften av rasteplasser, både fra Statens vegvesen og entreprenør sin side. Jeg har benyttet meg av eksempelstudie,
spørreundersøkelse og intervju som metoder for oppgaven, i tillegg til en gjennomgang av relevant litteratur. I eksempelstudiet har jeg med 4 ulike rasteplasser som jeg undersøker og analyserer ut ifra hva Statens vegvesens håndbøker og lærebøker anser som en god rasteplass. Videre ser jeg på svar i fra intervju med entreprenør, og brukerundersøkelsen som ble distribuerte høsten 2016.
Deretter blir alle svarene fra mine metoder drøftet opp mot hverandre for å finne et svar på den aktuelle problemstillingen.
I konklusjonen kommer det frem at det finnes muligheter som kan forbedre driften av rasteplasser langs rute 5C. Brukermedvirkning, standardisering, og strengere krav til entreprenør er noen muligheter jeg anser som gode tiltak for å bedre drift. Færre, men bedre rasteplasser blir også tatt med i konklusjonen, sammen med muligheten for en forenkling av kontroll av rengjøring. Men disse tiltakene/mulighetene har sine begrensninger. Dette gjør det vanskelig å konkludere med hva den beste metoden for å forbedre driften er. Jeg konkluderer til slutt med at Statens vegvesen bør tilrettelegge mer for brukermedvirkning og forvalte midlene på en slik måte at driften blir prioritert høyere enn utbygging. Mer standardisering av rasteplasser som ikke ligger langs Norges Nasjonale turistveger, og da spesielt toalettanleggene, bør prioriteres.
5
Abstract
A resting area is a place to stop alongside the road that over the last few years in Norway has gone from being a functional stop areas, to being tourist attractions with substantial investment costs. The goal of this thesis is to research the maintenance of the regular resting areas, those that are not along Norway’s National Tourist roads, and to find out what makes a good resting area. The route I have chosen for this thesis is route 5C that goes from Sandvika to Åsane along road E16.
In this thesis, I look at opportunities and limitations when it comes to improving the maintenance of resting areas, from both the Norwegian Public Road Administration and the entrepreneurs point of view. I used literary study, example studies, a questionnaire, and interview as my methods for this thesis. I chose to have 4 resting stops that I evaluate from what relevant literature claims is a good resting area. Further on I present answers from my questionnaire that was distributed in the fall of 2016. After considering all the information from my methods, I discuss this up against my thesis question.
In the conclusion, I reveal opportunities to improve the maintenance of the resting stops along route 5C. User involvement, standardization, and stricter claims to the entrepreneur is among other things I see as opportunities. Fewer, and better resting stops is also a possibility I conclude with, together with the possibility for a simplification of the control of cleaning standard. All the possible
opportunities also have their flaws. Which makes it hard to conclude with the best option to make the operation of resting stops better.
6
Kapittel 1: Innledning
1.1 Bakgrunn for oppgaven
Rasteplass, et ord som for mange er synonymt med langtur i bil. En varm sommerdag i familiebilen på tur oppover Norges langstrakte kyst. Fra vakkert fjellandskap til urbane bymiljøer. Barna sitter og sparker i baksetet og maser om toalett, mor er sulten og far er sliten etter en lang dag i bilen. Man trenger å strekke på føttene, få litt frisk luft og ta en matbit. Du stopper ved neste rasteplass hvor det viser seg å være både kiosk, bord og benker, rene toalett og en fantastisk utsikt med flott natur.
Badeplass er det også. Endelig, et sted å lade batteriene. Dette er et bilde på den perfekte rasteplass, men det perfekte er ikke alltid like realistisk. Ofte kommer man til det helt motsatte.
Se for deg dette: du kjører inn på plassen som viser seg å være dårlig asfaltdekke med et nedslitt toalett som lukter på avstand. Det er verken utsikt eller noe å kjøpe på stedet. Utseende er grått, og sittebenkene på stedet er nedslitt og grisete med søppel rundt. Bilen kjører videre med en like sulten mor, en mer sliten far og utålmodige barn i baksetet.
Hvilket tilfelle kjenner du deg igjen i?
I februar 2016 skrev Nettavisen en artikkel om den 3. kandidaten til Årets sløserpris, nemlig Norges dyreste rasteplass, Solbergtårnet. Bakgrunnen for oppføring av rasteplassen var et samarbeid mellom Statens Vegvesen, Østfold fylkeskommune, kommunene Fredrikstad og Sarpsborg som ønsket å bygge en litt annerledes rasteplass langs E6 gjennom Østfold. En rasteplass som skulle få folk til å stoppe og skape undring over stedet.
Undring over stedet ble det nok, men om det hadde den effekten de ønsket seg er heller tvilsomt.
Resultatet ble istedenfor Norges dyreste rasteplass til hele 52 millioner kroner hvor Statens vegvesen stod for rundt 50% av budsjettet, altså 26,5 millioner kroner.
I juli 2013 skrev Fredriksstadblad en artikkel med overskriften: Solbergtårnet forfaller. Videre stod det at Norges dyreste rasteplass ikke blir driftet eller vedlikeholdt. Hvorfor er det slik at selv ikke Norges dyreste rasteplass får penger til drift og vedlikehold? Og hvorfor ble det i hele tatt brukt over 50 millioner kroner på én rasteplass istedenfor å bruke pengene på de allerede eksisterende plassene rundt i landet. De som sårt trenger en oppgradering.
Det å lage noe nytt og flott er enkelt, det vanskelige er å få det til å vare. Med denne oppgaven vil jeg se på viktigheten av de daglige driftsoppgavene på en rasteplass. Jeg vil sette rasteplassen på kartet, og undersøke hva som skaper en god rasteplass. Jeg vil også fokusere på brukerne og deres ønsker for fremtidens rasteplasser.
7 1.2 Valg av problemstilling
Temaet drift av rasteplasser er stort. Derfor har jeg avgrenset oppgaven og satt en problemstilling.
Jeg har valgt å ha en hovedproblemstilling med underspørsmål som skal undersøkes i oppgaven.
Hovedproblemstillingen jeg har valgt:
«Hvilke muligheter og begrensninger finnes ved å forbedre drift av rasteplasser?»
Underspørsmål som skal undersøkes:
«Hva utgjør en god rasteplass og hvilke funksjoner har den?»
«Hvordan kan man gjøre rasteplasser mer attraktive for brukerne?»
1.3 Avgrensing av oppgaven
Jeg har valgt å avgrense oppgaven til å kun omhandle utvalgte rasteplasser på driftskontrakter langs rute 5C som går langs E16 mellom Sandvika og Bergen. Jeg valgte rute 5C fordi dette er en strekning jeg selv har kjørt mye. Det er også en veldig variert rute fra fjord til høyfjellet og ned i byområde.
Jeg har også valgt å avgrense oppgaven ytterliggere til å kun fokusere på de to kontraktsområdene Voss og Valdres. Jeg valgte nettopp disse områdene på grunnlag av informasjon jeg har fått tildelt og antallet rasteplasser i områdene.
1.4 Oppgavens aktualitet
Veinettet i Norge bygges stadig ut, samtidig som det blir flere og flere trafikanter langs veiene. Dette fører til at behovet for rasteplasser øker, sakte men sikkert.
Nasjonal transportplan 2018 – 2029 tar for seg regjeringens overordna mål: «Et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet». (Avinor, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, 2016)
I følge Statens vegvesens Håndbok R610 skal en rasteplass gi trafikanter muligheten til å hvile, drive rekreasjon, skape adspredelse og naturopplevelser. Ut i fra denne definisjonen vil jeg anta at en rasteplass bidrar både til et sikkert transportsystem samt at den kan fremme verdiskaping.
(Vegdirektoratet, 2012)
I NTPs investeringskapittel kommer det frem at utbygging av døgnhvileplasser og rasteplasser prioriteres høyere enn i foreliggende plan. Det blir også formidlet gjennom planen at drift og
8
vedlikehold skal få mer midler enn tidligere til å utføre oppgaver langs vegnettet i Norge. (Avinor, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, 2016)
Vegvesenet jobber også med å utarbeide en ny håndbok for rasteplasser. Prosjektet «Færre men bedre rasteplasser» er en del av Vegvesenets fremtidige planer. Prosjektet har som mening å
gjennomføre en vurdering av rasteplassene langs riksvegnettet for å vurdere fornyelse eller sanering.
Med at dette ligger til grunn vil jeg si at oppgaven har høy aktualitet for både Statens Vegvesen og entreprenørfirmaer som utfører drift for Statens vegvesen.
