Fra terskel til oversikt – fra B1 til B2

(1)

Fra terskel til oversikt – fra B1 til B2

Etterutdanningskurs høsten 2015

Lene Anundsen

(2)

Nytt fra Vox

•

Norskprøve nivå B1-B2 f.o.m. desember 2015

• frittstående ferdighetsprøve

• Test i norsk – høyere nivå (Bergenstesten)

•

Nivå B2, skriftlig og muntlig, gir grunnlag for opptak til høyere utdanning.

Tittel • Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) 07.10.2015 • Side 2

(3)

Kommunens plikt

• Kommunen skal gi opplæring opp til nivå B2 hvis dette nivået kan nås i løpet av de pliktfestede 600 timene.

• Bare for spor 3?

•Tilpasset opplæring og individuell plan

•Fra B1 til B2 på 600 timer – i fokus allerede fra A1

•Mål: at deltakeren kommer så langt som mulig innenfor rammen på 600 timer

• Nettbaserte tjenester – et alternativ for kommuner som ikke har mulighet til å tilby opplæring opp til dette nivået.

(4)

1. september

•

Nettkurs, utvidet til også å omfatte B1-B2-eksempler

•

Intern-DVD for lærerne

•

Eksempel-DVD for deltakerne

•

Vurderingskriterier muntlig og skriftlig på nett

•

Egenvurderingsmateriell mot B1-B2-prøven

•

Eksempelprøve nynorsk

•

Informasjon på www.vox.no

(5)

Fra B1 til B2 – selvstendig nivå

B1 B2

Språkbruken er kommunikativ. Språkbruken er kommunikativ, men språkbrukeren kan i tillegg gi nyanserte og presise beskrivelser.

Den egenproduserte teksten er enkel, men sammenhengende.

Den egenproduserte teksten er klar, detaljert og saklig med relativt høy grad av presisjon, og den viser at språkbrukeren kan argumentere for eget syn på en sak.

Språkbrukeren kan oppfatte

hovedinnholdet og spesifikke detaljer i enkel informasjon når det snakkes relativt langsomt og tydelig.

Språkbrukeren kan følge framstillinger med

komplekse argumentasjonsrekker hvis emnet er relativt kjent og overgangen mellom punktene markeres.

Språkbrukeren kan snakke

sammenhengende på en forståelig måte.

Språkbrukeren kan snakke sammenhengende i et ganske jevnt tempo (relativt uanstrengt).

Språkbrukeren behersker relativt godt en del frekvente mønstre.

Språkbrukeren har relativt god grammatisk kontroll og kan foreta selvkorrigeringer.

(6)

Lytte:

Forstå normert talespråk i detalj

Hovedinnholdet i informasjon om allmenne og faglige emner

Framstillinger med komplekse argumentasjonsrekker hvis emnet er kjent og overgangen mellom punktene markeres Forelesning, foredrag og rapporter (akademiske

framstillinger) Norske filmer Dialekter

Nyhets- og aktualitetsprogrammer

Snakke:

Vidt spekter av emner (egen interesse) Nyanserte og presise beskrivelser Presentere en sak og argumentere for eget syn på saken Utforme et argument og gå i dybden og underbygge synspunkter Presise instruksjoner Klare, forberedte innlegg

Samtale:

Mange temaer med flyt og spontanitet

Tilpasse språket til situasjonen Forstå i detalj

Delta aktivt i diskusjoner, gjøre rede for egne synspunkter, argumentere på en nyansert måte

Kommentere innspill, vurdere, gi respons

Aktiv i uformell samtale Understreke følelser og den

personlige betydningen av hendelser og opplevelser

Lese:

Selvstendighet og hensiktsmessige

lesestrategier Skumlesing

Stort aktivt ordforråd for lesing, men kan ha vanskeligheter med

idiomatiske uttrykk Artikler

Skjønnlitteratur Bruke avanserte søketeknikker (internett)

Bruke og vurdere kilder

Skrive:

Detaljerte tekster

Skrive tekster med saklig innhold og argumentere for eget syn

Sammenfatte informasjon, vurdere og underbygge med egne synspunkter, gi

relevante eksempler og trekke konklusjoner

Sammendrag

Beskrive følelser og uttrykke den personlige betydningen av bestemte

hendelser og opplevelser Formidle erfaringer og faglig kompetanse til andre (forklare og

beskrive)

Digital presentasjon

Læreplanen

B2

(7)

Nyanserte og presise beskrivelser Presentere en sak og argumentere for eget syn på saken Utforme et argument og gå i dybden og underbygge synspunkter

Detaljerte tekster Skrive tekster med saklig innhold og argumentere for eget syn Sammenfatte informasjon, vurdere og underbygge med egne synspunkter, gi relevante eksempler og trekke konklusjoner

