FYLKESMANNEN I AGDER ONSDAG 24. NOVEMBER 2020
Advokat Leif Oscar Olsen:
HVA ER ET GODT VEDTAK?
1 INNLEDNING
1.1 Tre samlinger – tre tema:
• Siste: Hva er god saksforberedelse?
• I dag: Hva er et godt vedtak?
• Neste gang: Hva er god klagebehandling?
1.2 Perspektivet: «Godt vedtak» - for hvem?
• Brukeren?
• NAV?
• Fylkesmannen?
• …
1 INNLEDNING
1.3 HVOR ER VI I «PROSESSEN» («SKISSEN»)
• Jussen
• Faktum («Beslutningsgrunnlaget»)
• De skjønnsmessige vurderinger
• Saksbehandlingsreglene
• Selve vedtaket → Krav til vedtaket
AVGJØRELSESPROSESSEN
JUSS
FAKTUM
FORVALT- NINGS SKJØNNNET
VEDTAKET
SAKSBEHANDLINGSREGLER
2 HVOR FINNER VI REGLENE OM VEDTAK?
• Sotjl § 41 Anvendelse av forvaltningsloven
«Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven her. Avgjørelser om tildeling av sosiale tjenester skal regnes som enkeltvedtak.»
• Fvl kapittel 5 «Om vedtaket» → Rundskrivet Pkt. 5.41.2.4 – Skriftlighet
– Krav til begrunnelse – som omhandler:
• Redegjørelse for jussen
• Redegjørelse for faktum (Beslutningsgrunnlaget)
• Redegjørelse for skjønnsutøvelsen – Underretning om vedtaket
– Ulovfestede prinsipper
3 SKRIFTLIGHETSKRAVET (FVL § 23)
Fvl § 23
” Et enkeltvedtak skal være skriftlig om ikke dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet.»
• Hva er et «enkeltvedtak»?
– Se Rundskrivet pkt. 5.41.2.7
• «Sammensatte vedtak»
• Avvisning av saker
4 BEGRUNNELSESPLIKTEN (FVL §§ 24)
Fvl § 24
«Enkeltvedtak skal grunngis. Forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes.
I andre saker enn klagesaker kan forvaltningsorganet la være å gi samtidig begrunnelse dersom det innvilger en søknad og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være
misfornøyd med vedtaket. (…) En part kan likevel kreve begrunnelse gitt etter at vedtaket er truffet. (…)
Grunngiing kan unnlates i den utstrekning begrunnelse ikke kan gis uten å røpe opplysning som parten etter § 19 ikke har krav på å bli kjent med. (…)
Rundskrivet avsnitt 5.41.2.4
«Vedtaket som fattes skal begrunnes. Dette er for å sikre at det fattes en riktig avgjørelse som er forståelig for tjenestemottakeren, og fordi saken kan overprøves.»
4 BEGRUNNELSESPLIKTEN (FVL §§ 24)- forts.
Fvl § 24 første ledd:
«Enkeltvedtak skal grunngis. Forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes.
Hovedregelen: Begrunnelsen skal gis samtidig med vedtaket.
Fvl § 24 andre ledd:
«I andre saker enn klagesaker kan forvaltningsorganet la være å gi samtidig begrunnelse dersom det innvilger en søknad og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket. (…) En part kan likevel kreve begrunnelse gitt etter at vedtaket er truffet. (…)
Unntak: Hvis NAV ”innvilger en søknad og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket.»
Fvl § 24 tredje ledd:
«Grunngiing kan unnlates i den utstrekning begrunnelse ikke kan gis uten å røpe opplysning som parten etter § 19 ikke har krav på å bli kjent med. (…)»
Unntak: Hvis begrunnelsen må inneholde opplysninger som tjenestemottaker ikke har krav på å bli kjent med, jf. fvl § 19.
5 BEGRUNNELSENS INNHOLD (FVL § 25)
Fvl § 25
«I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den
problemstilling vedtaket bygger på.
I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Er de faktiske forhold beskrevet av parten selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten, er en henvisning til den tidligere framstilling tilstrekkelig. I tilfelle skal det i underretningen til parten vedlegges kopi av framstillingen.
De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil i
alminnelighet en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig.»
AVGJØRELSESPROSESSEN
JUSS
FAKTUM
FORVALT- NINGS SKJØNNNET
VEDTAKET
SAKSBEHANDLINGSREGLER
5.1 Nærmere om «de regler vedtaket bygger på» (Fvl § 25 første ledd)
• Hvilke «regler»?
