Kapittel 3. Etterspørsel etter arbeidskraft _______________________________________ 13

Innholdsfortegnelse 1

Innholdsfortegnelse

Kapittel 1. Sammendrag ______________________________________________________ 2

Kapittel 2. Registrerte arbeidssøkere ____________________________________________ 8

2.1 Utviklingen for de enkelte yrkesgruppene _____________________________________ 9 2.2 Regionale forskjeller______________________________________________________ 10 2.2 Utviklingen i arbeidsledigheten for fremmedspråklige __________________________ 11

Kapittel 3. Etterspørsel etter arbeidskraft _______________________________________ 13

Kapittel 4. Befolkning og arbeidsstyrke 1999-2030 _______________________________ 20

4.1 Innledning ______________________________________________________________ 20 4.2 Endringer i befolkningen i perioden 1999-2010 ________________________________ 21 4.3 Yrkesdeltakelsen fordelt på alder i 1999 _____________________________________ 23 4.4 Utviklingen i arbeidsstyrken 1999-2030 ______________________________________ 24 4.5 Endringer i arbeidsstyrken fordelt på aldersgrupper ___________________________ 26 4.6 Utviklingen i forholdet mellom arbeidsstyrken og antall ikke- yrkesaktive over 60 år 27

Kapittel 5. Kvinneandelen i arbeidsstyrken innenfor ulike utdanningsfelt _____________ 30

5.1 Innledning ______________________________________________________________ 30 5.3 Videregående skole _______________________________________________________ 32 5.4 Universitet og høyskole 1-4 år ______________________________________________ 33 5.5 Universitet og høyskole 5 år eller mer________________________________________ 34

Kapittel 6. Brukerundersøkelsen 1999 _________________________________________ 37

Kapittel 7 Hva gjør tidligere arbeidssøkere? _____________________________________ 41

1. Sammendrag 2

Kapittel 1. Sammendrag

Generelle utviklingstrekk

De første månedene i år har den registrerte ledigheten økt mindre enn Aetat forventet tidligere. Ved utgangen av april var det 61.200 (2,6 %) registrerte helt ledige, noe som var 3.600 flere enn i april i fjor. Justert for vanlige sesongvariasjoner har den registrerte ledigheten holdt seg omtrent uendret det siste halve året. Dette skyldes i hovedsak at veksten i norsk økonomi er i ferd med å ta seg opp igjen. Økningen i tiltaksnivået bl.a.

rettet mot personer som er blitt arbeidsledig innenfor oljerelatert virksomhet, har også dempet økningen i tallet på helt ledige personer.

Det er nå igjen vekst i store deler av økonomien. De største negative impulsene kommer hovedsakelig fra investeringene i oljevirksomhet der det ventes sterk nedgang i

aktivitetsnivået også i år. Dette vil medføre ytterligere nedgang i sysselsettingen innenfor industrien.

I øvrige deler av norsk økonomi er det fortsatt positiv utvikling i aktivitetene, noe blant annet økt privat konsum ser ut til å bidra til. Innenfor bygg, varehandel, hotell og

restaurant, forretningsmessig tjenesteyting og kommunesektoren ventes det fortsatt økt etterspørsel.

Både blant våre handelspartnere og i verdensøkonomien generelt er vekstutsiktene gode.

Viktige handelspartnere som Sverige, Tyskland og Storbritannia får trolig stor vekst i økonomien. USAs rekordlange oppgangskonjunktur ser ut til å fortsette, men utviklingen i USA er et viktig usikkerhetsmoment med hensyn til utviklingen i verdensøkonomien.

Vekst i inflasjonen i USA har økt forventningene om at USAs økonomi nå nærmer seg kapasitetsgrensen etter en oppgangskonjunktur som startet helt i begynnelsen av forrige 10-år.

Årets lønnsoppgjør vil gi positive etterspørselsstimulanser til skjermet sektor i norsk økonomi. Dette vil bidra til økt etterspørsel etter arbeidskraft innenfor denne delen av økonomien. Innenfor konkurranseutsatt sektor kan det være grunn til å tro at

lønnsoppgjøret vil innebære at veksten i arbeidskraftskostnadene blir større i Norge enn hos våre viktigste handelspartnere, noe som isolert sett vil svekke norsk

konkurranseevne. Lønnsoppgjøret kan derfor bidra til å forsterke overføring av arbeidskraft fra konkurranseutsatt sektor til skjermet sektor.

Norges Bank mener presset i norsk økonomi er stort med fare for tiltakende prisvekst. På denne bakgrunn ble rentene justert litt opp i midten av april.

Aetat anslår at det vil bli i underkant av 65.000 helt ledige i gjennomsnitt i 2000. Vi anslår at ledigheten i gjennomsnitt vil holde seg uendret fra 2000 til 2001.

Den svake veksten i norsk økonomi i 1999 har medført at sysselsettingsveksten har avtatt betydelig, selv om sysselsettingen fortsatt øker litt. I følge AKU¹ for 1. kvartal 2000 er det særlig innenfor offentlig sektor og varehandel, hotell og restaurant at sysselsettingen øker. Det er fortsatt markert nedgang i sysselsettingen innenfor industrien.

Det har vært en liten samlet vekst i beholdningen av ledige stillinger fra 1. kvartal 1999 til første kvartal 2000. Innen teknisk, vitenskaplig arbeid og undervisningsarbeid har det vært en nedgang i beholdningen av ledige stillinger. Nedgangen innenfor teknisk,

vitenskaplig arbeid skyldes bl.a. svak etterspørsel etter arbeidskraft i deler av industrien.

1 Statistisk Sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse

1. Sammendrag 3

Det er fremdeles rekrutteringsproblemer innenfor en del yrker. Spesielt er mangelen på sykepleiere og leger fortsatt stor. Det er også mangel både på lærere og førskolelærere.

Også byggeindustrien har rekrutteringsproblemer. Dette har bl.a. sammenheng med veksten i etterspørselen etter arbeidskraft i våre naboland, og dette har medført færre muligheter til å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. Det har trolig vært et betydelig fall i etterspørselen av anleggsarbeidere det siste året.

Yrkesdeltakelsen blant kvinner øker noe mindre enn tidligere. Dette tyder på at den innenlandske arbeidskraftreserven er redusert, noe som isolert sett har ført til økning i rekrutteringsproblemene i bla. helse- og undervisningssektoren.

Lavere investeringstakt i oljesektoren bidrar til en sterk økning i ledigheten i Rogaland.

Andre kystfylker fra Agder til Trøndelag opplever også økende arbeidsledighet.

Østlandet og Nord Norge har derimot det siste året opplevd en nedgang i den registrerte ledigheten.

Utviklingen i tallet på antall permitterte er en god indikator for etterspørselen etter arbeidskraft i industrien. Mens tallet på permitterte steg kraftig i store deler av fjoråret har nå tallet på permitterte flatet ut. De aller fleste fylker hadde i 1. kvartal i år en mindre vekst/større nedgang i tallet på permitterte sammenlignet med samme periode året før enn mot slutten av fjoråret. Det skyldes at en del større permitteringer som var forventet iverksatt i vintermånedene er blitt utsatt. I de nærmeste månedene ventes det noe økning i permitteringstallene i verkstedindustrien. Tallene for mars og april i år viser en tendens til økt vekst i permitterte.

Ledigheten øker mest blant menn med bakgrunn innenfor industrisektoren. Ser man på utviklingen blant aldersgruppene er det de mellom 20-49 som har hatt sterkest vekst i ledigheten. Gruppen arbeidsledige som er 60 år eller mer har derimot hatt en markert reduksjon i ledigheten.

