NORSK PEFC SKOGSTANDARD
TORGRIM FJELLSTAD
Glommen Skog, Region Havass - Fusjon
- Organisering - Mål
- Konsekvenser?
Miljø
- Endringer i skogstandarden
HAVASS + GLOMMEN = SANT
▪ Øke markedsandelene
▪ Tilby best netto tømmerverdi
▪ Gi skogeierne de beste råd
▪ Skape de mest tilfredse skogeierne
▪ Sikre framtidsskogen
▪ Godt skogbruk
▪ Være en tydelig stemme for grunneierrettigheter
GLOMMEN SKOG
Regionsjef
Thorvald Grini
Ytre Østfold
Johs Mangersnes
Halden, Rakkestad
Øyvind Herrebrøden
Aremark, Marker
Jon G Johansen
Skogsarbeider
Thorbjørn Wegne
Aurskog-Høland, Rømskog
Jørn Daltorp Peter Bevan Nils Nilssen
Indre Østfold
Hans I Minge Tor V Nikolaisen
Follo, indre Østfold
Ole M Dæhli
Akershus
Espen Haugen
Skogsjef, reg Havass
Torgrim Fjellstad
Skogkultur
Nils Nilssen Tor V Nikolaisen
GLOMMEN SKOG, REGION HAVASS
REGION HAVASS
Kontor Hvam
Kontor Ørje Kontor Slitu
Kontor Halden Kontor Hemnes
Kontor Aremark
GODT SKOGBRUK
▪ Planting – øker kraftig
▪ Over 1 000 000 pl førskommende vår
▪ Langsiktig 1 500 000 sås inn for 2017/18
▪ Ungskogpleie – stabilt, litt økende
▪ Lokale svingninger, noen store oppdrag
▪ Budsjettert økning
▪ Arbeidskraft
▪ Lokal først
▪ Utenlandsk ved behov, større tilgang
▪ God kompetanse, samme folk fra år til år.
▪ Tynning
▪ Entreprenørkapasitet
ENTREPRENØRER
Holth Skogsdrift
Unneberg skogsdrift Granli Skog
Raa Skogsdrift Håvard Agnalt
Arve Holm Lilletorp Br. Haneborg
HF Skog
…. m.fl.
TØMMERTRANSPORT
▪ Effektiv transport, returtransport
▪ Ukjente transportører
Økt behov for opprusting av veier
KONSEKVENSER FOR FORVALTNINGEN
I Østfold har det vært økt avvirkning…
Økt skogkulturaktivitet…
Nok tilskudd?
Mer penger på skogfond…
Er det grunnlag for en større del av den nasjonale potten til Østfold?
Mer opprusting…
Region Havass skal fortsatt være
«skogeierens beste redskap»
Det har vært et mål at skogeieren skal ta del i stordriftsfordeler uten å miste
smådriftsfordelene.
Et godt lokalt samarbeid med kommunene og fylke/fylkesmann er minst like viktig som før.
MILJØ - MILJØINFORMASJON
▪ Samordning av miljøsystem i Havass og Glommen.
▪ Vi blir større og får nye utfordringer i forhold til miljøinformasjon
▪ Hvilke eiendommer er det registrert nøkkelbiotoper på?
▪ Hva er riktig kartkilde for registrerte nøkkelbiotoper i den enkelte kommune?
▪ Vi ønsker å forholde oss til NIBIO (Kilden)
▪ Buffersoner, ligger de i Kilden?
▪ Etterregistreringer, ligger de i Kilden?
▪ Kommunenes viltkart (naturbase)
▪ Mest mulig i digital form.
