44. årg. Bergen, Torsdag 12. juni 1958 Nr. 24

U!giff av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

44. årg. Bergen, Torsdag 12. juni 1958 Nr. 24

Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefon 30300.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 7. juni 1958

Fisket var en del værhemmet i Sogn og Fjordane og nordenfor mens ellers på kysten var bra vær. Bank- og kystfisket fra Møre ga likevel gode fangster. likeledes var pigghåfisket ved Shetland godt. Fra Stredet og Island ble det brakt i land flere gode kveitefangster. Vårtorske- fisket i Finnmark ga mindre utbytte som følge av værhindringene. Det ble tatt økte fangster av makrell. Brislingfisket var smått. Det foregikk et bra sildefiske på Nordmøre.

Vårfisket i Finmnarh:

Det var i uken en del ruskevær og liten utror, og ukefangsten var noe mind11e enn i foregående uke.

Det beste fiske foregikk 1ned line for Øst-Finnmark.

For i\1åsøy og Nordkapp var fisket bra med både line og juksa. Deltakelsen går fortsatt ned. Det var til stede 1308 båter n1ed 51 O l rnann. Ukefangsten av torsk var 3647 tonn sarnmenliknet med 4875 tonn i foregående uke og 7 385 tonn i tilsvarende uke i foregående sesong. Vårtorskefisket har i alt gitt et ntbytte på 60 221 tonn mot 48 257

t.o11n

til san1n1e tjd i fjor. Av fangsten er 46 367 tonn hengt,

7~~GG

tonn saltet og 25 040 tonn anvendt fersk m. v.

Det er produsert 25 040 hl

dampt1~an.

Fiskevekten er gjennmnsnittlig 2,4 kg pr. stykk, og tranprosen- ten er 44· prosent.

Det samlede utbytte av skrei og loddetorsk ut- gjorde pr. 7. juni 127 987

~tonn,

hvorav hengt 78 335 tonn, saltet 30 344 tonn og anvendt fersk etc. 19 308 tonn. Damptranproduksjonen var 55 686 hl. Til sarnn1e tid i fjor utgjorde skrei- og Ioddetorskfang- sten 106 244 tonn. Av dette var 58 282 tonn hengt,

36 782 tonn saltet og Il 180 tonn anvendt fersk.

Damptranproduksjonen utgjorde 41 51 O hl.

Fisket i Tr01ns var avtakende når det gjelder torsk. Ukefangsten vaT 51,2 tonn rnot 156,2 tonn i foregående uke. Videre ble elet i uken brakt i land 33, l tonn sei, hvorav alt g'likk til henging, 29,3 tonn bTostne, 0,5 tonn hyse, 6,2 tonn kveite, 1,6 <tonn flyndre, 7,0 tonn uer, 5,3 tonn steinbit og 30,0 tonn reker. Ukefangsten var på

tilsan1~men

164,3 tonn samrnenliknet med 313,6 tonn i uken før.

V esterlllen:

For Bø var seifisket fortsatt godt på juksa, n1en fisket var en del værhindret. Ukefangsten utgjorde 110,2

~tonn.

Det var smått fiske for Andenes rned en samlet fangst i uken på 25,3 tonn. Av fangsten var

15 tonn 1seri, 3 tonn

tor~sk

og 4 tonn uer.

Levendefisk:

Trondhd1n hadde i uken en tilførsel på 15 tonn

levende sei. Bergen mottok fra Norges Levende fisk-

lag 8 tonn levende sei. Dessuten ble Bergen tilført

fra Sogn og Fjordane 9 tonn lev. sei, 4 tonn lev.

Nr. 24, 12. juni 1958

~torsk

og l tonn lev. flyndre, fra Hordaland 9 tonn tors·k, 13 tonn sei, 2 tonn

s~teinbit

og 3 tonn annen lev. fisk og fra Rogaland ¹⁷

^~tonn

lev. sei.

1\!Iøre og Romsdal:

Resultatet av bank- og kystfisk.et for Sunnn1r6re og Rmnsdal var godt 1ned et ukeutbytte på ^394,9 tonn. I forrige uke utgjorde ukefangsten ²⁸² tonn.

Det ble i uken brakt i land ^52,0 tonn torsk, 26,8 tonn sei, 5,9 tonn lyr, ^152,0 tonn lange, ^15,0 tonn blålange, ⁹⁷ ,O :tonn bros1ne, ^11,0 tonn hyse, ^18,0 tonn kveite, 2,2 tonn skate, 11,0 tonn pigghå, 2,5 tonn røclspet<te og ^1,5 tonn hun1111er. Fisket på kysten var en del he1nn1et av vind og skodde. Fisket på N ord1nøre var også godt n1ed en ukefangst på i alt 255,9 tonn fersk fisle Av dette var ^14,6 tonn torsk, 136,3 tonn sei, 13,8 tonn lange, ^1,5 tonn blå- lange, 7 5,4 tonn bros1ne, ^7, l tonn hyse, ^4,2 tonn kveite og l ,5 tonn pigghå. F.or N,ordn1øre gjaldt rokningen fra foregående uke vesentlig større fang- ster av sei og for Sunnmøre og Rmnsdal større fangster av lange og bros1ne.

Sogn og Fjordane:

Fisket på kysten var en del værhe1n1net, men det var bra værforhold på Shetland og pigghåbåtene gjorde gode fangster. Det ble i al1t brakt i land ⁸⁰⁸ tonn pigghå i uken. Videre ble det tatt ^10,5 tonn toTSk, 2,7 tonn sei, 6,7 tonn lange, ^34,9 tonn bros- . 1ne, 2,8 tonn hyse, ^1,6 tonn kveite og ^2,6 tonn

flyndre. Den san1lede ukefangst utgjorde 869,8 tonn 1not ²⁹⁹ tonn i foregående uke.

H orclaland:

Utenmn levendefisk hadde Hordaland ^:1 tonn sei og lyr, 4,5 tonn

~torsk,

14 tonn lange og bros1ne, ² tonn hyse, 0,5 tonn kvei,te, 11 tonn pale til f6r, 136 tonn pigghå og 2 tonn reker, tilsan1men inklusive on1setningen av levenclefisk ²⁰⁰ tonn.

Rogaland hadde pent vær og bra fiske med en ukefangst på 200 tonn fisk utenmn ska11clyr.

Skagerahkysten hadde 140 tonn fisk og 2 tonn

s~ild.

Oslofiorclen (Fjorclfisk S/L hadde

^;~

tonn fisk og l 000 skj. fjordsild.

Håb,rann:

Av håbrann ble elet i uken

brak~t

i land l tonn i Ålesund og 0,3 tonn i Sogn og Fjordane.

Shalldyr:

Oslofjorden hadde i uken 3 tonn kokte reker og 1,5 ,tonn rå reker, Skagerakkysten ¹⁰ tonn kokte re- ker og 25 tonn rå reker, Rogaland ⁴⁵ tonn kokte reker og 40 tonn rå reker, Hordaland 2 tonn rå reker og Trmns 30,0 tonn reker, hvorav ^22,4 tonn ble

lever~t

til frysing og 7,6 tonn til hern1etikk. Av humn'1er hadde Rogaland 5 tonn, Sunnmøre og Rmnsdal 1,5 tonn og Kxistiansund O, l tonn.