De fremmedspråklige har samlet sett hatt en noe sterkere vekst i ledigheten enn for befolkningen som helhet. Ledigheten har for denne gruppen vokst med 12% fra 1.

kvartal 1999 til 1. kvartal 2000, mot 7% for alle ledige. Dette skyldes hovedsakelig økt tilgang på flyktninger til Norge og en lovendring i 1999 som innebar at asylsøkere fra juni samme år kunne melde seg som arbeidssøkere selv om de ikke hadde fått oppholds- tillatelse.

Svakere vekst i arbeidsstyrken de neste 30 årene

I årene framover ventes betydelig svakere vekst i arbeidsstyrken enn det vi har hatt de siste 30 årene. Dette skyldes at befolkningen vil eldes, noe som innebærer at den yrkesaktive delen av befolkningen vil relativt sett reduseres. Samtidig vil økningen i den delen av den yrkesaktive befolkning som er i arbeidsstyrken avta. Den 30 årsperioden vi har lagt bak oss har vært preget av kvinnenes inntog på arbeidsmarkedet, noe som har ført til en sterk vekst i yrkesdeltakelsen. Mye av potensialet for økning i kvinners

yrkesdeltakelse er nå trolig hentet ut, men særlig blant de noe eldre kvinnene forventer vi at yrkesdeltakelsen vil fortsette å stige.

Vi vil her se på den virkningen utviklingen i befolkningen og spesielt flyttinger over landegrenser har på arbeidsstyrken i perioden 1999-2030. I beregningene har vi i basert oss på Statistisk sentralbyrås nye befolkningsframskrivninger og ulike forutsetninger om innvandring. Utgangspunktet er det såkalte middelalternativet med 10.000 personer i årlig nettoinnvandring.

1. Sammendrag 4

I perioden 1999-2030 vil befolkningen øke med om lag 633.000 til 5,09 millioner personer under middelalternativet. Befolkningen som helhet vil bli stadig eldre. Mens gjennomsnittsalderen i 1999 var om lag 37,5 år, vil gjennomsnittsalderen i følge middelalternativet ha økt til hele 41,5 år i 2030.

Demografiske endringer gir under middelalternativet en økning i arbeidsstyrken på 175.000 personer fra 1999 til 2030, d.v.s. knapt 6.000 i gjennomsnittlig årlig vekst. Til sammenligning var den årlige veksten i arbeidsstyrken fra 1972 til 1999 i gjennomsnitt på vel 24.000 personer. Dersom vi legger til grunn at det ikke blir innvandring i det hele tatt, vil dette innebære at det i 2030 er nesten 70.000 færre personer i arbeidsstyrken enn i dag, og allerede fra 2012 vil arbeidsstyrken begynne å gå ned. Hvis derimot

nettoinnvandringen blir på 30.000 personer i året, vil arbeidsstyrken øke med vel 20.000 pr. år fram til 2030, men likevel mindre enn i foregående 30 års-periode. I 1999 var det rekordhøy nettoinnvandring på om lag 19.000 personer.

Også arbeidsstyrken vil eldes. I 1999 er om lag 25 prosent av arbeidsstyrken over 50 år.

Denne andelen vil ha steget til 31 prosent i 2020 for deretter å holde seg omtrent uendret fra 2020 til 2030. Aldringen i arbeidsstyrken vil stille store krav til å legge forholdene til rette slik at det blir muligheter for eldre å være i produktiv virksomhet så lenge de ønsker. En eldre arbeidsstyrke gir mindre tilgang på utdannet ungdom med ny kunnskap. Dette vil stille stor krav til fleksibilitet og videreutdanning blant

middelaldrende og eldre. Kompetansereformen vil bidra til dette. For å sikre et velfungerende arbeidsmarked med fortsatt høy yrkesaktivitet og på denne måten videreføre arbeidslinja vil Aetat bidra med omskolering av yrkeshemmede og arbeidsledige.

Antall personer over 80 år vil øke sterkt fram til 2006 for deretter å gå noe ned i en 10- årsperiode. Fra 2018 vil antall personer over 80 år øke meget sterkt. Det vil være mer enn 105.000 flere personer over 80 år i 2030 enn det er i dag. Dette kan indikere at det er først om 20 år økningen i behovet for omsorgstjenester for alvor skyter fart. I følge framskrivningene vil det også være om lag 330.000 flere personer over 67 år i 2030 enn det er i dag.

Eldrebølgen vil gi store utfordringer inn i det nye årtusenet. Mens det i dag er om lag 3,2 personer i arbeidsstyrken per person over 60 år som ikke er yrkesaktiv, vil dette tallet i følge middelalternativet falle til 2,8 i 2015 og til 2,2 i 2030. I perioden 1999-2030 vil antallet ikke- yrkesaktive over 60 år under våre forutsetninger ha økt med om lag 430.000 personer til 1,16 millioner. Dersom vi forutsetter ingen innvandring, blir denne utviklingen enda mer alvorlig. Dette vil medføre en dramatisk økning i

forsørgelsesbyrden for de yrkesaktive og stille store krav til nye løsninger i helse- og omsorgssektoren. Moderat økning i arbeidsinnvandringen vil kunne bidra positivt til møte utfordringene, men vil i seg selv neppe på langt nær være nok til å dekke det økende behovet for arbeidskraft.

Under forutsetning av at den totale innvandringen i perioden 2000-2030 skal ligge på et visst nivå, vil det være gunstig å trappe innvandringen gradvis opp gjennom perioden.

Dersom vi allerede i dag øker innvandringen kraftig, vil dette kunne medføre at flere av innvandrerne i dag vil bli pensjonister på et tidspunkt da forsørgelsesbyrden på den arbeidende generasjon uansett vil være meget høy.

Befolkningen i alderen 6-24 år vil øke de nærmeste 10 årene. Sammen med

kompetanseformen vil dette bidra til økt behov for pedagogisk personell i årene som kommer.

1. Sammendrag 5

Tabell 1. Oppsummering av utviklingen i arbeidsstyrken 1999 – 2030 under ulike forutsetninger om nettoinnvandringen.

Forutsetninger om netto årlig

innflytting

1999 2010 2030 Gj.snittlig

årlig endring 1999-2010

Gj.snittlig årlig endring 1999-2030

0 2.333.000 2.391.000 2.261.000 5.700 -2.200

10.000 2.333.000 2.473.000 2.509.000 12.700 5.700

30.000 2.333.000 2.618.000 2.973.000 25.400 20.500

Kilde: Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger og Aetat.

Kvinneandelen i arbeidsstyrken innenfor ulike utdanningsfelt²

Vi har i denne artikkelen sett på kjønnsfordelingen av arbeidsstyrken innenfor ulike utdanningsfelt. Det tradisjonelle kjønnsmønsteret har ikke endret seg nevneverdig de senere årene innenfor utdanninger på videregående skole. Det er imidlertid klare tegn til økende andel kvinner i arbeidsstyrken på de høyeste utdanningsnivåene. Dette har sammenheng med at kvinner har stått for en stor andel av veksten blant personer som tar høyere utdanning de siste årene. Fortsatt er andelen kvinner med 5 års høyere utdanning eller mer godt under 50 prosent.

Datamaterialet viser at kvinnene vil få redusert sin andel av arbeidsstyrken på de laveste utdanningsnivåene, mens kvinneandelen vil øke blant personer med høyere utdanning.

Langt over 90 prosent av hjelpepleierne og andre grupper innenfor helse og sosialfag er kvinner og over 95 prosent av arbeidsstyrken innenfor elektrofag, jern, metallfag og mekaniske fag ellers og trearbeids-, bygge- og anleggsfag er menn. Mønsteret endrer seg lite når vi bare ser på de yngste i arbeidsstyrken.

Også blant sykepleiere og førskolelærere er det små tegn til endring i

kjønnsrollemønsteret. Totalt sett er over 90 prosent av arbeidsstyrken innenfor disse utdanningsfeltene kvinner. Blant lærere er kvinneandelen økende. Totalt sett er vel 60 prosent av lærerene kvinner, men for de yngste er denne andelen omtrent 70 prosent.

