Høringsuttalelse - midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina med rett til midlertidig kollektiv beskyttelse

Barne-, ungdoms- og familieetaten

Region øst, Faglig støtte

www.bufetat.no Organisasjonsnr:

986 128 433

Saksbehandler:

Maren Pettersen [email protected]

Postboks 2233 3103 Tønsberg Telefon: 466 15 000

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep.

0030 OSLO

Deres ref: Vår ref: 2022/52479-2 Arkivkode: 008 Dato: 12.04.2022

Høringsuttalelse - midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina med rett til midlertidig kollektiv beskyttelse

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring forslag til midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina med rett til midlertidige kollektiv beskyttelse.

Det er en kort høringsfrist, og Bufetat, region øst har derfor konsentrert seg særlig om forslagene til endringer i barnevernlovens (bvl.) med medfølgende forskrifter, samt de forslagene som vil ha betydning for oppfølgingen av barn i omsorgssentrene.

Under følger Bufetat, region øst sitt innspill til forslaget

Overordnede bemerkninger

Flere av forslagene i høringsnotatet inntrer når det er nødvendig som følge av et høyt antall

ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina. Det fremgår av høringsnotatet at det er den enkelte instans som skal ha ansvaret for å vurdere om de ulike unntakshjemlene skal komme til anvendelse. Det fremgår imidlertid ikke hvilken terskel som skal legges til grunn i vurderingen av nødvendighet. Slik vi ser det utgjør dette en risiko for at unntakshjemlene vil bli benyttet selv om situasjonen ikke tilsier at det er nødvendig.

Bufetat, region øst er opptatt av at den enkelte instans må strekke seg langt i å overholde dagens lovkrav, som naturlig nok også innebærer å sikre rammebetingelser og ressurser til å utføre de oppgavene det åpnes opp for å gi unntak fra.

For å redusere risikoen nevnt over mener vi det bør stilles som krav at Statsforvalter orienteres dersom unntakshjemlene anvendes, og videre at Statens helsetilsyn orienteres dersom Statsforvalter tar i bruk unntakshjemlene knyttet til tilsyn. Videre mener vi at det bør stilles krav til at vurderingen av nødvendighet begrunnes. En slik begrunnelse vil tvinge den enkelte instans til å foreta grundige vurderinger, samt som det vil gi statsforvalteren mulighet til å vurdere behovet for tilsyn med den enkelte kommunen, omsorgssenteret eller hjemmet.

Innspill til høringsnotatets kapittel 9.2 Endringer i omsorgssentertilbudet

I høringsnotatet legger departementet til grunn at det etter en tolkning av gjeldende rett allerede følger at tilbudet i omsorgssenteret skal gis til barn uavhengig av om barnet har søkt asyl, har flyktningstatus eller er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse. Det vises i denne forbindelse til tolkningsuttalelse fra departementet i brev til Bufdir 23. august 2021 at barnevernloven kapittel 5A, bør tolkes slik at det også omfatter enslige mindreårige flyktninger.

Den nevnte tolkningsuttalelsen kom som følge av ankomstene av enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan til Norge i forbindelse med evakueringen i august 2021. Utover ankomstene av disse barna har barnevernloven § 5A-1 blitt tolket i henhold til ordlyden i bestemmelsen, og tilbudet om opphold i et omsorgssenter har dermed vært begrenset til barn som har kommet til Norge og søkt om asyl.

Særlig når det gjelder overføringsflyktninger vil presiseringen fra departementet, innebære en utvidelse av målgruppen slik denne frem til nå har blitt definert. Overføringsflyktninger er flyktninger som bosettes i Norge direkte fra utlandet, etter avtale med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Dette gjelder også for enslige mindreårige, som ellers ville ha vært i Bufetat sin målgruppe dersom de kom til Norge og søkte om asyl her.

Enslige mindreårige overføringsflyktninger, som kommer til Norge blir bosatt direkte i en

kommune med bakgrunn i kartleggingen fra IMDi. Kun i unntakstilfeller har det vært behov for å plassere disse barna i et omsorgssenter før faktisk bosetting. I disse sakene har kommunen benyttet seg av adgangen til å plassere barn etter bvl. kapittel 4 i omsorgssentrene. Slik vi vurderer det vil det, for denne gruppen barn, være til det beste for barnet å unngå et midlertidig opphold i et omsorgssenter før bosetting i kommunen.