Miljøpolitikk Miljømål
Miljøaspekter Lover og andre
krav
…
Forarbeid Gjennomføring Etterarbeid
P R O S E S S E R
Virkeskjøp
Salg av tjenester
Drift Forarbeid Gjennomføring Etterarbeid
Forarbeid Gjennomføring Etterarbeid
Miljøinformasjon (kommunevis)
WMS karttjenester, Miljøregistrerte eiendommer, Nøkkelbiotoper, Andre hensynsområder…
OPERATIV DRIFT
STYRENDE DOKUMENTER
OPPDATERT PEFC SKOGSTANDARD
▪ Trådte i kraft 1. februar 2016
▪ Overgangsperiode på 1 år
▪ Opplæring
▪ Implementering
▪ Basis for ny standard:
▪ Lover og forskrifter
▪ Gammel standard
▪ PEFC-krav
▪ Arbeidskomite (Næring - arbeidsgiver-/takerorg - Friluftslivsorg)
▪ ISO 14001 – styringssystem
SYSTEM: GRUPPESERTIFIKATHOLDERS ANSVAR
▪ Inngå avtale med skogeier om skogsertifisering
▪ Avtale-modell
▪ Kontrakts-modell
▪ Likelydende krav og forpliktelser for alle
▪ Skal ha oversikt/register over gruppemedlemmer
▪ Kan være gruppemedlem hos flere sertifikatholdere
▪ Utfordring: håndtere avvik
▪ «Miljøflyktninger»
▪ Sertifikatholder skal ha kontrollrutiner knyttet til standarden.
KRAVPUNKTENE I SKOGSTANDARDEN
▪ De største reelle endringene i kravpunktene som omfatter skogbehandling, er knyttet til beskyttelse av vann
▪ Det er flere justeringer av standardtekst.
▪ Dette er ikke en fullstendig gjennomgang av all kravpunktene
▪ men essensen i det som er nytt.
1 FORVALTERANSVAR
▪ Forvalteransvar og kunnskapsplikten hos skogeier står fast.
▪ Dette er uavhengig av skogeiers egen kompetanse
▪ Skogeiers ansvar er begrenset til de opplysningene som er tilgjengelige i
offentlige registre eller er av en slik art at det er naturlig at skogeier er kjent med opplysningene.
▪ Det skal være en skogsertifiseringsavtale på plass før salg av tømmer.
2 PLANLEGGING
▪ Eiendommer over 100 daa skal ha skogbruksplan eller tilsvarende.
▪ Krav til oversikt over skogressurser (skogbruksplan)
▪ Skogbruksplan
▪ Opplysninger i Gårdskart, Kilden, SAT-skog
▪ Landskapsplaner skal være oppdatert innen utgangen av 2017.
Oppdateres hvert 10. år. (Sammenhengende teiger over 10 000 daa)
▪ Dokumenteres at minst 5% av arealet forvaltes som BVO
▪ Miljøverdier
▪ Informasjon hovedsakelig fra offentlige databaser.
▪ Med unntak av tiurleiker og reirplasser
5 FRILUFTSLIV
▪ Tillegges særlig vekt i by og tettstedsnære skogområder.
▪ Hogstform, flatestørrelse, unngå kjøreskader på stier
▪ Der hogst berører preparerte skiløyper skal skiløpere varsles om dette gjennom skilting.
▪ Turområder
7 BEVARING AV SKOGAREALET
▪ Virke fra omregulerte arealer som betinger at skogen må avvirkes, kan selges som sertifisert så lenge avvirkningen følger norsk lov.
▪ Utfordring: Jordbruk/beite
10 HOGST
▪ I grandominert skog skal lukket hogst brukes der forholdene
økonomisk og biologisk ligger til rette for det. Grandominert skog forynges imidlertid normalt med flatehogst og planting, da dette vanligvis vil gi best økonomi og høyest skogproduksjon.
▪ Det skal legges vekt på å spare mindre trær på hogstfelt.
▪ I grupper..
12 LIVSLØPSTRÆR
▪ Kravet om 10 livsløpstrær pr. hektar gjelder som gjennomsnitt for et definert driftsområde. Et driftsområde kan bestå av flere hogstfelt som hogges i løpet av ett år, med tilstøtende kantsoner og
nabobestand.
▪ Ved gjensetting av gruppe på hogstfeltet kan trær ned til 20 cm i brysthøydediameter telle med som livsløpstrær. For treslag som sjelden blir så store, kan kravet til diameter reduseres ytterligere.