Delta aktivt i diskusjoner, gjøre rede for egne synspunkter, argumentere på en nyansert måte

Kommentere innspill, vurdere, gi respons

(8)

Kompetanse og delferdigheter

• Lytte

• Snakke

• Samtale

• Lese

• Skrive Generelle former

for kompetanse Kommunikativ

kompetanse

Lingvistisk kompetanse

Menneskets kompetanse

Sosiolingvistisk kompetanse

Pragmatisk kompetanse

(9)

TRE domener for språkbruk:

• Dagliglivets domene (personlige relasjoner, hverdagsliv)

• Det faglige/spesialiserte domenet (fag, utdanning, opplæring, yrkesliv)

• Refleksjonsdomenet

(10)

Akademisk språkbruk (Cummins)

kognitiv enkel

kognitiv kompleks

kontekstuavhengig kontekstavhengig

BICS

CALP A1

A2

B1

B2

C1

(11)

Idrettens rolle: Bør masseidrett prioriteres på bekostning av eliteidrett?

Muntlig forarbeid: Hvilken rolle spiller idrett i samfunnet? For

den enkelte? Hvilken status har idrettsfolk i samfunnet? Er det

forskjeller fra land til land (og verdensdel) når det gjelder synet på idrett? Tjener idrettsutøvere for mye?

Skriftlig forarbeid: Ordbank, disposisjon: innledning, hoveddel,

avslutning

Individuell skriving: Velg fokus for teksten. Overskrift: Idrett.

Vurdere tekstene parvis: Er temaet presentert? Fulgte du

disposisjonen? Har teksten en rød tråd? Innledning og avslutning?

Er noe uklart?

(12)

Trening i å finne argumenter for eller mot en hvilken som helst sak:

•

Kjønnskvotering: Flere menn ansatt i barnehager! Flere kvinner i politiet/militæret

•

Vi bør innføre søndagsåpne butikker i Norge

•

Vinmonopol-ordningen bør oppheves (evt beholdes)

•

Eldre har det best på gamlehjem

•

Bensinen bør bli dyrere/ billigere

Trene på argumentasjon

(13)

•

Gjenfortelle en tekst, f.eks. lyttetekst fra cd eller opplest tekst (kortprosa, eventyr, faktatekst, artikkel…)

•

Sammendrag / referat av ulike tekster

•

Oppsummere muntlig diskusjon: Skrive kort sammendrag av diskusjonen etterpå, der de viktigste synspunktene blir

presentert.

•

Sang /dikt: Høre sang eller dikt opplest/spilt, gjengi tema og sentrale ord, diskutere/vurdere innhold og form.

•

Vokabular: Utfordre deltakernes ordforråd: Velg ut ord fra gitt tekst og finn alternative uttrykksmåter: omformuler, finn

synonymer.

Oppgaver som kombinerer ulike ferdigheter:

(14)

• Del 1: Sjangeren saklig/argumenterende tekst. Sjangerkrav og tekstlige kriterier

• Del 2: Argumentasjon + tekstoppbygging

• Del 3: Språklige virkemidler: Utsagnsverb (trening i å gjengi mer eller mindre objektivt og subjektivt)

• Del 4: Språklige virkemidler. Tekstbinding og vanlige fraser.

… en god tekst har koherens og kohesjon

Et lite skrivekurs

(15)

Skriftlig produksjon: Steg for steg

• Fra innlegg til argumenterende og drøftende tekst

•nøytral innledning: presentasjon av saken (innledningen skal kunne brukes i en tekst både for og mot)

• Argumentet

•å utvikle et argument: Hva mener du om saken? Hvorfor? Har du noen eksempler?

(16)

Den skriftlige prosessen

•

1. og 2. versjon

•

Modelltekster – på ulike måter (eksplisitt skriveundervisning) – og dekonstruksjon av tekster

•

Feilkonstruksjoner

•

Skjematisk tilbakemelding

•

Responsgrupper

INNHOLDET TELLER: Også innhold er viktig i den forstand at: Er det enkelt å forstå argumentasjonen? Er det lett å følge resonnementene? Er eventuelle eksempler eller personlige erfaringer relevante?

Men selvfølgelig under mottoet: Jeg er uenig, men fremstillingen din er logisk, og jeg kan følge den.

(17)

Oppbygning:

• Har teksten innledning, hoveddel og avslutning/konklusjon?

• Er de forskjellige delene passe lange i forhold til hverandre?

Argumenter eller momenter:

• Hvor mange argumenter eller momenter er med?

• Er teksten nyansert, det vil si: Er både positive og negative sider ved problemstillingen tatt med? Blir teksten balansert?

