0
Sogn og Fjordane–modellen
Hvordan utløse det entreprenørielle potensialet i unge mennesker slik at flere etablerer egne bedrifter?
Foto: Anders Gjengedal – Visitnorway.com
1
FORORD
Kunnskapsparken Bodø AS har på oppdrag fra Sogn og Fjordane fylkeskommune gjennomført et prosjekt med fokus på å få flere unge i Sogn og Fjordane til å etablere bedrift.
Formålet med oppdraget var å besvare følgende to hovedproblemstillinger:
1) Hvordan kan man stimulere flere elever som går yrkesfag til å bli bedriftsetablerere?
2) Hvordan skal vi få flere unge til å etablere bedrifter i Sogn og Fjordane?
Informasjonen er innhentet fra flere ulike målgrupper; elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Innovasjon Norge, innovasjonsselskaper, NHO, Sogn og Fjordane fylkeskommune, unge gründere og Ungt Entreprenørskap, samt tre andre fylkesvise program for entreprenørskap.
Prosjektet er gjennomført i perioden november 2012 – april 2013.
Vi ønsker spesielt å takke Lisbeth Bringebøen som har vært vår kontaktperson hos oppdragsgiver for en konstruktiv dialog og et godt samarbeid i arbeidet med prosjektet. I tillegg ønsker vi å takke alle respondentene og informantene som har svart på spørreskjemaene og deltatt i intervjuer. De mangler og feil rapporten måtte ha, står helt og fullt for forfatternes regning.
Bodø, 7. mai 2013
Sogn og Fjordane–modellen
Hvordan utløse det entreprenørielle potensialet i unge mennesker
slik at flere etablerer egne bedrifter?
2
INNHOLDSFORTEGNELSE
Forord ... 1
Sammendrag ... 4
1 Innledning ... 7
1.1 Formål med prosjektet ... 7
1.2 Avgrensning ... 8
1.3 Oppbygging av rapporten ... 9
2 Metodisk tilnærming ... 10
2.1 Spørreundersøkelsen vg2-elever på yrkesfaglige utdanningsprogram ... 10
2.1.1 Populasjon ... 10
2.1.2 Datainnsamling ... 10
2.1.3 Beskrivelse av respondentene og bortfallsanalyse ... 11
2.2 Intervjuer ... 12
2.3 Temaområder for datainnsamling ... 12
2.4 Undersøkelsens validitet og reliabilitet ... 13
3 Status - entreprenørskap i Sogn og Fjordane ... 14
3.1 Entreprenørskap i skolen ... 14
3.1.1 REAL ... 14
3.1.2 Ungt Entreprenørskap ... 15
3.2 Bedriftsetableringer... 17
3.2.1 Sogn og Fjordane sammenlignet med resten av Norge ... 17
3.2.2 Beskrivelse av nyetableringene i Sogn og Fjordane ... 19
3.2.3 Trender innad i Sogn og Fjordane ... 20
3.3 Bruk av FoU i næringslivet ... 23
3.4 Næringsapparatet i Sogn og Fjordane ... 24
4 Entreprenørskapsaktiviteter og entreprenørielle intensjoner blant unge i Sogn og Fjordane ... 27
4.1 Hva legger elevene i begrepet entreprenørskap? ... 27
4.2 Effekt av å jobbe med entreprenørskap i skolen ... 28
4.3 Intensjoner, utfordringer og drivkrefter for å etablere egen bedrift ... 31
4.3.1 Spørreundersøkelsen ... 31
4.3.2 Fokusgruppeintervjuene med vg3-elever ... 35
4.3.3 Fokusgruppeintervjuet med unge gründere ... 36
5 Utfordringer ... 37
5.1 Videre oppfølging av de entreprenørielle talentene fra skolen ... 37
5.1.1 Unge gründere som faller utenfor systemet ... 37
5.1.2 Fokus på og oppfølging av ungdom med yrkesfaglig utdanning ... 37
5.1.3 Bruk av gründere som inspiratorer og veiledere for UB/SB ... 37
5.1.4 Forretningsideer i ungdomsbedrift og studentbedrift ... 37
5.1.5 Kjennskap til virkemiddelapparatet ... 38
3
5.2 Database over ungdom i Sogn og Fjordane ... 38
5.3 Nettverk og kompetansetilførsel unge gründere ... 38
5.4 Kapitaltilgang for unge gründere ... 38
5.5 Rollefordeling og forankring ... 39
5.5.1 Programstyret ... 39
5.5.2 Førstelinjetjenesten ... 39
5.6 Mangel på målindikatorer ... 40
6 Andre fylkesvise entreprenørskapsprogram ... 41
6.1 Møre og Romsdal - hoppid.no ... 41
6.2 Hordaland - LivOGLyst ... 42
6.3 Rogaland – Skape.no ... 43
7 Forslag til tiltak ... 44
7.1 Stimulere flere elever på yrkesfag til å bli bedriftsetablerere ... 44
7.2 Entreprenørskap i skolen generelt ... 44
7.2.1 Styrke lærernes kompetanse på entreprenørskap ... 44
7.2.2 Ungt Entreprenørskap ... 45
7.2.3 REAL – pedagogisk entreprenørskap ... 45
7.2.4 Tilbud til unge som ønsker å starte bedrift i ung alder ... 45
7.2.5 Mentorer og veiledere ... 45
7.3 Hvordan få flere unge til å etablere bedrift i Sogn og Fjordane? ... 46
7.3.1 Samordne og styrke tiltakene gjennom virkemiddelapparatet ... 46
7.3.2 Oppfølging av ungdom som tar utdanningen sin i Sogn og Fjordane ... 47
7.3.3 Tydeligere fokus på bedriftsetableringer i partnerskapsarbeidet ... 48
7.4 Oppsummering ... 49
8 Vedlegg 1: Oppsummering av 2009-rapporten (Entreprenørskap på høygir!) ... 52
4
SAMMENDRAG
Formålet med denne rapporten var å gi svar på hvordan man kan få flere unge til å etablere bedrifter i Sogn og Fjordane, herunder spesielt hvordan man kan stimulere flere elever som går yrkesfag til å bli bedriftsetablerere.
Informasjonen er innhentet fra fem målgrupper: elever, unge bedriftsetablerere, innovasjons- selskap, partnere i entreprenørskapssatsningen i Sogn og Fjordane, samt andre fylkesvise entreprenørskapstiltak. Dataene ble samlet inn ved hjelp av intervjuer og spørreskjema. Rapporten bygger på statistikk samt primærdata fra totalt 337 respondenter og 37 informanter.
Ved utarbeidelsen av rapporten er det innhentet data innenfor følgende hovedområder:
Hvilke konkrete entreprenørskapsaktiviteter jobbes det med i skolen i Sogn og Fjordane?
Effekten av å jobbe med entreprenørskap i skolen
Entreprenørielle holdninger og intensjoner
Hvordan kan man ta vare på entreprenørielle talent fra skolen?
Utfordringer for unge gründere
Rolleavklaringer og forankring av satsningen på entreprenørskap i Sogn og Fjordane
Hvordan opprette og holde kontakt med ungdommen?
Hva skal til for at flere unge etablerer bedrift?
En gjennomgang av status for entreprenørskap i Sogn og Fjordane, viser at Sogn og Fjordane er i tet nasjonalt når det gjelder entreprenørskap i skolen. Fylket har to betydelige tilbydere av entreprenørskap i skolen; Høgskulen i Sogn og Fjordane (REAL) og Ungt Entreprenørskap. Høgskulen er en viktig bidragsyter for å tilføre kommende og eksisterende lærere entreprenørskapskompetanse i bred forstand. Ungt Entreprenørskap har hatt en imponerende økning av antall elever og studenter som gjennomfører deres program i Sogn og Fjordane. I 2012 var det i overkant av åtte tusen elever/
studenter som deltok på UE-program. Sogn og Fjordane var i 2012 det fylket med høyest andel elever som deltok på ungdomsbedrift.
Når det gjelder antall bedriftsetableringer har Sogn og Fjordane de siste årene ligget cirka en fjerdedel under landsgjennomsnittet (både når antall nye bedrifter måles i forhold til eksisterende bedriftspopulasjon og personer i yrkesaktiv alder). Når antall nyetableringer måles i forhold til eksisterende bedriftspopulasjon kommer fylket dårligst ut i landet. Det er imidlertid store ulikheter innad i fylket, og enkelte kommuner og regioner har betydelig vekst i etableringsratene. Selv om Sogn og Fjordane ligger på bunnen i antall nyetableringer, så har nyetableringene i Sogn og Fjordane den høyeste overlevelsesgraden sammenlignet med landets øvrige fylker.