1.5 Begrepsavklaring
- Rasteplass: Rasteplass skal være stoppested for trafikanter ved behov for hvile eller andre nødvendige ærend. Rasteplass skal motivere og gi mulighet for hvile, adspredelse, rekreasjon og naturopplevelser for alle trafikanter. (Vegdirektoratet, 2012)
- Vegens livsløp: Fra veien prosjekteres til den igjen må fornyes (Vegdirektoratet, 2016) - Risiko: Sannsynlighet x Konsekvens, måles fra lav til høy (Lereim, Kolltveit, & Reve, 2009) - Drift: Oppgaver med fokus på trafikantene (Vegdirektoratet, 2012)
- Vedlikehold: Oppgaver med fokus på vegen (Vegdirektoratet, 2012)
- ELRAPP: Elektronisk rapporteringssystem for driftskontrakter (Vegdirektoratet, 2015)
- Forvalte: Forvaltning, eller mer presist offentlig forvaltning, er den virksomhet som utøves av organer for stat, fylker og kommuner og som ikke er lovgivning eller rettspleie. Forvaltningen kalles også administrasjon og byråkrati. (Bernt, 2016)
- Stikkprøvekontroll: Byggherrens kontroll av entreprenørs arbeid. Omfang av kontroll avhenger av valgt kontraktstype. (Vegdirektoratet, 2014)
9
Kapittel 2 - Metode
I dette kapittelet vil jeg å gjennom mine metodevalg. Jeg vil begrunne hvorfor jeg valgte de ulike metodene og jeg vil forklare hvordan jeg benyttet meg av disse.
For å kunne gi et best mulig svar på problemstillingen med underspørsmål har jeg benyttet meg av følgende metoder: litteraturstudie, intervju, eksempelstudier og spørreundersøkelse.
Litteraturstudiet brukes for å skape et kunnskapsgrunnlag om hva en rasteplass er, hvordan den driftes, oppbygging av driftskontrakter og hvordan en rasteplass utformes og utstyres.
Litteraturstudiet omfatter materiale som er funnet i Statens vegvesens egne håndbøker. Håndbøker som er benyttet i studiet er: Håndbok N200 Vegbygging, Håndbok 204 Rasteplasser, og Håndbok R610 Drift og Vedlikehold. Det er i tillegg benyttet Statens vegvesens egne lærebøker som Lærebok i Vegteknologi og Lærebok i drift og vedlikehold av veger. Rapporten Rutevise planer for riksvegnettet rute 5C er også tatt med i litteraturstudiet. Nasjonal transport plan som går fra 2018 – 2029 er også en del av dette studiet.
Intervju har jeg benyttet i en mindre grad, men det har vært vesentlig for å få et bedre inntrykk av hva det vil si å drifte en rasteplass. Jeg har intervjuet entreprenøren på kontrakt 1206-Voss, samt snakket med byggeleder på den samme kontrakten.
Eksempelstudiet har jeg benyttet meg av for å undersøke driftskontraktene Voss og Valdres. Jeg ønsket å se nærmere på noen utvalgte rasteplasser for å finne ut hvordan disse ser ut per dags dato, hvilke elementer de har, og hvilken standard de driftes etter. Jeg benyttet meg av kontraktenes kapittel D1 Beskrivelse for å se om det var noen likheter og ulikheter mellom kontraktene Voss og Valdres, da med tanke på drift av rasteplasser. De utvalgte rasteplassene var i Voss kontrakten:
Furunestreet og Kvåle og i Valdres kontrakten: Hemsing Nord og Muggedalen. Disse fire
rasteplassene ble valgt på grunnlag av innspill fra entreprenør og byggeleder på Voss kontrakten, samt forslag fra lokale brukere innenfor driftskontrakten i Valdres.
Spørreundersøkelsen var noe av det første jeg begynte på da jeg startet på denne oppgaven. Jeg ønsket å lage en brukerundersøkelse for å finne ut hva det er brukerne, trafikantene, ønsket seg av en rasteplass. Samt finne ut hva deres meninger om drift av rasteplasser langs rute 5C er.
Spørreundersøkelsen var en vesentlig metode for å prøve å skape et bilde av hva som betegner en god rasteplass og hvilken funksjon den har.
10
Undersøkelsen ble satt til å være anonym, men ble delt inn etter kategorier som man svarte på i begynnelsen av undersøkelsen. Kategoriene var følgende: Familie, Singel, Par, Yrkessjåfør, Bobil eller Annet.
Det var viktig at spørsmålene i spørreundersøkelsen var konkrete og enkle å forstå for respondent og for meg å analysere resultatet. De fleste spørsmålene ble besvart ved avkryssing. Undersøkelsen ble lagd gjennom Questback som jeg fikk tilgang til gjennom NMBU. Ved å bruke Questback var det enkelt å distribuere undersøkelsen da jeg kunne dele en lenke til denne via sosiale medier og mail.
Jeg delte da spørreundersøkelsen med alle mine venner som jeg visste benyttet seg av rute 5C, enten på vei til jobb, skole eller ved reise i helgene. Jeg oppfordret så mine venner til å dele denne videre med andre som kunne ha nytte av undersøkelsen. Jeg delte også undersøkelsen med en lukket facebookgruppe for yrkessjåfører i Norge, dette fordi jeg antok at undersøkelsen kunne være interessant for dem å besvare. Det endte til slutt med 170 svar på spørreundersøkelsen.
11
Kapittel 3 – Litteraturstudiet
Litteraturstudiet skal skape et kunnskapsgrunnlag om hva en rasteplass er, hvordan den driftes og oppbyggingen av driftskontrakter. Det blir her gitt en innføring i Statens vegvesens Håndbok 204 – Rasteplasser, og sentrale begreper vil bli forklart. Hovedvekten på
litteraturstudiet er litteraturen om den gode rasteplassen og planer og dokumenter som finnes når det gjelder drift og vedlikehold av en rasteplass.
3.1 Offentlige planer og dokumenter
Nasjonal transportplan (NTP) 2018 – 2029 nevner flere steder rasteplass og døgnhvileplasser.
Kapittel 19 Drift, vedlikehold, forvaltning og fornying avsnitt 19.1 sier noe om hvilke driftstiltak som er viktige og nevner brøyting, strøing, vegoppmerking, vask og renhold, oppretting av skilt, skjøtsel av grøntarealer, trafikkstyring og trafikkinformasjon. Det nevnes også at vinterdriften må tas mer hensyn til. Målet for driften er at alle trafikantgrupper skal tilbys sikker og pålitelig framkommelighet hele året, samtidig som natur og miljøforhold langs vegene ivaretas.
Det framtidige kostnadsbildet for drift og vedlikehold nevnes som usikkert fordi det er vanskelig å forutsi tilstandsutvikling, utbyggingstakt, prisutvikling, trafikkutvikling og konsekvensene av klimaendringer.
Videre i avsnitt 19.1 står det også at det skal foretas en gjennomgang av alle rasteplassene langs riksvegnettet med sikte på å oppgradere utvalgte rasteplasser og døgnhvileplasser, blant annet ved å oppgradere toalettforholdene. I gjennomgangen vil det vurderes om plasser som er lite trafikkert skal saneres. (Avinor, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, 2016)
3.2 Håndbøker i Statens vegvesen
Statens vegvesens arbeid utføres i henhold til relevante håndbøker. Håndbøkene opererer på to nivåer: Nivå 1: Normaler og retningslinjer, og nivå 2: Veiledninger.
Nivå 1 er gjeldende for all offentlig veg og gate, og er hjemlet i Norges lovverk. Disse normalene og retningslinjene gjelder også for entreprenører som utfører arbeider på oppdrag for Statens vegvesen.
Nivå 2 er kalt for veiledninger. Veiledningene er ment å være hjelpedokumenter som skal underbygge håndbøkene på nivå 1.
12
Relevante håndbøker og publikasjoner som blir benyttet i denne oppgaven er: Håndbok N200, Håndbok 204, Håndbok R610, Håndbok R763, lærebok i drift og vedlikehold og lærebok i vegteknologi. (Vegdirektoratet, 2015)
Håndbok 204 henvender seg i forordet til ansatte i Statens vegvesen som ha ansvar for planlegging, bygging og drift av rasteplasser. Håndboken ble utgitt i 1998 og er en revisjon og videreføring av et informasjonshefte om utforminga av rasteplasser som ble utgitt i 1986. (Vegdirektoratet, 1998)
3.3 Hva er en rasteplass og hvilke funksjoner har den?
I følge Håndbok R610 er en rasteplass et stoppested for trafikanter ved behov for hvile eller andre nødvendige ærender. En rasteplass skal også motivere og gi mulighet for hvile, adspredelse, rekreasjon og naturopplevelser for alle trafikanter. (Vegdirektoratet, 2012)
Det finnes 4 ulike typer rasteplasser som deles inn slik:
TYPE INNHOLD
1. Hovedrasteplass Høy standard, romslig, dimensjonert for buss og vogntog, inneholder alltid toalett og flere sittegrupper.