Blant sivilingeniører og ingeniører er mennene klart i flertall med om lag 85 prosent av arbeidsstyrken. Det er imidlertid klare tendenser i retning av at kvinneandelen er høyere blant de yngste ingeniørene der den nærmer seg 30 prosent.

Brukerundersøkelsen 1999

Arbeidssøkere er mer fornøyd med servicen ved Aetat i dag enn de var for to år siden.

Mest fornøyd er deltakere i arbeidsmarkedstiltak, personer som har blitt formidlet til jobb, fremmedspråklige og arbeidssøkere under yrkesrettet attføring.

2 I tidligere kvartalsrapporter har vi presentert arbeidsstyrke, sysselsetting, yrkesdeltakelse og ledighet fordelt på alder og utdanning. Analysen i dette kapittelet bygger til dels på samme datamateriale.

1. Sammendrag 6

Hva gjør tidligere arbeidssøkere?

Sluttmeldekortet (SMK) blir tilsendt tidligere arbeidssøkere når de slutter å sende meldekort. SMK gir informasjon om hvilken hovedaktivitet de har, det vil si det gir informasjon om årsaken til at de har sluttet å registrere seg som arbeidssøkere i Aetat.

To av tre tidligere arbeidssøkere i januar 2000 er i arbeid etter at de sluttet å melde seg som arbeidssøker, mens 15 prosent fremdeles er arbeidssøkere. Det er 6% av gruppen som er i utdanning.

1. Sammendrag 7

Definisjoner

Arbeidssøkere

Arbeidssøkere er betegnelsen på summen av ordinære arbeidssøkere og yrkeshemmede.

Ordinære arbeidssøkere

Personer som søker inntektsgivende arbeid ved Aetat og som er arbeidsføre og ellers disponible for det arbeidet som søkes. En person anses som registrert arbeidssøker, hvis han eller hun har meldt seg eller fornyet meldingen til Aetat i løpet av de to siste ukene.

Ordinære arbeidssøkere består av helt ledige, delvis sysselsatte og ordinære tiltaksdeltakere og andre ordinære arbeidssøkere.

Registrerte helt ledige

Ordinære arbeidssøkere som har vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene.

Ordinære tiltaksdeltakere

Ordinære arbeidssøkere som deltar på arbeidsmarkedstiltak.

Registrerte delvis sysselsatte

Registrerte delvis sysselsatte arbeidssøkere er personer som enten er delvis permitterte eller som arbeider mindre enn heltid og som ønsker lengre arbeidstid.

Langtidsledige

Registrerte arbeidsledige som har hatt en sammenhengende ledighetsperiode på minst 26 uker.

Yrkeshemmede

Arbeidssøkere som på grunn av fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming har vanskeligheter med å få arbeid, og som vurderes av Aetat med sikte på yrkesmessig attføring eller som er i et attføringstiltak.

Ledige stillinger

Aetats statistikk over ledige stillinger omfatter alle ledige stillinger som enten blir meldt til Aetat som oppdrag eller som er offentliggjort i media (aviser, tidsskrifter o.l.).

Sistnevnte blir registrert av Aetats servicesenter i Mo i Rana, og blir bl.a. brukt som informasjon til arbeidssøkere. Siden 1998 har Aetat økt sin satsing på vikarformidling, noe som innebærer at det blir registrert flere stillinger direkte til Aetat enn tidligere. Se egen boks i kapittel 3 om dette.

Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) er en utvalgsundersøkelse som blir gjennomført kvartalsvis av Statistisk sentralbyrå.

Sysselsatte i AKU. Personer som hadde inntektsgivende arbeid i minst en time i undersøkelsesuka, personer som normalt utfører slikt arbeid, men som pga. sykdom, permisjon, ferie osv. ikke arbeidet i undersøkelsesuka, og vernepliktige.

Arbeidsledige (AKU)

Personer som ikke utførte eller var midlertidig fraværende fra inntektsgivende arbeid i undersøkelsesuka, men som ved å kontakte Aetat annonsere selv, svare på annonse e.l., gjorde forsøk på å skaffe seg arbeid i løpet av de fire siste ukene. De må kunne ta på seg arbeid i løpet av de neste to ukene. Denne gruppa må ikke forveksles med Aetat sine tall over registrerte arbeidsledige (se ovenfor). Tall fra AKU inkluderer også arbeidssøkere som ikke registrerer seg ved Aetat, og en del av de som går på arbeidsmarkedstiltak.

Arbeidsstyrken (AKU)

Summen av sysselsatte og arbeidsledige. Arbeidsstyrken for en gruppe i prosent av det totale antall personer i gruppen benevnes ofte som yrkesaktivitet for gruppen.

2. Registrerte arbeidssøkere 8

Kapittel 2. Registrerte arbeidssøkere

Ved utgangen av april var det 61 200 (2,6 %) registrerte helt ledige, noe som var 3.600 flere enn i april i fjor. Justert for vanlige sesongvariasjoner har den registrerte ledigheten holdt seg omtrent uendret det siste halve året. Dette skyldes i hovedsak at veksten i norsk økonomi er i ferd med å ta seg opp igjen. Noe vekst i tiltaksnivået har også dempet tallet på helt ledige personer.

Utviklingen de siste par år har vist en gradvis endring fra fallende arbeidsledighet til en viss økning. Fra sommeren 1999 begynte nedbremsingen av norsk økonomi å påvirke arbeidsledighetstallene. Det ser imidlertid ut til at arbeidsledigheten har stabilisert seg fra slutten av 1999, se figur 2.1.

Figur 2.1

Utviklingen i antall helt ledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak.

Januar 1998 – mars 2000. Sesongjusterte tall (3 måneders glidende gjennomsnitt).

Kilde: Aetat

Figur 2.2 nedenfor viser utviklingen fra første kvartal i 1999 til første kvartal i 2000. Det er utviklingen for gruppen 60-66 år som skiller seg ut. Her har det vært en nedgang i ledigheten det siste året på 14%. Nedgang i ledigheten blant de eldste skyldes bl.a. at personer som tidligere ville vært ledige i denne aldersgruppen nå får tilbud om ulike førtidspensjoneringsordninger.

Arbeidsledigheten har økt minst blant den yngste aldersgruppen, noe som har sammenheng med at dette er en viktig målgruppe for Aetat. Mange av

arbeidsmarkedstiltakene blir rettet mot denne målgruppa.

Økningen i ledigheten faller i hovedsak på menn (11%). Dette har sammenheng med at etterspørselen etter arbeidskraft i yrker som er dominert av kvinner fremdeles er sterk.

Dette gjelder ikke minst helse- og sosialtjenester samt undervisning.

0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000

jan.

98 mar

.98 ma

i.98

jul.98sep.9 8

nov.98 jan.99mar .99

mai.99 jul.99sep .99

nov.99 jan.00mar .00

Helt ledige Personer på tiltak

2. Registrerte arbeidssøkere 9

Figur 2.2

Utviklingen i registrert ledige fordelt på aldersgrupper.

1. kv. 1999 – 1. kv. 2000. Gjennomsnittstall.

Kilde: Aetat

2.1 Utviklingen for de enkelte yrkesgruppene

Sammenligner man utviklingen i arbeidsledigheten fra første kvartal i 1999 til 1. kvartal i 2000 så viser den en økning i ledigheten innenfor de fleste yrkesgrupper. Det er

imidlertid betydelig forskjeller i styrke.