Spørreundersøkelsen blant vg2-elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram viste at elevene assosierer entreprenørskapsbegrepet i størst grad til kreativitet, bedre elevenes evne til samarbeid, elevmedvirkning og bedriftsetablering. Det er flest elever som deltar på ungdoms-/elevbedrift, kurs i regi av UE, messer/utstillinger og Gründercamp. Gjennom å jobbe med entreprenørskap rapporterer elevene at følgende entreprenørielle egenskaper stimuleres mest; å ta ansvar, å lære av egne og andres feil, samt å være kreativ og selvstendig. Seks av ti elever hevder at det å jobbe med entreprenørskap gjør de bedre kjent med elever i klassen sin, og fire av ti har blitt bedre kjent med lærerne sine og lokalt næringsliv gjennom entreprenørskapsjobbing. En tredjedel av elevene rapporterer om konkrete samarbeidsprosjekt med lokalt næringsliv, og en fjerdedel om konkrete samarbeidsprosjekt med offentlige, lokale virksomheter som følge av entreprenørskapsprosjekter.
To tredjedeler av elevene vil gå videre på yrkesfaglig utdanning, mens en tredjedel forteller at de har planer om å studere på høgskole/universitet etter videregående skole. 27,8 % av elevene planlegger å etablere egen bedrift når de er ferdige med utdannelsen sin. Dette er en økning på 72,7 % i forhold til det elevene rapporterte i 2009. Av de som har planer om å starte sin egen bedrift, ønsker 31,1 % å etablere den i Sogn og Fjordane. Tilsvarende er det en tredjedel av elevene som ønsker å bosette seg på hjemstedet etter endt utdanning. Svært få elever indikerer at deres arbeid med entreprenørskap har hatt negative effekter på deres videre utdanningsplaner, bedriftsetableringsplaner eller ønsket om å bosette seg på hjemstedet sitt. Nesten halvparten av elevene hevder at arbeid med entreprenørskap har hatt positiv innvirkning på resten av skolearbeidet deres, mens fire av ti sier at entreprenørskap har hatt en positiv innvirkning på deres
5 planer om å etablere egen bedrift. En tredjedel av elevene mener de har en forretningsidé som de kan basere en bedriftsetablering på. En av ti elever som har konkrete planer om å etablere en bedrift mener de vil etablere den i løpet av ett år etter endt utdanning, mens halvparten tror det vil ta inntil fem år etter endt utdanning før de etablerer bedriften. To tredjedeler av elevene foretrekker å etablere bedriften sammen med noen andre.
Gjennom intervjuene som er gjennomført i dette prosjektet, ble det identifisert noen utfordringer knyttet til det å få flere unge til å etablere bedrift:
Oppfølging av de entreprenørielle talentene fra skolen. Her trekkes det frem unge gründere som faller utenom systemet, hvordan man kan ha fokus på og oppfølging av ungdom med yrkesfaglig utdanning, hvordan man kan bruke unge gründere som inspiratorer og veiledere for ungdoms- /studentbedrifter, hvordan man kan ta vare på og foredle utvalgte forretningsideer i ungdoms- /studentbedrifter, samt elevenes/studentenes manglende kjennskap til virkemiddelapparatet.
Manglende database over ungdom i Sogn og Fjordane.
Nettverk og kompetansetilførsel til unge gründere
Kapitaltilgang for unge gründere
Rollefordeling og forankring. Her diskuteres programstyret og førstelinjetjenesten
Mangel på målindikatorer på entreprenørskapssatsningen
Basert på de utfordringene som har fremkommet samt en gjennomgang av tre andre fylkesvise entreprenørskapsprogram (Møre og Romsdal (hoppid.no), Hordaland (LivOGLyst) og Rogaland (skape.no)), fremmes det forslag til tiltak i den videre entreprenørskapssatsningen i fylket.
Et av tiltakene som skisseres er en ny organisering av Partnerskapet for entreprenørskap. Vi foreslår at partnerskapet ledes av en strategisk styringsgruppe som får mandat til å oppnevne to arbeidsgrupper med fokus på henholdsvis entreprenørskap i skolen og bedriftsetableringer. Den strategiske styringsgruppen skal konkretisere målsettinger og tiltak gjennom en tydelig strategi- og handlingsplan, som de to arbeidsgruppene får ansvar for å implementere. En slik organisering vil skape et tydeligere skille mellom hva som er politisk ansvar og hva som er utførende oppgaver, i tillegg til at det vil bli et sterkere fokus på bedriftsetableringer enn det det var i det tidligere programstyret. Selv om det vil være to arbeidsgrupper med hvert sitt fokusområde, er det viktig at disse er koordinerte og diskuterer tiltak som kan bygge bro mellom utdanningssiden og yrkeslivet.
Nedenfor oppsummeres tiltakene vi foreslår relatert til entreprenørskap i skolen (relatert til det brede perspektivet på entreprenørskap som favner stimulering av entreprenørielle egenskaper og pedagogisk entreprenørskap, i tillegg til forretningsutvikling og fokus på bedriftsetableringer):
Ha et spesielt fokus på å stimulere flere elever på yrkesfaglige utdanningsprogram til å bli bedriftsetablerere gjennom å utarbeide en fagplan for entreprenørskap i fagopplæringen. Denne bør inkludere forretningsutvikling i tillegg til skreddersydde opplegg knyttet til de ulike utdanningsprogrammene.
Styrke lærernes kompetanse på entreprenørskap. Her vektlegges Høgskulen i Sogn og Fjordane sin rolle som tilbyder av entreprenørskapskurs både i grunnutdanningen og som etter- og videreutdanning. Det er hensiktsmessig at Ungt Entreprenørskap kan bidra med informasjon og kunnskap til studenter på lærerutdanningen.
Videreutvikle kursene i REAL ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.
Første- og andrelinjetjenesten må komme ut på de videregående skolene og informere om hvilke muligheter som finnes. Slike møtepunkt var etterlyst av elevene, og det vil være mulig å bruke Ungt Entreprenørskaps fagkurs som en arena for dette.
Bruke unge gründere som mentorer og veiledere for ungdoms- og studentbedrifter.
Partnerskapet bør se om det er mulig å styrke arbeidet i forhold til entreprenørskap i høyere utdanning.
Opprette en rutine som sikrer at de virkelig gode UB-/SB-ideene ivaretas på en hensiktsmessig måte, for eksempel ved at Ungt Entreprenørskap samarbeider med Kunnskapsparken Sogn og Fjordane og inkubatorene i fylket.
Fremdeles støtte Ungt Entreprenørskap økonomisk. Ungt Entreprenørskap Sogn og Fjordane er blant fylkesorganisasjonene med lavest finansiering.
6 De tiltakene vi har foreslått for å få flere unge til å etablere bedrifter oppsummeres nedenfor:
Samordne og styrke tiltakene gjennom virkemiddelapparatet. Det er flere gode tiltak/
aktiviteter som gjennomføres i fylket, men disse må kommuniseres/markedsføres bedre.
Førstelinjetjenesten er av stor betydning for unge gründere, men den oppfattes å være av varierende kvalitet. Vi foreslår å stimulere til at flere kommuner samarbeider om første- linjetjenesten, og at fylkeskommunen inngår skriftlige samarbeidsavtaler med hver enkelt kommune som sikrer at minimumskravene til førstelinjetjenesten og riktig bruk av de kommunale næringsfondsmidlene sikres.
Øke kompetansen til førstelinjetjenesten. Dette er et fokusområde i det pågående kommune- prosjektet.
Videreutvikle driftig.no til å gi full oversikt over hele virkemiddelapparatet og hva disse tilbyr, og la driftig.no i større grad fokusere på nyetableringer.
Legge til rette for samarbeid mellom Ungt Entreprenørskap og innovasjonsselskapene.
Utarbeide en komplett oversikt over hvilke kapitalkilder som finnes for etablerere i Sogn og Fjordane.
Legge til rette for distribuerte nettverk som spinner ut fra innovasjonsselskapene med fokus på deling av kunnskap, kompetanse og erfaringer.
Følge opp ungdom som tar utdanningen sin i Sogn og Fjordane, herunder opprette og vedlikeholde en database over ungdom i fylket og opprette en nettside (evt. bruke drifig.no) og facebookside for å holde dialogen med ungdom fra Sogn og Fjordane.
7
1 INNLEDNING
1.1 Formål med prosjektet
Sogn og Fjordane har en lang og omfattende historie for å jobbe med entreprenørskap i skolen. En oppsummering av denne historien finnes i rapporten «Entreprenørskap på høygir.»1 Denne oppsummeringen konkluderer med at det synes å være fire trekk ved entreprenørskapssatsningen i skolen i fylket som har vært viktig over tid: 1) Gjennomføringen har vært i partnerskap mellom mange aktører, 2) Det har vært en breddesatsning på skolene i fylket, 3) Stort politisk engasjement og forankring, og 4) Kompetansebygging har stått sentralt.
Det er flere årsaker til satsningen på entreprenørskap i skolen. Både i Sogn og Fjordane og resten av landet har satsningen bygget på at ”Entreprenørskap er en dynamisk og sosial prosess, der individer, alene eller i samarbeid, identifiserer muligheter og gjør noe med dem ved å omforme ideer til praktisk og målrettet aktivitet, det være seg i sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng.”2 Målet med entreprenørskap er dermed både å skape entreprenørielle individer (både egenskaper og holdninger), og stimulere til at flere ønsker og faktisk etablerer bedrifter.
