N N Y Y H H E E T T S S B B R R E E V V
For NFFs Faggruppe NOR Nr.1, 2013
I dette nummeret kan du lese om:
Spesialistordningen Årsmøteseminaret 2013 Nytt styremedlem
Motiverende intervju NFFs fagdager
Årsrapport
Protokoll fra Årsmøtet
Regnskap/Budsjett
Leder har ordet!
Den 7-8 mars avholdt Faggruppen NOR sitt årsmøteseminar i Bergen, og vi i styret vil rette en stor takk til alle dere som deltok. Oppslutningen var god og vitner om at temaet «dosering» er noe som stadig opptar folk. Til vår store glede ble
seminaret godt omtalt i Fysioterapeutens aprilutgave, som bl.a. inneholdt intervju av 1.amanuensis dr.scient Terje Gjøvaag fra Høgskolen i Oslo og Akershus angående styrketrening og forsker Camilla Fongen fra Diakonhjemmets sykehus angående trening ved revmatiske sykdommer. Begge hadde interessante forelesningene som engasjerte seminardeltakerne, men også de øvrige foredragene høstet gode tilbakemeldinger.
Et foredrag som kanskje skilte seg litt ut og fikk høy skåre hos deltakerne var foredraget til fysioterapeut/LSVT terapeut Per Ola Wold-Olsen fra FRAM Helserehab. Han presenterte LSVT BIG (Lee Silverman Voice Treatment), - et forskningsbasert treningsprogram rettet mot Parkinsons sykdom. Foredraget var praktisk rettet med bl.a. videodemonstrasjon av et pasientkasus som man også kan finne på Youtube (søkeord LSVT). En kan lese mer om metoden på
www.lsvtglobal.com.
Det er flott å registrere at man som kliniker kan gjøre en stor forskjell og at det er små grep som skal til for å få en pasient bedre så lenge man jobber systematisk og målrettet, og ikke minst har pasienten med «på laget». Det var et nydelig
eksempel på hvordan forskning kan omsettes i praksis, og dette var nok årsaken til at det fenget deltakerne så sterkt.
I disse dager er det mye som skjer i «fysioterapeutverdenen» både av politisk og faglig art, eksempelvis ny spesialistordning vedtatt på Landsmøtet i 2010,
gjeldende fra 2014, og forslag til ny organisasjonsmodell for NFF som skal
fremstilles på Landsmøtet i november 2013. Vi anmoder alle om å sette seg litt inn i dette da det kan få praktiske konsekvenser for mange av oss. I aprilutgaven av Fysioterapeuten setter vår leder i NOR, Birgit Gran, spørsmålstegn ved den nye spesialistordningen. Og skulle du som enkeltperson eller som talerør for din
arbeidsplass ha innsigelser eller nyttige synspunkter aktuelle for NFF, er det viktig at disse også ankommer organisasjonen, enten regionalt eller sentralt, og ikke bare forblir i «jobbnettverket» der de dessverre sjelden kommer til nytte.
God lesning med nyhetsbladet!
Hilsen Nestleder Anne Drønen
Årsmøteseminar 2013 - DOSERING
Faggruppe NORs årsmøteseminar ble holdt 7.-8. mars i flotte lokaler på Scadic City hotell i Bergen sentrum.
Årets program var variert og med mange forelesere. Det gjennomgående temaet var DOSERING. Dette er et tema som alle fysioterapeuter har et forhold til, om det så er etter en kneoperasjon eller etter et hjerneslag.
Årsmøteseminaret fikk svært gode evalueringer både når det gjelder lokaler, mat og foredragsholdere.
Jan Erik Endresen forsøker å gi oss et innblikk i NFFs nye organisasjonsmodell
Eirik Hammer Østvold (t.h.) prøver engasjert å forklare oss om effekten av traksjon. T.v. Aarid Liland Olsen.
Camilla Fongen med foredraget Hvor mye er nok? Fysisk aktivitet og trening ved revmatisk sykdom.
Til slutt et svært inspirerende foredrag fra Per Ola Wold Olsen om nevrologisk rehabilitering med metoden LSVT/BIG.
Årsmøteseminar 2014
Vi har nå startet planleggingen av neste Årsmøteseminaret 2014. Sett allerede av 6.-7. mars til to spennende dager med faglig oppdatering.
Vi kommer tilbake til informasjon om sted, tema og program etter hvert som vi har det klart. Kom gjerne med innspill!
Takk for innsatsen!
Etter mange års arbeid i Faggruppe NOR trekker Bård Bogen seg fra styret. Han er nå stipendiat ved Universitetet i Bergen. Bård vil fortsatt presentere faggruppe NOR på Twitter, samt være vararepresentant i styret. Som vararepresentant har han sagt ja til å fortsette som web-ansvarlig for faggruppen. Takk for innsatsen!
Susan Dagnell Lotsberg var også ferdig med sin periode og stilte ikke til gjenvalg som styremedlem. Hun ble derimot valgt inn i valgkomitéen. Hun har det siste året startet i ny og spennende jobb i innsatsteam for nevrologiske pasienter i Bergen kommune. Takk for innsatsen og lykke til videre!
