Tilrettelegging for god ernæring og sosial trivsel i skolemåltidet

Tilrettelegging for god ernæring og sosial trivsel i skolemåltidet

Erfaringer fra skolemåltidsprosjektet i Trøndelag – med eksempel fra Verdalsøra ungdomsskole

Avslutningskonferanse for Skolemåltid i Trøndelag

11. 11. 2021

Eldbjørg Fossgard og Bodil Bjørndal

Disposisjon for innlegget

1. Om prosjektet

2. Ernæring i skolemåltidet

▪ Elevenes matvaner (frokost og skolelunsj)

▪ Inntaket av frukt og grønt

▪ Næringsinnholdet i matpakke, smørelunsj og varmlunsj

▪ Mattilbudet i kantine

▪ Elevenes oppfatninger av matpakke-, smørelunsj- og varmlunsjordninger

3. Trivsel i skolemåltidet

▪ Elevenes prioriteringer i lunsjpausen

▪ Valg av sitteplasser, grupper og varighet av lunsjen

4. Utfordringer: fysisk tilrettelegging, økonomi, personale

5. Oppsummering

2

Kort om prosjektet ved Verdalsøra ungdomsskole

▪ Omfanget av evalueringa

▪ Metodebruk

▪ Spørsmålsstillingene

3

Høgskulen på Vestlandet ⁴

?

Elevenes frokost- og lunsjvaner

Elev: Jeg spiser ikke noe mat, har ikke matpakke, men bruker å spise frokost før skolen og mat når jeg kommer hjem. Det er fordi jeg ikke liker å spise mat på skolen, maten smaker dårligere på skolen. (1002)

n = 352

Enig

Hverken/eller Uenig

39 % 47 %

14 %

n = 354

Hver dag - 70 % 3-4 ganger i uken 1-2 ganger i uken Spiser ikke lunsj 70 %

15 % 10 %

5 %

A B

Jeg spiser alltid skikkelig frokost Jeg spiser alltid lunsj på skolen

Andelen elever som tok del i de ulike måltidsordningene

Høgskulen på Vestlandet 5

Elever som verken hadde matpakke, spiste gratis skolemåltid eller handlet i kantine

Høgskulen på Vestlandet ⁶

12,4%

3,5

%

14,7

%

Matvalg på smørelunsjdagen alle trinn

0 20 40 60 80

Matpakke Smørelunsj Kantine Kombinasjon Ingenting Matpakke Smørelunsj Kantine Kombinasjon Ingenting Matpakke Smørelunsj Kantine Kombinasjon Ingenting

55.9 45.6

23.5 23.0 1.6

54.7 50.9 11.3

17.0 1.9

35.4

69.6 16.5

27.7 6.3

Matvalg - smørelunsjdag

% av elevbesvarelser (n = 200)

8. trinn

9. trinn

10. trinn

7

8

Inntak av frukt og grønnsaker i

lunsjen

Tredobbelt gjennomsnittlig inntak av frukt og grønt i smøremåltid vs. Matpakke Andel elever som ikke spiste frukt og grønt gikk ned fra 59%

til 20% i smørelunsjen

Grønnsaker

Frukt

Grønnsaker og frukt 0

20 40 60 80 100

Gjennomsnittlig inntak (gram)

n = 165

Spiste grønnsaker og/eller frukt

Spiste ikke grønnsaker og/eller frukt

41 % 59 %

n = 71

Spiste grønnsaker og/eller frukt

Spiste ikke grønnsaker og/eller frukt

80 % 20 % Grønnsaker

Frukt

Grønnsaker og frukt 0

20 40 60 80 100

Gjennomsnittlig inntak (gram)

Matpakke

Smørelunsj

A B

C D

Energiinntak jenter og gutter 9. klasse i de tre matordningene

Høgskulen på Vestlandet

9

Gjennomsnittlig næringsinnhold for elevene på 9. trinn

Næringsstoff* Matpakke Smørelunsj Varmlunsj

Fiber (gram) 6,5 ± 3 ,9 3,9 ± 2,0 2,6

Tilsatt sukker (gram) 2,2 ± 4,1 7,8 ± 8,5 0,2

Protein (gram) 19,2 ± 12,8 17,1 ± 10,4 10,4

Mettet fett (gram) 6,0 ± 4,2 13,2 ± 8,7 3,6

Salt (gram) 1,9 ± 1,4 1,6 ± 0,8 4,8

*Gjennomsnittlig totalinntak av næringsstoff i måltidene (n = 24-28.)

Elevenes bruk av kantineutsalget

11

0 20 40 60 80 100

Ja Nei Ja Nei Ja Nei

19.7

80.3

17.5

82.5

23.6

76.4

Kantinebruk

% av elevbesvarelser (n = 200-297)

Handlet i kantine på matpakkelunsjdagen Handlet i kantine på smørelunsjdagen Handlet i kantine på varmlunsjdagen

Høgskulen på Vestlandet ¹²

Elevenes oppfatninger om matpakka og matpakkeordning

Fordeler

▪ Kan bestemmer sjøl hva og hvor mye de vil spise

▪ Er sikre på at de har mat de liker med

▪ Mener matpakke er sunnere enn den tilbudte skolematen

▪ Slipper å stå i kø i lunsjen

▪ Mener det blir mindre kasting

Ulemper

▪ Stress å lage til matpakke om morgenen

▪ Kjedelig og ensidig med det samme innholdet hver dag

‘Det er bra at du kan bestemme sjøl hva og hvor mye du skal ha med. Du veit sjøl hvor mye du kommer til å ete.’