Regjeringen har lagt fram en handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen 2009-2014, som bygger på de forutgående strategiplanene for entreprenørskap i skolen.3 I denne handlingsplanen spisser de satsningen også mot høyere utdanning, og utvider entreprenørskap til også å kunne være et verktøy og en arbeidsmåte for å stimulere til læring i ulike fag og i grunnleggende ferdigheter.
Her trekkes altså det pedagogiske entreprenørskapet inn. Denne formen for entreprenørskap har Høgskulen i Sogn og Fjordane jobbet med siden årtusenskiftet gjennom distriktsaktiv skole og REAL- konseptet.
Den satsningen som er gjennomført i fylket har bragt Sogn og Fjordane helt i norgestoppen når det gjelder entreprenørskap i skolen. Samtidig viser nasjonale oversikter over antall nyetableringer at Sogn og Fjordane ligger vesentlig under landsgjennomsnittet både når antall nyetableringer måles i forhold til yrkesaktiv befolkning og bedriftspopulasjon. Denne situasjonen har gjort at Programstyret for Entreprenørskap i Sogn og Fjordane har initiert et prosjekt med følgende to hovedproblem- stillinger:
1) Hvordan kan man stimulere flere elever som går yrkesfag til å bli bedriftsetablerere?
2) Hvordan skal vi få flere unge til å etablere bedrifter i Sogn og Fjordane?
Det første spørsmålet har en spesifikk målgruppe i elever på yrkesfaglig videregående opplæring, mens spørsmål to er mer generelt og ser på hvordan man kan stimulere til flere bedriftsetableringer blant unge i Sogn og Fjordane. For begge problemstillingene vil spørsmålet om hvordan man kan stimulere til/tilrettelegge for at entreprenørskapsaktivitetene i skolesystemet resulterer i flere bedriftsetableringer i Sogn og Fjordane ligge implisitt.
Målet er at svaret på disse spørsmålene skal danne grunnlag for å skape en modell for hvordan man skal få flere unge mennesker til å etablere bedrifter i hjemfylket sitt. Spørsmålene som må stilles for å utvikle denne modellen vil inkludere elevenes (på yrkesfag) entreprenørielle intensjoner og fremtidsplaner, kjennskap til egen bedrift som karrierevei, samt unge menneskers behov for hjelp i etableringsfasen, konkrete aktiviteter som kan gjøres, forankring av satsningen hos ulike aktører, samt behov for samarbeid mellom flere aktører.
1 Rotefoss, B., Ovesen, S. og Nyvold, C.E. (2009). Entreprenørskap på høygir! - en evaluering av satsningen på entreprenør- skap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane. KPB-rapport 1/2009.
2 KD, KRD og NHD (2006:4). Se mulighetene og gjør noe med dem! – strategi for entreprenørskap i utdanningen 2004-2008.
Oslo: KD.
3 KD, KRD og NHD (2009) Handlingsplan for Entreprenørskap i utdanningen – fra grunnskole til høyere utdanning 2009–2014.
Oslo: KD.
8 1.2 Avgrensning
Sogn og Fjordane er på topp nasjonalt når det gjelder entreprenørskap i skolen og på bunnen når det gjelder antall nyetableringer. Dette gjør det nærliggende å spørre om entreprenørskap i skolen faktisk har en effekt på etableringsraten. Det har tidligere vært gjennomført studier på dette området. I 1998 gjennomførte Ung Företaksamhet (tilsvarende Ungt Entreprenørskap i Norge) en studie blant svenske elever som hadde hatt ungdomsbedrift. Denne studien viste at ca 20 % av ungdommene som hadde deltatt i ungdomsbedrifter, etablerer egen bedrift etter videregående skole (gjennomsnittet for svensk ungdom generelt var ca 2 %). Den svenske studien var modell for en norsk studie som ble gjennomført ved Nord-Trøndelagsforskning i 2003.4 Lignende norske studier har senere blitt gjennomført i 20055 og i 2011.6 Tabell 1.1 oppsummerer metodisk tilnærming og de viktigste funnene fra de norske undersøkelsene.
Tabell 1.1: Metodisk tilnærming og viktigste funn fra tre norske undersøkelser
2003-studien 2005-studien 2011-studien
Populasjon/utvalg Populasjon: 2 240 elever hadde deltatt i UB fra 88/89 til 98/99. Spørre- skjema ble sendt til 1 200 personer. Svært mye usikkerhet i adresser. 309 svar (92 fra før 1997 og 217 fra 1997 og senere).
23 % av respondentene var fremdeles i et utdannings- løp.
Populasjon: 10 404 elever som hadde deltatt i UB fra 1988/1989 - 2001/2002.
Spørreskjema ble sendt til 987 personer. 314 svar. 10 % av respondentene var fremdeles under utdanning.
Populasjon: ca 32 000 personer født 1985-1987 som hadde hatt UB i skoleårene 2003/04 – 2005/06. Utvalget var 695 personer. I tillegg var det en kontrollgruppe (1 187 personer) i samme aldersgruppe, men som ikke hadde deltatt i UB.
Geografi Denne studien inkluderer ingen personer fra Sogn og Fjordane.
Populasjonen i denne studien inkluderer 14 personer fra Sogn og Fjordane (elever som deltok i UB i 1999/2000)
22 % av respondentene i studien kommer fra Vest- landet (Rogaland, Horda- land, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal).
Funn Av de 309 som svarte på undersøkelsen, hadde 30 personer etablert bedrift (9,8 %). Funnene viser at sannsynligheten for å etablere bedriften øker med alder.
Av de 314 som svarte på undersøkelsen, hadde 52 personer etablert bedrift (16,6 %). Funnene viser at sannsynligheten for å etablere bedriften øker med alder.
Denne studien har ikke kvantifisert hvor mange som har etablert egen bedrift, men de har funnet ut at deltakelse i UB har en statistisk signifikant positiv sammenheng med
entreprenøriell aktivitet, lederansvar og ønsket om å bli selvstendig nærings- drivende.
Tabellen viser at det er svært vanskelig å trekke ut fylkesvise data fordi det er lite utvalg totalt, og svært lite utvalg for Sogn og Fjordane. Funnene viser også at det er en positiv sammenheng mellom alder og etableringstilbøyelig for elevene som har hatt ungdomsbedrifter, noe som understreker at man må ha tålmodighet for å vente på at entreprenørskapsinnsatsen i skolen skal resultere i bedriftsetableringer. Det er imidlertid slik at den forskningen som har vært gjennomført indikerer at det er en positiv sammenheng mellom entreprenørskap i skolen og bedriftsetableringer.
Vi har i denne rapporten ikke gjort forsøk på å avdekke sammenhengen mellom entreprenørskap i skolen og bedriftsetableringer. Den viktigste årsaken til dette er at det har gått for kort tid siden entreprenørskapssatsningen i skolen i Sogn og Fjordane skjøt virkelig fart og fram til nå. Majoriteten av elevene vil mest sannsynlig være på høgskoler/universitet i dag. Videre er et av kjennetegnene for entreprenørskapssuksessen i skolen i Sogn og Fjordane bredden i aktivitetene som tilbys (både fra Ungt Entreprenørskap og Høgskulen i Sogn og Fjordane (REAL)), og at de starter tidlig i utdanningsløpet. Dette understreker ytterligere at det kan være for tidlig å avdekke om entreprenørskapssatsningen i skolen resulterer i flere bedriftsetableringer. I tillegg finnes det ingen
4 Luktvasslimo, M.S. (2003). Hva hendte siden? Ungdomsbedrifter i den videregående skolen. NTF-notat 2003:1.
5 Haugum, M. (2005). Ungdomsbedrifter og entreprenørskap – 2005. NTF-notat 2005:4.
6 Johansen, V. (2011). Ungdomsbedrift og entreprenørskap. ØF-notat 17/2011.
9 database med kontaktinformasjon over elever som har hatt entreprenørskap i skolen. Alumni- databasen til Ungt Entreprenørskap er ikke tilfredsstillende når det gjelder elever fra Sogn og Fjordane (og flere andre fylker), og REAL/Høgskulen har ingen database med kontaktinformasjon til de som har deltatt i deres aktiviteter. Det er derfor umulig å nå et representativt utvalg av elevene som har deltatt i entreprenørskapsaktiviteter i løpet av utdanningen i Sogn og Fjordane for å avdekke deres planer om bedriftsetablering og faktiske bedriftsetableringer.
Prosjektbeskrivelsen som denne rapporten bygger på, definerer hvilke målgrupper data skal innhentes fra. Kommunene sin førstelinjetjeneste er ikke en av disse kildene. Førstelinjetjenesten har en sentral rolle i næringsutviklingsarbeidet i fylket. Det har imidlertid ikke vært rammer for å gå i dybden på denne tjenesten i dette prosjektet. Sogn og Fjordane har et prosjekt som omhandler førstelinjetjenesten. Det er næringsavdelingen i fylkeskommunen, fylkesmannen sin landbruks- avdeling og Innovasjon Norge som har gått sammen om prosjektet «Kommunal næringsutvikling.»
Målet med prosjektet er å sette kommunene og førstelinjetjenesten i bedre stand til å jobbe med næringsutvikling. De definerer førstelinjetjenesten som de som arbeider i det kommunale tiltaksapparatet eller det som kommunen har definert som sitt tiltaksapparat.