Velkommen!
Til årsmøtet hadde vi ikke mottatt forslag til nytt styremedlem fra valgkomiteen. Det ble derfor ikke valgt inn noe nytt medlem da. I etterkant har Annette Memelink Iversen meldt sin interesse, og er nå styremedlem og nevrokontakt.
Annette var ferdig utdannet fysioterapeut ved Hogeschool Utrecht i Nederland i 2008.
Hun hadde turnustjeneste på nevrologisk avdeling ved BovenIJ Ziekenhuis og ved rehabiliteringssenteret Woonzorgspectrum
Westerhout (Nederland). Etter dette har hun arbeidet i Norge både som privatpraktiserende og kommunal fysioterapeut. I dag er hun ansatt ved Fysioterapiavdelingen på Haukeland Universitetssjukehus, Bergen. Her arbeider hun på Nevrologisk/Spinal avdelingen.
Hun har høsten 2012/våren 2013 vært engasjert som prosjektmedarbeider i "Fallprosjektet" i regi av Helse Fonna, samt ved innsatsområdet "Fall" i Nasjonal Pasientsikkerhetskampanje.
Annette arbeider også i ALS klinikken på Haukeland Universitetssjukehus. Fra høsten 2013 vil hun være involvert i en testgruppe i et post doc prosjekt, "Aktivitet og funksjon lang tid etter slag".
Annette ser frem til å engasjere seg i faggruppens arbeid som styremedlem for å fremme god kunnskap om, og sikre gode tilbud til pasientene.
Medlemskap -
Vilkår for medlemskapFor å kunne bli medlem i faggruppen, må man være medlem i NFF.
Medlemmer i NFF kan være medlem i flere faggrupper samtidig. Innmelding og utmelding skal skje skriftlig ved melding til:
Medlemsservice NFF sentralt [email protected]
Spesialist i fysioterapi – noe for deg?
Spesialisering gir en systematisk kompetanseoppbygging, både teoretisk og praktisk. Med spesialistkompetanse kan du være trygg på at du har fordypet kunnskap på et område, og du kan både søke fysioterapeutstillinger og andre stillinger. Dersom ikke stillingene er utlyst med krav om spesialistkompetanse, har du likevel ikke automatisk forrang når det gjelder fysioterapeutstillinger.
Er du ansatt? Så lenge arbeidsgiver ikke etterspør spesialistkompetanse, er det ingen automatikk i lønnsuttelling, men du får et godt grunnlag for å forhandle om lønn.
Dersom du er «spesialist MNFF» og har kommunal driftsavtale, kan du heve en egen spesialisttakst. Myndighetene har anerkjent behovet for spesialistkompetanse innen alle NFFs spesialiteter, og alle disse gir derfor mulighet til å heve spesialisttakst.
Hva er «spesialist MNFF»?
NFF har 13 spesialiteter i fysioterapi. NFFs spesialistordning er forbundsintern, dvs.
at det er NFF som bestemmer kravene til spesialistkompetanse og administrerer ordningen. Både myndigheter og arbeidsgiver anerkjenner NFFs spesialistordning ved at den gir grunnlag for en egen spesialisttakst og mulighet for lønnsuttelling.
Spesialistordningen er imidlertid ikke offentlig godkjent, slik legenes og tannlegenes spesialistordning er. NFF har lenge ønsket en offentlig
spesialistordning, da vi mener dette vil bidra til faglig utvikling og høyere inntekt for våre spesialister. Selv om Helsedirektoratet anbefaler offentlig spesialistordning for fysioterapeuter og psykologer, har Helse- og omsorgsdepartementet foreløpig ikke tatt stilling til anbefalingen.
Hvordan bli spesialist?
Spesialistutdanning kan påbegynnes etter autorisasjon som fysioterapeut.
Utdanningen må gjennomføres i henhold til gjeldende regelverk. Fram til 31.
desember 2015 er det to gjeldende regelverk: ny ordning og overgangsordning.
Overgangsordningen
Fram til 31. desember 2015 er det fortsatt mulighet for å bli spesialist uten mastergrad. Det vil si at det er mulig å bygge opp spesialistkompetanse via kurs, kortere videreutdanninger og praksis innen spesialistfeltet.
Siste søknadsfrist for overgangsordning er 1. september 2015.
Vi minner om at det siste årsverket med spesialistpraksis skal gjennomføres etter at det fysioterapispesifikke utdanningskravet er fullført, inntil 40 timer kurs kan gjenstå. Det vil eksempelvis si at videreutdanning for eldre må være ferdig i desember 2014, for at du skal rekke ett års praksis før overgangsordningen avsluttes 31. desember 2015.
Kravene til spesialist i overgangsordningen fordeler seg slik: utdanning innen spesialistområdet, 2–2 ½ år; kollegaveiledning, 17 timer; spesialistpraksis, 3 årsverk.
