Administrasjon og ledelse
Obligatorisk kurs i samfunnsmedisin Kurs F 2019
Prak<sk kursinformasjon
Obligatorisk kurs i samfunnsmedisin – Kurs F 2020 Kurs<mer 45
Kurssamling mandag – torsdag (4 dager) Forberedende hjemmeoppgave
Temaundervisning formiddagene / ledererfaring eGermiddag Egenak<vitet i grupper
Andre opplysninger:
Kursmiddag onsdag 22.1
Middag øvrige dager ordnes individuelt
Tilbud om fellestransport <l Gardermoen kl 1500 torsdag 23.1
Kurs F 2020 2
Samfunnskunnskap: helse- og omsorgstjenestene
Hovedtema mandag 20. januar:
- forvaltningssystemet oppbygning - organisering av helsetjenesten - poli<sk og administra<v styring
Innleder: Henning Mørland
Kurs F 2020 4
Gruppeoppgave
(neGverk på tvers) Bli kjent i gruppen
• arbeidssted, s<lling
• spesialistutdanning
• interesse eller tanker om kursets tema
• andre vik<ge eller uvik<ge <ng
Samfunnskunnskap: helse- og omsorgstjenestene
Forvaltningsnivåer (poli<sk-administra<vt)
• Stat
• Fylker, regionreform (11)
• Kommuner (356)
Ansvars- og oppgavefordeling i helsetjenesten:
• Statlig helseforvaltning, sentral og regional
• Statlige spesialisthelsetjenester
• Kommunale helse- og omsorgstjenester
• Private aktører med eller uten avtaler
Statlig helseforvaltning
Kurs F 2020 6
Stor<nget Regjeringen
Underliggende etater
• Helsedirektoratet
• Folkehelseins<tuGet
• Statens helse<lsynet
• Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM)
• Direktoratet for e-helse
• Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten
• Norsk pasientskadeerstatning
• Bioteknologirådet
• Statens legemiddelverk
• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
• Ma\lsynet
Helse- og omsorgsdep (HOD) Virksomheter eid av HOD
• Helse Nord
• Helse Midt-Norge
• Helse Vest
• Helse Sør-Øst
• Norsk helseneG
• Vinmonopolet
Økonomi – helt overordnet
StatsbudsjeGet 2020
- statens samlede inntekter 1 446 mrd (inntekter fra oljevirksomhet 273 mrd) - statens samlede utgi`er 1 442 mrd
(utgi`er <l oljevirksomhet 28 mrd)
BruGo nasjonalprodukt (BNP) fastlands Norge ca 3025 mrd BNP med oljesektoren ca 3645 mrd
Kurs F 2020 8
StatsbudsjeGet – inntekter (2019)
StatsbudsjeGet – utgi`er (2019)
Kurs F 2020 10
Helseutgi`er
Figur 3. Fordeling av helseutgifter på de ulike tjenesteområdene. 2018
Medisinsk behandling o…
Medisinsk behandling o…
Helserelatert pleie og omsorg
Helserelatert pleie og omsorg
Støttetjenester Støttetjenester Legemidler og medisinsk forbruksmateriell Legemidler og medisinsk forbruksmateriell
Forebyggende helsearbeid Forebyggende helsearbeid
Helse-administrasjon Helse-administrasjon
Kilde: Helseregnskap, Statistisk sentralbyrå.
Prosent
Figur 2. Totale helseutgifter i prosent av BNP for et utvalg OECD-land i 2017
Tyrkia¹ Latvia¹ Luxembourg Island OECD- snitt Finland Storbritannia¹ Norge Danmark¹ Nederland Frankrike¹ Sverige USA¹
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18
Kilde: Helseregnskap, Statistisk sentralbyrå.
StatsbudsjeGet 2020
Statlig helseforvaltning
Kurs F 2020 12
Gruppeoppgave: Hver gruppe tar for seg et forvaltningsorgan, og ser på samfunnsrolle/samfunnsoppdrag, styringslinjer, organisering og
oppgaveportefølje:
A: Helsedirektoratet B: Helse<lsynet
C: Regionale helseforetak (RHF) D: Statens legemiddelverk
E: Folkehelseins<tuGet F: Direktoratet for eHelse G: Fylkesmannen
Gruppene planlegger en kort oppsummering (5 min)
Kommunesektoren
• Styring og organisering
• Kommuneøkonomi
• Kommunale helse- og omsorgstjenester
Hva er en kommune?
Kurs F 2020 14
Hva er en kommune?
En kommune kan ha flere og ulike roller:
• Poli<sk arena - lokalt poli<sk fellesskap
• Forvaltningsnivå – tjenesteutøvelse og myndighetsvedtak, på vegne av nasjonalstaten, men o`e ini<ert lokalt
• Hjemsted – iden<tet
• Geografisk område – hele landet utgjøres av kommuner
• Iden<tetsugordringen: et sted driver ikke skole, et sted vedtar ikke budsjeG - det gjør kommunen
Kurs F 2020 16
Kommunenes rolle i Norge
Stor<nget har eGer krigen gjort kommunene <l velferdsstatens redskap:
• for å produsere gode tjenester for innbyggerne
• for å forvalte fellesverdiene natur, miljø, areal på en god måte
• for å fremme deltagelse og lokaldemokra<
En kommune er ikke et mål i seg selv, men et verktøy for at folk skal få god velferd, reGsrik<ge vedtak, for eksempel byggesaker og barnevern.