Tilgang på kapital, og spesielt såkornkapital, er et tilbakevendende tema når en diskuterer gründernes behov i en etableringsfase. Denne rapporten har ikke gått i dybden på fondssituasjonen og kapitaltilgangen i Sogn og Fjordane, men viser til innspill som er fremkommet gjennom intervjuene som er gjennomført.
Det er ikke gått i dybden på de ulike utdanningstilbudene i fylket og vurdert om utdanningsaktørene i videregående opplæring og på høgskolenivå tilbyr den utdanningen som næringslivet har behov for, og dermed legger til rette for nyetableringer. I dette ligger det at rapporten ikke går i dybden på næringsstrukturen i fylket. Dette finnes det imidlertid gode oversiktsrapporter på, herunder «Et kunnskapsbasert Sogn og Fjordane.»7 Denne rapporten går i dybden på seks næringer som de har definert som viktige for utviklingen av Sogn og Fjordane; Reiseliv, Fiskeri og havbruk, Bygg, anlegg og eiendom, Maritime næringer, Fornybar energi og miljø, samt Kunnskapsbaserte tjenester. For de fem første bransjene er verdiskapningen høyere i Sogn og Fjordane enn for landsgjennomsnittet.
Videre har Sogn og Fjordane fylkeskommune under utarbeidelse et planprogram for Regional plan for verdiskaping. Formålet med den nye verdiskapingsplanen er å få nye og attraktive arbeidsplasser i fylket. Dokumentet inneholder seks prioriterte plantema; energi, havbruk og fiskeri, reiseliv, tilgang til kunnskap / kunnskapstjenester, landbruk og infrastruktur for nyskaping.
1.3 Oppbygging av rapporten
Kapittel 2 beskriver metoden og datagrunnlaget rapporten bygger på. I kapittel 3 presenteres status for Sogn og Fjordane når det gjelder entreprenørskap i skolen, bedriftsetableringer, bruk av FoU i næringslivet, samt en oversikt over førstelinjetjenesten og kommunale næringsfond. Kapittel 4 tar for seg entreprenørskapsaktiviteter og entreprenørielle intensjoner blant elever i Sogn og Fjordane.
Basert på resultatene av spørreundersøkelsen, innspillene fra informantene og egne analyser, diskuteres det i kapittel fem hvilke utfordringer Sogn og Fjordane står overfor for at flere elever på yrkesfag og unge generelt skal etablere bedrifter i fylket. I kapittel seks beskrives tre andre fylkesvise entreprenørskapsprogram, mens forslag til tiltak i den videre entreprenørskapssatsningen i Sogn og Fjordane presenteres i siste kapittel.
7 Jakobsen, E. W., Idsø, J. og Skogseid, I. (2011). Strategier for utvikling av Et kunnskapsbasert Sogn og Fjordane.
Sluttrapport. Vestlandsforsking-rapport nr. 12/2011.
10
2 METODISK TILNÆRMING
Denne rapporten bygger på to større primærdatakilder; spørreundersøkelse til elever på yrkes- faglige utdanningsprogram og intervjuer/fokusgruppeintervjuer med personer som er relevante for å få innsikt i hvordan man kan få flere unge til å etablere bedrifter i Sogn og Fjordane. Metode- kapitlet innledes med en presentasjon av populasjonen, utvalgskriterier og datainnsamling for de to datakildene. Kapitlet avsluttes med en diskusjon om undersøkelsenes reliabilitet og validitet.
2.1 Spørreundersøkelsen vg2-elever på yrkesfaglige utdanningsprogram
Dette delkapitlet definerer populasjonen, samt beskriver datainnsamlingen og respondentene i den kvantitative undersøkelsen.
2.1.1 Populasjon
Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram på vg2 er valgt ut som elevgruppe siden de kan svare på spørsmål ut fra erfaringer på vg1 og vg2, samt grunnskolen. For å fange opp all aktivitet i videre- gående opplæring ville vg3-elever vært optimalt. Flere av disse er imidlertid lærlinger og er dermed vanskelig å nå via utsendelser til skolen. Det var også ønskelig å kunne sammenligne funnene i denne undersøkelsen med de som ble gjort i 2009.8 2009-rapporten bygger også på data fra vg2- elever. I 2009 ble det sendt ut spørreskjema til alle elevene på vg2, så det foretatt nye analyser for elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram slik at dataene blir sammenlignbare. Tabell 2.1 viser antall elever på vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogram i 2009 og 2013.
Tabell 2.1: Antall elever på vg 2 (yrkesfaglige utdanningsprogram) i 2009 og 2013 (populasjonen)
Yrkesfaglige utdanningsprogram: 2013 2009
Bygg- og anleggsteknikk 129 (14,9 %) 131 (15,3 %)
Design- og håndverk 37 (4,3 %) 47 (5,5 %)
Elektrofag 113 (13,1 %) 103 (12,0 %)
Helse- og oppvekstfag / Helse- og sosialfag 148 (17,1 %) 133 (15,6 %)
Medier og kommunikasjon 48 (5,5 %) 36 (4,2 %)
Naturbruk 35 (4,1 %) 53 (6,2 %)
Restaurant- og matfag 60 (6,9 %) 65 (7,6 %)
Service og samferdsel 80 (9,3 %) 115 (13,5 %)
Teknikk og industriell produksjon 214 (24,8 %) 172 (20,1 %)
Totalt 864 (100,0 %) 855 (100,0 %)
Tabell 2.1 viser at det er flest elever som tar teknikk og industriell produksjon, helse- og sosialfag, samt bygg- og anleggsteknikk. Det er færrest elever som velger naturbruk, design- og håndverk, samt medier og kommunikasjon. De største endringene fra 2009 til 2013 er at det har blitt flere elever som går på teknikk og industriell produksjon, og færre som tar naturbruk og service og samferdsel.
2.1.2 Datainnsamling
Spørreskjemaene til elevene på vg2 ble sendt i papirformat til rektorene på de enkelte skolene. I forsendelsen til rektorene var det et skriv fra oppdragsgiver og et fra Kunnskapsparken Bodø AS som inneholdt praktisk informasjon om gjennomføringen av spørreundersøkelsen, samt forklarte hensikten med evalueringen. Rektorene fordelte de forhåndspakkede klassesettene til lærerne, og lærerne delte ut og samlet inn spørreskjemaene fra sine klasser. Lærerne fikk også informasjons- skriv om evalueringen og konkret informasjon om hvordan de skulle gjennomføre datainnsamlingen i sin klasse. Da elevene hadde fylt ut skjemaene, ble de lagt i en felles svarkonvolutt som ble returnert til Kunnskapsparken Bodø AS. Svarene i spørreskjemaene ble registrert i statistikk- programmet SPSS av forskerne som gjennomførte denne evalueringen.
8 Rotefoss, B. Ovesen, S. og Nyvold C.E. (2009). Entreprenørskap på høygir! – en evaluering av satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane. KPB-rapport 1/2009.
11 2.1.3 Beskrivelse av respondentene og bortfallsanalyse
Tabell 2.2 viser en beskrivelse av respondentene.
Tabell 2.2: Beskrivelse av respondentene i videregående opplæring
2013 2009
Populasjon 864 855
Antall svar 337 1 245 1
Svarprosent 39,0 % 28,7 %
Andel kvinner blant respondentene 38,2 % 47,3 %
1 I 2013 ble det returnert 383 skjema fra elevene på vg2 (svarprosent på 44,3 %). Av ulike årsaker ble 46 av disse fjernet.
Tilsvarende tall for 2009 var totalt 342 skjema (svarprosent på 40,0 %), mens 74 av skjemaene ble fjernet (se tabell 2.3 for bortfallsanalyse).
Tabell 2.2 viser at det er en akseptabel svarprosent, og bortfallsanalysen presenteres i tabell 2.3.
Tabell 2.3 gir en oversikt over karakteristika ved respondentene i datamaterialet, samt for de som ble fjernet fra datagrunnlaget. I tillegg oppgis årsaken til hvorfor de ble forkastet.
Tabell 2.3: Oversikt over fjernede respondenter blant vg2-elevene i 2009 og 2013
2013 2009
Respondenter i datamaterialet
Fjernede respondenter
Respondenter i
datamaterialet Fjernede respondenter
Totalt 337 46 245 74
Karakteristika:
Andel kvinner 38,2 % 23,8 % 47,3 % 40,7 %
Bygg- og anleggsteknikk 17,2 % 23,9 % 8,2 % -
Design- og håndverksfag 6,4 % - 9,8 % -
Elektrofag 16,9 % 13,0 % 13,9 % 37,8 %
Helse- og sosialfag 13,8 % 17,4 % 16,3 % 13,5 %
Medier og kommunikasjon 3,7 % 2,2 % 6,9 % 8,1 %
Naturbruk 5,5 % - 6,1 % 4,1 %
Restaurant- og matfag 8,3 % 8,7 % 6,5 % 1,4 %
Service og samferdsel 9,8 % 2,2 % 13,1 % 14,9 %
Teknikk og industriell produksjon 18,4 % 28,3 % 19,2 % 20,3 %
Årsak til forkasting
Svært mye missing data 39,1 % 33,1 %
Bare tull 6,6 % 11,7 %
Manglende forståelse (egenrapportert) 8,7 % 9,8 %
Manglende forståelse (forskerdefinert) 45,6 % 45,4 %
Tabell 2.3 indikerer at hhv 12 % og 23 % av de returnerte spørreskjemaene fra elevene i 2013 og 2009 ble fjernet fra datagrunnlaget. Menn er overrepresentert blant de forkastede spørre- skjemaene, og dette skyldes trolig at det er tradisjonelt mannsdominerte utdanningsprogram som er overrepresentert blant de fjernede respondentene. Det er ingen signifikante forskjeller relatert til utdanningsprogram blant respondentene i datagrunnlaget og de som er forkastet, unntatt for elektrofag (2009) og service og samferdsel samt teknikk og industriell produksjon (2013).