Figur 2.3

Prosentvis endring av helt ledige fordelt på yrkesgrupper. Gjennomsnittstall (fra 1. kv. 1998 til 1. kv. 1999 og fra 1. kv. 1999 til 1. kv. 2000)

Kilde: Aetat -20 % -15 % -10 % -5 % 0 % 5 % 10 % 15 %

Under 20 år

20-24 25-29 30-49 50-59 60 år - 66 år

I alt

-30 % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 %

endr. 1998-1999 endr. 1999-2000

2. Registrerte arbeidssøkere 10

Det er registrert flest arbeidsledige innenfor yrkesgruppene industriarbeid og service med henholdsvis 17 300 og 9 000 ledige. Veksten er størst for de med teknisk,

naturvitenskaplig yrkesbakgrunn, og blant industriarbeidere. Her har økningen i ledighet vært henholdsvis 35% og 18%. Det er de helt ledige som er registrert med

yrkesbakgrunn fra industrisektoren som tallmessig har den største økningen med 2 400 personer registrert helt arbeidsledig første kvartal 2000 i forhold til samme periode i 1999. Økningen var også forventet pga. nedgangen i investeringene i oljeindustrien.

2.2 Regionale forskjeller

Det har de siste månedene vært store regionale forskjeller i utviklingen på

arbeidsmarkedet. På store deler av Østlandet og i Nord-Norge er det nedgang i den registrerte ledigheten, mens ledigheten øker langs kysten fra Agderfylkene og opptil Trøndelag. De regionale forskjellene må sees i sammenheng med at det i hovedsak er fylker med stort innslag av oljerelaterte virksomheter som merker nedgangen i

etterspørselen etter arbeidskraft. I disse fylkene gir også nedgangen i sysselsettingen i oljesektoren ringvirkninger til andre deler av økonomien i større grad enn i andre fylker.

Figur 2.4

Prosentvis endring av helt ledige fordelt på fylker. Gjennomsnittstall (fra. 1. kv. 1998 til 1. kv. 1999 og fra 1. kv. 1999 til 1. kv. 2000)

Kilde: Aetat

I figur 2.4 sammenlignes utviklingen fra første kvartal 1998 til første kvartal 1999 med utviklingen fra første kvartal 1999 til tilsvarende periode i år. Utviklingen fra 1998 til 1999 viste en nedgang i arbeidsledigheten i alle fylker unntatt Aust-Agder. Fra 1999 til 2000 øker imidlertid arbeidsledigheten i 14 fylker. Det er Rogaland og Møre- og Romsdal som har sterkest vekst i arbeidsledigheten med henholdsvis 47 prosent og 27 prosent.

Disse to fylkene hadde i denne perioden en registert arbeidsledighet som lå på linje med landsgjennomsnittet. Rogaland hadde 2,9 prosent ledige mens Møre- og Romsdal hadde en ledighet på 2,6 prosent av arbeidsstyrken. Det var registrert høyest arbeidsledighet i Finnmark og Nord-Trøndelag med henholdsvis 5,5 og 3,9 prosent.

-30 % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 %

Østfold Akershus

Oslo Hedma

rk OpplandBusk

erud Vestfold

Telem ark Aust-Agder

Vest Agder Rog

aland Hordaland

Sogn og Fjordane Møre og

Rom sdal

Sør-Trøndelag Nor

d-TrøndelagNordland Troms Finnm

ark I alt

endring 98-99 endring 99-00

2. Registrerte arbeidssøkere 11

Det gjennomgående trekket er at fylkene med sterkest vekst i tallet på permitteringer også har hatt den største veksten i ledigheten. Figur 2.4 viser utviklingen i antall permitterte fra 1. kvartal 1999 til 1. kvartal 2000. Hovedtyngden av permitteringene finner sted blant personer med bakgrunn fra industriarbeid, og utviklingen i

permitteringstallene påvirkes derfor i stor grad av situasjonen innenfor industrien. Fra 1.

kvartal 1999 til 1. kvartal 2000 økte antall permitterte med 19 prosent. Tallet på

permitterte er i ferd med å flate ut, og til sammenligning var veksten i antall permitterte de siste månedene i 1999 vel 45 prosent. Innenfor de aller fleste fylker viser nå tallet på permitterte en gunstigere utvikling enn i fjor høst. Hele 8 fylker hadde i 1. kvartal i år færre permitterte enn ett år tidligere mot 3 fylker i november /desember 1999.

Den største nedgangen i permitteringene finner sted i Hedmark, Nord-Norge, Østfold og Sogn og Fjordane. I motsetning til de andre fylkene på Sør- og Vestlandet blir Sogn og Fjordane i liten grad berørt av nedgangen i oljeinvesteringene. Dette skyldes at

verkstedindustrien i Sogn og Fjordane stort sett består av skipsverft og i langt mindre grad produserer investeringsvarer til Nordsjøen.

Den største veksten i antall permitteringer finner vi i Rogaland, Møre og Romsdal, Hordaland, Vest-Agder og Nord-Trøndelag. Av disse fylkene er det imidlertid bare Møre og Romsdal som har sterkere vekst i tallet på permitterte enn i fjor høst. Tallet på permitterte i Rogaland er nesten tredoblet det siste året.

Figur 2.5

Prosentvis endring av permitterte fordelt på fylker. Gjennomsnittstall (fra 1. kv. 1999 til 1. kv. 2000)

Kilde: Aetat

2.2 Utviklingen i arbeidsledigheten for fremmedspråklige Det har vært en gjennomgående positiv utvikling for de fremmedspråklige på

arbeidsmarkedet de siste årene. Arbeidsledigheten har vært fallende siden januar 1997.

Dette er en gruppe som man kunne frykte ville få større problemer enn andre

arbeidssøkere når arbeidsledigheten begynner å øke. Sammenligner man første kvartal 1999 med første kvartal 2000, viser det seg at denne gruppen har hatt en større økning i

-50 % 0 % 50 % 100 % 150 % 200 %

2. Registrerte arbeidssøkere 12

arbeidsledigheten enn andre arbeidssøkere. Veksten blant fremmedspråklige er på 12%

mens arbeidsledigheten totalt sett økte med 7%. Det er registrert 7 800 helt ledige i gjennomsnitt i første kvartal i år.

Økningen i arbeidsledigheten for denne gruppen forklares hovedsakelig av at det har vært en sterk tilstrømming av asylsøkere til landet det siste året. Ifølge tall fra Utlendingsdirektoratet var det 7193 bosatt i asylmottak ved inngangen til 1999. Ved utløpet av første kvartal 2000 var dette tallet økt til i underkant av 14000. En lovendring innebar at asylsøkere fra juni 1999 kunne registrere seg som arbeidssøkere selv om søknaden deres ikke var ferdigbehandlet.

3. Etterspørsel etter arbeidskraft 13

Kapittel 3. Etterspørsel etter arbeidskraft

3.1 Utviklingen i tilgangen og beholdningen av ledige stillinger

For forklaringer og begrunnelser for bruk av begrepene tilgang og beholdning av ledige stillinger i dette avsnittet henviser vi til tekstboksen i slutten av kapittel 3.

Figur 3.1.

Utviklingen i beholdningen av ledige stillinger ved utgangen av måneden og strømmen av nye stillinger kun offentliggjort i media pr. virkedag. Januar 1997- mars 2000.

Sesongjusterte tall (3 måneders glidende gjennomsnitt).

200 400 600 800 1 000 1 200 1 400

jan.97 mar

.97 mai.9

7 jul.97

sep.97 nov.97

jan.98 mar

.98 mai.98 jul.98

sep.98 nov.98

jan.99 mar

.99 mai.99

jul.99 sep.99

nov.99 jan.00

mar .00

Strøm stillinger offentliggjor i media. pr. virkedag

10 000 12 000 14 000 16 000 18 000 20 000 22 000

Beholdning av ledige stillinger

Strøm mediastillinger Beholdning i alt

Kilde: Aetat.

Figur 3.1 viser at både tilgangen³ av ledige stillinger kun offentliggjort i media og beholdningen av ledige stillinger nådde sitt toppunkt sommeren/høsten 1998.