Les mer her: www.fysio.no/FAG/Spesialistordningen/Overgangsordning
Ny spesialistordning
For å bli spesialist etter ny ordning kreves det masterutdanning i fysioterapi, eller en tverrfaglig master, samt veiledet praksis i 1–2 år etter fullført master, og et 24 timers nettbasert veiledningskurs. Mer om dette:
http://www.fysio.no/FAG/Spesialistordningen/Ny-ordning
Kravet til veiledet praksis skal bidra til at spesialistkandidaten når
kompetansemålene som er definert for den enkelte spesialitet. Mer om dette:
http://www.fysio.no/FAG/Spesialistordningen/Ny-ordning/Veiledet-praksis
Faggruppens 3 spesialiteter:
Spesialist i Nevrologisk fysioterapi Spesialist i Ortopedisk fysioterapi Spesialist i Revmatologisk fysioterapi
Siste søknadsfrist for overgangsordning er 1. september 2015.
Søknaden sendes til NFFs Fagseksjon.
NFFs Fagdager 2013
Fagdagene 2013 ble gjennomført i Stjørdalshallen, en liten time utenfor
Trondheim. Her var det duket for to dager med fullspekket program, og drøyt 120 deltagende fysioterapeuter. Programmet hadde en god balanse mellom teori og praktiske øvelser.
Reis deg opp fra stolen!
Adrian Bauman, fra Universitetet i Sydney, åpnet fagdagene med å sammenligne stillesittende aktivitet med fysisk
aktivitet. Han har skrevet mange artikler med fokus på hvilken betydning tid i
sittende stilling har for helsen vår. Figuren under er hentet fra forelesningen hans og viser sammenhengen mellom fysisk
aktivitet, sitting og helserisiko. Det interessante er at å sitte mindre enn 4 timer daglig veier opp for 30 min daglig fysisk aktivitet i kombinasjon med
stillesittende aktivitet. Dersom du har en aktiv arbeidsdag og i tillegg trener jevnlig har du gode odds!
Vil du lese mer om dette? Se tips til artikkel under:
Sitting time and all-cause mortality risk in 222 497 Australian adults. van der Ploeg HP, Chey T, Korda RJ, Banks E, Bauman A. Arch Intern Med. 2012 Mar 26;172(6):494-500.
Hvilke tester gjør vi og hvorfor?
Pernille Thingstad, Anne Therese Tveter og Jan Helgerud.
I denne forelesningen ble det presentert ulike perspektiver med henhold til hvilke tester vi skal velge og hvorfor. Pernille Thingstad gav oss en innføring i testing av ganghastighet hos eldre og hvorfor nettopp dette er et viktig mål på helse i denne pasientgruppen. Ganghastighet er en indikator på helse og funksjon, og dermed hvordan hele kroppens system fungerer. Det er enkelt å måle, det behøves lite utstyr og man får mål som kan
sammenlignes med
normalverdier. Dersom ganghastigheten reduseres til <1 m/s kan det være en indikator på begynnende funksjonssvikt. Hun foreslår at ganghastighet, på lik linje som BT og temperatur, bør inn i rutineundersøkelsen av eldre.
Anne Therese Tveter er stipendiat ved UiO og jobber ved Fysioprim – et forskningsprogram om muskel-/ skjelettlidelser og fysioterapi i
primærhelsetjenesten. Hun presenterte 6 måleinstrument som de sammenligner effektmål av, herunder 6-min gangtest, fingertupp-gulv, trapp, handgrip,
reise/sette seg og selvrapportert helse. Resultatene viser at 6-min gangtest, trappetest og selvrapportering er gode effektmål.
Test Endring ut over dette viser endring i funksjon!
Fleksjon fingertupp-gulv 9cm
6-min gangtest 49m
Trapp (18 trinn opp+nedx3) 8sek
Handgrip 4kg
Reise-sette seg (30sek) 4 ganger
Trening for eldre
Det var også denne gangen lagt opp til mange ulike praktiske sesjoner. Trondheim kommune hadde blant annet gjennomgang av mange av sine tilbud. Blant annen seniortrim, og Behandlingsgruppe 1 og 2 som er delt inn etter funksjonsnivå. I noen av gruppene benyttes trening med vekter i magebelte for økt
intensitet. De brukte både rimelige snekkerbelter med vekter i lommene og spesielle vektvester.
Mykje Meir
Yngvar Andersen, kjent fra NRKs Puls, hadde et inspirerende foredrag, med påfølgende trening utendørs. Han fokuserte på enkle virkemidler, basisøvelser og gav oss innføring i hvordan hans selvutviklede PT-tau kunne brukes på mange måter.
Se: www.mykjemeir.no
Faggruppen NORs stand
For økt aktivitet i standområdet hadde arrangøren lagt opp til at all matserviering skulle skje i dette området, i tillegg var det rebusløp med trekking etter siste foredrag.
Mange flotte premier, deriblant en iPad.