Fjerne farvann:

Det kom i uken ³ fartøyer til Alesuncl fra Stredet med henholdsvis 50 tonn og 55 tonn kveite. Videre kmn det fra Island ³ fartøyer 1ned henholdsvis 8 tonn kveite og 28 tonn sahfisk, 13 tonn kveite og 18

~tonn

kveite.

Kve~tefisJzet

var godt, n1en elet sies å være vanskelige avsetning1sforhold.

Det foregår et bra torskefiske ved Vest-Grron- land, og et

fal~tøy

er allerede på vei hje1n 1ned full last.

Det ser ut

^t~il

å bli stor deltakelse i fabrikksild- fisket ved Island, og de første fartØyer er kon11ne t til feltet. Det er dårlige

værfm~hold

og det er ennå ikke kmn1net n1elding om fangst.

Silde fisket.

Sildefisket i Nord-Norge ga en ukefangst på 16 280 hl n101t 21710 hl i foregående uke. Fangsten i Finnmark utgjorde ⁶⁷⁵⁰ hl, hvorav 6650 hl i Pors- anger og 100 hl i Bugøyfjord. Trmns hadde uke- fangst på

19~~0

hl, hvorav Lyngen ⁹³⁰ hl, Kalfjord 80 hl, Bal,sfjord 120 hl og lVIalangen 800 hl. I Nord- land ble det tilsam1nen ,tatt 7 600 hl. Av dette var 200 hl fra Tysfjord, ²³⁰⁰ hl fra Ofoten og 5100 hl ,fra I--Ielgelands-feltene.

På strekningen Buhohnsråsa-Stad ble det av for- fangstsilcl1tatt ⁷⁶²⁶ hl, hvorav 59 hl til salting, ⁸² Jrl til hennetikk, 5277 hl ,til fabrikk, 2111 hl til agn og 97 hl

~til

fersk bruk innenlands. Srnåsildfang- sten i uken utgJorde ^{28 077} hl, hvorav ⁷⁸ hl til salting, 1808 hl til hennetikk, ^{25 400} hl til fabrikk og 7 91 hl t,il agn. Av den sa1nlecle sildefangst var 1300 hl 1tatt i Trøndelag, ²⁵ 500 hl på N orchnøre, 7000 hl i Rmnsdal og ¹⁷⁰⁰ hl på Sunn1nøre. I fore- gående uke utgjorde fangsten av forfangstsilcl og s1nåsild henholdsvis 2945 hl og 12 259 hl.

Sør for Stad ble det på strekningen til Bergen fisket 4400 skj. 1nnssa og 286 hl fetsild og sør for Bergen 250 skjepper mussa og 181 hl forfangstsild.

BrisLirtgfiskel:

Fisket et-ter brisling er s1nått. I uken ble det nord

for Bergen inn1neldt ⁹⁵¹⁰ skj. brisling og 33 300

skj. blandingsvare. Sør for Bergen ble det av bris- ling innm.eldt 7280 skj. og av blandingsvare 2570 sk j. I Rogaland ble det stengt 2500 skj. brisling.

Det er i ytre Oslofjord hi,ttil innmeldt 45 000 skj. brisling, hvorav det meste ved Drøbak, Åsgård- strand og Tønsberg.

Niakrellfisket:

l\!Iakrellfisket foregikk på hele strekningen fra svenskegrensen til Haugesund. Det ble fisket med samtlige redskaper, n1en de størs,te fangster ble tatt 1necl garn. Fangsten i uken var på 1100 tonn mot 565 tonn i foregående uke.

Summary

Fishing activities were hamjJered by the weather i·n Finnmark south to Niøre while good weather conditions jJrevailed in southern districts. In spite of this good landings were made of saithe) ling) tusk a·nd dogfish. In Finnmark landi·ngs declined however. The Tesults of the young cod fishing to- fals 60 221 tons of which 46 367 tons have been

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden l. januar 31. mai 1958¹

Av dette til Fiskesorter I alt

ising og

l

^sal-

l

heng

-~herme

^!Fiskemel frysing ting ing tikk dy~~for

l

tonn

l

^tonn

l

tonn

l

tonn

l

t : n tonn

Torsk ... 265

i

^{265 -}

Sei ... 3 603

l

l 797

-

^{l 806}

-

-

Lange.

....

^{201 37 154 lO} - -

Brosme .... 297

l

^{21 218 58 - -}

Hyse ... 60

l

^{60 - - - --}

Kveite

....

14 ^l 14 - - - -

Rødspette l l -- - - -

Mareflyndre

-

- ^- - ^{- ,} -

Pigghå

....

^{5 805} 5 791 - - - 14

Makrell-

størje ... -

- -

^{- -} -

Hummer

..

-

-

^{- - - -}

Reker ...

-

^{- -}

- - -

Krabbe ...

-

l

^{- -11 -}

^-

^-

Annen fisk 4 3

-

^{- -}

I alt 110 250

l

^{7 989}

l

37311 8741 -

l

¹⁴

1) Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

sold for drying, 7366 tons for salting and 25 040 tons for fresh jntrjJoses etc. The landings of young cocl and sjJawnirzg cocl mnount to 127 987 tons of wlzich 78 335 tons for drying) 30 344 tons for curing and 19 308 tons foT fresh jntrjJoses etc. At the same tinz.e last year the landings of young cod and sjHLLO- ning co el amounted to l 06 244 ton.s.

The total results of the Norwegian fisheries as of Niay 17th are estimat ed at 651 326 tons of which 79 087 tons have been sold fresh) 53 560 tons for freezing) 86126 tons for clrying) 121 886 tons for curing) 13 535 tons for canning_, 289 229 tons for reduction and 7 903 ton.s for bait. During the jJeriocl .fanuary-Niay 1957 the lanclings totalle_d 1107 (190 tons. The decline as comjHtrecl with the landings i·n the jJreceding year is due to the jJoor Tesults of the wirtter herring season.

SIMRAD

Radiotelefon Ekkolodd

Asdic

Statens Kjølemaskinistskole, Trondheim

l. september 1958 begynner et lO-måneders kurs som ved teoretisk og praktisk opplæring utdanner kjølema- skinister for større kjØle- og fyseanlegg. De viktigste fag er:

Kjøleteknikk, regning og fysikk, maskinlære med maskin- tegning, elektroteknikk, varebehandling, driftsteknikk og norsk. Undervisningen er gratis, og skolen vil sannsynlig- vis disponere en del stipendiemidler. Elevene må selv skaffe seg bolig. Minstealder for opptagelse er 19 år. Plan og nærmere opplysninger får en ved henvendelse til skolen.

Søknad med opplysninger om utdannelse og praksis sen- des Statens Kjølemaskinistskole, Nidarøy, Trondheim, in- nen l. juli 1958.

Fiskeridi1·ektøren.