Beholdningen av ledige stillinger nådde sitt toppunkt et par måneder seinere en

tilgangen av ledige stillinger. Til og med 1. kvartal i fjor falt disse størrelsene noe for så å ligge mer stabilt frem til i dag, men med noe mer kortsiktige svingninger. De

sesongjusterte tallene for beholdningen av ledige stillinger kan synes å være noe på vei opp igjen etter en markert nedgang i fjor høst.

AKU for 1. kvartal 2000 viser at sysselsettingen fortsatt øker litt, men veksten er langt mindre enn for en tid tilbake.

Utviklingen i beholdningen av ledige stillinger fordelt på yrker

Figur 3.2 viser utviklingen i beholdning av ledige stillinger fra 1. kvartal 1999 til 1.

kvartal 2000 fordelt på yrkesgrupper. Figuren viser at det for en del yrkesgruppers del

3 Vi ser her egentlig på avgangen av ledige stillinger offentliggjort i media da vi har lengre tidsserie for denne størrelsen enn for tilgangen av slike stillinger. Disse størrelsene er imidlertid sterkt korrelerte slik at forskjellen mellom dem for vårt formål her er ubetydelig.

3. Etterspørsel etter arbeidskraft 14

blir noe forskjellig resultat avhengig av om man velger å se på beholdningen av ledige stillinger totalt eller om man velger kun å se på beholdningen av ledige stillinger som bare er offentliggjort i media. Se drøfting om denne problematikken i egen tekstboks.

Innenfor industriarbeid og bygge- og anleggsarbeid har det uansett betraktningsmåte vært en vekst beholdningen av ledige stillinger fra 1. kvartal i 1999 til 1. kvartal i år. Vi viser til egne avsnitt om utviklingen innenfor bygg og anlegg og industrien.

Figur 3.2.

Prosentvis endring i beholdningen av ledige stillinger sammenlignet med samme måned året før. 1. kvartal 1999 – 1. kvartal 2000. I alt og stillinger kun utlyst i media.

-30 % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 %

Industriarb.

Byg ge- og

anl eggsarb

.

Gruve-, spr.

, olje, gass

Transp ort og kom

m.

Hand elsarb.

Admini strasj

onsarb.

Sykepleie og helsevern Servic

earb eid

Kontorarbeid Undervisning

sarb .

Tekn. nat urvit. arb

.

Ann et hum

anistisk arb.

Jordbruk, skogbruk og

fiske I alt

Kun media I alt

Kilde: Aetat.

Innenfor teknisk, vitenskapelig arbeid og undervisningsarbeid har det vært en nedgang i beholdningen av ledige stillinger uavhengig av betraktningsmåte. Innenfor teknisk vitenskapelig arbeid skyldes nedgangen bla. svak utvikling innenfor teknisk arbeid noe som har sammenheng med nedgang i etterspørselen etter arbeidskraft innenfor deler av industrien.

Innenfor helsesektoren har det over lengre tid vært store rekrutteringsproblemer over hele landet. I første rekke har mangelen på sykepleiere og leger vært stor. Disse rekrutteringsproblemene er fortsatt store, men de har trolig ikke blitt større det siste året. Mangelen på hjelpepleiere er trolig mindre, men her er rekrutteringsproblemene, bla. på deler av Østlandet økende. En økt beholdning av hjelpepleierstillinger det siste året bekrefter dette bildet. Innenfor undervisningsarbeid var det 1. kvartal i år økning i beholdningen av ledige stillinger blant barnehagepersonell, mens det var noe nedgang blant lærere. Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelser for 1. kvartal 2000 viser fortsatt økt sysselsetting innenfor undervisning og helse- og sosialtjenester

sammenlignet med ett år tidligere.

Vi merker oss ellers at beholdningen av ledige stillinger økte innenfor EDB-arbeid og det er fortsatt mangel på personer til IT-arbeid.

3. Etterspørsel etter arbeidskraft 15

Figur 3.3.

Prosentvis endring i beholdningen av ledige stillinger sammenlignet med samme måned året før. Noen utvalgte yrker. 1. kvartal 1999 – 1. kvartal 2000.

-80 % -60 % -40 % -20 % 0 % 20 % 40 % 60 %

Bygningsarbeidere (tre) Næring

smid delarb

eid

Barnehagep ersone

ll

Hjelpepleiere EDB-arb

eid Leger

Laste-, losse- og lagerarbeid Rørleggere

Syk epleiere

Teknisk arb eid

Lære re

Plate- og stålonstruk

sjon arbeidere

Sve isere

Kilde: Aetat.

Utviklingen innenfor industrien

Figur 3.2 viser at det var noe vekst i beholdningen av ledige stillinger fra 1. kvartal 1999 til 1. kvartal 2000. Det har imidlertid vært noen klassifiseringsproblemer knyttet til registreringen av ledige stillinger. Det har ført til at det registrert om lag 500 ledige flere stillinger i gjennomsnitt i industrien i 1. kvartal i år enn det som ellers ville vært tilfellet.

Likevel har utviklingen i beholdningen av ledige stillinger innenfor industriarbeid utviklet seg relativt gunstig de siste månedene sammenlignet med tidligere, noe som kan være en indikasjon på noe mer mindre negativ utvikling i sysselsettingen innenfor industrien enn det som var tilfellet i 1999. Etter noen år med sterk etterspørsel etter arbeidskraft og store rekrutteringsproblemer innenfor bla. verkstedindustrien falt sysselsettingen innenfor industrien kraftig i fjor.

Figur 3.4 viser utviklingen i investeringer i olje- og gassutvinning. I 1997 og 1998 var det kraftig vekst i investeringene i oljevirksomheten, noe som gav sterke

etterspørselsimpulser til store deler av industrien og økonomien for øvrig. I fjor falt investeringsnivået betydelig og dette bidro til svak utvikling i deler av industrien. I år vil investeringsnivået knyttet til oljevirksomheten bli redusert ytterligere noe som vil bidra til svak utvikling i sysselsettingen i industrien også i år. Statistisk sentralbyrås

arbeidskraftsundersøkelser for 1. kvartal 2000 viser fortsatt betydelig nedgang i sysselsettingen innenfor industrien.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at produksjonen innenfor industrien i februar i år var 2,7 prosent lavere enn i tilsvarende periode i fjor. Dette har blant annet sammenheng

3. Etterspørsel etter arbeidskraft 16

med en klar nedgang i produksjonen av investeringsvarer knyttet til aktiviteten i Nordsjøen.

Innenfor produksjon av investeringsvarer har metallvare- , maskin- og

transportmiddelindustrien hatt den sterkeste nedgangen gjennom det siste året.

Produksjonen i verkstedsindustrien ekskl. oljeplattformer var også klart lavere enn i februar 1999.

Figur 3.4. Prosentvis endring i investeringer i olje- og gassutvinning. 1986- 1999.

-30 % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 %

1986 1987

1988 1989

1990 1991

1992 1993

1994 1995

1996 1997

1998 1999

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lavere investeringer til feltutbygging i Nordsjøen gjennom 1999 har redusert

produksjonen av investeringsvarer. En videre nedgang i investeringsaktiviteten for år 2000 knyttet til feltutbygging vil også virke negativt inn på aktiviteten i næringen. Figur 3.3 viser at det fortsatt er stor nedgang i beholdningen av ledige stillinger blant sveisere og plate- og stålkonstruksjonsarbeidere. Dette har sammenheng med utviklingen skissert ovenfor.

En økning i den tradisjonelle vareeksporten gjennom det siste halve året har gitt deler av industrien en positiv utvikling. Produksjonen av aluminium og nærings- og nytelsesmidler har økt noe det siste året. Dette siste har sammenheng med en økning i produksjonen av kjøtt og fiskevarer. Figur 3.3 viser at det var noe økning i beholdningen av ledige

stillinger i 1. kvartal i år innenfor næringsmiddelarbeid sammenlignet med samme periode året før.