Tekst og bilder: Bodil Singstad
Motiverende intervju
Rapport fra stipendmottaker Hilde Johansen (utdrag)
Videreutdanning i Motiverende Intervju, deltid, 15 studiepoeng (høst -12/vår 13) Arrangør: Høgskolen i Bergen, Avdeling for helse- og sosialfag
Kort om utdanningen
Videreutdanningen startet i oktober -12 og avsluttet i mai -13 og var organisert med 3 samlinger på 3 dager hver. Undervisningen var ved psykolog Tom Barth, og i tillegg hadde vi veiledning i mindre grupper på samling 2 og 3. Vurderingsform:
Hjemmeeksamen, bestått/ikke bestått.
Det var svært høy kvalitet på undervisningen. Tom Barth, som har lang erfaring med bruk av Motiverende Intervju (MI), underviste på en svært engasjerende måte og med mange gode eksempler fra egen praksis.
Veiledning i mindre gruppe var også svært nyttig. Her fikk vi konstruktive
tilbakemeldinger fra veiledere samt de andre gruppedeltakerne på samtaler som vi hadde tatt opp på lydfil av egne pasienter. Hjemmeeksamen besto i å analysere og beskrive et 10 minutters utdrag av en utført MI-samtale.
Jeg arbeider til daglig med rehabilitering av pasienter med revmatiske diagnoser og ser at MI er et godt verktøy å kunne bruke i individuelle samtaler i alle faser av sykdommen. I samarbeid med ergoterapeut har vi på sikt også ønske om å bruke MI i gruppesammenheng.
Motiverende Intervju som metode
MI blir også kalt Motiverende samtale eller Endringsfokusert rådgivning. Dette er en metode som brer raskt om seg i Norge og Sverige pga økende forventninger til at helse -og omsorgssektoren skal kunne motivere pasienten til å gjøre
livsstilsendringer. MI har vist seg å være en mer effektiv og tilfredsstillende metode for både pasient og terapeut enn tradisjonell rådgivning.
Definisjon på Motiverende Intervju: «MI er en klientsentrert rådgivning der en i samarbeid mellom klient og rådgiver stimulerer til positiv endring gjennom å lokke frem og forsterke personens egen motivasjon». Metoden er utviklet av psykologene William R. Miller og Steven Rollnick.
Klientsentrert betyr i denne sammenheng at det er pasientens syn på sin situasjon og livsstil som er i fokus under samtalen og ikke terapeutens. MI-samtalen er målrettet, dvs at terapeuten har et mål som hun/han jobber mot i samtalen.
Samtidig er det viktig at terapeuten har respekt for at endring må skje i pasientens tempo og på pasientens vilkår.
Terapeuten kan styre samtalen ved å stille spørsmål som har fokus på å utforske endring samt rette oppmerksomhet mot og forsterke det pasienten mener fører til positiv utvikling for seg selv.
MI kan være en katalysator som påskynder en endringsprosess der terapeuten prøver å hente fram pasientens egne grunner for endring. Endringsprosessene kan variere i forhold til tidsaspektet – noen prosesser tar lang tid, andre kortere.
MI kan brukes på mange arenaer: Primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, bedriftshelsetjenesten, helsestasjon, fastlege, skolehelsetjeneste, psykisk
helsevern og ved lavterskeltilbud. I Norge har vi nasjonale faglige retningslinjer og veiledere for forebygging og behandling av en rekke sykdommer hvor anbefalinger om fysisk aktivitet, kosthold, alkohol og bruk av tobakk er sentralt, og MI er ofte brukt ved:
• Endring i livsstil
o Rus (alkohol, tobakk, narkotika) o Spilleavhengighet
o Usunt kosthold o Overvekt
o Fysisk inaktivitet
• Behandling/egenomsorg o Stress
o Diabetes, astma, blodtrykkskontroll o Etterleve/følge opp behandlingstiltak
Sentrale elementer i MI
Empati: Vise respekt, lytte aktivt, vise forståelse og være interessert i det pasienten forteller.
MI-spirit: Holdningen og atmosfæren i samtalen. Samarbeid med pasienten. Vise respekt for pasientens rett til selvbestemmelse (autonomi). Ikke gi råd eller overtale pasienten, men motivere til at pasienten kan lykkes med sitt ønske om endring. Vise optimisme. Øke mestringstillit.
Retning/plan: Holde fokus på og styre mot aktuelt tema og målsetning med samtalen. Komme tilbake på rett kurs ved utenomsnakk
Informasjon: Behovet vurderes i løpet av samtalen. Kravet i MI er at informasjonsdelen ikke skal dominere.
MI pluss: Positive og støttende kommentarer. Bekreftelser. Be om lov før du gir informasjon.
MI minus: F.eks moralisere eller kritisere i møte med pasienten. Gi ordre og befalinger. Konfrontere pasienten. Gi råd/informasjon uten å be om tillatelse.
Åpent spørsmål: Inviterer pasienten til å fortelle det hun/han ønsker å fortelle Lukket spørsmål: Kan ofte besvares med «ja» eller «nei»
Kravet når man koder MI-samtale er at det skal være 50% flere åpne enn lukkede spørsmål.