\_, ___________________________ _

Nr. 24, 12. juni 1958

Rapport nr. 19 om skrei- og loddetorskfisket pr. 7/6 1958.

l Kg fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- Tran- An- An- Total- Damp- til

Distrikt fangst 100 stk. tall tall fangst Hengt Saltet Fersk tran Saltet fersk

fisk hl lever pro- fiske- fr oss. annen m.m.

sent mann tran

tonn sløyd fark. tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

l ^l

-1- ^{l l}

³⁴⁶⁹¹

^{l l}

finnmarkvinterfiske ^{- -}

-

^{- 9793 37751 3362 2656}

^-

^{15771 874}

Finnmark vårfiske 3647 240 1000 44 ¹⁰)1308 5101 60221 46367 7366 6488 25040

-

^{528 14}

Troms ... ^{- - - - -} -- 6317 968 3924 1425 2542 - 1637 1686

Lofotens opps.d .... -

- -

^{- - 33006 21702 9121} 2183 15742

-

^{6)1537816)5516}

Lofoten for øvrig . { - - - 9267 3456 3525 2286 4973 239 ¹)1634 ²)3341

Vesterålen ...

Helgeland-Salten .. ^{- - - - -} - ^{1103 657 72 374 497 373 207 446}

Nord-Trøndelag ...

-

^{- - - - - 2128 1396 584 148 766 - 634 597}

Sør Trøndelag .. o ^{- - - - - -} 299 9 13 277 - ^{3 -} 22 ⁸)177

Møre og Romsdal. - - - ^- - 5853

sl

2377 ⁹)3471 2657l - 2418 ⁷)1053

- - - --

- - \ - - - -

^{- - - - -}

^{- -}

Tils 3647i - ^-

l

^{- 1308}

l

5101 127987

l

78335 30344

l

19308 556861 612 24035 13704 1958 til

'/,. ·l

^{36471 1308}

^l

^{5101 127987}

^l

783351 30344 l 193081 556861 6121240351 13704

Mot i 1957 - s;6 •• 75831 106244

l

^{58282 36782} 11180i 415101 17SJ4 25525 10750

1956 - 9/6 4870 155343 74746 60289 20308 64836 461 32813 12152

1955 - ⁴/6 4386 116529 58783 38973 187931 53916J 30 27947 19198

1954 - 5/6 816 77622 31968 31632 140221 43441 141 24259 11126

1953 - 6/6 5181 106247 51665 42552 12030 51535 206 150491 11089

1952 - 7/6 984 152302 499191 79899 224841 88404 513 27330 21643

1951 - 9/6 398 167626 62939 86212 184751118291 1063 46329 24725

1950 - ^10/6 728 128169 47501 65109 15559 758391 862: 39656 17796

1939 - ^10/6 775 211974

l

823701 120119 74361 92193 66921 59651 18881

Vårfisket Finnmark.

36471 13081 6488

l

²⁵⁰⁴⁰

l

^l

1958 til 7

l

^{6 o • 240 1000 44 5101 60221 46367 7366}

-

⁵²⁸¹

l\lot i 1957

- s;

^{6' .} 75831 220 1400 45 9991 4378 48257 36522 9671 2064 16758

-

⁵⁸⁶ⁱ

1956

-

⁹/6 4870 250 1300 42 921 3996 49234 38299 6636 4299 13604

-

⁹¹⁰

1955

-

^{4/6 43861 250}

l

¹⁴⁰⁰

^l

^{42 9091 4115!}

40010 280841 7854 40721 15677

-

8251 1954 - 5j 6 . 816 250 1200 45 732 2903 16620 10530 4571

!

15191 7011 - 3051 1953 - 6/ 6' . 5181 250

l

^{1100 40 1129 4446 37772}

l

27359 9049 1364i 135581 ^- 90 1952 - ^{7 (6 o •} 984 300 1000 40 769 2940 35676 21896 12251 1529 14163 - 45

1951 -

%

^{398 300 1000 45 906 4182 20906 14086 5873} 947i 10709 - 964

1950 - 10/6 o . 728 300 1030 39 533 2341 21900 15467 6092 341; 8534 416 187 1939

- lOfs ..

775 220-245 1514-1580 39-36 1174 4314 26218 20535 4502 1721 7184 821 -

1 Herav sukkersaltet 914 hl. ² Herav til hermetikk 778 hl. ³ 337 hl lever solgt fersk. ⁵ Herav sukkersaltet 7 812 hl.

6 Herav til frysing 428, hermetikk 3 440 hl. ⁷ Herav til hermetikk 323 hl. ⁸ Herav 2 hl til hermetikk. ⁹ Herav til her- metikk 788 tonn. ¹⁰ Herav 1221 med motor. Det er tilstede 134 kjopere1 2 kjøpefartøyer og i drift 44 otrandamperier.

Fetsild- og småsildfisket

^1/1-7~6

1958.

Finnmark-Buholmråsa^{1 j} Buholmråsa-Stad Stad-Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

^Småsild

l

^Fetsild

_l

^{Småsild Fetsild}

_l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ... ^{- -} 125 159 25

-

^{150 159}

Saltet

...

^'

....

' . " '

..

^{197 929 59 191}

^{- -}

^{256 1120}

Hermetikk

...

^{15 6 479 297 9 327 - 30 099 312 45 905}

Fabrikksild ... 28 767 52 014 37 423 52 745 5 _l 5 484 66 195 110 243 Agn

...

^{4 552 1919 33 337 3 960 560 i l 117 38 449 5 996}

Fersk innenlands

..

^{'. 212 - 317 106 733 ' 33 1262 139}

I alt 33 743 61 341 ^l 71558 66 488 1 323

1~33

^{106 624 163 562}

I alt pr. 8/6 1957 45 065 137 773 361 284 97 417

l

^{8 695}

^l

^{50 608} l 415 044 285 798

1 Lodde til fabrikkvare 936 311 hl, til agn 261 hl.

14 15 30 238 19 115 15 50 - -

Nr. 24, 12. juni 1958

Mengdeutbyttet av det norske fisket i alt pr. 24. mai 1958, og i uken som endte 24. mai 1958.1 Tonn.

Anvendelse

l

Lodde log

SJ~r;ie-l

torsk

Sild

l i

Lever

l

^l

Brisling Krepsdyr R~~n Annet

'-

I alt Av dette i uken

Januar- mai 1957 Fersk.< ... -

1~58i

^{33 345 - 696 896 29 771}

_l

^{82 066}

ⁱ

^{2 327 104 325}

Frysing ... - 40182 - 2 210 - 13 752 56144

l 1 385 59 418

Henging ... - 71375 -

-

^{- - 320 324}

_l

^{91699 l 5 573 69170}

Salting ... - 29 944 80 294 2 - 2 418 ²10 539 123 197 l 1 311 128

oss

Hermetikk ... - 788 10 848 36 794 486 1 077 14 029

l

^{326 22 905}

Oppmaling .... 90 592 - 188

0351 ^-

^{- 16 547 132 295 306 l 6 077 714 856}

Agn ... 25 - 8182 -

-

- 52 8 259

l

^{356 8 361}

I alt. ...

l

^{90 617}

^l

^{119 465/ 360 886/ 38}

l

^{3 700}

^jzo

^{347/ 75 647}

l

^{670 700}

Av dette i uken .

l

⁶⁸⁰

-l

4 9471 2 3231 9 _l 144

l

^{3 6321 5 620}

l l

^{17 355}

Jan.- mai 1957 69 820

l

98 8591 852 5781 681 3 831 114 076\ 67 245

l

11107 090

1 Bygger hovedsakelig på foreløpige ukeoppgaver fra fiskesalgslagene. Ettermeldinger og korreksjoner blir ikke tatt med i uketallene, men kommer bare med i tallene for «I alt». ² Herav er 2 386 tonn (råfiskvekt) brakt direkte i land som saltfisk. Dette tilsvarer 1 387 tonn saltfisk. ³ Av dette l 631 tonn sjøltilvirket fisk svarende til 375 tonn tørrfisk.