Utviklingen på arbeidsmarkedet innenfor bygge- og anleggsnæringen

Figur 3.5 viser hvordan sysselsettingen innenfor bygge- og anleggsnæringen er korrelert med utviklingen i investeringene generelt. Det er sterk korrelasjon, særlig etter 1986, men sysselsettingen reagerer med et lite etterslep. Det er vanlig at man mot slutten av en oppgangskonjunktur og begynnelsen av en nedgangskonjunktur har svak

3. Etterspørsel etter arbeidskraft 17

produktivitetsutvikling på samme måte som produktivitetsøkningen pleier å være sterk ved en begynnende oppgangskonjunktur. Dette har sammenheng med at arbeidsstokken ikke fullt ut er tilpasset aktivitetsnivået og at det tar tid både å ansette flere og å

redusere antall sysselsatte i bedriftene.

I perioden 1993 til 1998 økte sysselsettingen innenfor bygge- og anleggsnæringen med om lag 26.000 personer (28 %) i følge Nasjonalregnskapstall. Fra 1998 til 1999 holdt sysselsettingen innenfor denne næringen seg omtrent uendret på vel 120.000 personer.

Sysselsettingen var likevel langt lavere enn i 1987 da om lag 150.000 personer var sysselsatt innenfor denne næringen. Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelser for 1. kvartal 2000 antyder at det nå er litt nedgang i sysselsettingen innenfor denne næringen sammenlignet med tilsvarende kvartal i fjor.

Figur 3.5.

Prosentvis endring fra foregående år i bruttoinvesteringene i fast kapital og sysselsettingen innenfor bygge- og anleggsnæringen. 1979 – 1999.

-15 % -10 % -5 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 %

1979 1980

1981 1982

1983 1984

1985 1986

1987 1988

1989 1990

1991 1992

1993 1994

1995 1996

1997 1998

1999

Prosentvis endring fra foregående år

Bruttoinv. i fast kapital

Sysselsettingen innenfor bygge- og anleggsarbeid

Kilde: Nasjonalregnskapstall fra Statistisk sentralbyrå.

Nasjonalregnskapstallene viser sysselsatte personer som har til hensikt å være bosatt i Norge i minimum 6 måneder. I og med at sysselsettingen i næringen de siste årene trolig har hatt et langt større innslag av utenlandsk arbeidskraft enn det som var tilfellet på toppen av forrige høykonjunktur i 1987 er forskjellen mellom antall sysselsatte i dag og antall sysselsatte i 1987 trolig langt mindre enn det disse tallene indikerer.

Særlig i 1997 og 1998 nådde etterspørselen etter arbeidskraft innenfor bygge- og anleggsnæringen et nivå som vanskelig lot seg dekke kun ved innenlandsk arbeidskraft.

På Østlandet var det særlig store prosjekter som ny hovedflyplass, Gardermobanen og nytt Rikshospital som medførte vekst i sysselsettingen. Blant annet på disse

anleggsprosjektene var det et stort innslag av svensk arbeidskraft.

Utfasingen av disse anleggsprosjektene kom samtidig med at etterspørselen etter arbeidskraft i våre naboland tok seg opp. I stor grad fikk derfor utlendinger som hadde jobbet på prosjekter i Norge nå arbeid i hjemlandet, mens rekrutteringsproblemene i

3. Etterspørsel etter arbeidskraft 18

Norge vedvarte og sysselsettingen blant bosatte i Norge holdt seg oppe. Det siste året har vi heller ikke sett vesentlig vekst i den registrerte ledigheten blant personer med bakgrunn fra bygge- og anleggsarbeid.

Bedriftsundersøkelsen fra 2. kvartal 1999 viste at bygge- og anleggsnæringen var den næringen med størst mangel på arbeidskraft både i 1998 og i 1999. Mangelen på

arbeidskraft holdt seg altså oppe i en periode da behovet for arbeidskraft til en del store prosjekter var i ferd med å gå ned, noe som kan ha sammenheng med mindre tilgang på utenlandsk arbeidskraft.

Det ventes fortsatt litt nedgang i investeringene totalt sett i 2000, men innenfor boligbyggingen forventes betydelig oppgang. På bakgrunn av den svake utviklingen i investeringsnivået i fjor og forventninger om fortsatt noe nedgang i investeringsnivået venter vi en moderat sysselsettingsnedgang innenfor bygge- og anleggsnæringen totalt sett uten at dette vil gi seg utslag i økt ledighet eller vesentlig mindre

rekrutteringsproblemer.

I tilgjengelig statistikk over sysselsettings- og ledighetsutviklingen skilles det ikke mellom bygg og anlegg. Dette gjøres imidlertid i ordrestatistikken fra Statistisk

sentralbyrå. Vurderingene under må derfor gis på bakgrunn av den samlede utviklingen i sysselsetting og ledighet innenfor bygge- og anleggsnæringen koblet med annen

tilgjengelig informasjon om den separate utviklingen innenfor henholdsvis bygg og anlegg.

Ved utgangen av mars i år var det registrert 5.100 helt ledige med bakgrunn fra bygge- og anleggsarbeid. Dette er en nedgang på 5 prosent fra samme måned året før, mens det totalt sett har vært noe økning i den registrerte ledigheten det siste året.

Tallet på tilgangen og beholdningen av ledige stillinger har de siste månedene igjen vist en positiv utvikling, noe som indikerer økende etterspørsel etter arbeidskraft. Den økte etterspørselen etter arbeidskraft kommer trolig innen bygg der det er en betydelig økning i nye boligprosjekter. Dette reflekteres blant annet i at veksten i etterspørselen etter bygningsarbeidere (tre) er stor, se figur 3.3.

Innenfor anlegg er det imidlertid betydelig nedgang i antall nye prosjekter, med unntak av Agderfylkene der det er noe økning. I følge Statistisk sentralbyrå var tilgangen på nye anleggsprosjekter 21 prosent lavere i 4. kvartal 1999 sammenlignet med samme kvartal året før, og entreprenørenes ordrereserver er halvvert siden toppnivået i 2. kvartal 1998.

Ved utgangen av 1999 lå imidlertid ordrereserven for bygg om lag 15 prosent høyere enn samme tidspunkt året før.

Alt i alt vurderer vi situasjonen slik at det fortsatt er rekrutteringsproblemer innenfor bygge- og anleggsnæringen totalt sett, men at det har vært en betydelig vridning med frigjøring av arbeidskraftsressurser innenfor anlegg og økt etterspørsel innenfor bygg.

Etterspørselen etter arbeidskraft innenfor bygge- og anleggsnæringen i våre naboland er nå på et langt høyere nivå enn for et par år siden, noe som gir færre muligheter enn tidligere til å rekruttere arbeidskraft fra utlandet.

4. Befolkning og arbeidsstyrke 1999-2030 19

Tilgangen og beholdningen av ledige stillinger- om statistikken

Det siste 1 ½ året har det vært en kraftig økning i tilgangen på ledige stillinger meldt til Aetat lokal som følge av økt satsing på vikarformidlinger. Disse vikarstillingene ble i hovedsak ikke lyst ut offentlig tidligere. Dette har medført at det har blitt vanskeligere å tolke konjunkturutviklingen i lys av utviklingen i tilgangen og beholdningen av ledige stillinger.

Tilgangen av ledige stillinger blir brukt til å si noe om etterspørselen etter arbeidskraft.

For å luke ut betydningen av den økte satsingen på vikarformidlinger velger vi i dette kapittelet å studere utviklingen i tilgangen av ledige stillinger kun utlyst i media. I den grad Aetats økte kontakt med næringslivet har medført at Aetat nå får tilmeldt flere stillinger som tidligere kun ble utlyst i media vil en slik betraktningsmåte imidlertid kunne undervurdere etterspørselsutviklingen noe.