• Formålet: «sette parten i stand til å forstå vedtaket»
– Derfor ofte nødvendig å «gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling
vedtaket bygger på».
5.2 Nærmere om «de faktiske forhold som vedtaket bygger på» (Fvl § 25 andre ledd)
• Hva menes med «faktiske forhold»?
→ Kort repetisjon fra forrige gang:– «Tolkning» av faktum: Hvordan skal vi forstå det vi hører, ser, leser …
– «Beviskravet» → Hvor sikre må vi være for å legge et faktum» til grunn?
→ Vi skal legge til grunn det som er mest sannsynlig!
– Redegjør for «bevisvurderingen»!
• Hovedregelen: Faktum skal gjengis!
(«Beslutningsgrunnlaget»)• Unntak:
– NAV legger til grunn brukerens egen faktumbeskrivelse
– Faktum beskrevet i annet dokument → Da kan det henvises til dette, og vedlegge dette dokumentet i underretningen.
5.3 Nærmere om «de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn» (Fvl § 25 tredje ledd)
• «Hovedhensyn»
– Nærmere om «bør» → Står vi fritt til å gjøre som vi vil?
– NB! Plikten til individuell vurdering --.> Må vise at dette er foretatt!!!
• Krav til forsvarlig skjønnsutøvelse krever bevissthet om både «relevans» og «vekt».
– «Relevans»
• Hva ligger i krav om plikten til «å nevne» de hovedhensyn
• Nok å nevne «hovedhensyn» - hva med andre hensyn»?
– «Vekt»
• Må vi si noe om hvilken «vekt hensynene/momentene er gitt»?
• Om «retningslinjer»
– «i alminnelighet [vil] en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig» → Kan vi da som hovedregel nøye oss med å vise til rundskrivet og/eller kommunale retningslinjer?
Eksempel 1:
Fra klagesak om utmåling av stønad til livsopphold/kommunal norm, som er lavere enn statens norm:
«NAV har i sin vurdering av saken lagt til grunn kommunens veiledende sats til livsopphold for ektepar, og skriver at det ikke foreligger opplysninger som gir grunnlag for en annen vurdering.
Arbeids- og velferdsdirektoratet uttaler i rundskrivet til sosialtjenesteloven at:
«For eldre tjenestemottakere uten mulighet til fremtidig inntektsøkning, vil det være rimelig å ta hensyn til at den økonomiske situasjonen er varig og at levestandarden for aldersgruppen er høyere enn for unge voksne».
Fylkesmannen opphever derfor saken og sender den tilbake til NAV for ny vurdering. Det må i NAV sin nye vurdering begrunnes hvordan NAV tar hensyn til det faktum at du og din ektefelle har vært
langtidsmottakere over flere år, og har utsikter for å fortsatt være det i lang tid fremover med bakgrunn i at din ektefelle står uten rettigheter til inntektssikring gjennom folketrygden.»
Eksempel 2:
Fra klagesak om lite stønad til livsopphold (NAV sanksjonert med redusert stønad pga klent ikke møtt på tiltak):
«…
Spørsmålet blir så om sanksjonen med redusert stønad har vært mer omfattende enn loven tillater. Lovens
§§ 20 og 20a, siste ledd, gir adgang til at stønaden kan reduseres, men ikke til et uforsvarlig nivå.
Statens normbeløp for utgifter til livsopphold i en voksenhusholdning utgjør kr 5 250 for en person i bofellesskap. Kommunen kan dog ha differensierte satser for ungdom og mindre husholdninger. I ditt tilfelle innvilget NAV kr 1 900 til livsopphold pr måned (redusert pga brudd på aktivitetsvilkår).
Fylkesmannen vil vise til at det innvilgede beløpet til livsopphold er lavere pr dag, enn det som vanligvis ytes som dagsbeløp i en akutthjelps/nødhjelpssituasjon. Vi vurderer derfor at stønaden i dette tilfellet er på et nivå som ikke anses forsvarlig i sosialtjenestelovens forstand, når denne utmålingen skal gjelde en lengre periode.
Ut fra de foreliggende saksopplysninger finner Fylkesmannen således at vedtaket er lovstridig ved at det ikke fremkommer en tilstrekkelig individuell forsvarlighetsvurdering av stønadsnivået til livsopphold.»