I følge tabell 2.3 ble 33,1 % (2009) og 39,1 % (2013) av spørreskjemaene forkastet fordi de var svært mangelfullt utfylt. I dette ligger at det var manglende svar på majoriteten av spørsmålene. 6,6 % (2013) og 11,7 % (2009) av de forkastede skjemaene var fylt ut mest på tull (f.eks. krysset av i alle mulige ruter eller laget mønster i avkrysningen). I underkant en av ti elever skrev på spørre-
12 skjemaet at de ikke visste hva entreprenørskap var (selv om det stod forklart i skjemaet), og dermed ikke kunne besvare skjemaene. Nesten halvparten av skjemaene ble forkastet basert på vår oppfatning av manglende forståelse blant respondentene. Dette var spørreskjema der det var mange motstridende svar kombinert med ubesvarte spørsmål eller svært mange motstridende svar. Ved å forkaste disse 74 (2009)/46 (2013) spørreskjemaene, økes undersøkelsens pålitelighet.
2.2 Intervjuer
Det har blitt gjennomført tre typer intervjuer i dette prosjektet; intervju ved personlig oppmøte, telefonintervju og fokusgruppeintervju. Alle intervjuene er basert på strategiske utvalg. Hensikten med intervjuene har vært å få dybdeinformasjon om ulike aspekter ved entreprenørskap blant unge, hvordan satsningen på unge bedriftsetablerere bør være, og hvordan satsningen bør forankres. Det var derfor ønskelig å håndplukke informanter til disse intervjuene. Denne prosessen ble gjort med bakgrunn i vårt kjennskap til satsningen i Sogn og Fjordane, innspill fra oppdragsgiver og Innovasjon Norge. Basert på disse presiseringene, viser oversikten nedenfor hvilke aktører/aktørgrupper vi har intervjuet. Det har totalt blitt gjennomført 15 intervju, og vi har snakket med til sammen 37 personer.
2 fokusgruppeintervju med elever på vg3 (hhv 7 og 8 elever)
1 fokusgruppeintervju med unge gründere (35 år eller yngre) (7 gründere)
1 telefonintervju med Innovasjon Norge
2 personlige intervju med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (næring og utdanning)
2 personlige intervju med Sogn og Fjordane fylkeskommune (næring og utdanning)
1 personlig gruppeintervju med Høgskulen i Sogn og Fjordane (3 personer)
4 intervju med innovasjonsselskaper i Sogn og Fjordane (1 personlig intervju og 3 telefonintervju)
Gjennomført telefonsamtaler med personer fra hoppid.no, skape.no og LivOGLyst.
2.3 Temaområder for datainnsamling
Evalueringen har samlet inn data på en rekke ulike områder. For enkelte av områdene har det vært viktig å få innspill fra alle respondentene og informantene, mens andre av områdene ble skreddersydd de respektive respondentene og informantgruppene. Tabell 2.4 indikerer hvilke temaområder de ulike gruppene har fått spørsmål om.
Tabell 2.4: Temaområder som respondent- og informantgruppene har fått spørsmål om
Respondenter / informanter 1
Temaområder A B C D E F
Oppfattelse av begrepet entreprenørskap X
Gjennomføring av entreprenørskapsaktiviteter X X X
Effekt av entreprenørskap i skolen X X X X X
Entreprenørielle intensjoner og holdninger X X X
Hvordan ta vare på entreprenørielle talent fra skolen? X X X X X X
Hvordan opprette og holde kontakt med ungdommen? X X X X X X
Hvilken informasjon vil de ha i dialogen med hjemfylket? X X X
Utfordringer for unge gründere X X X
Satsningsområder fremover (bransje og geografi) X X X X
Rolleavklaring entreprenørskapssatsningen X X X X
Forankring av satsningen på entreprenørskap i Sogn og Fjordane X X X Struktur på entreprenørskapstiltakene (enkelttiltak/felles satsing) X X X X
Innsikt i andre fylkesvise entreprenørskapssatsninger X X
1 A = elever på vg2, B = elever på vg3, C = unge gründere, D = innovasjonsselskap, E = Partnere i entreprenørskapssatsningen (NHO, UE, Innovasjon Norge, fylkeskommunen og fylkesmannen), F = Andre fylkesvise entreprenørskapstiltak
13 2.4 Undersøkelsens validitet og reliabilitet
Undersøkelser som denne med flere kilder for datainnhenting, møter alltid på utfordringer relatert til validitet (gyldighet) og reliabilitet (pålitelighet). Denne undersøkelsens utfordringer har blitt adressert på følgende måte:
Utfordring 1: Representativitet (ekstern validitet)
Det er alltid et mål i kvantitative undersøkelser med datagrunnlag som er representativt for populasjonen. Dette avhenger av utvalg og faktiske svar. I denne undersøkelsen utgjorde populasjonen utvalget (elever vg2, yrkesfaglige utdanningsprogram). Svarprosenten var 39 %, noe som er tilfredsstillende. Analysene i tabell delkapittel 2.3 avdekket at det er få signifikante forskjeller mellom populasjonen og respondentene, og de anses ikke å true evalueringens eksterne validitet.
Intervjuene som er gjennomført i forbindelse med denne undersøkelsen har vært basert på strategiske utvalg, og ekstern validitet har således ikke vært en målsetting. Formålet med intervjuene har vært å få dybdeinformasjon fra relevante personer i relevante organisasjoner.
Utfordring 2: Kvalitetssikring av data
Spørreskjema var et av datainnsamlingsverktøyene som ble benyttet. Elevene fylte ut spørreskjemaet manuelt. En utfordring ved manuelle spørreskjema er muligheten for å registrere dataene unøyaktig. Risikoen for dette ble minimalisert ved hjelp av stikkprøver og analyser av datamaterialet for å avdekke logiske feil (f.eks. hvis respondenten skulle krysse av for verdier mellom 1 og 5, ble det kjørt analyser for å forsikre at alle verdiene lå innenfor dette intervallet).
For å kvalitetssikre de personlige intervjuene og telefonintervjuene, ble det utarbeidet intervju- guider for de ulike informantgruppene. Videre ble intervjuene tatt opp, og det ble skrevet referat av alle intervjuene.
Tre fokusgruppeintervju ble gjennomført med hhv vg3-elever (to fokusgruppeintervjuer) og unge gründere. Fordelen med fokusgruppeintervju er at flere personer med samme erfaring og rolle møtes. Derigjennom genereres ideer og deltagerne får diskutere og utveksle synspunkter. Denne metoden får frem bredden av synspunkter og problemstillinger, men sjelden generaliserbar informasjon. Dataene som ble samlet inn på fokusgruppeintervjuene er tolket av både de som gjennomførte intervjuene og en av forskerne som ikke deltok. Dette gjøres for å sikre objektiv behandling av informasjon som kom frem på fokusgruppeintervjuene.
Utfordring 3: Problemer med å dokumentere effekt
Effekt av en satsning er ofte ikke synlig før det har gått en viss tid, og det er alltid vanskelig å fastslå kausalitet ved måling av effekt som følge av en satsning. Det kan være andre faktorer som har ført til resultatene. Det finnes en rekke studier som dokumenterer f.eks. elevenes planer og ønsker for videre utdanning, men det er få, om noen, studier som har lyktes å måle om entreprenørskap i skolen har hatt noen effekt på dette. Denne utfordringen møtte vi i 2009- undersøkelsen med å stille svært konkrete spørsmål. Blant annet fikk elevene først spørsmål om sine planer for framtiden, etterfulgt av spørsmål om hvordan det å jobbe med entreprenørskap i skolen hadde påvirket disse planene. På denne måten var det mulig å kartlegge effekt av entreprenørskapsaktiviteter i skolen. Vi har benyttet samme spørsmål i denne undersøkelsen.
14
3 STATUS - ENTREPRENØRSKAP I SOGN OG FJORDANE
Dette kapitlet tar for seg en statusbeskrivelse på entreprenørskap i Sogn og Fjordane. Kapitlet innledes med å se på entreprenørskap i skolen, mens det i delkapittel 2.2 ses på bedrifts- etableringer. I 2.3. presenteres bruk av FoU i næringslivet, mens kapitlet oppsummeres med en oversikt over hvordan førstelinjetjenesten og forvaltningen av de kommunale næringsfondene er organisert i den enkelte kommune.