Kommunen skal være med å bygge gode lokalsamfunn og løse hverdagsoppgaver gjennom demokra<ske fellesskap
18
Kommunereformen - intensjoner
Fra 2020 er det 356 kommuner i Norge
Gode og likeverdig tjenester, uanseG bosted:
• <lstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse
• <lstrekkelig distanse og habilitet, eks. barnevern og plan/bygg
• effek<ve tjenester og administrasjon
Bærekra`ige kommuner, faglig og økonomisk. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, rydde opp i uhensiktsmessige grenser
Styrket lokaldemokra< og rammestyring:
• mindre overstyring (stat og fylkeskommune)
• mindre avhengighet av interkommunalt samarbeid
1964:
Skole, skaG, sosial- trygdevesen,
1969-2014:
Niårig grunnskole, beredskap mot forurensing , bose\ng av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, soma<ske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i ins<tusjoner, vilt- og naturforvaltning, land- brukskontorene, lovfestet reG <l 10-årig grunn- skole, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet reG <l barnehage-plass, krisesentre,
kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer,
Kommunens ansvar og
oppgaver i endring:
Utviklingen i
kommunale helse- og omsorgstjenester 1964 - 2020
Sunnhetslov
Aldershjem (frivillige org) Distriktslege
Lov om helsetjeneste i kommunene Allmennlegetjeneste
Legevakt
Helsestasjon
Soma<ske sykehjem Hjemmesykepleie
Psykisk utviklingshemmede Rusomsorg
LAR Psykisk helse Fastlegeordning Beredskapsansvar
Pasient- og brukerre\gheter Samhandlingsreformen
Forsterket folkehelseansvar
Gruppeoppgave
Kommuner og kommunereform
Dere som jobber eller har jobbet i kommune presenterer kort egen
kommune, geografi, demografi og interkommunale samarbeidsordninger Har din kommune vært gjennom sammenslåing?
Kommuneøkonomi - inntekter
Kurs F 2020 22
Kommuneøkonomi – utgi`er
Kommunal forvaltning og organisering
Generalistprinsipp: alle kommuner har samme ansvar- og oppgaver Kommunereformen: Fra 428 <l 356 kommuner
– men fortsaG store forskjeller i størrelse (fra 200 <l ca 660 000) Organisering, poli<sk
• Formannskapsmodell
• Parlamentarisme
Organisering administra<vt
• Administra<ve nivåer
• Bes<ller/ugørerorganisering (tjenestekontor, søknadskontor,
<ldelingskontor)
Kurs F 2020 24
Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus Sosial- og eldreombudet i Oslo
Elev- og lærlingombudet i Oslo Mobbeombudet i Oslo
BYSTYRET
BYRÅDET
Byrådsavdeling for oppvekst og
kunnskap Byrådsavdeling
for kultur, idrett og frivillighet Byrådsavdeling
for miljø og samferdsel Byrådsavdeling
for byutvikling Byrådsavdeling
for næring og eierskap Byrådsavdeling
for finans Byrådslederens
kontor
Rådhusets forvaltningstjeneste
Plan- og bygningsetaten Kultur- og
idrettsbygg Oslo KF
Energigjenvinnings-
etaten Sykehjemsetaten
Munchmuseet Omsorgsbygg
Oslo KF Fornebubanen Velferdsetaten
Beredskapsetaten Næringsetaten Brann- og
redningsetaten Byantikvaren
Gravferdsetaten
Deichman bibliotek Utdanningsetaten Barne- og familieetaten Kemnerkontoret
Utviklings- og kompetanseetaten
Eiendoms- og byfornyelsesetaten Boligbygg Oslo KF
Kulturetaten
Bymiljøetaten Helseetaten
Kommuneadvokaten
Kommune- revisjonen
Bystyrets sekretariat
Byrådsavdeling for eldre, helse og
sosiale tjenester 15
BYDELSUTVALG Kontroll-
utvalget
Siste oppdatering 01.01.2018
Organisasjonskart Oslo kommune
15 bydels- administrasjoner
Bydel Grünerløkka Bydel Frogner Bydel Alna
Bydel Nordstrand Bydel Sagene Bydel Gamle Oslo Bydel Grorud Bydel Bjerke
Bydel Nordre Aker
Gruppeoppgave
Kurs F 2020 26
Kommunal organisering
Dere som jobber eller har jobbet i kommune presenterer kort egen kommune, organisering og struktur
Hvordan er helse- og omsorgstjenestene organisert Hvordan er kommuneoverlegerollen?
Har kommunene interkommunalt samarbeid om helsetjenester?
Helseøkonomi – kommunale tjenester
Finansiering av kommunale helse- og omsorgstjenester – Rammebasert finansieringssystem
– Ak<vitetsbasert finansieringssystem (ISF:
innsatsstyrt finansiering) – Øremerkede <lskudd – Prosjektmidler
Helseøkonomi – finansiering
Hvordan finansieres kommunale helse- og omsorgstjenester?
– I hovedsak gjennom gjennom kommunes ”frie
inntekter” (rammeoverføring fra staten, skaGeinntekter) – KMD – HelsebudsjeGet – HOD (ca 11 mrd i statsbudsjeGet for 2018) – Folketrygdens budsjeGer (legetjenester, legemidler)
– Egenbetaling
Hva er de samlede kostnadene?
– Lar seg ikke enkelt lese ut av statsbudsjeGet
– SSB: samlede utgi`er beregnet <l 118 mrd i 2015 (regnskapsrapportering) – Til sammenligning: Spesialisthelsetj 176 mrd i statsbudsjeGet for 2020
Kurs F 2020 28