Den franske fiskerinæring.

FØlgende oversikt er utarbeidet av Groupement D'Exportation De Nnires Et D'Engins De lVIer En Acier:

"Til tross for franskekystens lange utstrekning hØrer ikke I<'rankrike med blant de mest betydningsfulle fiskerilancl i ver- den. Arsfangsten overstiger ikke en halv million tonn og synes lav sammenliknet med fangstene Japan, Storbritannia og Norge har. Denne Frankrikes moderate plass blant fiskerinasjonene kan forklares ved at franskmennene som store kjØttspisere ikke er store fiskekonsumenter. Det nåværende årskonsum av fisk pr.

iml\'åner i J<'rankrike utgjør ca. 8,5 kg. Tallet er betydelig høyere enn før krigen, men atskillig lavere enn de engelske og skandi- naviske standarder, for ikke å nevne andre europeiske land.

Den l ille rolle fisk spiller i franskmennenes ermrring kan for- klares ut fra franske kostholdsvaner. Blant de fire forskjellige måter s~m er tatt i bruk i omsetningen av fisk, nemlig fersk, frossen, saltet eller hermetisert er den fØrste, den eneste som harmonerer med franske konsumvaner. Hermetisk fisk, hoved- sakelig sardiner, tunfisk og makrell spiller bare en underordnet rolle i ernæringen, idet de vanligvis kun serveres som «hors- d'oevre". Saltfisk er ikke særlig populær i franske bystrØk, mens omsetningen av frossen fisk ikke er organisert i landsomspen- nende skala og for tiden kun omfatter små kvanta. Ferskfisk er den overlegent Yiktigste komponent i fransk konsum av fiskeri- produkter. Handelen med denne er bare velorganisert i byene;

landdistriktene er ikke så godt betjente enskjØnt elet har vært fremskritt på dette område i de senere år. Ved siden av dette er fisk for den franske gjennomsnittsfamilie paradoksalt nok enten en rett som benyttes under fasten eller en rett benyttet ved spesielle anledninger. Normalt utgjØr ikke fiskekonsum en

N· ANTHONISEN & CO.

BERGEN TLF. 13 307

Kjøper av tørrfisk. saltfisk, saltrogn Bortleier kjølelager for lettsaltet sild Store fryserom. Dypfrysing.

gjengs del av kostholdet, men brukes helst fredager, som ifØlge katolsk tradisjon er fastedag. rinere fisk konsumeres hovedsake- lig ved formelle anledninger, eg serveres da som fØrste rett foran hovedretten som er kjØtt.

Det blir også konsumert en stor del av finere fisk i franske restauranter -- dette gjelder også for skalldyr og skjell.

Disse innledende bemerkninger om det særegne ved konsumet av fiskeriprodukter vil befordre forståelsen av de karakteristiske trekk ved den framke fiskerinæring, og ela særlig den ledende rolle ferskfiskprocluksjonen spiller. Det kan ogs3 tjene som for- klaring på at fisk i J<'rankrike er et relativt kostbart næringsmid- del, men at om lag 63 000 mennesker tjener til livets opphold ved havfiske til tross for fangstens forholdsmessige knapphet.

Den høye fiskepris må også tas med i beregning for at man skal kunne forstå hvordan franske fiskere har vært i stand til moderniseringen og utvidelsen av deres flåte. Faktisk har det

va~rt bygget 3000 fiskebåter i Frankrike i lØpet av 12 år og blant disse finnes ca. 500 moderne ståltrålere på over ett hundre tonn. Samtlige disse fartØyer er utstyrt for tråling over siden.

De mindre har vanligvis galger på begge sider. Størrelsen og maskinstyrken varierer med hjemstedene og fiskesortene som fanges.

Ha·ofisllet: l'ranske fiskere har drevet torskefiske i flere år- hundrer. Fmxlums var elet rikelig av torsk langs Frankrikes kyst, men den bar nå vært Lorte i mange år. I det nittende århundre seilte de store skonnertene av sted hver vår for å fiske på NewfouncllanclsLankene. I dag er skonnertene borte og blitt av- ]f)st av kraftige ståltrålere, utstyrt med clieselmaskineri, som setter dem i stand til f1 ta tre turer i tiden mellom februar og desem- ber. Disse turer foregår til et vidstrakt område fra Newfoundland til Barentshavet, langs Grønlands kyst, rundt Jan Mayen og Bjørnøya, hvor det kolcle vann fra arktiske strøk blander seg med det varmere vann fra Golfstrømmen. Tre franske havner er sentra for ta:rskefiskeekspeclisjoner: Bordaux, St. lVIalo i Bretagne og Fecamp i Nonnandiet. Disse havner har de nødvendige in- stallasjoner for behandling av saltfisken trålerne bringer med seg hjem, og før å tilberede den som salgsvare som røykt eller tØrket fisle Fartøyene selv er utrustet for salting av fisken og for tranutvinning av leveren. Offiserenes og mannskapenes kvarterer er ytterst komfortable. Det elektroniskt> utstyret er rikholdig både for navigering og for søking etter fiskestimer. De kraftige trålvinsjene og nylonnøtene som brukes, gjØr det mulig å tråle på meget store dybder, ned til 600 mete1~. Frankrikes og muligens

Nr. 24, 12. juni 1958

,·erdens st~lrste tråler ble bygget i 1956 av Chantiers Rennis Loire- Normandie for rederiet «pecheries de Bordaux-Bassens». Denne

<'nhet «Zclande» har følgende dimensjoner:

Lengde mellom perpendikulærene Bredde i riss

Dybde . . . .

Dypgående . . . . Fiskeromskapasitet ..

Tank for torskelevertran Normal dødvekt . . . . Brutlotonnasje . . . . . .

77,00 m 13,00 )) 6,60 )) 5,30 )) 1600 cb.m

120 cb.m 1720 tonn 1900 G.R.T.

Ho\edmaskinen består av en 5-50 VF 90, enkeltvirkende, totakts, Bunneister & 'Wain diesel, som utvikler 2050 HK ved :200 omdreininger pr. minutt. Farten på prøveturen var 13,3 knob.

«Zelande» danner imidlertid en unntakelse på grunn av sin stf'.lrrelse. De fleste av de andre franske trålere er noe mindre og den mest alminnelige type har fØlgende dimensjoner:

Lengde overalt . . . . . . . . . . . . . . . ...

Lengde m. p . . .

Bredde i riss . . . . . . . . . . . . . . Dybde . . . .

Maksimum dypgående akter l'iskeromska p as i tet

Trantank . . . . . .

74,80 111

68,17 )) 11,50 )) 6,00 )) 5,90 ^» 1270 cb.m

90 tonn Bekvemmeligheter er innrettet for ca. 16 offiserer og spe- sialister og et mannskap på 45 mann.