2. Mellomstor rasteplass Utstyrt med 2 – 5 sittegrupper og søppelkasser.
Kan inneholde toalett, men dette er ikke et krav.
3. Liten rasteplass Utstyrt med 1 – 3 sittegrupper og søppelkasser, enkelt utformet, toalett er ikke nødvendig.
4. Parkeringslomme Enkleste form for tilrettelegging, mulighet for korte stopp, bør være dimensjonert for vogntog og buss av sikkerhetsgrunner.
En rasteplass skal være et attraktivt sted for brukeren. Det skal være et sted for hvile og rekreasjon og som bruker skal man ønske å stoppe ved rasteplassen. Et vakkert eller interessant sted som skaper undring er noe av det viktigste ifølge håndbok 204for å oppnå en god rasteplass.
13 Planleggeren må være oppfinnsom og klare å se stedets potensiale for å skape et godt resultat.
(Vegdirektoratet, 1998)
Siden rasteplassen skal ha som funksjon å oppfordre til stopp og hvile langs vei er det vesentlig å vite avstanden mellom rasteplasser. Håndbok 204 sier at langs motorveger og avkjørselsfrie veger bør være rundt 45 km avstand mellom hovedrasteplassene, langs avkjørselsregulerte veger bør det finnes hovedrasteplasser med cirka 45 km mellomrom og mulighet for rast/stopp cirka hver 15. km.
For resten av vegnettet står det at det bør være mulighet for rast/stopp hver 15. km. Disse avstandene betegnes som veiledende. (Vegdirektoratet, 1998)
3.4 Utforming av rasteplasser
Håndbok 204 – Rasteplasser sier en del om hvordan man skal skape gode rasteplasser ved å satse på kvalitet på utforming og materiale, og lage en god utforming som passer til stedet. Det er svært viktig å samarbeide med grunneier og andre interessenter når man først skal finne en plass og lage nye rasteplasser. Mulighetene et sted har å by på må utnyttes til å gjøre oppholdet på rasteplassen hyggelig. Rasteplassen skal være tilpasset landskapet og byggeskikken på stedet. Inngrep i terreng og vegetasjon bør begrenses og at ressursene rundt må heller utnyttes i utformingen.
Støy kan lett bli et problem på rasteplasser, først og fremst på grunn av passerende trafikk. Derfor er det viktig å utnytte eksisterende vegetasjon og terreng ved utforming av plassen. Dette kan gjøres på en slik måte at eksisterende trær eller busker blir brukt som skjerming mot vegen. Ny beplantning kan også være et godt alternativ, men da er det viktig å benytte seg av planter som passer på stedet.
Med tanke på parkeringsplasser kan det ofte være lurt å lage større biloppstillingsplasser på en rasteplass. Dette fordi at det viser seg å ofte være behov for å pakke bagasje inn og ut av bilen. Det står også at det ikke bør være flere oppstillingsplasser enn rastebord. Minst en av parkeringsplassene må være dimensjonert for funksjonshemmede. (Vegdirektoratet, 1998)
Stier for vandring rundt på rasteplassene er ofte viktig for å begrense markslitasje. Det anbefales å vente med å lage stiene til det har gått 1 – 2 sesonger. Dette for å kunne se og kartlegge hvor folk ønsker å bevege seg.
Sittegrupper er svært viktig for brukerne på rasteplasser, og det er mange ulike preferanser for disse.
Noen ønsker å sitte nærme bil og parkeringsareal, mens andre ønsker å sitte borte fra trafikk og støy.
Det anbefales at sittegruppene bør plasseres i le for vinden, og dersom det er høy
sommertemperatur bør noen settes i skyggen. Utsikt, avstand til andre rastebord, ryggstøtte og
14
visuell skjerming kan være med på å gjøre sittegruppene mer attraktive. Håndboken anbefaler å sette sittegruppene på et fast dekke, dette for å være lettere tilgjengelig for rullestolbrukere.
(Vegdirektoratet, 1998) Dette er ikke lenger en veiledning, men et krav da benker, bord, og toaletter skal kunne brukes av alle. (Vegdirektoratet, 2014)
Toalettfasiliteter er noe trafikantene legger stor vekt på, og alle hovedrasteplasser skal utstyres med toalett og minst ett av disse skal tilpasses rullestolbrukere. Toalettbygget skal tilpasses stedet med tanke på utforming og materialbruk. Håndboken anbefaler at det bør tenkes på eksponering og vindretning ved valg av plassering. Luktproblemer og snø-fokk er andre momenter som skal tas hensyn til og som bør løses på stedet.
En utfordring ved utforming av rasteplasser kan ofte være tilpassing for funksjonshemmede. I følge håndbok 2014 bør alle rasteplasser i størst mulig grad være tilpasset for mennesker med
funksjonsnedsettinger. For svaksynte og bevegelseshemmede er det svært viktig med
fremkommelighet og tilrettelegging for bruk av toalett og sittegrupper. (Vegdirektoratet, 1998) I 2011 kom standarden om universell utforming av uteområder. Denne er benyttet i Håndbok V129 som Vegdirektoratet publiserte i 2014, og sier at: «Rasteplasser og stopplasser skal ivareta flere hensyn, som bedre trafikksikkerhet, bedre service overfor trafikantene, økt opplevelseskvalitet langs vegene og mindre forsøpling og forurensning. I tillegg er hensynet til lovpålagt hviletid for førere av visse kjøretøyer viktig. Enkelte steder blir raste- og stopplasser også brukt som kontrollplasser.»
Videre står det: «På rasteplasser bør alt utstyr og alle forbindelseslinjer mellom funksjonene kunne brukes av alle. Forbindelseslinjene må kunne ferdes med rullestol.»
Aktivitetsmuligheter og kunstnerisk utsmykning er noe de fleste brukerne setter stor pris på. Med tanke på barn og familier på tur er det viktig med lekeapparater. Dersom det er plassmangel kan man legge rasteplassen i nærheten av allerede eksisterende lekeplasser, eventuelt kan man opparbeide dette, men det bør begrenses med tanke på sikkerhet og vedlikehold av lekeplassen. En sti til de voksne for å strekke på beina kan også være et godt alternativ. (Vegdirektoratet, 1998)
3.5 Utstyr og vegetasjon
Utstyret på en rasteplass skal tåle snølast, vindpåkjenning og fuktighet. Utstyret utsettes for røff behandling og må være solid, funksjonelt og lite vedlikeholdskrevende. Utstyret skal også ha en høy estetisk standard.
15 Standardisering av rasteplasser er etter hvert blitt utbredt. Dette har enkelte praktiske og
økonomiske fortrinn, men kan skape situasjoner der rasteplassen står i grell kontrast til omgivelsene.
Det er alltid påkrevd at man skal tilpasse plassene til landskapet og ta vare på det lokale særpreget.
Utfordringen blir da å komme med nye ideer og elementer som kan benyttes på stedet samtidig som kravet til egenart, fleksibilitet og stedstilpassing blir ivaretatt.
Bord og benker skal utformes slik at de enkelt kan rengjøres og vedlikeholdes. Seter av tre er å anbefale da disse er varme å sitte på. Valg av treslag, dimensjonering og behandling av treverk avgjør vedlikeholdsbehovet. Ask og lerk er treslag som nevnes i håndbok 204 da disse er motstandsdyktig mot råte. Vedlikeholdet vil også forenkles dersom møblene kan demonteres for vedlikehold og reparasjon om vinteren. Rastebord og benker må være lett tilgjengelig også for eldre. Minst ett av bordene på plassen må være tilpasset rullestolbrukere. Det er en fordel om den som bruker rullestol har flere valgmuligheter når de skal sette seg inntil bordet. (Vegdirektoratet, 1998) Som tidligere nevnt er det nå et krav som sier at alle funksjoner på en rasteplass skal kunne brukes av alle.