• Er argumentene godt nok utbygget slik at det er greit å forstå hva meningen er?

• Er det med noen personlige erfaringer? Hvordan passer den/de inn i teksten som helhet?

• Blir konklusjonen logisk? Er det sammenheng mellom hoveddel og avslutning?

(18)

Overskrift Tittel på oppgaven/problemstillingen Innledning En nøytral

presentasjon av

temaet, forklar gjerne hvorfor dette er en problemstilling

3-4 sammensatte setninger, 2-3 korte helsetninger

Bindeord: og, fordi, derfor

90-125 ord

Egen mening Kort presentasjon av egen mening eller oppfatning om temaet

1-2 korte helsetninger som for eksempel kan være innledet med (husk V2-regelen):

Etter min mening … / Slik jeg ser det …

0-25 ord

Forslag til mal

(19)

1. argument Det første

argumentet bør støtte ens egen mening

3-5 sammensatte setninger, 1-3 korte helsetninger

Bindeord (velg minst 3 som du bruker): fordi, hvis, at, om,

dessuten, derfor, først og fremst, på grunn av, selv om

Modalitet: vel, kanskje,

muligens, sannsynligvis, kan være, må nok, ville

50-75 ord

2. argument Det andre

argumentet kan bidra til å

nyansere saken

50-75 ord

3. argument Det siste

argumentet bør støtte ens egen mening

50-75 ord

avslutning Dette trenger ikke å være en

konklusjon, men må fungere som en avrunding av teksten

2-4 setninger som for eksempel kan starte med: Vi kan altså gå ut fra at … / Dette viser at … / Denne saken har ingen opplagt løsning fordi …

Bindeord: fordi, hvis, dersom, derfor, altså

20-30 ord

Til sammen 260-405 ord

(20)

•

Hva vil det si å kunne et ord?

•

Ordforråd:

•Hvordan utvider vi ordforrådet?

•Hvordan deler vi inn ordene?

•Kategorier og spesifiseringer

•

Hva betyr ordene i ulike sammenhenger, og hvilke denotasjoner og konnotasjoner har de?

•Metaforiske uttrykk

•Kollokasjoner

Ordforråd, ordbruk og ordlæring

Hva slags ord? Ulike

språkarenaer, ulik språkbruk:

(avisspråk, politisk språk, litterært språk, dagligtale…)

(21)

Måter å ordne vokabular på

• Ordklasser

• Leksemer; etymologisk betydningslikhet («ordfamilier»)

• Semantiske forbindelser

• semantiske hierarkier

• semantiske felt

–

assosiasjoner og denotasjoner – synonymer og antonymer

(22)

Kjerneord

(Viberg (1983, 1988, 1990, 1992) etter Golden 2000:44ff)

(23)

Sosiokulturell kompetanse

Formelt språk Nøytralt språk Uformelt språk

Unnskyld, jeg skulle gjerne ha snakket med

avdelingslederen. Er hun til stede for øyeblikket?

Er det mulig å få snakke med avdelingslederen? Er hun inne nå?

Jeg må snakke med

avdelingslederen. Hun er her vel?

Jeg må dessverre be om

permisjon fra møtet. Jeg har et viktig ærend i byen.

Kan jeg få permisjon fra møtet i dag? Jeg har et viktig ærend i byen.

Du, er det greit at jeg

skipper møtet i dag? Jeg har noe jeg bare må gjøre i

byen.

Møtet er satt. Skal vi begynne? Ja, skal vi komme i gang, da?

Stivnet språk Privat språk

Og i tillegg til dette: dialekter…

(24)

Ordlæring – en møysommelig prosess

Forståelsesprosessen

Lagringsprosessen

Gjenfinningsprosessen

Sammenlikne Analysere orddeler

Bruke kontekst Slå opp i

ordbok

Spørre noen

Assosiere Relatere Finne

domener/felt eller strukturelle likheter

Bruke «portene» som ble laget i

lagringsprosessen; jo flere «porter», desto større sjanse for å finne ordet fort

Fra reseptivt ordforråd … til produktivt ordforråd

(25)

Idiomer: betydning, ordklasse, bøyning

Men varmen ser ikke ut til å nå Vestlandet, og i hvert fall ikke De britiske øyene og Island. Heller ikke vestlige Frankrike eller vestlige Spania og

Portugal får del i den varme våren.

(VG mandag 6.4.)

å se ut til å nå

vestlige Frankrike vestlige Spania å få del i

Har du hørt ordet/uttrykket før?

Hvor?

Hva betyr det?

Hvilken ordklasse er ordet?

Er det et uttrykk: Hvilket av ordene i uttrykket bøyes?