Det bør nevnes at de to senest byggete enheter i denne serie, nemlig «Cap Pagnet• levert av Ateliers ^& Chantiers de la Seine l\hritime for rederiet «Pecheries de Fecamp» samt «Louis Giranl» levert av Andens Chantiers Dnbigeon for rederiet

«Chalutiers 1\-Ialcuin» er blitt utstyrt med dieselelektrisk frem- driftsmaskineri. Generatorsettet består i tre diesel propellerende enheter og fremdriftssystemet av to elektriske motorer hver på 950 HK. Denne lØsning av fremdriftsmaskineriet bibringer ski- pet en hØy grad av smidighet og gir uten vansker adgang til fartsforandring· fra topphastigheten i kryssfart på 13 knob ned til tre knobs trålingshastighet.

High sea fislzing: :Mens de store franske torske-trålerne er mer eller mindre standardiserte hva dimensjoner angår finnes det en lang rekke typer av skip for annet havfiske.

De franske trålerne fisker i vidt atskilte farvann fra den spanske kyst i Biscayabukten opptil den norske kyst og rundt de britiske 9jyer. Til tross for de meget forskjelligartede trålertyper kan det foretas en klassifikasjon av typene som nærmest fØlger hjemstedene, da det er bibeholdt en viss homogenitet i hver havns flåte. Fiskerne fra samme h:tvn tråler stort sett på de samme områder.

Øst-Kanal- og Nordsjøtrålere: Hovedhavnen for disse fartØyer er Boulogne, som oYerlegent er F•rankrikes stØrste fiskerihavn. I 195G ble det i denne havn ilandbrakt 115.000 tonn. Fiskerne fra Boulogne og deres feller i de øvrige kanalhavnene ned til Dieppe og I<'ecamp fisker isa:T på bankene i NordsjØen, men de tråler også i Norskehavet opptil Trondheims breddegrad. Sild er deres hovedspesialitet. Førti prosent av de i 1956 i Boulogne iland- brakte fangster besto av sild, men utenfor fangstsesongen for denne sort, fisker de etter andre, som: makrell, sei og hvitting.

Fartøyene er av den klassiske trålertypen. De nyeste enheter har vært av 40 og 50 meters lengde mellom perpendikulærene.

Et godt eksempel has i tråleren «Le Printemps», som fortiden bygges i Nantes hos Dubigeon for rederiet Mallet, Dieppe.

Dimensjonene er:

Lengde overalt . . . .

Lengde mellom perpendikulærene Bredde i riss . . . . . . . . . . Dybde

Fiskeromskapasitet ..

Fart på prøvetur ..

54,34 lll

48,00 )) 8,90 )) 4,65 "

600 cb.m 13,5 knob Så stor hastighet for en tråler er berettiget på grunn av den betydelig distanse som utseiles mellom leveringshavn og fiske- banker. For å tilveiebringe så stor fart er fartøyet utstyrt med en maskin som utvikler 1360 HK, som består i to diesel hoved- fremdriftsmaskiner koblet til en aksling ved reduksjonsgir. Den vridbare propellen tillater skipet ft skifte fra kryssfart til fiskefart uten spill.

Tråleme jH1 Atlanlerlwvskysten: Lorient på sydkysten av Bretagne er for tiden Frankrikes nest viktigste fiskehavn. I 1956 ble det der ilandbrakt 54 000 tonn. Trålerne med basis i Lorient tar for det meste 14 dagers turer til atlantiske faTvann enten i Biskayebukten, utfor Storbritannia eller Island. Disse sistnevnte områder besøkes også av båter fra nabohavnen Concarneau. Con- carneau rangerer som nr. tre blant de franske fiskehavnenc.

Fangsten i 1956 var 34 000 tonn. Lenger sør ligger La Rochelle, som er den fjerde blant fiskehavnene. Den sender mest sine trå- lere til Biskayabukten utfor de spanske og portugisiske kyster.

På alle disse områder tas det finere fisk, mest sei (25

a

^{30 pst.}

coal fish) og også annen bunnfisk. På grunn av den store fangst- verdien behøver ikke Atlanterhavskystens fiskere så stor fiske- romskapasitet i sine trålere som i nord. Disse båtene er derfor overveiende mindre enn trålerne fra Boulogne. De største har basis i Lorient. Et av de nyeste fartøyer av denne type er trå- leren <'Notre Dame du Gallne» bygget av Chantiers Navals de La Pallice for rederen Jago Quere. Fartøyets dimensjoner er disse:

Lengde overalt . . . . . . . . . . . . . . . . Lengde mellom perpendikulærene ..

Bredde i riss . . . . Dybde . . . . Fiskeromskapasitet ..

38,90 1ll

34,00 "

7,20 "

4,05 )) 160 cu.m Dette fartØy er utstyrt med en meget' kraftig· dieselmaskin på 1060 HK ved 3RO omdreininger pr. minutt. Dette kraftige maskineri ga skipet en fart av 14 knob pft prøvetur. I La Rochelle, havnen som omtrent fullstendig har spesialisert seg på finfisk, er trålerne noe mindre. Et godt eksempel har man i «Le Vent», bygget av Ateliers ^& Chantiers de la Manche for rederie1·

Gaury. Dimensjonene er:

Lengde overalt . . . . . . . . Lengde mellom perpendikulærene llredde i riss . . . .

Dybde . . . . Fryseromskapasi tet

34,0 lll

29,5 )) 6,6 ·'' 3,9 )) 120 cu.m Dette fartØy er utstyrt med en Deutz diesel på 800 HK som gir skipet en fart på 12,8 knob. Propellen er en vridbar sådan av «Chantier de Bretagne»-typen. Chantiers Navals de la Pallice ha også utviklet en liknende trålertype for rederne i La Rocbelle, som har en litt mindre lengde og dybde, men bredden i riss

WM. A. MOHN A/S- BERGEN

Telecr adr «Wo.mohn« Etablert 1839 Produksjon og eksport

Sentralbord l 5O 17 Tørrfisk og rogn

er noe større. Rederne i Concarneau har valgt trålere av en noe mindre størrelse, hvilket ,skyldes havnemulighetene på stedet, kortere avstand til fiskefeltene og spesialisering på fangst av fisk av hendig størrelse som kan selges til en høyere pris av- hengig av restaurant - etterspørselen på såkalt pO'rsjonsfisk (onc person fish). Mange franske verft har bygget trålere for Con- carneau mest Ateliers & Chantiers de la Manche, Chantiers Navals de la Rochelle og Chantiers Navals Franco-Belges. Hoved- dimensjonene til en av de senest leverte enheter «Gamin de Paris» er fØlgende:

Lengde overalt . . . .

Lengde melom perpendikulærene Bredde i riss ..

Dybde . . . . Dypgående akter ..

l'iskeromskapasitet ..

26,3 lll

23,15 )) 6,65 »

3,64 )) 3,38 100 cu.m Propellmaskineriet består i en overladet dieselmaskin dJ- rekte koblet til akslingen gjennom reduksjonsgir. Maskinen ut- vikler 375 HK ved 500 omdreininger pr. minutt.