Siden barn som nevnt over allerede er bosatt ved innreise til Norge, vil hensynene som fremgår av tolkningsuttalelsen fra 23. august 2021, særlig hva gjelder bosetting, ikke gjøre seg gjeldende.

Når det er sagt er vi enige i departementets vurdering i at Bufetat bør ha ansvaret for barn som er fordrevet fra Ukraina og som kommer alene til Norge uten omsorgspersoner. Disse vil ha det samme behovet for omsorg og beskyttelse som enslige mindreårige asylsøkere, og ansvar for denne gruppen barn bør følge reglene i barnevernloven kapittel 5A. Vi mener imidlertid at det i den midlertidige bestemmelsen og i forståelsen av dagens § 5A-1, bør gjøres unntak for flyktninger som allerede er bosatt i en kommune ved innreise til Norge.

Adgangen til å bruke private hjem som en del av omsorgssentertilbudet

Departementet foreslår endringer i barnevernloven kapittel 5A som vil utvide Bufetats tilbud til enslige mindreårige til å omfatte plassering i private hjem, som et alternativ til plass i et

omsorgssenter.

Bufetat, region øst støtter forslaget om at det bør åpnes opp for at Bufetat kan bruke private hjem som en del av omsorgssentertilbudet. Dette vil kunne gi oss en større fleksibilitet, særlig knyttet til ivaretakelsen av de aller yngste barna. Vi ser likevel at det vil være behov for noen presiseringer knyttet til tilbudet.

Det fremgår av høringsnotatet at Bufetat ikke vil ha noen plikt til å tilby et familiebasert botilbud.

Dette innebærer at det ikke skal stilles krav til at Bufetat skal ha slike botilbud tilgjengelige. I løpet av den korte tiden forslaget har vært på høring har Bufetat allerede blitt kontaktet av flere

kommuner som har forstått forslaget dit hen at ansvaret for alle barn i målgruppen som bor privat, både hva gjelder oppfølgingen og finansieringen, etter dette vil ligge hos Bufetat. Vi leser også av høringsinnspillet til UDI at også de tolker forslaget til å gjelde for barn som bor privat i

asylsøkerperioden. Bufetat deler ikke denne forståelsen, og mener en slik løsning vil ha store organisatoriske, økonomiske og juridiske konsekvenser som ikke er tilstrekkelig vurdert verken i forslaget til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere av 2016 eller i forslaget til endringer som nå er ute på høring.

Slik Bufetat har forstått forslaget retter tilbudet om et familiebasert botilbud seg særlig mot yngre barn, som har særskilt behov for fysisk pass, stell og tett voksenkontakt. Eksempelvis tilsvarende som under evakueringen fra Kabul da Bufetat skulle gi tilbud om plass i et omsorgssenter for en tre måneder gammel baby. I et slikt tilfelle vil det være helt naturlig at barnet gis tilbud om plass i et familiebasert botilbud, tilknyttet en omsorgssenteravdeling, og ikke i et omsorgssenter. Bufetat, region øst har sett for seg en organisering tilsvarende som statlige familiehjem, som alle har tilknytning til en institusjon og som følges opp av institusjonen. Hjemmene vil på denne måten kunne få løpende veiledning og oppfølging av omsorgssenteret.

Fordi forslaget fra departementet allerede har ført til uklarheter rundt hva et slikt familiebasert botilbud skal være, mener vi det vil være særlig viktig at dette kommer tydelig frem både i lovhjemmelen og i forarbeidene til denne.

Vi mener det også vil være viktig å få frem at Bufetat ikke har en plikt til å tilby et slikt

familiebasert botilbud, noe som samtidig innebærer at barnverntjenesten fortsatt vil ha et ansvar for

- barn som takker nei til plass i et omsorgssenter, og som bor privat sammen med slekt eller nettverk i asylsøkerperioden,

- barn der det vurderes at barnets omsorgsbehov ikke vil kunne bli ivaretatt i tilstrekkelig grad i et ordinært omsorgssenter, også der barnet vurderes å ha behov for plass i et

beredskapshjem/fosterhjem

Bufetat, region øst støtter for øvrig forslaget slik det fremgår av høringsnotatet. Vi ønsker likevel å understreke viktigheten av at det må gjøres en vurdering av ordningen dersom det skal foreslås å videreføre denne adgangen etter 1. juli 2023, midlertidig eller som en varig endring.

