• No results found

Digitale sentralbankpenger og realtidsbetalinger

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Digitale sentralbankpenger og realtidsbetalinger"

Copied!
9
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Betalingsformidlingskonferansen 2020, 5. november 2020 VISESENTRALBANKSJEF IDA WOLDEN BACHE

DIGITALE SENTRALBANKPENGER OG

REALTIDSBETALINGER

(2)

Betalingslandskapet endres

2

1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020

(3)

Kontantbruken har falt videre

Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Vår 2017 Høst 2020 Vår 2017 Høst 2020

Annen måte

Nettbank/mobilbank Mobiltelefon

Betalingskort Kontanter

(4)

Økt internasjonalisering

BigTechs nettverk og markedsmakt Nye typer penge- og betalingssystemer Globale aktører i betalingsinfrastrukturen

4

(5)

Digitale sentralbankpenger (DSP)

Elektronisk fordring på sentralbanken, tilgjengelig for alle Utredes av mange sentralbanker

Begrunnelse: Kontantenes rolle og «føre var»

(6)

6

Digitale sentralbankpenger i Norge

Norges Bank utreder DSP – ikke tatt stilling til innføring Vurderer nå:

DSPs egenskaper

Tekniske løsninger

Konsekvenser for finansiell stabilitet og pengepolitikk

Åpent webinar 9. november – Velkommen!

6

(7)

Realtidsbetalinger

Straks 2.0 klar og alle banker med Felles

infrastruktur

«Straks» klar

2013 2016 2018 2020 2021 Initiativ til

forbedring av Straks

Straks- betaling i Vipps

Norges Bank utreder større operativ rolle

(8)

8

Innovasjon – dekke samfunnets behov bedre Grensekryssende betalinger

Nordisk «BIS Innovation Hub»

IT-sikkerhet

Rammeverk for testing av cybersikkerhet basert på TIBER

Teknologisk utvikling – muligheter og utfordringer

8

(9)

Betalingsformidlingskonferansen 2020, 5. november 2020 VISESENTRALBANKSJEF IDA WOLDEN BACHE

DIGITALE SENTRALBANKPENGER OG

REALTIDSBETALINGER

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

2 Spørsmålet er så hvordan myndighetene i hjem- landet bør utforme sin politikk med utgangspunkt i de tre tiltakene som ble nevnt over gitt politikken i utlandet:

Et slående trekk ved mange u-landsbefolkninger er at de synes å være mer sårbare for endringer i kostholdet enn befolkningen i den vestlige verden når det gjelder utvikling av

Parallellen ved innføring av DSP ville være et utfall der alle bankinnskudd erstattes av DSP (DSP-systemet blir da den smale banken), og bankene vi har i dag finansierer

Norges Bank ville legge til rette for innovasjon gjennom utformingen av den tekniske kjernen og regelverket for systemet.. Hvilke konsekvenser DSP vil kunne få for det

Bedriftene som nevnes er ment å dekke hele spekteret av stedbundne tjenester, som transporttjenester (Uber, Haxi), on- demand-tjenester (FINN småjobber, Foodora, weClean) så vel

Spørsmålet er på kva punkt det er mest føremålstenleg å setja inn gjettinga. Skal vi, som i FINMOD, gjetta på i kor stor grad ein škattelette slår ut i redusert lonsstig- ning?

Vi har ovenfor utledet virkningene av en marginal appresiering av en av kurvvalutaene på et bestemt tids- punkt. Dersom vi skal se på virkningene av en appresie- ring som pågår

I nesten alle land dominerer to hovedproblemer i den aktuelle økonomiske politikken, nemlig inflasjo- nen og tendensene til økonomisk stagnasjon. De aller fleste i-land mener å