2 typer refleksjoner:
Enkel refleksjon: Speile tilbake eksakt det pasienten sier eller bruke et annet ord med samme betydning
Kompleks refleksjon: Speiler den underliggende tanke/mening/følelse i det pasienten sier – «det som ligger mellom linjene»
Kravet ved koding av MI-samtale er at det helst skal være dobbelt så mange refleksjoner som åpne spørsmål samt at minimum 50% av refleksjonene er komplekse.
Oppsummeringer:
Består av et referat (kort eller langt) av det pasienten har fortalt og brukes når terapeuten føler det er naturlig å klargjøre og forstå det som fortelles, samt forsterke de faktorene som terapeuten ønsker. Oppsummeringer brukes også når det er ønskelig å skifte til annet tema eller når man avslutter MI-samtalen.
MI – samtalen skiller seg fra andre samtaler ved at den har en egen rytme.
Skjematisk kan terapeutens replikker være slik:
Åpent spørsmål – refleksjon – refleksjon – refleksjon – oppsummering Åpent spørsmål – refleksjon – refleksjon – oppsummering
Åpent spørsmål – refleksjon – refleksjon Åpent spørsmål – refleksjon – oppsummering
Terapeuten vil i en MI-samtale prøve å utvikle diskrepans og/eller ambivalens hos pasienten.
Ved diskrepans vil terapeuten fokusere på nåværende situasjon og ønsket situasjon – og på de negative konsekvenser av nåværende atferd samt de positive
konsekvenser av endret atferd. Hensikten er å bidra til at pasienten utvikler en følelse av at ikke alt er som det burde være og at noe bør endres
Eks: «Fortell på hvilken måte det blir et problem at du ikke mosjonerer i det hele tatt ?»
Ambivalens oppstår når diskrepansen øker. Pasienten opplever at det er
motstridende krefter som drar i ulike retninger. Terapeuten vil her prøve å bidra til at pasienten løser sin ambivalens og tar en beslutning.
I Mi er det viktig at terapeuten styrker pasientens mestringstillit ved å støtte og forsterke pasientens sterke sider og det positive i situasjonen.
Eks:
«Hvilke sterke sider har du som du kan bruke i denne situasjonen?»
«Hvilke erfaringer har du med å klare å gjennomføre noe du virkelig ønsker?»
«Hva kan du gjøre for virkelig å lykkes med dette?»
I endringsprosesser er det ikke uvanlig med motstandsytringer. Pas. kan f.eks bli irritabel/sint og er uinteressert i å snakke om endring. Pas. argumenterer heller for å opprettholde status quo og forteller at endring ikke er nødvendig/ønskelig eller at det ikke er riktig tidspunkt for en forandring. I MI ser man ikke motstand som en egenskap hos pasienten, men noe som terapeuten ofte fremkaller gjennom sin måte å samtale på.
Terapeuten skal møte motstand med å støtte, reflektere og bekrefte det hun/han hører (rulle med motstand).
Eks: «Du vet at røyking er skadelig, samtidig føles det likevel ikke som om det kommer til å skje med deg. Fortell mer om hvordan du tenker»
I MI er det viktig å fange opp og forsterke endringssnakk hos pasienten.
Endringssnakk oppstår når pasienten snakker om ønsker, grunner, behov for og evne til endring. Endringssnakk produserer motivasjon for endring fordi pasienten blir påvirket av sine egne ytringer. Terapeuten vil prøve å hjelpe pasienten til å si det som terapeuten tror hun/han har godt av å høre seg selv si.
Eks på spørsmål fra terapeut for å stimulere endringssnakk:
«Hvordan skulle du ønske at det var?»
«Hva kunne du tenke deg å endre?»
«Hva ville du kunne klare dersom du virkelig bestemte deg?»
«Hva ville gevinstene være for deg dersom du bestemte deg?»
«Hvilke ulemper ser du med å fortsette slik som nå?»
Vil du vite mer?
Her er noen nyttige linker for mer informasjon om MI:
www.motiverendesamtale.net www.rus-ost.no
http://www.helsedirektoratet.no/psykisk-helse-og-rus/motiverende-samtale- mi/Sider/default.aspx
www.snakkomrus.no www.hivportalen.se www.fhi.se
Litteratur
Barth, Tom og Christina Näsholm (2007): Motiverende samtale - MI: endring på egne vilkår. Bergen: Fagbokforlaget ISBN 978-82-450-0525-7
Prescott, Peter og Tore Børtveit (2004): Helse og atferdsendring. Oslo:
Gyldendal akademisk ISBN 978-82-05-31131-2, ISBN 82-05-31131-5
Miller, William R., Stephen Rollnick (2002): Motivational interviewing: preparing people for change. 2nd ed. New York: Guilford. Første del 250 s..ISBN 1-57230- 563-0. Finnes også i dansk oversettelse, Hans Reitzels forlag, 2005.