I tillegg til etterspørselsutviklingen vil beholdningen av ledige stillinger også kunne si noe om stramheten på arbeidsmarkedet, dvs. hvor vanskelig det er å rekruttere arbeidskraft til de ledige stillingene. Det er ikke gitt at utviklingen i beholdningen av ledige stillinger offentliggjort i media gir et mer dekkende bilde av utviklingen enn utviklingen i beholdningen av ledige stillinger totalt. Dette skyldes to forhold: stillinger som blir registrert som følge av økt satsing på vikarformidlinger blir i liten grad stående som beholdning da de blir inaktivisert i det øyeblikk en formidling finner sted, ofte samtidig med at stillingen blir registrert.

Det kan også være slik at en del stillinger som tidligere bare ble offentliggjort i media nå også blir meldt til Aetat lokal bla som følge av at etaten har bygget ut sitt

kontaktnett med næringslivet. Alle stillinger som blir meldt til Aetat lokal samtidig som de også er offentliggjort i media vil kun være registrert som meldt til Aetat lokal.

I den senere tid har imidlertid Aetat inngått en del avtaler med industribedrifter som bla. har medført at også ordinære stillinger som tidligere kun ble lyst ut internt nå meldes til Aetat lokal. Dette kan ha medført at også beholdningen av ledige stillinger kan ha økt mer enn det etterspørselen og mangelen på arbeidskraft skulle tilsi.

På denne bakgrunn mener vi at beholdningen av ledige stillinger totalt sett gir det beste bildet, men at utviklingen i beholdningen av ledige stillinger kun utlyst i media kan være nyttig som et supplement.

Man bør være klar over at stillinger som er lyst ut uten at det fremgår hvor mange stillinger som blir lyst ut blir registrert som to ledige stillinger. Dette kan ha betydning blant annet innenfor bygge- og anleggsarbeid der store anleggsprosjekt sannsynligvis har flere identiske stillinger enn mindre byggeprosjekt. En vridning i etterspørselen etter arbeidskraft fra anlegg til bygg kan derfor gi flere utlyste stillinger i vår statistikk uten at dette nødvendigvis innebærer en øket etterspørsel etter arbeidskraft totalt sett innenfor bygg og anlegg.

4. Befolkning og arbeidsstyrke 1999-2030 20

Kapittel 4. Befolkning og arbeidsstyrke 1999-2030

4.1 Innledning

Statistisk sentralbyrå kom i fjor med nye framskrivninger av befolkningen for perioden 1999-2050 under ulike forutsetninger. Slike framskrivninger er nyttige i

samfunnsplanleggingen. Framskrivningene gir gode innblikk i hvilke endringer som vil finne sted i antall personer i de ulike aldersgruppene. Dette vil ha stor betydning for etterspørselen etter ulike tjenestetilbud, f.eks. innenfor helse- og omsorgssektoren og undervisningssektoren.

Befolkningsframskrivningene vil være et viktig grunnlag for å framskrive arbeidsstyrkens utvikling og andel av total befolkning. En økning av gjennomsnittsalderen i

arbeidsstyrken, kombinert med lav tilgang på unge arbeidstakere med oppdatert kompetanse, vil stille større krav til omstillingsevnen blant arbeidstakerne. Den såkalte Kompetansereformen er ment å skulle bidra til dette.

Aetat velger å ta utgangspunkt i det såkalte middelalternativet for utviklingen i

befolkningen, MMMM. Dette alternativet har en netto innvandring på 15.000 i 1999 med en gradvis reduksjon til 10.000 i 2003. Fra og med 2003 forutsettes det i dette

alternativet en netto innvandring på 10.000 personer i året⁴.

I årene som kommer vil Norge og flere andre vestlige land få en betydelig økning i befolkningen i de eldste aldersgruppene. For å dekke behovet for arbeidskraft vil det i økende grad kunne bli behov for å rekruttere arbeidskraft fra andre deler av verden.

For å vurdere konsekvenser av en høyere innvandring enn det som er lagt til grunn i middelalternativet har vi konstruert et alternativ med ekstra høy årlig innvandring på 30.000 personer. Alternativet vil betegnes som ekstra høy innvandring.

Som et referansealternativ ser vi også på utviklingen under forutsetning av ingen innvandring eller innenlandsk flytting i perioden vi betrakter, alternativ MM00. Dette alternativet er ikke fullt ut sammenlignbart med MMMM, noe som blant annet har sammenheng med regional fordeling av dødeligheten i modellene for framskrivningene.

Vi velger å se bort fra dette.

Foreløpige tall viser at nettoinnvandringen ble rekordhøy i 1999, om lag 19.300, noe som bl.a. hadde sammenheng med krigen i Kosovo og et stramt arbeidsmarked med mangel på arbeidskraft i flere sektorer i Norge. I 1990-årene var den gjennomsnittlige

nettoinnflyttingen på 9.600 personer, mens tilsvarende tall i 1980-årene var 5.900 personer.

I framskrivningene er det forutsatt at aldersfordelingen av innvandrere i

framskrivningsperioden er omtrent som observert de siste årene. Dette innebærer at nesten 95 prosent av innvandringen finner sted blant personer under 50 år.

4 I MMMM kombineres mellomalternativer for fruktbarhet, levealder, sentraliseringsgrad av innenlandske flyttinger og netto innvandring. Samlet fruktbarhetstall holdes i hele

framskrivningsperioden fast på omtrent samme nivå som de siste årene, dvs 1,8 barn pr. kvinne.

Det legges til grunn en moderat stigning i gjennomsnittlig fødealder fra 29,2 år i 1998 til 30 år i 2010 og deretter. Forventet levealder for nyfødte er forutsatt å stige fra 75,5 år i 1998 til 80 år i 2050 blant menn og fra 81,2 i 1998 til 84,4 i 2050 blant kvinner.

4. Befolkning og arbeidsstyrke 1999-2030 21

Statistisk sentralbyrå opererer i sine befolkningsframskrivninger med tall per 1. januar.

Vi har beregnet gjennomsnittstall for de ulike årene der befolkningen i eksempelvis 2010 er et gjennomsnitt av befolkningen 1. januar 2010 og 1. januar 2011.

Tabell 4.1. Forutsetninger om netto innvandring i de ulike alternativene.

Offisielt navn Vår betegnelse Forutsetninger

MM00 Ingen innvandring Ingen netto innvandring eller

innenlandsk flytting i perioden 1999-2030.

MMMM Middelalternativet Nettoinnvandring: 15.000 i

1999 med gradvis reduksjon til 10.000 i 2003 og deretter.

MMMH Høy innvandring. Alternativet er

grunnlaget for alternativet med ekstra høy innvandring. Vi referer ikke til dette alternativet i artikkelen

Nettoinnvandring: 17.000 i 1999, 16.000 i 2000 og 15.000 i 2001 og deretter.

Ikke offisielt. Alternativet er

konstruert i Aetat. Ekstra høy innvandring MM00 + 2*(MMMH-MM00), vil innebære innvandring på:

34.000 i 1999, 32.000 i 2000 og 30.000 i 2001 og deretter.

Kilde. Statistisk sentralbyrå og Aetat.

4.2 Endringer i befolkningen i perioden 1999-2010

I perioden 1999-2030 vil befolkningen øke med om lag 633.000 til 5,09 millioner personer i h.h.t. middelalternativet. Fra 1999 til 2010 vil befolkningen øke med vel 240.000 personer, og med vel 200.000 og knappe 190.000 i de neste 10-årsperiodene. I alternativet ”Ekstra høy innvandring” blir det en samlet vekst på om lag 1,45 millioner personer i perioden 1999-2030 til 5,9 millioner i 2030. ”Ekstra høy innvandring” gir således 810.000 flere personer i Norge i 2030 enn middelalternativet. Ingen innvandring gir 4,7 millioner innbyggere i 2030.