(806).

‘Det er ikke alltid en har så god tid om morran’ til å ordne og være kreativ.’

(823)

Høgskulen på Vestlandet ¹³

Elevenes oppfatninger om smørelunsjen

Fordeler

▪ Smørelunsjen (brødlunsjen) er populær

▪ Praktisk og tidsbesparende med smørelunsj

▪ Spiser mer til smørelunsj enn andre dager

▪ Tilfredsstillende variasjon i pålegget

Ulemper

• Ofte køer og mye rot

• Ekkelt når alle forsyner seg direkte fra fatene på bordet

• For liten variasjon i brødsorter

• Går ofte tom for enkelte matvarer før alle har fått (som jus, bagetter)

‘Jeg synes det er digg å bare gå på

skolen og vite at det er mat der, uten å ta med sjøl.’ (1014)

Bare viss vi får gå litt tidligere fra

klasserommet, så tar jeg av lunsjen. Da er det ingen kø. Men går vi seinere, går jeg rett forbi, for jeg orker ikke å stå i kø. (905)

14

Elevenes oppfatninger av varmlunsjen

(kun 24% forsynte seg med suppe varmlunsjdagen)

Variasjon i elevenes oppfatninger

▪ Spiser og liker stort sett alt som blir servert

▪ Spiser av og til

▪ Har smakt, men likte ikke

▪ Har aldri smakt på varmlunsjen

Jeg mener at suppa bare bytter navn, ellers er den alltid den samme.’ (1014)

Elevforslag varmlunsj

▪ Bruke mer penger på

varmrettene og heller tilby varmlunsj sjeldnere

▪ Utvide kjøkkenfasilitetene

med et par komfyrer til pizza- steiking m.m.

▪ Lage menylister hver måned

▪ Elevenes forslag til utvida

meny: pannekaker, pastaretter,

lasagne, burger, pizza, tomatsuppe,

kyllingsuppe m.m.

Høgskulen på Vestlandet ¹⁵

Sosiale dimensjoner i skolemåltidet:

trivsel og vennskap

Elevenes preferanser for lunsjpausen

Høgskulen på Vestlandet ¹⁶

’snakke med folk og være sosial’

(10. kl.)

‘få snakka med folk fra andre klasser som du ikke

er med i timen’ (10. kl.)

‘ha pause fra alt faglig’

(10. kl.)

‘sitte med vennene og snakke med dem (8. kl.)

Ønske om å tilhøre fellesskapet

0 20 40 60 80

De samme hver dag Det variere Av og til alene Ofte alene

64.1 33.6

1.4 0.8

Hvem sitter du med?

% av elevbesvarelser (n = 354)

0 20 40 60 80

Ja Nei

69.9 30.1

Sitter du på samme plass hver dag?

% av elevbesvarelser (n = 355)

17

Oppsummering

Ernæring

▪ Antallet elever som spiste var størst smørelunsj-dagen

▪ Elevene som spiste smørelunsj hadde størst inntak av frukt og grønt

▪ Elevene som spiste smørelunsj hadde størst næringsinntak

Sosiale relasjoner og trivsel

▪ Sterkt ønske om fellesskap med venner i og utenfor klassen i skolelunsjen

▪ Sosiale grupperinger på tvers av matpakke, smørelunsj, varmlunsj, kantinemat eller ingen mat

Tiltak for å nå fram til felles skolemåltid for alle elevene

▪ Utbedring av kantine- og

kjøkkenfasiliteter, sørge for matfaglig kvalifiserte medarbeidere

▪ Utvikle felles standarder for innholdet i smørelunsjen og i varmlunsj?

▪ Økt offentlig vilje til satsing på skolemåltid over hele landet

Høgskulen på Vestlandet ¹⁸

Referanser

› Andersen, P.L. & Bakken, A. (2015). Ung i Oslo 2015. NOVA-rapport nr. 8-2015

› Bjørndal, B, Fossgard, E, Aadland, E.K (2020). Matpakkelunsj, smørelunsj eller varmlunsj?

Ungdomsskoleelevers erfaringer og oppfatninger av ulike skolemåltidsordninger. HVL-rapport 7

› Bruselius-Jensen, M. (2014) “What Would Be the Best School Meal If You Were to Decide?

Students’ Perceptions on What Constitutes a Good School Meal” International Journal of Sociology of Agriculture and FoodVol. 21, No.3

› Daniel, P. and Gustafson, U. (2010) “School lunches: children´s services or children´s spaces?”

Children´s Geographies, Vol. 8, No.3

› Fossgard, E., Wergedahl, H., Bjørkkjær, T., & Holthe, A. (2019). School lunch—children’s space or teachers’ governmentality? A study of 11-year olds’ experiences with and perceptions of

packed lunches and lunch breaks in Norwegian primary schools. International Journal of Consumer Studies, 43(2)

› Illøkken, K.E., Bere, E., Øverby, N.C., Høiland, R., Petersson, K.O., Vik, F.N. (2017) Intervention study on school meal habits in Norwegian 10–12-year-old children, Scandinavian Journal of

Public Health

› Ludvigsen, A. & Scott, S. (2009) Real Kids Don't Eat Quiche, Food, Culture & Society, 12:4.

Høgskulen på Vestlandet ¹⁹

Takk for

oppmerksomheten