Rollnick S., William R. Miller, Christopher C..Butler (2009): Motivationssamtalen i sundhetssektoren. København: Reitzel ISBN: 9788741252223
Ortiz, Liria (2008): Förändra ditt liv. Stockholm: Natur & kultur. 240 s ISBN 978- 91-27-10017-6
Ivarsson, Barbro Holm (2009): MI - motiverande samtal: praktisk handbok för hälso- och sjukvården. Stockholm: Gothia. 55 s ISBN 978-91-7205-617-6 Naar-King & Suarez (2011): Motivational Interviewing with Adolescents and Young adults. New York: Guilford Press
Aktuelt
Tverrfaglig kurs om
bindevevssykdommer
25. november 2013 Et tverrfaglig team ved revmatologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus har gleden av å invitere til et tverrfaglig perspektiv på SLE (systemisk lupus erythematosus), systemisk sclerose (sklerodermi) og myositt.Målgruppe: Helsepersonell som er i kontakt med disse pasientgruppene i primær- eller spesialisthelsetjenesten.
Tid: mandag 25. november kl. 09.30 – 17.00. Sted: Rikshospitalet, rom B2.U002
For mer informasjon se faggruppe NORs hjemmeside eller Facebook-siden vår!
Er dette interessant for deg? For mer opplysninger se:
http://www.velferdsteknologikonferansen.no/
Kurs i inflammatoriske revmatiske sykdommer
-fokus på revmatoid artritt, ankyloserende spondylitt og bindevevssykdommer.
Dato: 14.11.2013-15.11.2013 + to-dagers samling senere.
Sted: Oslo
Antall timer: 32 Deltakerantall: 24 Kursledere: Ingvild Bø og Anne Dingsør
Kursavgift: 4.700,00 for medl. Kursavgift: 9.400,00 for ikke medl.
DET ER FORTSATT LEDIGE PLASSER
For mer informasjon se NFFs kurskalender (klikk på linken)
Faggruppen på sosialemedier
Like oss på Facebook!
Følg oss på Twitter!
(i den elektroniske utgaven kan du trykke på direkte på ikonene)
Tildeling av faggruppens utviklingsstipend – Vi gratulerer!
Innen søknadsfristen 15. april hadde styret mottatt tre stipendsøknader og alle fikk innvilget stipend.
o Karianne Grüner Bjaastad - kursavgift til Fysioterapi til voksne med nevrologiske lidelse.
o Bodil Singstad – kursavgift til Fysioterapi til voksne med nevrologiske lidelse.
o Henriette Jessen - kursavgift til MT Basiskurs undersøkelse og behandling lumbal, bekken og hofte
Vi gratulerer de heldige og ønsker dem lykke til! Samtidig oppfordrer vi våre medlemmer til å søke på faggruppens stipend ved neste anledning.
For retningslinjer og søknadsskjema, se hjemmesiden vår:
http://www.fysio.no/ORGANISASJON/Faggrupper/Nevrologi-ortopedi-og-revmatologi-NOR
Søknadsfrist: 15. oktober
Årsberetning for Faggruppe NOR 2012
1. Faggruppen har hatt følgende styre:
Årsmøtet 2012 ble avholdt15. mars 2012 i Oslo med 17 medlemmer tilstede.
Styret fikk følgende sammensetning:
• Leder/kasserer Birgit Gran
• Redaktør/web-ansvarlig Bård Bogen
• Nestleder (revma) Anne Drønen
• Styremedlem (nevro)/Sekretær Bodil Singstad
• Styremedlem/Kontaktperson ortopedi Wiilemijn Vervaat
• Styremedlem/Kontaktperson revmatologi Aarid L.Olsen
• Styremedlem/Kontaktperson nevrologi Susan Dagnell Lotsberg Faggruppens representant i Fag- og spesialistrådet har vært Randi Granbo.
Kontaktperson for spesialistsøknader:
Revmatologi – Grete M. Homstøl Nevrologi – Julia Hetebrij
Ortopedi – Bård Bogen
Valgkomiteen har bestått av: Bård Bogen, Kirsten Enger og Gerlinde Denecke Regnskap og revisjon: NFF sentralt
2. Æresmedlemmer:
Faggruppen har 4 æresmedlemmer Jan M. Bjordal, Britt Normann, Bente Gjelsvik og Ragnhild Walle-Hansen
3. Kontingent:
Ble økt til kr. 400,- pr. år 4. Medlemstall:
Pr. 31.12.2012 – 253 medlemmer
5. Styremøter:
Det har vært avholdt 4 styremøter i 2012 (+ 1 i 2013 før årsmøtet) Saker som styret har jobbet med er:
- Innholdet i Fagbladet og nettsidene til faggruppen - Handlingsplan for 2011-13
- Prosedyrehåndbok gjennomgang - Ny organisasjonsmodell NFF - Stipendsøknader
- Forberedelse av årsmøteseminar 2013 og evaluering av seminar 2012 - Saker Fag- og spesialistrådet – innspill til ”vår” kontaktperson
- Felles fagdag i samarbeid med NFF (som det dessverre ikke ble noe av) - Uttalelser/høringer til NFF – se under.