Figur 4.1 viser framskrevet endring i befolkningen fordelt på alder i h.h.t.

middelalternativet. Figuren gir et inntrykk av en stadig eldre befolkning. Mens

gjennomsnittsalderen i 1999 var om lag 37,5 år, vil gjennomsnittsalderen kunne ha økt til hele 41,5 år i 2030.

Figuren viser at det blir betydelig økning i befolkningen i de eldste aldersgruppene etter 2010. Blant personer over 67 år vil befolkningens størrelse være om lag like stor i 2010 som i 1999, mens antallet over 67 år vil øke betydelig de påfølgende 20 årene.

Blant personer over 80 vil økningen i befolkningen bli særlig stor etter 2020. Dette kan indikere at det først er omkring 2020 økningen i behovet for omsorgstjenester blir virkelig alvorlig.

Antall personer over 80 år vil imidlertid øke sterkt fram til 2006 for deretter å gå noe ned i en 10-årsperiode. Deretter vil antall personer over 80 år øke meget sterkt. Det vil være mer enn 105.000 flere personer over 80 år i 2030 enn det er i dag. I følge

framskrivningene vil det også være om lag 330.000 flere personer over 67 år i 2030 enn det er i dag

Blant personer i alderen 0-15 år vil befolkningen være omtrent lik i 2010 som i dag, deretter vil den falle, for så igjen stige slik at befolkningen i denne aldersgruppen er omtrent like stor i 2030 som i dag. I begynnelsen av perioden vil det trolig være relativ sterk nedgang blant 0-5 åringene, mens dette tallet vil ta seg noe opp seinere i perioden.

4. Befolkning og arbeidsstyrke 1999-2030 22

Figur 4.1. Utviklingen i total befolkning i Norge i følge Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger. 1999-2030.

4 000 000 4 500 000 5 000 000 5 500 000 6 000 000 6 500 000

1999 2001

2003 2005

2007 2009

2011 2013

2015 2017

2019 2021

2023 2025

2027 2029

Ekstra høy innvandring Middelalternativet Ingen innvandring

Kilde: Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger (MMMM og MM00) og Aetat.

Figur 4.2. Endringer i befolkningen fordelt på aldersgrupper. Fra 1999 til 2010, fra 1999 til 2020 og fra 1999 til 2030. Middelalternativet.

-1 0 0 0 0 0 -5 0 0 0 0 0 5 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 1 5 0 0 0 0 2 0 0 0 0 0 2 5 0 0 0 0

0-15 år

16-19 år

20-24 år

25-29 år

30-49 år

50-59 år

60-66 år

67-74 år

75 år+

1 9 9 9 -2 0 1 0 1 9 9 9 -2 0 2 0 1 9 9 9 -2 0 3 0

Kilde: Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger (MMMM)

Blant 6-15 åringene vil det være økning i begynnelsen av perioden. Deretter vil tallet gå noe ned for igjen å øke mot slutten av perioden. I aldersgruppene 16-24 år vil det også

4. Befolkning og arbeidsstyrke 1999-2030 23

være noe økning i begynnelsen av perioden. Utviklingen i befolkningen tilsier derfor en økt etterspørsel etter lærere og pedagogisk personell fra grunnskolenivå og oppover de nærmeste 10 årene.

Utviklingen i befolkningen i yrkesaktiv alder vil bli betraktet nærmere i avsnitt 4.4 når vi studerer endringer i arbeidsstyrkens alderssammensetning.

4.3 Yrkesdeltakelsen fordelt på alder i 1999

Arbeidsstyrken består av sysselsatte og arbeidsledige i følge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelser (AKU). Yrkesdeltakelsen defineres som forholdet mellom arbeidsstyrken og befolkningen i yrkesaktiv alder (16-74 år). I neste avsnitt vil vi

framskrive arbeidsstyrken under forutsetning av at yrkesdeltakelsen i alle aldersgrupper i yrkesaktiv alder holdes uendret gjennom framskrivningsperioden. På denne måten får vi fram betydningen av endringer i alderssammensetningen av befolkningen for

arbeidsstyrken.

Figur 4.3 viser yrkesfrekvensene fordelt på aldersgrupper og kjønn i 1999. I 1999 var 73 prosent av personene i alderen 16-74 år i arbeidsstyrken. Som vist i Kvartalsrapport om arbeidsmarkedet nr 1/2000 er yrkesdeltakelsen i Norge svært høy i internasjonal

sammenheng.

Figur 4.3.

Andelen av befolkningen i alderen 16-74 år i arbeidsstyrken, yrkesdeltakelsen, fordelt på alder og kjønn i 1999.

51 %

79 %

89 %

94 % 92 %

87 %

54 %

9 %

78 %

52 %

68 %

81 % 83 % 86 %

77 %

6 %

69 %

41 %

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

16-19 år

20-24 år

25-29 år

30-39 år

40-49 år

50-59 år

60-66 år

67-74 år

I alt 16-74 år

Menn Kvinner

Kilde: Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelser (AKU).

Yrkesdeltakelsen er høyest i alderen 30-49 år. Utviklingen i arbeidsstyrken avhenger derfor i særlig grad av hvor mange personer som befinner seg i denne aldersgruppen på et hvert tidspunkt.

4. Befolkning og arbeidsstyrke 1999-2030 24

Det er imidlertid mange forhold som trekker i retning av endrede yrkesfrekvenser i årene som kommer. De siste 25-30 årene har det vært en kraftig vekst i andelen kvinner som tar seg lønnet arbeid utenfor hjemmet. Mye av potensialet for økning i kvinners

yrkesdeltakelse er nå trolig hentet ut, men fortsatt er kvinners yrkesdeltakelse i de eldste aldersgruppene betydelig lavere enn blant menn. Etter hvert som kvinner med sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet kommer opp i denne alderen, vil yrkesdeltakelsen for denne aldersgruppen kunne øke merkbart. Også blant de noe yngre kvinnene kan det fortsatt være et visst potensiale for økte yrkesfrekvenser.

Det har lenge vært en nedadgående trend i yrkesdeltakelsen til eldre menn. Dersom denne trenden fortsetter, vil dette virke dempende på den økningen i arbeidsstyrken som økt yrkesdeltakelse blant kvinner frembringer. Utviklingen i gjennomsnittlig

pensjonsalder bl.a. som følge av endringer i ordinær pensjonsalder og endrede muligheter til å benytte ulike førtidspensjoneringsordninger vil kunne påvirke yrkesdeltakelsen blant eldre.

Blant de yngste vil yrkesdeltakelsen særlig kunne avhenge av konjunkturer og utdanningskapasiteten ved høyskoler og universiteter.

Alt i alt vil vi forvente at arbeidsstyrken vil øke noe mer enn det rene demografiske faktorer skulle tilsi i årene fremover.

4.4 Utviklingen i arbeidsstyrken 1999-2030

Figur 4.4 viser arbeidsstyrken framskrevet fra 1999-2030 under forutsetning av konstant yrkesdeltakelse i de ulike aldersgruppene i hele perioden. I 1999 besto arbeidsstyrken av 2,33 millioner personer. Under forutsetningene i middelalternativet vil arbeidsstyrken ha steget med 175.000 personer, mens den under alternativet med ekstra høy innvandring vil ha steget med 640.000 personer til om lag 3 millioner personer i 2030. Alternativet med ekstra høy innvandring gir således nærmere en halv million flere personer i arbeidsstyrken i 2030 enn middelalternativet.

Figur 4.4. Framskrevet arbeidsstyrke 1999-2030. Middelalternativet og alternativet med høy innvandring under forutsetning av konstant yrkesdeltakelse i aldersgruppene i perioden.