Kan du bruke ordet i en ny

setning?

(26)

Hva trenger man for å …

binde sammen tekst (muntlig og skriftlig):

Nomensystemet, pronomen, utbrytning, adverb og subjunksjoner Subjunksjoner: Leddsetninger (ordstilling)

Leddsetninger: plassering av leddsetning i oversetning Oversetning: inversjon, det-setninger (subjektstvang)

uttrykke nyanser og detaljer:

Modalitet, verb, idiomer

Verb: verbsystemer, aspekt, modale verb, aktiv/passiv Adverb: kollokasjoner av modale verb og modaladverb Det-setninger og diatese, inversjon

Subjektive og hypotetiske uttrykksmåter: Hvis det hadde vært opp til

meg, …

(27)

Verb

A1 A2 B1 B2

Jeg løper.

Jeg skal løpe.

Jeg har løpt.

Jeg løp.

Jeg skulle løpe.

Jeg hadde løpt.

Jeg skulle ha løpt, men … Jeg driver og løper.

Jeg skulle til å løpe da … Har du fått løpt i dag?

Skulle ikke du løpe?

Jeg så at de kom løpende.

Utviklinga har løpt fra dem.

(28)

Nomensystemet

Samsvarsbøying:

vårens vakreste eventyr

den sterkeste mannen i gata – gatas sterkeste mann min snille, gode mann – den snille, gode mannen min

et ganske vanlig problem – Dette problemet er ganske vanlig.

Substantiverte adjektiv og perfektum partisipp:

en voksen – de voksne

de ansatte – mange ansatte

Determinativer:

Hele livet har jeg lengtet etter å være alene på et sted som dette.

Alle elevene på hele skolen fikk fri halve dagen.

Mitt høyeste ønske er at alle elevene mine skal klare eksamenen sin.

Gradbøying:

Hvilken by er størst, Bergen eller Trondheim?

Er Bergen større enn Trondheim?

Vi var ute og spiste en bedre middag.

(29)

Noen pedagogiske prinsipper – også på B2…

Ulik vanskelighetsgrad: Veksle mellom utfordrende oppgaver og mer enkle oppgaver.

På denne måten ivaretar man språkinnlærerens opplevelse av faktisk å kunne noe, at ikke alt er nytt eller vanskeligere enn tidligere. (hvileskjær)

Bli ferdig før man går videre: Vær sikker på at oppgaven er forstått, og at mønsteret den trener sitter sånn noenlunde før du går videre. Hvis man ”hopper” fra mønster til

mønster og det blir vanskelig å se ting i sammenheng, kan man miste oversikten, og det vil gi manglende følelse av mestring.

Læringsmål: Sett opp læringsmål som er overkommelige for undervisningsøkten, og del dette læringsmålet med deltakerne. Da vil de selv kunne se ”enden” på læringsoppgaven og føle mestring når de har nådd målet.

Ikke grammatikk hver gang: Det er kanskje ikke nødvendig med grammatikkøvelser i alle undervisningsøkter? Noen ganger kan det være fint å ha ”ferie”!

Lystbetont: Gjør grammatikken til en kjekk øvelse, og ikke et ork. Vis entusiasme selv!

Vokabular: Bruk vokabularet fra leksjonen aktivt uansett. (repetisjon: ulike kontekster, ulike kanaler)

(30)

Læreverk på B2

(31)

Og på

nett

(32)

Kilder og litteratur

Carlsen, Cecilie (red): Norsk profil. Det felles europeiske rammeverket spesifisert for norsk.

Novus, 2012.

Engen, Thor Ola og Lars Anders Kulbrandstad: Tospråklighet og minoritetsundervisning. Ad Notam Gyldendal 2000

Enström, Ingegerd: Ordförråd och ordinnläring – med särskilt fokus på avancerade inlärare.

I Hyltenstam, Kenneth och Inger Lindberg (red): Svenska som andraspråk – i forskning, undervisning och samhälle. Studentlitteratur, 2004.

Faarlud, Jan Terje, Svein Lie og Kjell Ivar Vannebo: Norsk referansegrammatikk.

Universitetsforlaget 1997

Kringstad, Trude og Vibeke Lorentzen: Et ressurshefte om argumenterende skriving.

Skrivesenteret, 2014.

Golden, Anne: Ordforråd, ordbruk og ordlæring i et andrespråksperspektiv. Gyldendal, 2003.

Maagerø, Eva og Elise Seip Tønnessen (red): Å lese i alle fag. Universitetsforlaget, 2006.

Nilsen, Gølin Kaurin: Klart det! – lærerveiledning. Fagbokforlaget 2015

Det felles europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering.

Utdanningsdirektoratet 2011

Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. VOX 2012