Størjefiskefartøyer: Ved siden av trålerne er de vikigste stål- fiskefartøyer som for· tiden bygges i Frankrike, de store tuna- klipperne fra St-Jean de Luz og Concarneau. Disse båter, som har gjort den amerikanske metode for stangfiske med levende agn til sin, jakter på størjestimene, mest i Biskayabukten, men også utfo11·

kysten av Portugal, Marokko og Mauretania (Vest-Afrika).

De store avstander de har å utgå gjØr et fullstendig fryseri- ut:-tyr nødvendig. Dessuten foretar noen fryseskip, som er spesielt bygget for formålet, flere rundturer i fangsttiden mellom flåten og havnene. Chantiers Navals de la Pallice har nylig sjøsatt tnnaklipperen «Balbaya» :'for lrejgning Pecherifes Industrielles hasques, St-Jean de Luz. Dimensjonene er disse:

Lengde overalt . . . . . . . . . . . . Lengde mellom perpendikulærene Bredde i riss . . . .

Dybde . . . .

36,25 111 31,50 ^»

8,20 )) 4,42 ))

Fryseromskapasitet .. . . 204 CU.111

Fart . . . . . . . . . . . . . . 11,5 knob Hovedmaskineriet består av en hurtiggående dieselmaskin av fabrikat MGO, som utvikler 750 HK ved 1250 omdreininger pr.

minutt.

·For transport av frossenfisk har rederiet Delhemmes i Con- carneau bestilt to fartøyer fra Ateliers & Chantiers de la Manche.

Disse fartøyer kan for øvrig også selv drive fiske. Dimensjo- nene er:

Unngå ergrelser - Reduser kostnadene

Bruk TETTE - KONTROLLERTE

SILDETØNNER

•• ••

O. C. AXELSENS FABRIKKER Afs FLEKKEFJORD

Nr. 24, 12. juni 1958 Lengde overalt . . . . . . . . . .

Bredde i riss . . . . Dybde . . . . Frysero111skapasitet . . . .

32,50 111 7,40 ^» 3,90 )) 360 cu.m Hvert skip har to hurtiggående dieselmotorer av fabrikat POYAUD, hver på 350 HK ved 12.50 omdreininger.

Et blikk jJå fremtiden: Det er interessant å merke seg at det for disse nye enheter av den franske tunaflåte, som er blant de franske verfts siste frembringelse1·, er blitt valgt hurtiggående dieselmaskiner. Den vesentlige fordel som forklarer valget er lettvintheten i vedlikeholdet, den sterkt reduserte vekt og det reduserte volum i forhold til langsommere maskiner av samme styrke. Man har kunnet innskrenke maskinromskubikken og har kunnet Øke fiskeromskapasiteten forholdsmessig.

Til tråling foretrekker majoriteten av franske redere frem- deles den langsomtgående eller semi-hurtige dieselmasldn, Et rederfirma fra Cherbourg som har en flåte på 6 trålere bygget av tre, har allerede i en del :lr drevet et interessant eksperiment med hurtiggående maskiner. Da resultatene av utnyttelsen synes gunstige, har dette rederi bestilt hos Constructions Mecaniques De Normandie i Cherbourg en høyst interessant prototyp på en hekkfanger som skal kunne tråle på meget store dypbder, på mer enn 600 meter. Skipets karakteristika er fØlgende:

Lengde overalt . . . . . . . . . . . . . . . . Lengde med perpendikulærene . . . . Dybde i riss . . . .

Dybde . . . . Dypgående akter ..

Fiskeromskapasitet . . . . . . . . . .

39,60 lll

38,00 »

7,50 )) 4,96 )) 4,50 l>

280 cu.m I overensstemmelse med de resultater man har innvunnet erfaringsmessig vil skipet bli utrustet med et fremdriftsmaskineri bestående av to hurtiggående Mercedes-Benz dieselmaskiner, som hver utvikler 800 HK ved 1300 omdreininger pr. minutt, koblet til akslingen ved reduksjonsgir som gir 280 aksel-omdreininger pr. minutt, og utstyrt med vridbar propeller av KAME"WA- typen,

Denne forløpers driftsresultater vil, når den begynner driften i 1960, være høyst interessante å fØlge. Hekktråling er en ny metode i fransk fiske og fiskefangst på kommersiell basis på sådanne dybder har heller ikke vært drevet tidligere.

Dette motige forsøk viser at de franske redere er seg meget bevisst den nære fremtids problemer, og at de er rede til å fØlge den kurs mot nye muligheter som teknikken frem byr.

Islands fiskerier.

Ifølge en melding· fra Fiskifelag Islands var totalfangsten for månedene januar og februar 57 005 tonn, hvorav 19 099 tonn ble tatt med trålere, og 37 906 med kuttere og mindre båter. Total- fangsten i samme periode i 1957 var 43 950 tonn.

Arets fangst er blitt anvendt som fØlger:

Iset, eksportert direkte . . . . . . l'iletert og frosset . . . . . . . . Tørket, usaltet . . . . . . Saltet . . . . . . . . . . . . . . . . Til fiskemel . . . . . . . . Annet forbruk . . . . . . . . . .

5 842 tonn 31 371

6 679 9 841 664 1191 55 588 tonn Sildefangsten, 1417 tonn har i sin helhet gått til fabrikk.

!'angsten i januar og februar fordeler seg på de viktigste fiske- slag som følger:

Nr. 24, 12. Juni 1958

1958 1957 1956

Torsk

. . .. . .

. . 34 92!! 31 534 ·'W 171 Kolje

.. . . . .

. . . . 8 821 6 og9 3 724

Uer .. . . 2 592 l 024 l 415

Lange . .

..

. .

.

. .

.

2 068 l 188 l 292

Brosme 3 161 928 757

Alle vekter er angitt i metriske tonn sløyet fisk, bortsett fra sild, hvor levendevekten er oppgitt.

Vest-tysk fiskerinæring i en krisesituasjon.

Herom melder «Dansk Fiskeritidende» (30. mai):

I anledning av den nåværende alvorlige krise i vesttysk fiskeri-

na~ring har handelskammeret i Bremen overfor senatet fremsatt en rekke forslag til fory)kelse av fiskerinæringens rentabilitet og en sund utvikling for alle n~rringens grener.

Etter en grundig undersøkelse av situasjonen anbefaler kam-

lVIelding fra FiskeridirektØren.

meret en omfattende planlegging av hele trålerfangsten og fryse- anleggenes utbygging m. v. ved de fire store havfiskemarkeder i Bremerhaven, Cuxhaven, Hamburg-Altona og Kiel.

Disse faktorer skal i første rekke hjelpe til å begrense de store prissvingninger i fiskedetaljhandelen som anses som hoved- årsaken til det sterkt varierte fiskesalg.

Det anbefales en større konsentrasjon av produksjons- og forarbeidelsesbedriftene. Sistnevnte skal gå inn for en større spesialisering og mekanisering av deres fiskeproduksjon.

Stortrålerflåtens ytterligere utbygging - den teller nå i alt 208 enheter - ansees avsluttet.

Initiativet til disse forholdsreglers gjennomføring må utgå fra næringen selv, fremhever forslaget. Såfremt ervervets egne anstrengelser ikke er tilstrekkelige, burde staten bistå en så viktig næringsgren. Kammeret understreker til slutt, at forslaget helst omgående bØr realiseres. Uten tvil understrekes derved situasjo- nens alvor tydelig nok.

