Å verdsette personer med demens og VIPS praksismodell – implementering av

VIPS praksismodell – implementering av personsentrert omsorg

Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem

Fylkesmannens Demenskonferanse 8. juni 2015

Marit Mjørud, Janne Røsvik

Olga sier:

«Alle her er snille, de hjelper meg med det jeg ikke klarer selv lenger»

Olga sier videre:

«Jeg er et unødvendig menneske»

Personsentrert omsorg

En omsorgsfilosofi , Kitwood 1997

V Verdi uavhengig av alder eller kognitive ressurser

I Individuelt tilrettelagt omsorg

P Tar hensyn til perspektivet til personen med demens

S Et sosialt miljø der personen med demens er en del av fellesskapet 6 indikatorer til hvert element

Eksempel på en indikator:

P5 Blir “utfordrende adferd” analysert for å finne hva som kan ligge bak?

Kitwood 1997, Brooker 2004, 2007

Personsentrert omsorg en omsorgsfilosofi

(Tom Kitwood, 1997)

Personhood

Grunnleggende psykologiske behov

Tilknytning

Vi søker noen som gir oss trygget og kan være en

«sikker base» for oss i verden

Bowlby 1969, Ainsworth 1978

Personer med demens opplever stadig at de er i situasjoner som føles fremmede og ukjente

Dette gir en kraftig aktivering av behovet for tilknytning.

Miesen 1992

Trøst

Ømhet, nærhet

Å lindre smerte og sorg Å roe angst

Følelsen av trygghet vi får når vi er nær et annet menneske

Kitwood 1997 p 81

Inklusjon

Det er grunnleggende for mennesket å få være et verdsatt medlem i en gruppe

Mangel på inklusjon kan forverre demenssykdommen sterkt

Kitwood 1997 s 83

Beskjeftigelse og meningsfull aktivitet

Å være involvert i livet på en måte som er viktig for deg, som lar deg få bruke dine evner og ferdigheter Det motsatte er en tilstand av kjedsomhet,

formålsløshet og apati

Kitwood 1997 s 83

Identitet

• Identitet er å vite hvem man er

– Kognitivt

– Følelsesmessig

Å ha en følelse av kontinuitet med fortiden

Å ha en historie om seg selv som man kan formidle til andre

Kitwood 1997 s 83

Personsentrert omsorg

(Tom Kitwood, 1997)

Demensutviklingen hos en person – et samspill mellom flere faktorer

Kognitiv svikt + Personlighet + Livshistorie

+ Fysisk helsetilstand + Psykososialt miljø

= Demensutviklingen

70-95% utvikler et eller flere nevropsykiatriske symptomer

• Aggresjon/uro 24-48%

• Apati 23-48%

• Irritabilitet 20-35%

• Angst 12-26%

• Depresjon 11-26%

• Vrangforestillinger 11-26%

• Hallusinasjoner 5-14%

(Selbaek, Engedal, & Bergh, 2013)

11

Mål for studien

Utvikle en modell for praktisk bruk av VIPS- rammeverket for å

omsette verdiene i personsentrert omsorg til praktisk, daglig omsorg

Prøve ut og evaluere om modellen er egnet til bruk i norske sykehjem

Undersøke om modellen har effekt på nevropsykiatriske symptomer

Utforske variasjonen i effekt av modellen

12

VIPS praksismodell (VPM)

Ukentlige faste fagmøter

– à 45 min-1 time – fast struktur

– faste roller, en representant for flertallet i personalet er møteleder

VIPS-rammeverket: analysere en konkret pasient-pleier situasjon Primærpleieren: hvordan kan situasjonen se ut for personen med demens?

Personalgruppen finner tiltak som evalueres på et fastsatt tidspunkt.

13

Pilot

Resultater – fokusgruppeintervju

• Sentrale roller til personalet ga legitimitet

• Personalet fikk brukt kunnskap de hadde tilegnet seg

• Tilstedeværelse av leder med autoritet var nødvendig

• Organisering med avdelingssykepleier var fordelaktig

Konklusjon:

VPM egner seg til bruk i norske sykehjem, med noen mindre justeringer

14

Randomisert kontrollert studie, 10 måneder

Inklusjonskriterier:

Sykehjem

Sykehjem lokalisert i Oslo kommune og med mer enn 30 pasienter

Pasienter

• Demens

• Opphold på sykehjemmet i minimum 1 måned

Eksklusjonskriterium:

• Alvorlig fysisk sykdom / kort forventet levetid

15

Randomisert kontrollert studie

Hypotese

Bruk av personsentrert omsorg vil være mer effektivt enn undervisning om demens for å

-redusere agitasjon/uro og andre nevropsykiatriske symptomer

-øke livskvalitet hos personer med demens på sykehjem

Randomisert kontrollert studie Inklusjon

4 sykehjem med totalt 13 avdelinger og 189 personer med demens

Intervensjonsgruppe: -VIPS praksismodell

-undervisning om demens (30 min x 5 på DVD)

Kontrollgruppe: undervisning om demens

(30 min x 5 på DVD)

Randomisert kontrollert studie

Resultater

Signifikant reduksjon sammenlignet med kontrollgruppen for:

• Nevropsykiatriske symptomer totalt

• Agitasjon/uro målt ved NPI-Q-10

• Psykotiske symptomer målt ved NPI-Q-10

• Depresjon

målt ved Cornell Scale for Depression in Dementia

Resultater

Analyse av effekter

Faktorer på avdelingsnivå hadde større betydning for effekten av VPM enn faktorer på sykehjemsnivå

19 ICC

Avdelings- nivå

Sykehjems- nivå

Depresjon 13% 3%

Nevropsykiatriske symptomer

22% 8%

Antall ansatte per leder betydde mest,

effekten av VPM var best der nærheten til leder var størst

Å verdsette personer med demens

VIPS praksismodell:

Perspektivet til personen med demens er

sentralt i planlegging av omsorgen og dagen

Å verdsette personer med demens

Fagmøtet Situasjon:

Pasienten er utagerende og skremmende for pleierne Hva opplever han?

Tiltak:

Pasienten får 2 timer en-til-en-tid daglig

Evaluering:

Tiltaket avsluttet etter 2 uker fordi han er rolig og fornøyd med at personalet setter seg ned hos ham jevnlig i stua

Å verdsette personer med demens

Fagmøtet Situasjon:

Pasienten står ved døren og vil ut om kveldene Hva ønsker hun?

Tiltak:

Følge henne til caféen over gata

Å verdsette personalet

Primærkontaktene opplever at de blir hørt

Det settes av tid til faglige diskusjoner og veiledning

Pleierne får reell innflytelse på avgjørelser om eget arbeid

Pleierne får tilbakemelding fra leder

Kurs i VIPS praksismodell

• Opplæring av VPM kursholdere

• Opplæring av personale (VPM basiskurs) Kontaktperson:

[email protected]

Takk for oppmerksomheten