Fange opp - følge opp
Tilpasset opplæring – spesialundervisning – tidlig innsats
Ikke alltid knekt etter ti
Rune Johnsen, Statped Nord, 05.12.12
synspedagog
Lærer
avdelingsleder
Far
Småviltjeger
Hobbyfisker
Videregående skole
hjelpemiddelsentral
fylkessynspedagog
Statped Nord
idrettslinje
4-gruppe
Lage god mat Nord-Norge entusiast
Gammel volleyballspiller
Omstilt og omstilt
nysgjerrigper
Fjell og fjære
Vett og uvett
…om meg selv….
Fra ei lita bygd Ut på tur selv om du er sur
Tromsø
Båtsfjord
OPPDRAGET :
Fortelle om et samarbeid mellom PPT i kommuner og fylkeskommune og Statped Nord
Krydret med noen omkringliggende perspektiver Og muligens noen utfordringer
Hvordan ble dette til ….?
PPT - kommune
PPT - kommune PPT -
Fylkeskommune Statped
Nord
Statped Nord
Hvilke verktøy kan vi gjøre bruk av i arbeidet med å
medvirke til å skape større grad av tilpassa opplæring ? Drar vi i samme retning ?
Dialogmøter
Resultat av dialogmøtene:
- et felles ønske fra ledere i kommunal og fylkeskommunal PP- tjeneste, og Statped Nord om å :
• medvirke til å skape høyere bevissthet rundt temaet tilpassa opplæring
• medvirke til å synliggjøre aktuelle verktøy
• medvirke til at vi drar i samme retning
«Å bygge laget rundt skole/barnehage/lærer»
Utgangspunkt 1 :
Arbeidet med å realisere opplæringslovens krav om tilpassa opplæring til den enkelte er utfordrende. Ulike roller i skolesystemet har forskjellige bidrag i arbeidet med å realisere ambisjonen om tilpassa opplæring for alle.
Vi må bli bevisst vår egen og andres rolle, og vi må tilføre kunnskap om hvordan vi sammen kan medvirke til større grad av tilpassa opplæring.
Vi tror at vi hver for oss kan noe om tilpassa opplæring La oss dele og lære av hverandre: sammen kan vi mye
Førte til:
Målgruppe for dialogseminaret : Alle ansatte i PPT for grunnskole og videregående skole, alle rektorer i
grunnskole og videregående, alle ansatte i Statped Nord, inviterte fra FM.
Arbeidsform: Tilpassa kafèdialog, blanding mellom dialog og innlegg, grupper på tvers av roller, en
kafèvert, samle og dokumentere bidrag som distribueres.
Utgangspunkt 2:
Vi ønsket å være bevisst på å utvide forståelsen for hvordan en kan arbeide med å utvikle tiltak knyttet til tilpassa opplæring. Utfordringer tilknyttet tilpassa
opplæring kan ikke bare forklares ut fra et individperspektiv (eleven).
Vi ønsker å bringe inn flere perspektiver som kan peke på ulike typer verktøy som kan komme til nytte i arbeidet med å tilpasse opplæringa.
Førte til :
Følgende perspektiv som utgangspunkt for foredrag og gruppearbeid:
• skole-hjemsamarbeid
• skolekultur/læringsmiljø
• lærerkompetanse/lærerforutsetninger
• elevforutsetninger
skole-hjemsamarbeid
skolekultur/læringsmiljø
lærerkompetanse/lærerforutsetninger elevforutsetninger
Skole – Hjem ………samarbeid
Hvilke erfaringer har du med å involvere heimen som en aktør i tilpassa opplæring?
På hvilken måte kan heimen involveres i arbeidet med tilpassa opplæring?
- et lite utdrag fra notatene til ei av gruppene som har diskutert hva som bør ligge i bunnen av et godt samarbeid mellom skole og hjem.
Forventningene til foreldrene må være tydelige Holdninger til foreldre hos skolens personale Skolere foreldre i hva de kan bidra med
De foresatte vi har størst behov for å møte, får vi ikke tak i
Gi foreldrene mulighet til å støtte barna sine
Flere peker på tiltak knyttet mot «foreldrekompetanse»
som virkemiddel.
- Metoder som skolen anvender i lese – skriveopplæringa
- Metoder som skolen anvender i matematikkopplæringa
- Skolen må kunne gjøre greie for hvordan læring skjer.
• Bruk av utviklingssamtaler som preges mer av
dialog om barnet og samordna bidrag fra skole og hjem.
• Noen foreldre føler seg underlegne, kan man møte disse på hjemmebane? Møte dem med respekt.
• Etablere felles forståelse, definere de ulikes roller og ansvar uten en ovenfra-og-ned-holdning
• Hva med foreldre som sliter med lesing/skriving?
Skolekultur/ læringsmiljø
Rektor ved Tromstun skole, Berit Pedersen, sa det på denne måten:
Det vi ikke kan begrunne ut ifra elevers læring, skal vi ikke fortsette med.