(Vegdirektoratet, 2014)
En del brukere ønsker seg tak over hodet på rasteplassene. Dette er da spesielt i områder med en del nedbør. Tak over hodet vil også skygge for sol og ved regn kan det også komme en del vind. Da vil ikke et tak over være til stor nytte. Utforming av gode takkonstruksjoner til rastebord bør utformes av fagfolk og tilpasses stedet. Vegetasjon kan ofte være et bedre alternativ dersom man ønsker seg skygge på rasteplassen.
Toaletter og servicebygg med dårlig rengjøring blir lite benyttet, og resulterer ofte tilgrising av plassen. Det anbefales derfor å satse høyt på å få toaletter med høy standard og godt vedlikehold.
Toalettene må være rene, og toalettartikler må alltid være tilstede. (Vegdirektoratet, 1998) Håndbok V129 sier om belysning av toaletter at: «Det må være god belysning. Det bør være punktbelysning ved vask som ikke blender. Speil og lys bør være installert på en måte som virker ledene og ikke forvirrer.» (Vegdirektoratet, 2014)
Toaletter som er mye brukt, bør rengjøres hver dag i sommersesongen. Vegstrekninger der andre servicetilbud er dårlig utbygd bør prioriteres når nye toalettbygg skal settes opp. Det bør også
prioriteres vannklosett fremfor tørrklosett da disse fører til luktproblemer. Der det er vanskelig å føre frem vann bør en vanntank vurderes. Strøm kan alternativt føres til plassen ved bruk av solceller.
Eksisterende vegetasjon bør bevares så godt det er mulig. Da får rasteplassen et grønt uttrykk som appellerer til brukerne. Vegetasjonen som skal bevares må sikres i anleggsperioden.
(Vegdirektoratet, 1998)
16
3.6 Reiselivsundersøkelse
I rasteplasshåndboken finner vi vedlegg 1 som er oppsummering av en spørreundersøkelse som fant sted langs reiselivsprosjektets prøvestrekninger. Dette ble gjort i 1995 og 1997. Reiselivsprosjektets prøvestrekninger var den gang Rv7 med sidearmer i Hordaland, Rv17 i Nordland, Rv55/Rv258 i Oppland/Sogn og Fjordane.
På spørsmål om hvorfor reisende velger å stoppe svarer 70% av deltakerne utsikt. Det er nok ikke slik på alle veger, da undersøkelsen ble lagt til strekninger som går gjennom områder med praktfull natur og fine utsiktspunkter.
15 – 20% svarer at søppel er et problem langs vegstrekningen. Og om lag hver femte deltaker svarer at det er for få rasteplasser langs strekningen. Ut fra dette sier vedlegget at det virker som om der fortsatt er et udekket behov for rasteplasser. En tredjedel svarer at det er mangelfullt med toaletter langs de overnevnte strekningene. I vedlegget konkluderes det med at det bør satses mer på toaletter i fremtiden.
På spørsmål om kvaliteten på rasteplassene er god nok langs strekningene svarer de aller fleste at de er fornøy i denne undersøkelsen. Ca. 7% av de spurte svarer at kvaliteten er for dårlig. Det nevnes ikke noen plass i vedlegget hvor mange deltakere som var med i undersøkelsen. (Vegdirektoratet, 1998)
3.7 Drift og vedlikehold
Drift og vedlikehold er forskjellige ting, men henger også tett sammen.
Vegvesenet definerer drift som oppgaver med fokus på trafikanten. Med dette menes all innsats og aktiviteter som må til for at trafikken skal kunne komme fram på en trygg og effektiv måte fra dag til dag. Utfordringene for å få dette til er klart størst om vinteren da det krever høy innsats ved
snørydding/brøyting, og andre tiltak for å bedre friksjonen. Værvarsling og andre prognoser, som gir en indikasjon på utvikling på kort og lang sikt, er av svært stor verdi for de som driver med
driftsoppgaver. Vedlikehold betegnes som oppgaver med fokus på vegen. Med dette forstås innsats og aktiviteter som må til for å ivareta infrastruktur på en måte som muliggjør trygg og effektiv transport i et lengre perspektiv.
I en vegs livsløp inngår tre viktige faser: Plan-, bygge- og driftsfasen. Det er i driftsfasen at samfunnet får nytte av vegen. Det er svært viktig å se sammenhengen i alle faser av en vegs livsløp og velge
17 løsninger som optimaliserer nytte og kostnader. Erfaringer fra driftspersonell må inn i de to første fasene dersom en skal sikre gode løsninger i vegens bruksperiode. (Vegdirektoratet, 2015)
Drift av rasteplasser blir kontrollert ved hjelp av byggherrens stikkprøvekontroller i tillegg til entreprenørens egne kontrollrutiner. Dette er kontroller som er planlagt i kontrollplanen. Dersom byggherren finner avvik legges dette inn i ELRAPP, som er byggherrens eget rapporteringssystem, for å behandles videre. (Vegdirektoratet, 2014)
3.8 Renhold av toalett på rasteplasser
Renhold av rasteplasser gjøres i henhold til NS – INSTA 800. Dette er en norsk standard som kan brukes til vurdering av rengjøringskvalitet i et konkret lokale, som f.eks toalettbygget på en
rasteplass. Standarden beskriver det resultatet som skal oppnås etter avtalt rengjøring umiddelbart etter utført arbeid.
INSTA 800 omfatter ikke måling av rengjøringsrelaterte serviceoppgaver som etterfylling av toalettartikler, blomsterstell, skiftning av lyspærer osv. Standarden har 6 kvalitetsnivåer fra kvalitetsnivå 0, ingen målbar kvalitet, til kvalitetsnivå 5, hvor rengjøringen er på sitt høyeste.
Kvalitetsnivå 5 er altså den beste kvaliteten en kan velge. Statens vegvesen har satt de aller fleste toalettbygg tilhørende rasteplasser til kvalitetsklasse 3. Dette fordi toalettene ofte er mindre enn 15m2, og da blir lokalet betegnet i denne klassen. Et lokale har ifølge standarden 4 objektgrupper:
inventar, gulv, vegger og tak. Hvert av disse objektgruppene kan i henhold til kvalitetsnivået man velger ha et visst antall urenheter som betegnes som: avfall/løst smuss, støv, flekker og flatesmuss.
Standarden skiller så mellom lett tilgjengelige steder (LT) og vanskelig tilgjengelige steder (VT). LT kan være f.eks på vasken i et toalettbygg. VT kan f.eks være høye skap eller takområdet.
Så sier standarden at for kvalitetsnivå 3, som ofte er brukt for toalettbygg på rasteplasser, tillates det 5 lett tilgjengelige urenheter og 6 vanskelig tilgjengelig urenheter. Urenhetene deles også opp i grupper/samlinger, så dersom man finner en urenhet innenfor et område på maks 0,25m2 betegnes dette som 1 samling med urenhet, ikke flere. (Byggservice Renhold, 2008)
3.9 Kontraktstyper i Vegvesenet
I Statens vegvesen benyttes det som man kaller for enhetspriskontrakter. Disse brukes i alt
overveiende grad for bygging fordi det pålegger entreprenørene å fastsette pris per m2, m3, stk, osv.
18
Oppbygging av driftskontrakter i Statens vegvesen:
I den siste utgaven av Håndbok R763 har en valgt en struktur i samsvar med NS 3450 om vist under her. Konkurransegrunnlaget bygges opp av dokumenter på 3 nivåer. (Vegdirektoratet, 2015)
NIVÅ 1 Bestemmelser som skal gjelde for alle prosjekttyper og entreprisekontrakter
Omfatter dokumentene B1, C1 og C2
NIVÅ 2 Bestemmelser som skal gjelde for alle kontrakter for en gitt prosjekttype. (f.eks:
driftsprosjekt)
Omfatter en gruppe dokumenter som kan variere mellom ulike prosjekttyper.