▪ Livsløpstrær plassert utenfor hogstfeltet må, der det er risiko for at de kan bli avvirket ved en senere drift, kartfestes og dokumenteres.
13 TERRENGTRANSPORT
▪ Ved kryssing av elver og bekker med skogsmaskiner skal det legges vekt på å unngå kjørespor som fører til erosjon ut i elva / bekken.
▪ I mye brukte friluftsområder skal avbøtende tiltak eller stopp av drifter vurderes når skadene blir betydelige.
14 LANGSIKTIG VIRKESPRODUKSJON
▪ Flatehogst og frøtrestillingshogst skal ikke skje i yngre tilfredsstillende bartredominert skog. Minste bestandsalder for slik hogst er:
14 LANGSIKTIG VIRKESPRODUKSJON
▪ Hogst av yngre skog kan imidlertid skje dersom
▪ omdisponering av arealet til annet formål
▪ bestandstettheten er utilfredsstillende
▪ eksisterende treslag ikke utnytter arealenes produksjonsevne
▪ verditilveksten er liten eller negativ
▪ Det kan hogges mindre arealer med yngre tilfredsstillende tett skog for å få god arrondering av større hogstfelt.
▪ Ved planlegging av hogst skal foryngelsesmetode og behovet for markberedning vurderes. Valget skal dokumenteres.
19 UTENLANDSKE TRESLAG
▪ Ved skogreising og foryngelse etter hogst skal norske treslag benyttes.
Der det er problemer med å etablere foryngelse med tilfredsstillende produksjon kan utenlandske treslag benyttes.
(Kyststrøk + høyereliggende strøk)
▪ Utenlandske treslag kan også benyttes i mindre omfang for produksjon av spesialkvaliteter.
15 MARKBEREDNING
▪ Både ved planting og tilrettelegging for naturlig foryngelse vil markberedning på de aller fleste arealtypene bedre forholdene for foryngelse av arealet.
▪ Markberedning skal gjennomføres slik at tiltaket bidrar til å sikre tilfredsstillende foryngelse etter hogst, samtidig som det tas hensyn til biologisk viktige områder (BVO), stier, bekker, erosjonsfare og kulturminner. Ved markberedning skal sammenhengende furer unngås.
▪ Det skal ikke markberedes:
▪ I myrskog, sumpskog og kildeskog
▪ I kalkskog
▪ I høgstaudeskog
▪ På lavmark med humusdekke tynnere enn 3 cm
▪ På arealer avsatt til kantsoner
▪ Nærmere enn 5 m fra bekk med årsikker vannføring
▪ Nærmere enn 5 m fra kulturminnets ytre kant
▪ Innenfor kulturmiljøer
▪ Nærmere enn 2,5 m fra mye brukte stier
21 NØKKELBIOTOPER
▪ 5% statistikk utgår…
▪ Metoden Miljøregistrering i Skog (MiS) skal brukes ved kartlegging av livsmiljøer og utvelgelse av nye nøkkelbiotoper.
▪ Ønsker skogeier å endre avgrensningen av en nøkkelbiotop eller å bytte en avsatt nøkkelbiotop med en ny nøkkelbiotop, må dette dokumenteres … og godkjennes av sertifikatholder. Nøkkelbiotopene skal rapporteres til
databasen Kilden.
▪ Hvis det blir dokumentert at kvaliteten på eksisterende nøkkelbiotoper i et område ikke er av tilfredsstillende kvalitet, og det blir bestemt at det skal gjennomføres ny kartlegging eller revisjon, er alle sertifiserte skogeiere pliktige til å delta.
▪ Dette er uklart! Hvilke kriterier benyttes? Hvem bestemmer?
21 NØKKELBIOTOPER
Mulighetene for bruk av føre-var-rutine:
▪ På eiendommer med mindre enn 100 dekar produktiv, økonomisk drivbart areal, skal det ved planlegging av hogst og skogbrukstiltak brukes føre-var rutine for å klargjøre om det finnes livsmiljøer etter MiS-instruksen.