3.1 Entreprenørskap i skolen
Sogn og Fjordane har befestet sin posisjon som et av landets ledende fylker på entreprenørskap i utdanningen. Det har vært jobbet målrettet gjennom mange år, og sentrale aktører som fylkeskommunen, fylkesmannen, Ungt Entreprenørskap, Høgskulen i Sogn og Fjordane, NHO og Innovasjon Norge har hatt eierskap til satsningen. Dette kapitlet viser hva som er dagens status for entreprenørskap i skolen i fylket, og sammenligner dette med utviklingen i landets øvrige fylker.
Det er aktivitetene i regi av REAL og Ungt Entreprenørskap som vektlegges.
3.1.1 REAL
REAL (Ruralt entreprenørskap gjennom aktiv læring) har vært et satsningsområde i Sogn og Fjordane siden 1999 da tiltaket «Ungt entreprenørskap» ble tatt med inn i fylkesplanens program for etablering og nyskaping. Mye av arbeidet i prosjektet ”Ungt Entreprenørskap” var bygget på materiale fra prosjektet Distriktsaktiv skole og REAL. Undervisningsopplegget ved Høgskulen i Sogn og Fjordane ble også lagt opp etter denne metodikken, og det ble etablert som eget prosjekt og søkt finansiering. Gjennom avtale med Georgia REAL fikk Høgskulen i Sogn og Fjordane ansvaret med å utvikle og tilpasse de pedagogiske verktøyene til alle nivå i grunnskolen og videregående opplæring. I 2003 begynte Høgskulen å kurse lærere i REAL, og i dag tilbys prosesslæring og REAL som del av videregående studietilbud og som enkeltstående etterutdanningskurs over 1, 2 eller 4(5) dager. Hovedvekten av REAL-aktivitetene skjer i Sogn og Fjordane, men det er også avholdt kurs i Møre og Romsdal, Hordaland, Buskerud, Oppland og Sør-Trøndelag i tillegg til Kalundborg i Danmark.
Tabell 3.1 viser en oversikt over antall lærere som har blitt kurset i REAL.
Tabell 3.1: Oversikt over antall lærere som har blitt kurset i REAL9
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Totalt 2-dagers kurs
Grunnskole 60 315 80 190 645
Videregående skole 80 25 105
Videreutdanning 43 43
4(5)-dagers kurs
Småskole (1-4) / barnehage 28 25 53
Grunnskole (5-10) 30 28 44 102
Videregående skole / høgskole 20 34 10 22 86
Videreutdanning 39 28 25 20 30 142
Grunnutd. allmennlærer og PPU 60 60 115 145 95 145 100 720
Andre kurs hvor REAL inngår 300
Totalt 90 67 160 534 255 398 117 175 100 2196
9 Der hvor kursene har foregått i skoleår, er antall deltakere oppgitt første kalenderåret. Der hvor det er oppgitt en totalsum for en tidsperiode er antall deltakere fordelt jevnt på de årene som inngår i perioden. Andre kurs der REAL inngår som en viktig komponent er ikke fordelt på årstall. Det er ikke utarbeidet statistikk for 2012/2013, men vi har fått oppgitt at tallene for disse årene er på samme nivå som de siste årene. Tallene er mottatt fra Høgskulen i Sogn og Fjordane.
15 I evalueringen fra 200910 fremgår det at Sogn og Fjordane har svært mange lærere som har fått innføring i entreprenørskap, og som er bevisste på hva som inngår i entreprenørskap i skolen. Tabell 3.1 viser at mye av entreprenørskapsopplæringen av lærere i Sogn og Fjordane har foregått gjennom REAL-konseptet og Høgskulen i Sogn og Fjordane. De siste årene har det vært en nedgang i REAL-aktiviteter, men REAL er fremdeles et viktig tilbud på lærerutdanningen og har en bred pedagogisk tilnærming til entreprenørskap i undervisningen.
3.1.2 Ungt Entreprenørskap
Den andre store tilbyderen av entreprenørskapstilbud i utdanningen i Sogn og Fjordane er Ungt Entreprenørskap (UE). UE Sogn og Fjordane ble etablert i januar 2000. De første årene var det kun aktiviteter rettet mot den videregående skolen, mens de i dag tilbyr om lag 20 ulike program som er tilpasset hele utdanningsløpet. Figur 3.1 viser antall elever og studenter som deltok på UE- programmer i årene 2008-2012.11
Figur 3.1: Antall elever og studenter som deltok på UE-aktiviteter i årene 2008-2012
Figur 3.1 viser at det har vært en betydelig vekst i antall elever/studenter som deltar på UE- program i Sogn og Fjordane fra 2008 til 2012. Sogn og Fjordane er det fylket som har hatt høyest prosentvis vekst blant samtlige fylker, tett etterfulgt av Østfold og Troms. Sogn og Fjordane hadde en økning på 163 % mens landet som helhet hadde en økning på 59 %. I 2012 var det totalt 8 223 elever/studenter som deltok på UE-program i fylket.
Målt i absolutte størrelser er det flere fylker som har flere elever/studenter som deltar i UE- program. For å få et riktigere sammenligningsgrunnlag viser tabell 3.2 og 3.3 antall elever som deltok i elevbedrift/ungdomsdrift i forhold til totalt antall elever på ungdomstrinnet/videregående opplæring.
10 Rotefoss, B., Ovesen, S. og Nyvold, C.E. (2009). Entreprenørskap på høygir! - en evaluering av satsningen på entreprenør- skap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane. KPB-rapport 1/2009.
11 Tallene er mottatt fra Ungt Entreprenørskap. Det samme gjelder for tabell 3.2 og 3.3. I tabell 3.2 og 3.3 er det i tillegg innhentet statistikk fra SSB over antall elever på ungdomstrinnet og videregående skole.
16 Tabell 3.2: Andel elever som deltok i elevbedrift 2008-2012 (tall i prosent)
Fylke 2008 2009 2010 2011 2012
Agder 4,93 2,29 2,38 1,74 4,86
Akershus 4,13 4,51 6,55 6,73 7,62
Buskerud 3,12 2,08 3,04 3,52 3,66
Finnmark 6,25 4,55 7,32 5,51 10,68
Hedmark 9,93 11,90 10,95 14,81 15,53
Hordaland 2,02 3,17 3,90 4,30 2,39
Møre og Romsdal 3,39 1,37 1,21 0,18 0,45
Nordland 15,70 20,03 26,66 25,10 26,45
Oppland 18,70 18,43 19,83 20,81 18,82
Oslo 18,80 14,01 13,14 14,41 14,27
Rogaland 1,74 3,13 1,51 0,98 2,57
Sogn og Fjordane 3,38 12,81 26,59 7,21 12,18
Telemark 0,54 0,57 0,51 1,58 1,59
Troms 2,42 1,07 3,06 9,33 14,66
Trøndelag 10,87 10,02 8,17 7,21 6,54
Vestfold 0,38 0,00 0,24 3,45 4,41
Østfold 8,94 8,64 14,04 17,28 8,45
Norge 6,78 6,68 7,78 7,92 8,07
Tabell 3.2 viser at Sogn og Fjordane har hatt en høyere andel elever som deltar i elevbedrifter enn landsgjennomsnittet i 2009, 2010 og 2012.
Tabell 3.3: Andel elever som deltok i ungdomsbedrift 2008-2012 (tall i prosent)
Fylker 2008 2009 2010 2011 2012
Agder 10,85 9,67 8,42 8,89 8,63
Akershus 4,64 4,00 4,11 3,93 5,07
Buskerud 5,69 4,72 4,84 5,10 4,48
Finnmark 7,31 10,40 10,54 9,64 7,39
Hedmark 8,07 6,26 7,97 6,64 8,21
Hordaland 4,09 4,04 3,59 3,70 3,10
Møre og Romsdal 5,64 4,84 5,77 4,83 4,75
Nordland 8,27 7,55 7,73 7,07 7,83
Oppland 7,10 5,80 7,22 5,70 7,78
Oslo 3,32 2,93 3,88 3,53 4,41
Rogaland 5,12 4,80 4,67 4,04 4,21
Sogn og Fjordane 7,95 10,83 8,81 9,42 13,07
Telemark 10,37 6,65 6,55 4,90 5,30
Troms 10,47 8,65 7,61 7,86 7,10
Trøndelag 7,99 6,67 6,61 5,88 5,42
Vestfold 9,08 7,49 5,11 5,30 4,59
Østfold 9,17 7,48 6,28 6,17 7,22
Norge 6,71 5,87 5,75 5,37 5,69
Tabell 3.3 viser at Sogn og Fjordane er et av fylkene i landet med høyest andel elever som deltar i ungdomsbedrifter. I 2012 utpeker Sogn og Fjordane seg klart som det mest aktive fylket. Omfanget
17 av UE-aktiviteter i Sogn og Fjordane er spesielt imponerende med tanke på at Ungt Entreprenørskap Sogn og Fjordane er blant fylkesorganisasjonene som har lavest finansiering.12
Det har ikke vært mulig å bryte ned UE-aktivitetene på regionnivå i Sogn og Fjordane, da mellom 25-30 % av elevene ikke er registrert med kommunetilhørighet.