NIVÅ 3 Bestemmelser som er kontraktspesifikke Omfatter aller øvrige dokumenter med bestemmelser som tilpasses den enkeltes kontrakt
(Vegdirektoratet, 2015)
Driftskontrakter fordeler dokumentene på denne nivåinndelingen som vist under:
DOKUMENT NIVÅ:
A0 Forside og innholdsliste A1 Dokumentliste
A2 Innbydelse til anbudskonkurranse A3 Orientering om prosjektet B1 Konkurranseregler
B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner
B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser
C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens Vegvesen C3 Spesielle kontraktsbestemmelser
C4 Avtale dokument D1 Beskrivelse
D2 Tegninger og supplerende dokumenter E1 Dokumentasjon fra tilbyder
E2 Firmaopplysninger for vurdering av tilbyders kvalifikasjoner
E3 Beskrivelse med utfylte priser
E4 Prisskjema: Timepriser for mannskap og maskiner E5 Tilbudsskjema
(Vegdirektoratet, 2015)
19 3.10 Risikofordeling mellom entreprenør og Statens vegvesen
På noen spørsmål rundt driftskontrakter vet byggherre og entreprenør nøyaktig like mye, eller like lite, om hva som kommer. Da for eksempel når det gjelder vær og klima, som neste års vinter. Dette sier det seg selv at entreprenøren ikke kan styre. Derfor er det naturlig at denne risikoen plasseres hos byggherren som i så fall enten må skaffe mer midler eller velge å kutte standarden på utvalgte områder. I vegsektoren har man tradisjon for å kutte budsjetter på andre områder dersom det blir en kostbar vinter, og omvendt.
Da Statens vegvesen startet opp med å konkurranseutsette alle arbeider i 2003 som frem til da ble utført av etatens egenproduksjon (nå Mesta AS), var man svært opptatt av at man skulle utnytte kunnskapen og ressursene som de private aktørene disponerte på en optimal måte. Utgangspunktet i 2003 var at en ut fra idegrunnlaget i «New Public Management» skulle overføre oppgaver og risiko til private basert på forutsetningen om at jo lenger en i offentlig sektor går i retning av å være
markedsorientert, jo bedre oppnår man kostnadseffektivitet og jo bedre utnyttes offentlige ressurser. Dette har vist seg å ikke fungere like bra i praksis.
Sett fra entreprenørens ståsted beskrives utviklingen slik at byggherren har utvidet omfanget på oppgavene i forhold til da konkurranseutsettingen startet. Fra byggherrens ståsted har den utførelsen som man har fått levert ikke samsvart med det som var forventet, og av den grunn har byggherren måtte spesifisere mer i detalj for å sikre sine leveranser. (Vegdirektoratet, 2015)
3.11 Kort om rute 5C og utvalgte kontraktsområder
Denne ruta er definert som E16 fra krysset med E 18 i Sandvika til krysset med E39 i Vågsbotn. Total lengde er 476,5 km.
E16 starter i Sandvika hvor den tar av fra E18. Derfra går den over Sollihøgda, gjennom Ringerike, opp Begnadalen og gjennom Valdres. Over Filefjell når vegen det høyeste punktet på 1013 meter over havet. Deretter går den ned mot Lærdal og gjennom Lærdalstunnelen mot Voss, og videre til Indre Arna fram til Vågsbotn, der det er kryss med E39. Ruta er fergefri og en av flere hovedforbindelser mellom Østlandet og Vestlandet. Ruta er og viktig for næringslivet og befolkningen langs ruten.
(Vegdirektoratet, 2010)
20
Kort om de ulike kontraktsområdene
Ruta går igjennom de 6 kontraktsområdene Stor Bergen, Voss, Indre Sogn, Valdres, Ringerike og Asker/Bærum. Som beskrevet i kapittel for problemstilling og avgrensing har oppgaven blitt avgrenset til å kun omhandle kontraktsområdene Voss og Valdres.
Voss – 1206
Driftskontrakt 1206 for Voss omfatter et stort område. Kontraktsområdet strekker seg helt ifra Os i Sørvest til Modalen i Nord og Ulvik/Eidfjord i Øst. Kontrakten er en del av Region vest i Statens vegvesen. Området inneholder totalt 22 rasteplasser hvor 8 av disse ligger langs rute 5C på E16.
Nedenfor ser vi en oversikt over kontraktsområdet hvor det gule viser hva som er innenfor kontraktsgrensene:
Figur 1: Kart over kontraktsområdet 1206, fra kontrakt 1206 Valdres – 0503
Driftskontrakt 0503 Valdres strekker seg fra Tyinkrysset i Vest til Etnedalen i Øst og Sør – Aurdal i Sør.
Kontrakten hører til Region øst i Statens vegvesen. Kontraktsområdet inneholder hele 42
rasteplasser, som er den kontrakten med flest rasteplasser langs rute 5C. 29 av de 42 plassene ligger langs E16 på rute 5C.
21 Figur 2: Kart over kontraktsområdet 0503, fra kontrakt 0503
I dokument D1 beskrivelse fra kontraktene Valdres og Voss finner vi tilsynelatende lik informasjon om rasteplasser.
22
Vi finner følgende: (Utdrag fra Valdres kontrakten)
Figur 3: Utdrag fra dokument D1 Beskrivelse fra kontrakt 0503 Valdres
23 Videre står det så følgende:
Figur 4: Utdrag fra dokument D1 Beskrivelse fra kontrakt 0503 Valdres
24
Kapittel 4: Intervju med Entreprenør
I dette kapittelet vil jeg presentere intervjuet jeg hadde med nåværende entreprenør på kontrakten 1206 – Voss. Jeg vil presentere hovedpunkter som ble diskutert og ønsker til forbedring fra entreprenør.
Mandag 06.februar ble møtet avholdt på Presis vegdrift sin rigg på Voss. Tilstede var byggeleder på kontrakten, en representant fra Presis vegdrift og meg.
Hvor lenge har dere hatt kontrakten?
- Vi har nå hatt den i 3 år og har den i 2 år til.
Hva synes dere om standarden på de plassene dere skal drifte?
- De er dessverre alt for dårlig standard på. Det gjør det vanskelig å holde de rene slik som de ser ut i dag. Som entreprenør har ikke vi ansvar for å fornye plassene, kun opprettholde disse slik de er i dag. Men man må jo tenke på hva man selv ønsker å komme til når man kjører langs vegen.
Føler dere at driften blir tatt med i betraktning når man lager nye rasteplasser?
- Nei, det er nok ofte drifta blir glemt bort. Det blir ofte lagt ut arkitektkonkurranser hvor deltakerne ikke har innsikt i hva drift og vedlikehold dreier seg om. Man burde fått med entreprenør tidlig i prosjekteringen for å få med viktige momenter ved drift av anlegget.
Hvilke problem møter dere på når dere skal drifte rasteplassene på kontrakten?
- Et problem vi ofte møter på med de gamle anleggene er alt utstyret som må skiftes ut. Ofte er det problem å holde styr på alle de ulike delene som skal til de ulike rasteplassene. Da for eksempel lyspærer, papirholdere, ulike såpedispensere, toalettype med flere.
Toalettanleggene er det som er vanskeligst da det er så mye ulikt rundt omkring. Men også benker og bord.
25 Representanten fra Presis vegdrift tar opp beskrivelsen til kontrakten på storskjermen og vi ser igjennom kapittel D2 S00 – D2S09.
Hva synes dere om beskrivelsen fra Statens vegvesen av det som gjelder rasteplasser?
- Ofte er det veldig lite detaljert og utdaterte bilder som regjerer i beskrivelsene.
Skjøtselsplaner er heller ikke å oppdrive, noe som er svært synd.
Han tar frem en skjøtselsplan over Skjervet rasteplass på skjermen.
- Her er en skjøtselsplan som er utarbeidet av landskapsarkitektene på prosjektet. Denne er svært bra og detaljert og gir oss en god oversikt over hva som skal bli gjennomført når. Vi ønsker oss jo slike på alle rasteplassene.
Er det noen problem dere møter på når dere skal prise en kontrakt med tanke på rasteplasser?
- Ja, et av problemene ved prising er for eksempel antall besøkende. Noen ganger blir det alt for mange besøkende i forhold til det som var medregnet. Et eksempel på dette er igjen Skjervet rasteplass hvor det ikke var planlagt at det skulle komme i nærheten av så mange besøkende som det faktisk har blitt. Ofte må søppelet tømmes 4 ganger om dagen i sesongen.
Alle som var til stede i møtet ble enige om at det burde tenkes mer på hva man selv ønsker å komme til når man stopper på en rasteplass og viktigheten av å ha gode og trygge steder å stoppe. Det ble også diskutert at skjøtselsplaner og standardisering av rasteplasser som ikke ligger langs Nasjonale turistveger må til for å få et godt resultat. Man må forenkle og effektivisere det man kan, men fremdeles bør ikke dette gå på bekostning av det estetiske av plassen.
26
Kapittel 5: Presentasjon og analyse av utvalgte rasteplasser
I dette kapittelet vil jeg presentere de utvalgte rasteplassene: Furnestreet, Kvåle, Hemsing Nord og Muggedalen. Jeg vil presentere hvordan rasteplassene så ut ved befaring, vise frem bilder, og presentere hvilke fasiliteter de utvalgte plassene har. Til slutt vil jeg analysere rasteplassene i et eget skjema jeg har utarbeidet. Her vil jeg gi alle rasteplassene hver sin score fra 1 – 20 hvor 20 er maks poengsum.