6 UNDERRETNINGSPLIKTEN (FVL § 27)
Fvl § 27
«Det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig. (…) I regelen gis underretning skriftlig. (…)
I saker der begrunnelsen etter § 24 skal gis samtidig med vedtaket, bør grunnene gjengis i underretningen. (…)
I underretningen skal videre gis opplysning om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage, samt om retten etter § 18, jfr. § 19 til å se sakens dokumenter. Dersom vedtaket kan tenkes gjennomført til skade for parten før klagesaken er avgjort, skal det også gjøres merksam på adgangen til å be om at
gjennomføringen utsettes, jfr. § 42 førte ledd (…)
I tillegg til veiledningen etter tredje ledd skal underretningen om enkeltvedtak til sakens parter opplyse om følgende når forholdene gir grunn til det:
a) adgangen til å søke fritt rettsråd,
b) forvaltningsorganenes veiledningsplikt etter §11 og forskrifter gitt i medhold av den, og c) adgangen til å få tilkjent sakskostnader etter § 36.»
6 UNDERRETNINGSPLIKTEN (FVL § 27) - forts
Fvl § 27
• Hovedinnholdet:
– Partene skal underrettes om vedtaket «så snart som mulig».
– Underretning skal som hovedregel være skriftlig.
– Begrunnelsen «bør (…) gjengis i underretningen».
• Underretningen skal videre bl.a. gi
– opplysning om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage,
– retten etter fvl. § 18, jfr. § 19 til å se sakens dokumenter, og
– adgangen til å be om at gjennomføringen utsettes, jfr. § 42 første ledd.
7 OPPSUMMERING: HVA ER ET GODT VEDTAK?
• HOVED FORMÅLET: PARTEN SKAL FORSTÅ VEDTAKET!
– Jussen
– Faktum (Beslutningsgrunnlaget»
– De skjønnsmessige vurderinger
• Også viktig for NAV selv:
– Forsvarlig forvaltningsvirksomhet; bl.a.
• Unngå «dobbeltarbeid»
– Hindre klager
• Gjøre klagebehandlingen lettere
– Hindre omgjøring/endring i klageomgangen
• Eksempel 2:
• Fra klagesak om lite stønad til livsopphold (NAV sanksjonert med redusert stønad pga klent ikke møtt på tiltak):
• …..
• «Spørsmålet blir så om sanksjonen med redusert stønad har vært mer omfattende enn loven tillater. Lovens §§20 og 20a, siste ledd, gir adgang til at stønaden kan reduseres, men ikke til et uforsvarlig nivå.
• Statens normbeløp for utgifter til livsopphold i en voksenhusholdning utgjør kr 5 250 for en person i bofellesskap.
Kommunen kan dog ha differensierte satser for ungdom og mindre husholdninger. I ditt tilfelle innvilget NAV kr 1 900 til livsopphold pr måned (redusert pga brudd på aktivitetsvilkår).
• Fylkesmannen vil vise til at det innvilgede beløpet til livsopphold er lavere pr dag, enn det som vanligvis ytes som dagsbeløp i en akutthjelps/nødhjelpssituasjon. Vi vurderer derfor at stønaden i dette tilfellet er på et nivå som ikke anses forsvarlig i sosialtjenestelovens forstand, når denne utmålingen skal gjelde en lengre periode.
• Ut fra de foreliggende saksopplysninger finner Fylkesmannen således at vedtaket er lovstridig ved at det ikke fremkommer en tilstrekkelig individuell forsvarlighetsvurdering av stønadsnivået til livsopphold.»
• 5.3 Nærmere om «de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn» (Fvl §25 tredje ledd)
• • «Hovedhensyn»
• Nærmere om «bør» Står vi fritt til å gjøre som vi vil?
• NB! Plikten til individuell vurdering Må vise at dette er foretatt!!!
• • Krav til forsvarlig skjønnsutøvelse krever bevissthet om både «relevans» og «vekt».
• «Relevans»
• • Hva ligger i krav om plikten til «å nevne» de hovedhensyn
• • Nok å nevne «hovedhensyn» - hva med andre hensyn»?
• «Vekt»
• • Må vi si noe om hvilken «vekt de er gitt»?
• • Om «retningslinjer»
• «i alminnelighet [vil] en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig» Kan vi da som hovedregel nøye oss med å vise til rundskrivet og/eller kommunale retningslinjer?