Frist for oppfølgingsvedtak

Det fremgår av høringsnotatet at «det kan være viktigere at omsorgssentrene prioriterer å bruke sine ressurser på å ivareta barns behov, enn å fatte vedtak». Det er ikke omsorgssentrene som fatter vedtakene om oppfølging av barn. Dette er det Bufetat på regionalt nivå som gjør. Slik vi vurderer det vil derfor ikke ressursene som avsettes for å fatte vedtakene gå på bekostning av ivaretakelsen av omsorgen overfor barna.

Bufetat, region øst er enige i at det i en ekstraordinær situasjon kan være utfordrende for Bufetat og omsorgssentrene å overholde de lovpålagte fristene for kartlegging og oppfølgingsvedtak. Bufetat, region øst er likevel svært kritisk til at det skal åpnes opp for å kunne gjøre unntak fra kravet om å fatte oppfølgingsvedtak etter bvl. § 5A-4.

Ved innføringen av omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere i barnevernloven ble det vurdert hvorvidt det skulle fattes vedtak om plassering av barnet etter barnevernlovens kapittel 4, eller ikke.

Departementet vurderte da at et plasseringsvedtak ikke ville være nødvendig for fullt ut å ivareta den enslige mindreåriges behov og rettsikkerhet under oppholdet. De viste i denne forbindelse blant annet til at oppfølgingsvedtaket, sammen med tilsyn og reguleringen av barns rettigheter, i

tilstrekkelig grad ville ivareta barnets rettssikkerhet. Dersom kravet om å fatte et oppfølgingsvedtak

fjernes innebærer dette at barnets opphold på omsorgssenteret eller i det familiebaserte tiltaket ikke har grunnlag i et vedtak som kan påklages. Slik vi vurder det vil dette svekke rettssikkerhet til det enkelte barnet.

Ved en stor økning i antall ankomster vil dette samtidig innebære hurtig etablering av mange nye omsorgssentre, som igjen vil føre til et økt behov for kontroll og oppfølging av Bufetat.

Oppfølgingsvedtakene vil i denne forbindelse være et virkemiddel Bufetat har for å sikre at barnet gis den oppfølgingen av behandlingen det har behov for, og kartleggingene fra omsorgssentrene vil være den primære kilden for å kunne følge barnets utvikling nøye.

Bufetat, region øst mener også at forslaget om å fjerne kravet om å fatte opplæringsvedtak må ses i sammenheng med departementets forslag om å endre Statsforvalterens tilsynskrav. I begrunnelsen fra departementet fremgår det at endringen i tilsynskravene ikke vil utgjøre en usaklig

forskjellsbehandling. Det vises i denne forbindelse til at Bufetats omsorgsansvar for barnet

innebærer at Bufetat må følge med på barnets omsorgssituasjon, og at dette vil være et supplement til statsforvalterens tilsyn. Det foreslås ikke å gjøre unntak fra Bufetats plikt til å følge barnets utvikling nøye. Likevel er det i praksis slik at oppfølgingsvedtaket vil være et av virkemidlene Bufetat har for å kunne gjøre nettopp dette, herunder sikre at omsorgssenteret følger opp barnet og dets behov og utvikling, i tilstrekkelig grad.

Med bakgrunn i overnevnte mener Bufetat, region øst forslaget om å fjerne kravet til

oppfølgingsvedtak i bvl. § 5A-4 ikke vil kunne anses som nødvendig og forholdsmessig sett opp mot situasjonen. Bufetat, region øst mener andre virkemidler vil være mer hensiktsmessig for å overholde nåværende lovpålagte frister for oppfølgingsvedtakene.

Utvidelse av adgangen til å gi midlertidig godkjenning

Bufetat, region øst støtter departementets forståelse om at dagens regelverk allerede gir

vidtrekkende hjemler for dispensasjon i en ekstraordinær situasjon. Bufetat, region øst er derfor kritisk til at det skal gis ytterligere adgang til å dispensere fra kvalitetskravene, særlig hva gjelder utvidelse av midlertidig godkjenninger.

Etter vår vurdering vil omsorgssentrene, også ved en frist på seks måneder, ha god anledning til å oppfylle krav stilt i kvalitetsforskriften. Etter seks måneder bør omsorgssenteret være godt etablert.

Dersom det skal gis unntak inntil ett år, med mulighet til forlengelse vil man kunne havne i en situasjon hvor omsorgssenteret kan drive med «midlertidig godkjenning» inntil to år.