5.1 Furnestreet, Voss
Befaring: 11.08.2016 og 03.10.2016
Furnestreet rasteplass ligger langs E16 mellom Dale og Bolstadøyri. Rasteplassen har avkjørsel fra venstre når man kommer fra Bergen. Avkjøringen kommer noe brått på, og selve plassen er ikke synlig i fra hovedveien. Rasteplassen inneholder 3 sittegrupper, 1 informasjonstavle og
parkeringsplass med plass til cirka 5 biler. Standarden på plassen når jeg var ute og befarte var svært god. Gressarealene var godt skjøttet med riktig høyde på gresset. Sittegruppene står på gressplenen trukket vekk fra parkeringen. Disse er også rammet inn med steiner rundt. Sittegruppene er laget av tre, og så ut til å være beiset. Det var god standard på sittegruppene. Det var mange besøkende da jeg var på befaring i august. Stianlegget rundt på plassen var opparbeidet med grus, og ga gode muligheter for å strekke på bena. Plassen ligger nærme fjorden og har vakker utsikt dersom man følger stiene ned til vannet.
FURNESTREET RASTEPLASS
Toalett Ingen
Sittegruppe 3 stykk i trematerialer
Informasjonstavle 1
Parkeringsplass Ja, plass til ca. 5 biler
Gressplen Ca. 1100 m2
Beplantning 2 bjørketrær
Lekeplass Ingen
Servering Ingen
Søppelhåndtering 1 søppeldunk
Annet Stianlegg rundt på plassen
27 Figur 5: Furnestreet rasteplass sommeren 2016, flotte omgivelser for å spise medbrakt lunsj.
Foto: Yvonne Bruvik Hauge
5.2 Kvåle, Voss
Befaring: 11.08.2016 og 03.10.2016
Kvåle rasteplass ligger langs E16, omtrent 5 minutter unna Voss sentrum med bil. Plassen har
avkjørsel fra høyre side dersom man kjører ifra Bergen. Rasteplassen sees ifra vegen og er godt skiltet i forveien.
På plassen er det 5 sittegrupper hvor 2 er under grindbygg. Grindbygget er plassert på fast dekke sammen med de 2 sittegruppene, mens de 3 andre er spredt rundt på gressarealet. Det er 2 informasjonstavler og flere søppeldunker. Det er også en kafé på plassen hvor man kan kjøpe nybakte bakverk, kaffe og annen drikke. Kafeen drives privat av Hjelle bakeri hvor de er leietaker hos Statens vegvesen. Toalettene ligger på baksiden av kafeen. Toalettene var rene på tidspunktet jeg
28
befarte, og det ene var tilpasset funksjonshemmede. Selve bygget har torvtak, noe som kan være utfordrende å skjøtte. På bildene under ser man at det har begynt å vokse bjørkeskudd på taket.
Plassen er godt utnyttet og fremstod som ryddig når jeg var ute og befarte. Det var svært mange besøkende på stedet på det tidspunktet. Det var et frodig område rundt rasteplassen, og
grøntarealene var skjøttet hensiktsmessig. Det finnes også et stianlegg rundt på rasteplassen hvor man kan vandre ned til strandkanten. Her kan man også benytte seg av badeplassen om sommeren.
Kvåle rasteplass ble rustet opp vinteren 2015/2016. Det var i hovedsak bygget som ble prioritert og renovert, men det ble også ryddet en del skog, fjernet en del busker som var i dårlig stand, nye flaggstenger, og kantstein rundt på plassen.
KVÅLE RASTEPLASS
Toalett Ja, vannklosett
Sittegruppe 5 stykk i tre
Informasjonstavle 2
Parkeringsplass Ja, oppmerkede plasser
Gressplen 5700 m2
Beplantning 2 bjørketrær, 2 blomsterkasser
Lekeplass Ingen
Servering Ja, privat kafé
Søppelhåndtering Flere søppeldunker
Annet Badeplass, 1 grindbygg over sittegruppe,
tømmeanlegg for bobil
Figur 6: Kvåle rasteplass sommeren 2016, Foto: Yvonne Bruvik Hauge
29 Figur 7: Kvåle rasteplass sommeren 2016. Her ser man selve kafeen med toalettet på bildet høyre.
Foto: Yvonne Bruvik Hauge
5.3 Hemsing Nord, Valdres Befaring: 09.04.2017
Hemsing Nord rasteplass ligger i Vang kommune, på høyre side av vegen dersom man kjører ifra Bergen. Rasteplassen sees ifra vegen og er godt skiltet i forveien. Plassen er avgrenset fra vegen ved hjelp av en støyvoll. Plassen er utformet som en halvsirkel med rastebord og gressareal i midten. Det er ingen oppmerkede parkeringsplasser, men det er laget en liten lomme som ser ut til å være ment til parkering av biler.
Når jeg var ute og befarte registrerte jeg 1 søppeldunk på hele plassen, denne var plassert ved toalettbygget. Det var 7 rastebord spredt utover gressarealet i midten. Det var også opparbeidet stier over gressarealet, som ledet til sittegruppene. Sittegruppene var plassert på delvis skiferdekke.
Det var flere gode informasjonstavler rundt på plassen. Jeg registrerte til sammen 3 stk. Hovedtavlen inneholdt informasjon om Kongevegen, Vang kommune, Oppland fylke og Valdres. Det var også flere
30
kart på tavlen med informasjon om turer. Det var en gruppe med små tavler som inneholdt
informasjon om Kongevegen. Den siste tavlen inneholdt informasjon om Vang kommune. Tavlene så ut til å være laget i samarbeid med kommunen ettersom det var skrevet detaljert om aktiviteter og opplevelser man kan finne på i Vang.
Toalettbygget på stedet var opparbeidet med en rampe opp til selve toalettet. Det var 2 separate toalett som var identiske. Begge var tørrklosett med enkel innredning, tilsynelatende standardisert.
Toalettet fremstod som skittent på tidspunktet jeg var ute og befarte. Tørrklosettet medførte også en del lukt inne, og rundt toalettbygget.
Figur 8: Vår før gresset er blitt grønt, men det skal være innbydende hele året.
Hemsing Nord rasteplass, våren 2017.
Foto: Yvonne Bruvik Hauge
HEMSING – NORD RASTEPLASS
Toalett Ja, tørrklosett
Sittegruppe 7 rastebord
Informasjonstavle 3 stk
Parkeringsplass Ingen oppmerket
Gressplen Uvisst areal
Beplantning 1 løvfellende tre
Lekeplass Ingen
Servering Ingen
Søppelhåndtering 1 søppeldunk
Annet Støyvoll ut mot veien
31 5.4 Muggedalen, Valdres
Befaring: 07.04.2017
Muggedalen rasteplass ligger i Begnadalen i Sør-Aurdal kommune langs Begnaelvas vestside. Det er avkjørsel fra venstre side dersom man kommer ifra Bergen. Rasteplassen sees godt ifra vegen.
Plassen er utstyrt med 4 sittegrupper som er fast montert på skiferdekke. Disse er skjermet ved hjelp av buskvegetasjon rundt hver sittegruppe. Buskene fremstod som dårlig skjøttet den dagen jeg var ute og befarte. På rasteplassen registrerte jeg også 6 stykk løvfellende trær, i hovedsak bjørk.
Det var svært mange søppelkasser på stedet når jeg var på befaring og til sammen registrerte jeg 6 stykk fordelt rundt på plassen. Rasteplassen hadde ingen oppmerket parkeringsplass.
Informasjonstavlene som var på plassen var til dels tomme, bortsett fra den ene som inneholdt informasjon om Oppland fylke og Valdres. Informasjonen var merket med årstallet 1994.
Toalettanlegget var omtrentlig identisk likt Hemsing Nord. Det fremstod som dårlig rengjort, og luktet vondt på tidspunktet jeg var på befaring. Det manglet også håndsåpe på dette tidspunktet.
Stier gikk ned til elva ifra rasteplassen, og fra rasteplassen er det flott utsikt innover Begnadalen.
Det har blitt utarbeidet et forslag til reguleringsplan for rasteplassen. Denne tar for seg oppgradering av blant annet toalettanlegget. Det viser også i planen flere muligheter for utforming av ny
rasteplass, mye av fokuset har blitt lagt til elven og bedre skjerming ifra vegen. Planen ble gjort offentlig i 2015 og var oppe til høring fra september – november 2015. Reguleringsplanen ble godkjent, med planlagt oppstart i 2017. Prosjektet er utsatt i påvente av bevilgning.