Lokale reguleringer av fisket

For å få behandl,ingen av krav om lokale regu- leringer av fisket inn i 1ner tilfredsstillende former, har FiskeridirektØ·ren i samråd 1ned Fiskerideparte- mentet og Norges fi,skarlag utarbeidet nærmere reg1ler for behandlingsmåten av slike krav.

I. Behandlingsmåten.

I de .senere år har fiskeriadministrasjonen m.ottatt et ø1kende antall krav om lokale reguleringer av fisket. Disse krav går som regel ut på:

l) at det skal fastseute.s lokale Eorbud mot be- stein te fiskeredskaper,

2)

~t

elet .skal innføres havdeling for brukerne av de ulike redskaper, eller

:~)

at det skal etableres dØgndeling for bruken av visse redskaper innenfor et bestemt mnråde.

De Heste kravene gjelder fisket 1ned snurpenot, snurrevad eller reketrål. Kravene er fremmet av enkeltper1soner eller oppsittere og fiskere, de lokale fiskerlag eller av fylkesfiskerlagene. Kxav som er innkomn1et fra de lokale interesserte direkte til fiskeriadministrasjonen ·eller gjennmn vedkom- luende herredsstyre eller fylkesting, har bhut over- sendt de respektive fylkes.fiskerlag og fiskeriinspek-

t')6rer til behandling.

l<~orberedelsen

og behandlingen av di,sse krav har

CHR. IRGENS SØNNER· BERGEN

Telegramadresse: IRGENSES

TAUVERK • SNØRER -TRÅD · LINER· NYLONGARN

fra de interessertes side vært høyst uensartet ·og ofte lite tilfredsstillende. Dette har 1nedfØrt at det i 1nange tilfelle har vært vanskelig for administrasjo- nen å ta standpunkt til reahteten i de enkelte saker, og har vanskeliggjort en ensartet saksbehandling av de foreliggende interessekollisjoner 1nellom bru- kerne av de ulike redskaper.

Spørs1nålet o1n å få behandlingen av disse saker inn i 1ner faste og

tilfredsst~illende

former har der- for vært tatt opp til behandling .mellom fiskeriad- lninistrasjonen og Norges Fiskarlag, og en er blitt enjg mn fø,Igende behandlingsmåte som skal gjelde fra og 1ned 1959:

1. Søknader on1 regulel'ing av fisket 1nellom for- skjellige redskapsklasser innen et bestemt di- strikt hvor regulering ikke kan skje ved ut- valgsvedtekter, 1nå være innsendt gjennom det lokale fiskerlag til fylkesfiskerlaget innen l.

juni for å kunne bli behandlet 1ned sikte pf1 kon11nende kalenderår.

') I hvert fy1kesfiskerlags distrikt opprettes et rådgivende utvalg besltående av l a 2 represen- tanter for hver gruppe redskaper smn nyttes i distriktet og n1ed fiskeriinspektøren som for- lnann. Fiskeridirektøren kan være representert i utvalget ved en observatør.

~L

Dette utvalg får oversendt de innkomne søk-

nader on1 regulering umiddelbart etter fristens

utlØp og forestår den forberedende behandling,

innhenter nødvendige opplysninger og avgir

en sarnlet innstilling son1 sendes gjennmn fyl- kesfiskerlaget .til Fiskeridirektøren innen 15.

oktober.

4. Saker av større rekkevidde og av rner prin··

sipiell karakter, forelegger Fiskeridirektøren for Norges Fiskarlag.

5. Det avsettes et beløp på fiskeribnclsjettet til dekning av utvalgenes rnøteutgifter og even- tuelle befaringer.

11. A dgarlgen til å fastsette regulenmrle bestem- melser.

Ved behandlingen av frednings- og regulerings- krav er det viktig å ha for øye hvi1ke alminnelige regler smn er fastsatt for utøvelsen av fisket. I kap.

3 i 1ov av 17. juni 1955 mn saltvannsfiskeriene (unn- tatt .laks-, sjøørret- .og sild- og bri,slingfisket) er det fastsatt ahninnelige regler mn orden på fiskefeltet rn. v. For en rekke av de interessernotsetninger som vanligvis forekon1rner ved bruken av ulike fiskered- skaper er det her fa,tsatt generelle regler. Således er det blant annet besternt at den smn fisker med driv- ende redskaper har vikeplikt for fasts1tående redska- per, og det er forbudt å slepe og trekke redskaper gjennmn sjøen, hvor det ved dette kan voldes skade på redskaper sorn s,tår ute.

Hvor fisket i et besternt onuåde er av en slik ar1t a,t det er nødvendig med mer detaljerte regler for utøvelsen av fisket, kan de,t i medhold av lovens kap. 7 velges tilsynsrnenn og utvalg og fa.stseHes ut- vaJgsvedtekter. Disse vedtekter kan gå ut på:

l. Deling av havstrekning rnellom brukerne av de forskjelLige redskaper;

2. regler .for setting og trekking av redskaper og bestemmelser om når utsetting og trekking kan finne sted, herunder besten1melser om s·ignal;

f).

fastsettelsen av tidspunktet for utseiling til fiskefeLtet, herunder bes,tenunelser om signal;

4. forbud mot opphold på fiskefeltet til visse tider;

5. regler for redskapers belastning;

(). regler for redskapers merking i den utstrek- ning merlz.,ingsregler ikke er fastsatt etter lovens

§ 30;

Eksport av alle sortrf'

SILD · FISK

Kfølelagere

Telefoner:

11192, 11991 Telegr. Hausviko

BERGEN

Nr. 24, 12. juni 1958

7. andre regler son1 tar sikte på å sikre orden på fiskefdtet. Slike regler son1 nevnt under punkt 7, kan ikke settes i kraft fr6r de er godkjent av vedkomn1ende departernen t.

tillegg til de forannevnte besternrnelser har man adgang til på visse vilkår å fas,tsette reguler- ende besternrnelser i Ineclholcl av lovens

~

4. Denne besternrnelse lyder:

«Til beskyttelse og frernrne av bestanden av fisk og skalldyr, når internasjonale avtaler gjør det nød- vendig, eller for å sikre en rasjonell og forsvarlig utøvelse av de forskjellige fiskerier, kan Kongen fm et visst tidsrorn eller inntil videre enten i elet hele eller for nænnere besternt ornråde:

l) Fas,tsette rninstemål og fredningstid.

2) Forby e1ler gi nænn.e11e forskrifter for bruken av vi,sse redskaper eller fangstrnåter.

g) Treffe bes,temmelse orn havdeling rnellorn for- skjellige redskapsgrupper på bestemte mn- råder.

4) Forby fiske på visse områder.

!J) Fastsette

~maskevidde

i not- og garnredskaper og treffe andre besternn1elser 0111 fiskeredska·- pers dirnensjoner og konstruksjon.

(i) Treffe

bes~te1nrnelser

om hvorledes det skal for- holdes ombord rned fiskeredskaper sorn ikke fritt kan nyttes til den fangst son1 de er skik- ket for.