6. Uttalelser/høringer:
• Ny organisasjonsmodell NFF
• ASA 4313
• Kurstilbud om smerter
7. Styremedlemmene har deltatt på:
NFFs ledersamling og Representantskapsmøte og Forum for fag- og interessegrupper
8. Faggruppens aktiviteter iht. Måldokument for 2011 -13:
A. Bidra til faglig oppdatering og være lett tilgjengelig for medlemmene:
• Fagblad - I 2012 ga faggruppen ut 2 nummer av Fagbladet/Nyhetsbrevet som ble sendt ut elektronisk til de av medlemmene som ikke har reservert seg.
Det er stadig et problem at flere medlemmer ikke har oppdaterte mailadresser eller ikke kan ta i mot filer av denne størrelsen. Det har i tillegg blitt sendt ut ett medlemsbrev.
• Internettsidene til Faggruppen på www.fysio.no – har blitt holdt jevnlig oppdatert av Bård Bogen – og ifbm. seminar er det mange av de påmeldte som sier at de har funnet informasjonen om seminaret på nettsidene våre.
Faggruppen er nå også på sosiale medier:
Facebook: https://www.facebook.com/groups/413638408705893/#!/NFFsFaggruppeNor
Twitter @faggruppennor
• Seminar – Årsmøteseminaret ble avholdt 15. og 16.mars i Oslo med tema:
Rehabilitering. Det var til sammen 42 deltagere (+ styret) til stede på hele eller deler av seminaret. Evalueringene var stort sett bra – snitt karakter 4,5 (på en skala fra 0- 6)
• Stipend – Det ble utdelt 2 stipend våren 2012 på til sammen kr.6.000,- og 3 stipend høsten 2012 på til sammen kr 11.000,-
B. Fremme fagspesifikk utvikling innen Nevrologi, Ortopedi og Revmatologi
• Faggruppens kontaktpersoner har vært konsulent for 0? (revma), 7 (nevrologi) 4 (orto) spesialistsøknader i 2012.
• Faggruppen har ved behov hatt kontakt med kontaktpersonen vår i Fag- og spesialistrådet – Randi Granbo. – bl.a. med innspill til saker som har vært oppe i fag- og spesialistrådet.
• Leder er med i Forum for fag- og interessegrupper (2 møter pr. år).
• Det har vært gitt uttalelser ifbm. med høringer - se under pkt 6
• Mona Aaslund er vår representant i Spesialistutvalget som er opprettet
• Styret har kurskontakter for henholdsvis – Revmatologi – Kirsten J. Enger
Nevrologi – Mona K. Aaslund Ortopedi – Willemijn Vervaat
C. Kompetanse skal verdsettes i form av off. godkjenning av spesialister
• Dette har vært sak i Lederforum, men styret har ikke jobbet spesielt med dette målet. Avventer NFFs arbeid med saken.
D. Rekruttering:
• Medlemstallet pr. 31.12.12 var 253. Vi har fått 7 nye medlemmer i løpet av 2012, og 19 medlemmer har meldt seg ut, så det ble en netto reduksjon i antall medlemmer med 12.
• Det jobbes ellers aktivt med rekruttering av medlemmer ifbm seminaret – og de fleste av de nye medlemmene ble rekruttert da.
• Fagbladet har vært sendt ut til samtlige avdelinger og faggrupper i NFF.
• Styremedlemmene prøver å rekruttere medlemmer i ”sine” nærområder og nettverk.
Bergen, 25.01.2013
Birgit Gran Bodil Singstad Anne Drønen
Styreleder Sekretær Nestleder
Willemijn Verwaat Bård Bogen Aarid Olsen
Styremedlem (orto) Redaksjonsansvarlig Styremedlem (revma)
Susan Dagnell Lotsberg Styremedlem (nevro)
PROTOKOLL fra Årsmøte i NFFs faggruppe NOR
Dato 08.03. År: 2013
SAKSLISTE:
1. Valg av møteleder og referent og to personer til å underskrive protokollen
2. Godkjenning av innkalling og saksliste 3. Årsberetning for 2012
4. Regnskap for 2012
5. Fastsettelse av kontingent for inneværende år 6. Budsjett for 2013
7. Valg
8. Ny organisasjonsmodell NFF v/Jan Erik Endresen
Valg av møteleder og referent og to personer til å underskrive protokollen
Forslag fra styret: se under
Tilstede: 11 medlemmer (5 fra styret og 6 utenom styret) Se vedlagt deltagerliste. I tillegg 1 ikke medlem uten stemmerett.
Valg av møteleder og referent og to personer til å underskrive protokollen
Møteleder: Birgit Gran
Referent: Willemijn Vervaat og Bodil B. Singstad Underskrivere:
1. Karen Marie Liland 2. Aniken Markhus
AVSTEMMING: Enstemmig VEDTATT
2. Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag fra styret:
Innkalling og saksliste
Forslag til vedtak: Årsmøtet 2013 godkjenner innkallingen og sakslisten til årsmøtet
AVSTEMMING: Enstemmig VEDTATT
3. Årsberetning for 2012
Fra styret: Årsberetning for NFFs Faggruppe NOR for 2012
Innspill: Pkt 7 i Årsberetningen: To styremedlemmer har deltatt på NFFs informasjonsseminar.