MUGGEDALEN RASTEPLASS
Toalett Ja, tørrklosett
Sittegruppe 4
Informasjonstavle 1 (ødelagt)
Parkeringsplass Ingen oppmerket
Gressplen Uvisst areal
Beplantning Busker rundt sittegrupper, 6 stk løvfellende
trær
Lekeplass Ingen
Servering Ingen
Søppelhåndtering 6 små søppeldunker
Annet Vei fra 2015, rasteplass fra 1994
32
Figur 9: Muggedalen rasteplass våren 2017, Foto: Yvonne Bruvik Hauge
Figur 10: Innrammede sitteplasser i buskvekst, og utsikt over elva. Muggedalen rasteplass våren 2017.
Foto: Yvonne Bruvik Hauge
33 5.5 Analyse av rasteplassene
Gjennom mine eksempelstudier har jeg nå blitt kjent med 4 ulike rasteplasser: Furnestreet, Kvåle, Hemsing Nord og Muggedalen. I denne delen av analysen vil jeg rangere plassene med score fra 1 – 20, hvor 20 er best mulig poengsum. Jeg vil vurdere rasteplassene ut ifra: Lokalisering, fasiliteter, grøntområde og tilstand den dagen jeg var på befaring.
For å bedømme rasteplassene utarbeidet jeg et skjema for regning av poeng fordelt på de ulike kategoriene som nevnt ovenfor. Høyeste mulige poengsum var 20.
I kategorien lokalisering legger jeg til grunn rasteplassens plassering. Da med tanke på støy, tilgjengelighet og utsikt. Med fasiliteter menes toalettanlegg, kiosk, informasjonstavle, og ellers aktiviteter på området. For kategorien grøntområdet så jeg på områdets utforming fra et grøntfaglig synspunkt, da med tanke på vegetasjon, gressarealer, estetikk og hvordan dette har innvirkning på trafikksikkerheten. Med tilstand ved befaring legges det vekt på renslighet, søppelhåndtering, nødvendig sanitærutstyr, og drift/skjøtsel av området.
Her er mine resultater etter gjennomgåing:
Rasteplass/Kategori Lokalisering 1 - 5
Fasiliteter 1 – 5
Grøntområde 1 – 5
Tilstand ved befaring 1 – 5
TOTAL
poengsum 1 - 20
Furnestreet 5 2 4 4 15
Kvåle 3 5 4 5 17
Hemsing Nord 3 3 3 3 12
Muggedalen 3 1 2 2 8
Furnestreet er en svært vakker rasteplass med god beliggenhet nede ved fjorden. Dagen jeg var ute på befaring var dette et rolig område, og jeg fikk ikke følelsen av å være i nærheten av en hovedveg.
Plassen er dessverre ikke godt tilrettelagt for rullestolbrukere med tanke på steinene som rammer inn sittegruppene og at disse er plassert på gressareal. Rasteplassen hadde heller ikke toalett noe som kunne gjort den mer attraktiv. Plassen var derimot utmerket for piknik på solfylte dager, men jeg ønsket å se flere søppeldunker og mulighet for toalett da jeg antar at det er et behov for dette.
Score: 15 av 20
34
Kvåle er en rasteplass som har det meste. Dette var en plass som godt kan brukes som
referanseprosjekt til fremtidige utbygginger av rasteplasser. Når jeg var ute og befarte var det fullt med mennesker på plassen, og alle jeg pratet med bekreftet min oppfatning om at dette var en plass man ønsket å oppholde seg. Det å ha muligheten til å kjøpe ferskt bakverk og en kopp kaffe er gull verdt for mange av brukerne som reiser langs veg. Rasteplassen var godt driftet, og toalettanlegget var rent og innbydende, uten lukt. Det eneste som manglet av utstyr var flere sittegrupper da alle var okkuperte denne sommerdagen. Beliggenheten er perfekt med tanke på at det er kort vei ned til strandområdet, men dessverre er rasteplassen litt nære hovedvegen, så man kan oppleve noe støy.
Dette burde kunne justeres ved hjelp av en støyvoll eller vegetasjon.
Score: 17 av 20
Hemsing Nord ligger i Vang kommune og var plassert ved siden av vannet. Fra rasteplassen har man flott utsikt over Vangsmjøse. Ettersom jeg kun var på befaring her en gang i april fikk jeg ikke muligheten til å se hvordan driften av grøntarealet i sommersesongen er. Rasteplassen er skjermet fra vegen ved hjelp av en støyvoll, og selve rasteplassen er utformet som en halvsirkel. Man får litt følelsen av at man oppholder seg i en busslomme på grunn av denne type utformingen.
Informasjonstavlene på plassen var svært gode og utfyllende. Toalettanlegget var ikke særlig
innbydende og det var heller ikke utformet for rullestolbrukere, selv om det var satt på en rampe opp til selve toalettet. Når håndbok 204 ifra 1998 sier at man i høyeste grad bør unngå tørrklosett skulle man tro at det i 2017 var få slike igjen. Fra informasjon om kontraktsområdet står det at det kun finnes tørrklosett på kontrakt 0503 Valdres.
Score: 12 av 20
Muggedalen ligger langs Begnaelven i Sør -Aurdal kommune. Dette er en rasteplass som sårt trenger en oppgradering og når jeg oppdaget reguleringsplanen fra 2015 ble jeg ikke overrasket.
Toalettanlegget er tørrklosett, og identisk det som er på rasteplassen Hemsing Nord. Det er busker rundt alle sittegruppene som var tilsynelatende dårlig skjøttet. Plassen har potensiale med tanke på beliggenhet, men er i dag ikke en plass man ønsker å oppholde seg. Informasjonstavlen på stedet var bøyd og utdatert, og resten av tavlene så ut til å være fjernet da det var tomrom i rammen.
Reguleringsplanen er godkjent, men prosjektet avventes i påvente av bevilgning.
Score: 8 av 20
35
Kapittel 6: Presentasjon av brukerundersøkelse
I dette kapittelet vil jeg presentere metoden spørreundersøkelse. Jeg vil forklare hva jeg la til grunn for å lage undersøkelsen, oppbyggingen av den, og resultatene den ga. Hele
undersøkelsen med svar ligger som vedlegg.
6.1 Bakgrunn og grunnlag for undersøkelsen
Jeg ønsket å finne ut mer konkret om hva brukerne/trafikantene synes om standarden på
rasteplassene langs rute 5C, samt driften av disse. Jeg ønsket også å kartlegge hvorfor de velger å stoppe, og hvorfor noen avstår å stoppe. Ønsker til fremtidens rasteplasser var også viktig for meg å finne ut av.
For å kunne gjennomføre en slik undersøkelse måtte jeg begynne med å finne relevante spørsmål.
Dette var en jobb som jeg gjorde i samarbeid med min veileder i Statens vegvesen, Kåre Olav Aldal.
Spørsmålene som ble valgt ut var for det meste avkryssingsspørsmål. Dette valgte jeg da det ville være enklere å analysere resultatet, samt få et konkret svar fra deltakerne.
Undersøkelsen ble lagd på omtrent samme måte slik som reiselivsundersøkelsen fra håndbok 204 Rasteplasser som ble gjort i 1994. Forskjellen var det digitale, samt at spørsmålene den gangen gjaldt i hovedsak nasjonale turistveg prosjektet som i hovedsak kun fokuserer på turister. Jeg ønsket å få med meningene til de som kjører en strekning på ruten daglig for å kartlegge de dagligdagse behovet for rasteplasser langs ruten. Jeg ønsket også å få med meninger fra mennesker i yrkessjåførmiljøet.
6.2 Oppbygging av undersøkelsen
Når man klikket seg innpå undersøkelsen fikk man først informasjon om at undersøkelsen var anonym, hva undersøkelsen ønsket å kartlegge, og hvor rute 5C ligger.
Undersøkelsen ble lagd slik at man ikke behøvde å svare på alle spørsmålene. Det ble derfor noe variert hvor mange som svarte på hvert at av de ulike spørsmålene. Mangen av spørsmålene hadde svaralternativ med smilefjesvurdering.