7) Treffe bestemmelser orn str6rste tillatte fangst- kvantunl for bestemte fiskesorter.

8) Forby visse anvendelser av fangsten.»

Den si,stnevnte bes1ternmelse må brukes i de til- felle det er tale om å fastsette forbud rnot bruken av visse redskaper i et besten1t område, eller elet er tale orn annen regulerling av fisket i distrikter hvor det ikke er etablert utvalgs,ordning.

Ved behandlingen av shke krav må en ha for øye prinsippet orn elet fri fisket. Innskrenkninger i fisket

~or

en besternt redskapsgruppe kan etter loven kun finne s1ted når en slik regulering er nødvendig for å beskytte og frernn1e fiskebestanden eller for å sikre en rasjonell og forsvarlig utøvelse av de for- skjellige fiiskeiiier. I de tilfelle reguleringen kan skje ved en døgndeling eller havdeling mellom de ulike redskapsgrupper, vil dette sorn regel være å fore- trekke fram for et totalforbud 1not bruken av en bestemt redskapstype.

K. & J. SÆTVEIT A.S - BERGEN

Telefonsentral 19627 Telegramadr. •Kittel»

Engrosomsetning og eksport av sild og fisk Spesialita i srsongen: Laks og ørret

w ...

=

Norges utførsel av sjøprodukter fra 1. januar til 24. mai 1958 og uken som endte 24. mai 1958. Tonn.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand ... . Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund ... . Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær .. · ... . Tromsø ... . Hammerfest ... . Vardø ... . Andre ... .

la~

I uken*)

l

Fersk sild i alt

Fersk småsild

Fersk storsild

Fersk vårsild

Fei5k for-

l

Fersk fangst- brisling

sild

"ld Frossen Frossen for- Frossen Frossen Frossen l

~~t

^storsild l ^vårsild l Frossen ^{f-:tr- l småsild l brisling Fersk fisk} i alt

Fersk torsk

Fersk sei

Fersk hyse

Fersk lyr

Fersk kveite

Fersk

l

Fersk

l

Fersk flyndre makrell laks og

aure Stat.nr.l Stat.nr., Stat.nr.l Stat.nr.

~l ~l ~l ~l

01.00-05 01.00 01.01 01.02

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l' Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

l

Stat.nr.l Stat.nr.

l

Stat.nr.l Stat.nr.

l

Stat.nr.l Stat.nr.

031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031

01.03 01.05 '01.06-11 01.06 01.07 01.08 01.10 01.11 01.12-41 01.12 01.13 01.14 01.18 01.22 01.25 01.28 Stat.nr.

031 01.33-34

271 - -

^{27 - - - ! - - - - 12 - - - - - - -}

^{l -}

- - - 118 17 25 59 - 14 - -

- - - 6 6 5 - 3 4 - - 2 - ^l

- - - 80 - 80 - - - 5 - - - -

- - - 692 140 552 - - - 452 106 2 95 204 - 4

- =

²⁶⁴⁸

= =

¹

^{~~~~ 1n ~~~} = = =

⁴⁶

= = = =

^1j

= =

⁴⁶ 2

2 648 1950 1609 6 410

- l 344 604 2 - 5 5271 2 957 2 553 17 - - 3 651 989 893 708 244 53 17 -

- l 254 355 - - 227 173 54 - - - -

- 6 383 27 - - 3 519. 3143! 376 - - - 1425 47 127 8 - 8 l - -

12 10 422 6 616 - - 13 220 7 763: 5 457 - - - l 840 306 184 375 2 46 l - -

17 050

lO 10 - - - - 883 587 296 - - - 10 2 - 8 - - - - -

- - - 3 158 2 279 818 20 41 - 243 64 15 29 - 27 - - -

li - l - - - 2 837 2 162 623 - 52 - 476 120 8 194 l 123 4 - 10

- - - 6 8 - 6 8 - - - 4 - - - 3 1 - -

- - - 106 36 24 14 - 20 12 - -

2 - - - 193 46 7 63 - 65 4 - -

- - - 140 24 - 68 - 32 13 ^{i - -}

- - - 18 - - 18 - - - - -

7 7 - - - - 618 14 601 - 3 - 119 6 7 48 - 42 10 - l

~ n~

29 19 404llo

zn

^2-

-3215~ 1 ¹⁹

^{389112 632 37 96 8 924 1}

^76~

^{1 292-}

^!_

^{121_ 45cl 433}

-l

^{69_1_ 46 14}

10 10 - - - l - l 80, 331 471 - - - 751 10 - 333 - 39 - ^l 46 13

*) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av poststeder på grunn av den sene postg~ ikke være kommet inn ved ukeoppgj~rets slutt. Utfvr.;elen uketallene ikke alltid stemme med tallene for ei alb. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand ... . Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund ... . Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest ... . Vardø ... . Andre ... .

l

Fersk Fersk Fersk Fersk makrell- Fersk ål J l rokke skate og

l

^pigghå

l

^{håbrann størje}

Annen fersk

fisk Fersk

filet i alt

Rund- frossen fisk i alt

Rund- frossen makrell

Rund- frossen

laks

Rund- Annen l .

Rund- fr d Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Anuen Tørr- Klipp- frossen m:~- f~e~ filet torske- sei- hyse- steinbit- frossen fisk fisk pigghå størje fisk i alt filet filet filet filet ^J filet i alt i alt Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

1

1 Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

o~:j5 o~:j6 o~:j7 gf.~8 o~~fg

¹⁾

o1~l56 Ol~~~-87

Sta-t-.nr-. I----I-S-ta-t.-nr-.-l Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr. Stat.nr.

o~:~4 o~:i3 o~:i5

^z)

Ol~~~-99 o~~~- o~:i9 o~:~l o~:~

³⁾

02~1

³

1~18 oz.~i~zs

4 lO

3

15 12

J.l

2 16

4 - - - - 4

21 - - - - 21

6 - - - - 6

76 - l l 24 50

31 - - - 26 5

49 23 46

3 4 42

23 46

101

=

^{l 5 7oi \}

= = ^l9

^--;4

^5;~

^{-1 l 3 100}

^{1~~ 30~}

¹²³

= = = =

¹²³

ⁱ

^{7104 646}

-

- - - - - -

- - -

- - - -

-

-

-

- -

- 15 l 214 - - 5 - 772 - 4 348 283 137 158 - - - - 158 - 44

- 21 103 186 - 616 - 454 - 61 114 279 54 11 - - - 43 358 6 981

- - - 16 - - - 16 - 12 - - - - 12 - -

- 21 86 - - l - 292 - - 85 26 181 l 389 108 420 38 437 386 391 7 102

- - - 16 39 110 - 4 - - 106 l 210 583 32 499 - 96 272 -

- - - 5 5 - - - 1146

- - - 5 24 - - - - 24 561 452 11 89 - 912 009 -

- l - - - 7 23 16 - 2 - - 14 581 443 - 134 - 4 657 -

- - - 3 7 4 - - - - 4 1153 878 - 246 - 29 239 -

- - - 446 327 - 50 - 69

l

73 -

- - - 5 23 26 - l - 14 11 175 158 7 - 10

l

^{294 l}

l !

3~~ ~6 0~1

z :-.

IV

~

~ c

: l

-.o VI (X)