3.2 Bedriftsetableringer
Antall årlige bedriftsetableringer (unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene) i Sogn og Fjordane har gått fra 786 i 2007 til 696 i 2011. Det har vært en nedgang fra 2007 til 2010 (638), mens det fra 2010 til 2011 var en økning på 58 bedriftsetableringer i fylket. Dette delkapitlet viser hvordan Sogn og Fjordane ligger an i forhold til landsgjennomsnittet for bedriftsetableringer, og går i dybden for å avdekke eventuelle regionale forskjeller innad i fylket.
3.2.1 Sogn og Fjordane sammenlignet med resten av Norge
Det er to ulike mål som er vanlig å bruke når man sammenligner antall bedriftsetableringer mellom ulike regioner. Det første er å måle antall bedriftsetableringer i forhold til bedriftspopulasjonen mens det andre måler etableringene i forhold til yrkesaktiv befolkning. Tabell 3.4 viser en fylkesvis oversikt over antall bedriftsetableringer per 1000 eksisterende bedrifter i perioden 2007-2011.13 Tabell 3.4: Antall bedriftsetableringer per 1000 eksisterende bedrifter 2007-2011 (kilde: SSB)
Fylke 2007 2008 2009 2010 2011
Østfold 138,14 134,62 111,99 122,79 122,93
Akershus 157,30 143,21 128,77 141,64 136,43
Oslo 179,75 161,08 139,33 154,98 161,55
Hedmark 113,07 108,99 90,58 107,86 100,55
Oppland 111,93 103,77 92,20 95,62 98,76
Buskerud 140,70 133,18 113,48 120,12 121,17
Vestfold 135,83 133,33 116,10 117,72 123,58
Telemark 142,91 123,08 105,04 110,48 118,68
Aust-Agder 124,64 125,65 102,21 103,87 113,66
Vest-Agder 167,98 157,48 113,25 133,64 128,87
Rogaland 165,83 150,18 114,14 129,63 127,54
Hordaland 161,03 148,31 126,42 130,42 133,42
Sogn og Fjordane 114,51 104,27 86,20 84,65 92,05
Møre og Romsdal 127,27 115,16 95,02 109,20 101,37
Sør-Trøndelag 160,54 153,59 130,69 145,75 144,32
Nord-Trøndelag 127,77 120,75 104,15 107,49 112,13
Nordland 120,93 127,02 102,00 105,14 105,45
Troms 137,24 134,61 119,75 121,37 118,85
Finnmark 131,62 108,11 94,85 101,38 108,77
Landsgjennomsnitt 150,09 139,18 117,63 127,85 129,00
Tabell 3.4 viser at Sogn og Fjordane ligger på bunnen nasjonalt når man måler antall bedrifts- etableringer i forhold til eksisterende bedriftspopulasjon. Jevnt over ligger Sogn og Fjordane omtrent en fjerdedel under landsgjennomsnittet.
Tabell 3.5 viser en fylkesvis oversikt over antall bedriftsetableringer per 1000 personer i yrkesaktiv alder (16-66 år) i perioden 2007-2011.
12 Ovesen, S., Gjertsen, A. og Rønning, W. (2011). Evaluering av KRDs og NHDs tilskudd til Ungt Entreprenørskap. NF-rapport nr 9/2011.
13 Tallene for 2012 er ikke lagt ut per fylke ennå hos SSB.
18 Tabell 3.5: Antall bedriftsetableringer per 1000 personer i yrkesaktiv alder 2007-2011 (kilde: SSB)
Fylke 2007 2008 2009 2010 2011
Østfold 13,82 13,74 11,92 12,97 12,99
Akershus 16,76 15,30 14,44 15,83 15,28
Oslo 27,13 24,00 21,53 23,36 24,13
Hedmark 10,65 10,46 9,03 10,62 9,98
Oppland 11,52 10,89 10,15 10,55 10,75
Buskerud 15,98 15,20 13,69 14,39 14,49
Vestfold 15,00 14,86 13,56 13,72 14,22
Telemark 14,03 12,47 11,13 11,68 12,48
Aust-Agder 12,55 12,70 10,97 11,13 12,01
Vest-Agder 17,79 16,98 13,08 15,39 15,00
Rogaland 15,41 14,14 11,34 12,74 12,52
Hordaland 15,54 14,36 12,89 13,27 13,41
Sogn og Fjordane 11,69 11,01 9,58 9,29 10,04
Møre og Romsdal 12,44 11,38 9,94 11,28 10,50
Sør-Trøndelag 14,70 14,18 12,72 14,02 13,98
Nord-Trøndelag 11,06 10,71 9,75 10,09 10,60
Nordland 10,23 10,97 9,43 9,68 9,55
Troms 11,97 11,85 10,99 11,15 10,80
Finnmark 11,49 9,81 8,98 9,51 9,95
Landsgjennomsnitt 15,77 14,75 13,11 14,12 14,20
Tabell 3.5 viser at Sogn og Fjordane ligger på bunnen nasjonalt også når man måler antall bedrifts- etableringer i forhold til befolkning i yrkesaktiv alder. Det er imidlertid flere fylker som ligger på samme nivå som Sogn og Fjordane. Jevnt over ligger Sogn og Fjordane også i denne oversikten omtrent en fjerdedel under landsgjennomsnittet.
30 prosent av norske foretak etablert i 2005 var fortsatt aktive i 2010. Figur 3.2 viser at foretak etablert i Sogn og Fjordane hadde den høyeste overlevelsesgraden. Fire av ti foretak etablert i Sogn og Fjordane i 2005 var fortsatt aktive i 2010. Dette betyr at selv om Sogn og Fjordane ligger på bunnen i antall nyetableringer, så er de bedriftene som etableres mer overlevelsesdyktige.
Figur 3.2: Overlevelse i 2010 blant foretak etablert i 2005 (kilde: SSB) 0
5 10 15 20 25 30 35 40 45
Sogn og Fjordane Aust-Agder Oppland Vest-Agder Nordland Rogaland Finnmark Møre og Romsdal Buskerud Hedmark Østfold Vestfold Nord-Trøndelag Telemark Troms Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Oslo
Prosent
19 3.2.2 Beskrivelse av nyetableringene i Sogn og Fjordane
Totalt sett har det i perioden 2001–2011 blitt registrert 7 416 nyetableringer i Sogn og Fjordane, noe som tilsvarer i gjennomsnitt 674 etableringer per år. Tabell 3.6 viser kjennetegn ved nyetablerte foretak i Sogn og Fjordane i årene 2001-2011.
Tabell 3.6: Kjennetegn med nyetablerte foretak i Sogn og Fjordane 2001 – 2011 (kilde: SSB)
Kjennetegn 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Nyetableringer 566 552 553 673 726 832 786 743 651 638 696
Uten ansatte 501 500 489 608 665 772 717 670 601 581 638
Med ansatte 65 52 64 65 61 60 69 73 50 57 58
Antall ansatte 238 144 288 271 186 213 231 381 145 153 158
Tabell 3.6 viser at antall bedriftsetableringer økte fra 566 i 2001 til 832 i 2006. 2006 fremstår som toppåret i forhold til bedriftsetableringer i Sogn og Fjordane. Fra 2006 sank antall bedriftsetableringer årlig til 638 etableringer i 2010. I 2011 ser vi igjen en økning i antall bedriftsetableringer. Sogn og Fjordane følger samme etableringskurve som Norge, hvor etableringsfrekvensen var relativt høy i hele perioden 2001 til 2006, før den begynte å synke før det snudde i 2011. Det er uklart hva årsaken er til at det kom en slik topp i antall etableringer i 2006 både i Norge generelt og i Sogn og Fjordane. Årsaker som nevnes er blant annet at det kom krav om at selskap måtte være registrert som foretak for å få opprettet domenenavn på internett, samt at det ble en økning i antall virksomheter som ble delt opp i drifts- og eiendomsselskaper.
I overkant av 8 % av de nyetablerte bedriftene i 2011 hadde ansatte ved etablering. Dette er helt normalt, da de fleste selskapene bruker en viss tid i begynnelsen før det ansettes flere. Figur 3.3 viser utviklingen i antall ansatte i de nyetablerte selskapene for årene 2001–2011.
Figur 3.3: Utvikling i antall ansatte i nyetablerte selskap 2001-2011 (kilde: SSB)
De aller fleste selskapene hadde 1-4 ansatte da de etablerte selskapet. Kun en håndfull av selskapene hadde flere enn 5 ansatte på etableringstidspunktet.
De aller fleste etablererne velger selskapsformen aksjeselskap eller enkeltpersonforetak. Tabell 3.7 viser hvilke selskapsform de nyetablerte bedriftene i 2008–2011 ble registrert under.