21 NØKKELBIOTOPER
Konsultasjon med miljødatabaser
▪ Ved planlegging av hogst skal eksterne kilder for miljøinformasjon i databasene Artskart og Naturbase være konsultert.
▪ Der skogbrukstiltakene vil kunne berøre kjente forekomster av truete arter, truete naturtyper eller nasjonalt viktige naturtyper (A-verdi) etter DN Håndbok 13, og informasjonen om artene/naturtypene ikke tidligere er vurdert i forbindelse med utvelgelse av nøkkelbiotoper, skal person med skogbiologisk kompetanse vurdere om det bør
etableres en eller flere nøkkelbiotoper i området.
▪ Kommunen og fylkesmannen skal informeres om eventuelle nye
nøkkelbiotoper. Nye nøkkelbiotoper rapporteres til databasen Kilden.
NØKKELBIOTOPER
▪ Eventuell skogbruksaktivitet i utvalgte naturtyper og på arealer med forekomst av prioriterte arter skal skje etter reglene i
naturmangfoldloven.
22 HENSYN TIL ROVFUGLER OG UGLER
▪ Før hogst skal skogeier sjekke med offentlig database, kommune eller sertifisert tømmerkjøper, for å få kunnskap om hekkende rovfugler og ugler som krever spesielle hensyn.
▪ Har skogeier fått informasjon som ikke ligger i en offentlig database skal det tas hensyn til denne.
▪ Sensitive arter fra naturbase – hvor gode er registreringene?
23 HENSYN TIL TIURLEIK
▪ En tiurleik har minst to spillende tiurer. Leiker med ca. 5 aktive tiurer er normalt inn til ca. 50 dekar store. Større tiurleiker kan være opptil 100 dekar store, i enkelte tilfeller større.
▪ Før hogst skal skogeier sjekke med offentlig database, kommune eller sertifisert tømmerkjøper for å få kunnskap om tiurleiker.
▪ Arter fra Naturbase er vår beste kilde, hvor god er den?
▪ Har skogeier fått informasjon som ikke ligger i en offentlig database skal det tas hensyn til denne.
▪ Vurdering av om det kan hogges og planlegging av hogsten gjøres i samarbeid med biologisk rådgiver.
24 VANNBESKYTTELSE
Kantsoner langs vann og vassdrag
▪ Det skal bevares eller utvikles et vegetasjonsbelte mot vann, elver og bekker med årssikker vannføring. Ved vann og langs elver og bekker bredere enn to meter, er det viktig å skape stabile flersjiktete
kantsoner.
▪ Langs bekker smalere enn to meter skal buskvegetasjon og mindre trær spares for å sikre et vegetasjonsbelte langs bekken.
▪ Hogst og pleie i kantsonen skal skje med sikte på å skape et stabilt, vekstkraftig og flersjiktet vegetasjonsbelte langs vann og vassdrag.
Lauvtrær skal prioriteres i kantsonen.
▪ Unntaksbestemmelse som før.
25 MYR OG SUMPSKOG
▪ Når det gjennomføres grøfterensk/suppleringsgrøfting på et areal, skal vannet ikke ledes rett ut i bekker, elver og vann.
27 KULTURMINNER OG KULTURMILJØER
Kulturminner
▪ Normalt kan skog avvirkes på eller ved kulturminner. Størst risiko for ødeleggelse av kulturminner er ved terrengkjøring med
lastetraktor/stor skogstraktor.
▪ Regional kulturminnemyndighet skal konsulteres hvis hogst eller andre skogbrukstiltak kan komme i konflikt med fredet kulturminne
IKKE VÆRT INNOM:
▪ 2 Arbeidskraft og sikkerhet
▪ 4 Skogsveger
▪ 6 Samiske rettigheter
▪ 8 Genbevaring – skogstrær
▪ 9 Åpenhet om miljøinformasjon
▪ 11 Avfall og forurensning
▪ 16 Treslagsfordeling
▪ 17 Bruk av plantevernmidler
▪ 18 gjødsling og næringsbalanse
▪ 20 Skogreising og treslagsskifte
▪ 26 Brannpåvirket skog