Bufetat, region øst foreslår å beholde dagens ordning med midlertidig godkjenning i seks måneder, men at det åpnes for at det i særlige tilfeller kan vurderes om den midlertidige godkjenningen kan forlenges inntil seks nye måneder. Det vil etter vår vurdering være mer i tråd med de hensyn som ligger bak regelverket.

Innføring av kompetansekrav i barneverninstitusjoner og omsorgssenter har som formål å heve kvaliteten i det faglige arbeidet med barna. Dersom man lemper for mye på disse kravene vil det gå utover det omsorgstilbudet og den utviklingsstøtten omsorgssenteret skal gis. Departementet har selv påpekt at barn på omsorgssenter er en særlig sårbar gruppe barn. Det bør derfor etter vår

vurdering ikke lages unntak fra kvalitetsforskriften som over tid vil gi de et dårligere omsorgstilbud.

Vi deler altså ikke departementets forståelse av at en slik utviding av adgang til midlertidig godkjenning bare i begrenset grad vil ha negative konsekvenser for innholdet i tilbudet.

Innspill til høringsnotatets kapittel 9.3 Statlig tilsyn med omsorgssentrene

Økte ankomster vil føre til at antallet enslige mindreårige i omsorgssentrene øker. I tillegg innebærer forslaget om at Bufetat skal kunne tilby private hjem som alternativ til plass på et

omsorgssenter, og at statsforvalter skal føre tilsyn med hjemmene, at det vil bli flere tilsynsobjekter for statsforvalteren, og dermed en økning i statsforvalterens tilsynsoppgaver.

Departementet skriver at barn i omsorgssentrene er i en svært sårbar situasjon, og at

statsforvalterens tilsyn derfor er et sentralt virkemiddel for å ivareta rettssikkerheten deres. Bufetat, region øst er enige i denne vurderingen.

I departementets begrunnelse vises det til at det er mindre tvangsbruk på omsorgssentrene enn i barneverninstitusjonene, som noe begrunner at det er et større behov for å stille krav om

regelmessig tilsyn i barneverninstitusjoner enn i omsorgssentrene. Bufetat, region øst er ikke enige i denne vurderingen. Statsforvalterens tilsynsoppdrag innebærer et langt videre fokus. De fordrevne barna skal sikres god omsorg og behandling, på lik linje med de andre barna som bor i institusjoner.

Vi mener at barna på omsorgssentrene og familiebaserte botiltak er minst like sårbare og har samme behov for tilsyn og oppfølging, og at det er uheldig å nedprioritere denne gruppen.

Innspill til kapittel 10 om endringer i opplæringsloven og barnehageloven

Særlig for barn som bor privat, men også for barn i omsorgssentrene mener Bufetat, region øst at forslaget om en forlenget frist vekker grunn til bekymring. Det fremgår av høringsnotatet at fristen på en måned ikke er tilpasset økte ankomster av asylsøkere. Vi bemerker at i etterkant av den økte flyktningstrømmen i 2015-2016 ble opplæringslovens § 2-1 endret og det ble tatt en vurdering av hva som kunne anses som en rimelig frist for kommunene. I Prop. 79 L (2016–2017) punkt 3.5.3 vurderte departementet det slik:

«Departementet vurderer det slik at fristen bør vere slik at kommunen kan halde han også i periodar der det kjem fleire asylsøkjarar. Samtidig er det viktig at fristen ikkje er lengre enn det som er ei forsvarleg utsetjing av opplæringa for barna. Departementet meiner at ein frist på éin månad vil gi kommunane nok tid til å oppfylle retten til eit fullverdig

opplæringstilbod sjølv om tilstrøyminga av asylsøkjarar skulle auke.»

I høringsnotatet fremheves det at jo lengre tid som går så bør større deler av opplæringen være på plass, og at opplæringen fortsatt skal starte så raskt som mulig. Bufetat mener at dette er en viktig presisering. Det er i de tilfellene at barn blir gående lenge uten et tilbud som vekker bekymring.

Dersom fristen utvides med inntil tre måneder, mener vi at det i forarbeidene bør fremgå hvilke avbøtende tiltak kommuner kan iverksette for å imøtekomme risikoene.

Med hilsen

Ingrid Pelin Berg (e.f.)

Regiondirektør Øystein Stokvold

Avdelingsdirektør

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.