Pedersen tok også fram et sitat av Edgar Schein (amerikansk psykolog og ekspert blant annet på organisasjonsutvikling):
Den kulturskapende lederen må være utholdende og tålmodig og må sørge for midlertidig stabilitet og
trygghet mens det arbeides med løsningene.
Oppsummering/ erfaringsdelings etter Samhandlingsprosjektet, et delprosjekt i FAGLIG LØFT for PPT (august/ 2012) :
Peker på:
• Arbeidet i arbeidsgrupper og reflekterende team hvor lærere og PPT ansatte møttes bidro til større åpenhet og trygghet i
relasjonene mellom aktørene.
• Fokus har blitt mer systemrettet, og skolene har fått økt tiltro til å skape endring på egen hand. Skole og PPT kan bedre samarbeid og jobbe parallelt med samme sak.
• Det har vært en økt bevissthet rundt de ulike aktørenes rolle, men det er fortsatt behov for mer forventningsavklaring og tydeliggjøring
• Det ble utviklet en kultur for erfarings- og kunnskapsdeling.
Følgende innledning ble gitt til diskusjonsgruppene:
På hvilken måte kan en god skolekultur og et godt læringsmiljø bidra til å realisere tilpassa
opplæring?
Hvilke verdier, holdninger og læringsmiljø preger en god skole?
Hvordan kan du bidra til å utvikle et godt læringsmiljø?
Utsagn fra gruppene preges av formuleringer om holdninger og verdier:
• Positivt menneskesyn, alle kan lære. Raus når det gjelder ulikheter. Det er bruk for alle.
• Skolekulturen må preges av trivsel, åpenhet,
trygghet, god klasseledelse og fokus på aktuelle læringsmål.
• Skolen må ha en kultur for læring
• Viktig å engasjere foreldrene i arbeidet med å utvikle læringsmiljøet
Manglende formuleringer knyttet til egne bidrag for å utvikle godt læringsmiljø :
• Hjelpeapparatet må henge sammen i tiltakskjeden. Vi må bruke
PPT/Statped til å observere også utover enkeltelever. PPT og OT skal være på tilbudssida. Det er behov for at PPT er mer i skolen. PPT må stille ”krav” til skolen når det gjelder organisering. De er en viktig dialogpart.
• Vi ønsker eksterne hjelpere som refleksjonspartnere, ikke nødvendigvis som eksperter. Ydmykhet er et stikkord.
Viktig at ledere holder oppe læringstrykket og engasjerer seg i hva som skjer i klasserommet
Skolen må be om hjelp når ting ikke fungerer
Utgangspunktet for læringsmiljøet er klasserommet. Det krever god klasseledelse og fordrer tydelige voksne Det er læreren som skal håndtere møte med eleven.
Lærerkompetanse/lærerforutsetninger
Lærer Håvard Tjora har gjort seg følgende refleksjon om sin rolle som lærer:
Relasjonsbygging og tillit handler blant annet om å ”rotfeste” elevene:
jeg, læreren, er her for å hjelpe dem, mens jeg må ta et oppgjør med hvor jeg sjøl er i forhold til min egen utdanning – vi forventer ting av hverandre – vi skal begge føle at vi gjør jobben vår. Jeg bærer
hovedansvaret for at elevene skal forstå – det betyr blant annet at de skal få stille spørsmålene igjen og igjen og igjen, helt til de forstår
Gruppearbeid
Hvilke kunnskaper er sentrale for at læreren skal kunne gi mangfoldet av elever ei tilpassa opplæring?
Hvordan vil dere som skoleledere/veiledere arbeide for å bygge et lag rundt læreren?
Hvordan kan vi bidra til å utvikle læreren som
en reflektert og kompetent yrkesutøver?
Generelle tiltak:
De fleste gruppene rapporterte innenfor følgende tre områder: økt fokus på lærerens
relasjonskompetanse, læreren sett i relasjon til
egen organisasjon når det gjelder refleksjon på
egen praksis og styrking av lærerutdanningen.
En forutsetning som nevnes er en synlig skoleledelse med kompetanse når det gjelder læring og læringsprosesser i egen organisasjon.
Det må utvikles en lederkultur i skolen som inneholder kunnskap om relasjoner, utvikling av den enkelte
medarbeider, utvikle arenaer for refleksjon og læring for lærerne.
Ledere må også være i stand til å holde oppe det
”pedagogiske trykket” – lærerne ønsker utfordringer.
Spesifikke tiltak:
• Fadderordning første året i jobb.
• Komme med de gode eksemplene fra andre skoler.
• Bruke personell der de er best.
• Læreren må få kunnskap om ulike vansker og diagnoser.
• I førskolen må en styrke kunnskapen om språkutvikling.
• Læreren må lære mer om ulike læringsstrategier, læringsteorier og læring.