Tabell 3.7: Selskapsform nyetablerte foretak i Sogn og Fjordane 2001–2011 (kilde: SSB)
Selskapsform 2008 2009 2010 2011
Aksjeselskap (AS) 39,8 % 28,3 % 31,3 % 32,6 %
Enkeltpersonforetak (ENK) 51.0 % 57,3 % 58,0 % 59,2 % Norsk utenlandsk registrert foretak (NUF) 3,9 % 6,5 % 5,8 % 4,6 %
Delt ansvar (DA) 3,8 % 6,3 % 3,0 % 2,3 %
Ansvarlig selskap (ANS) 0,8 % 1,1 % 0,6 % 0,6 %
Andre 0,7 % 0,7 % 1,2 % 0,6 %
0 10 20 30 40 50 60
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Antall ansatte
1-4 ansatte 5-9 ansatte 20-49 ansatte
20 Tabell 3.7 viser at det typiske foretaket er en selvstendig næringsdrivende eller et aksjeselskap som ikke har ansatte ut over den personen som har etablert selskapet. I årene fremover kommer vi sannsynligvis til å se at det etableres flere aksjeselskap og færre enkeltpersonforetak som følge av endringene i krav til aksjekapital.
3.2.3 Trender innad i Sogn og Fjordane
Dette kapitlet viser hvordan nyetableringene fordeles på de ulike regionene i Sogn og Fjordane.
Inndelingen av kommuner i regionene i Sogn og Fjordane er den samme som NæringsNM benytter i sine målinger. NæringsNM er en rangering av kommuner regioner og fylker basert på et sett med indikatorer for nyetableringer lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. Figur 3.4 viser antall nyetableringer per region i Sogn og Fjordane for årene 2001-2011.
Figur 3.4: Antall nyetableringer per region 2001-2011 (kilde: SSB)
Som vist i figur 3.4 var det Sogn som hadde flest nyetableringer i 2011. Ser man alle årene samlet er det i Sunnfjordregionen at flest nyetableringer er registrert. Siden 2001 har det i gjennomsnitt pr år vært 210 nyetableringer i Sunnfjord, 199 nyetableringer i Sogn, 196 i Nordfjord og 70 nyetableringer i HAFS. Nedenfor vises utviklingen i antall nyetableringer på kommunenivå i hver region.
Sunnfjord
Sunnfjord har den mest gunstige bransjestrukturen blant regionene i Sogn og Fjordane. Bedriftene er preget av god lønnsomhet, i tillegg til en god vekst og størrelse på næringslivet. I NæringsNM for regioner var Sunnfjord den femte beste regionen på Vestlandet i 2011.14 Sunnfjord gjorde det likevel svakt i forhold til antall nyetableringer. Utviklingen i antall bedriftsetableringer 2001-2011 i Sunnfjord presenteres i figur 3.5.
14 NæringsNM for regioner, NHO 2011.
0 50 100 150 200 250 300
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Antall etableringer
Sunnfjord Sogn HAFS Nordfjord
21 Figur 3.5: Antall nyetableringer i Sunnfjord fordelt på kommunene som inngår i regionen 2001-2011 (kilde: SSB) I figur 3.5 fremkommer det tydelig at det er i kommunene Førde og Flora hvor de aller fleste nyetableringene i Sunnfjord skjer. Førde er den mest folkerike kommunen i fylket og har et omfattende næringsliv innenfor service og handel. Førde utgjør et viktig handelssentrum i fylket, og en rekke av de største bedriftene i Sogn og Fjordane har hovedkontor i Førde. Vi stilte våre informanter spørsmål om hvor de trodde den store næringsutviklingen kommer til å skje i årene fremover, og alle hadde stor på at det vil skje ved kysten og spesielt i Florø. Gjennom mange tiår var Florø en betydelig aktør innenfor verftsindustri. Fra midten av 1980-tallet har Florø vært
«oljebyen» i Sogn og Fjordane med fylkets eneste oljebase. Fiskeindustrien har tradisjonelt vært en stor næring i Flora kommune. De senere årene har også oppdrettsnæringen utviklet seg i Flora til å bli en viktig næring. Olje og oppdrett er blant de næringene som fleste av informantene har tro på vil få stor betydning for fylket i forhold til næringsutvikling i årene fremover.
HAFS
HAFS er navnet på et samarbeid mellom fem kommuner i Ytre Sogn og Ytre Sunnfjord. I følge NæringsNM for bedrifter har regionen svak lønnsomhet, men over middels vekst og nyetableringer i 2011. HAFS har generelt lite næringsliv noe som trekker ned i regionsammenligningene. Figur 3.6 viser utviklingen i antall nyetableringer fra 2001 til 2011 i kommunene som inngår i HAFS-regionen.
Figur 3.6: Antall nyetableringer i HAFS fordelt på kommunene som inngår i regionen 2001-2011 (kilde: SSB) 0
20 40 60 80 100 120 140
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Antall nyetablerte bedrifter
Flora Gaular Jølster Førde Naustdal
0 5 10 15 20 25 30 35
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Antall nyetablerte bedrifter
Gulen Solund Hyllestad Askvoll Fjaler
22 Figur 3.6 viser at det er kommunene Askvoll og Fjaler som i perioden 2001–2011 hadde flest nyetableringer. Askvoll har hatt en prosentvis stor økning i antall nyetableringer i hele perioden (med unntak av finanskriseperioden). De viktigste næringene i Askvoll er innenfor industri, fiske og havbruk, landbruk og reiseliv. Figur 3.6 viser også at det i Gulen i hele denne perioden har vært store variasjoner i forhold til antall nyetablerte bedrifter. Solund og Hyllestad hadde færrest nyetableringer i regionen i denne perioden med i gjennomsnitt 7 nyetableringer per år, men de har hatt en positiv utvikling de siste årene.
Sogn
Sognregionen omfatter ni av fylkets 26 kommuner. NæringsNM for regionene på Vestlandet rangerte i 2011 Sogn som den syvende beste regionen på Vestlandet, og som nummer 20 i landet. Regionen ble rangert over middels for vekst og nyetableringer, men under middels for lønnsomhet. Industrien i Sogn omfatter i stor grad nærings- og nytelsesindustri. Noen av landets største frukt/bærbygder er i Sogn. Figur 3.7 viser utviklingen i antall nyetableringer fra 2001 til 2011 i kommunene som inngår i Sogn-regionen.
Figur 3.7: Antall nyetableringer i Sogn fordelt på kommunene som inngår i regionen 2001-2011 (kilde: SSB) Sogndal skiller seg fra de andre kommunene ved en betydelig vekst i antall nyetablerte bedrifter i perioden (med unntak av et sterkt fall under finanskriseperioden). I NæringsNM for kommuner oppnådde Sogndal 4. plass blant alle landets kommuner. Sogndal ble rangert over middels i alle indeksene som inngår i NæringsNM. I følge informantene har Høgskulen i Sogn og Fjordane, Kunnskapsparken Sogn og Fjordane og miljøet rundt Campus en stor betydning i forhold til den næringslivsutviklingen som skjer i Sogndal.
Balestrand og Leikanger er de kommunene i Sogn som har færrest nyetableringer i perioden.
Leikanger er fylkets administrasjonssenter med en stor offentlig sektor og færre private bedrifter.
Nordfjord
Næringslivet i Nordfjord er preget av tradisjoner og de naturgitte ressursene. Ute ved kysten er det de marine og maritime bedriftene som dominerer, mens næringslivet lengre inn i fjorden spenner fra fruktdyrking til teknologisk industri. Antall nyetableringer i kommunene som inngår i Nordfjordregionen vises i figur 3.8.
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Antall nyetablerte bedrifter Høyanger
Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster
23 Figur 3.8: Antall nyetableringer i Nordfjord fordelt på kommunene som inngår i regionen 2001-2011 (kilde: SSB) I NæringsNM for regioner fikk Nordfjord en plassering på litt over middels i landet, men under middels blant regionene på Vestlandet i 2011. Nordfjord hadde et resultat på over middels i forhold til lønnsomhet og vekst i næringslivet, men var en av regionene med færrest nyetableringer.
Stryn er den kommunen i region Nordfjord som har hatt flest nyetableringer de siste 10 årene, tett fulgt av Vågsøy. Antall etableringer i Stryn har ligget på et relativt jevnt nivå siden 2001.
Informantene i prosjektet nevnte Stryn som en av de meste spennende kommunene for nyskaping i fylket de kommende årene.
Hornindal er den kommunen som har færrest nyetableringer jevnt over. I snitt har det vært 3,6 nyetableringer per år i perioden 2001 til 2011. Trevare og møbelindustri er viktigste næringer utenom offentlig administrasjon og tjenesteyting, i tillegg til en reiselivsnæring i vekst.
3.3 Bruk av FoU i næringslivet
Forskningsrådet utgir årlig en Indikatorrapport (Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer) der det blant annet presenteres fylkesvise oversikter over FoU- og innovasjonsaktiviteter. Sogn og Fjordane er sammenlignet med resten av landet i følgende figur:
Figur 3.9: Sogn og Fjordane – utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i 201015
I 2012-rapporten fremgår det at Sogn og Fjordane er blant fylkene med minst FoU-aktivitet (0,8 prosent av landets samlede aktivitet). Det er noe FoU-aktivitet i næringslivet, mens den
15 Forskningsrådet (2012). Indikatorrapporten figur 4.4.12.
0 10 20 30 40 50 60 70
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Antall nyetablerte bedrifter Bremanger
Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen Stryn