Styrets forslag til vedtak:
Årsmøtet godkjenner årsberetningen for 2012
For: Alle Mot: 0 Avh: 0 VEDTATT
4. Regnskap 2012
Fra styret: Regnskap for NFFs Faggruppe NOR for 2012 Styrets forslag til vedtak:
Årsmøtet godkjenner det fremlagte regnskap for 2012 for oversendelse til NFF sentralt for revisjon og endelig godkjenning av Representantskapsmøte 2013
For: Alle Mot: 0 Avh: 0 VEDTATT
5. Fastsettelse av kontingent for inneværende år
Fra styret: Kontingent for 2013
Styrets forslag til vedtak:
Medlemskontingenten beholdes uendret = kr 400,-. Som tidligere vedtatt (2007) så betaler studenter, turnuskandidater og pensjonister halv pris = kr. 200,-.
Medlemmer må selv gjøre styret oppmerksom på at de er berettiget til redusert kontingent.
For: Alle Mot: 0 Avh: 0 VEDTATT
6. Budsjett for 2013
Fra styret: Budsjett for 2013 Styrets forslag til vedtak:
Årsmøtet 2013 slutter seg til de prinsippene som er lagt til grunn og godkjenner faggruppens budsjett for 2013
For: Alle Mot: 0 Avh: 0 VEDTATT
7. Valg
(Se mønstervedtektene pkt. 7 for fag- og interessegrupper)
Valg Kandidat Stemmer Resultat
Leder
Birgit Gran (tar gjenvalg) 11 Gjenvalgt Styremedlem
Bodil B. Singstad (ikke på valg) Styremedlem
Willemijn Vervaat (ikke på valg) Styremedlem
Aarid Olsen (ikke på valg) Styremedlem
Bård Bogen (tar ikke gjenvalg) Styremedlem
Anne Drønen (tar gjenvalg) 11 Gjenvalgt Styremedlem
Susan Dagnall (tar ikke gjenvalg) Nytt styremedlem
(nevro) Forslag:
Varamedlem og web
ansvar Forslag: Bård Bogen 11 Valgt
Valgkomite
Bård Bogen (ikke på valg) Valgkomite
Kirsten Enger (tar ikke gjenvalg) Valgkomite
Valg Kandidat Stemmer Resultat Forslag til nye
medlemmer
1.
2.
Forslag til nye medlemmer i valgkomiteen
1. Susan Dagnall Lotsberg 2. Britt Helga Gonsholt
11 11
Valgt Valgt Styrets oppnevnte representanter inn mot spesialistordningen bes om å fortsette i sine verv:
1) Bård Bogen (ortopedi) 2) Julia Hetebrij (nevrologi)
3) Grete M. Homstøl (revmatologi)
VEDTAK: Årsmøtet 2013 godkjenner at styret får fullmakt til å finne en ny nevrokontakt i etterkant av Årsmøtet.
8. Andre forhold
Ny organisasjonsmodell NFF v/Jan Erik Endresen Orientering.
Dato ………….. (for underskrift av protokollen) Dato ……….
………. ………
Navn på protokollunderskriver Navn på protokollunderskriver Vedlegg deltakerlisten (se mønstervedtektene pkt. 4.9)
Regnskap for 2012
Budsjett 2013
Vil du bidra til Nyhetsbrevet eller til hjemmesiden?
Vi tar gjerne i mot innhold til nyhetsbrevet vårt og til hjemmesiden. Har du skrevet en artikkel, eller har du en kommentar til noe du har lest i
nyhetsbrevet eller til noe som skjer i fagfeltet, så kan du gjerne sende oss ditt innlegg.
Vi er også åpne for anmeldelse av kurs eller bøker, samt tips til nyttige nettsider.
Send til: [email protected]
Styret i Faggruppe NOR 2013
Leder Birgit Gran
Mobil 95808531 Arbeid 55561216 Bergen kommune
E-mail: [email protected]
Nestleder Annen Drønen
Bergen Myorefleks Klinikk AS E-mail: [email protected]
Sekretær og redaktør for medlemsbladet Bodil Singstad
St. Olavs hospital
E-mail: [email protected]
Kontaktperson nevrologi Annette Memelink Iversen Haukeland sykehus
E-mail: [email protected]
Kontaktperson ortopedi Willemijn Vervaat
Haraldsplass diakonale sykehus
E-mail: [email protected]
Kontaktperson reumatologi Aarid Liland Olsen
Haukeland sykehus
E-mail: [email protected] Vararepresentant
Bård Bogen, Webansvarlig Universitetet i Bergen
E-mail: [email protected]
Foto: Fysioterapeuten, Dagrun Lindvåg/ Annette M. Iversen