• Mer kunnskap om å bruke resultatene fra kartleggingene til å utvikle tiltak.
Hverdagspraksis – anvendt
kunnskap i hverdagen =
kompetanse teori
Analysenivå informasjonsnivå Kompetanse Teori
Barnets bok et verktøy på veien mot å anvende kunnskap i hverdagen, fordi…
Elevforutsetninger:
Håvard Tjora hadde blant annet følgende innfallsvinkel til problematikken elevforutsetninger:
«Kjennetegn på mange elever: sorg, apati, underyting og høyt konfliktnivå. Dette er elever som blir betrakta som late, men det er problematisk å omtale elever på den måten. Det er ikke alltid det er mulig å stramme seg opp slik at ting faller på plass. De aner nemlig ikke hvordan de skal skjerpe seg.
De vet for eksempel ikke at tekstene de skal forstå er på et for høyt nivå for deres egen leseferdighet, de har kanskje ikke den nødvendige tallforståelsen for å skjønne
brøkregning. Noen må veilede dem – hjelpe dem. Uten hjelp blir de sittende helt stille ved pulten sin i årevis uten å
komme videre. «
«Retten til å forstå og ha nytte av undervisningen er en lovbunden rett alle har. Mislykket læring over tid påfører elevene en nedvurderende rolle med store, negative
konsekvenser for deres selvbilde og læring»
Jarle Bakke, kronikk i Nordlys 1.des.12, - Diskriminerende pedagogikk-
Forsker Ingrid Fylling, Nordlandsforskning trakk frem
Tre kjennetegn ved en tilfredsstillende tilpasset opplæring (Werner og Håstein/2005):
• Eleven lærer fag i tråd med de mål som er fastsatt i læreplanen
• Eleven utvikler seg som person
• Eleven erfarer sosialt fellesskap med medelever (Inkluderende fellesskap)
Gruppearbeid
Hvordan kommer kunnskap om eleven til anvendelse når vi skal utforme en tilpasset opplæring?
Hvordan kan du, ut fra din rolle, bidra til at eleven blir møtt med en opplæring som er tilpasset elevenes egne forutsetninger?
Generelt: få beskrivelser og lite konkrete beskrivelser knyttet til egen bidrag.
• Det er behov for en kortere vei til PPT, bruk PPT.
Etablere ressursteam mellom skolen og PPT for drøfting. PPT kan brukes i
systemsaker/organisasjonsutvikling.
• Gjøre Statped mer kjent.
• Klare læringsmål med en kort horisont.
• Skolen bør tilby lavterskeltilbud til elever i ”gråsonen.
«Vi Sprenger grenser», utkast til forslag/ Udir.
Peker på at vi må dra i samme retning – mot barnehage og skole .
Skoleåret 2010–11 hadde 51 822 elever enkeltvedtak om spesialundervisning, tilsvarende 8,41 prosent av elevene i grunnskolen (Meld.St. 18:33).
Av disse hadde 4052 spesialundervisning på fulltid i en egen spesialklasse eller spesialgruppe ved en ordinær skole, mens 1881 elever hadde spesialundervisning på
fulltid ved en egen skole (alternativ skole, spesialskole eller liknende).
(planutkast – vi sprenger grenser)
Kari Brustad, KD, ledet arbeidet med St.m. 18:
- om den økende mengden spesialundervisning i dagens skole:
«Vi er i ferd med å lage ordninger for elever, som ikke gir inkludering. Vi trekker dem ut i stedet. Vi setter elever
sammen, ikke fordi de passer så godt sammen, men fordi de ikke passer inn.»
Til slutt :
Flere utsagn er knyttet til relasjonskompetanse,
refleksjon på egen praksis, arenaer for tilbakemelding på egen praksis, kollegaveiledning, behov for ekstern veiledning, rektors rolle og utvikling av en lærende organisasjon.
Det synes avgjørende for å skape et lærende miljø at lærere får tilbakemelding, dersom man ønsker å skape et miljø for læring og utvikling.
Det nevnes at en bør etablere en foreldreskole eller foreldrekurs innenfor de sentrale aktivitetene i skolen, slik at de kan hjelpe barna sine på en bedre måte.
Til slutt:
Det er lettere å snakke om andre sin rolle/ansvar, enn egen rolle og ansvar.
Gjennomgangen av materialet har vist at det eksisterer
mange tanker om hvordan vi, fra ulike aktørroller kan bidra til større grad av tilpassa opplæring.
Utfordringen for oss alle vil i stor grad handle om å gjøre tanker om til handlinger som drar i samme retning.
Lille Per skulle begynne i første klasse og imponerte læreren med telleferdighetene sine:
- 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10.
- Hvem har lært deg det, sa læreren forundret.
- Bestefar, sa Per stolt.
- Men vet du hva som kommer etter ti?
- Det vet jeg vel.
- Hva da?
- Knekt, dronning, konge og ess!