36
Den så omtrent slik ut:
Figur 11: Smilefjesrangering, laget av: Yvonne Bruvik Hauge
Jeg bygget opp undersøkelsen ved å starte med spørsmål som kunne avgrense forholdene. Slik som hvilken kategori man selv betegnet seg som langs vegen: Par, Familie, Singel, Yrkessjåfør, Bobil eller Annet. Da fikk jeg en god indikasjon på hvem som var deltaker.
Videre ønsket jeg å få frem hvor mange som hadde stoppet og benyttet seg av en rasteplass langs rute 5C. Spørsmålet ble også begrenset ved å sette det til året 2016 som var da undersøkelsen ble åpnet for deltakelse.
6.3 Resultat
Resultatet for undersøkelsen har jeg valgt å dele opp i 3 kategorier:
Dagens situasjon
Driftsoppgaver
Forslag til forbedring fra brukerne
Dagens situasjon langs rute 5C
Spørsmålene i kategorien «Dagens situasjon» gikk for det meste ut på hva deltakerne mente om dagens rasteplasser, kvaliteten, antall toalett og rensligheten på disse, samt tilbud på rasteplassene langs rute 5C.
For å kartlegge funksjonen til en rasteplass stilte jeg spørsmål om deltakerne hadde stanset på en rasteplass, og hvorfor de eventuelt stoppet. 92 deltakere hadde stanset ved en rasteplass langs rute 5C i 2016. På spørsmålet om hvorfor man stoppet var det totalt 151 av deltakerne som svarte. De fleste som stanset benyttet seg av toalettet, dette utgjorde cirka 36% av deltakerne. Rundt 27%
svarte at de stanset for å spise niste. Utsikten var også noe deltakerne var interessert i, og det var 11% som stanset for å nyte nettopp den.
37 Figur 12: Hvorfor stoppet du? Illustrasjon fra Questback
For å sjekke en helhetlig bruk av rasteplasser i Norge spurte jeg også deltakerne om de hadde stanset ved andre rasteplasser i Norge i løpet av 2016. 84,7% svart ja på dette.
På spørsmål om kvaliteten på rasteplassene langs rute 5C svarte 59.9% at de var nøytral. 14.3% var lite tilfreds og 10.2% var svært lite tilfreds. Dette spørsmålet ble besvart ved hjelp av
smilefjesvurdering som vist tidligere i dette kapittelet.
På spørsmål om brukerne synes at det var tilstrekkelig antall rasteplasser langs ruten svarte hele 44,4% nei. 42,6% svarte at de ikke vet.
Figur 13: Er antallet rasteplasser tilstrekkelig? Illustrasjon fra Questback
38
I mitt arbeid med denne oppgaven har jeg sett at toaletter er en viktig del av at folk velger å stanse.
Derfor fikk nettopp dette temaet en stor rolle i undersøkelsen.
52,1% mente at det ikke var tilstrekkelig antall toaletter langs ruten, dette spørsmålet ble besvart av 165 deltakere. 21,3% var svært lite tilfreds med toalettene som er der per dags dato. 42,7% var nøytral. Spørsmål om tilfredshet med toalettene ble besvart av 150 deltakere.
Figur 14: Antall toaletter, illustrasjon fra Questback
Toalettanleggene scoret også høyest når det ble spurt om hva som oppleves som et problem for deltakerne på rasteplasser. 47,4% svarte da toalettanlegg. 14,5% svarte parkeringsareal og 13,8%
svarte at søppel var et problem.
Figur 15: Problemer langs rute 5C, illustrasjon fra Questback
39 Rasteplasser inneholder ofte en del grøntarealer og derfor ønsket jeg å kartlegge hvordan deltakerne oppfattet kvaliteten på dette. 10,3% mente at grøntarealet var bra og 41,8% svarte at det var
middels. 35,8% svarte at de ikke visste.
Figur 16: Grøntarealet, illustrasjon fra Questback
Driftsoppgaver
Etter å ha undersøkt deltakernes meninger om dagens tilstand på rasteplassene langs rute 5C, ønsket jeg å se nærmere på hva deltakerne synes om driften av rasteplassene. Begrepet driftsoppgaver ble nærmere forklart i undersøkelsen slik at jeg skulle få mest mulig realistiske svar.
På tilfredshet med driften brukte jeg igjen smilefjesvurdering. 50,7% svarte at de stilte seg nøytrale til saken. Ingen svarte at de var svært tilfreds.
Figur 17: Tilfredshet med driften av rasteplassene, illustrasjon fra Questback
40
På spørsmål om hvilke driftsoppgaver som deltakerne følte ofte var glemt eller opplevdes som et problem scoret igjen toalett øverst. 66,3% mente at det var rengjøring av toalett som var problemet.
Driftsoppgaven gressklipping mente ingen at var et problem. Tømming av søppel scoret med 8,5%.
Figur 18: Driftsoppgavene, illustrasjon fra Questback
Forslag til forbedring fra brukerne
I løpet av undersøkelsen stilte jeg spørsmål til brukerne om hva de ønsket at det skulle informeres om på informasjonstavlene. Forslagene var svært mange, men noen også gjentakende.
Noen av forslagene som gikk igjen:
- Turmuligheter
- Informasjon om nærområdet - Kart over området
- Kjørelengde til neste rasteplass - Værvarsel og føreforhold
Det var også andre forslag som ulykkesstatistikk, informasjon om fasilitetene, spiseplasser i nærheten, og historie om stedet.
Brukerne ønsket også at flere rasteplasser skulle være vinteråpne. 58% svarte at de ønsket at alle plassene skulle være vinteråpne. 35,3% svarte at de ønsket at de fleste skulle være det, men ikke nødvendigvis alle.
41 For å kartlegge hvordan en optimal rasteplass så ut for deltakerne som også er brukerne av
rasteplasser stilte jeg spørsmål om dette. Det kom svært mange svar inn, og for å prøve å sammenfatte disse lagde jeg et tankekart over svar jeg fikk.
Så hvordan ser den optimale rasteplassen ut for brukerne?
Figur 19: Tankekart over alle forslag som kom inn i spørreundersøkelsen Laget av: Yvonne Bruvik Hauge
42
Kapittel 7: Drøfting
I denne delen av oppgaven vil jeg drøfte funnene fra mine metoder, og jeg vil drøfte underspørsmålene jeg har satt til oppgaven. Jeg vil også komme med refleksjoner rundt brukerundersøkelsen og eksempelstudiet. Til slutt i kapittelet vil jeg komme med
metodekritikk og eventuelle feilkilder.
7.1 Hva er en god rasteplass og hvilke funksjoner har den?
Ved analysering av resultatene mine fra spørreundersøkelsen har jeg oppdaget at dette er et tema som mange bryr seg om. Det å ha muligheten til å stoppe langs veg er for mange en viktig del av hverdagen. Reise er noe man ofte gjør på vei til jobb, skole, fritidsaktiviteter, ferie eller lignende.
Ofte i bil. Da er det viktig å kunne strekke på bena, lufte hodet, eller benytte seg av et toalett på reisen. Derfor er driften av rasteplasser svært viktig.
En god rasteplass for brukerne og deltakerne av spørreundersøkelsen er et sted hvor man kan benytte seg av alle fasilitetene uten å støte på problemer som lukt, urenslighet, søppel eller støy.
Mange ønsker seg lune sitteplasser, skjermet fra vegen. Fin utsikt var også noe de fleste deltakerne la vekt på når de skulle beskrive den optimale rasteplassen. Turmuligheter og informasjon om området man befinner seg i, vektet også tungt i beskrivelsen til deltakerne. Men det som flest svarte at de ønsket var rene toalettanlegg. Det å komme til en rasteplass hvor man heller går på toalettet
utendørs fremfor å benytte seg av fasilitetene på stedet bør i høyeste grad unngås. Fraværende drift av toalettanlegg vil over lenger tid føre til tilgrising av toalettet, og forurensing av naturen rundt.
(Vegdirektoratet, 1998)
Det at omtrent 40% av deltakerne er lite, eller svært lite tilfreds med driften av rasteplassene, må bety at driften kan bli bedre. Og når hele 66% svarer at rengjøring av toalettet oppleves som et problem bør det i fremtiden satses mer på toalettanlegg, ikke bare å opprette nye, men å
oppgradere de som allerede finnes. Vegvesenet bør da ta hyppigere kontroll av rengjøringen og stille strengere krav til hva som betegnes som rent.
Grøntarealet var noe alle deltakerne i undersøkelsen var tilsynelatende fornøyd med. Det var ingen som mente at gressklippingen opplevdes som et problem. Noe som kan bety at det enten er lite grøntareal å ta vare på, eller at det som finnes er godt nok skjøttet.
